Vestre Flåtten

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

38 Vestre Flåtten

Flåtten med den gamle utveien nordover, og saga som ble revet. Foto: Widerøe

Vestre Flåtten, slik det er i dag, er oppstått ved sammenslåing av to gårder, Kleppan og Vestre Flåtten. Sammenslåingen fant sted først på 1800-tallet. Vi behandler nedenfor de to gårder hver for seg.


Kleppan

Om navnet, se gnr. 91, Kleppan i Høyjord. Bebyggelsen på Kleppan må antagelig ha ligget et stykke nord for V. Flåtten. På et kompanikart fra 1807 står Kleppan avmerket nordvest for Flåtten, omtrent halvveis mellom denne gård og Bergsbru. Det er ikke mulig i dag å fastslå nøyaktig hvor Kleppan-gården har ligget.

Skylden. Kleppan var ødegård med gl. skyld 5 lispd. korn, som 1667 ble økt til 7 lispd. tunge. Sag- og kvernefossen, som var særskilt skyldlagt, se ndfr.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd
1657 1 1 6 2 8 1
1667 1 1 5 2 4 20 Sår 6 t,

trær 2 t

1723 1 1 6 4 16 6 t 4 skj. havre
1803 1 1 4 4 t

Antall personer.

  • 1711: 2.

Andre opplysninger.

  • 1661: Ingen skog.
  • 1667: Skog til brenne og gjerdefang og noe små bokeskog. Ingen rydningsjord.
  • 1723: Skog til brenne og gjerdefang. Noe fehavn hjemme.
  • 1803: Skog og havn til fornødenhet.


Sag og kvern

Kleppan hadde en verdifull foss, som var særskilt skyldlagt alt i 1616. Her var både sag og kvern.

Saga tilhørte fra gammelt kronen, og den gamle skyldavgift var 1 daler og 3 høns. I 1667 ble skylden satt til 4 lispd. tunge. Kverna, som malte til husbehov, tilhørte gårdens eier, Andebu kirke, og hadde 2 ½ lispd. mel i skyld. Hele fossen fikk da 6 ½ lispd. i skyld, i 1681 satt ned til 4 lispd., «av mangel på skog», i 1700 til 3 lispd. Kronen solgte i 1673 sin part til Griffenfeld, og den må snart deretter være blitt ervervet av Andebu kirke, som dermed ble eier av hele fossen.

Kleppansaga ble brukt til halves av Bergs oppsittere og ble derfor lenge kalt «Bergs-saga». I 1612 heter det at den er «brent», men alt i 1615 har den en skur på 780 bord, de følgende år noe mindre, men i 30- og 40-åra skjæres det 5—600 bord årlig og i åra 1661 og 62 tils. 1440 bord. Saga kom i 1688 blant de «privilegerte» og fikk bevilling på 1320 bord årlig skur. Rundt århundreskiftet lå nok virksomheten nede, for Kleppanfossen oppføres da blant «ødeliggende og meget forringede fosser». Ca. 1720 har skuren tatt seg opp igjen. I 1718 ble det således skåret 1320 bord, og i 1720 1750, i 1721, 1240, i 1722 960, og i 1724 1320 bord. I 1723 heter det at til sagbruket må kjøpes tømmer fra andre skoger.

I 1816 ble holdt besiktelse på «Bergs og Kleppans sag». Det heter i forretningen at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er en liten elv med fornødent vann høst og vår og ellers i flomtider. Bergs skog var tålelig god, men ei av utstrakt vidde, og så «lindelig medfaret» som få skoger i denne egn. Derimot var Kleppans skog mere uthuggen. Fremmed tømmer førtes ikke hit, da alle gårder med skog hadde sag, unntatt Døvle, som førte litt tømmer til Kjærås sag. Dersom skogen ikke skulle lide av utilbørlig hugst, kunne det årlige kvantum ikke settes høyere enn 5 tylfter tømmer. — Saga ble også utover i 1800-tallet brukt av Kleppan og Berg i fellesskap. Den ble revet, sammen med kverna, ved reguleringen av elva ca. 1875.

6. september 1871 ble det holdt et møte hos Kristen Haugberg om senkning av Stålerødvannet. Tilstede var de oppsittere som hadde grense mot Stålerødvannet og Bergselven, samt brukseierne av Bergs-sagen. De stiftet bergselvselskapet som består an eirerne av følgende bruk:gjorde en overenskomst om nedriving av Bergsdammen med sag og møllebruk, samt oppstikkning og oppgraving av elven fra sagen til et anvist sted på Kolkinn, og om det fremtidige vedlikehold. Arbeidet skulle være ferdig til 14/10-73; i tilfelle av ugunstige somre innen 14/10-74. 12. august 1872 ble det avholdt skjønn. Sag og møllebruk ble taksert således:


1. Sagbygningen med dertil hørende Inventarium
untagen sagbladet takseres for
(Sagbladene, som brukes, har hver eier sitt)

50 spd.
2. Kvernehuset uten Inventarium for 7 spd.
3. I dette finnes 2 par Kvernestene med
innretning, av hvilke det ene tilhørende
Flaatten og det annet Berg, og som
vedkommende eiere alene nyder takst-
summen, nemlig:
Flaatten  5 spd.
Berg      1 spd.
6 spd.
4. Dammen med tilhørende brygger for 17 spd.
5. Fossefaldet eller den fordel som eierne
har hatt av innretningenes drift for
170 spd.
Tilsammen 250 spd.

Detetter oppstaket man hovedgrøften, som skulle være det fremtidige skille mellom fremtidige eiere. Noen måtte derfor bytte jord, andre måtte kjøpe eller selge mindre arealer. Lensmann Larsen måtte bytte et jordstykke med med Abraham Flaaten. Lensmann Larsen måtte videre levere et jordstykke til Kristen Haugberg, og fikk til gjengjeld et jordstykke like ved brua.

Brua

Noen år etter rettingen av elven oppsto en mindre tvist i forbindelse med "Bergs-bru". Kristen Haugberg m.fl. hevdet at brua "i umindelige tider" hadde vært vedlikeholdt av oppsitterne på begge sider av elven, hvilket Bergs eiere ikke benektet, men etter oppgravningen kom elvens nye løp til å ligge et stykke sønnenfor den gamle brua. Dermed ble det to bruer, og Bergs eiere ville nå ikke lenger delta i vedlikeholdet av den gamle nordre bru, de dette ville påføre dem en heftelse som de tidligere ikke hadde hatt. I et langt brev, datert 30/12 1879, til sakfører Blom, skriver lensmann Larsen blant annet:

"Berg ligger nordenfor den omtvistede bro og vi
har ikke mere bruk for denne end enhver anden
tro i hele sognet; thi vi skal ikke derover hver-
ken med avling, skovdrift, til kirke eller by."

Brevet ble sendt "express" til Tønsberg med Ole Amundsen Bergsløkka, som kjente saken best. Sakfører Blom sendte brevet tilbake, men beklaget at han ikke kunne befatte seg med saken, da Kristen Haugberg m.fl. allerede hadde konsultert ham om det samme! - Det endte visstnok med at Berg-eierne "av velvilje og inntil videre" vedlikeholdt den nordre del av den nordre bru, men de oppsa samtidig sitt tidligere gitte tilsagn om dette.

Eiere

I 1575 eide Andebu kirke' en mindre part i Kleppan, 4 skill. Men fra 1624 er kirken eier av hele Kleppan, og som ovfr. nevnt, ble den i løpet av 1600-tallet også eier av hele sag- og kvernefossen. I 1751 solgte Andebu kirke fosserettigheten til oppsitterne på Kleppan og Berg, og i 1756 avhendet kirken også selve Kleppan til gårdens oppsitter. Se ellers under Brukere.


Brukere

Oppsitterne var altså leilendinger til midten av 1700-tallet.

Hans het oppsitteren i 1593, i 1604 Søren. Tor er bruker 1612 og fram til 1628. Deretter en ny Hans fram til 1633. Kleppan ble så bygslet av

Rollef (Rolf) Halvorssøn 1634—ca. 55, sønn av Halvor Berg. F. ca. 1614, d. 1678. Barn: 1. Kristen, f. 1637, se ndfr. 2. Anne, f. 1642. 3. Halvor, f. 1648, se under Berg.

Rollef bodde her til ca. 1655, da han flyttet hjem til Berg. Kleppan overlot han til eldste sønn

Kristen Rollefssøn ca. 1655—90. F. 1637, d. 1691 på Tolsrød, g.m. Mari Evensdtr. Torp, f. 1640, d. 1731. Mange barn, hvorav de fleste d. små. Foruten i Berg hadde Kristen arvelodder i Kleppan i Høyjord, i V. og Ø. Nøklegård og i Bråvoll. Han flyttet til Tolsrød og avsto i 1690 bygslingen til sønn

Kristen Kristenssøn 1690—98. F. 1622, d. 1698. Kristen ble i 1690 stevnet for retten av Kari Sørensdtr. Ø. Hotvedt for å ha brutt sitt løfte til henne om ekteskap (om dette, se under Ø. Hotvedt). Kristen ble g.m. Anne Torsdtr. 3 barn, hvorav 1 d. liten. De øvrige: 1. Mari, f. 1692, g.m. Jon Andersen Haugberg. 2. Kristen, f. 1694, se ndfr. Enken Anne giftet seg igjen med følgende leilending,

Kristen Rasmussen 1700—31. F. 1677 på Møyland, d. 1731; Anne d. 1739, 86 år gl. (hadde visst vært gift 4 ganger). Ingen barn i dette ektesk. Kristen hadde gods i V. Flåtten og Møyland. Skiftet viste en netto på 295 rdl. Bygslingen gikk så over til Kristen Kristenssøns sønn

Kristen Kristensen 1731—75. F. 1694, d. 1775. Kom hit fra Tolsrød. G. 1) m. Mari Svendsdtr. fra Torp, f. 1702, d. 1735. 4. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1728, g. 1748 m. Jørgen Olsen Prestbyen (se d.g.). 2. Else, f. 1731, g. 1752 m. Kristen Knutsen Ø. Flåtten (se d.g.). G. 2) 1737 m. Sibille Eriksdtr. (dtr. av Erik Jørgensen klokker), f. 1715, d. 1773. 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 3. Mari, f. 1740, g. 1758 m. em. Kristen Hansen Døvle (se d.g.). 4. Idde, f. 1745, g. 1774 m. Henrik Larsen Haugberg (se d.g.). 5. Elen, f. 1749, g. 1777 m. Nils Halvorsen Askjem (se d.g.). 6. Kristen, f. 1758, se ndfr. Kristen innløste i 1732 fra sin stemor og andre slektninger de lodder disse hadde i V. Flåtten, slik at han ble eier av over halvdelen (dvs. hele gården, bortsett fra den del Andebu kirke eide), m. bygsel over det hele. I 1751 kjøpte Kristen og naboen Hellik Tollefsen Berg sammen fosserettighetene av Andebu kirke for 50 rdl., og i 1756 kjøpte så Kristen også selve Kleppan av kirken for 350 rdl. I den forbindelse lånte han 160 rdl. av svigersønnen Jørgen Olsen Prestbyen. Boet etter ham viste en netto på 195 rdl. Bl. løsøret: 1 tinnfat (1 rdl.) og mange andre tinnfat og tinnsaker, 1 kobberkjele 11 rdl., 1 gl. kirkeslede 1 ½ rdl., 1 kv.sadel 2 rdl.,1 mannssadel 1 ½ rdl.,1 brun kledeskjole m. vest og bukser 2 ¼ rdl.

Etter Kristen Kristensens død gikk både Kleppan og Flåtten over til sønnen Kristen Kristensen 1776—1813. F. 1758, g. 1779 m. Sibille Andersdtr. Haugberg, f. 1758. Løste 1778 og 79 inn sine søskens lodder i Kleppan og Flåtten. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1783, bataljonstambur, se ndfr. 2. Erik, f. 1786, g. 1811 m. Else Jakobsdtr. Stålerød, f. 1781. 3. Abraham, f. 1789, d. 1802. 4. Idde, f. 1793, g. 1819 m. Ole Olsen Struten (se d.g.). 5. Sibille, f. 1798, g. 1836 m. em. Gjert Jansen Eldre i Sem, f. 1797. I 1796 ble fra Kleppan utskilt «jordstykkene Moen og Helvigsmyren» (det senere Kleppan-moen, se gnr. 39). I 1803 solgte Kristen halve Kleppan og halve Flåtten (se Part 1) og beholdt foreløbig resten selv (se Part 1).


PART 1 ( ½ Kleppan + ½ Flåtten), som det heter var «samlet til ett bruk», ble i 1803 for 1198 rdl. kjøpt av Kristens svoger Johannes Andersen Haugberg (personalia, se Haugberg), som året etter for samme pris solgte videre til Kristens sønn

Kristen Kristensen d.y. 1804—06. F. 1783, bataljonstambur, g. 1812 m. Elen Gulliksdtr. V. Haugan, f. ca. 1789. Se også ndfr. Kristen solgte igjen i 1806 for 2500 rdl. [inflasjonstid!] til

Anders Halvorsen 1806—09. F. 1778, på Ådne, d. 1809 i Fredrikstad «i kgl. krigstjeneste», g. 1803 m. Tonette Jakobsdtr. fra Tolsrød. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var tvillingene Anders og Jakob, f. 1807; den siste kom til Tolsrød (se d.g.), se også V. Nøklegård, Bruk 1. Enken giftet seg igjen 1810 m. Ole Andreassen, f. 1788 på Smukkestad i Lardal. Barn f. i Andebu: Karen Marie, f. 1810. De kom senere til Glenne i Svarstad og så til Askjem i samme bygd. Ole solgte igjen 1810 til Jakob Hansen (bodde på V. Nøklegård), som s.å. frasolgte Kleppan og Flåtten en part til ovennevnte Kristen Kristensen d.y.; denne flyttet til Gjein og solgte i 1811 parten videre til Mikkel Bentsen Svindalen (personalia, se d.g.), jfr. ndfr.


PART 2. Kristen Kristensen [d.e.] hadde fortsatt resten av Kleppan og Flåtten til 1813.

I 1813 solgte Kristen Kristensen d.e., Jakob Hansen og Mikkel Bentsen Svindalen, Kleppan og Flåtten med ½ i fossen til prost Sartz i Larvik. Kristen er visstnok så flyttet vekk. Fra nå av opptrer de to gårder som en samlet enhet med betegnelsen Vestre Flåtten; se videre ndfr. under denne gård. Bebyggelsen på Kleppan må vel være revet snart etter. Etter sammenslåingen ble Flåtten en av bygdas største gårder.

Vestre Flåtten

Bruksnr. 1.

Vi behandler ndfr. først den opprinnelige gård V. Flåtten, deretter fortløpende den med Kleppan sammensmeltede gård.

Om navnet, se gnr. 15, Østre Flåtten.

Bålag: Berg, Halum, Haugberg, Haugan, Moen.

Skylden. Var ødegård og hadde i gl. skyld 8 lispd. korn og 18 mk. smør. I 1667 ble skylden satt ned til 5 lispd. tunge og 18 mk. smør. 1838 (etter sammenslåingen med Kleppan): 5 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 11 mark 8 øre.


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 1.
  • 1904: 1.
  • 1950: 3.

Antall personer.

  • 1801: 12.
  • 1845: 13.
  • 1865: 8.
  • 1891: 10.

Andre opplysninger.

  • 1661: Ingen skog.
  • 1667: Skog neppe til gjerdefang eller brensel. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Ingen skog, fehavn hos andre. Middels jordart.
  • 1803: Skog og havn til fornødenhet.
  • 1820: Havn tilstrekkelig, skog til husbehov og endel til salg.
  • 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet, lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 27 spd.

Sag og kvern

Etter foreningen med Kleppan fikk gården part i Kleppan/Bergs sag og kvern.


Eiere

I et diplom utstedt på Torp 7/2 1370 (DN X, s. 60—61) erkjenner Torgils Åsulvsson å ha solgt 6 øresbol i «Flåtten i Bergsbygda i Andebu sogn» til Orm Torkjellsson og mottatt betalingen for det. (I Diplomatariet nevnes at diplomet er avtrykt etter originalen på pergament, som (ca. 1880) berodde på Haugberg i Andebu). — I et diplom utstedt på Hellenes i Hvarnes 28/9 1382 (DN VIII, s. 259) kunngjøres at Bjarne Bjarnason har innløst «Søndre Flåtten» (hermed må vel menes Vestre Flåtten; red.), som han hadde pantsatt til Helge Eilifsson for halvannen mark gull i sårbøter, og dessuten ga han ham 2 alen klede og 1 hudlag (verdien av en hud) i landskyld av samme gård for inneværende år.

Nikolas Sigurdsson, prest på Svarstad, og to andre menn kunngjør i et diplom utstedt 13/1 1399 i Lardal (DN XIV, s. 16) at Svein Gunnarsson etter forlik har avstått endel jordegods på Vestfold, bl.a. 1 markebol i «Flåtten i den søndre gård (i sydragardenom) som ligger i Andebu sogn». På Gulli ble det 4/2 1399 utstedt et diplom (DN XI, s. 84), hvori det heter at Torgils Jonsson på sin hustru Atlaugs vegne har solgt 3 øresbol i «Flåtten ved Hardeimskogen (dvs. Halumskogen) i Andebu sogn» til Eyvind Reidarsson og mottatt betalingen for det. I et diplom av 17/8 1449 (DN XIV, s. 64) kunngjør to lagrettemenn at Torleif Gunleiksson med samtykke av sin hustru Toronn har solgt til Gudtorm Endridsson 9 øresbol i Flåtten.

Ifølge stiftsboken av 1575 eide Andebu kirke dengang 2 skill, i «Flåtten ved Berg». Senere må kirken ha ervervet en større lodd her, for i 1624 og senere eier den 14 mk. smør i Flåtten. Restparten, 8 lispd. korn og 4 mk. smør, hvormed også fulgte bygselretten, var visstnok lenge på andre bønders hender; 1661—73 tilhører den Halvor Engelstad i Lardal, deretter Hans Fuske i Arnadal. Ca. 1695 ble denne parten kjøpt av leilendingen på nabogården, Kristen Kristenssøn Kleppan. Hele 1700-tallet utover eies så den profane del av Flåtten av Kleppanfolket (jfr. d.g.), inntil begge gårder utpå 1800-tallet i sin helhet blir slått sammen og danner en enhet med navnet Vestre Flåtten. Se ellers under Brukere.


Brukere

Tore er oppsitter her 1593 og siden helt til 1635, da han døde. Etterfølges av Svend Rasmussøn, antagelig svigersønn. Var gift to ganger og fikk 12 barn, hvorav halvdelen d. små. D. 1670, ca. 75 år gl.; hans første kone d. 1644, den andre 1663. Jakob er oppsitter i 1670- og 80-åra; fikk 1671 sønnen Lars. Deretter følger til ca. 1695 Lars Jenssøn, som fikk 4 barn her. Omtrent ved den tid ervervet så Kristen Kleppan gården, og hele 1700-tallet utigjennom til først i 1800-åra må Flåtten ha vært drevet som underbruk under Kleppan, uten at Flåtten har hatt særskilte oppsittere. Om eiere og brukere i denne tid, se ovfr. under Kleppan.

Vestre Flåtten og Kleppan ett samlet bruk.

Prost Johan Fredrik Sartz, sogneprest i Larvik, 1813—33. Han var en av de fire Larvik-menn (populært kalt «grevlingene») som i 1817 kjøpte Larvik grevskap av kong Frederik VI. Sartz forpaktet bort gården til husm. i Flåtten Anund Tollefsen (fra Telemark), g.m. Anne Asgautsdtr.; de fikk 1817 sønnen Tollef. Datteren Anne ble g.m. Kristoffer Jørgensen Skarsholt (se d.g.). Anund kom siden til Hobekk i Brunlanes og så til Fjære i Hedrum, hvor han og senere sønnen Tollef bygslet et bruk. Sartz solgte igjen 1833 for 4000 spd. til Kristoffer Rasmussen Våle (personalia, se Våle), som i 1836 for 2400 spd. solgte videre til sønn

Rasmus Kristoffersen 1836—71. F. 1811 på Våle, d. 1883 (druknet i Hesbyelva), g. 1836 m. Dorte Olea Abrahamsdtr. Døvle, f. 1812, d. i Andebu, over 90 år gl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837, d. 1852. 2. Abraham, f. 1839, se ndfr. 3. Martine, f. 1843, g. 1864 m. Anders Hansen Døvle (se d.g.). 4. Hans, f. 1845, styrmann, g.m. Hella Andrine Hansdtr. Våle, f. 1857; bodde i Tønsberg. 5. Mathias Rikard, f. 1848, d. 1911 på Sogn i Lardal, g. 1873 m. Karoline Torsdtr. Manum i Sem, f. 1851; overtok farens gård på Grette. Rasmus var 1863—66 medl. av Andebu Sparebanks første forstanderskap. Han flyttet til Øvre Grette i Sem og solgte Flåtten i 1871 til sønn

Abraham Flåtten m. familie. Ca. 1896. Fra venstre: Sønn Kristian, sønn Anders, Abraham Flåtten, datter Sofie g. Horgen, Abrahams h. Anne Sofie Flåtten, f. Hotvedt, datter Hella, g. Hallenstvedt. — Navnet på damen som står bak midt på bildet, er ikke kjent.

Abraham Rasmussen 1871—1902. F. 1839, d. 1920. G. 1) 1865 m. Helene Kristoffersdtr. Askjem, f. 1843, d. 1871. 3 barn: 1. Dina Olava, f. 1866, d. 1876. 2. Elise Marie, f. 1867, g. 1889 m. Edvard Torp (se d.g.). 3. Regine Karine, f. 1870, g. 1891 m. Hans Mathias Jakobsen Fuske, f. 1865. G. 2) 1878 m. Anne Sofie Andersdtr. Øde-Hotvedt, f. 1845, d. 1918. 5 barn: 4. Hella Andrea, f. 1879, g. 1895 m. Ingvald Hallenstvedt, f. 1878 på Hallenstvedt, hadde gård på Ramdal på Nøtterøy. 5. Anders, f. 1880, se ndfr. 6. Dina Othilde, f. 1882, g. 1900 m. Anton Edvardsen Hallenstvedt (se d.g.). 7. Kristian, f. 1884, g.m. Hilda Selebakke, Kongsberg; hadde først farens gård på Røren; bodde senere på Granheim av Røren. 8. Anne Sofie, f. 1887, g. 1911 m. Hans Bernhard Horgen, Store Oseberg i Slagen, f. 1877. Abraham solgte 1902 Flåtten til sønn Anders og kjøpte s.å. gård på Røren i Slagen, som han hadde til 1916. Han var 1878—94 medl. av forstanderskapet i Andebu Spb., og 1891—93 medl. av bankens styre.

Anders Flaatten 1902—30. F. 1880, d. 1930, g. 1902 m. Hella Andrine Nilsen (dtr. av lærer og kirkesanger Peder Nilsen, Møyland), f. 1877, d. 1952. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Astrid, f. 1906, g. 1934 m. snekker, vaktmester Thorbjørn Skudem, f. 1904 i Lardal; bor i Oslo. 2. Ragnhild, f. 1907, se ndfr. 3. Arne Roald, f. 1920; Arne Flaatten var 1952—60 bestyrer av Selbu Husflidcentral, siden 1960 arbeidskonsulent ved Fylkesarbeidskontoret i Hedmark, Hamar; bosatt i Stange.

Anders og Hella Flaaten med døtrene Ragnhild og Astrid

Anders Flaatten var i en årrekke en ledende skikkelse i bygdas kommunale og politiske liv. Var form. i Andebu Landboforening 1901—03 og 1905, medl. av formannskapet 1914—22 og 1926—30, derav som ordfører 1917— 22 og 1928—30, form. i ligningsrådet og i fattigstyret, overformynder, medl. av skolestyret, medl. av forstanderskapet i Andebu Spb. 1922—30, form. i Elverkets styre 1926—30. form. i byggekomitéen for Andebu herredshus. Han var varamann til Stortinget 1925—27 og 1928—30 og gjenvalgt 1930; møtte i tinget i alt ca. 4 måneder i løpet av åra 1925, 26 og 27. I 1905 ble utskilt bnr. 2, i 1920 bnr. 3 (se disse nr.). Enken Hella Flaatten solgte i 1932 gården for kr. 36 000 og forbehold om husvær, til svigersønn

Anton Hotvedt 1932—41. F. 1903, g. 1930 m. Ragnhild Flaatten, f. 1907. Barn: Gunnar, f. 1932, bankkasserer i Andebu Sparebank 1963—79, siden 1979 hovedkasserer, g.m. Ebba Nilsen fra Sandar, f. 1935; bopel Prestegårdsfeltet. Hotvedt var form. i Andebu landbrukslag i 1940. Han solgte i 1941 Flåtten for kr. 70 000 til flg. eier og forpaktet (bestyrte) senere eiendommen til 1979.

Grosserer Kristian Kolkinn, Oslo, eide Flåtten fra 1941 til sin død i 1960. Personalia, se Gulli, bnr. 5, og bd. I, s. 126 ff. I 1966 ble gården for kr. 270 000 + for redskaper kr. 60 434 overtatt av sønn

disponent Ragnar Kolkinn, Oslo 1966—79. F. 1900, g. 1930 m. Rollaug Osmundsen, f. 1906 (dtr. av direktør Richard Osmundsen, Oslo; jfr. V. Hasås, bnr. 7.

Barn: Randi, f. 1931, g.m. offsettrykker Per Oskar Lundberg; bolig Snarøya. Kolkinn solgte Flåtten i 1979 for kr. 1 400 000 til

Kjell på den gamle Deering traktoren som har vært i bruk i Flåtten siden den var ny

Kjell Hallenstvedt 1979—2013. Hadde tidligere gård på Balsrød i Stokke. F. 1934 på Hallenstvedt, g.m. Torgun Mørch fra Sigdal, husflidutdannet, f. 1942 av foreldre Kristine Gren Mørch (1910-1994) og lærer og bygdebokforfatter Andreas Mørch (1902-1992). Eieren jobbet i mange år som livdyrskjef på Vestfold slakteri. Siden i 18 år som avdelingsleder på Felleskjøpet i Tønsberg. Barn. 1. Ragnhild Hallenstvedt f. 1966, se nedenfor, 2. Berit, jurist, f. 1967, samboer med 1. Nils Ove Bjørke, ingeniør, f. 1965, sammen har de Ask Hallenstvedt Bjørke, f 2000. Samboer 2. Christian Walter Thorstensen, ingeniør, f. 1969, sammen har de Julie f. 2011. 3. Elin, dr. agric. F. 1978, jobber for Felleskjøpets laboratorium i Trondheim. Torgun og Kjell solgte i 2013 til datteren

Ragnhild Hallenstvedt 2013 - Maskiningeniør f. 1966, g.m. Tor Lid Wåle, gårdbruker i Re, f. 1966. Barn: 1. Kathrine Hallenstvedt Lid, f. 1990. 2. Erlend Hallenstvedt Lid, f. 1996. 3. Tora Marie Hallenstvedt Lid, f. 1998. Ekteskapet oppløst.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 10,50. Gården har 225 mål jord og 500 mål skog, mest gran, samt endel bok og bjørk. Hage med frukttrær og bærbusker. I eldre tid skal det ha vært kløv-vei over til Moen. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1880, uthus ca. 1840, påbygd 1910, betydelig reparert og modernisert i 1960, bryggerhus bygd ca. 1917, men den østre del er eldre, redskapshus med rotfruktkjeller bygd 1942, gl. smie, sirkelsag, silo. Det har stått hus ved møllefossen. I Lienga skal det også ha vært bebyggelse. På «Hagan» er det en stor stein som en gang skal ha falt over og drept en mann fra Hotvedt som var på jakt. Allerede i 1936 kom det traktor til gården, en International Deering. En CLAAS slepetresker ble kjøpt inn først på 1960 tallet.

skogoglandskap.no

Marknavn. I innmarken: Liengæ, Bjønndælsvennæ, Kudælen (gravd ned kuer der?), Setuæ, Østvennæ, Langvennæ, Sa`vennæ, Elvebakken, Hølmen, Smiejordet, Skurvevennæ (med Skurveknatten), Hågæn (her en haug med jord og stein, gravhaug?), Flåtæbru. I utmarken: Mælmmyræ, Mælmåsen, Kølæbånn, Vesleeng, Sauåsen, Løkkæ, Petters Rønning; bekken forbi Båhus heter Fantebekk.

I en skyldsetning 1811 nevnes «Butraet» (av Kleppan), «Smidstraet» (av Kleppan og Flåtten), «Hagen», et havnestykke, som også ligger under begge gårder og «strekker seg mot Halum».

Antikviteter: Gl. stol, mrk. Rasmus Flåtten.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 11 kuer, 6 okser, 6 ungdyr, 4 griser, 25 høns. — Ca. 1965: 1 hest, 10 kuer, ca. 12 ungdyr, ca. 75 høns, 2 griser. Tilsådd areal: ca. 125 mål korn, ca. 8 mål poteter.

Bruksnr. 1 Oppdatering 2015

Nytt redskapshus bygget i skogkanten øst for gården 2002. Et skogstykke på 6 da. beliggende øst for hovedvegen på "Hauanhågæn" ble kjøpt fra g.nr. 37 Vestre Haugan og oppdyrket i 2004. Det ble laget ny skogsbilveg i ei stor sløyfe gjennom skogen i 2013-2014. Gården hadde to utveier tidligere, veien som gikk på skrå nord-vestover ble fjernet og dyrket opp på 1970 tallet. Likeledes ble gårdssaga som lå intill denne veien tatt ned. Eieren hadde melkekuer fra 1982 til 2000. Slaktegris er produsert fra 1979 til dags dato, også videreført med den nye eier. Det avles korn og engsvingelfrø for salg.

Bruksnr. 2, Holmen (skyld 10 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1905 og solgt til Thore Thorsen Moen. Parten følger siden Kleppanmoen, bnr. 5 (s.d.)


Bruksnr. 3, Lieng (skyld 48 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1920 og solgt til Einar Hansen Moen. Følger senere Kleppanmoen, bnr. 4 (s. d.).

Husmenn

Skoleholder Peder Hansen oppføres som husm. i V. Flåtten i 1801- folketellingen. I Flåtten-skogen er det et sted som heter «Petters rønning»; muligens har han hatt plass her. Peders og familiens personalia, se under Gåserød. — Amund Tollefsen nevnes 1817 som husm. i Flåtten; han forpaktet deretter gården av prost Sartz. Personalia, se ovfr. — Husm. Jakob Olsen bodde i Lienga. G.m. Anne Kirstine Larsdtr. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1848. 2. Andrine Olava, f. 1852.