Ingar Ellefsrød

Fra Andebu bygdebok (2019)
Hopp til: navigasjon, søk

Dagbok nr. 1 - Ingar Ellefsrød

Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange av de litt eldre husene i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd. Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:


  • Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus for Bjarne Hynne på Torpehagan.
  • Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badestua på Bråvold. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.
  • Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.
  • Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18 , Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.
  • Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll , det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammerlov Berg på Nøklegård.
  • Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.
  • Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet : 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.
  • Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008
  • Flyttet et gammelt tømmerhus fra Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.


  • Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.
  • Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen,ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad


  • Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.
  • Innredet 2 etg. Hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etg. Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etg. Hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.


  • I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabbur nøkkelhus i finer som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.
  • Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garage for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.
  • Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård.Ta tt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.
  • Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen., nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.
  • Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.

Dagbok nr. 2 - Ingar Ellefsrød

(Notert ned 1992)

Ingar Ellefsrød, antagelig undfanget i vanvare og født 14/11-1921 av foreldre Jenny Elise født Aadne 21/4-1900 og Johan Ingvaldsen født 20/11-1897. Vi bodde antagelig på Ådne den aller første tiden. Så noen tid på Nøklegård (det kan jeg huske), så en 3-4 år på Haugberg hos Anders som var onkel til mor. Inntil far kjøpte Bakkeskauen av Johan Anton Dalen som hadde hatt gården i 13 år. Det var ikke så rare greiene, Framhuset var en grå tømret stue, uthuset var bygd i 1916. Selve huset var ikke så verst, men det var dårlig grunnarbeid og så var det spontak som lakk som en sil når det kom en regnskur.

På vestsiden av huset var det en åpen bekk, og på den andre siden av den sto det et grisehus og et hønehus. Skogen var uthugd og det var en mengde tyttebær der de første årene. Vi kom til Bakkeskauen i 1929 og jeg begynte på skolen da. Gikk for Mathilde Kjærås de første 3 årene og for Asbjørn Lie de 4 siste. Far var på hvalfangst hver vinter unntatt opplagsåret som jeg tror var 1931-1932, og da hugg han tømmer i Bakkedamsskogen, kan jeg huske.

Jeg ble konfirmert høsten 1936, og begynte hos Hjalmar Bakke som var bygdeslakter. Jeg hadde kr.5,- i uka og skulle være der annenhver dag, men det var ikke noe ordnet arbeidstid. Jeg var hos han til ut på sommeren. Den tiden jeg ikke jobbet hos Hjalmar var jeg med Peder Bakke og hugget tømmer. Så var jeg hos Einar Stålerød en tid i verkstedet på Stålerød og på gården på Lerskall. Jeg var en liten tur til sjøs på ca. 4 mnd.med MS Tampa som var en stykkgodsbåt do tilhørte Wilhem Wilhemsen. Var en tur i Østersjøen og i Amerika. Etter at jeg ga opp sjøen hadde jeg forskjellige arbeider, mest gårds og skogsarbeide. Høsten 1939 da Hitler overfalt Polen, da var jeg på Lerskall hos Einar Stålerød. Men vintrene under krigen var det nok for det meste skogsarbeid. Hjalmar Bakke døde høsten 1941 og da dreiv Eivind Mailund og jeg og kjøpte dyr og slaktet og solgte til slakterforretning i Tønsberg, men det ble det slutt med ut på vinteren på grunn av rasjoneringen.


Jeg var i arbeidstjeneste sommeren 1941 i Sylling i Lier, i 3 mnd. Det var eksersis den første måneden (med spade), så var det luking og skogsarbeide og nybrottsarbeide de siste månedene. Det var ikke så rare kosten, men vi led ikke direkte nød. Da jeg kom hjem var det nok mest vedhugst om vinteren og gårdsarbeid om sommeren. Jeg hugget for det meste ved hos Nicolay Ågesen i Slettingdalen, og der var jeg også med på saga en tid. Jeg hugget også en del i skogen hos (bestemor på Ådne) Andrine. Der var jeg også med i onnene under krigen. Siste krigsvinteren leide jeg stabburet på Ellefsrød (det står hos Kjell på Hedde nå), og der sto jeg og snekret forskjelligeting. (bl. a. Bridge skap til Solhaug bridgekubb).

Høsten 1944 var jeg med Johan Skarsholt og snekret hos Kristian Kristoffersen på Nøklegård en stund. Så satte Asbjørn Lie og jeg opp et lite hus for Harald Torp på ei tomt han hadde kjøpt av Lars Tolvsrød. Og siden har det vært for det meste snikring som har vært leveveien. Jeg var sammen med Asbjørn Lie i syv år, men han hadde noe skoft, da han hadde andre hverv bl.a. i ligningen. Sommeren 1947 tømret jeg et lite verksted på 4,5x6 meter, av tømmer som jeg kjøpte av ERLING Mailund, det er jo bygd på et par ganger siden. Kjøpte en DKW 350 motorsykkel høsten 1946 og hadde den sommeren 1947 som var veldig tørr, men byttet den bort i en 1930 mod. De Soto som var en ombygd toseter til en liten lastebil. Siden har det vært en del forskjellige biler for det meste kjøpt godt brukt.


Etter megen møye og stort besvær ble jeg omsider gift med Asta som er født på Møyland 26/7-1927. Vi giftet oss 19 november 1949. Og vi har avlet følgende avkom: Steinar født 20/4-1950 som er gift med Irene Skatvedt, barn Øystein og Roy Henning Kjell født 19/5-1951 som er gift med Rita Ormestad, barn Cathrine og Therese. Bjørn født 19/5-1955 som er gift med Mariann Tisjø, barn Karina, Jørgen og Sindre. Terje født 25/6-1960 som er gift med Hilde Belgau, barn Fredrik. Martin er født i Sverige og Robert er født i USA.


Nabolaget - Ingar Ellefsrød

Jeg vi skrive en fortelling om de som bodde på de nærmeste gårdene da vi kom til Bakkeskauen i 1929:

I Fransrønningen var det Netta og Anton Larsen som hadde stivt bein og var skomaker, men han hadde vært sjømann. De hadde to barn, Ludvig og Inga som begge var ugifte da vi kom hit.

I Vinterønningen bodde Lisa og Johan Guttormsen, han var tømmermann og hadde satt opp masse hus. De hadde mange barn, men de hadde nok flyttet ut mestedelen da vi kom hit. På Nordre Skarsholt bodde Karoline og Ingemar, de var søsken og solgte gården ikke lenge etter.

På “Feriehjemmet” bodde Marie og Hartvig Olsen inntil ca. 1934, da solgte han til Bygningsarbeiderforreningen i Tønsberg. Marie og Hartvig hadde to jenter, Marta og Anni. Familien flyttet til Skjelland.

På nedre Skarsholt bodde Henny og Anders, han var hvalskytter og de bodde en del på Nøtterøy, hvistnok av skattemessige grunner. Begge døde først i 30 åra og barna var for det meste hos bror til Hanny som var Lars Trolldalen. Paul Skjelland forpaktet gården i mange år, inntil Ivar som er sønn av Anders overtok ca.1948.


På Østre kan jeg ikke huske annet enn at det blir leid bort. Hvem eide det??? Det var en del nygifte som bodde der inntil at de fikk et bedre sted å bo. De siste årene det var folk der var det for det meste enslige mannfolk der. Aksel Johansen bodde der i flere år. Johan Rashølsen bodde der og en Sandberg som jeg ikke kjente. Nå er husene revet og framhuset er brent med vilje. Gromstua som står her er stallen som sto i uthuset på Østre. Far rev uthuset da han fikk det til ved, jeg fikk redda stallen i siste liten.

På Sørli bodde Andrine og Nils, han var bror til Anders. Nils var også hvalskytter og var litt spesiell. Der var to jenter, Helene og Ragna.


Så var det Vesleng som lå nede ved elva, det er nok ikke lenge det står hus der, da det er nokså forfallent der. Der bodde Inga og Martin, de hadde ikke barn, men de hadde stadig folk der. De hadde en “betalingsmann” han het Herman husker jeg. Og far til Inga, det var Kristian Løverød, han bodde der på sine gamle dager og han døde der. De var veldig gjestfrie og Inga slengte på kaffikjelen så fort en kom innenfor døra. Jeg husker at Martin hadde innredet en bod i uthuset og der sto det en klesrulle, og den brukte nabolaget, som ikke hadde noe sånt selv. Jeg kan huske at jeg var med mor og bar flisefatet med tøy som skulle rulles. Jeg kan huske at jeg ble sendt til Vesleng med en lapp, det var antagelig en beskjed som skulle ringes i telefonen. Vi hadde ikke telefon, men det hadde de i Vesleng. Og da ble det sendt en lapp tilbake. Det ble forresten lagt inn telefon i Bakkeskauen under krigen, og da hadde vi samme linje som Vesleng, det var jo mangel på telefontråd så da ble det tillat å være flere på samme linje, og jeg tror det var opp til tre abbonenter på samme linje.

Martin var en trivelig kar, han drev meget borte på gårdene med forskjellig arbeide. Han arbeidet visst lenge hos Ørsted Falk på Skarsholt (disponent på Papirindustrien), det var visst derfor det var telefon i Vesleng. Jeg kan huske at han arbeidet meget for Nils Skarsholt på Sørli. Han var nok også en del snekkerkyndig, men ville nødig ha noe ansvar. Jeg kan huske at han var med far og “rappa” fjøset i Bakkeskauen. Han var også med på Ådnesaga når det var skjæring der om våren. Arnt Stålerød fortalte at han var med Johan Skarsholt da det ble bygd nytt framhus i Østigården på Stålerød. Martin var også med da Solhaug ble bygd, og han var sikkert med på mange andre steder. Det var jo dårlig vei til Vesleng da det bodde folk der. Det var jo en fille hesteveg fram til Sørli og der møtte Martin opp når varekjøreren (Åsmund Tolvsrød) kom om torsdags ettermiddagen. Ellers gikk han fram til Vinterønningen, eller Bakkeskauen, men da var det bare en sti å gå i. Det var koselig når Martin kom ruslende.

De var jo veldig plaget med flom der nede, særlig før elva ble rettet ut i 1921. Før det gikk jo elva i slyng fra Vesleng og ut til Slettingdalen. Det var jo fløting i elva helt til 1934, og da lå visst fløterne på gulvet i stua der. Martin kom til Johan Slettingdalen en gang da det var veldig stort vann, da sa han: ja nu har vi fått vannklosett i Vesleng også. Vannet sto helt opp til husene der. Han brukte skråtobakk, og når han skulle spise hadde hen en spesiell “kast” på nakken, og da svelget han skrået. Cathrine skriver 3 mars 2013

I Slettingdalen (Vesti) bodde Johanne og Edvard nede ved elva. I øvre bodde Sigurd og Anna. Hun var svensk og han var bror til Olaf. Reidar og Solveig var barna dems. Reidar dro til Australia som hvalfanger sammen med faren, og kom aldri tilbake til Norge. Husker ikke om Sigurd kom tilbake. Kanskje han døde der. Anna døde ca. 1950.

På Nedre Bakke ( ved keramikkverkstedet til Vidaråsen) bodde Inga og Olaf Bakke (besteforeldrene til Svein Tveit), barna var voksne og hadde flyttet når vi kom hit.

På Øvre Bakke bodde Ingvald og Mathilde. Søstra til Ingvald, kalt jentemathilde var mye der, jobba som tjenestejente. Inga, Peder og Kåre var barna til Ingvald og Mathilde. Hjalmar bror til Ingvald hadde eid gården tidligere, men gikk konkurs, han bodde i bryggerhuset og hadde slakten i vognskjulet. Han gikk i dress og strykskjorte bestandig. Han hadde vært på hvalfangst før han ble slakter. Han lo høyt og mye.

På Bakkedammen bodde Anton og Inga, de var søsken. De hadde gården til 1937, da Anton døde. Gården ble solgt på auksjon til Olaf Kolkinn for kr.13000,-. Karl Grønoset fra Trysil med kone og datter bodde der til 1957. Han var sjåfør for Olaf Kolkinn, en liten lastebil med tilhenger. Da Anton døde kom Inga som var litt tilbakestående til Karen Marja på Berg . Hun gikk litt rundt i gårdene. Hadde gummisko, til fjøsbruk egentlig, og når ho kom inn stakk ho beina i steikovnen. Ho hadde strikkelue og huetørkle utenpå.

I framistua på Aadne bodde besteforeldrene mine, Andrine og Ole Nilsen, eldste sønn Nils og yngste datter, Astrid bodde der på den tiden. Jeg var mye der i årene.

I Vestistua bodde Kristian og Helle Aadne. Hun var blind. De hadde en betalingsmann som het August Stinius. Han var fra Josefstua ved Askjemsvannet. Han gikk til Hotvedt og Skjelland hver søndag formiddag og ble kledd ut i forskjellige gevanter før han gikk hjem.

I Nordistua bodde Anders og Othilde Stålerød (bror til Arnt). De hadde Magnhild og Berta (Bager)

På Ellefsrød ( i bakken Vestre) bodde Mailund familien. Martinius og Berte (kom fra sør for Lillehammer), de hadde mange barn: Petra, Borghild, Emilie, Bergljot, Aslaug, Erling Oskar og Eivind.

På Øvre Ellefsrød bodde Onkel Abraham og tante Astrid. Han kjøpte gården i ca.1922 av bestefar, Ingvald og Martine (Liverød) Abramsen. Han var hvalfanger og var ute under hele krigen. Kom hjem i 1945-46. De hadde Nelly, Alf, Tordis, Ingjerd og Odd. Vi var mye sammen i oppveksten.

I Bortistua bodde Olga og Anders. De hadde eid Feriehjemmet på Skarsholt. Det ble solgt til slakter Skar. Når de solgte Feriehjemmet så beholt de et par jordlapper i Åkerlykkja som de gjorde ånnene på i mange år. De hadde Margit , Marta og Abraham, Han dro til Amerika og kom aldri tilbake. Torstein Gjermundrød var sønn til Margit og Leif G.