Trolldalen

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

54 Trolldalen

Navnet uttales trø'lldæln og skrives 1320 i Trolledaale, 1604 Throldall, 1723 Troldahlen, 1801 Troldal, deretter Troldalen og i dag Trolldalen. Iflg. Rygh NG er navnet å forstå som en dal hvor man trodde at troll holdt til. I samme dalføre ligger også Trollsvann og (i Kodal) gården Trollsås, og i eldre tid ble elva som renner gjennom dalføret kalt Trolla.

Bålag: Lakskjønn, Stein, Ambjørnrød, Dalen, Hynne, Hagan, Trolldalen.

Skylden. Den gamle skyld var 1 hud og 2 skinn, og gården ble regnet for ødegård. I 1667-matrikkelen ble Trolldalen satt opp til halvgard, og skylden ble omskrevet til 15 lispd. tunge. 1838: 7 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 16 mark 77 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Geiter Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 8 4 12 8 1
1667 1 2 6 2 6 28 Sår 6 t,
trær 2 t
1723 1 2 7 6 23 9 t havre
1803 1 1 à 2 5 5 t
1820 2 1 7 4 t havre
1835 4
(+ 2 plasser)
4 10 5 1 ½ t bygg,
7 t havre,
7 t poteter
1865 4
(+1 plasser)
5 26 14 133 skpd. ¾ t hvete,
1/16 t rug,
1 t bygg,
16 t havre,
14 ½ t poteter
6
8
6
3 à 5
4
1875 5
(+ 1 plasser)
4 20 4 17 1 2 ¾ t bygg,
15 ¾ t havre,
⅛ t vikker,
12 skålpd. grasfrø
19 t poteter

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 10.
  • 1888: 5.
  • 1904: 7.
  • 1950: 10.

Antall personer.

  • 1711: 2.
  • 1801: 14.
  • 1845: 26.
  • 1865: 35.
  • 1891: 30.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Mager jord.
  • 1803: Skog og havn til fornødenhet. Skral jordart, beliggenheten besværlig.
  • 1820: Skog betydelig til salg, god havn. Jordveien utsatt for vannflom og høstkulde; ubekvem beliggenhet. Dalen har betydelig skog og god havn.
  • 1865: Mer enn nok havn til besetningene. Jorda for det meste av middels beskaffenhet; et myrstykke på 6 mål egnet til oppdyrking. Lider av vann. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 131 ½ spd.


Sag og kvern

Trolldalsaga nevnes første gang 1612, og det var betydelig skur her i 1600-åra, iallfall til forbi 1660. Således ble det i 1612 skåret 960 bord, i 1630, 230 bord, i 1635 var skuren igjen oppe i 600 bord, i 1636, 900 bord, og i 1661—62 tils. 1020 bord. Dessuten skar Trolldalen lenge til halves med Torp på Heiasaga (under Øvre Ambjørnrød). Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Trolldalssaga blant de «uprivilegerte» sager. Men det ble skåret adskillig utover i 1700-åra også, således i 1720, 540 bord og i 1724 hele 1010 bord. I 1723 heter det om saga at vassdraget var temmelig godt, men med lite fall. I 1780 fikk saga bevilling på hele 1680 bord årlig skur.

I 1816 holdtes besiktelse på Trolldalsaga. Den hadde 2 blad, «fordi det var mange eiere» (ellers hadde sagene i Andebu dengang bare ett blad). Det kunne bare skjæres vår og høst, for vannet måtte ikke demmes opp i sommertiden. Det ble levert tømmer fra Trolldalen, Dalen og Lakskjønn. Disse skogene var til dels uthugget og vokste sent, heter det. Det gikk sjelden godt å bruke begge sagblad. Det årlige kvantum som kunne skjæres sattes til 20 tylfter.

I 1820 fordelte andelene i sag- og kvernefossen seg slik:

½ Trolldalen

¼ Helge Jakobsen Lakskjønn

1/8 Niels Bull

1/16 Ole Jakobsen Store-Dal

1/16 Torger Jakobsen Hynne


I 1871 ble det bygd sirkelsag (bekkesag), som var i bruk til 1922, da den ble revet. Ny sag ble bygd (motordrift); den er fortsatt i bruk.

Dalen hadde egen sag, iallfall først på 1800-tallet. Dette må være den saga som Ole Olsen Bråvoll i 1806 fikk tillatelse til å sette opp; han eide nemlig på denne tid en part av Dalen. Han solgte i 1810 saga sammen med Dalen-parten til Henrik Stoltenberg i Tønsberg. I 1819 holdtes besiktelse på Dalen-saga. Eier da var visstnok Dorte Kristensdtr., enke etter Abraham Pedersen Ådne. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en ubetydelig bekk, som ga tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig bra, men hadde tidligere vært meget god. Av mangel på vann kunne det ikke skjæres fremmed tømmer. Der er ikke ordentlig dam p.g.a. grunnen. Det kunne ikke skjæres mer enn 3 tylfter tømmer årlig.

Trolldalen hadde også ei lita kvern, som malte til husbehov. Den nevnes 1661, 1667, 1723 og 1820. Kverna ble bygd opp på nytt i 1871 (samtidig med sirkelsaga); den ble revet i 1925.


Trolldalsetra

Setrer

Trolldalsetra ligger rett vest for gårdene, en ¾ times gange derfra. Seterveien er en alminnelig sti som kan kjøres med slede om vinteren. Havna var felles, for det fantes ikke gjerder på storskogen. Tidligere ble det slått 4-5 lass høy på setra. Husene er tømret, både størhus og fjøs. De nåv. huser er fra ca. 1880. Tidligere var setra felleseie for bnr. 1 og 7, men etter makeskifte med S. Trolldalen tilhører nå setra Nordistua. Driften opphørte i 1945; Trolldalsetra var visst den siste setra i Andebu som var i drift. Størhuset ble i 1957 flyttet ned til saga i S. Trolldalen og omgjort til skogstue der.

Dalasetra, beliggende ca. 1 km vest for Nordre Dalen, har vært seter til denne gård. Den lå tidligere enda høyere oppe i åsen. Det var Johan Anton Dalen som flyttet den dit hvor den nå står. Han hadde kuer der så lenge han var i Dalen. I senere tid benyttet som skogstue.

Eiere

Av et diplom fra 1320 (DN II, 120) fremgår at St. Stefans hospital i Tønsberg da eier 2 øresbol i Trolldalen. Vi kjenner så ikke til eierforholdet før uti 1600-tallet. Trolldalen var da lenge selveiergård, men i slutten av 1680-åra er Madse-slekten blitt eier av gården, som var i denne slekts eie til 1759, da Sti Grønhoff, en sønnesønnssønn av Anders Madsens bror Greger Madsen, solgte den til to oppsittere. Siden har Trolldalen i det vesentlige vært selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

I 1593 og forbi 1611 er Peder bruker her. Deretter og til 1626 Søren. Så følger Gunder (Gunnar) fra 1627 til 1641, da han døde. Etterfølges av

Ivar Alfssøn ca. 1644—86. Må visst være sønn av Alf Sti i Kodal (se d.g.). En bror, Brynnil Alfssøn, er «husmann» hos ham, og Ivar har også voksen gårdsgutt. G. to ganger. Ingen barn med sin første hustru som d. 1665; med den andre 3 døtre, hvorav visstnok én druknet i elva. I 1666 brant husene og alt løsøre for Ivar, og han søkte derfor om at «hand udi skatterne noget måtte forskånes». Var lagrettemann i 1672. Ivar d. 1686, 76 år gl.

Neste oppsitter, Kristen, som altså var leilending, bodde her til 1698, da han døde. Var lagrettemann som sin forgjenger. Etterfølges som bygselmann av

Kristen Tollefsen 1699—ca. 1711. Kom hit fra Østre Nøklegård (se d.g., hvor personalia finnes).

Hans Hansen ca. 1711—15, soldat. D. ca. 1718. G. 1) m. Eli Andersdtr., d. 1716, 2) m. Randi Åsmundsdtr. 4 døtre: 1. Idde, f. ca. 1710. 2. Gunhild, f. 1711. 3. Anne, f. 1714. 4. Anne d.y., f. 1718. Randi var antagelig dtr. av Åsmund Jakobssøn Nes i Høyjord. Hun giftet seg igjen m. neste leilending, em.

Peder Iversen (kalt Lunde) 1718—ca. 24. 2 barn sammen: 1. Barbro, f. 1720. 2. Helvig, f. 1722. Flyttet til Søndre Skalleberg i Tjølling, hvor han d. 1750; Randi d. 1752. Videre personalia, se Tjølling bygdebok II, s. 668.

Lars Svendsen 1725—53. F. 1697 på Ådne, d. 1753, g.m. Mari Hansdtr., f. 1688 i Slettingdalen. 2 barn f. her: 1. Anne, f. 1725. 2. Mathias, f. 1730; begge d. tidlig. — Også Lars' far Svend Jørgensen (f. 1666 på Ådne) og hans 2. hustru Dorte Pedersdtr., bodde her; de d. begge i 1737. De fikk her 2 barn: 1. Peder, f. 1727, d. 1749. 2. Mathias, f. 1731, se ndfr. Svend og sønnen Lars har antagelig bygslet hver sin halvpart av gården. En tid etter Svends død har så sønnen Mathias overtatt (se Bruk 1) og etter Lars' død enken Mari Hansdtr. (se Bruk 2).


Bruk 1

Mathias Svendsen ca. 1752—69. F. 1731, d. 1787 på Taranrød, g. 1752 m. Helvig Iversdtr., f. 1729 på Lefsrød i Kodal, d. 1796 på Ruelsrød. De hadde ingen barn, og opprettet 1767 gjensidig testamente. I 1759 fikk Mathias av Sti Grønhoff for 225 rdl. kjøpt sin halvdel av Trolldalen og ble selveier; han lånte samtidig 150 rdl. av Grønhoff mot pant i gården. I 1765 kjøpte han også de øvrige to fjerdeparter (se Bruk 2 a og 2 b) og eide dermed hele Trolldalen, men solgte snart etter disse to parter igjen. I 1769 flyttet Mathias til Taranrød (se d.g., Bruk 2) og solgte Trolldalsgården for 610 rdl. til

Rasmus Torgersen 1769—76. Personalia, se Store-Dal, Bruk 2, hvorhen han deretter flyttet. Rasmus solgte igjen 1776 til flg. bruker, men forbeholdt seg et skogstykke, som han «ved muntlig forening» avhendet til Jakob Isaksen fra Follo i Gjerpen; skogstykket ble i 1782 skyldsatt til 1 ¼ lispd. tunge.

Nirild (Niri) Gulliksen (kalt Lund) 1776—85. Må være innflytter. D. 1789, 77 år gl., g.m. Gunbjørg Helgesdtr., d. 1801, 81 år gl. Ervervet også ved skjøter av 1780 og 1785 henholdsvis Bruk 2 a og den ene halvdel av Bruk 2 b, og solgte deretter, sistnevnte år for 200 rdl. den ene halvdel av sin samlede eiendom til sønnen Gullik Nirildsen (se ndfr.); samtidig solgte han den annen halvdel for samme pris til en annen sønn Torsten Nirildsen, som i 1751 avhendet sin del til Gullik. Nirild og hans hustru Gunbjørg fikk opphold i 1785, likeså Nirilds bror Halvor Gulliksen, som d. 1789, 80 år gl. Torsten flyttet til Skjeggerød i Ramnes, deretter til Mørken og kom så til Bångunnerød (se d.g., hvor personalia finnes).

Gullik Nirildsen 1785—1804. Fra 1791 var han da eier av størsteparten av Trolldalen. D. 1825 på V. Haugan, 70 år gl., g. 1789 m. Mari Akselsdtr., enke fra Østre Høyjord (se d.g., Bruk 2); hun var fra Bjørndalen i Vivestad, f. 1759, d. 1826. Barn: 1. Elen, f. 1791, g. 1812 m. bataljonstambur Kristen Kristensen V. Flåtten, f. 1783. 2. Gunhild, f. 1794, g. 1840 m. em. Kristen Olsen Vegger (se d.g., Bruk 2 a). 3. Nirild, f. 1797, se V. Haugan, Part A. 4. Erik, f. 1801, se V. Haugan, Part B. Gullik flyttet til V. Haugan og solgte 1804 sin eiend. (utgjørende 7/8 av hele Trolldalen) til

Hans Mathiassen 1804—10. F. 1768 på Klyve i Solum, d. 1810, g.m. Kari Hansdtr., f. 1782, dtr. av Hans Tollefsen Leirodden, Valen i Melum (i sydenden av Norsjø i Telemark), f. 1758. Hans Tollefsen var g. 1) 1781 m. Marte Christensdtr. Nyhus i Solum, f. 1749, d. 1830, 2) 1831 (da 73 år gl.) m. Helene Marie Kristoffersdtr., f. 1804 i Stokke, d. 1837 på Kleppan i Høyjord; de fikk 1832 i Trolldalen sønnen Hans, som kom

Gunhild Sofie Trolldalen, f. Herre-skjelbred.

til Nordre Haugan (se d.g.). Hans Mathiassen kjøpte i 1810 for 1000 rdl. tilbake ¼ av Trolldalskogen, som i tiden forut flere ganger hadde gått i handelen. Kort før sin død i 1810 berettiget han sine svigerforeldre til for sin livstid å bruke halve Trolldalen. Hans Tollefsen flyttet i 1836 herfra til Kleppan (se d.g., bnr. 3).

Hans Mathiassen og Kari Hansdtr. fikk i Trolldalen 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1805, g. 1) 1826 m. Kristen Torsen Lerskall (se Berg i Andebu, Bruk 3), 2) 1832 m. Kristoffer Jakobsen Døvle (se Berg, bnr. 1). 2. Lars, f. 1808, se ndfr. Enken Kari Hansdtr. solgte i 1832 eiend. for 600 spd. og opphold til sønnen Lars, og giftet seg igjen s.å. m. em. Ole Nilsen S. Odberg i Hvarnes, f. 1772, d. 1865; Kari d. 1851.

Lars Hansen 1832—74. F. 1808, d. 1876, g. 1837 m. Gunhild Sofie Akselsdtr., f. 1819 på Herre-Skjelbred, d. 1909. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1840, g. 1865 m. Anders Hansen Aulesjord (se d.g., bnr. 3). 2. Kirsten Andrine, f. 1843, g. 1869 m. Ole Ellefsen Einarsrød (se d.g., bnr. 3); de kom senere til Aulesjord (se d.g., bnr. 1). 3. Hans, f. 1846, se ndfr. og bnr. 1. 4. Andreas, f. 1851, se ndfr. og bnr. 7. 5. Mathias, f. 1854, se Vestre Hasås, bnr. 7. 6. Elen Sofie, f. 1856, g. 1878 m. Johan Anton Nilsen Skjelland, se Øvre Skjelland, bnr. 2. Ved kontrakt av 1856 solgte Lars til H. Hansen skogen under denne gård til uthugst i 12 år; H. Hansen overdro ved kontrakter av 1857 og 58 sin rett til Nils J. Skjelland og Torger Olsen Nøklegård. Sammen med Kristen Abrahamsen Ådne eide Lars Hansen briggene «Scandinavien» og «Anneboe» (se Kulturbindet, s. 219—20). Lars kjøpte i 1872 de rettighetene i Trolldalsaga som eides av oppsittere på Hynne, Store-Dal og Lakskjønn; disse parter ble så formelt sammenføyd med hovedbølet. Lars og hans hustru tok opphold i 1874 og solgte s.å. Bruk 1 til sønnene Hans Larsen og Andreas Larsen 1 fellesskap. De delte i 1900 gården (som da hadde en matrikkelskyld på mark 13,85), slik at Hans fikk bnr. 1 (s. d.) og Andreas bnr. 7. Personalia, se respektive bnr. 1 og bnr. 7.

Bruk 2

Lars Svendsens enke Mari Hansdatter fortsatte etter mannens død bygslingen fra 1753 til 1759, da Sti Grønhoff solgte bruket med halvpart i sag og kvern for 225 rdl. til hennes søstersønn

Mathias Pedersen 1759—65. Var fra pl. Rønningen u. S. Slettingdalen, g. 1759 m. Marte Kristoffersdtr. De fikk i Trolldalen 5 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1762. 2. Peder, f. 1765. Mathias delte i 1765 gården og solgte til to; se Bruk 2 a og Bruk 2 b.


BRUK 2 a.

Tor Torgersen, bror av Rasmus Torgersen på Bruk 1, kjøpte parten i 1765 for 200 rdl. og solgte igjen s.å. for 260 rd. til Mathias Svendsen, eieren av Bruk 1. Denne solgte igjen 1769 for 290 rdL til Rasmus Torgersen, nå eier av Bruk 1; han lot i 1771 bruket gå tilbake igjen til Mathias Svendsen, som så i 1773 solgte videre til Ole Eriksen; han flyttet til Gjerstad (se d.g., Bruk 2 a, med personalia) og solgte Trolldalparten i 1780 for 290 rdl. til Nirild Gulliksen (eier av Bruk 1), hvorved den inngikk i hovedbølet.


BRUK 2 b.

Mathias Svendsen (se ovfr.) hadde parten et års tid, til 1766, da han for 300 rdl. solgte videre til Knut Kristensen fra Horn på Toten, som i 1778 solgte bruket til Kittil Olsen. Han og h. Kirstine fikk i 1781 datteren Else. Bruket ble s.å. ved auksjon solgt til Ole Olsen Bråvoll d.e., som i 1785 delte det og avhendet den ene halvdel til Nirild Gulliksen, eieren av Bruk 1; denne del inngikk dermed i hovedbølet. Den annen halvdel beholdt han selv, se Bruk 2 b.a.


BRUK 2 b.a.

Ole Olsen Bråvoll (nå Vegger) hadde fortsatt denne del (som må være Dalen) fra 1785 til 1810, da han solgte den og bygdesaga han hadde fått bevilling på i 1806, til kjøpm. Henrik Stoltenberg i Tønsberg (som på denne tid eide Lille-Dal). Stoltenberg solgte igjen i 1831 til Ole Olsens svoger Peder Halvorsen, som tidligere bl.a. hadde hatt et bruk på Stålerød (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes). Peder solgte s.å. Bruk 2 b.a (der senere blir splittet opp i flere Dalen-gårder) for 300 spd. til Kristian Villumsen, som i 1832 for samme pris solgte videre til lensmann Amund Fougner og Jakob Arnesen Hallenstvedt; Jakobs halvpart, se videre bnr. 3. Fougner solgte i 1838 sin part for 100 spd. til

Thor Helgesen 1838—39. F. 1805 i Dalen (sønn av husm. Helge Larsen). G. 1) 1833 m. Karen Kirstine Abrahamsdtr. fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1800, d. 1837. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var (1.) Hans Kristian, f. 1834. G. 2) 1838 m. Gunhild Sibille Hansdtr. Støland, f. ca. 1803. 2 barn: 2. Hans, f. 1839, g. 1868 m. Olea Rasmusdtr. Hvarnes, f. ca. 1846 på Fjære. 3. Karen Marie, f. 1845. Om Thor, se også Berg i Høyjord, bnr. 9. Thor solgte i 1839 sin part tilbake igjen til lensmann Fougner, som året etter avhendet halvdelen derav til Lars Kristoffersen Bråvoll (se videre bnr. 4), resten solgte Fougners enke i 1842 til samme kjøper (se videre bnr. 2).

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 6,92)

Fra Trolldalen, bnr. 1, i 1906. Bildet viser Hans L. Trolldalen, h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal, og barna Lars, Olaf, Anton, Sofie og Henny.
Kalles Nordistua.
Hans Larsen Trolldalen og h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal.

Hans Larsen (se også ovfr., Bruk 1) 1900—07. F. 1846, d. 1926, g. 1874 m. Maren Andrine Johansdtr. Store-Dal, f. 1850, d. 1930. Barn: 1. Lars Johan, f. 1875, se ndfr. 2. Hjalmar, f. 1878, bankdirektør, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16).

Lars Trolldalen og h. Klara Trolldalen, f. Mathisen.

3. Olaf, f. 1881, gbr. og trelasth., se Taranrød, bnr. 2. 4. Elen Sofie, f. 1885, g. 1910 m. gbr. Hans Askjem (se d.g., bnr. 3). 5. Anton, f. 1888, trelasth. og sageier, se Rønning (Askjem, bnr. 12). 6. Henny Anette, f. 1894, g. 1917 m. gbr. Anders Iversen Skarsholt (se d.g., bnr. 2). Både Hans og Andreas Trolldalen var ivrige jegere og felte mange elg. Hans solgte i 1907 (tgl. 1909) bnr. 1 for kr. 15 000 til eldste sønn

Lars Trolldalen 1907—55. F. 1875, d. 1956, g. 1908 m. Klara Mathisen, f. 1882 i Stokke, d. 1937. Ingen barn. Klara Trolldalen var 1903—13 lærerinne ved Torp og Dal småskoler, fra 1922 ved Dal småskole. Lars Trolldalen solgte gården i 1955 for kr. 126 000 + føderåd (5-årlig verdi kr. 5000), til flg. bruker; han forbeholdt seg også bruksrett til den østre skog (ca. 200 mål).


Knut Upsahl 1955—71. F. 1899 i Bygland, tømmermåler, d. 1973, g. 1942 m. Else Trolldalen, f. 1909 (brordtr. av forrige eier). Barn: Liv Ida, f. 1944, se ndfr. Gården ble i 1971 overtatt av datter

Liv Ida Elgesem 1971—2000. G.m. sjøm. Olav Elgesem fra Stokke, f. 1933. De får barna: 1. Tone Elgesem, f. 1971, 2. Knut Elgesem, se under. Liv selger gården til sønnnen

Knut Elgesem 2000 - . F. 1972, smb. med Jeanette Adelen Myhre, f. 1975 i Vang i Valdres, i årene 1995-2005. Datter av Wigdis Hagen Myhre, Stokke og John Myhre, Vang i Valdres. Barn av Knut og Jeanette: 1. Aleksander, f. 1998, 2. Glenn Andreas, f. 2004.

Bnr. 1 har 80 mål jord og ca. 1600 mål skog, overveiende granskog; det meste beliggende vest for gården. Havn i den nærmeste delen av skogen; tidligere var det fellesbeite med Søndre Trolldalen på Løkka og Bekken. Utveien gikk før 1887 over Gusland og Hallenstvedt, senere fram til den nye roteveien Tolsrød— Dal. Hage med frukttrær og bærbusker; tidligere humlehage. Grasfrø avlet på gården.
kart over bnr. 1 fra skogoglandskap.no
Bebyggelse: Framhus (bygd etterat den meget gamle hovedbygningen var brent i 1953), uthus bygd 1905, bryggerhus m. ved- og vognskjul, smie, ny skogstue. Ny vannledning lagt 1955. Gården hadde hestevandring til 1924, da man fikk el. motor. Eget treskeverk.

På gårdsplassen står en gl. ridestein.

Marknavn: Blåmyræ, Kølæbånn, (i skogen:) Brænnene (svær tiurleik her i gammel tid), Kjærebrænnæ, Seterdælen, Bokelægdæ, Briskåsen, Briskemyr, Amurfjell, Faulemyråsæne.

Antikviteter: Gl. dokumenter.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 15 høns.

Avling: 40 t bygg, 12 t havre, 70 t poteter.

Oppdatering 2013

  • Bebyggelse: Våningshus og bryggerhus brant ned 9. april 1953. I 1984 fikk hovedbygningen et opplift.
  • Drift: I 1978 opphørte husdyrholdet. Slepetresker ble anskaffet 1972 som forsvant da vedskuret brant 1978. Første traktor ble kjøpt i 1970.

Bruksnr. 2, Bjørkedalen (skyld 40 øre) Ofte kalt Øvre Bjørkedalen

Jfr. ovfr. Bruk 2 b.a.

Lars Kristoffersen Bråvoll hadde parten 1842—47, da han solgte til Inger Torgersdatter (skilt fra Torger Jakobsen Hynne, se d.g., Bruk 2 a). I 1853 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Inger solgte 1855 videre til sønn

Jakob Torgersen 1855—74. F. 1817 på Hynne, d. 1874, g.m. Anne Serine (Severine) Jensdtr., f. 1821 i Hvarnes. Ingen barn, gjensidig testamente. Anne Serine giftet seg igjen 1875 m.

Anders Larsen 1875—1900. F. 1825 i Lardal, d. 1911 på Hallenstvedt. Anders hadde fra tidligere ekteskap sønnen Ole Andersen, f. ca. 1860 (konfirmert 1876 i Fredrikstad), d. 1888 i Bjørkedalen. Anne Serine d. 1880, og Anders giftet seg igjen 1894 m. Johanne Andrine Nilsdtr., f. 1851 i Granasne, d. 1915 på Bakke. Ingen barn i dette ektesk. Anders var storjeger etter hare og skogsfugl, og det var ikke lite jaktutbytte han årlig torvførte i Tønsberg. Anders Larsen solgte parten i 1900 for kr. 1200 til godseier F. W. Treschow; den har siden vært i Treschow-famililens eie.

Anders fødde i 1875 i Bjørkedalen 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer; sådde 1/8 t bygg og 1 t havre og satte 1 t poteter. I dag er gården tilgrodd med skog.Før krigen, og helt opp i 1960 åre var tomtene åpne og landskapet preget av at det hadde bodd folk her tidligere. Ikke lett å finne idag.

Bruksnr. 3, Søndre Dalen (skyld 88 øre)

Jfr. ovfr. Bruk 2 b.a.

Jakob Arnesen Hallenstvedt hadde parten 1833—38, da han solgte til

Ole Jonsen 1838—62. F. 1798 i Dalen, d. 1871. G. 1823 m. enke fra Vierud i Hvarnes Helvig Hansdtr., f. 1784 på Auklev, d. 1877 på Osestad i Hvarnes. Ole og Helvig hadde sammen sønnen Johan, f. 1827. De hadde 1823—29 hatt en part av Vierud. Ole solgte bruket i 1862 til sønnen Johan Olsen (g. 1865 m. enke Kristiane Jensdtr. Gravdal i Stokke), som i 1874 solgte videre til konsul I. B. Rode. I Rodes eiertid ble bnr. 3 forpaktet av Jakob Jørgensen, som tidligere hadde hatt bnr. 8 på Østre Hallenstvedt (s. d., hvor personalia finnes). Etter konsul Rodes død ble bnr. 3 (og 4) i 1892 ved skifteskjøte for kr. 4000 solgt til Jakobs sønn

Hans Jakobsen 1892—1919. F. 1864, d. 1938, gbr. og skredder, g. 1892 m. Maren Helene Andersdtr., f. 1865 på Gavelstad i Lardal, d. 1957. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inga Anette, f. 1892, d. 1968 i Horten, g. 1919 m. veiarb. Einar Eriksen, Ambjørnrød, f. 1897, d. 1956; bodde på Ilene i Sem i Veivesenets hus. 2. Julius Anton, f. 1894, rutebileier, se Hvitstein, bnr. 46. 3. Anna Sofie, f. 1897, g. 1920 m. snekker Markus Ness, se Nes, bnr. 19 (Skrellstad). 4. Hilmar Mathias Hansen, f. 1900, d. 1967, bussjåfør, ug.; bosatt Sandefjord. 5. Ingvald Anton, f. 1903, d. 1981, sjåfør, se Hvitstein, bnr. 41. 6. Jakob, f. 1905, sjåfør, gbr., se Hvitstein, bnr. 46. 7. Harald, f. 1908, sjåfør, se Vestre Hallenstvedt, bnr. 9. I 1911 ble fra bnr. 3 (og 4) utskilt bnr. 9 (Daleåsen), s. d. Hans Jakobsen flyttet til Gravdal (se d.g., bnr. 4 og gnr. 1, bnr. 11) og solgte i 1919 bnr. 3 for kr. 9500 til

Hjalmar Edvardsen 1919—22. Kom hit fra Støland i Hvarnes; f. 1890 i Sandar, d. 1922 i Dalen (ved vådeskudd). Videre personalia, se Hedrum bygdebok III, s. 1021. Bnr. 3 ble i 1926 ved skifteskjøte for kr. 6000 solgt til Anton Hynne. Denne solgte husene til nedriving for kr. 5500 og jorda og skogen for kr. 3500 til bror Karl Hynne, eieren av bnr. 7. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Enken Gina Hynne solgte i 1959 videre til sønn Nils Hynne (se bnr. 7), som solgte til sin sønn

Karl Nefton Hynne 1993- (se bnr. 7)

Bnr. 3 er dermed kommet tilbake til bnr. 7. Det brukes nå til havn og er delvis utlagt til skog. Er på 50 mål jord (i 1863 oppgitt til 34 mål) og 150 mål skog. De holdt i 1865 1 hest, 6 kuer og 4 sauer, sådde 4 t havre og ¼ t hvete og satte 3 t poteter; de fikk 20 skpd. høy. Av skogsprodukter av gran og bok kunne årlig selges for 13 ½ spd.


Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre) Ofte kalt Nedre Bjørkedalen

Agnes og Merete Gallis f. 1918 (g. Kolkinn) tar inn kuerne kl 6 om morgenen st. Hans 1921

Jfr. ovfr., Bruk 2 b.a.

Lars Kristoffersen Bråvoll hadde parten 1840—47, da han solgte til

Inger Torgersdatter (skilt fra Torger Jakobsen Hynne), som i 1855 solgte videre til

Nils Amundsen (personalia, se Østre Nøklegård, bnr. 2). Denne avhendet s.å. bruket til

Lars Iversen Stein, som 1857 solgte videre til

Johan Olsen (se bnr. 3). Fra ham gikk parten (sammen med bnr. 3) i 1874 til konsul I. B. Rode (i Rodes eiertid ble bnr. 4 i noen år forpaktet av Gullik Eriksen; personalia, se Lakskjønn, bnr. 5), deretter i 1892 til Hans Jakobsen (om ham og hans familie, se bnr. 3), som i 1894 skilte ut bnr. 6 (s. d.) og i 1911 en part av skyld 7 øre som inngikk i bnr. 9 (s. d.). Resten ble i 1916 solgt til lensm. A. Bjørndal, som s.å. bygde skogstue her; tømmeret i veggene er fra den stua som tidligere sto i Sagrønningen på Nøklegård.
Størstedelen av Dalaåsen er fredet. Skog og Landskap.no

Bjørndals arvinger solgte parten i 1940 til medarving Odd Gallis, Berg, som i 1982 solgte til sønn Gunnar Gallis. Personalia; se Berg 41/8. I Bjørndals tid ble Bjørkedalen brukt som seter og sommerbeite for kuene på Berg. Dengangen stod det en uthusbygning nedenfor der Bjørkedalshytta står idag. Fram til 2013 var Bjørkedalen med tihhørende skogareal omfattet av det store fellesbeitet som var et samvirketiltak som kubønder i hele Vestfold nøt fordel av.

På bnr. 4 holdt de i 1863 2 sauer, sådde 1 t havre og satte 1 t poteter. Gamle folk kan huske at det sto rester etter framhus og uthus her, men det vites ikke hvem som har bodd her, men minnene om dem lever videre i dyrkingsrøyser på vollene der.

Odd Kolkinn satte sammen en video med film fra jakta på 1950 tallet og "nu for tiden" https://www.youtube.com/watch?v=z7KDqiOEOMs {{#evp:youtube|z7KDqiOEOMs|Harræjaktæ i Bjørkedalen før og nå|left}}

Bnr. 4, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22; eiend. utgjør ca. 600 mål skog (gran, furu, bok).

Marknavn: Bjørkedælen, Nilsedælen (oppkalt etter ovennevnte Nils Amundsen), Påledælen (nok oppkalt etter Paul Jensen som bodde i Langevannstua (gnr. 50, bnr. 5)), Dælæåsen, Dælæsetræ, Svervestolen, Faulemyråsæne.

Bruksnr. 5, Nordre Dalen (skyld 18 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1853 og 1857 av Inger Torgersdtr. solgt til sønn

Ole Torgersen 1857—78. F. 1828 på Hynne, gbr. og tømmerm., d.1906, g. 1852 m. Helvig Jørgensdtr. fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1825, d. 1900. 9 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var; 1. Torger (tvilling), f. 1853, kom til Svindalen (s. d.), deretter til Bakke, (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). 2. Jørgen, f. 1853, g. 1884 m. Andrine Johansdtr. fra pl. Logne u. Stålerød, f. 1841; de kom til Vestre Høyjord, bnr. 2 (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Inger Andrea, f. 1858. 4. Johan Anton, f. 1862, se ndfr. 5. Hella Amalie, f. 1868, g. 1889 m. matros Johannes Kristian Kristiansen, f. 1862 i Holmestrand; de kom til Rennesik i Hvarnes, deretter til Nedre Støland (personalia, se Hedrum bygdebok III, s. 1020). Ole Torgersen solgte i 1878 bnr. 5 til sønn Jørgen Olsen (se ovfr.), som snart flyttet til V. Høyjord og i 1857 for kr. 1000 solgte bnr. 5 til bror

Johan Anton Olsen 1897—1909. Bodde her endel år alt før han kjøpte bruket. F. 1862, gbr. og tømmerm., d. 1951. G. 1) 1886 m. Gunhild Marie Olsdtr. fra Svindalen, f. 1860 i Hvarnes, d. 1902. 6 barn: 1. Hans Oskar, f. 1886, d. 1956, sagbruksarb., sjøm. og hvalf., g. 1923 m. Bergljot Johansen Gravdahl, Hundsrød, f. 1900 i Sandsvær; de bodde på Hundsrød til 1935, da de flyttet til M. Solberg i Botne; øvrige personalia, se Botne bygdebok, s. 324. 2. Otmar, f. 1888, d. 1963, snekker, g.m. Margit Larsen fra Lier, f. 1890, d. 1968; bosatt Lier. 3. Anna Elise, f. 1891, d. 1967, g.m. hvalf. og snekker Magnus Thorsen fra Skjee, f. 1891, d. 1973; bosatt Stokke. 4. Josefine Mathilde, f. 1893, d. 1939, g. 1923 m. em. skomaker og veivokter Nils Andersen Føykås, Nøtterøy. 5. Agnes Marie, f. 1897, d. 1976, g.m. gbr. Didrik Haslestad, Stokke, f. 1897. 6. Inga Otilde, f. 1899, tj.pike, d. 1922 i Tønsberg. G. 2) 1908 m. Anna Martine Johansdtr. V. Hotvedt (Myra), f. 1879, d. 1939. 6 barn: 7. Johan, f. 1909, d. 1981, hvalf., ug.; bosatt Sandefjord. 8. Ole, f. 1910, d. 1974, sagmester, yrkessjåfør, g.m. Aina Nilsen fra Tønsberg, f. 1924; bosatt Tønsberg. 9. Henrik, f. 1914, d. 1977, skog- og landbruksarb., g.m. Kristine Fossland fra Telemark, f. 1920; bosatt Sandefjord. 10. Mathias, f. 1917, d. 1980, bygningssnekker, g.m. Else Larsen fra Sandefjord, f. 1922, d. 1964; bopel Sandefjord. 11. Maren, f. 1920, d. 1950, g.m. sveiser Rolf Bromark fra Geithus, f. 1917, d. 1971; bosatt Tønsberg. 12. Alvhild Marie, f. 1922, g.m. hvalf. og bryggeriarb. Birger Jakobsen fra Sandefjord, f. 1926; bosatt Nøtterøy. Johan

«Hynne-bilen», første lastebil i Andebu. Ved rattet visstnok Oskar Trolldalen.

Anton Dalen flyttet ca. 1917 til Bakkeskaug (Bakke, bnr. 7), s. d., derfra 1932 til Døvle, bnr. 12 (s. d.). Nordre Dalen solgte han i 1909 for kr. 1800 til Ole Nilsen Hesby, M. J. Kamfjord og K. Nøklegård, som året etter for kr. 2200 solgte videre til herredskass. Kristian Gallis. Denne beholdt skogen (se bnr. 8) og solgte i 1911 jorda og husene for kr. 1000 til

Hans Andrisen Dahl 1911—43. F. 1882 på Store-Dal, d. 1969 på Fjellstad (Torp, bnr. 23), skomaker, g.m. Amunda Martine Johannesdtr. Gusland, f. 1875 på Tolsrød, d. 1942. Barn: 1. Hans Johan Dalen, f. 1904, se Aasli (Tolsrød, bnr. 11). 2. Dagmar, f. 1908, g.m. Toralf Dahl, se Fjellstad (Torp, bnr. 23). 3. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe (Tolsrød, bnr. 16). Hans A. Dahl solgte i 1943 bnr. 5 for kr. 8500 til hvalfangstbest. Alek. Andreassen, som skulle ha det til evakueringssted under 2. verdenskrig. Solgt igjen 1957 til A/S Oiltank, Tønsberg, som i 1969 solgte videre til Ruslebekkveien 26 A/S. I 1984 kjøper Else Marie Meinich stedet og selger det i 2001 til Karl Nefton Hynne, (eier av bnr. 7). — Bnr. 5 er på 11 mål. I 1875 holdt de her 1 hest og 2 kuer; de sådde 1 t havre og satte 1 t poteter.


Bruksnr. 6 (skyld 23 øre)

Dette skogstykket, beliggende vest for Nedre Bjørkedalen, ble i 1894 utskilt fra bnr. 4 og av Hans Jakobsen solgt til godseier F. W. Treschow. Parten har siden vært i Treschow-familiens eie.


Bruksnr. 7 (skyld mark 6,93)

Kalles Sø'på.

Andreas Larsen (se også ovfr., Bruk 1) 1900—22. F. 1851, d. 1922, g. 1881 m. Mina Katrine Nilsdtr. Langebrekke,f. 1854, d. 1940. Ingen barn, men en adoptivdatter, Gina Olette Hesby (brordatter av hustruen Mina), se ndfr. Enken solgte i 1923 gården for kr. 25 000 + husvær til

Karl Hynne 1923—58. F. 1894, d. 1958, g. 1917 m. Gina Hesby, f. 1896. Barn: 1. Nils, f. 1918, se ndfr. 2. Grete Johanne, f. 1920, g. 1947 m. Nils Gulli (se d.g., bnr. 2). 3. Anlaug Marie, f. 1921, g. 1948 m. Bjarne Kapstad, Sandar, f. 1920 i Gaular. 4. Betty Oline, f. 1925, g.m. snekker Kristian Løverød, f. 1924; bosatt Trollhaugen (Tolsrød). 5. Ellen, f. 1928, g.m. lagerarb. Sverre Gulli, f. 1927; bosatt Fredly (Døvle). Karl Hynne var ivrig jeger og kanskje den beste kjenner i Andebu av elgen og dens liv. Han hadde skutt 130 elger, flere enn noen jeger her i bygda i manns minne. Var levende interessert i vestbygdas liv og tradisjoner og hadde uvanlige fortellerevner. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1951—58. Enken Gina Hynne solgte i 1958 bnr. 7 og 3 for kr. 175 000 + fritt husvær m.v. til sønnen

Nils Hynne 1959—1991. F. 1918, d. 2010. G. 1953 m. Ida Berg fra Solvang (Nordby) i Våle, f. 1919, d. 1993. Ida har en datter, Kari Stang, f. 1943. Nils og Ida har 3 barn sammen: Helga Marie, f. 1953, Mina Kathrine, f. 1955, Karl, f. 1958. Nils selger gården til sønnen

Karl Nefton Hynne 1991 - . F. 1958 og har en datter, Thilde Katrine Hynne Andersen, f. 1986, med Anne Mette Andersen, f. 1962. Karl Nefton har egen lastebil og driver i transportbransjen foruten gårdsarbeid.

Bnr. 7 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,81. Gården har 72 mål jord og 1600 mål skog (derav 150 mål på bnr. 3), mest gran, men også forskj. slags lauvskog. Heimeskogen ligger øst for gården, «storskogen» vestover fra innmarken. Heimehavn er østre skog og Bekken, nå også Dalen. Forrige eier gravde ca. 1500 m grøft. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø dyrket på gården fra ca. 1900. Merker etter kull- og tjærebrenning; flere «kølabånner».

Karl Hynne, Trolldalen, og h. Gina Hynne, f. Hesby.

Bebyggelse: Våningshus og uthus, begge bygd 1901 etter delingen; bryggerhus, smie, tidligere kjone. Vannledning til gården anlagt 1901. Har hatt hestevandring; i 1924 kjøpt el. motor. Eget treskeverk fra 1918, i den første tiden drevet med bensinmotor.

Ved dunning (dugnad) kunne hvem som ville være med. Brukt når en skulle bryte opp et stykke jord, ved lauving når det var dårlig avling, ved husbygging o.l.; kvinnfolkene hadde kardedunning og filledunning. Etterpå var det fest med dans.

Det var ellers også enestående hjelpsomhet i det nærmeste grannelaget. Hendte det ulykke med dyr eller folk, kom naboene ubedt for å hjelpe. De som var ferdige med onnearbeidet, kom ubedt for å hjelpe dem som ikke var ferdige, med å kjøre inn høy eller korn osv., og folk lånte hverandre og av hverandre alt mulig. Mistet en ei ku eller en hest, kunne han gå til grannene og be om hjelp, og de hadde da moralsk plikt til å gi.

Lag og selskaper kunne omfatte en større eller mindre del av grannelaget. En kunne si: «Det var bare de nærmaste grennane», og «Det var et stort selskap. De hadde bedt heile bålaget».

Kjempesteinen. Ved Raumyr ligger en stein som kalles Kjempesteinen. Den er vel ca. 1 kbm. stor og ligger ved stigen som fører oppover til Bølevann og videre til Hvarnes. Andreas Trolldalen fortalte: — Ved vannskillet mellom Hvarnes og Andebu møttes i gamle dager ungdom fra de to bygdene til moro midtsommernatta. Der var det engang to som sloss, og ingen av dem ble mester. Da ble de bundet sammen med tau, slik at de sto med ryggen mot hverandre, fikk hver sin kniv og sloss på den måten. Det endte med at den ene, han fra Andebu, ble drept der. Den andre ble da løst fra den døde og sprang gjennom skogen på veien hjemover mot Hvarnes. Men da han kom oppmed Bølevannsbekken, ble han liggende og døde der av sine sår. En stein der hvor han ble liggende, kalles også Kjempesteinen den dag i dag. Når du går forbi slike steiner, må du legge en ting på dem, en kongle, en pinne, en stein e.l. Det skal gjøres forat en ikke skal glemme, men stadig minnes det som hendte der. —

Marknavn (i innmarken:) Sommærsfjøsekræ, Askedælsekræ, Mællomekræ, Siljuekræ, Trabånn, Håvalds høl. — (I utmarken:) Torsås, Heikaståsen, Dammåsen, Kjirillåsen, Amurfjell, Bølevannsskærvene, Dørnmyr, Damm-myræ, Glovemyræ
kart over bnr. 3,5 og 7 fra skogoglandskap
(ei glove er ei svakke i terrenget, ei drag, større enn ei legd, men mindre enn en dal), Kjirillva'e, Setermyræ, Gampemyr, Raumyr, De grøne myræne, Blåmyræ (skal komme av urten «blåsprett», som det fins en mengde av på myra), Bjønnhøle (her har det vært «bjønnestilling», hvor de la ut åte til bjørnen), Hamndælen, Rønningæne, Damm-myrlægdene, Midtglovæ, Brænnedælen, Åsstigen, Kleivæ, Kleivhedde, Midtglovbakkæne, Skærvestigæne, Knippæ, Dælæbekken, Sa'bekken, Glovebekken, Midtglovbekken, Seterbekken, Raumyrbekken, Bølevannsbekken, Trøllæ (det gamle, nå nesten glemte navnet på elva som går forbi Trolldalen, jfr. Trøllsvann og Trøllsås).

Antikviteter: 1 høvlebøtte, 1 flishøvel, 1 treplog, gl. dokumenter.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 5 sauer, 15 høns. Avling: 15 à 20 t hvete, 30 à 40 t havre, 50 à 100 t poteter.

Oppdatering 2014

  • Bygninger: Ny driftsbygning på 100 kvm. bygd i 1991. Våningshuset under restaurering.
  • Drift: Melkeproduksjon fram til 1996 og i perioden 2006 - 2010. Restaurert ca. 3 km skogsbilvei 1992. Ferdig steinsatt elveløp, (ca. 800 m), 2011.
  • Areal: 42 da nydyrket jord - 18 da i 1977 og 24 da i 1981. Eiendommen er i dag på 1885 da: 144 da jord, 1695 da skog og 46 da annet areal.


Bruksnr. 8, Breidablikk (skyld 22 øre)

Dalasetra
Dalasetra har alltid vært et yndet tilholdssted for pasjonerte harejegere. Her Bjørndal og Ola Petter Gundersen ? på slutten av 1920 tallet

Dette skogstykke ble utskilt 1910 fra bnr. 5 (s. d.) og eides til 1939 av herredskass. Kristian Gallis, Berg. Hans arvinger solgte bnr. 8 i 1940 til medarving Odd Gallis, Berg, som i 1982 solgte til sønn Gunnar Gallis. Jfr. bnr. 4 ovfr. Dalasetra ble i mange år brukt som mål for søndagsturer av Herman Ambjørnrød og broren hans, Oskar Stein. Det har alltid vært ført "hyttebok" der, både av Herman og andre besøkende, helt opp til vår tid. Det skal ifølge tradisjonen ha vært to Dalasetrer, beliggende i nærheten av hverandre, med felles fjøs.


Bruksnr. 9, Dalaåsen (skyld 96 øre)

Dette skogstykke ble utskilt 1911 fra bnr 3 og 4 (med 89 øre fra bnr. 3 og 7 øre fra bnr. 4) og i 1912 av Hans Jakobsen solgt til lensm. Anton Bjørndal, Berg. Hans arvinger solgte bnr. 9 i 1940 til medarving Odd Gallis, Berg, som i 1982 solgte til sønn Gunnar Gallis. Jfr. bnr. 4 ovfr. Bruksnr. 9 blir sammenføyd med bnr. 4 og 8 i 1984. Her er en liten video der Odd Kolkinn snakker med sin bestefar Henrik Kolkinn

Hør samtalen her; https://www.youtube.com/watch?v=fTqgXrhP5T8

{{#evp:youtube|fTqgXrhP5T8|Harræjakt i Daleåsen fortalt av Henrik Kolkinn|left}}


Bruksnr. 10, Toppen (skyld 1 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til kjøpm. Erling Bergan, Tønsberg, som bygde hytte her. I 1959 solgt til Inger Johanne Henningsen. Eier fra 1969 er Hans A. Andreassen. Erna Andreassen selger til Inge Rian i 1988, som selger eiendommen viderere til Wilhelm Ulrich Dornieden og Eva-M Ulrike Dornieden år 2000.


Bruksnr. 11, skogstykke (3 da)

Utskilt fra bnr. 1 og solgt til Nils Hynne i 1976. Karl Nefton Hynne overtar denne i 1993.


Bruksnr. 12, Dørnemyr (1 da)

Eiendommen ble utskilt fra bnr. 7 og overdratt til Helga Marie Hynne i 1982.


Bruksnr. 13, (hytteeiendom, 1 da)

Eiendommen ble skilt ut fra bnr.7 og overdratt Mina Katrine Hynne Bjerkelund i 1987.


Bruksnr. 14, en skogpart (176 da)

Denne skogparten ble utskilt fra Bruksnr. 1 i 2005 av Knut Elgesem og solgt til Karl Nefton Hynne.

Husmenn

Bekken, like nord for Dalen, var husmannsplass. Området hører nå til bnr. 7. Den eneste husm. vi kjenner til her, er Rasmus Trondsen, d. 1844, 57 år gl., g.m. Marte Mattisdtr., d. 1845, 81 år gl. Visst ingen barn, da det var opprettet testamente til fordel for Ole Jonsen (se bnr. 3). — Bekken er nå utlagt til skog og hamn.

Også Briskemyr var husmannsplass, det lå langt innpå skogen, nordvest for Bjørkedalen. I dag tillagt skogen under bnr. 1. Første husm. vi kjenner til er

Tollef Isaksen, fra ca. 1805 til forbi 1840. Var fra S. Holt i Ramnes. D. 1842, 61 år gl., g. 1804 m. Ragnhild Tollefsdtr., d. 1843, 74 år gl. Av barn nevnes: 1. Maren Andrea, f. 1809, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1812, d. 1836, g. 1835 m. Anne Helene Kristoffersdtr. fra pl. Bergan u. Ellefsrød. Tollef etterfulgtes som husm. av svigersønnen

Ole Olsen 1842—76. F. 1807 i Skjeberg i Østfold, d. 1876. Var bygdevekter (mere om ham i Kulturbindet, s. 565). G. 1) 1843 m. Maren Andrea Tollefsdtr., f. 1809, d. 1850. 2 barn: 1. Ole Kristian, f. 1843, se Gulli, bnr. 2, og Kulturbindet, s. 565—67. 2. Regine Sofie, f. 1846. G. 2) 1850 m. Johanne Marie Torkildsdtr. fra Granasne, f. 1823 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1865. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den annen var: 3. Maren Lovise, f. 1856. G. 3) 1869 m. Elen Johanne Petersdtr., f. 1825 i Hedrum, d. 1878. 1 barn: 4. Nils Jakob, f. 1870, stuert, g.m. Kristiane Hansdtr. Vinnelrød-pl. (se Vinnelrød, Husmenn, hvor personalia finnes). Siste husm. i Briskemyr var

Ole Kristian Olsen Briskemyr.

Andreas Fredriksen ca. 1876—forbi 1890. F. 1843 i Lardal. G. 1) m. Karen Anne Evensdtr., d. 1879. 1 barn: (1.) Lars Ingebret, f. 1878, d. 1891 på Gjermundrød. G. 2) m. Inger Marie Jakobsdtr., f. 1851. 1 barn: 2. Anne Marie, f. 1884.

Briskemyr ble nedlagt som plass i 1890-åra.

I Dalen var det husmenn, iallfall fra noe før 1800 til forbi 1840.

Jon Olsen, husm. m. jord ca. 1797—1802, da han døde, 30 år gl. G. 1797 m. Kirsti Torgersdtr., d. 1838, 63 år gl. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Ole, f. 1798, se ovfr., bnr. 3 (S. Dalen), hvor han ble selveier i 1838. Jon etterfulgtes som husm. av

Helge Larsen ca. 1804—43. Kom hit fra Svindalen (s. d.), f. 1780 i Vegger, d. 1843, g. 1804 m. Kirsti Torgersdtr., enken etter Jon Olsen. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Thor, f. 1805, ble selveier i Dalen, se ovfr., Bruk 2 b.a. 2. Anne Marie, f. 1812, g. 1834 m. Ole Amundsen Bergslykkja (se Berg i Andebu, bnr. 9).

Dalen ble i 1840-åra delt opp i flere selveierbruk, se bnr. 2, 3, og 4.

Rennesik var faktisk en kort tid i 1760-åra husmannsplass under Trolldalen. Dette hadde sin bakgrunn i at det på den tid var uklarhet om delelinjen mellom på den ene side Trolldalen, på den annen side Støland og S. og N. Holt i Hvarnes; her kom da også inn spørsmålet om delet mellom Jarlsberg og Larvik grevskaper på denne strekning. Ca. 1760 hadde Mathias Svendsen Trolldalen latt Torger Olsen få rydde og bebygge en husmannsplass i Rennesik, og tømmeret til oppsetting av husene på plassen var også blitt hugget der. I 1762 reiste Larvik-greven som eier av N. Holt og Støland rettssak angående dette dele mot oppsitterne i Trolldalen. Etter vidløftige rettsforhandlinger som varte i henved 3 år falt dom i saken 20/9 1765. Den gikk ut på at Svartoa (Bølevannsbekken) var godtgjort å være dele mellom nevnte gårder og mellom grevskapene, at derfor plassen Rennesik og de på den stående husebygninger skulle tilhøre N. og S. Holt og Støland, og at husmannen Torger måtte ryddiggjøre og fraflytte plassen; Larvik-greven lot Trolldalsbøndene slippe å betale saksomkostninger. Av Hedrum bygdebok (bd. III, s. 1022) ser vi at Torger Olsen likevel ble boende i Rennesik, men som husm. under Holt. Torger d. 1808, 98 år gl., hustruen Magnhild Jakobsdtr. d. 1814, 88 år gl. Mens de var husm.folk u. Trolldalen, fikk Torger og Magnhild 4 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1766, ble husm. etter faren. 2. Margrete, f. 1769. Senere fikk de ytterligere 3 barn: 3. Tor, f. 1772, d. 1801, ug. 4. Kirsten, f. 1775. 5. Nils, f. 1778.