Vestre Hasås

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

111. Vestre Hasås

Navnet uttales hå'sås eller ha'ses og skrives i Rødeboken (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn Haddingr og ås (Rygh NG).

Oldtidsminner. Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I Rødeboken (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jorddrotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

Bålag: De andre Hasås-gårdene, Nedre Holand, Prestbyen, Skorge, Sletholt.

Skylden. Fullgård med 6 bpd. smør i gammel skyld. Ble i matrikkelen av 1667 satt som tredingsgård med 5 bpd. smør i skyld (altså taksert litt høyere enn Østre Hasås). 1838: 7 daler 1 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 17 mark, 15 øre.

Som underbruk uten særskilt skyld finner vi fra 1600-åra av skogødegården Haren og plassen Teigen (ved Gallis-vannet), 1661 kalt «Lagmanns-Teien». Navnet Haren (1601 skrevet Haaer, 1701 og 1723 Horn) er uoppklart; L. Berg antar dette navnet er bevart i våre dagers Harabakken. Teigen ble på 1800-tallet solgt til Rismyr (s.d.).


Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 8 ( + 8

stuter )

9 12 1
1667 1 2 9 4 8 46 9 t,

trær 3 t

1723 2 2 12 8 36 1 skj. hvete,

10 t havre,
2 skj. blandkorn

1803 2 2 8 8 t
1835 2 2 10 6 ½ t bygg,

9 t havre,
3 t poteter

1845 2 6 20 12 2 ¼ t hvete,

¼ t bygg,
14 t havre,
10 t poteter

1865 4 4 13 1 4 239 skpd. 1 t hvete,

1 ⅝ t bygg,
15 t havre,
13 t poteter

5 à 8

6 à 8
3 à 5
5

1875 5 4 17 8 14 3 1 3/16 t hvete,

2 5/16 t rug,
21 3/16 t bygg,
14 ¾ t havre,
50 skålpd. grasfrø
⅛ t vikker,
11 poteter.

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 3.
  • 1888: 8.
  • 1904: 10.
  • 1950: 12.

Antall personer.

  • 1711: 4.
  • 1801: 16.
  • 1865: 40.
  • 1891: 44.

Andre opplysninger:

  • 1601: «Til denne gaard er en liden en verke skov, kaldis Haaer, hvorudi er nogen smaa fur, bøg, og gran. Nok en liden flomsag, hvoraf gives til Lag-manden aarligen 2 daler.»
  • 1661: «Der under en meget ringe bekkesag, i agerjordet staaende. Item en liden quern, hvorpaa alene kan males til husets fornødenhet.» Skogen mest av vådeild oppbrent.
  • 1667: Skog til noe ringe sagtømmer af furu og gran, item noe bøkeskog. Noe rydningsland til å forbedre engen med, som besidderen er pålagt å opprydde. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer, fehavn hjemme.
  • 1803: Skog og havn til fornødenhet.
  • 1820: Havn god. Av skog en del til salg. Vannfall med sag. Utsatt for høstkulde.
  • 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk, dessuten kan årligårs av gran, furu og bøk selges for 80 spd.


Eiere

Vestre Hasås var fra gammelt offentlig gods og tilhørte Tunsberg lagstol til 1675. Ved kongeskjøte fra Kristian 5, av 1. mars dette år ble en samling gårder i Tønsberg amt, deriblant Vestre Hasås, skjenket Griffenfeld for å «forbedre» hans grevskap (opprettet 1673). Etter Griffenfelds fall 1676 fulgte Vestre Hasås Jarlsberg grevskap, som Gyldenløve i 1683 solgte til friherre von Wedel. Wedel-familien solgte 1738 Vestre Hasås til bonden Isak Andersen. Siden var gården selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Første bruker vi vet om er Gunnar (Gunder), som nevnes 1593 og fram til 1605.

Halvor står som bruker fra ca. 1610 til sin død i 1657. Han må være sønn av Søren Østre Hasås. I 1624 eier han 9 mk. smør i Borge i Skjee. På Hasås var han riktignok leilending, men at han etter hvert ble meget velstående, ser vi derav at han i 1640-åra eide 4 bpd. smør i Østre Hasås og 1 hud i Øde-Ådne (dvs. Nordre Slettingdalen). Han må ha vært en ivrig trelasthandler, for i 1630 må han bøte 4 daler fordi han en søndag under prekenen solgte bjelker til en hollender i Sandefjord. Halvors datter Anne, f. 1626, d. 1661 i barselseng. En sønn d. 1654.

Daniel Pederssøn 1657–76. Må være sønn til Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. F. ca. 1614, d. 1676. G. m. Tora Guttormsdatter Østre Skorge. Han kom til Vestre Hasås fra Skorge (se mere om ham under Østre Skorge). Budskapen må han ha flyttet med seg, for den svære besetning som «enken og Daniel» på Hasås oppføres med i kvegskattlisten for 1657, kunne gården normalt ikke fø. Barn: 1. Jens, f. 1650, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1654, ble bruker etter broren Jens, se ndfr. 3. Anne, f. 1672, d. 1744, g. m. Anders Mikkelssøn Hvitstein. Etter Daniels død giftet enken Tora seg med em. Mikkel Olssøn Hvitstein.

Jens Danielssøn 1676–97. F. 1650, d. 1697. G. m. Malene Jensdatter Bjørndal, f. 1658. Barn: 1. Daniel, f. 1690. 2. Anne, f. 1691. 3. Peder, f. 1696. Jens ble på tinget på Tem i 1690 valgt til en av «de 6 eldste menn». Da hun var blitt enke, giftet Malene seg med em. Kristoffer Larssøn Hundsrød i Høyjord og flyttet dit.

Peder Danielssøn, 1697–1727. F. 1654 d. 1727. Peder hadde ca. 1680 giftet seg med Anne Olsdatter, enke etter Peder Hanssøn Gaasholt i Hedrum. Hun hadde fra før 6 barn, men ved skiftet ble det ingen arv. Da så Peders bror Jens døde, flyttet de til Vestre Hasås. I 1699 nevnes en medbruker, Jakob. Fra 1703 har Peder som medbruker sin sønn med Anne, Daniel. Anne Olsdatter døde 1705, 70 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet netto i 40 rdl. Peder giftet seg på ny med Else, f. 1674, datter av Albret Sebjørnssøn, Vestre Dal i Ramnes (opprinnelig fra Sjue i Høyjord) og søster av Sibille Albretsdatter, som var g. m. Anders Larssøn Østre Hasås. Peders og Elses barn: 1. Jens, f. 1708. 2. Kari, f. 1711. 3. Anne, f. 1716. Peder døde i 1727. Samme år døde sønnen Daniels kone; Daniel og hun hadde visst ingen barn sammen. Daniel giftet seg igjen året etter med Kjersti Kristensdatter Hogsrød i Stokke og flyttet vekk. Etter Peder Danielsens død har vel først enken brukt gården alene et par år, men i begynnelsen av 1730-åra finner vi på Vestre Hasås Abraham Andersen, som i 1732 tinglyser bygselseddel fra Jarlsberg-greven på halvparten i gården. Abraham var født 1688 som sønn av Anders Kristenssøn Askjem (senere Vestre Hotvedt). Han døde i midten av 30-åra. Noe senere finner vi et par år på Vestre Hasås Peder Kristensen, g. 1738 m. Barbro Jakobsdatter Østre Skorge; de kjøpte i 1740 et bruk på Buer på Nøtterøy og flyttet dit.

Isak Andersen 1738–60. F. på Askjem i Andebu 1692, d. 1762, yngre bror av ovennevnte Abraham Andersen. Han kjøpte i 1738 Vestre Hasås av grev Wedel på Jarlsberg for 700 rdl. og ble dermed gårdens første selveier. Isak var g. m. Anne Andersdatter Sletholt, f. 1693, d. 1760, og hadde eid Sletholt 1726– 38; fra 1733 hadde han også hatt en part i Torp og bodd der. I 1739 låner han 95 rdl. av Tollef Helliksen Berg; 1747 låner han selv Kristen Gjerla 40 rdl., og 1752 ytterligere 140 rdl. I 1741 får han sagbevilling på 360 bords årlig skur på Vestre Hasås' sag. I 1750 selger han 4 ½ mk. smør i Rismyr til Torsten Mikkelsen for 58 rdl. Isak ble en meget velsituert mann. Barn: 1. Kari, f. 1726, d. 1796, g. 1754 m. Jens Abrahamsen Opprann i Ramnes. 2. Mari, f. 1732, d. 1770, g. 1759 m. Jakob Nilsen Tveitan. 3. Anne, f. 1733, d. 1802, g. m. 1) Paul Iversen Åsrum, 2) m. Mikkel Iversen Nedre Bjørndal. Isaks hustru Anne Andersdatter døde 1760; ved skiftet etter henne står boet netto i hele 986 rdl., blant løsøret nevnes 3 sølvskjeer for ca. 3 rdl. og 1 stor kiste med billedhuggerarbeid for 2 ½ rdl. Enkemannen erklærte at han overga sin helvningslodd til like deling mellom sine tre døtre og bare forbeholdt seg utbetalt av boets midler 196 rdl. til sitt underhold.

I forbindelse med skiftet reiste grev Frederik Anton Wedel odelssak og krevde å få innløse godset. Isak fremla på tinget (7/6 1760) skjøtet fra greven av 1738, hvorved han beviste å ha kjøpt gården av denne for 700 rdl. Men da hans hustru er død og da han selv er 69 år, kan han ikke «vedbli» noe jordbruk. Han har heller ikke tenkt å innlate seg i prosess og avstår med sine svigersønners samtykke gården til herskapet, når det blir ham forundt å bruke og innhøste dette år, og løsningssummen, 700 rdl., blir betalt innen 1/1 1761. Ved akkordering med fullmektig Godsche vedtok han å ikke hugge eller la hugge noe åvirke i skogen, samt å ryddiggjøre tomten til neste faredag anstundende år. 31/3 1761 utstedte svigersønnene skjøte til Jarlsberg-greven på Vestre Hasås for 700 rdl., men samme dag solgte denne gården videre til to bønder for tils. 962 rdl. – odelssaken ble altså god forretning for greven! Isak døde 1762 på Tveitan hos svigersønnen Jakob Nilsen.

Kjøperne var Nils Iversen og Torger Iversen, hver med en halvpart. Torger solgte alt året etter, 1762, sin halvdel for 512 rdl. til sin bror Helge Iversen og overtok gård på Åsrum, senere på Bettum. Torger og Helge var sønner av Ivar Iversen Øvre Bjørndal (se under Bjørndal); Nils Iversen, f. 1740 i Ramnes, var sønn av Ivar Iversen (se Nedre Skjelland og Nedre Holand). Nils ektet 1766 Anne Nilsdatter Søndre Råstad i Stokke; barn født på Hasås: 1. Anne, f. 1768. 2. Hans, f. 1769. 1771 selger Nils for 500 rdl. Sin halvpart i Hasås til Helge Iversen og flytter til Råstad; Nils kom senere til Søndre Slettingdalen og døde der 1809, 68 år gl. Helge Iversen ble altså nå eier av hele Vestre Hasås.

Helge Iversen 1771–89 (93). F. 1732, d. 1793. Ektet 1764 Marte Iversdatter Nedre Holand, f. ca. 1742, d. 1823. Barn som vokste opp: 1. Ivar, f. 1766, overtok halve gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1768, d. 1809, ugift, kom til Rise i Skjee. 3. Jørgen, f. 1772, overtok den annen halvpart av gården, se ndfr. 4. Hans, f. 1776, d. 1796, ugift. 5. Mari, f. 1779, g. 1809 m. em. Ola Larsen Vestre Hotvedt. Helge overdro ved skjøte av 1789 halve gården til sønnen Ivar for 500 rdl. Den annen halvpart beholdt Helge selv til sin død i 1793 (ved skiftet takseres hans halvdel til 600 rdl.), hvoretter den går over til sønnen Nils, som i 1795 selger den videre til sin bror Jørgen for 1250 rdl. og flytter til Rise. Vestre Hasås er dermed .delt i to bruk (se videre bnr, 1 og bnr. 5).


Bruksnr. 1

(kalt «Nedre Hasås»).

Ivar Helgesen 1789–1831. F. 1766, d. 1840 i Slettingdalen. Ektet 1796 Else Mikkelsdatter Nedre Holand, f. 1772, d. 1808. Ivar og Else hadde 4 barn sammen: 1. Helene, f. 1797, g. 1815 m. Helge Olsen Rise i Skjee. 2. Berte Marie, f. 1799, g. 1820 m. Anders Pedersen Østre Gallis. 3. Helge, f. 1801, d. 1829, druknet i Goksjø, sammen med Mikkel Jørgensen Prestbyen. De gikk på skøyter og kom ut i en råk. Det fortelles at likferda, som var på Hasås for begge, var så stor at da de siste gikk ut fra Hasås, var de første på kirkegården. 4. Mikkel, f. 1804, overtok gården, se ndfr. Ivar giftet seg på ny 1811 med Berte Marie Gulliksdatter fra Trevland-plassen, f. 1787, d. 1839 i Slettingdalen. 4 barn: 5. Gullik, f. 1811, g. 1839 m. Berte Marie Iversdatter Nedre Holand, f. 1815; de kom bl. a. til Slettingdalen (se under Nedre Holand). 6. Nils, f. 1813, g. 1840 m. Margrete Hansdatter Skoli, f. 1816; de kom til Skarsholt. 7. Else, f. 1816, g. 1846 m. Lars Iversen Øvre Holand, f. 1820. 8. Edel Marie, f. 1826, d. 1903, g. 1862 m. Ivar Nilsen fra Holt i Stokke, f. 1829, d. 1895; de kom til Skallevoll i Slagen. Ivar låner 1828 500 spd. av lensmann Tore Klavenes. I 1831 selger Ivar bruket for 500 spd. til sønnen

Mikkel Iversen 1831–71. F. 1804, d. 1871. Ektet 1834 Helene Iversdatter fra Søndre Slettingdalen, f. 1805, d. 1871. Han lånte 1831 250 spd. i Norges Bank mot 1. prioritet i gården. I 1833 ble engestykket Teigen, på østsiden av Gallis-vannet, utskilt og solgt til Rismyr (se ndfr., bnr. 2). Ved skyldsetninger i 185r ble utskilt 2 parter som året etter ble solgt til henholdsvis Anders Andersen og Nils Nilsen; partene ble imidlertid noen år senere solgt tilbake igjen til Mikkel Iversen og innlemmet i hovedbølet, og Anders og Nils ble husmenn (se nærmere ndfr. under Sætra). Mikkel og Helene hadde to barn: 1. Helge, f. 1836, d. 1844. 2. Ivar, f. 1845, overtok gården, se ndfr. Før sin død hadde Mikkel tatt til medbruker sin eneste sønn og arving,

Ivar Mikkelsen 1871-76. F. 1845, d. 1876. Ektet 1864 Karen Marie Andersdatter Østre Gallis, f. 1839, d. 1930. I 1873 kjøpte Ivar en part av Prestbyen (gnr. 109, bnr. 2) av Gullik Larsen; parten er blitt nedlagt som egen gård og har senere fulgt denne Vestre Hasås-gården (se også under Prestbyen, Bruk 3).

Nedre Hasås

Barn: 1. Maren Andrea f. 1864, d. 1954; ugift. 2. Berte Helene, f. 1866, d. 1937, g. 1896 m. Hans A. Holand. 3. Hanna Elise, f. 1869, d. 1949, g. 1896 m. Gustav Andersen Østre Skorge. 4. Anders Martin, f. 1872, d. 1900 («kom ut i uvær på vei hjem, fantes død i skogen ved Toverød»). Etter Ivars død overtok enken

Karen Andersdatter 1876–81. Hun satt i uskiftet bo til 1881; ved skiftet dette år etter Ivar Mikkelsen ble gården utlagt henne. Samme år giftet hun seg på ny med

Karl Kristiansen 1881–1927. F. i Stokke 1854, sønn av gbr. Kristian Kristoffersen Stangeby og Karoline Marie Iversdatter. Karl og Karen hadde ingen barn sammen. Ved skyldsetninger i 1884 ble fraskilt to parter (bnr. 3 og 4, begge Sætra, se ndfr. og i 1892 nok en part (bnr. 9, også Sætra, se ndfr.). Karl og Karen Marie opprettet 1893 gjensidig testamente, gående ut på at dersom Karl døde før Karen Marie, skulle hele deres fellesbo udelt tilfalle henne og hennes arvinger; overlevde derimot Karl sin hustru, ble testamentet uten gyldighet. Etterat Karl var død i 1927 og Karen i 1930, gikk gården over til arvingene Maren Hasås, Berte Holand og Hanna Skorge. Disse solgte i 1934 gården med tilliggende part av Prestbyen for kr. 43 000 til

Alexander Hasås 1934–60. F. 1896 i Oslo, g. 1927 m. Magda Hansen, Råstad i Sandar.

Sag på Vestre Hasås
Vestre Hasås bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO

Han kjøpte 1929 Saltkopp, Nordre Rørås bnr. 6, i Slagen, men solgte det igjen i 1933. Barn: 1. Ragnhild, f. 1930, g. m. Laurits Lensberg, Sem. 2. Reidar, f. 1931, overtok gården, se ndfr. Alexander Hasås overdro 1960 gården til sønnen

Reidar Hasås 1960- . G. m. Grete Marie Kihle fra Våle, f. 1943.

Gnr.111, bnr. 1 og gnr. 109, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,30. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, beliggende nord for eiendommen. I 1965 kjøpte Reidar Hasås det meste av innmarken på Øvre Prestbyen (gnr. 109, bnr. 1) og la det inntil sin gård på Hasås.

Da Vestre Hasås var én gård, lå husene på haugen (nå kalt «tomtene») midt imellom de senere gårdene. I forbindelse med delingen av gården i 1789 ble våningshuset delt i to, så hver gård fikk en halvdel, som ble flyttet dit gårdene nå er og senere bygd på. Det nåværende uthus ble satt opp av enken Karen Andersdatter i 1870-åra, framhuset av Karl Kristiansen i 1880-åra. Gården har bryggerhus og vognskjul. Kårbygning oppsatt i 1960-åra. Hovedbygningen restaurert i 1970–75.

Vestre Hasås hadde fra gammelt en liten sag og en bekkevern. Ny vannsag ble i 1870-åra satt opp i delet mellom gårdene, bekostet av Ivar Mikkelsen, Hans Jørgensen og Per Osmundsen.

Gamle marknavn: Gjerstadbakken, Damas, Håvås.

Besetning (ca. 1950): 2 à 3 hester, 7 kuer og ungdyr. Noen griser og høns.

Bruksnr. 2, Teigen (Huken) (skyld 7 øre)

Utskilt 1833 fra de senere bnr. 1 og bnr. 5 og av eierne Mikkel Iversen og Hans Jørgensen solgt, hver med en halvdel, til Ivar Johannessen Rismyr for tils. 50 spd.; da skyldsatt til 2 mk. smør. Teigen var et «innhegnet engestykke, hvori noen bergknatter med buskads». Parten har senere fulgt Rismyr, gnr. 102, bnr. 3. Den er i dag lagt ut til havn og grodd til med skog. Dette Teigen må være det samme som også kalles Huken. Se også under Rismyr.


Bruksnr. 3 (skyld 24 øre) og bruksnr. 4 (skyld 5 øre)

Se ndfr. under Sætra


Bruksnr. 5 (Oppistua)

Jørgen Helgesen 1795–1831. F. 1772, d. 1842 på Øvre Holand. Som nevnt ovfr., kjøpte Jørgen etter delingen halve Vestre Hasås av broren Nils. G. m. Randi Madsdatter Skarsholt, f. 1775, d. 1809. De hadde sammen disse barna som vokste opp: 1. Hans, f. 1797, overtok gården, se ndfr. 2. Mads, f. 1801. 3. Helge, f. 1805. Ved skiftet etter Randi taksertes boet til netrø 1591 rdl.; selve gården ble satt til 1000 rdl. Jørgen giftet seg igjen 1810 med Dorte Gulliksdatter fra Vestre Gallis, f. 1783. Jørgen og Dorte hadde barna: 1. Randi, f. 1811. 2. Nils, f. 1814, fikk gård på Øvre Holand (s.d), d. på Gulli 1889. 3. Edel Marie, f. 1817, g. 1843 m. Abraham Halvorsen Pipenholt; de kom til Prestbyen (s.d.). 4. Gullik, f. 1819, kom til Lefsrød (s.d.). Jørgen Helgesen kjøpte 1827 halve Øvre Holand (s.d.), som han 1835 solgte til sønnen Nils; Jørgen døde på Holand som oppholdsmann 1842. Hans A. Holand fortalte om Jørgen at han «var ikke akkurat som andre. Han datt i en brønn 2 år gl., noe han fikk varig men av. De kunne således ikke få lært ham til å sele på en hest. Mange boklige fag var han vel inne i, og han hadde en særlig god hukommelse: når han hadde vært i kirken, kunne han nesten hele prekenen utenat». Jørgen solgte 1831 gården (halve Vestre Hasås) for 1000 spd. til sønnen

Hans Jørgensen 1831– 71. F. 1797, d. 1871. G. 1832 m. Lene Marie Larsdatter fra Gjerstad, f. 1800, d. 1873. I 1833 ble engestykket Teigen på østsiden av Gallisvannet solgt til Rismyr (se bnr. 2). Ved skylddeling 1849 skilte Hans Jørgensen ut en part og solgte den året etter til Nils Kristoffersen (bnr. 6, se ndfr. under Søndre Sætra). Hans var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk. I 1860 kjøpte han av Jakob Andersens enke en liten gård (Lnr. 255 a) på Prestbyen, som ble nedlagt som eget bruk og forenet med Hans Jørgensens heromhandlede gård. I 1864 deler så Hans ved skyldsetning dette samlede bruk i to og selger den ene halvpart til svigersønnen Peder Osmundsen. Husene lå i selgerens eiendom og skulle tilhøre ham, men Peder fikk rett til å hogge tømmer både i sin og i svigerfarens skog til å sette opp nye hus for seg på sin del (videre om det ny-utskilte bruk, se bnr. 7). Hans Jørgensen skal ha laget stolene og prekestolen i Kodal kirke. Hans og Lene Maries barn: 1. Marte Regine, f. 1834, g. .m. følgende bruker Arne Eriksen (se ndfr.). 2. Maren Andrea, f. 1838, g. m. Peder Osmundsen på bnr. 7 (se ndfr.). 3. Inger Lovise, f. 1841; etter søsteren Maren Andreas død g. m. Peder Osmundsen (se ndfr.). 4. Helene (Helle) Andrine, f. 1843, g. 1866 m. Johan Martin Nilsen Øvre Holand, f. 1842; de dro til Amerika, Johan Martin ble snekker i New York. 5. Lene Marie, f. 1847, g. m. Haavald Olsen Svartsrød (se d.g.). 6. Helene, f. 1852, g. m. Hans Nilsen Vestre Gallis (se d.g.). Hans Jørgensen døde 1871, og gården ble utlagt enken Lene Marie Larsdatter. Hun døde 1873, og ved skiftet etter henne s.å. ble gården utlagt til svigersønnen

Arne Eriksen 1873–96. F. 1836 på Østre Hotvedt, d. 1896. G. 1863 m. ovennevnte bruker Hans Jørgensens datter Marte Regine, f. 1834, d. 1915. Arne hadde før dette hatt et bruk på Vestre Gallis (s.d.). Ved skylddeling 1895 ble fra denne gård utskilt en part (se bnr. 10). Barn: 1. Hella Matilde, f. 1864, kom til Sandefjord, gift der. 2. Karen Elise, f. 1867, g. m. følgende bruker Karl Sørensen (se ndfr.). 3. Martine Andrine, f. 1869, d. 1881. 4. Amunda Randine, f. 1872. 5. Klara Josefine, f. 1873, kom til Sandefjord, død der ugift. 6. Hans, f. 1877, d. 1930, ugift. Etter Arnes død 1896 satt enken Regine i uskiftet bo til 1904, da hun solgte gården for kr. 6900 og opphold (årlig verdi kr. 200) til svigersønnen

Karl Sørensen 1904–35. F. i Brudal (Pisserød) 1861, d. 1938. G. 1890 m. Karen Elise, datter av foregående bruker Arne Eriksen, f. 1867, d. 1938. Barn: 1. Arnt, f. 1891, overtok gården, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1892, g. 1917 m. Anna Matilde Antonisen Løkje, f. 1896 i Skjee. 3. Rikard, f. 1893, ugift, hadde gård på Teigen i Skjee. 4. Kaare Edvin, f. 1895, bruker på gården, se ndfr. 5. Johan Otmar, f. 1899, g. 1932 m. Nikoline Nilsen, hadde gård på Horntvedt i Skjee, hadde 1929- 35 også gård på Askjem, bnr. 2 (s. d.), kom deretter til Sem. Karl Sørensen solgte 1935 gården for kr. 28 000, med forbehold om husvær for sag og sin hustru og bruksrett til 8 mål jord, til eldste sønn

Arnt K. Hasås 1935–65. F. 1891, d. 1965. G. 1923 m. Anna Olava, f. 1890, d. 1957, datter av Anders Osmundsen Østre Hasås; ingen barn. Etter Arnts død ble gården overtatt av broren Kaare Hasås (bosatt Hauan, Sandefjord), men han døde kort etter. I 1967 ble gården kjøpt av Trygve Wike, som i 1976 solgte den sammen med Vestre Gallis, gnr. 100, bnr. 1, 2 og 10 til sønnen Oskar Wike (personalia, se Vestre Gallis).


Ormekastet

I Ormekastet, på bnr. 5's grunn og på leid tomt satte Mathias Olsen i 1880-åra opp hus; han hadde kjøpt framhuset etter Gullik Larsen Prestbyen og flyttet det dit. Det var også hage på tomta. Mathias hadde tidligere vært husmann i Askedal under Hotvedt og i Håv under Østre Hasås. Mathias døde 1888, i 1891 bodde enda enken Andrea Andreasdatter og datteren Mina Andrine i Ormekastet. Huset ble revet visstnok i 1940-åra. Om Mathias og hans families personalia, se Østre Hasås (husmannsplasser).

Bnr. 5 har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog.

Våningshuset er gammelt, ombygd av Arnt K. Hasås. Gården har ellers uthus, bygd 1900, bryggerhus, bygd 1912, vognskjul og utekjeller; det har også vært smie. Ny sag ble satt opp 1870 sammen med de andre Vestre Hasås-gårdene. Kvern ved «Sagbakken», sammen med bnr. 7. Sirkelsag satt opp av Arnt K. Hasås. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1928.

Til tuntre har gården en stor ask, plantet av Marie Hansdatter.

Antikviteter: Et skatoll, laget av Hans Jørgensen av ei furu han hogg på stupet av Korpås. Han firte seg ned med tau. Han fikk 3 skatoll av den.

Marknavn: Sa`trae, Præssbyntrae, (i skogen:) Bettomstykke, Seteråsæne, Kørpås, Sagasen. – Det fins merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2 griser, endel høns.


Bruksnr. 6

(Skyld 34 øre) se ndfr. under Sætra.


Bruksnr. 7

Dette bruk, som oppsto ved delingen i 1864 (se ovfr. under bnr. 5), består altså av halvdelen av Hans Jørgensens tidligere gård samt halvdelen av den lille Prestbyen-gården som Hans hadde kjøpt. Bruket ble i 1864 kjøpt av Hans Jørgensens svigersønn

Peder Osmundsen 1864–79. F. 1833 på Østre Gallis, d. 1922. G. 1858 m. Maren Andrea, f. 1838, datter av Hans Jørgensen (se bnr. 5). Hun døde i barselseng 1862 da hun fødte sønnen Hans Olduf, som senere ble maskinist og drev gård på Vestre Kleppan i Stokke. Peder giftet seg igjen 1864 med Maren

Andreas søster, Inger Lovise Hansdatter, f. 1841, d. 1922. Deres barn: 1. Martin Arnold, f. 1865, d. 1899. G. m. Regine Sørensen, f. 1863, d. 1932. Drev gård på Stavnum i Stokke. 2. Johan Laurits, f. 1869, d. 1899; ugift. Gikk på lærerskolen i Kviteseid, kom syk hjem og døde. 3. Richard, f. 1873, d. 1961. Utdannet som offiser i kystartilleriet; betydelig militærteknisk innsats. Kaptein, fra 1930 ulønnet major. Disponent i The South Pacific Whaling Co. Direktør i Kristiania Brødfabrik A/S 1919– 60. Gjorde flere oppfmdelser, særlig vedrørende næringsmiddelindustrien. Ektet 1901 Clara Marie Osmundsen, f. 1873 i Sandefjord, d. 1960, datter av Jørgen Osmundsen (bror av ovennevnte Peder Osmundsen, se nærmere under Østre Gallis) og Maren Susanne Hansen. – Fra dette bruk utskiltes 1873 bnr. 8 (se ndfr. under Nordre Sætra). Peder Osmundsen var også lærer og kirkesanger; viseordfører 1872–75. I 1879 solgte han gården til Mathias Larsen Trolldalen og flyttet til Søndre Stavnum i Stokke. Som en kuriositet kan her nevnes at da Peder bygde nye hus på Stavnum, brukte han som drager (bjelke) i kjelleren et mastetre fra barken «Gallis», som hadde forlist i 1883.

Mathias Larsen 1879–1914. F. i Trolldalen 1854 (bror av bl. a. Hans og Andreas Trolldalen), d. 1934 på Nanset ved Larvik. G. 1880 m. Elen Sofie Hansdatter, f. 1860 på Skjelbred i Høyjord.
Elen Sofie Hansdatter Vestre Hasås, g. m. Mathias Larsen
Barn: 1. Lars, f. 1881, reiste til Amerika. 2. Hans, f. 1883, dekksgutt, d. 1900 (falt overbord i Atlanterhavet). 3. Aksel, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1887, skredder, g.1912 m. Inga Andrine, f. 1888, datter av furer Jørgen Riis; kom til Sandar. 5. Guttorm, f. 1889, g. 1917 m. Ellen Marie Nilsdatter Hynne, f. 1891; oppsynsmann i Rauland, kom til Gusland i Andebu. 6. Maren, f. 1891. Mathias Larsen overdro ved skjøte tgl. 1914 gården for kr. 12 700 (derav for løsøre kr. 2200) til sønnen
Vestre Hasås bnr. 7 kart etter Skog og landskap, NIBIO

Aksel Hasås 1914–57. F. 1885, d. 1957. G. 1912 m. Ingeborg Abrahamsdatter Trevland, f. 1885. Barn: 1. Trygve, f. 1914, overtok gården, se ndfr. 2. Kolbjørn, f. 1916, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, datter av Nicolai Aagesen; trelasthandler, driver Hasås Sag sammen med broren Mathias. Kjøpte 1941 «Oddelia» (Vestre Skorge, gnr. 116, bnr. 17, s.d.). 3. Abraham, f. 1919, g. 1943 m. Aase Margrete Askevold, Tveitan, f. 1920 i Skjee; kom til Sandar. 4. Mathias, f. 1924, g. m. Gerd Hansen, f. 1926 i Sandar; regnskapsrevisor. 5. Bård, f. 1926, g. m. Ruth Fritzøe, kom til Brudal i Andebu. Aksel Hasås hadde også en tid Søndre og Nordre Sætra (se ndfr.). Var medlem av formannskapet 1938–40, av sparebankens styre 1943–45. I 1957 ble gården overtatt av sønnen

Trygve Hasås 1957– . F. 1914, ugift.

Vestre Hasås, bnr. 7, Trygve Hasås' gård

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,52. Gården har ca. 85 mål innmark og ca. 400 mål skog.

Bygningene ble satt opp av Peder Osmundsen i slutten av 1870-åra; han hadde rett til å hogge tømmer til husbyggingen både i sin og i svigerfarens skog. Det har vært smie på gården. I gammel tid var det kvern og oppgangssag ved Sagbakken; nedlagt 1879, da ny sag ble satt opp sammen med de andre Vestre Hasås-gårdene. I 1942 satt opp generatorknottfabrikk.

Marknavn: Sa`trae, Sagbakken, Samhauen, Kørpås, Rømlingen, Dammen, Setreåsæne.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, 30–40 høns.

Bruksnr. 8 (skyld 34 øre) og bruksnr. 9 (skyld 28 øre), se ndfr. under Sætra

Bruksnr. 10 (skyld 17 øre)

Utskilt 1895 (tgl. 1896) fra bnr. 5; tilhørte opprinnelig den nedlagte gård på Prestbyen. Solgt til Ingvald Andreassen Vestre Gallis (Gallis-Lia). Parten har senere fulgt Gallis-Lia (gnr. 100, bnr. 6, 9 og 13, s.d.).


Bruksnr. 11, Hafslund (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1933 og bebygd av Maren Hasås. I 1956 overtatt av Kjell Rismyhr, f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932.


Bruksnr. 12 (skyld 5 øre). - Kodal kirkegård - (6,9 mål)

Kodal kirke.

Utskilt 1937 fra bnr. 1 og lagt til Kodal Kirke for Andebu kommune.

Bruksnr. 13 (skyld 4 øre). - Kirkebakken

25.06.1951 - Etablert for Alexander Hasås fra bnr. 1

24.10.1956 - Overdratt til Andebu kommune

Bruksnr. 14 (skyld 5 øre). - Frogner

08.12.1955 - Etablert for Aksel Hasås fra bnr. 7

08.11.1956 - Overdratt til Kolbjørn Hasås

Bruksnr. 15 (skyld 3 øre). - Havna

08.12.1955 - Etablert for Aksel Hasås fra bnr. 7

08.11.1956 - Overdratt til Kolbjørn Hasås

Bruksnr. 16 (skyld 14 øre). - Prestbynhavna - Hasås Sag AS - (37,1 mål)

08.12.1955 - Etablert for Aksel Hasås fra bnr. 7

Des. 1957 - Overdratt til Mathias og Kolbjørn Hasås

17.04.1985 - Hasås Sag AS

Bruksnr. 17 (skyld 1 øre). - Vesterås - (2,1 mål)

13.09.2002 - Solgt til Atle Kihle Slettingdalen

25.03.1996 - Solgt til Tore Hegdahl

26.06.1992 - Solgt til Vidar Skogly og Anne Fekjær Skogly

26.06.1992 - Solgt til Ingjerd Hvitstein, Reidar Hvitstein og Kari Hvitstein

19.12.1958 - Solgt til Rikard Hvitstein

08.12.1958 - Etablert for Inga Jacobsen fra bnr. 10

Bruksnr. 18 (skyld 5 øre). - Hov - (34,6 mål)

29.11.2000 - Overtatt av Randi Wike

31.08.1976 - Solgt til Oscar Wike

April 1967 - Solgt til Trygve Wike

Des. 1966 - Solgt til Kåre Hasås

03.02.1961 - Etablert av Reidar Hasås fra bnr. 1

Bruksnr. 19 (skyld 5 øre). - Del av Hov -

08.12.1966 - Overtatt av Reidar Hasås

03.02.1961 - Etablert av Arnt Hasås fra bnr. 5

Bruksnr. 20 (skyld 7 øre). - Del av Kodal Kirkegård - (3,6 mål)

Hasåsgrenda.

05.04.1974 - Overtatt av Andebu kommune

28.11.1974 - Etablert av Reidar Hasås fra bnr. 1

Bruksnr. 21 Hasåsgrenda 10 - (7,8 mål)

16.04.2013 - Er overdratt fra Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn til Tom Arne Sigurdssøn

Bruksnr. 22 Hasåsgrenda 8 - (5,6 mål)

08.11.2007 - Solgt fra Ellen Hasås Bakke, Anne Brit Hasås, Marit Hasås og Bjørg Langås til Marit Hasås, Bjørg Langås og Reidun Hasås Dragnæs

Bruksnr. 23 Hasåsgrenda ?

Bruksnr. 24 Hasås Sag AS Utvidelse av industritomten mot vest - (18,2 mål)

Husmenn – Sætra

De første husmenn vi hører om på Vestre Hasås, bor på Teigen (jfr. også bnr. 2). Her finner vi i 1650-åra som husmann en forarmet ætling av Skorgefolket, Mattis Jakobssøn, d. 1658, og i 1661 nevnes «– en meget liden plads, kaldes Lagmands-Teigen, hvorpå en fattig husmand Anders Erikssøn bor». Vi hører så ikke om husmenn under Vestre Hasås før henved år 1800, og da og senere holder de stort sett til i Sætra.

Det er rimelig å anta – noe også navnet tyder på – at Sætra opprinnelig var seter til Vestre Hasås. Ifølge tradisjonen skal en del av jorda i Sætra være blitt ryddet for ca. 200 år siden. Noe senere kom tre døler – visstnok brødre –, som ryddet opp resten av jorda. De demte også opp dam i den nedre delen og bygde vadmelstampa i Stampærhølet, der bekken går ned i Sletholtskogen. Den ene av dølene ble værende i Sætra som husmann, det var

Johannes Iversen, f. ca. 1764 på Sylte, Nord-Fron i Gudbrandsdalen, d. 1847 i Sætra. I 1799 finner vi ham i Trevland-Saga, men i 1801 står han oppført som den ene «husmann med jord» i Sætra, og han lever her lenge. G. 1. g. 1786 i Hedrum m. Maren Hansdatter f. ca. 1762, d. 1796 i Hedrum. De fikk 4 barn, hvorav 3 døde små. Sønnen Ivar, f. 1787, kom til Rismyr. Johannes g. 2. gang 1796 m. Ingeborg Nilsdatter fra Tveitan i Kodal, f. 1767, d. 1831. Ingeborgs barn med Mikkel Larsen, Elen Marie, f. 1794 i Hedrum, d. 1809. Johannes og Ingeborgs barn: 1. Martinius, f. 1797 i Hedrum, d. i Pipenholt 1836, g. 1825 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Pipenholt (Trollsås), f. 1797, d. 1873. 2. Nils, f. 1799, se ndfr. 3. Morten, f. 1801, d. 1868, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter fra Ljøsterød, de kom til Hvitstein (Bakkane). 4. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, g. 1827 m. Nils Kristoffersen Vestre Gallis, var i Sætra ca. 1830-60, se ndfr. 5. Marte, f. 1804, d. 1863, g. 1829 m. Peder Arnesen Skorge, f. 1802 i Kvelde, d. 1887 på Nomme. 6. Johannes, f. 1806, d. 1880, g. 1833 m. enken Helene Torgersdatter på Sletholt f. 1773, d. 1863; de kom til Gjelstad i Skjee (se også under Sletholt). Johannes d.y. g. 2.g. 1867 m. Karoline Jakobsdtr., fra Løke. Johannes Iversen giftet seg på ny 1832 med Marie Andersdatter, f. 1789 på Mo i Kvelde, d. 1842; ingen barn.

Nils Johannessen, f. 1799, d. 1879, skomaker, sønn av Johannes Iversen, var husmann i Sætra i 1820-åra til ca. 1830, da han kjøpte en part av Vestre Gallis; personalia, se d.g.

Som den annen «husmann med jord» i Sætra i 1801 finner vi Jan Hansen, f. ca. 1777, g. 1802 m. Inger Jansdatter fra Taranrød i Andebu, f. 1763. Barn: Mari, f. 1807, g. 1845 m. Anders Andersen, se ndfr. Inger døde 1810; ved skiftet etter henne sto boet i netto 114 rdl. Jan giftet seg igjen 1811 med Idde Iversdatter Gallis, f. 1774; ingen barn som levde opp. Jan døde 1832, enken Idde giftet seg igjen to år etter med husmann Peder Hansen fra Teigen i Vivestad, som var husmann i Sætra fra 1834 til sin død 1840; Idde døde 1841.

Søren Kristensen (Søren Hagan), fra Horntvedt i Skjee, f. 1813, g. 1839 m. Maren Sofie Nilsdater Nomme-eiet (Enden), f. ca. 1813. De bodde først som inderster på Gallis, men i 1840-åra er de husmannsfolk i Sætra, hvor de hadde hus, men vel ikke jord (folk taler enda om «Sørens tomt»). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1839. 2. Nils Kristian, f. 1842, g. 1866 m. Kristiane Ingebretsdatter fra Nordkveldmoen i Kvelde. 3. Hans Martin, f. 1845.

Anders Andersen og hustru Mari Jansdatter (se ovfr.) fikk 1845 av Mikkel Iversen og Hans Jørgensen festeseddel som husmannsfolk i Sætra; den årlige avgift var 12 spd. I 1851 (tgl. 1852) ble fra bnr. 1 utskilt to parseller; den ene solgte Mikkel Iversen 1852 til Anders Andersen. Anders har kanskje hatt vanskelig for å greie seg, for alt i 1855 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjeninnlemmer den i hovedbølet; i 1865 finner vi Anders som «husmann uten jord» i Sætra, og av husmann Hans Kristensen (Håv) fikk han s.å. kjøpt et hus som Hans hadde oppført. Anders må være flyttet vekk snart etter. Anders var fra Horntvedt i Skjee, f. ca. 1819, g. 1845 m. Mari, f. 1807, datter av Jan Hansen, husmann i Sætra (se ovfr.). De hadde sønnen Anders Mathias, f. 1847, som senere ble husmann i Håv under Østre Hasås (s.d.) og deretter bodde i et hus på den nedlagt Prestbyengården, som ble lagt til Vestre Hasås, (se denne gård, gnr. 109, bnr. 2). Anders ble skilt fra Mari og g. igjen m. Anne Martine Hansdatter, f. ca. 1826 i Stavern; de hadde sammen barna: 1. Maren Henrika, f. 1852. 2. Ingvald, f. 1861. Mari Jansdatter fikk i 1855 av Mikkel Iversen grunnseddel på en hustomt og bygde seg hus («Maristua», visstnok bare ett rom), hun døde 1878.

Den annen parsell som ble utskilt ved den ovenfor nevnte skyldsetning av 1851, solgte Mikkel Iversen i 1852 til Nils Nilsen (I). Men det gikk samme veien med Nils som med Anders Andersen: i 1856 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjenninnlemmer den i hovedbølet, og Nils og hans hustru blir husmannsfolk (med jord) i Sætra resten av livet. Nils, som var skredder, var f. 1817 på Anholt i Skjee, d. på Hasås 1889. G. m. Mari Andersdatter fra Horntvedt f. 1817. Barn: 1. Nils, f. 1848, se ndfr. 2. Andrine, f. 1853, g. 1880 m. Edvard Helgesen Rismyr (Berge). 3. Edvard, f. 1856. 4. Inger Marie, f. 1862.

Sønnen Nils Nilsen (II) står 1891 oppført som «husmann uten jord». I 1895 får han og søsteren Inger Marie av Karl Kristiansen festeseddel på et jordstykke av den nedlagte gård på Prestbyen (se d.g., gnr. 109, bnr. 2); denne Nils døde i Sætra alt året etter; han var ugift.

Nils Kristoffersen fra Gallis, f. ca. 1797, d. 1870, bodde i Sætra fra ca. 1840–64, først vel som husmann (hadde før det visst også en tid vært i Hagan under Gjelstad i Skjee). Senere fikk han kjøpt jord og hus, dels av Johannes Iversen, dels en part som 1845 ble utskilt fra Hans Jørgensens gård og som Nils fikk skjøte på av Hans i 1850; det var det senere bnr. 6 (skyld 22 skill., revidert 34 øre). Nils ble dermed den første selveier i Sætra. G. 1827 m. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, datter av husmann Johannes Iversen Sætra (se ovfr.). Barn: 1. Anne Helvig, f. 1827, g. 1863 m.Peder Abrahamsen Bjørnum i Sandar. 2. Ingeborg, f. 1830, g. 1854 m. Søren Kristoffersen Pisserød; de kjøpte Brudal av Sørens far. 3. Kristoffer, f. 1843, d. 1875 på Gallis, ugift.

Nils Kristoffersen solgte i 1864 sin part i Sætra til husmann Hans Andersen fra Ellefsrød, f. på Berg i Andebu 1828, d. 1892, g. 1856 m. Lena Andrea Kristensdatter, f. 1829 i Heia (Vestre Nøklegård), d. 1869. Barn: 1. Karen Marie, f. 1861. 2. Gina Andrine, f. 1863. 3. Maren Andrea, f. 1865. Hans solgte i 1873 fra halvparten, som ble utskilt fra bnr. 7; denne halvpart er det senere bnr. 8 (se ndfr. under Nordre Sætra). Den annen halvpart, bnr. 6, skyld 34 øre, solgte han 1879 til

Johan Aron Andersen, g. m. Lovise Olava Olsdatter. Barn født i Sætra: 1. Della Konstanse, f. 1881. 2. Martin Ludvig, f. 1884. Johan Aron solgte igjen 1884; se videre ndfr. under Søndre Sætra.


Søndre Sætra – bruksnr. 3, 6 og 9

Søndre Sætra består av tre deler som er blitt forenet til ett bruk. For det første bruksnr. 3 (skyld 24 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1884 og samme år av Karl Kristiansen solgt til Lars Johan Andersen for kr. 640. Videre bruksnr. 6 (skyld 34 øre), restparten av bruket til Hans Andersen, som han 1879 solgte til Johan Aron Andersen (se ovfr.) og som denne igjen i 1884 solgte videre til ovennevnte Lars Johan Andersen for kr. 1400. Endelig bruksnr. 9 (skyld 28 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1892 og av Karl Kristiansen året etter solgt til Lars Johan for kr. 1200. Lars Johan Andersen, som var sjømann, var f. i Sætra 1850, d. 1942. G. 1884 m. Karen Marie Andreasdatter Hotvedt, f. 1852. Barn: 1. Valborg, f. 1884, g. 1904 m. sjømann Severin Kristian Larsen Solberg, f. 1876 i Arnadal. 2. Bredal, f. 1886. 3. Andreas, f. 1889. 4. Einar, f. 1893. 5. Ludvig, f. 1894, se ndfr. Lars Johan solgte ved skjøte 1933 (tgl. 1934) bnr. 3, 6 og 9 til sønnen, styrmann Ludvig Larsen for kr. 9000, og denne solgte igjen 1938 til eieren av bnr. 7, Aksel Hasås, for kr. 13 000. I 1957 ble Søndre Sætra overtatt av sønnen Bård Hasås, f. 1926, g.m. Ruth Fritzøe; de bor i Brudal i Andebu.

Bnr. 3, 6 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 86 øre. Dyrket jord ca. 45 mål, skog ca. 175 mål.


Nordre Sætra – bruksnr. 4 og 8

Som nevnt ovfr., solgte Hans Andersen i 1873 fra sitt bruk i Sætra den ene halvparten til Hans Jørgensen Hotvedt (Halrønningen) for 200 spd., denne parten, bruksnr. 8, var samme år blitt utskilt fra bnr. 7 og fikk en skyld av 21 skill, (senere 34 øre).

Hans Jørgensen selger 1875 parten til Magnus Svendsen for 275 spd.; han bodde der til sin død i 1920. I 1884 skilte Karl Kristiansen fra bnr. 1 ut en part (et skogstykke), betegnet brusknr. 4 (skyld 5 øre), som han solgte til Magnus Svendsen for kr. 360. Disse to parter (bnr. 4 og 8) utgjør da Nordre Sætra. Magnus Svendsen var svensk, f. ca. 1838, d. 1920; han var murer, og hadde tidligere bodd som inderst på Ljøsterød og på Gallis. G. m. Inger Andrea Martiusdatter, f. 1826 på Lefsrød, d. 1908. Barn: 1. Sofie Mathilde, f. 1867, d. 1948. 2. Gina Dothea, f. 1869, d. 1940; begge var ugifte. Fra Magnus' død til 1940 hadde døtrene Sofie og Gina Svendsen gården.
Søstrene Sofie og Gina Hasås-Sætra
Da Gina var død, solgte søsteren Sofie 1941 Nordre Sætra (bnr. 4 og 8) til Aksel Hasås for kr. 5000. I 1957 ble både Nordre og Søndre Sætra overtatt av dennes sønn Bård Hasås, Brudal.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 39 øre. Dyrket jord 22 mål, beite 10 mål, skog 40 mål.

Våningshuset i Nordre Sætra bygd 1877, uthuset 1896, bryggerhuset 1900; satt opp av Magnus Svendsen.

Sætra grenser mot Hotvedt i nord, Sletholt i vest og Vestre Hasås i syd og øst, og ligger 2–3 km nord for sistnevnte gård. Tidligere var det bare vanlig dårlig skogsvei dit; Aksel Hasås bygde bilvei, ferdig 1944.