Torp

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

58 Torp


Navnet. Torp (gno. Þorp), som uttales tørp, må iflg. Rygh NG (Indl., s. 82) nærmest bety «et tett bebodd, folksomt sted». Samme ord som det tyske Dorf «landsby». Skrives 1370 a Þorpe, 1604 Thorp, 1667 og 1723 Torp, 1838 og 1865 Thorp, 1888 og senere Torp.

Oserød (utt. o'sere) må iflg. Rygh NG komme av kvinnenavnet Åsa. — Åmot, et sted hvor to vassdrag møtes. — Ambjørnrød (utt. A'nnbjønnre) av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.

Bålag: Tolsrød, Ellefsrød, Kolkinn, Bråvoll, Torpegårdene og kanskje Ø. Hallenstvedt; for bnr. 2 dessuten Ådne (etterat Tolsrødstykket var kjøpt).

Mens Torp var én gård, må det ha vært en svær eiendom, og i 1600-åra var Torps eiere den rikeste bondeslekten i Vestre Andebu. Under hovedbølet lå en rekke underbruk, hvorav Oserød tidlig var smeltet sammen med hovedgården.

Skylden. Torp var selvsagt fullgård. Den gamle skyld (etter oppgaven fra 1661) fordelte seg slik:

  • a) Selve Torp med Oserød 4 bpd. smør.
  • b) Øvre Ambjørnrød med samlet skyld 1 bpd. smør og 1 skinn. Derav tilhørte 18 mk. smør Torps oppsittere, 6 mk. Ø. Hallenstvedt (som brukte sin part selv) og 1 skinn Oslo Hospital.
  • c) Nedre Ambjørnrød ½ bpd. smør.
  • d) ¼ av Åmot (Nedre Åmot), 1 skinn.
  • e) ½ i Bråvoll-fossen.


Dette gir tils. 5 bpd. 6 mk. smør og 2 skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble den nye skyld:

  • a) Torp med Oserød forhøyet til 5 bpd. smør.
  • b) Parten i Øvre Ambjørnrød 18 mk. smør og 1 lispd. tunge.
  • c) Nedre Ambjørnrød 1/2 bpd. smør.
  • d) ¼ av Åmot ½ lispd. tunge.

Tils. 6 bpd. 6 mk. smør og 1 ½ lispd. tunge. Sagfossen hadde særskilt skyld. — 1838: 13 daler 3 ort 2 skill. 1888 og 1904: 33 mark 47 øre.


Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Gjeiter Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 3 12 8 12 2 I alt Sår i alt
1667 1 3 12 6 10 60 14 ½ t,

trær 5 t

1723 2 2 ½ 16 12 50 2 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,
15 t havre

1803 3 3 10 12 t
1820 3 5 15 11 à 12 t havre
1835 3

( + 5 plasser )

5 16 17 4 1 ¼ t rug,

¼ t bygg,
21 t havre,
11 ½ t poteter

1865 4 11 44 21 1 336 skpd. 1 ⅝ t hvete,

½ t rug,
3 t bygg,
31 ⅝ t havre,
29 t poteter

6

8
6 à 8
3 à 5
4 à 5

1875 4 11 30 19 1 2 t hvete,

1 t rug,
6 t bygg,
33 ¼ t havre,
31 t poteter,
¼ mål til rotfrukter


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 14.
  • 1888: 14.
  • 1904: 16.
  • 1950: 36.


Antall personer.

  • 1711: 6 (visst bare hovedbrukene).
  • 1801: 52.
  • 1845: 66.
  • 1865: 65.
  • 1891: 85.


Andre opplysninger.

  • 1667: Skog til brenne og gjerdefang. På Øvre og Nedre Am-bjørnrød skog av furu og gran til sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Til Nedre Ambjørnrød er bedre tømmer og lasteskog enn til gården.
  • 1820: Skog ei ubetydelig til salg. God havn. Meget tungvint og lider til dels av vannflom. Nedre Ambjørnrød har god havn og en god del skog til salg. Tungvint og ubekvem beliggenhet; utsatt for mismodning.
  • 1865: Mer enn tilstrekkelig havn til besetningene. Jorda på hovedbrukene av middels eller over middels beskaffenhet, i Nedre Ambjørnrød til dels dårlig. I Ambjørnrød jorda tungbrukt og tung og vanskelig adkomst til vei. På alle bruk skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig selges for tils. 236 spd.


Innhold

Sager og kverner

I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «Torpe-sag» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av Åmot, hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt besiktelse i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved Rolighet, og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.

Om Øvre Ambjørnrød-saga («Heia-saga»), som Torp og Trolldalen var sammen om i 1660-åra, heter det i 1667 at den er «nedlagt». Året før var den nemlig «av vannflom bleven utdreven og ganske ødelagt, så den ikke videre på det sted igjen kunne oppbygges». Se ellers V. Nøklegård, Sag og kvern.

Nedre Ambjørnrød-saga (kalt bare «Ambjørnrød-saga») har betydelig skur helt fra tidlig på 1600-tallet. I 1635 skjæres det her 240 bord, året etter 360, og i 1643, 1200 bord. I 1650 svarer den hele 7 ½ rdl. i sagskatt. I åra 1661—62 skjæres det tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom denne saga blant de «uprivilegerte», men har dog ganske stor skur utover i 1700-åra, således i 1720, 960 bord og i 1724 630 bord. I 1741 ble Ole Gulbrandsen Ådne bevilget 720 bords årlig skur på Ambjørnrød-saga; bevillingen ble gjentatt i 1780. I 1816 var det besiktelse på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga nok vann bare høst og vår. «Gårdens skov er befunden at have været god, men er nu formedelst kullhugst, som fordervelig for skoven overalt, meget forhuggen». Fremmed tømmer levertes ikke. Det årlige kvantum kunne bare settes til 3 tylfter. Senere ble her satt opp sirkelsag, som var i drift til ca. 1908 og ble revet ca. 1918.

Kvern (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.


Setrer

Bnr. 1 (Vestistua) hadde seter vest for Ambjørnrød. Fjøset ble bygd i slutten av 1800-tallet. Muligens vært seter der også tidligere. 1 times gange fra gården; kjørevei fram. Driften opphørte i 1914, fordi den ikke lønte seg lenger.

Bnr. 5 og 6 (Sø'istua og Nedistua) hadde seter sammen i Pålehølet (ca. 1 km nord for Granasne) i Langevannstykket under bnr. 5. Den lå ca. 2 timers gange fra gården. Nedlagt i 1880-åra. Ny seter ble så bygd i 1892 på bnr. 6's eiendom, brukt felles til 1922, da driften opphørte, fordi den var tungvint og det var vanskelig å få noen til å ligge der. (Se også Kulturbindet, s. 120).

Fra 1664 og utover var Torp ryttergård og fra 1680-åra iallfall til og med Den store nordiske krig (1700—1721) tillagt offiserer ved Det Tunsbergske (senere det Vestre Jarlsbergske) kompani, en premierløytnant eller en kaptein (således 1683 og flg. år: premier-løytnant Willum Damm, 1688—89 løytnant Oldenborg, i 1702 løytnant Johan Daniel Antze, i 1718 kaptein T. Schilling).


Eiere

I et diplom dat. Stålerød 3/1 1466 (DN XXI, s. 424) kunngjør lagrettemann Solle Ormsson at Gjest Håvardsson har overlatt ? av Torp til sin bror Erlend og hans arvinger. Og i utrykt diplom i Riksarkivet, dat. Stålerød 13/1 1466, kunngjør samme lagrettemann at ovennevnte Gjest Håvardsson overdrar til sin søster Ellen Håvardsdatter Rudhaugen på Torp.

I et diplom av 10/1 1502 (DN XVIII, s. 176) hører vi mere om samme slekt. Der kunngjøres at Håvard Gjestsson (nok sønn av ovennevnte Gjest) forlangte sin mors vitnesbyrd ang. gården Torp, hvortil hun svarte at Torp og Stålerød etter 4 menns forklaring (Unnul Hotvedt, Trond Sommerstad, Erlend Stålerød og Gjest Torp) var like i skyld, nemlig 3 markebol hver, og tilsto derhos at hun hadde revet seglet av et brev fordi hun visste at hva deri sto var uriktig. (Dokumentets original, som er på papir og bærer spor etter to påtrykte vokssegl, tilhørte i 1903 gbr. Lars Johan Kolkinn, Andebu; det beror nå hos Gerd Hynne, Husvikåsen, Narverød.)

I et diplom fra 1445 (DN IX, s. 275) opplyses at St. Stefans og St. Georgs hospital i Tønsberg eier 5 øresbol i Ambjørnrød; parten gikk senere over til Oslo Hospital, som i 1736 solgte den til oppsitterne.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Først på århundret (i 1617) eier to Sande-bønder, Kristen Veiberg og Hans Skjøl (i 1624 Mari Skjøl) betydelige parter i Torp. Oppsitteren eier først svært lite i gården, men øker etter hvert sin andel, og fra ca. 1640 er oppsitteren eier både av hele Torp og en hel del annet jordegods. Senere er Torp selveiergård og eierne til tider meget velsituert. Se ellers under Brukere.

Hva angår underbrukene, så var Oserød alt tidlig smeltet sammen med hovedbølet, og partene i Nedre Åmot og Øvre Ambjørnrød fulgte for det meste med ved salg av hovedbølet eller deler av dette, mens Nedre Ambjørnrød snart ble løsrevet derfra, gikk i handelen på egen hånd og etter hvert ble meget oppstykket; se ndfr.

Vi tar nå først for oss hovedbølets skjebne.


Brukere

Søren Sebjørnssøn er bruker på Torp 1593 og fram til forbi 1630. Han var meget velsituert, men eide bare en mindre part av gården. De Sande-bøndene som eide hovedloddene, var antagelig nære slektninger. Søren var lagrettemann. Han var to ganger gift og d. 1639; hans siste hustru het Live Syvertsdatter, som døde 1640. Barn: Med første hustru: 1. Helge, d. 1623 på Ø. Hallenstvedt. Med 2. hustru: 2. Jon, bodde på Bråvoll, d. der 1651. 3. Søren, bodde først i Ødegården, siden på Ø. Nøklegård og d. der 1651. 4. Kristen, bodde først på Torp, siden på Tolsrød, hvor han d. 1652. 5. Erland, bodde på Ø. Flåtten. 6. Sebjørn, bodde først på Torp, deretter i Ødegården, d. der 1651. 7. Anne. 8. Gunhild. 9. Hilleborg, g.m. Peder Ø. Flåtten. 10. Signe. n. Gunhild. Foruten parter i Torp hadde Søren betydelige lodder i Stålerød, Bråvoll, Ø. Flåtten, Tolsrød (hele), Stranda (hele), i Ø. Ambjørnrød, Åmot, og (en tid) i Ø. Hallenstvedt, tils. over 6 bpd. smør. Live Syvertsdtr. på sin side hadde lodder i Ødegården, i Løvall (Botne) og i Rove (Stokke), tils. henved 2 bpd. smør.

Sønnene Sebjørn og Kristen bodde på Sørens eldre dager på Torp som gifte menn og har nok drevet gården sammen med faren; som ovfr. nevnt, flyttet de snart vekk. Etterfulgtes av

Even Kristenssøn 1634—73. Muligens sønn av Kristen Veiberg i Sande, som hadde lodd i Torp. Even ble en kjent storbonde og største jordeieren i Vestre Andebu. Endel gods kjøpte han og ikke så lite fikk han ved hustruens arv etter sin far lensmann Jakob Kjærås. Kort før sin død eide Even foruten Torp (med underbruk) V. Hallenstvedt (hele), Ø. Nøklegård (hele), Tolsrød (hele) og parter i Brå voll, Skarsholt og V. Nøklegård, tils. ca. 14 ½ bpd. smør. Even var lagrettemann som sin forgjenger. Han d. 1673, 67 år gl. Han var g.m. Mari Jakobsdtr. Kjærås, d. 1686 (presten sier om henne i kirkeboken at hun var en «liberal kvinne»; med det menes kanskje «rundhåndet, gavmild»). De fikk 11 barn; derav vokste opp 4 sønner og 4 døtre. Sønnene var: 1. Kristen d.e., f. 1635, kom til V. Hallenstvedt. 2. Jakob, f. 1651, g.m. Signe Ingebretsdtr. Trevland (enke etter Ole Hagnes); de bodde først på Hagnes, så på M. Horntvedt i Skjee. 3. Nils, f. 1653, bodde på Skarsholt (se d.g., hvor personalia finnes) og Bråvoll og eide til sist Bugården i Sandar. 4. Kristen d.y., f. 1658, se ndfr. Døtre: 5. Mari, f. 1640, g. 1) m. Kristen Rollefssøn Kleppan i Andebu (fra Berg), 2) m. Jakob Hanssøn Tolsrød. 6. Berte, f. 1644, g.m. Kristoffer Torssøn S. Sem i Sandar. 7. Else, f. 1646, g.m. Ole Nilssøn Sukke i Høyjord. 8. Randi (Rønnaug?), f. 1649, g.m. Guttorm Gjennestad i Skjee. Etter Evens død satt enken Mari Jakobsdatter med Torp til ca. 1685, da yngste sønn overtok.

Kristen Evenssøn d.y. ca. 1685—96. F. 1658, d. 1696, g.m. Mari Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1663, d. 1732. Barn: 1. Even, f. 1686, se ndfr. 2. [[Ingebret, f. 1687, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1689, g. 1) m. Halvor Henriksen Gjønnes i Hedrum, 2) m. Jon Nilsen Gjønnes. 4. Randi, f. 1691. 5. Kristen, f. 1693, d. 1714. 6. Else, f. 1695. Kristen Evenssøn eide foruten Torp også lodder i Rånerød, Sørby og Voll (alle i Våle) og i Kolkinn. Etter Kristens død ble Torp delt. Enken Mari giftet seg igjen med Svend Iversen; de hadde den ene halvdel (se videre Bruk 1), den annen halvdel]] hadde arvingene foreløbig sammen (se videre Bruk 2).


Bruk 1

Svend Iversen ca. 1700—33. Var fra Nomme; d. på Nomme ca. 1740. Han og Mari fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; datteren Mari, f. 1702, ble g.m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu, datteren Marte, f. 1704, d. tidlig. Svend solgte i 1705 sin hustrus arveparter i Bråvoll, Kolkinn, Rånerød og Sørby til svogeren Nils Evensen. Han kjøpte i 1723 av Hans Vogn på Fossnes dennes part i Åmot for 50 rdl. Enkemannen Svend solgte bruket i 1733 for 150 rdl. til stesønnen

Ingebret Kristensen 1733—54. F. 1687, d. 1759. Hadde tidligere først hatt Stein (se d.g.), deretter Torp, Bruk 2 (s. d.). G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. I alt 9 barn, hvorav flere d. små eller tidlig. Om sønnen Rasmus, f. 1717, se Bruk 2; om sønnene Tarald, f. 1720, og Kristen, f. 1728, se Bruk 1 a og Bruk 1 b. I 1737 innløste Ingebret, naboen Isak Andersen (se Bruk 2) og Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt Oslo Hospitals part (1 skinn) i Ø. Ambjørnrød. Ingebret fikk på eldre dager økonomiske vanskeligheter, visstnok bl.a. fordi han kom i kausjonsansvar for sin ene sønn. Således var han og sønnen Rasmus i 1751 i retten p.g.a. en gjeld på hele 280 rdl. til agent Nils Nilsen. Ingebret måtte endog pantsette sin besetning og sin sagredskap, og ved skiftet etter ham og Anne, som først ble holdt i 1770, viste boet en deficit på 18 rd. Ingebret solgte i 1753 halve bruket til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og i 1754 den annen halvdel til sønn Tarald (se Bruk 1 b); prisen for hver part var 160 rdl.


BRUK 1 a

Kristen Ingebretsen 1753—ca. 80. F. 1714 i Stein, d. 1807, 93 år gl., g. 1755 m. Live Jakobsdtr. Kjærås, f. 1724, d. 1786. Av 7 barn vokste bare 2 opp: 1. Jakob, f. 1758, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1761, se ndfr. Kristen lånte i 1753 110 rdl. av oberstløytnant Duus. Han eide fra 1774 også Bruk 1 b (s. d.). Ca. 1780 solgte han Bruk 1 a til sønn

Jakob Kristensen ca. 1780—85. F. 1758, g.m. Marte Gulliksdtr. Jakob flyttet til Sjue (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes) og solgte Bruk 1 a i 1785 for 400 rdl. til broren Ingebret Kristensen, eieren av Bruk 1 b (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes), som beholdt dette og i 1796 solgte Bruk 1 a for 820 rdl. til Abraham Pedersen Ådne. Denne solgte s.å. for 1000 rdl. videre til

Amund Mathiassen 1796—1808. F. 1774 (sønn av Mathias Jakobsen, se Bruk 2 b), d. 1808, g. 1806 m. Kari Isaksdtr., f. 1780 i Pisserød. 2 barn, som begge d. små. Amund lånte penger av Hans Føyn, deretter av Isak Våle i Sandefjord. Han kjøpte i 1803 også farens bruk på Torp (se Bruk 2 b). I 1807 solgte han fra et stykke av Øvre Ambjørnrød (se bnr. 3). Amund kjøpte i 1807 også en part av Vestre Hallenstvedt (se d.g., Bruk 2 a). Etter Amunds død (boet sto i netto 689 rdl.) ble både Bruk 1 a og 2 b ved auksjon for 2170 rdl. solgt til Ivar Iversen Slettingdalen, som året etter solgte Bruk 1 a til Peder Olsen. Denne, som hadde ektet enken Kari Isaksdtr., kjøpte halve Møyland (se d.g.) og solgte 1811 Bruk 1 a til

Abraham Jakobsen 1811—24. F. 1771 på Vestre Hotvedt (se d.g., Bruk 1), d. 1858 på Hotvedt; visstnok ug. Abraham flyttet vekk, og gården ble delt, idet den ene halvpart ble solgt ved auksjon i 1822 (se Bruk 1 a.a) og også den annen ved auksjon i 1824 (se Bruk 1 a.b).


BRUK 1 a.a.

Visstnok kalt «Oppistua». Nils Jakobsen Vestre Hotvedt (bror av Abraham Jakobsen, jfr. Vestre Hotvedt, Bruk 1) hadde parten 1822—26, da han for 500 spd. solgte til Ingebret Abrahamsen (personalia, se Bruk 3), som i 1832 solgte videre til sin stesvigermor Mari Andersdatter, enke etter Ole Jensen (se Bruk 2 b). Hun giftet seg i 1838 m.

Kristen Hansen 1838—68. F. 1806 på Hotvedt, d. 1884 på Skarsholt. Ingen barn m. Mari, som d. 1867 (var f. 1786 i Lauvås u. Haugberg). Kristen kjøpte også to små parter fra Tolsrød. Han flyttet til Skarsholt (se d.g., bnr. 6) og giftet seg igjen 1870 m. Elen Andrea Olsdtr. Ådne, f. 1821, d. 1898; ingen barn. Ved auksjon 1868 ble Bruk 1 a.a og de to partene unna Tolsrød solgt til Henrik Larsen og inngikk dermed i bnr. 5 (s. d.).


BRUK 1 a.b.

Hans Mikkelsen Vølen, som hadde pant i Abraham Jakobsens eiendom, kjøpte denne part i 1824 for 341 spd. og solgte året etter for 400 spd. til Ingebret Abrahamsen. Parten inngikk dermed i Bruk 3 (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes).


BRUK 1 b

Ingebret Kristensen solgte i 1754 denne halvdel av Bruk 1 til sønn

Tarald Ingebretsen 1754—74. F. 1720, d. 1794; ug. Solgte bruket i 1774 for 170 rdl. til bror Kristen Ingebretsen (personalia, se Bruk 1 a), som i 1785 for 400 rdl. solgte videre til sønn

Ingebret Kristensen 1785—1809. F. 1761, d. 1839. Han kjøpte s.å. Bruk 1 a av broren Jakob Kristensen, og hadde begge bruk til 1796, da han solgte sistnevnte bruk til Abraham Pedersen Ådne (Bruk 1 a videre, se ovfr.). G. 1786 m. Mari Iversdtr., visstnok fra Nomme, d. 1823, 56 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Elisabet, f. 1788, g. 1811 m. Lars Henriksen, se ndfr., bnr. 5. 2. Ivar, f. 1791, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1821 m. Hans Jakobsen Stålerød (se d.g., bnr. 5). 4. Else, f. 1801, g. 1824 m. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Ingebret kjøpte i 1792 også Bruk 2 a (s. d.) og betalte Ellef Pedersen 100 rdl. i odelsløsning. Ved skiftet etter ham i 1839 sto boet i 629 spd. netto. Ingebret solgte Bruk 1 b i 1809 for 500 rdl. og opphold til sønnen

Ivar Ingebretsen 1809—22. F. 1791, d. 1822. Var ugift og arvedes av faren Ingebret Kristensen, som i 1822 solgte både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) for 1000 spd. til svigersønn Lars Henriksen. Se videre bnr. 5.


Bruk 2

Etter Kristen Evenssøn d.y.s død hadde arvingene denne halvpart av Torp til 1711, da de solgte den til Kristens eldste sønn

Even Kristensen 1711—15. F. 1686, d. 1715, g.m. Anne Sivertsdtr.; de fikk en datter, som d. liten. Enken giftet seg igjen snart etter m. Ole Jensen, som i 1721 kjøpte Østre Nøklegård (se d.g., hvor personalia finnes) og s.å. solgte Bruk 2 til Evens bror Ingebret Kristensen, senere eier av Bruk 1 (s. d., med personalia). Ingebret solgte bruket i 1733 til

Isak Andersen 1733—39. Var fra Askjem, men kom hit fra Sletholt (se d.g.). I 1739 kjøpte han Vestre Hasås (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte Torp-bruket m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot for 280 rdl. til Ingebret Kristensens sønn

Rasmus Ingebretsen 1739—50. F. 1717 i Stein, d. 1765 i N. Ambjørnrød. G. 1) 1740 m. Anne Torstensdtr. Bergan i Skjee, som d. bare noen få dager etter bryllupet, 29 år gl. G. 2) straks etter m. Anne Hansdtr., visstnok f. 1714 i Trolldalen, d. 1774 i Ambjørnrød. 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1741, d. 1757. 2. Anne, f. 1744, g. 1781 m. husm. (u. Torp) Trond Halvorsen. 3. Åsmund, f. 1751, d. 1770. 4. Randi, f. 1753, g. 1797 m. em., husm. (u. Torp) Kristen Torsen, Ambjørnrød. 5. Anders, f. 1756, husm. i Ambjørnrød. 6. Helvig, f. 1760. Rasmus fikk økonomiske vanskeligheter, han måtte flytte til Nedre Ambjørnrød (s. d.) og hans gård på Torp ble i 1750 solgt ved auksjon for 307 rdl. til Borger Jensen, som ca. 1754 for 330 rdl. solgte videre til Kristen Torsen Kolkinn. Denne solgte igjen ca. 1756 til

Kristoffer Jakobsen ca. 1756—63 (skjøte utstedt først 1760). Han lånte 1756 310 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen mot pant i gården, og konverterte lånet i 1762 ved et nytt lån på 350 rdl. fra Claus Nilsen Bugge i Larvik. G.m. Berte Andersdtr., enke etter Jakob Steinbjørnrød i Borre. I 1763 blir gården delt, idet Kristoffer selger til to (se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b).


BRUK 2 a

Sersjant Torger Kristensen 1763—ca. 74. F. 1732 på Haugberg, men kom hit fra Øde-Hotvedt; g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741. 4 barn f. på Torp, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1769. 2. Elen Margrete, f. 1772. Torger solgte igjen ca. 1774 til Johan Kelch, som året etter solgte videre til

Peder Syvertsen 1775—86. Kom hit fra Søndre Holt (se d.g., hvor personalia finnes). I tillegg til de 5 barna som er nevnt under Holt, fikk Peder og h. Ingeborg på Torp 2 barn til, hvorav 1 d. liten; den andre var 6. Isak, f. 1777, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781; de kom til Bakke (se d.g., Bruk 1 a). Peder, som senere ble husm. på Ådne (s. d.), solgte 1786 sin ¼ i Torp for 390 rdl. til sønn

Ellef Pedersen 1786—92. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne, g. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763. Ellef flyttet til Ådne (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Torpegården i 1792 til Ingebret Kristensen, eieren av Bruk 1 b (s. d.), som Bruk 2 a deretter fulgte; begge disse bruk inngikk i bnr. 5 (s. d.).


BRUK 2 b

Anders Jakobsen kjøpte bruket i 1763 av sin stefar Kristoffer Jakobsen (se ovfr., Bruk 2) og solgte igjen året etter for 380 rdl. til

Mathias Jakobsen 1764—1803. Kom hit fra Bråvoll (se d.g.). D. 1814, 89 år gl., g. 1764 m. Sibille Amundsdtr. Stålerød, f. 1742, d. 1796. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1770, kjøpte Stein, kom deretter til Østre Hallenstvedt (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 2. Amund, f. 1774, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1777, g.m. Ole Jensen Gusland, se ndfr. 4. Nils, f. 1779, d. 1797, 17 år gl. Mathias solgte denne sin ¼ av Torp i 1803 for 1098 rdl. og opphold til sønn Amund Mathiassen, eieren av Bruk 1 a (s. d., hvor personalia er inntatt). Etter Amunds død ble både Bruk 1 a og 2 b i 1809 solgt ved auksjon til Ivar Iversen Slettingdalen, som året etter solgte Bruk 2 b til

Ole Jensen Gusland 1810—24. F. 1774 i Gusland, d. 1824. Var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559). Hadde tidligere hatt Gusland (se d.g., hvor alle personalia finnes). Hans eldste datter, Idde, ble 1826 g.m. Ingebret Abrahamsen, eieren av Bruk 1 a.b (se ovfr.), som dermed kom til å eie 3/8 av Torp (se videre den forenede eiendom, Bruk 3).


Bruk 3 (= Bruk 1 a.b + Bruk 2 b)

Ingebret Abrahamsen 1825—63. F. 1797 på Kolkinn, d. 1869, g. 1826 m. Idde Olsdtr. Torp, f. 1802 i Gusland, d. 1891. Det fortelles at da Idde var lita jente, ville engang skrubben ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende på lammet, men Idde huja og skreik så skrubben slapp. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Sofie, f. 1830, g. 1852 m. Kristen Olsen Struten (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Karen Olea, f. 1840, g. 1863 m. Kristoffer Kristensen, se ndfr., bnr. 2. Ingebret lånte i 1837 200 spd. av Sjøkadetkorpsets Fond i Fredriksværn. Han delte i 1863 sin eiendom i to like store bruk, idet han solgte den ene part til Hans Pedersen (se videre bnr. 1), den annen til Kristoffer Kristensen (se videre bnr. 2).


Nedre Ambjørnrød

Dette underbruket, hvis skyld var ½ bpd. ( =12 mk.) smør, ble som før nevnt tidlig løsrevet fra hovedbølet, og vi behandler det derfor i første omgang for seg. N. Ambjørnrød ble snart betydelig oppstykket. Det bodde hele tiden mange mennesker her, men de fleste av dem eide lenge ikke sin bopel, oppholdt seg her bare kortere tid og lar seg ikke stedfeste. Mange leide vel bare husrom og arbeidet som skogsfolk for andre. I det følgende nevner vi eierne og av beboerne (for tiden fram til ca. 1770) bare de som bor her noe lengere tid.


Tiden fram til ca. 1780

Even Torp er eier 1661 og til sin død 1673, deretter enken Mari (d. 1686). Litt senere er sønnen Nils Skarsholt blitt eier (eide også Åmot-parten). I Nils' eiertid bor Paul Olsen i N. Ambjørnrød. Fikk 6 barn her: tvillingene Gregorius og Anne, Ole, Tor, Live og Anders. Nils Skarsholt solgte i 1717 det halve til brorsønnene Even Jakobsen Herre-Skjelbred og Hans Jakobsen Ramsum i Skjee. Etter Nils' død ble den annen halvpart kjøpt av Hans Vogn på Fossnes. I 1720- og 30-åra hadde Peder Olsen Ådne og Peder Gulbrandsen Istre i Tjølling (av Ådne-slekt) parter i N. Ambjørnrød. Den sistes enke førte i 1740-åra odelssak mot sin manns søsken; disse parter ble senere utskiftet til arvinger. Av beboere her i 1720- og 30-åra nevner vi fire: Anders Jensen, fra ca. 1725 og utover, hadde mange barn, hvorav 4 d. små. Jakob ca. 1730—42, g.m. Margrete Jensdtr.; begge d. 1742, 40 og 42 år gl. Av barn nevnes Idde, f. 1732, og Mari, f. 1741 (1 d. liten). Herbrand Pedersen, som i 1734 felte en voksen bjørn «nest etter plauen»; både han og en Kristen Ambjørnrød druknet 1736 i Tønsbergfjorden. — I 1740-åra bor Jørgen Svendsen her (bror av Lars Svendsen Trolldalen), g.m. Marte Larsdtr. Av barn nevnes: Anders (hadde gård på N. Horntvedt i Skjee), Live, Mari, Tarald og Lars.

Bror av ovennevnte Peder Gulbrandsen, Tor Gulbrandsen Våle, eide fra omkr. 1750 og utover en part i N. Ambjørnrød, og på denne tid, til sin død 1765, bor her Rasmus Ingebretsen, som hadde måttet gå fra sin gård på Torp (se Bruk 2, hvor personalia finnes); det ble heller ikke bedre for ham her etterat det hadde brent for ham i 1764, og ved skiftet i 1770 viste boet en underbalanse på hele 292 rdl. — I 1760 solgte Tor Våle sin eiende 1/3 (4 mk. smør) til Even Olsen Ø. Nøklegård, som i 1763 for 153 rdl. selger videre til sersjant Torger Kristensen Torp og Anders Jakobsen Torp. To år senere er Halvor Pedersen Ådne og Gulbrand Torsen Våle for 420 rdl. blitt eiere av hele N. Ambjørnrød (12 mk. smør). De selger straks tredjeparten for 209 rdl. til brødrene Even og Sivert Olssønner Ø. Nøklegård, i 1770 en annen tredjepart for 200 rd. til Jens Olsen Ellefsrød, og i 1777 selger arvingene etter Halvor Pedersen Ådne sin tredjepart for 140 rdl. til Anders Eriksen, som tok bolig her (se ndfr., Part i). Jens Olsen (nå Gusland) solgte i 1778 og 1782 sin part til Kristen Nilsen Ellefsrød (se ndfr., Part 2). Ole Kristensen, f. 1750 på Ellefsrød, bodde her i slutten av 1770-åra; g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike, f. 1754, fikk barna Kristine, f. 1776, og Marte, f. 1779. Jens Kristoffersen, som hadde måttet gå fra sin gård på Døvle (se d.g., Bruk 1), kjøpte ca. 1783 en part av N. Ambjørnrød og flyttet hit (se ndfr., Part 3).


Nedre Ambjørnrød etter ca. 1780

PART 1 (opprinnelig 1/3 ). Anders Eriksen 1777—95. D. 1815, 80 år gl. G. 1) m. Marte Olsdtr., d. 1784, 52 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Edel, f. 1769, se ndfr. G. 2) 1786 m. Anne Jakobsdtr. fra Gusland, d. 1810, 65 år gl. De fikk sammen en datter, som d. straks. Anders solgte parten i 1795 for 198 rdl. til svigersønn

Halvor Olsen 1795—1825. F. 1770 på Kjærås, d. 1825, g. 1795 m. Edel Andersdtr. Ambjørnrød, f. 1769, d. 1828. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Anders, f. 1803, se ndfr., bnr. 7. Halvor og naboen Kristen ble i 1805 bevilget en bygdesag på N. Ambjørnrød. I 1816 kjøpte Halvor for 100 spd. et jordstykke (1 mk. smør) av Ole Olsen Stein (jfr. Part 2). S.å. solgte Halvor og Ole et jordstykke og to skogstykker («halve Granasne») til Anders Andersen (se videre Torp, bnr. 12). Etter Halvors død solgte enken og sønnen Anders Halvorsen i 1826 en del av Part 1 for 150 spd. til Lars Andreassen (Andersen) 1826—39. F. 1792 i Ulebakken i Høyjord, d. 1861 i Rolighet. Hadde tidligere bodd på Ådne og på Hynne. G. 1) 1821 m. enken Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. Barn: 1. Ole, f. 1821. 2. Anne Dorthea, f. 1823, g. 1849 m. Erik Amundsen Ellefsrød (se d.g., bnr. 3). G. 2) 1823 m. Karen Olava Paulsdtr. (datter av Paul Helgesen Nes (se d.g., Bruk 1 a.b)), f. ca. 1796 i Sandsvær, d. 1850 i Rolighet. Barn (foruten 1 sønn, som d. liten): 3. Paul, f. 1824 på Hynne, g. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845; de kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 3). 4. Anne Marie, f. 1826, g.m. em. Nils Guttormsen Rønningen u. Berg (se d.g.). 5. Ingeborg Andrea, f. 1829, g. 1865 m. em. Andreas Kristoffersen Nes, f. 1815 på V. Gallis (se Nes, bnr. 7). 6. Johan, f. 1832, kom til Ulefoss. Lars Andreassen solgte i 1839 (tgl. 1844) sin del til Anders Halvorsen Ambjørnrød. og den inngikk dermed i bnr. 7 (s-d.).

Resten av Part 1 forble i Anders Halvorsen Ambjørnrøds eie og inngikk likeså i bnr. 7 (s. d.).


PART 2 (opprinnelig 1/3). Kristen Nilsen Ellefsrød (personalia, se Ellefsrød) har parten 1778—93, da han for 295 rdl. selger til Jakob Amundsen Ellefsrød. Jakob var f. 1774 og d. 1800, bare 26 år gl. Han kjøpte i 1798 også en part av Halvor Olsen (se ovfr.). Jakob arvedes av faren Amund Kristensen (se Part 3), som i 1803 solgte videre til Ole Olsen Stein (personalia, se Stein). Denne solgte i 1816 det halve (et jordstykke, av skyld 1 mk. smør) til ovennevnte Halvor Olsen. Etter Oles død 1831 gikk 2/3 av hans gjenhavende part til sønn Jakob Olsen (se videre bnr. 10), resten til sønn Ole Olsen, f. 1801, g. 1826 m. Sibille Hansdtr. Fra Vierud i Hvarnes. 4 barn nevnes: 1. Hans, f. 1829. 2. Elen Olea, f. 1831. 3. Anne Helene, f. 1834 (1 sønn d. liten). Ole Olsen solgte parten i 1838 (tgl. 1843) til Mari Olsdatter (jfr. bnr. 8); ved skiftet etter henne 1852 gikk den over til sønnen Mathias Nilsen (personalia, se bnr. 8). Denne solgte året etter videre til Anders Halvorsen Ambjørnrød, og parten inngikk dermed i bnr. 7 (s. d.).


PART 3. Jens Kristoffersen ca. 1783—93. Kom hit fra Døvle (personalia, se d.g., Bruk 1). Eide 1/6 (2 mk. smør) av N. Ambjørnrød. Etter hans død ble eiend. i 1793 ved auksjon solgt til Amund Kristensen (personalia, se Ellefsrød), som av Even Olsen Ø. Nøklegård ervervet ytterligere 1/6. Amund solgte det hele i 1801 for 295 rdl. til sønn

Kristen Amundsen 1801—10. F. 1774 på Ellefsrød. Hadde i 1798 fått kjøpt ytterligere en part, slik at han ble eiende halve N. Ambjørnrød. I 1805 ble Kristen og naboen Halvor Olsen bevilget en bygdesag på denne part. Kristen flyttet vekk, ble senere gift (i Skjee?), d. før 1830 og etterlot 2 barn, Anders og Mathea. Han solgte i 1810 sine 6 mk. smør + 2/3 i sag og kvern for 2500 rdl. til Ole Pedersen N. Sønset (personalia, se bd. III, s. 187). Denne solgte eiend. i 1827 for 1200 spd. til Hans Hansen Vegger og Halvor Andersen Stålerød (hver for det halve). De solgte i 1828 et jord- og skogstykke — «halvdelen av Granasne» — til Torkild Nilsen (se videre bnr. 9). Resten av sin halvdel solgte Halvor i 1839 til sønn Anders Halvorsen Stålerød, som i 1854 solgte den videre til Anders Halvorsen Ambjørnrød (jfr. Part 1), og parten inngikk i bnr. 7 (s. d.). — Hans Hansen på sin side stykket opp resten av sin halvpart i 3 deler, som han alle solgte i 1831; én part til Mari Olsdatter (se videre bnr. 8); én part til Kristoffer Olsen Bergan (Ellefsrød), solgt videre ved auksjon i 1844 til Abraham Ellefsen Ådne, som solgte igjen i 1853 til Anders Halvorsen Ambjørnrød, og parten inngikk så i bnr. 7 (s. d.); endelig én part (et skogstykke) til Kristian Abrahamsen Ådne, som solgte den videre til Torkild Nilsen, og parten inngikk i bnr. 9 (s. d.).

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)

Kalt Vestistua.

Oppstod ved delingen av Bruk 3 (se ovfr.) i 1863.

Kristiane Torp, f. Stein

Hans Pedersen 1863—1905. F. 1833 i Hvarnes, d. 1917, g. 1895 m. Kristiane Olava Olsdtr. Stein, f. 1860. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Karoline, f. 1900, ug.; tjente på Månejordet på Nanset, hvor hun ble delvis invalid etter et fall fra låven ned i ladet. Hans flyttet til Svines i Sandar, deretter til Nordre Haugan i Andebu (se d.g., bnr. 4). Han solgte Torp i 1905 for kr. 8000 til brorsønn

Gunder Amundsen 1905—48. F. 1871 i Støvland i Hvarnes, d. 1955, g.m. Regine Rasmusdtr. fra Hedrum, f. 1877, d. 1953: Barn: Artur Nikolai, se ndfr. I 1909 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Gunder A. Torp solgte gården i 1948 for kr. 8000 + opphold for seg og h. (verdi kr. 7500 for 5 år) til sønnen

Artur Torp 1548—. F. 1907, g. 1931 m. Astrid Helene Mørk, Bjuerød, f. 1908. Barn: Leif Gunnar, f. 1932, sjåfør, g.m. Ella Torborg Hvitstein, f. 1932; bopel Sandefjord. Artur Torp har også kjøpt bnr. 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 (se disse nr.). Han er kjent som en meget dyktig jeger og fisker.

Bnr. 1, 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,13. Gården har 44 mål innmark og ca. 600 mål skog, mest blandingsskog, beliggende vest for husene. Grasfrø avles på gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1950, uthus og bryggerhus; har hatt smie. Nytt vannboringsanlegg 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1935. Tidligere rensemaskin; deretter eget treskeverk.

Som tuntre står en stor ask.

Marknavn i innmarken: Dammen, Midtskifte; i skogen: Osere, Bevermyræ, Seterstulen.

Antikviteter: Glt. mangletøy, gl. kaffekvern.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 3 kuer og ungdyr.

Gården er solgt som tilleggsareal til bnr. 6. Gårdstun på 4,7 da ble fradelt i 1994 som boligeiendom og har fått bnr. 69. Av bnr. 1 er det kun igjen en parsell på 4,8 da med en hytte rett sør for Langevann.


Bruksnr. 2 (skyld mark 3,61)

Tidligere kalt Stuven etter det traet der husene ble bygd.

Oppsto ved delingen av Bruk 3 i 1863.

Kristoffer Kristensen 1863—1909. F. 1835 på Ådne, d. 1909, g. 1863 m. Karen Olea Ingebretsdtr. Torp, f. 1840, d. 1915; ingen barn. Kjøpte i 1884 «Tolsrødstykket» (gnr. 57, bnr. 4, s. d.). Fra ca. 1890 til 1509 eide han Damsrønningen (Østre Nøklegård, bnr. 3, s. d.). I 1893 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Kristoffer var 1869 —77 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1874—75 medl. av bankens styre. Etter hans død satt enken Karen Olea i uskifte; hun solgte i 1910 bnr. 2 og gnr. 57, bnr. 4 for kr. 12 000 til lærer

Abraham A. Ljosnæs 1910—33. F. 1860 i Utne, d. 1948, g. 1892 m. Susanne Revetal, Våle, f. 1857, d. 1941; hun var brordatter av forrige eier og hadde vokst opp på Torp. Barn: Ingeborg Agnes, se ndfr. I 1910 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Ljosnæs kjøpte i 1911 en part av Stranda (gnr. 53, bnr. 5, s. d.). Hadde eks. fra Kristiansands seminar 1880. Lærer i Tolsrød, Dal og Heia kretser 1887— 92, ved Torp skole 1892—1925. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv.

Abraham Ljosnes og Johanne Ljosnes f. Revetal

Medl. av herredsstyret 1895—1931, derav som medl. av formannskapet 1899 —1913 og 1917—22, hvorav som ordfører 1899—1901 og 1905—13, viseordf. 1902 —04 og 1917—22. Form. i skolestyret i flere år, forlikskommissær i 20 år, overformynderi-revisor og kommunerevisor, mangeårig medl. av menighetsrådet. Ljosnæs var i perioden 1901—03 varamann til Stortinget. Ved skjøte tgl. 1933 solgte han bnr. 2, gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 for tils. kr. 15 000 til svigersønnen

Torleiv O. Aspelund 1933—56. Drev gården allerede fra 1922. F. 1889 i Hafslo, d. 1961, g. 1918 m. Agnes Ljosnæs, f. 1894. 3 barn: 1. Oddrun Signy, f. 1920, ug.; har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—81 Alfheim Vanførehjem (se Tolsrød, bnr. 7). 2. Ingeborg, f. 1922, g.m. platearb. Einar Høivik fra Hedrum, f. 1914; bosatt Sundnes i Hedrum. 3. Gunnar Abraham Ljosnæs, f. 1929, d. 1962 (omkom til sjøs), g.m. sosial-ass. Sonja Irene Torp, f. 1929. Aspelund var form. i ligningsnemnda, form. i Andebu Landbrukslag 1924, form. i Vestre Andebu indremisjonsforening 1926—53, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1943—61. Han solgte bnr. 2 m.fl. i 1956 for kr. 110 000 til

Johannes S. Svarstad 1956—2000. F. 1915 i Bremanger, d.2000, g. 1944 m. Ingeborg Aagesen, S. Slettingdalen, f. 1918. Barn: 1. Inger, f. 1945, kontordame, bosatt Askjem. 2. Tor, f. 1953, arb. på gården.

Ingeborg Svarstad 2000-2010.

Inger Svarstad 2010-.

Torp bnr. 2, Stuven

Bnr. 2 samt gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,12. Eiend. har 100 mål jord og ca. 550 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 5 adskilte stykker. Forrige eier gravde 2—3000 m drensgrøft. Havn heime, tidligere også felleshavn med de andre Torpegårdene vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus bygd 1875, uthus bygd nytt i 1930, nytt bryggerhus bygd 1941, skjulbygning, hønsehus, smie, hytte og sommerfjøs ved Langevann. Tidligere vanninnlegg med pumpe ute og inne; i 1935 ledningen omlagt og til el. drift. Gården var blant de første som fikk såmaskin, og den første potetopptaker i vestbygda ble kjøpt her i 1915 sammen med bnr. 5 og 6 og Kolkinn bnr. 1. Har hatt hestevandring, el. motor til treskingen ble kjøpt 1922 sammen med bnr. 5 og 6; treskeverk fra 1923 sammen med Tolsrød.

Marknavn. I innmarken: Maurehauen, Steinrønningen, Myræne, Stuven, Kjoneroæ; i utmarken: Hestehamnæ, Tølsehamnæ, Osere, Linnæbærjsdælen, Jupedæl, Tranebermyræ, Tiurvannsåsen, Auriknatten.

Antikviteter: 1 treplog med ett styre, 1 tregreip, 1 gl. høygaffel.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2500 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter.


Oppdatering i 2013

  • Areal: I følge jordregisteret har gården inkludert en parsell av Strandamyra, gbnr. 53/5, 79,7 mål dyrket mark, 557,2 mål skog og 12,5 mål annet areal.
  • Drift: Det ble slutt med melkeproduksjon ca. 1970. Første traktor, en Gråtass i 1952. "Aktiv" skurtresker i 1982. Korntørke ble bygd først på 1980 tallet. Innmarka ble grøftet i 1968-69. Torpebekken ble senket i 1967. Gården har en andel på 54,30% av dette prosjektet. Gården har andel i felles skogsbilvei- Langevannsveien. I skogen er det under Johannes Svarstads tid bygd et nett av traktorveier.
  • Bygninger: Våningshuset ble restaurert i første etasje ca. 1970. Da ble det også innstallert sentralfyr i restaurert kjeller og det ble bygd avløpsanlegg.

Bruksnr. 3, Øvre Ambjørnrød (skyld 30 øre)

Utskilt 1807 fra Bruk 1 a (se ovfr.) og av Amund Mathiassen for 270 rdl. solgt til

Gullik Kristoffersen 1807—10. G.m. Fransine Hansdtr.; ytterligere personalia, se Gran, Husmenn. Gullik flyttet til Kile i Ramnes og solgte bnr. 3 i 1810 for 500 rdl. til Amund Amundsen (personalia, se Kleppanmoen), som s.å. for 600 rdl. solgte videre til Helge Larsen Dalen (personalia, se Trolldalen, Husmenn). Denne solgte i 1812 for 1140 rdl. (merk den synkende pengeverdi!) til

Jens Rasmussen 1812—53. D. 1853, 76 år gl., g.m. Marte Marie Paulsdtr. Valmestadrød, f. 1791, d. 1858. Jens, som var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559), var tjære- og bekkbrenner. Han hørte nesten ikke, og når noen skulle kjøpe, sa han: «Vi' du ha bekk, pek på vektæ, og vi' du ha tjære, så pek på pøsen». 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1813, se ndfr., bnr. 4. 2. Karen Anne, f. 1816, g. 1840 m. Johan Olsen, Bøen, se Hundsrød, Husmenn. 3. Mari, f. 1818, d. 1890 på Skjelland. 4. Paul, f. 1820, se ndfr. 5. Helene Andrea, f. 1825, g. 1868 m. Johan Tollefsen Støland i Hvarnes. 6. Abraham, f. 1829, kom til Tolsrød (se d.g., bnr. 2 og 5). Jens' enke og arvinger solgte bnr. 3 i 1853 til sønn

Paul Jensen 1853—59 og 1861—70. F. 1820, g. 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Stein, d. 1867. I 1859 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Paul (se også ndfr.) solgte bnr. 3 i 1859 til

Johan Berntsen 1859—61. F. 1830 i Ambjørnrød-pl., d. 1875, g. 1856 m. Karen Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1825. Barn: 1. Kristian, f. 1856, sjøm., kom til Sagrønningen (se under Østre Nøklegård, bnr. 6) og deretter til Hvitstein-Rønningen (se Hvitstein, bnr. 16). 2. Bredine Sofie, f. 1860, se Sagrønningen (under Østre Nøklegård, bnr. 6). Johan ble deretter husm. i Ambjørnrød-pl. Bnr. 3 ble i 1861 ved auksjon igjen kjøpt av Paul Jensen, som ble her til 1870; flyttet deretter til Langevannstua (Østre Hallenstvedt, bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1870 ved auksjon solgt til Lars Hansen Trolldalen, hvis sønner Hans og Andreas Larsen Trolldalen i 1879 solgte videre til Andebu fattigkommisjon, som i 1889 solgte til

Hans Halvorsen Ambjørnrød, Andreas og Mina Trolldalen, Jakob Stein. Ved Langevann

Hans Halvorsen 1889—1934. Hadde tidligere hatt et hus i Sagbakken på Solberg (se d.g., bnr. 6). F. 1850 på Øvre Åkerholt (Damenga) i Hof, d. 1934, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1920. Hadde tidligere vært husm. i Håv u. Ø. Hasås. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hanna Anette, f. 1877, se ndfr. 2. Kristian Adolf, f. 1879, sjøm., d. ute; ug. 3. Inga Marie, f. 1884 på Solberg, d. 1909 i Sandar; g. der. Hans Halvorsen hadde i 1922 også kjøpt Påleteigen (Østre Hallenstvedt, bnr. 16, s. d.). Etter hans død ble bnr. 3 og gnr. 50, bnr. 16 overtatt av datteren

Hanna Ambjørnrød 1934—61. F. 1877, d. 1961; ug. Hun kjøpte i 1940 også bnr. 4 (s. d.) og i 1944 bnr. 32 (s. d.). Hennes eiendommer gikk i 1971 over til Staten v/Vestfold Fylkeslandbruksstyre, som året etter solgte videre til Artur Torp, eieren av bnr. 1.

Bnr. 3 har 30 mål dyrket jord. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 1 gris og endel høns.

Bruksnr. 4, Øvre Ambjørnrød (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1859 og solgt til

Hans Jensen 1859—82. F. 1813 i Ø. Ambjørnrød (bror av Paul Jensen), d. 1882. Hadde tidligere en tid vært husm. på Solberg. G. 1) 1837 m. Karen Marie Oldstr. fra Solberg-pl., f. 1813, d. 1842 på Solberg. Barn: 1. Johan, f. 1840, g. 1862 m. Elen Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1835; se Nes, bnr. 16. G. 2) 1842 i Hedrum m. Helvig Andersdtr. Odbergmoen, d. 1862 i Ambjørnrød, 69 år gl. G. 3) 1875 m. Andrine Gundersdtr. (far: Gunder Pedersen), f. 1846 på Hotvedt, d. 1945, 99 år gl. 3 barn sammen: 2. Mathias, f. 1875. 3. Hans, f. 1876. 4. Gulbrand, f. 1879. Enken Andrine Gundersdatter giftet seg igjen m.

Daniel Pedersen ca. 1887—1912. F. 1846 i Sverige, jordbruksarb., d. 1912. De hadde sammen barna: 1. Johan Anton, f. 1888. 2. Nils Olof, f. 1890, d. 1905 i Tønsberg. Etter Daniels død satt enken Andrine Gundersdatter med parten i mange år. Senere eier var Hans H. Viker, som i 1940 solgte igjen til Hanna Ambjørnrød, eieren av bnr. 3, som bnr. 4 senere følger. I 1941 ble husene utskilt og fikk bnr. 28 (Grinnstua), s. d.

Bnr. 4 oppgis i 1865 å være på 2 mål jord, hadde ingen besetning; de satte 1 t poteter. I 1875 sådde de også ½ t havre.


Bruksnr. 5 (skyld mark 7,48)

Ingebret Kristensen solgte i 1822 både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) til svigersønn

Lars Henriksen 1822—34. Eide også Taranrød, Bruk 2 (s. d., hvor alle personalia finnes). Hans første h., Anne Elisabet Ingebretsdtr., d. 1831; Lars giftet seg igjen i 1834 m. Maren Sofie Olsdtr., enke på Kolkinn, og flyttet dit. Ved skiftet etter Anne Elisabet i 1834 ble Lars' Torpe-eiendom utlagt eldste sønn

Henrik Larsen 1834—83. F. 1814, d. 1883, g. 1845 m. Inger Olea Kristensdtr. Halum, f. 1823, d. 1909. 7 barn: 1. Lars Johan, f. 1847, se Kolkinn, bnr. 1. 2. Elen Marie, f. 1849, g. 1874 m. Hans Kristian Kristiansen Mellom Holt (se d.g., hvor personalia finnes), som fra Holt kom til Herre-Skjelbred, bnr. 2 og deretter forpaktet Store Auli i Sem. 3. Hans Kristian, f. 1852, d. 1940 på Torp; ug. 4. Mathias, f. 1855, se bnr. 6. 5. Andrine Lovise, f. 1857, d. 1882; ug. 6. Hella Andrine, f. 1861, g. 1888 m. Kristian Johansen Ådne (se d.g., bnr. 3).

Inger Olea Torp, f. Halum
Fra Torp, bnr. 5, ca. 1896. Fra v.: Hans Torp (bror til Edv. Torp); Edvard Torp; en Inga som tjente der; Inger Olea Torp; Elise Torp, f. Flåtten; (på armen): Abraham Torp; Henrik Torp

7. Edvard, f. 1867, se ndfr. Henrik Larsen kjøpte i 1868 også Kristen Hansens bruk (se ovfr., Bruk 1 a.a) samt to sml parter Kristen hadde kjøpt fra Tolsrød, tils. 61 mål jord og endel skog, som da inngikk i bnr. 5. Henrik Larsens gård, som iflg. oppgaver fra ca. 1870 utgjorde 272 mål jord og en meget betydelig skogvidde, omfattet ca. 5/8 av det egentlige Torp og var en av Andebus største gårder (skyld mark 17,02). Henrik hadde alltid noe å selge når det var mangel på såkorn i bygda. Slåmaskin var han imot og hadde ingen så lenge han levde. De hadde opptil 9—10 slåttekarer på Torp. Henrik Larsen var en av stifterne av Andebu Landboforening i 1867 og var 1867—72 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han var en av de første i Andebu som hadde interesser i dampskipsfarten. — Enken Inger Olea Kristensdatter satt i uskifte fra 1883—92. I 1883 ble halvdelen av bnr. 5 utskilt og solgt til sønn Mathias H. Torp (se bnr. 6). Inger Olea solgte i 1892 sin gjenhavende halvdel for kr. 13 000 + opphold til yngste sønn

Edvard H. Torp 1892—1943. F. 1867, d. 1946, g. 1889 m. Elise Marie Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1867, d. 1944. 3 barn: 1. Henrik, f. 1891, se ndfr. og bnr. 6. 2. Abraham, f. 1894, se ndfr. 3. Kristian, f. 1899, se Vestre Haugan. Edvard Torp kjøpte i 1918 også en part av Tolsrød (gnr. 57, bnr. 10), s. d. Var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1906—42 og medl. av bankens styre 1908—42, derav som viseform. 1927—39 og som form. 1939—42. I 1924 ble utskilt bnr. 21, i 1932 bnr. 24, i 1942 bnr. 30 og i 1943 bnr. 31 (se disse nr.). I 1943 solgte Edvard H. Torp bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 for kr. 37 000 (derav kr. 10 000 for avling, besetning, redskap og maskiner) samt opphold (skogstykket Steinsvannsåsen, bnr. 31 (s. d.) fulgte ikke med i salget) til sønn

Abraham Torp 1943—44. F. 1894, d. 1944; ug. Ved skifteskjøte av 1944 ble eiendommene for kr. 50 000 solgt tilbake til avdødes far Edvard H. Torp, som s.å. for samme pris + opphold solgte videre til de to andre sønner, Henrik og Kristian Torp, som i 1945 skilte ut bnr. 33, 34 og 35 (se disse nr.). De solgte i 1947 for kr. 87 500 bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 til

Hans Jakob Valstad 1947—1990. Kom til Andebu fra Lardal. Hadde tidligere forpaktet Store Ambjørnrød. F. 1906 i Skedsmo,d. 1999, g.m. Inga Fjellheim fra Hedrum, f. 1898, d. 1972. Barn: Anna Irene, f. 1942. Jakob Valstad var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1973—76 og har i mange år vært form. i styret for kommunens eiendommer.

Bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,78. Gården har 110 mål jord og 800 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 4 adskilte stykker.

Edvard H. Torp, hans h. Elise Torp, f. Flåtten; og sønnnene (fra v.) Abraham og Kristian

Hans Jakob Valstad har grøftet hele gården og anlagt skogsbilvei. Havn i heimeskogen, fellesbeite vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Bebyggelse: Framhus glt., ombygd i 1880-åra, nylig rest., uthus bygd ca. 1840, restaurert, bryggerhus, vognskjul, smie, sommerfjøs; kjona brant i 1916. Springvann i uthusa, pumpe inne og i bryggerhuset; opprinnelig ledning av trerør; borevannsanlegg sammen med nabogården ca. 1960. Hestevandring fra 1863 samtidig med treskemaskin («slagmaskin»). Treskeverk fra 1935 sammen med V. Haugan. El. motor siden 1921.

Anna-Irene Valstad 1990-. Anna-Irene er utdannet agronom fra Tomb Jordbruksskole i 1965.Hun var første kvinne i Andebu formannskap. Hun var i formannskapet og kommunestyret fra 1976-1987 for Kristelig Folkeparti. Anna-Irene er historisk interessert, spesielt lokalhistorie. For sine evner til å formidle historie både muntlig og skriftlig, mottok hun Andebu kommunes kulturpris i 1995.

Marknavn. I innmarken: Setoæ, De søndre myræne, Smietrae, Bekkehøle, Øvre og Nere Tølsetrae, Sa'løkkæ (mot Åmot), Kjørom (et tra), Østre Bakken, Åmot; de to siste ble makeskiftet til Abr. A. Tolsrød, Bråvoll, mot Skoletrae. I utmarken: Steinsvannstykke, Langevannskauen, Tørfurumyr, Heddene, Harrælægdæ (ved Ambjørnrød), Osere, Øst i Hagæn.

Antikviteter: 2 gl. treploger med ett styre, «villingklokke», kjøpt på auksjon på Dal ca. 1875; dokument fra 1502.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, 100—150 t poteter.

I følge jordregisteret har gården 86,3 mål jord, 920,7 mål skog og 24,9 annet areal.


Oppdatering i 2013

Torp bnr. 5
  • Drift: Det ble slutt på husdyrhold med melkeproduksjon i 1977. Da ble det overgang til kornproduksjon.

Torpebekken ble i 1967 senket på en lengde av 700 meter. Gården har en andel i dette prosjektet på 35,75 %. Gården har også andel i felles skogsbilveger. I 1959 ble det bygd 2,5 km vei til Langevann. I 1990 ble skogsbilvegen oppgradert og forlenget til 3,9 km. Ellers er skogen dekket av et internt traktorvegnett utført på 1970 og 80 tallet. Den første traktoren, en Gråtass bensin kom til gårds i 1954.

  • Areal:

Arealer som er solgt fra gården, både gbnr. 58/5 og gbnr. 57/10: 1955 ble et areal på ca. 3,5 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune, til leikeplass ved Torp skole. Leikvoll gbnr. 57/ 29. 1956 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Gunnar Aspelund. Solbu gbnr. 58/48. 1957 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Johan Brudal. Soltun gbnr. 58/51. 1982 ble ca. 1,7 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune som tomt til kloakkrenseanlegg, gbnr. 58/64. 1983 ble ca. 0,3 mål av en fjellknatte i Torpesvingen solgt til Andebu kommune. Svingen ble rettet ut og veien fikk større bredde her. 1984 ble ca. 4,6 mål utmark solgt til Andebu kommune som del av Tolsrødfeltet. Parsellen fikk bnr. 66. Den ble sammenføyd med gbnr. 57/33 samme år. I 1995 utførte Vestfold Jordskifterett et makebytte mellom Bjarne Hynne og Anna-Irene Valstad.Ei løkke mellom Lakskjønnveien og tunet på Tolsrød ble overført til eier av Tolsrød og eier av Torp fikk en skogparsell nord for Torp skole.

Bruksnr. 6 (skyld mark 8,21)

Utskilt (fradelt) fra bnr. 5 i 1883.

Mathias H. Torp 1884—1933. F. 1855 på Torp, d. 1933, g. 1880 m. Hella Mathilde Olsdtr. V. Hallenstvedt, f. 1854, d. 1946. Barn: 1. Inga Karoline, f. 1880, g. 1) 1897 m. Kristian Henriksen Struten (se Vestre Haugan); 2) 1909 m. Kristian Samuelsen Gusland (se d.g., bnr. 2). 2. Andrine Lovise, f. 1883, g. 1908 m. Nils Iversen Skarsholt (se d.g., bnr. 2). 3. Ellen Sofie, f. 1888, g. 1912 m. Johan Helgesen Søndre Slettingdalen (se d.g., bnr. 1). Enken Hella Mathilde Torp solgte bnr. 6 i 1936 for kr. 41 000 til Mathias' brorsønn

Mathias H. Torp

Henrik Torp 1936—55. Hadde 1925 —36 hatt Lerskall, bnr. 3 (se d.g.). F. 1891, d. 1970 på Eik i Slagen, g. 1924 m. sykepleierske Margit Sofie Berg, f. 1889 i Lardal, d. 1975. En pleiedtr., Else Marie, f. 1923, g.m. bilverkstedeier Hans Kristian Hoff fra Lardal, f. 1921; se bd. III, s. 55.I 1942 ble utskilt bnr. 29, i 1944 bnr. 32 og i 1949 bnr. 36 (se disse nr.). Henrik Torp overtok 1943 bnr. 31 (Steinsvannsåsen) som erstatning for odelsrett. Torp var form. i Andebu Land-brukslag i 1941. Han flyttet i 1955 til Eik i Slagen og solgte s.å. bnr. 6 m.fl. for kr. 110000 til

Gustav Horntvedt 1955—1990. F. 1929 på Horntvedt i Fon, d. 2010, g. 1955 m. Astrid Akerholt fra Øvre Åkerholt i Vassås, f. 1926. Horntvedt har vært form. i sosialstyret i Andebu. Han deltok i tysklands-brigaden i 1948. Gustav er agronom fra Fossnes landbruksskole. Barn 1. Nils Asmund f. 1957, 2. Gerd f. 1960. se. bnr. 69.

Nils Asmund Horntvedt 1990-2013. Nils f. 1957, d.2014 var g. May Gunn Horntvedt f. 1956 i Oslo. Nils var krankontrollør og bonde. May Gunn er datter av Bjarne Johan Helgesen f. 1929 i Kragerød d. 1985 og Magny Ellinor Helgesen Hansen f. 1930 i Kvalsund. May Gunn er produksjonsrådgiver og har vært bonde. Barn: 1. Karen Anine f. 1982. Regnskapsfører og bonde. Bosatt på gården og driver denne. 2. Martin Gustav f. 1986. Flyplassarbeider, bosatt i Skjeggerødtunet. 3. Johan Sevrin f. 1992. Bilmekaniker.

Karen Anine Horntvedt Eliassen 2013-. Karen Anine har en bachelor i økonomi og administrasjon fra Høyskolen i Vestfold, er gift med Bernt Ellefsrød Eliassen f. 1980 i Bamble. Sønn av Karin Andrea og Odd Gunnar Eliassen. Bernt er agronom fra Tomb. Barn 1 Silje Emilie f. 2009, 2 Endre Johan f. 2013.

Bnr. 6 har 110 mål jord og ca. 1000 mål skog, beliggende vest for gården og bestående av flere stykker. Forrige eier drenerte det meste av innmarken, tok opp ca. 8000 m grøft i skogen og opparbeidet 10 mål kulturbeite i utmarken. Havn i heimeskogen, felleshavn vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; noe vill humle står igjen etter den. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Har hatt bikuber. Bebyggelse: Uthus, bryggerhus og smie ble bygd like etter fradelingen i 1884, framhus bygd 1901; garasje. Forrige eier bygde nytt fjøs (1941), stall og hønsehus; nåv. eier har bygd ny driftsbygning for melkeproduksjon. Vannledning til gården ble lagt samtidig med byggingen av husene, først trerør, siden to ganger omlagt med jernrør; nytt borevannsanlegg ca. 1960. Hadde hestevandring til ca. 1920, da de fikk el. motor. Treskemaskin m. rister til 1946, da de fikk eget treskeverk.

Torp bnr. 6

Marknavn. I innmarken: Sauehauen, Bokkehauen, Engæ, Dammen, Hauen, Lykkjemyræ. I utmarken: Langmyræne, Heddene, Furuåsen, Tiurvannstykke, Steinsvannsåsen, Osere.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, 7—8 ungdyr, 2 griser, 25 høns, 2 ender. Drevet hesteavl. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, undertiden litt rug, 100—200 t poteter.


Oppdatering 2013

  • Bygninger:Våningshus ble restaurert i 1991. Driftsbygning fikk nytt fjøs i 1970. Driftsbygningen brant helt ned i 1991. Ny driftsbygning ble raskt oppført på samme sted for fortsatt melkeproduksjon. Ny bygning 32 x 15,5 meter i to etasjer + kjeller. I 1976 ble det satt opp redskapshus med gårdssag.
  • Areal:I følge jordregisteret har gården 150,3 mål jord, 2159,4 mål skog og 44,2 mål annet areal.

Nils kjøpte 40 mål jorda og 606 mål skog fra nabogården bnr. 1 i 1994. I 2004 kjøpte Nils 678 mål skog fra Vestby. Nils eier også gården Horntvedt gbnr. 327/1 i Re kommune.

Bruksnr. 7, Nedre Ambjørnrød (skyld mark 5,02)

Kalt Store Ambjørnrød.

Oppsto ved forening av 5 forskjellige deler som i løpet av tiden 1828 til 1854 ble ervervet av samme mann, Anders Halvorsen Ambjørnrød, nemlig: a) den del av Part 1 (se ovfr.) som Lars Andreassen solgte til Anders i 1839, b) resten av Part 1, arvet av Anders etter foreldrene i 1828, c) resten av Part 2 (s. d.) som Mathias Nilsen i 1852 solgte til ham, d) en del av Part 3 (s. d.), som Abraham Ellefsen Ådne i 1853 solgte til ham, og endelig e) en annen del av Part 3 (s. d.) som Anders Halvorsen Stålerød i 1854 solgte til samme Anders Halvorsen Ambjørnrød.

Anders Halvorsen Ambjørnrød 1854—63. F. 1803 (sønn av Halvor Olsen, se N. Ambjørnrød, Part 1), d. 1863, g. 1831 m. Anne Kirstine Ellefsdtr. Ådne, f. 1808, d. 1888. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ellef, f. 1833, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1840, g. 1887 m. Hans Mikkelsen Søndre Holt (se d.g.). 3. Hans, f. 1842, d. 1858. 4. Abraham, f. 1847, se ndfr. Anders kjøpte i 1858 også Østre Hallenstvedt, bnr. 4 (s. d.). Etter hans død satt enken Anne Kirstine Ellefsdatter i uskifte. Hun kjøpte i 1879 også bnr. n (s. d.). Hun solgte i 1888 for kr. 6000 bnr. 7 m.fl. til sønnene

Ellef Andersen og Abraham Andersen, som begge var ugifte; de hadde i realiteten drevet morens gård helt siden farens død. Ellef d. 1897, og Abraham hadde så gården alene. I 1897 ble utskilt bnr. 16 (Vestby), s. d. Abraham solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 7 og 11 samt gnr. 50, bnr. 4 for kr. 8000 til flg. eier og flyttet senere til Sandar hvor han d. 1928.

Anton Kristoffersen 1915—18. Hadde bestyrt gården allerede fra ca. 1900. F. 1873 i Stokke, d. 1945, g. 1898 m. Elen Lovise Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 i Ambjørnrød. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elise Andrine, f. 1902, g.m. gbr. Edv. Fjære, Hedrum. 2. Kristian, f. 1903, veivokter i Sandar, g.m. Martha Svendsen. 3. Anna Kristine, f. 1907, g.m. gbr. Leif Asbjørnrød, Hedrum. I 1917 ble utskilt bnr. 20 (Våt-åsen), s. d. Anton Ambjørnrød flyttet til V. Nes i Sandar og solgte i 1918 bnr. 7 m.fl. for kr. 20 000 til Andebu kommune, som ved skjøte tgl. 1934 for kr. 30 000 solgte bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 til fabrikkeier Odd Gleditsch, Sandefjord 1934—65. F. 1894 i Sandefjord, g. 1921 m. Fanny Kverne, f. 1900, d. 1973.

Eiendommen ble i 1965 overtatt av sønn Odd Gleditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y.., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch 1/10 på hver.

Forpaktere:

Anton Ambjørnrød og søsteren Hella, g.m. Ole Mathiassen Ambjørnrød
Store Ambjørnrød
  • Lars H. Stålerød 1918—30.
  • Asbjørn Hallenstvedt 1930—31.
  • Anton Hallenstvedt 1932—38.
  • Jakob Valstad 1939—47.
  • Finn Trevland 1948—51.
  • Olaf Haugen 1952—71 (bestyrer).
  • Harald Nomme 1972— (bestyrer).


Bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,49. Gården omfatter i dag ca. 1000 mål skog, hvorav 90 mål er tilplantet, som tidligere var dyrket mark. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd 1861, rest., uthus, tidligere også bryggerhus. Vann innlagt, el. pumpe. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor.

Marknavn. I innmarken: Kjellærmyræ, Myrætrae, Sa'trae, Opphølle, Viringkåss-ekræ, Støfsern (et vann). I utmarken: Brudælen, Sa'dælen, Dåpæn.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Bruksnr. 8, Nedre Ambjørnrød (skyld 30 øre)

Kalt Rønningen

Mari Olsdtr. (d. 1851, 74 år gl., jfr. ovfr., N. Ambjørnrød, Part 3) solgte denne part i 1831 til sønn

Mathias Nilsen 1831—1904. F. 1817 på Torp-eie («Fremre Oserød»), d. 1904, g. 1841 m. Kirstine Olsdtr., d. 1869, 42 år gl. Barn: 1. Maren Olea, f. 1843, g.1869 m. husm. Hans Jakob Olsen, Ambjørnrød, f. 1843 på Rambo i Hvarnes; de kom senere til Våtåsen (se Østre Hallenstvedt, bnr. 3). 2. Karen Johanne, f. 1845, d. 1863; ug. 3. Ole, f. 1850, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1921 solgte arvingene bnr. 8 for kr. 1250 til sønnen

Bnr. 8, Nedre Ambjørnrød, Rønningen

Ole Mathiassen 1921—31. F. 1850, seilskute-styrm., d. 1937 i Sandar, g. 1889 m. Hella Mathilde Kristoffersdtr., f. 1867 (dtr. av Kristoffer Eriksen, se bnr. 15), d. 1907. Hadde tidligere leid hus og litt jord på Ambjørnrød-plassen. 7 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Martinius Kristian, f. 1889, d. 1966, sjøm., verkstedsarb. (El. Bureau), g. 1) m. Anna Engen, d. ca. 1935, 2) 1947 m. Petra Larsen, f. Nerdrum, fra Høland, f. 1889, d. 1981; bosatt Oslo. 2. Kåre Albert, f. 1890, sjøm. 3. Osvald Hartvig (forandret 1954 slektsnavnet fra Olsen til Norrheim), f. 1894, d. 1976, sjøm., hvalf., form. i havnetransp., g.m. Olga Josefine Abrahamsen fra Nylla (V. Holmen) i Sandar; bosatt Sandefjord. 4. Hans Jørgen, f. 1903, d. 1918. Ole Mathiassen fikk i Rønningen diplom for nydyrking av jord. Om ham, se også Kulturbindet, s. 227. Han flyttet til Sandar og solgte i 1931 bnr. 8 for kr. 7500 til hvalskytter Søren Sørensen, Narverød. I 1950 overtatt av enken Borghild Sørensen. Bnr. 8 ble i 1974-1984 kjøpt av døtrene Ebba Gunnestad, Unni Mathisen og Liv Breian.

Odd Gleditsch 1984-2009. Odd f. 1929 overførte skogen til sønnene

Thomas Gleditsch og Bjørn Ole Gleditsch 2009-. Thomas f. 1959, Bjørn Ole f. 1963. Begge er bosatt i Sandefjord hvor Bjørn Ole er ordfører.

Bnr. 8 ble i 1865 oppgitt å ha 11 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 3 kuer, sådde 1/8 t hvete og 1 t havre og satte 2 t poteter.

Etter kjøp av skog fra Granasne og Vestby har nå bnr. 8 et areal på 845 mål. Bebyggelsen i Rønningen med en tomt på 1,5 mål er bortfestet til Per Arne Solberg, fra Nøtterøy. Benyttes som fritidsbolig.

Bruksnr. 9, Nedre Ambjørnrød (skyld 50 øre)

Kalles Granasne. Navnet betyr vel nærmest «granskråning». Utskilt 1828 fra Part 3 (s. d.).

Torkild Nilsen 1828—47. D. 1847, 66 år gl., g. 1816 i Hedrum m. Tone (Tonette) Larsdtr. fra Auklev i Hvarnes, d. 1851, 60 år gl. Torkild hadde tidligere vært husm. i pl. Saga u. Haugen i Hvarnes. Barn: 1. Oline, f. 1817, g. 1848 m. Abraham Hansen Vegger, f. 1826. 2. Johanne Marie, f. 1823, g. 1850 m. em., husm. Ole Olsen Briskemyr u. Trolldalen (se Trolldalen, Husmenn). 3. Nils Johan, f. 1826, se ndfr. 4. Anne Marie, f. 1826. 5. Kristian, f. 1831. Ved skiftet etter Torkild ble bnr. 9 utlagt sønn

Nils Johan Torkildsen 1847—77. F. 1826 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1912, g. 1848 m. Karen Kirstine Jakobsdtr. V. Nøklegård (Heia), f. 1816, d. 1868. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1849, se ndfr. 2. Johanne Andrine, f. 1851, g. 1894 m. em. Anders Larsen Bjørkedalen; se Trolldalen, bnr. 2. 3. Lars Johan, f. 1854, d. 1868. 4. Martin, f. 1858. I 1877 solgte Nils Johan det meste av bnr. 9 (han beholdt bare husene og litt jord, = bnr. 14, s. d.) til sønn

Tollef (Tolli) Nilsen 1877—1911. F. 1849, d. 1911, g.m. Maren Helene Olsdtr., f. 1859 i Hedrum, d. 1937. Barn: 1. Nils Olof, f. 1883, kontrollør, d. 1910; i 1897 skal Nils ha kommet bùs på bjørnen en gang han hentet «Rauen» for far sin. Han ble agronom og bestyrte flere gårder. 2. Bernhard, f. 1884, se ndfr. 3. Laura Karoline, f. 1893. Tollef eide endel år også bnr. 13 (s. d.). Etter hans død satt enken Maren Helene Granasne med eiend. til 1932, da hun for kr. 1600 + opphold solgte den til sønnen

Bernhard Tollefsen Granasne 1932—68. F. 1884, d. 1969, g.m. Maren Sofie Pedersdtr. fra Hvåra i Hvarnes, f. 1886, d. 1974. Barn: 1. Anna, f. 1913 (tvilling), se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913; ug. 3. Borghild, f. 1918, g. 1934 m. hvalf. Asbjørn Edvaldscn Hogstad, f. 1913 i Siljan (krigspensjonert); bosatt Hvarnes. Bernhard Granasne hadde i 1910 også kjøpt bnr. 14 og i 1922 bnr. 13 (se disse nr.). I 1968 ble bnr. 9, 13 og 14 overtatt av datter

Anna Granasne 1968—1985. F. 1913, sykepleier, ug.; Bygde nytt hus her og flyttet til Granasne som pensjonist. Hun flyttet seinere til pensjonistleilighet i Solheimveien i Høyjord.

Kjell Hogstad 1985—1991. Kjell var los. Kjell døde i Spania i 1991.

Wenche Hogstad Ruud og Erik Ruud 1991—2003.

Bnr. 9, 13 og 14 har en samlet matrikkelskyld på 6 øre. Eiendommen er på 240 mål skog; jorda er tilplantet. — Ingen besetning ca. 1950.


Oppdatering 2013

  • Areal: I 2001 ble et romslig tun fradelt og gitt bnr. 70. Skogen i Granasne ble solgt til Odd Gleditsch. Bnr. 9,13 og 14 ble i 2005 sammenføyd med bnr. 8.


Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre)

Kalles Øvre Nyørk. (Vel oppkalling etter byen New York i USA.) Dette var 2/3 av Ole Olsen Steins gjenhavende del av Part 2 (s. d.), som etter Oles død i 1831 gikk over til sønn Jakob Olsen Stein. Denne solgte parten i 1861 til sønn Kristen Jakobsen Sukke, som året etter solgte videre til

Sofie Nyork

Anders Stenersen 1862—ca. 77. F. ca. 1832 i Uvdal, handelsmann, g.m. Anne Gurine Gundersdtr., f. ca. 1836 i Ramnes, d. 1877 (drept av sin sinnssyke mann). 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Stener, f. 1860, d. 1877. Bnr. 10 ble i noen år forpaktet av Søren Olsen Damsrønningen(se Østre Nøklegård, bnr. 3) og så i 1882 ved auksjon solgt til

Hans Kristian Hansen 1882—1912. F. 1849, sjøm., d. 1919, g.m. Karen Andrine Kristensdtr., f. 1845 på Nøklegård, d. 1919. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1869, d. 1897; ug. 2. Hella Kristiane, f. 1873, g. 1895 m. sjøm. Mathias Eriksen Tolsrød (bror til Ingvald Wegger), f. 1872; Mathias reiste til Amerika. 3. Thorvald, f. 1880, sjøm., d. 1912 i Cape Town. 4. Hanna Karoline, f. 1884. 5. Josefine Marie, f. 1886. Hans Kristian, som i 1913 kjøpte bnr. 19 (se ndfr.), solgte bnr. 10 i 1912 for kr. 5000 til banksjef Lars Klaveness, Sandefjord. Etter hans død 1947 ble parten overtatt av enken Alma Klaveness, som året etter solgte den til Andebu kommune.

I Nyørk bodde ca. 1890 også Inger Martine Bentsdtr., enke etter Erik Iversen, som tidligere hadde bodd som inderst på Stålerød og i Trolldalen. Sammen med henne bodde hennes to voksne sønner, begge sjømenn: Ingvald Eriksen, f. 1870, som senere kom til Vegger (se d.g., bnr. 1) og Mathias Eriksen, f. 1872 i Trolldalen, g. 1895 m. Hella Kristiane Hansdtr. Nyørk, se ovfr.

Bnr. 10 ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg, ½ t havre og satte 2 t poteter. I dag står bare tuftene igjen.


Bruksnr. 11, Nedre Ambjørnrød (skyld 10 øre)

Dette skogstykke ble utskilt 1852 fra bnr. 8 og av Mathias Nilsen solgt til Ivar Iversen Østre Nøklegård (se d.g., bnr. 8), som i 1879 solgte parten til Anne Kirstine Ellefsdtr., enke etter Anders Halvorsen Ambjørnrød. Parten følger deretter bnr. 7 (s. d.).


Bruksnr. 12, Nedre Ambjørnrød (skyld 8 øre)

Part av Granasne.

Halvor Olsen og Ole Olsen (se ovfr., Part 1) solgte i 1816 denne part, som ble oppgitt å være «halve Granasne» og bestående av et jorde og to skogstykker, til tidligere husmann Anders Andersen. Denne solgte ca. 1818 parten videre til

Hans Kristensen ca. 1818—30. G.m. Andrea Kristensdtr.. De fikk 1819 datteren Anne Marie. Hans flyttet til Jonstang-Rønningen i Ramnes og solgte parten i 1830 til

Amund Mathiassen 1830—37. Visstnok f. i Sverige, d. 1837, 40 år gl., g. 1824 m. Maren Katrine Nilsdtr., f. ca. 1800. Amund hadde tidligere noen år bodd i Jonstang-Rønningen i Ramnes. 4 barn f. i Granasne, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1831, se Østre Nøklegård, bnr. 2. 2. Elen Kirstine, f. 1834, g. 1858 m. Johannes Kristensen Haugberg (se d.g., bnr. 2). Enken Maren Katrine Nilsdatter satt med parten til ca. 1870, da hun overdro den til sønn Nils Amundsen (hans personalia, se Østre Nøklegård, bnr. 2). I 1852 ble utskilt bnr. 13, i 1877 bnr. 14 (se disse nr.). Nils Amundsen d. 1912, og i 1916 ble bnr. 12 ved auksjon for kr. 600 solgt til arvingene Torger Nilsen Nøklegård, Edv. Nilsen Nøklegård og Kristian Nilsen Nøklegård. Disse solgte parten for kr. 3000 til Anton Hynne, Tolsrød,1934-1971. Magnhild Hynne1971-1987. Sverre Hynne 1987-2001. Bjørn Anton Wegger 2001-. Bjørn Anton f. 1962. Sønn av Berit og Steinar Wegger. Sverre var Bjørn Antons onkel. Etter kjøp av skog fra Vestby har eiendommen et areal på 125,4 mål. Det står ei hytte på eiendommen.


Bruksnr. 13, Nedre Ambjørnrød (skyld 12 øre)

Part av Granasne.

Utskilt 1852 fra bnr. 12 og av Maren Katrine Nilsdtr. solgt til Tollef (Tolli) Jakobsen Haugen i Hvarnes. Denne d. 1867, og i 1869 ble parten ved auksjon solgt til Ingebret Abrahamsen Torp, hvis arvinger i 1896 for kr. 1400 solgte videre til

Johan Martin Hansen 1896—ca. 1920. F. 1858 i Hedrum, g.m. Inger Sofie Hansdtr., f. 1854 på V. Nøklegård (Heia), d. 1897 i Granasne. Barn: 1. Hanna Karoline, f. 1882, g. 1912 m. Andreas Hansen Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 2. Matheus, f. 1885. 3. Kristian, f. 1888, agent, g. 1920 m. Olga Sofie Andersdtr. Hvitstein (jfr. d.g., bnr. 15), f. 1890. 4. Josefine Sofie, f. 1891, g. 1912 m. Mathias A. Nomme (se d.g., bnr. 12). 5. Maren Lovise, f, 1894; ug. Johan og Inger Sofies arvinger solgte bnr. 12 i 1922 for kr. 2500 til Bernhard Tollefsen Granasne, eieren av bnr. 9, som bnr. 13 senere følger.

Bnr. 13 oppgis i 1865 å være på 9 mål jord, uten skog. Det holdtes da her 1 ungfe, det ble sådd ½ t havre og satt ½ t poteter.


Bruksnr. 14, Nedre Ambjørnrød (skyld 5 øre)

Part av Granasne.

Utskilt 1877 fra bnr. 12 og solgt til Nils Johan Torkildsen (personalia, se bnr. 9), som i 1910 for kr. 500 solgte parten til Bernhard Tollefsen Granasne, eieren av bnr. 9, som bnr. 14 senere følger.


Bruksnr. 15, Ambjørnrødløkka (skyld 3 øre)

Utskilt 1893 fra bnr. 2 og kjøpt av

Kristoffer Eriksen 1893—1906. F. 1839 på Holmen (Stålerød, bnr. 6, s. d.), d. 1906 i Ambjørnrød, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar, d. 1912. Av barn nevnes: 1. Edvard, f. 1857 på Holmen. 2. Andrine, f. ca. 1859. 3. Hans Kristian, f. 1864 på Holmen. 4. Hella Mathilde, f. 1867 på Hasås, g.m. sjøm. Ole Mathiassen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 8). 5. Karl Anton, f. 1873 i Stokke, se «Store Ambjørnrød» (Torp, bnr. 7). Muligens flere barn, da familien til tider bodde utenbygds. Enken Anne Helene satt med parten til sin død. Kjøpt 1915 av

Olaf Sørlie 1915—54. Kom hit fra Fon. F. 1886 på V. Toten, d. 1954, g. 1913 m. enke Elen Sofie Olsdtr. Stein, f. 1877, d. 1960. Barn: 1. Marie, f. 1913, g.m. Ragnvald Skjelbred fra Skjee; ektesk. oppl. Marie har drevet kafeteria i Sandar herredshus; bosatt Sandefjord. 2. Ågot, f. 1915, g.m. hvalf. og sjøm. Ingvald Holtan fra Tjølling, f. 1906; bosatt Sandefjord. 3. Olaf, f. 1918, hvalf. og tømmermann, g.m. Borghild Flåtten, f. 1924 (se bd. III, s. 375); bosatt Sandar. 4. Jakob, f. 1920, d. 1980, hvalf. og verkstedarb., ug.; bosatt Sandefjord. 5. Andreas, f. 1922, hvalf. og verkstedarb., g.m. Gunvor Løken fra Sandefjord, f. 1930 i Vivestad; bosatt Sandefjord. Bnr. 15 ble i 1961 overtatt av barna Marie Skjelbred, Ågot Holtan, Olaf, Jakob og Andreas Sørlie.


Bruksnr. 16, Vestby (skyld mark 2,00)

Utskilt 1897 fra bnr. 7 og solgt til

Ingvald Abrahamsen 1897—1929. F. 1872 på Ellefsrød (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen (Tolsrød, bnr. 6, s. d.), d. 1950 i Steinsbakken, g. 1897 m. Klara Olava Larsdtr., f. 1877 i Ambjørnrød (far: Lars Peter Johansen), d. 1970. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anton, f. 1899, utvandret til U.S.A., gift der; arb. bl.a. som flyfotograf. 2. Thorvald, f. 1901, se Stein, bnr. 2 og Østre Hallenstvedt, bnr. 3. 3. Agnes Pauline, f. 1903, g. 1938 m. gbr. Anton Ludvig Larsen, f. 1896 i Stokke; bopel Stokke. 4. Anna Sofie, f. 1906, g. 1930 m. gbr. i Ramnes, em. Jens Rasmussen Brattestaa, f. 1891 i Seljord (sønn av lærer R. Brattestaa). 5. Kaja Ingeborg, f. 1908, g. 1935 m. em., elektriker Nils Enevold Hansen, Solhjem (Lofterød), Nøtterøy. 6. Ole, f. 1910, skogsarb. og verkstedarb., ug.; bosatt Stokke. 7. Ingrid Annette, f. 1914, g. 1944 m. gbr. og hagebr. Sigvald Haraldsen, f. 1907; bopel Øvre Skjærve, Nøtterøy. Ingvald A. Vestby kjøpte i 1920 bnr. 19 (Nyørk), s. d. Bnr. 16 solgte han i 1929 til banksjef Lars Klaveness, Sandefjord. Enken Alma Klaveness solgte 1948 bnr. 10, 16, 19 og gnr. 51, bnr. 12 for tils. kr. 55 000 til Andebu kommune.

Forpaktere i Klaveness' og Andebu kommunes eiertid har vært: Torkel Hovde 1929—36, Olav Vegger 1936—46, Einar Fevang 1946—51, Odd Ellefsrød 1951— 52, Gunnar Knippen 1952—55, Harald Evensen 1955—ca. 65 (personalia, se Søndre Holt, bnr. 3).

Bnr. 10, 16 og 19 samt gnr. 51, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,42. Eiend. har 62 mål jord og 1100 mål skog. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus, skur. Marknavn: Tiurvann, Bjønnevann, Rørpipene, Seteråsen, Bråtædælen, Den hvite steinen (dele mellom Vestby, Ådne og Treschow). Besetning (ca. 1950). 1 hest, 4—5 kuer, 1—2 griser, 15 høns.

Eiendommen er nå tilplantet.

Det meste av skogen ble solgt i 2005. 678 da ble solgt til bnr. 6, 434 da ble solgt til bnr. 8 og 22 da ble solgt til bnr.12.

Gårdstun og gjenværende skog ned til Støfsern er på 55,6 da, herav 3,2 da beite.

"Odd Gleditsch og Bjørn Ole Gleditsch" 2014-.


Bruksnr. 17, Aamot (skyld 19 øre)

Utskilt 1909 fra bnr. 1 og solgt til Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja, se Stålerød, bnr. 4). Parten følger senere Stålerød, bnr. 4. I 1925 ble utskilt bnr. 22, i 1928 bnr. 23 (se disse nr.).


Bruksnr. 18, Engen (skyld 13 øre)

Dette stykke, utgjørende ca. 30 mål, halvdelen hver jord og skog, ble utskilt 1910 fra bnr. 2 og for kr. 1400 solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1. I 1941 ble utskilt bnr. 27 (se ndfr.).


Bruksnr. 19, Nyørk (skyld 4 øre)

Navnet er vel oppkalling etter byen New York i USA.

Utskilt 1913 fra bnr. 10 og av Lars Klaveness for kr. 1400 solgt til

Hans Kristian Hansen (personalia, se bnr. 10), hvis arvinger i 1920 for kr. 3425 solgte parten til Ingvald A. Vestby (personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1929 til Lars Klaveness, eieren av bnr. 16 m.fl., som bnr. 19 senere følger.


Bruksnr. 20, Våtåsen (skyld 3 øre)

Utskilt 1917 fra bnr. 7 og solgt til Gullik Jensen jr., Tønsberg. Denne kjøpte noe senere også Vinkjelderen (gnr. 50, bnr. 13), som bnr. 20 senere følger.


Bruksnr. 21, Lystad (skyld 3 øre) areal 4,8 da

Utskilt 1924 fra bnr. 5 og solgt til

Einar Wegger 1924—41. F. 1897, hvalf., d. 1941 i New York, g. 1919 m. Jenny Stålerød, f. 1898. Barn: 1. Kristine, f. 1920, se ndfr. 2. Alvhild, f. 1921, g. 1944 m. ligningssjef Nils Kjærås, se Møyland, bnr. 12. Enken Jenny Wegger solgte bnr. 21 i 1953 til svigersønn

Jørgen Møyland 1953—1992. F. 1916, tømmerm., d.1992 g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, d. 2008. Barn: 1. Elfi, f. 1942, g.m. ingeniør Alf Roy Wivestad fra Sem, f. 1941; bosatt Solbakken. 2. Ragnar, f. 1946, sveiser, d. 2010, g.m. Eva Britt Engelbretsen fra Tønsberg, f. 1945; bosatt Melsomvik. 3. Ingebjørg, f. 1954, bosatt i Hoksrødveien nær Andebu sentrum.


Bruksnr. 22, Ås (skyld 4 øre)

Utskilt 1925 fra bnr. 17 og solgt til

Kristian Skatvedt 1925—60. F. 1900 på Skatvedt (sønn av Julius Larsen, jfr. N. Haugan, bnr. 2), hvalf., d. 1977, g. 1924 m. Aslaug Stålerød, f. 1901, d. 1950. Barn: 1. Kjell, f. 1926, sjåfør, g.m. Inger Johanne Haraldsen Moe fra Sandar, f. 1929; bosatt Sandefjord. 2. Vidar, f. 1936, se ndfr. Bnr. 22 ble i 1960 overtatt av sønn

Vidar Skatvedt 1960—. F. 1936, hvalf. og sveiser, g.m. Anne Marie Andersen fra Sandar, f. 1938. Barn: 1. Ingvei f. 1961, kontordame, g.m. Finn Arne Aadne, f. 1958, ingeniør. De er bosatt på Ellefsrød. (Barn: 1. Øystein f. 1989, 2. Vegard f. 1992.) 2. Aslaug f. 1964, samboer med Terje Ommedal f. 1961, bosatt i Re. (Barn: 1. Ingar f. 1991, 2. Erlend f. 1994.)


Bruksnr. 23, Fjellstad (skyld 2 øre)

Utskilt 1928 fra bnr. 17 og solgt til

Bjarne Mathisen 1928—37. F. 1904 i Tønsberg, hvalf., g. 1926 m. Anna Lovise Andreasdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1903; ektesk. oppl., Mathisen reiste til Amerika og bor der. Barn: 1. Leif, f. 1929. 2. Alfhild, f. 1930. Solgte 1937 til

Toralf Dahl 1937—81. F. 1905 på Store-Dal, skomaker, d. 1981, g.m. Dagmar Dalen, f. 1908, d. 2003. Barn: Svein Torleif, f. 1939, møbelsnekker, ug.; bopel Fjellstad. I grunneierregisteret står eiendommen fortsatt på Toralf.


Bruksnr. 24, Sinjarheim (skyld 30 øre, areal 9,4 mål)

Utskilt 1932 fra bnr. 5 og (ved makeskifte) lagt til Bråvoll, bnr. 5 (s. d.), som parten senere følger. I 1935 ble utskilt bnr. 25, i 1939 bnr. 26 (se disse nr.). Jfr. bnr. 33. Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

Asbjørn Tolsrød 1961—. Asbjørn f. 1934 g.m. Bjørg Greta Kamfjord f. 1933, fra Ramnes. Barn: 1. Rita f. 1954, se Bråvoll gnr. 48 bnr. 5. I 1963—1964 bygde Bjørg og Asbjørn nytt hus her. Huset er tegnet av arkitekt og bygd av Kristian Hotvedt. Eiendommen har fått nytt navn etter en vellykket fottur i Aurlandsdalen i 1970.

Fra eiendommen ble det i 1974 fradelt ca. 2,8 mål jord til omlegging av fylkesvei Z 605 Daleneveien. Fylket slapp da vedlikehold av brua over elva ved Bråvoll.


Bruksnr. 25, Elvebakken (skyld i øre)

Utskilt 1935 fra bnr. 24 og solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.


Bruksnr. 26, Lyngstad (skyld 4 øre)

Utskilt 1939 fra bnr. 24 og solgt til Kristian Evensen (personalia, se Solstad, Stålerød, bnr. 13), som i 1949 solgte igjen til

Erling Vegger 1949—1990. F. 1920, reparatør, g. 1947 m. Ingjerd Ellefsrød, f. 1923, d.2014. Barn: 1. Dag Yngve, f. 1948, ingeniør; bosatt Stockholm. 2. Trond Erlend, f. 1952, platemontør, g.m. Aud Sonderup, f. 1954 i Danmark (norsk statsborger); bosatt Askjemfeltet.

Erling var soldat under krigen: På vei hjem fra hvalfangst sommeren 1940 gikk han i land i England og meldte seg til tjeneste som soldat. I England og Skottland fikk han opplæring bl.a. som fallskjermsoldat. Høsten 1944 ble han sammen med over 200 andre norske soldater satt i land i Murmansk fra et lite engelsk krigsskip. De norske soldatene skulle sammen med den russiske Røde Hær drive tyskerne ut av Finnmark. Etter noen dager kom de inn i Finnmark hvor tyskerne hadde brent ned de fleste hus. Soldatene fikk en lang, kald og hard vinter med lite mat.

Erling kom først hjem ut på sommeren i 1945. Etter krigen arbeidet Erling fire år i Stålerødsmia, deretter begynte han i firma AS Haasken Sandtak & Sementstøperi. Her hadde han i mange år ansvaret for å holde støperimaskinene i gang. Det var stor slitasje på disse maskinene. Noen ganger når en vital del gikk i stykker, hente det at han tok med delen hjem og på kvelden laget han en ny del for å få maskinen igang tidlig neste morgen. I kjelleren på Lyngstad hadde han blant annet dreibenk for stål.

Dag har to barn i Sverige: Ib f. 1981 og Linn f. 1986. Dag har hatt mange forskjellige konsulentjobber i Afrika og Asia. Når han ikke er i jobb reiser han rundt i verden. Det er neppe mange fra Andebu som har sett mer av vår klode.

Trond har barna: Laila Sofie f. 1975 og Preben f. 1981. Trond er en gründer. Han har i mange år produsert belysningutstyr særlig for drivhus. Disse blir benyttet over hele verden. I 1989 var han byggherre for Andebu Sentrumsbygg. I underetasjen her ble det en noen år produset lamper. Denne produksjonen ble snart flyttet til ny fabrikkbygning på Haugan. Bygningen er utvidet flere ganger og innholder også mange kontorer og to leiligheter.

Kjell Thorsen og Gerd Horntvedt 1990—1994, personalia se Torp (gnr. 58 bnr. 69)

Bjørn Mørken 1994—. F. 1966 gm. Annika Sørbel f. 1970, fra Nykirke. Barn: 1. Andreas f. 1994, 2. Martine f. 1996, 3. Kristian f. 2007. Familien bor for tiden i Singapore i Asia.


Bruksnr. 27, Furulia (skyld 12 øre)

Utskilt 1941 fra bnr. 18 og solgt til Hjørdis Vefling, som i 1952 solgte tilbake til Olaf Kolkinn. Parten følger deretter Kolkinn, bnr. 1.


Bruksnr. 28, Grinnstua (skyld 1 øre)

Utskilt 1941 fra bnr. 4 (s. d.) og solgt til Øivind Svendsen jr., som i 1944 solgte til kapt. Hans M. Andersen, Tønsberg. Denne solgte til Anne-Lise Falkenberg, 1972-2009;fra Tønsberg.

Hans Erik Falkenberg 2009-. F. 1959, bosatt på Torød.


Bruksnr. 29, Eikeli (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 6 i 1942 og solgt til Herman Kalleberg (personalia, se Stranda, bnr. 1). I 1962 overtatt av enken Gunda Kalleberg, og deretter s.å. av barna Lilly Ådne, Leif Kalleberg og Liv Nesengen, som 1963 solgte videre til Annelise Fossen. Hun solgte igjen 1971 til el. sveiser Kurt Kramer fra Danmark, f. 1941; g.m. Sofie Amalie Madsen fra Danmark, f. 1943,


Bruksnr. 30, Rolighet (skyld 8 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1942 og solgt til Erling Hasle. Solgt igjen til Arne S. Christensen, som i 1954 avhendet parten til Søndre Slagen K.F.U.K. Speidere.


Bruksnr. 31, Steinsvannsåsen (skyld 45 øre)

Dette skogstykke på 80 mål ble utskilt fra bnr. 5 i 1943 og overtatt av Henrik Torp (personalia, se bnr. 6), som i 1964 solgte til bror Kristian Torp (personalia, se bnr. 5 og Vestre Haugan, bnr. 1). Etter dennes død i 1974 kjøpt av dattersønn Kristen Hynne.


Bruksnr. 32, Plassen (skyld 28 øre)

Utskilt fra bnr. 6 i 1944 og solgt til Hanna Ambjørnrød, eieren av bnr. 3, som bnr. 32 senere følger.


Bruksnr. 33, Åmotbakken II (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og lagt til Bråvoll, bnr. 5, som bnr. 33 senere følger. Jfr. bnr. 24.

Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

Asbjørn Tolsrød 1961—. Eiendommen ble i 1989 sammenføyd med bnr. 24.


Bruksnr. 34, Snippen (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja), eieren av Stalerød, bnr. 4, som bnr. 34 deretter følger og hvortil henvises. Utgjør nå en tomtedel av Torpefeltet.

26.10.1995 - Solgt Roy Terje Haugen

26.07.1991 - Solgt til Gudmunn Harald Hermansen

07.05.1984 - Er overdratt til Erling Guthu


Bruksnr. 35, Bjørke (skyld 4 øre)

Utskilt 1945 fra bnr. 5 og solgt til Bjarne Hynne, Tolsrød, som i 1951 solgte igjen til svoger

Ole Hotvedt 1951—. F. 1919 på Gulli (sønn av Ingvald O. Hotvedt),var krigsseiler. Etter krigen arbeidet Ole mange år på Vestfold Slakteri, g.m. butikkbestyrer Liv Hynne, f. 1921, d.2013. Barn: 1. Bjørg f. 1951; Elin, f. 1955.

Anne Kristine Røisgård 2011-. F.1950 i Stokke. Datter av Borghild f. 1912, d.2009; og Gunnar Røysgård, f.1913, d.2000. Gift med Tore Olav Molander fra 1973 til 1994. Barn: 1. Fritz, f. 1973; 2. Magnus, f. 1975; 3. Elen Carina, f. 1979; og 4. Tor Erik, f. 1983. Anne Kristine har stor interesse for husflid og spesielt vikinghistorie. Rekonstruksjon av tekstiler fra Osebergskipet.


Bruksnr. 36, Eik (skyld 2 øre, areal 3,8 mål)

Utskilt 1950 fra bnr. 6 og solgt til

Gustav Gåsvann 1950—59. F. 1915 i Rindal, d. 1959, g.m. fabrikkarb. Olaug Kristine Bråten fra Eidskog, f. 1923, d.2010. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Lise, f. 1942, g.m. gbr. Kristian Rød i Kvelde, f. 1938. 2. Ingrid, f. 1948, d. 1960. Bnr. 36 ble i 1959 overtatt av enken Olaug Gåsvann.

Unni og Ove Martin Smitt 2005—.


Bruksnr. 37 Eikeberg 2 (areal 2,4 mål)

utskilt fra bnr. 35 i 1951. Tilleggsaeal til boligeiendommen gnr. 60 bnr. 6. Første eier: Abraham I Ellefsrød.


Bruksnr. 38 Furu (4,9 mål)

Utskilt fra bnr. 27 i 1953 og solgt til

Oddmund Slettingdalen 1953—1955, f. 1924, se Vestre Haugan gbnr. 38/1. Bygde hus her med to boenheter. Hans svigerfar Kristian Torp overtok boligen og Oddmund og Else tok over gården på Vestre Haugan 2 år seinere.

Kristian Torp 1955—1974, se Vestre Haugan. Fra 1955—1966 bodde hans datter Gerd og Ulf Otto Hynne i 2. etasje. Barn: 1. Brit Ellen f. 1953, 2. Lisbeth f. 1955 og 3. Kristen f. 1966. De bygde hus i Slagen og flyttet dit.

Ingrid og Ivar Skarsholt 1974—1979, se Skarsholt gnr. 65 bnr. 2.

Gerd Irene og Jan Henry Hoff 1979—2013.

Thomas Aas Ruvang 2013-.


Bruksnr. 39 Lystad 2

Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Tilleggsareal til Lystad gnr. 58 bnr. 21.


Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål)

Utskilt i 1953 fra bnr. 24 og solgt til

Arve Bråvold f. 1916 på Bråvoll gnr. 48 bnr. 2, d. 1986. G.m. Martha Sofie Fredriksen f. 1919, d. 1978. Arve satte opp hus her. Han hadde hjelp av snekker Kristian Evensen. Arve var sjømann og platearbeider på Kaldnes. Arve var i utenriksfart fra 1936 til 1940. Var marinesoldat under hele andre verdenskrig. Høsten 1944 var han ombord på korvetten Tunsberg Castle.Den gikk gikk ned etter å ha gått på mine ved Makkaur fyr i Båtsfjord kommune 12.desember 1944. Arve ble hentet opp fra sjøen.

Etter Arves død ble eiendommen overtatt av Marthas sønn, Kåre Aksel Mathiesen f. 1940, som solgte denne til

Lars Trolldalen 1987—2007. Lars f. 1958, sønn av Kristine og Odd Trolldalen, se Lund, gbnr. 44/24. Heidi er datter til Gerd og Bjørn Knippen, se Klokkeråsen 9. Heidi og Lars har barna Mari f. 1987 og Andreas f. 1991.

Heidi Knippen 2007—.


Bruksnr. 41 Kveldsol (3,6 mål)

Utskilt fra bnr. 3 i 1953 og solgt til

Martin Hauge 1953—1971. Eiendommen er bebyd med hytte. Ligger rett vest for Steinsdammen. Solgt til

Harald Ragnar Jacobsen 1971—. F. 1928. Bosatt på Nøtterøy.


Bruksnr. 42 Furu 2

Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Er et tilleggsareal til bnr. 38.


Bruksnr. 43 Homla

Utskilt fra bnr. 6 i 1955. Var ei hyttetomt på østsiden av Langevann. Følger nå bnr. 6 etter sammenføying i 1989.


Bruksnr.44 Ljosheim (2,6 mål)

Utskilt fra bnr. 2 i 1955. Torleiv O. Aspelund bygde ny bolig her før han solgte gården, bnr. 2.

Torleiv O.Aspelund 1955—1961. F. 1989, d. 1961. Overdratt til datter

Oddrun Signy Aspelund 1961—2012. F. 1920 ug, d. 2012. Hun har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—1981 Alfheim Vanførehjem og var en kort periode seterjente. Signy var en utpreget omsorgsperson.


Bruksnr. 45 Vestre Andebu Bedehus (1,5 mål)

Agnes og Torleif Aspelund skjenket tomt til bedehus som gave i 1936, men tomta ble ikke formeldt utskilt fra bnr. 2 før i 1955. Dette var rett før Torleif O. Aspelund solgte sin gård.

Vestre Andebu indremisjon 1957—. Byggearbeidene ble påbegynt sommeren 1936. Tømmerkassa ble flyttet fra Tønsberg. Byggmester var Ole Bøen. Bygningen ble tatt i bruk 4. juledag 1936 til juletrefest.

Les Bygging av Vestre Andebu Bedehus for detaljer om bakgrunn, bygging og åpning.

Les En juletrefest i gamle dager for en beskrivelse av juletrefestene på Bedhuset før i tida.


Bruksnr. 46 Askhaug

Utskilt fra bnr. 6 i 1955, skyld 0.02. Tilbakeført til bnr. 6 i 1989.


Bruksnr. 47 Enghaug (2,6 mål)

Utskilt fra bnr. 6 i 1955 og overdratt til svigersønn

Hans Kr. Hoff 1955—1962 som solgte til

Randi Helgesen 1962—1977, hun solgte til

Televerket 1977—. Televerket bygde automatsentral her. Når den kom i drift ble Bråvoll sentral lagt ned.


Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål)

Utskilt fra bnr. 5 i 1955. Overdratt til

Gunnar Aspelund 1956—1962 F. 1929, d. 1962 g. Sonja Irene Torp. Sonja og Gunnar bygde hus her. Gunnar omkom i Sørishavet. Barn: 1. Kjell, f. 1951 2. Jan, f. 1956.

Sonja Aspelund 1962—, F. 1929, d. 2011. Sonja arbeidet mange år på Andebu sosialkontor.

Inger Moe og Morten Gulli 1990—2008.

Fredrik Heinz Meyer og Julia Hafsås Meyer 2008—.


Bruksnr. 49 Legga (skyld 0,02)

Utskilt fra bnr. 32 i 1956, sammenføyd med bnr. 6 i 1995.


Bruksnr. 50 Knausen (4,9 mål)

Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

Bernt og Syvert Olsen 1958—1970.

Bernt Olsen 1970—2003.

Bernt-Eivind og Stein-Erik Olsen 2003—. Begge bor i Tønsberg.

Eiendommen er bebygd med hytte.


Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål)

Utskilt fra bnr. 5 i 1957 og overdratt til

Johan Brudal 1957—1969. Johan bygde hus her.Han kom fra Vestre Brudal gbnr. 61/4. Flyttet til Stokke.

Håkon Bråvold 1969—1990. Flyttet hit fra Venås gbnr. 47/16. Inga og Håkon flyttet til Myrkollveien i Andebu sentrum.

Egon Kristensen 1990—. Egon f. 1969, se gbnr. 47/16. Maskinfører, barn: Katinka, f. 1994, var samboer med Unn Elisabeth Lindfors som er mor til Katinka. Fra 2008 samboer med Irene Sekkenes f. 1972 i Molde. Egon har grunnkurs i elektro og har arbeidet litt som datakonsulent. Han har sammen med sin bror Geir vært med på å utvikle en klokke til tidtaking i travløp. Klokken er patentert. Den selges og brukes over hele verden.


Bruksnr. 52 Fjelltun (2,2 mål)

Utskilt fra bnr. 17 i 1957 og solgt til

Thormod Eriksrød 1957. F. 1919, d. 19XX; g. Karen Alma Mathisen f. 1932, d. 19XX. Barn: 1. Ivarna f. 1956, 2. Ranja f. 19XX. Karen Alma og Thormod bygde hus her. Thormod var i mange år skomaker i verkstedet på Bråvoll. Boet ble i 1996 solgt til dattersønn

Thorleif Eriksrød Haugo 1996—2011. F. 1973, gm. Elin Kristin Haugo f. Sperre fra Re. Personalia, se Vestre Stålerød gnr 47, bnr. 2.

Lars Skøtt 2011—.


Bruksnr. 53 Knausen 2

Utskilt fra bnr. 32 i 1957. Utgjør en del av hytteeiendommen Knausen, se bnr. 50 som ble utskilt noen måneder tidleigere.


Bruksnr. 54 Karihauen (2,6 mål)

Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

Randi Evensen 1957—. Randi Evensen f. 1922, bosatt i Tønsberg. Eiendommen er ikke bebygd.


Bruksnr. 55 Fredly (3,1 mål)

Utskilt fra bnr. 32 i 1958 og solgt til

Kristian Hogsnes 1958—2006. Hytteeiendom med flere tømrede bygninger. Kristian bodde på Barkåker.

Hans Kristian Hogsnes 2006—2010. Hans Kristian, f. 1954, d. 2010, var ordfører i Tønsberg og satt en periode på Stortinget, 2001—2005.


Bruksnr. 56 Karihauen 2

Utskilt fra bnr. 32 i 1960 og solgt til

Randi Evensen 1960—. Eiendommen grenser til bnr. 54. Ikke bebygd.


Bruksnr. 57 Fredly 2

Utskilt fra bnr. 32 i 1959 og solgt til

Kristian Hogsnes 1959—2006. Parsellen utgjør en del av hytteeiendommen Fredly, bnr. 55.

Hans Kristian Hogsnes 2006—2010.


Bruksnr. 58 Briskestykket (skyld 0,01)

Utskilt fra bnr. 1 i 1961 og solgt til

Gustav Horntvedt 1961-. Sammenføyd med bnr. 6 i 1989


Bruksnr. 59 Trekanten (skyld 0,01)

Utskilt fra bnr. 6 i 1961 og solgt til

Arthur Nikolai Torp 1961-. Sammenføyd med bnr. 1 i 1992.


Bruksnr. 60 Kjellsberget

Festetomt fra bnr. 27, grunneier Bjørn Kristian Kolkinn. Fester Anne Lise Fossen i 1970. Anne Lise og Kjell Fossen bygde hus her. Kjell var sjømann og seilte som maskinsjef. De flyttet fra eiendommen Eikeli bnr. 29 som de kjøpte i 1963. Kjell kom fra Buskerud og Anne Lise fra Sem.

Fester fra 1999 er Eldbjørg Johannesen f. 1966 og Henning Dahl f. 1965. Barn: 1. Henrik, f. XXXX og 2. Emilie, f. XXXX.


Bruksnr. 61 Stein Skyld 0.01

Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

Petter Pettersen 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55 bnr. 1 i 1979.


Bruksnr. 62 (skyld 0,01)

Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

Gustav Horntvedt 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med bnr. 6 i 1989.


Bruksnr. 63 Løkka (skyld 0,01)

Utskilt fra bnr. 15 i 1975 og solgt til

Petter Pettersen 1975—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gbnr. 55/1 i 1980.


Bruksnr. 64 Torp renseanlegg (1,7 mål)

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til Andebu kommune. Kommunen har bygd et lite renseanlegg i bunnen av Torpebakken på kanten av Torpebekken for rensing av avløpsvann fra boliger i området.


Bruksnr. 65 Lakskjønnveien (0,3 mål)

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til Andebu kommune. Arealet var deler av en fjellknatte mellom Torpebekken og Skolebakken. Fjell ble her sprengt vekk slik at en skarp og uoversiktlig sving kunne rettes ut.


Bruksnr. 66 Tolsrød boligfelt (4,6 mål)

Utskilt fra bnr. 5 i 1984 og solgt til Andebu kommune. Den første delen av Tolsrødveien og pensjonistboligen ble bygd på denne parsell. Eiendommen ble i 1991 sammenføyd med gnr. 57 bnr. 33.


Bruksnr. 67 Ambjørnrød øvre (4,5 mål)

Utskilt fra bnr. 3 i 1991 og i 1994 solgt til

Johnny Ingar Stålerød 1994-. Johnny Stålerød f. 1961 bor her. Eiendommen består av det gamle tunet på Øvre Ambjørnrød.


Bruksnr. 68

Det finnes ingen opplysninger om dette bruksnr.


Bruksnr. 69 Torp (4,7 mål)

Utskilt fra bnr. 1 i 1994. Eiendommen består av gårdstunet og ble solgt som boligeiendom til

Gerd Horntvedt og Kjell Thorsen 1994—. Gerd f. 1960. Se bnr. 6. Gerd er agronom fra Melsom landbruksskole, gartnerutdannelse fra Gjennestad og agroteknikk regnskap Foldsa i Telemark. Jobbet innen LOG. - Nordic Garden. Kjell f. 1964 i Porsgrunn. Sønn av Agnes Marie Thorsen, f. 1932; og Arne Thorsen, f. 1933. Kjell er agronom fra Søve landbruksskole,agroteknikk regnskap, Foldsa. Kjell har arbeidet på flere regnskapskontorer. Barn: 1. Neri f.1992, student på Ås. 2. Inga Marie f. 1993, student. Gerd og Kjell har innredet kontor i byggerhuset og fra 2000 driver de eget regnskapsfirma der. Kjell begynte med bier som 14-åring. Har seinere drevet med birøkt som attåtnæring. 150 kuber på det meste. Dronningavlproduksjon. Har trappet ned produksjonen fra 2010 til ca.30 kuber. Kjell er meget friluftsintressert og driver jakt og fiske.


Bruksnr. 70 Granasne (7,9 mål)

Utskilt fra bnr. 9 i 2001. Eiendommen består av tunet.

Wenche Andreassen 2003—. Wenche f. 1962.


Bruksnr. 71 Åmotveien 4 (2,0 mål)

Utskilt fra bnr. 17 i 2002 som boligtomt.

Dagfinn Krøger og Christine Schulze Krøger bygde hus her. Dagfinn, f. 1955, er siv.ing fra NTH og arbeider i Statoil. Christine, f. 1950, i Halle i Tyskland. Arbeider på regnskapskontor i Sandefjord.


Bruksnr. 72 (678 mål)

Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til

Nils Horntvedt 2004—. Eiendommen som består av skog er sammenføyd med bnr. 6 i 2005.


Bruksnr. 73 (22 mål)

Utskilt fra Vestby i 2004 og solgt til

Bjørn Anton Wegger 2004—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 12.


Bruksnr. 74 (434 mål)

Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til familien Gleditsch.

Brødrene Thomas Gleditsch og Bjørn Ole Gleditsch 2009—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 8 i 2005.

Husmenn

Torp hadde husmenn i Ambjørnrød, Oserød, Rolighet og Åmot. Nedre Ambjørnrød hadde en tid husmenn i Granasne. I en del tilfelle, særlig i den første tiden, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass; disse oppføres i det følgende kronologisk. De husmenn som vi kan lokalisere, oppføres deretter under navngitte husmannsplasser (disse nevnt i alfabetisk orden). Så vidt mulig angis også hvilken Torpe-gård (bruksnr.) de enkelte plasser ligger under.

I skoskattelisten av 1711 oppgis Torp å ha «trende Huusmænd» (navn ikke nevnt). — Peder Hansen Torp-eie fikk i 1729 datteren Berte. — I 1742 nevnes Ole Levorsen Torp-eie; han var fra Ringerike og var da 60 år gl. (I 1727 nevnt på Tolsrød.) — I 1772 d. Mathias Torp-eie's to små sønner, Peder og Hans. — Året etter d. Nils Torp-eie's nyfødte sønn. — Amund Iversen Torp-eie d. 1788, 72 år gl.; var g.m. Marte og hadde 1782 fått datteren Idde.

Folketell. av 1801 oppgir 3 «husmenn m. jord» under Torp: a) Kristen Torsen, se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. b) Anders Rasmussen, se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. c) Trond Halvorsen, d. 1810, 55 år gl., g. 1781 m. Anne Rasmusdtr. Torp, f. på Tolsrød. — Kristoffer Olsen Torp-eie og h. Marie Helgesdtr. fikk 1808 sønnen Ole. — Husm. Hans Jakobsen Torp-pl. d. 1815, 48 år gl. — I 1820 fikk Anders Nilsen Torp-pl. og h. Kari Eriksdtr. datteren Anne Kirstine.


Husmenn i Ambjørnrød

Kristen Olsen betaler i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — Kristen Torsen, f. 1741 på Våle, d. 1825, er «husm. m. jord» fra ca. 1770 til forbi 1800. G. 1) m. Kari Jakobsdtr., d. 1794, 59 år gl. 3 barn, hvorav 2 d. små; den tredje var Mari, f. 1777. G. 2) 1797 m. Randi Rasmusdtr. Torp, f. 1753, d. 1825; ingen barn i dette ektesk. — Anders Rasmussen (svoger av foreg.) er «husm. m. jord» i slutten av 1700-tallet og forbi 1800. F. 1756 på Torp, d. 1827. G. 1) 1782 m. Randi Jakobsdtr., d. 1794, 62 år gl., 2) 1795 m. Kari Danielsdtr. fra Døvle, d. 1815, 51 år gl. Barn: 1. Randi, f. 1797, g.m. husm. Bernt Abrahamsen, se ndfr. 2. Berte, f. 1802. 3. Abraham, f. 1805. — Guttorm Nilsen var husm. her fra ca. 1818 og visstnok til ut i 1850-åra. Kjøpte i 1858 Våtåsen (Østre Hallenstvedt, bnr. 3), s. d., hvor alle personalia finnes.

Bernt Abrahamsen var husm. i Ambjørnrød-pl. (under Torp, bnr. 5) fra ca. 1822 til han døde 1847, 55 år gl. G. 1820 m. Randi Andersdtr., f. 1797, d. 1874, dtr. av ovennevnte husm. Anders Rasmussen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1823, d. 1863. 2. Johan, f. 1830, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1835. Etter Bernts død fortsatte enken Randi Andersdatter på plassen, hjulpet av sønnen Johan Berntsen; denne hadde ca. 1860 et par år Ø. Ambjørnrød (Torp, bnr. 3, s. d., hvor alle personalia finnes), hvoretter han var husm. på Ambjørnrød-pl. til han døde 1875, 45 år gl. Johan hadde to hester og drev med kjøring om vintrene. Etter ham fulgte fra ca. 1875 til ut i 90-åra Kristoffer Kristoffersen, f. 1848 i Vivestad, g. 1) m. Regine Rasmusdtr., f. 1836 i Arnadal; de holdt 2 kuer og 1 ungfe. Kristoffer kom siden til Storemyr (se Vestre Hotvedt, bnr. 7).

Johannes Mathiassen var husm. ca. 1832 til han døde 1853, 55 år gl. Hadde tidligere vært husm. i Sagstua u. Stein (s. d.). G.m. Gunhild Marie Syvertsdtr., d. 1860, 55 år gl. 10 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Inger Gurine, f. 1826 i Stein, g. 1855 m. Paul Jensen, se Ø. Ambjørnrød Torp, bnr. 3. 2. Anne Karine, f. 1831 i Stein, d. 1859. 3. Mathias, f. 1835. 4. Karoline Sofie, f. 1842, d. 1862. 5. Johanne Andrine, f. 1845. 6. Maren Lovise, f. 1848.

Husm. Tor Olsen d. her 1842, 49 år gl. — Husm. Anders Kristensen d. 1853, 62 år gl.

Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» (leide kanskje bare hus) bøkker Lars Jensen, f. 1819, d. 1883, g.m. Kari Hansdtr., d. 1877, 67 ½ år gl. Barn: 1. Lorents, f. 1852, g. 1874 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1843 i Røsholt-Rønningen i Lardal; Lorents ble husm. i Engen u. Røsholt i Lardal. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1882 m. Anders Gustav Olsen, f. 1857 i Sverige. — Husm. Jørgen Andreassen, g.m. Maren Sofie Sivertsdtr., fikk 1868 sønnen Andreas.

Kristian Johansen oppgis 1875 å være «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kom senere til Sagrønningen (s. d., under Østre Nøklegård, hvor alle personalie finnes). — Hans Jakob Olsen står likeledes 1875 oppført som «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kjøpte i 1894 Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3, hvor alle personalia finnes).

Ambjørnrød-plassen, som ved delingen i 1884 fulgte bnr. 6, ble nedlagt ca. 1890, men det var folk der etterpå også; den siste som bodde der, var Ole Mathiassen (om ham, se bnr. 8, Rønningen). Husene ble revet ca. 1908.


Husmann under Torp i Damsrønningen

Ca. 1890 kjøpte Kristoffer Kristensen på bnr. 2 Damsrønningen (Østre Nøklegård, bnr. 3, s. d.) til husmannsplass, og Ole Olsen Rolighet var husm. der til forbi århundreskiftet.


Husmenn i Oserød

Denne plassen, som lå under Torp, bnr. 5, skal ha stått i nordkant av ei løkke ned mot Guslandbekken. Allerede i 1717 nevnes «Aasserød» som plass under Torp. Den eneste husm. vi med sikkerhet kan stedfeste til Oserød, er

Abraham Andersen fra ca. 1820 og utover. F. 1782 i Hallenstvedt- Ødegården, g. 1820 m. Live Olsdtr. Abraham var kjøkemester. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1820, kom til Tolsrød (se d.g., bnr. 1). 2. Ole, f. 1821, skipstømmerm., g. 1856 m. Lovise Nilsdtr. fra V. Kleppan i Stokke; bodde på Lofs-Eik, Bruk 16, i Slagen. 3. Maren Andrea, f. 1824, g. 1844 m. Erik Isaksen Bakke, f. 1817. 4. Johan, f. 1827, bodde 1891 som enkem. på Håvet u. Bjørndalen i Vivestad. 5. Anne Kirstine, f. 1832, g. 1859 m. Abraham Jensen Tolsrød (se d.g., bnr. 5). 6. Helene Martine, f. 1837. — Husene i Oserød sto til 1868, da de ble flyttet til Nordre Rolighet (se ndfr.), husm.pl. u. bnr. 5.

Det ble fortalt at da den siste husmannen bodde i Oserød, var det så mye bjørn der at når han skulle gå hjem fra Torp, måtte han gå om Hallenstvedt, for der var det kortest skauvei å gå.


Husmenn i Rolighet

Det var flere husmannsplasser i Rolighet. Vi hadde Søndre Rolighet (i senere tid under Torp, bnr. 1) og Nordre Rolighet (under bnr. 5), begge beliggende øst for Nøklegårdselva, og det lå et Rolighet på vestsiden av elva. Særlig i den eldre tid oppgir kildene bare «Rolighet», så det ofte ikke er mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Rolighet-plass. Men i det følgende vil slik stedfesting alltid bli foretatt, såfremt kildene gir opplysninger om det.

Jakob Henriksen var husm. i Rolighet i 1780-åra. F. 1754 i Gusland, g. 1) 1782 m. Live Jonsdtr., d. 1786, 63 år gl. 2 barn f. her: 1. Henrik, f. 1783. 2. Kari, f. 1786. Jakob ble senere husm. på V. Hallenstvedt (se Hallenstvedt, Husmenn, hvor personalia er gitt).

Jakob Kristensen er husm. her ca. 1808—25. G.m. Katrine Sofie Andersdtr. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1808, hadde en tid bnr. 2 på Østre Hallenstvedt (en part som ligger opp til Steinseiendommen), s. d., hvor personalia finnes; senere husm. i Stein (se d.g., Husmenn). 2. Karen Anne, f. 1810. 3. Helene Andrea, f. 1815, g. 1841 m. Jørgen Larsen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). 4. Johan, f. 1822, se Lien, bnr. 5 (Plassen). 5. Ole, f. 1825, g. 1853 m. Elen Andrea Pedersdtr., f. 1829 i Einarsrød.

Torger Jakobsen var husm. i Nordre Rolighet (under bnr. 5) fra ca. 1860—75. Han kjøpte senere Lykkja (Stålerød, bnr. 4, s. d., hvor alle personalia finnes). Kontrakt, se Kulturbindet, s. 144.

Ole Olsen var husm. i N. Rolighet under bnr. 5 fra ca. 1880 til forbi 1890; han hadde før vært husm. på Bakke (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes) og kom fra Rolighet til Damsrønningen (se Østre Nøklegård, Husmenn), hvor han var husm. under Torp, bnr. 2 til forbi århundreskiftet (Damsrønningen var blitt kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp). N. Rolighet ble nedlagt som plass ca. 1900.

Fra v. Ole Petter Gundersen Ambjørnrød, Anton Bjørndal, Ludvig Gallis, Olaf L. Kjærås. Bildet er tatt i Bjørkedalen

Søndre Rolighet var plass under Torp bnr. 1. Det var antagelig her Anders Hansen var husm. i 1860-åra. Han d. 1870, 79 år gl., og var g.m. Live Nilsdtr., 80 år gl. i 1865. Om Anders, se også Kulturbindet, s. 558—59. — På denne plassen bodde rundt århundreskiftet Ole Petter Gundersen; han leide hus og litt jord. F. 1859 i Ambjørnrød (faren Gunder Pedersen var husfar i Fattighuset, se under Østre Hallenstvedt, bnr. 2), d. 1948 på Granli pleiehjem i Sem, g.m. enke Inger Marie Johannesdtr., f. 1859 i Larvik, d. 1945 på Odbergmoen i Hvarnes. Barn: Osvald, f. 1898, d. 1975, hvalf., ug. Ole P. Gundersen bodde senere lenge i Langevannstua (se Østre Hallenstvedt, bnr. 5), og til slutt i N. Rolighet.


Husmenn i Åmot

Lars Jensen, husm. i Åmot under Torp, betalte 1716—18 årlig 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — I 1790-åra er Kristen Kristoffersen husm. i Åmot; hans h. Anne Hansdtr. (Erik Hansen M. Jerpekjønn i Ramnes var hennes bror) d. 1798. De hadde da 2 barn: Kristoffer, 14 ½ år, og Kari, 13 år. — I 1850- og 60-åra er Kristian Rasmussen «husm. m. jord» i Åmot; g.m. Anne Kristensdtr. Kristian var i 1865 50 år gl., Anne 66 år.


Husmenn i Granasne

Nedre Ambjørnrød hadde husmenn i Granasne (visst på flere parter) i slutten av 1700-tallet og til ca. 1830.

Anders Pedersen var «husm. m. jord» her fra ca. 1760 til forbi 1800; kom hit fra Vestre Nøklegård (se d.g.), sønn av Peder Hansen. D. 1813, 84 år gl., g.m. Anne Pedersdtr., 63 år gl. i 1801. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Peder, f. 1762. 2. Sibille, f. 1765, g.m. Torjus Hansen, se ndfr. 3. Kristen, f. 1767. 4. Anne, f. 1769. 5. Hans, f. 1774, se ndfr.

Torjus (Torjust) Hansen, «husm. m. jord» her fra ca. 1785 til forbi 1800; var 36 år gl. i 1801. G. 1787 m. Sibille Andersdtr., f. 1765 (dtr. av foreg. husm.). Barn: 1. Gunhild, f. 1787. 2. Anne, f. 1753. 3. Hans, f. 1798. 4. Andrea, f. 1804.

Hans Andersen, sønn av Anders Pedersen, var her (som husm.?) en kort tid ca. 1806. G.m. Anne Olsdtr. Her ble 1806 f. datteren Anne Kirstine, som ble g.m. Hans Paulsen, Døvle i Arnadal (d. 1848). Som enke hadde hun et bruk på Innlaget i Ramnes og d. der 1896, 90 år gl.

Anders Andersen var husm. en kortere tid ca. 1814. G.m. Anne Marie Pedersdtr. Fikk her barna: Peder, f. 1814, og Anders, f. 1816. Kjøpte i 1816 en part av Granasne og ble selveier; se videre Torp, bnr. 12. — Amund Mathiassen var husm. i slutten av 1820-åra. Kjøpte bnr. 12 (s. d., hvor personalia finnes) i 1830. Fra da av er Granasnes beboere selveiere; se Torp, bnr. 9, 12, 13 og 14.