Vestre Haugan

37 Vestre Haugan


Navnet, se gnr. 13, Nordre Haugan.

Bålag: Haugberg, Flåtten, Båhus, V. Hotvedt og Sokka, Berg og Moen.

Skylden. I gammel tid fullgård, men i 1667 satt ned til halvgard. Skylden ble som før: 3 bpd. smør. 1838: 4 daler 2 ort 16 skill. 1888 og 1904: 9 mark 27 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 4 3 6
1667 1 1 6 3 5 24 Sår 8 t,

trær 3 t

1723 1 1 ½ 8 5 20 1 skj. bl.korn,

7 t havre

1803 1 1 à 2 5 à 6 6 t
1835 2 2 6 6 ½ t bygg,

8 t havre,
4 t poteter

1865 1 2 8 4 1 108 skpd. ⅞ t hvete,

¾ t rug,
2 ½ t bygg,
10 t havre,
5 t poteter

6,

8,
6,
5,
5

1875 1 3 6 3 6 1 ½ t hvete,

1 t rug,
1 t bygg,
14 t havre,
40 skålpd. grasfrø,
5 t poteter


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 2.
  • 1888: 1.
  • 1904: 2.
  • 1950: 2.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 8.
  • 1845: 7.
  • 1865: 6.
  • 1891: 3.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog noenlunde til husfornødenhet. Ringe fehavn hjemme og seter hos andre. Skarp jordart og grunnlendt.
  • 1803: Skog og havn til fornødenhet.
  • 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; noe frostlendt. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbehov; av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 22 spd.

Gården har hatt del i kvern i fossen ved Moen.

Haugan ligger høyt og fritt


Innhold

Eiere

Vi vet lite om eierforholdet fram til ca. 1650, men gården synes lenge å ha tilhørt fremmede. I 1617 eier således Kjøl Haug i Ramnes «3 bpd. i Haugan»; det må være her og gjelder da hele gården. I 1650 kalles Haugan bondegods; oppsitteren har bygselen. I 1661 eier Truls Olssøn på Bragernes den ene halvdel, med bygsel over det hele; Ivar Ellefsrød (fra Hvitstein) har den annen halvpart.

Truls Olssøns arvinger solgte en tid senere sin part til en annen Bragernesborger, kommissar Laurits Lauritssøn (Lars Larssøn). Dennes arvinger igjen solgte den i 1690-åra til en av oppsitterne. Også Ellefsrød-parten ble omtrent samtidig kjøpt av oppsitterne, slik at omkr. 1700 var V. Haugan blitt selveiergård. Se ellers under Brukere.


Brukere

Bruksnr. 1 (skyld mark 8,37)

Søren er oppsitter i 1593 og 1605. I 1610 og til 1623 Kristen, som d. dette år. Fra ca. 1629 er Tore Kristenssøn, vel sønn, bruker. Hadde flere barn, hvorav 1 d. liten. Sønnen Lars, f. 1652, kom til Sukke i Andebu. Tore d. 1654. Etterfølges av

Halvor Svendssøn, visstnok sønn på nabogården Flåtten. Var gift to ganger; siste kone het Siri Olsdtr. (d. 1717). Flere barn; datteren Berte, f. 1661, ble g.m. Ole Sørenssøn Ø. Hotvedt. Halvor var kirkeverge i Andebu. D. 1709, 77 år gl. Men hele gården drev han bare til ca. 1670, da den ble delt i to; se ndfr. under A og B.


A

Halvor Svendssøn fortsatte på denne del fra ca. 1670 til sin død. Han løste 1698 inn 18 mk. smør i sin halvpart, i 1711 taksert til 25 rdl. Naboen Hans Helgessøn ervervet de øvrige 18 mk. i denne part. Halvors (senere enken Siris) part ble i 1720 ved auksjon solgt til Hans Vogn på Fossnes, som året etter solgte videre til Hans Helgessøn.


B

Denne halvdel ble etter delingen først bygslet av Erik Toressøn, senere av en Kristoffer Trondssøn, begge visstnok innflyttere. Kristoffer kom siden til Trevland. Men ca. 1700 flytter Hans Helgessøn inn; i løpet av en tyveårs periode erverver han begge halvparter av Haugan. I åra 1706—08 var det tvister mellom Hans Helgessøn og naboen Anders Toressøn Haugberg om delet og om noe høy Anders hadde slått på et engstykke.

Hans Helgessøn, som altså fra 1721 var eier av hele Haugan, var f. 1665, d. 1741. Var sønn av Helge Hanssøn V. Hotvedt (se d.g.) og g.m. Elen (Eli) Sørens-dtr., d. 1738. 10 barn, hvorav halvparten døde små; de følgende vokste opp: 1. Anne, f. ca. 1694, d. 1728, g.m. Kristen Åsmundsen Øde-Hotvedt. 2. Randi, f. 1696, d. 1724, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 3. Marte, f. 1702, d. 1766 (blind). 4. Helge, f. 1704, se ndfr. 5. Søren, f. 1709, kom til Halum. Hans eide foruten hele Haugan også ½ bpd. smør i Øde-Kjærås og 11 mk. smør i V. Hotvedt; han lånte ut penger til sambygdinger mot gårdspant. Om den langvarige deletvistsaken mellom Hans Haugan og Anders Toressøn Haugberg, se under Haugberg. Ved Hans' død viste boet en solid netto. 466 rdl. Haugan ble overtatt av eldste sønn

Helge Hansen 1742—65. F. 1704, d. 1765, g.m. Anne Jakobsdtr. Skatvedt, f. 1705, d. 1772. De hadde tidligere hatt gård på Gulli (se d.g., Bruk 1, hvor øvrige personalia finnes). Helge innløste i 1749 fra sine medarvinger gods i Haugan for 60 rdl. Helge og hans søsken solgte i 1759 sine arveparter etter broren Søren Halum for 150 rdl. til Sørens enke Marte Eriksdtr. Helge og de følgende eiere hadde rett til skur på Øde-Kjærås sag ett jevndøgn hver uke, og Helge brukte også det kvernebruket som lå mellom Kleppan/Berg-saga og Øde-Kjærås sag. Boet etter Helge viste en netto på 611 rdl. Arvingene solgte gården til eldste sønn

Hans Helgesen 1769—71. F. 1737, g. 1764 m. Oline Eriksdtr. fra Hesby i Sem; de hadde tidligere vært et par år på Gjelstad i Kodal. Barn f. på Haugan: 1, Elen, f. 1767. 2. Helge, f. 1769. Hans solgte igjen i 1771 for 374 rdl. til sin svoger

Mathias Andersen 1771—73. G. 1769 m. Mari Helgesdtr., f. 1737. 3 barn f. på Haugan, hvorav 1 d. liten; de øvrige var. 1. Helge, f. 1770. 2. Else, f. 1773. Mathias solgte i 1773 videre for 620 rdl. til Hans Nilsen Sommerstad (se d.g.), som 1776 for 750 rdl. avhendet gården til Abraham Kristensen V. Hallensvedt (se d.g., hvor personalia finnes). Denne solgte 1780 videre for samme pris til Mathias Hansen V. Hotvedt (personalia, se V. Hotvedt, Bruk 2) 1780—1803. Mathias flyttet ikke til Haugan før ca. 1790. I mellomtiden må gården ha vært drevet av Ole Jakobsen, g.m. Anne Torgersdtr. fra Torrestad i Sandar. På Haugan fikk de barna: 1. Jakob, f. 1782. 2. Marte, f. 1784. 3. Torger, f. 1788. Mathias Hansen kjøpte 1797 på sønnen Hans Mathiassens vegne parten Romperønningen fra V. Hotvedt (se d.g., Bruk 2); parten fulgte senere V. Haugan. Mathias flyttet ved denne tid til Fuske i Arnadal, og folketellingen av 1801 oppgir bare to husmenn som boende på Haugan (se ndfr. under Husmenn). Mathias solgte gården i 1803 til sønn Lars Mathiassen, som året etter solgte videre til

Gullik Nirildsen 1803—23. D. 1825, 70 år gl. G.m. enken Mari Akselsdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1757, d. 1826. De kom hit fra Trolldalen (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Gullik solgte 1819 halve gården til eldste sønn Nirild og 1823 den annen halvdel til sønnen Erik. Haugan var da en tid delt i to bruk; se henholdsvis Part A og Part B.


PART A. Nirild (Niri) Gulliksen 1819-43. F. 1797 i Trolldalen, d. 1867. G. 1821 m. Berte Kristoffersdtr. Skarsholt, f. 1799, d. 1880 på M. Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1829, g. 1860 m. Kristoffer Kristensen Halum (se d.g.). 2. Kristoffer, f. 1833, se ndfr. Nirild var kjent bjørnejeger. I 1843 kjøpte han av broren Erik den annen halvdel av Haugan med parter i Bergsfossen og ble dermed eneeier; se ndfr.


PART B. Erik Gulliksen 1823—43. F. 1801 i Trolldalen. Erik kjøpte i 1836 av Amund Amundsen en part i Bergs sag- og kvernefoss, som siden fulgte Haugan. G. 1846 m. Karen Dorthea Andersdtr. V. Hotvedt (jfr. d.g., Bruk 2 a), f. 1814. De fikk 1846 på Hotvedt datteren Maren Andrea og senere 6 barn etter å ha flyttet til Buar i Arnadal, Stokke.

Nirild Gulliksen var så eier av hele Haugan fra 1843 til 1862, da han solgte gården til sønnen

Mathias Møyland, Haugan.

Kristoffer Nirildsen (Nirisen) 1862—77. F. 1833, g. 1862 m. Lise Pauline Andersdtr. fra S. Lefsåker i Undrumsdal, d. 1903 på Drengløs i Nykirke. Barn: 1. Mathias, f. 1872, overtok farens gård på Drengløs. 2. Karen Marie, f. 1875, d. 1905, g. 1899 m. Guttorm Kristiansen fra S. Haugan i Våle, f. 1866, d. 1926; han ble byveier i Oslo, hvor de døde. Kristoffer var den ene av de to «eldste» medlemmer fra Andebu av den 14-mannskomité som ble valgt vinteren 1871 og som forberedte dannelsen av Den evangelisk-l utherske frimenighet — den annen «eldste» fra Andebu var Kristoffer Kristensen Halum. (Jfr. A. Aakerholdt, Hovedtrekk av Hauge-bevegelsen, Tbg. 1945.) Kristoffer Nirildsen flyttet fra Haugan til M. Jerpekjønn i Ramnes og derfra til Drengløs i Nykirke; han var gbr. og prest i frimenigheten. Haugan solgte han i 1877 til Kristen Henriksen Haugberg (personalia, se Haugberg, bnr. 1), som også bodde her i mange år. I 1895 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Haugan ble deretter kjøpt av Kristian Henriksen Struten, ca. 1897—1901. F. 1877, g. 1897 m. Inga Karoline Mathiasdtr. Torp, f. 1880. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Harald Otmar Torp, f. 1898, se Fjellhammer (Tolsrød, bnr. 21). 2. Matias Torp, f. 1500, se Freberg (Berg i Andebu, bnr. 13). Kristian og Inga Karoline ble skilt, og Karoline giftet seg igjen i 1909 m. Kristian Samuelsen Gusland (se d.g.). Kristian giftet seg 2. gang m. Mina Karoline Skarsholt, f. 1874, og flyttet til Sem, hvor han giftet seg 3. gang etter Mina Karolines død. Kristian d. i Sem. Han solgte Haugan 1901 (tgl.1904) for kr. 10 000 til

Mathias Nilsen Møyland 1904—21. F. 1881 på Møyland, d. 1921; ug. Var 1915—21 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Ved dødsboaksjon etter ham ble bnr. 1 og gnr. 41, bnr. 10 (parten i Moafossen) for kr. 45 000 solgt til

Kristian Torp 1921—55. F. 1899 på Torp, d. 1974, g. 1920 m. Bertha Møyland, f. 1899. Barn: 1. Ingrid Elise, f. 1922, g. 1947 m. gbr. Ivar Skarsholt (se d.g., bnr. 2). 2. Else, f. 1925, se ndfr. 3. Gerd, f. 1933, g. 1952 m. verksmester Ulf Otto Hynne, f. 1932 (jfr. bd. III, s. 338); bosatt Husvik. Torp hadde off. og faglige tillitsverv; var bl.a. 1926 og 1946 form. i Andebu landbrukslag. 1944—47 eide han sammen med bror Henrik Torp også Torp, bnr. 5. Ved skjøte av 1955 overdro Kristian Torp V. Haugan for kr. 73 000 + rettigheter på livstid for seg og hustru, til svigersønn

Oddmund Slettingdalen 1955–1991. F. 1924 i Slettingdalen, d. 1991, g.m. Else Torp, f. 1925, d. 2010. Barn: Kari, se nedenfor. Oddmund Slettingdalen har fra 1973 vært medl. av styret i Andebu Sparebank, styrets formann fra 1978. Etter Oddmunds død i 1991 ble gården overtatt av datteren

037 001 Vestre Haugan.jpg

Kari Askjem 1991–2014. F. 1961, g. 1984 med Bjørn Richard Askjem, f. 1957 av foreldrene Jon Ricard Askjem (1931–2004) og Irene Synnøve Askjem, f. 1930. Barn: 1.Monica Mabel Askjem, f. 1985, samboer med Tor Inge Dahl, sønn av Grete og Kjell Dahl, to barn; Mie f. 2009 og Sebastian, f.2012. Bor på Hallenstvedt. 2. Alexander, f. 1987,se nedenfor. Kari solgte i 2014 til sønnen

Alexander Askjem 2014–, landbruksmekaniker f. 1987, samboer med Stine Terese Olsen, f. 1990, datter av Unni Bjørnsen, Skoppum. Sammen har de sønnen Mathias, f. 2015

Bnr. 1 har 150 mål innmark og 500 mål skog, vesentlig gran. Skogen benyttes til beite. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus bygd 1915, uthus 1925 og tilbygg med betongfjøs 1939, glt. bryggerhus med ved- og vognskjul, garasje. De gamle husene lå omtrent samme sted, men i motsatt retning av den de nåv. bygninger har. Gården har fått veinummeradresse: Halumveien 296.

Har tidligere vært smie og kjone nordpå haugen.

Marknavn (i utmarken): Kjellærn (tidligere dyrket), Hauænhågæn.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, ungdyr, 4 griser, 20 høns. Tilsådd areal: ca. ? av innmarken til åker, 5 mål poteter.


Bruksnr. 2 (skyld 90 øre)

Dette jordstykke på 30 mål ble utskilt 1895 fra bnr. 1 og for kr. 2000 solgt til Karen Andrea Larsdtr. Haugberg. Har senere fulgt Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d.).


Husmenn

Vi vet ikke om andre navngitte husmenn på V. Haugan enn de to som er oppført i folketellingen av 1801; det bodde da ingen andre på gården, etterat eieren Mathias Hansen var flyttet. Den ene var Johannes Petersen, «jordløs husm. og snekker», som tidligere hadde hatt Moland u. Ø. Flåtten (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). Den andre var Kristen Madsen, «soldat og husm. med jord»; kom senere til Sukke i Andebu (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). I folketellingen av 1845, som ikke oppgir navn, oppføres på V. Haugan «1 husm. med jord». Senere nevnes ikke husmenn her.