Svindalen

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

68. Svindalen

Svindalen da Ejnar Jacobsen fra Danmark forpaktet gården, han var den siste som levde av landbruk i Svindalen

Navnet uttales svi'nndæln og skrives 1575 Suinndal, 1667 Suindall, 1723 og senere Svindalen. Rygh NG mener det kan forklares av et elvenavn Svinn (eller Svinna?) av adj. svinnr i betydningen «rask, hurtig». Men en slik forklaring synes ikke rimelig, på bakgrunn av forholdene på stedet, da bekken der slett ikke renner særlig raskt. Hale (Place Names) er også uenig med Rygh og vil forklare navnet av dyrenavnet svin, idet han mener overgangen fra lang til kort -i- er sannsynlig i sammensetninger; men han gir ingen saksforklaring på navnet. Iflg. Aasen kan adj. svinn i dialektene bety «smal, trang», og dette kunne nok passe på denne dalen; nærværende verks red. er tilbøyelig til å anse denne forklaringen som den rimeligste. Svindal og Svindalen finnes også som gårdsnavn i Fet, i Nes på Romerike og som sognenavn i Våler i Østfold. Det siste navnet skrives Svinn-dal, og også Andebu-gårdsnavnet burde helst skrives Svinndalen, etter uttalen.

Skylden. Svindalen var ødegård og hadde i gammel skyld 1 hud og 1 skinn, som i 1668 ble omskrevet til 9 lispd. tunge og 3 mk. smør. Men den gamle skyld finnes ofte anført senere også. 1838: 3 daler 23 skill. 1888 og 1904: 7 mark 50 øre. — Fossen fikk 1681 egen skyld: 5 lispd. tunge.


Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Geiter Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 6 4 8 9
1667 1 1 5 2 4 20 Sår 4 t,
trær 2 t
1723 2 1 5 4 14 1 skj. bl.korn,
4 t havre,
1803 3 1 4 4 t
1820 3 2 4 2 t havre
1835 3 2 6 4 4 t havre,
2 t poteter
1865 5 6 12 4 2 60 skpd. ⅜ t hvete,
1 t bygg,
6 t havre,
8 t poteter
4 à 6
4 à 6
3 à 4
4
1875 6 5 11 8 12 1 3 t bygg,
9 ½ t havre,
14 t poteter,
6 skålpd. grasfrø
1/16 t vikker,
andre rotfrukter: ¼ mål

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 3.
  • 1888: 10.
  • 1904: 12.
  • 1950: 16.

Antall personer.

  • 1801: 15.
  • 1845: 14.
  • 1865: 29.
  • 1891: 27.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer, også noe boke-skog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husbehov samt til noe sagtømmer og smålast. Har også veksterskog. Fehavn hjemme. Jordarten er skarplendt og mislig til korn.
  • 1803: Fornøden husskog og havn. Sæden er årlig utsatt for nattefrost, hvorav beklagelige prøver forevistes takseringskommisjonen.
  • 1820: Skog en del til salg. God havn. Utsatt for mismodning og vannflom.
  • 1865: Jorda av middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Ett av brukene (Svartåa) er frostlendt. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av furu, gran og bok kan årlig selges for 33V2 spd. (derav i Svartåa for 18 spd.).

Sag og kvern

Gården hadde en god sagfoss, som i 1681 taksertes jevnt med Ådne-fossen (5 lispd. tunge).

Den nye saga drevet av råoljemotor, kjøpt brukt etter brannen på Kolkinnsaga. Foto:Kristian Gallis

Svindalsaga var nybygd i 1612, men ble «avdømt» i 1617, fordi Andebu kirke eide en liten lodd i gården, og vi har ingen skuroppgaver fra de følgende år. Men i 1667 heter det at gården har en flomsag, som «eieren lader bruge». I 1688 kom saga blant de «reduserte» sager. I 1720-åra var det adskillig skur, men varierende: 480 bord i 1720, 960 bord i 1722 og i 1724 igjen nede i 440 bord. Det heter i 1723 at saga er til gårdens og omliggende naboers husbehov; vassdraget (som må være «Svartåa»; Red.) er godt og har bra fall. I 1741 fikk Svindalsaga bevilget 960 bords årlig skur.

I 1816 var det besiktelse på saga: Den hadde ett blad. Vassdraget var godt, med tilstrekkelig vann til det som skogen kunne avgi. Skogen var temmelig uthugget, men av ganske stor vidde. Det årlige kvantum kunne ikke settes til mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1929 ble det ved Svindalbekken satt opp ny sirkelsag, drevet med råoljemotor.


Kvern nevnes i 1820.

Eiere

Svindalen var en god skogsgård og var derfor ettertraktet av folk med kapital, både innenbygds og utenbygdsfra. Også i dag eies deler av gården av utenbygds eiere.

Andebu kirke eier 1575 1 album i Svindalen, senere omskrevet til 1 skinn og i 1667 til 3 mk. smør. Hovedparten, 1 hud, eies 1624 av den store jordegodseier, foged i Brunla len Jakob Jenssøn på Hjertnes i Sandar. Hans arvinger solgte den til sognepresten i Andebu, Peder Skabo, som eier den i 1635. I 1650 har oppsitteren løst den inn og er selveier. Senere øker Andebu kirke sin lodd og er lenge eier av halve gården (4 ½ lispd. tunge og 1 ½ mk. smør) og halve fossen (2 ½ lispd. tunge). Når det i det følgende heter at hele gården selges, så erverves i virkeligheten eierrettighet bare til det halve, av resten må det lenge svares landskyld til Andebu kirke. Men i begynnelsen av 60-åra er Svindalen blitt kjøpt av familien Coldevin (Coldevey) i Tønsberg, som har gården til ca. 1690, den erverves da av Nils Evenssøn Skarsholt og Ivar Iverssøn Gjerstad. Ivar overdro sin part til Nils, som i 1706 solgte Svindalen til Gullik Amundsen Ådne (se d.g., hvor personalia finnes), som d. 1712. Enken Siri Ådne og sønnen Kittil hadde vanskelig for å klare seg og måtte låne betydelige beløp av flere. De solgte gården i 1720 til Anders Arnesen, som bodde i Svindalen. Se videre under Brukere.

Brukere

Hellik er bruker (leilending) 1605 og utover til 1628. Etterfølges av Ørjan, visst sønn, til 1632; er «forarmet».

Ellef har så gården fra 1633 til slutten av 50-åra. Han løste gården inn og ble selveier. D. 1664. Hadde mange barn. Bruker etter ham, og leilending, er sønnen Kristen Ellefssøn, fram til ca. 1690; 2 barn nevnes, hvorav den ene d. liten. Nils er så oppsitter fram til ca. 1710.

Ole Sørensen bor her ca. 1710—15, og må være død omtrent da. G.m. Gunhild Ålversdtr. 2 døtre nevnes, Anne, og Mari, som ble g.m. Kristen Hansen Ellefsrød (se d.g.). Enken Gunhild giftet seg igjen snart etter m. Hans Åsmundsen S. Slettingdalen (se d.g.).

Anders Arnesen, som hadde hatt halve S. Slettingdalen før Hans Åsmundsen, er nå oppsitter i Svindalen fra ca. 1716 til han døde i 1733, 81 år gl. G. 1) m. Mari Hansdtr. Barn: Mari, g.m. Ole Pedersen, se ndfr. G. 2) m. Kari Nilsdtr., d. 1742, 70 år gl.; ingen barn i siste ektesk. Anders fikk i 1720 kjøpt Svindalen av Kittil Gulliksen. S.å. solgte han det halve for 60 rdl. til Ole Alsing i Sandefjord (se ndfr., Part 2) og beholdt resten selv (se Part 1).

PART 1

Anders Arnesen fortsatte på denne part til sin død. Datteren Mari, eneste barn, arvet parten, som gikk over til hennes mann Ole Pedersen, eieren av Part 2 (s. d.).

PART 2

Ole Rasmussen Alsing hadde parten bare et års tid, til 1721, da han solgte igjen til Anders' svigersønn

Ole Pedersen 1721—42. D. 1742, 41 år gl., g.m. Mari Andersdtr. Barn: 1. Peder, f. 1723 d. 1742. 2. Anders, f. 1726, se ndfr. Med sin hustru ervervet Ole i 1733 også Part 1 og fikk dermed hele Svindalen.

Etter Ole Pedersens død 1742 gikk Svindalen, som da ble taksert til 160 rdl, over til enken Mari Andersdatter og den ennå mindreårige sønn Anders Olsen, som i 1748 lånte 150 rdl. av Anders Lasken i Sem. De solgte Svindalen i 1750 for 218 rdl. til

Ellef Hansen 1750—63. Kom hit fra Trevland (se d.g., Bruk 2), men var f. på V. Nes i Sandar, d. 1774 på Reppeskål i Hedrum. G.m. Kari Guttormsdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, f. 1702, d. 1763. Barn: 1. Hans, f. 1736, kom til Butterød i Hedrum, deretter til Prestbyen (se d.g.) og til sist til Nordre Trollsås, Bruk 2 (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten, f. 1740, se ndfr. Ellef skjøt våren 1750 en voksen bjørn. Lånte 1754 150 rdl. av Hans Kristoffersen i Sandefjord. Ved skiftet etter Kari sto boet i 210 rdl. netto. Ellef, som siden kom til Reppeskål, og barna solgte i 1763 Svindalen for 450 rdl. til sønn og bror

Torsten Ellefsen 1763—76. Lånte i anl. kjøpet 350 rdl. av Abraham Bøckmann i Larvik. Solgte i 1766 halve Svindalen til broren Hans (se ovfr.), som tre år senere solgte tilbake til Torsten. Denne flyttet til Nomme (se d.g., Bruk 1, hvor alle personalia finnes) og solgte i 1776 den ene halvdel av Svindalen til Mathias Andersen (se Bruk 1) og den andre til Halvor Nirildsen (se Bruk 2).

Bruk 1

Mathias Andersen 1776—83. Var fra Heia, kom senere til Øvre Holand (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). Solgte igjen 1783 for 380 rdl. til

Steingrim Håkensen, som 1781 hadde kjøpt også Bruk 2 og nå fra 1783 til 87 var eier av hele Svindalen. Lånte 1781 335 rdl., i 1783 299 rdl., begge ganger av Ole Bjerke i Våle. Steingrim solgte i 1787 den ene halvpart til Lars Torstensen (se ndfr.); samtidig inngikk Steingrim med Lars en kontrakt, hvoretter Steingrim og h. skulle ha til bruk for livstid engestykket Ulerønningen. I 1788 skilte Steingrim ut og solgte Svartåa (se bnr. 10) og solgte s.å. resten av Svindalen til sønn Nils Steingrimsen (se Bruk 2).

Lars Torstensen 1787—1828. Var visstnok fra Tinn i Telemark. Hadde tidligere vært i Vegger (s. d.). D. 1831, 88 år gl., g.m. Åse Helgesdtr., d. 1822, 72 år gl. Barn: 1. Torsten, f. ca. 1778, se ndfr. 2. Helge, f. 1780, kom til Dalen, se Trolldalen, Husmenn. 3. Ingeborg, f. 1781, g.m. husm. Jakob Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 4. Erik, f. 1791, d. 1809. Lars solgte bruket i 1828 for 400 spd. til sønn

Torsten Larsen 1828. F. ca. 1778, d. 1828, g. 1814 m. Inger Torsdtr. Åsrum i Hedrum, f. 1793, d. 1886. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Tonette, f. 1816, se ndfr., bnr. 4. 2. Lars, f. 1819, se ndfr. 3. Thor, f. 1825, se ndfr., bnr. 3 og 7. Torsten eide også Snappen 1806—28, og var medeier i halve Vestre Nøklegård. Ved skiftet etter ham i 1829 ble Bruk 1 for 550 spd. utlagt eldste sønn Lars Torstensen (se videre ndfr., bnr. 1); halvparten derav ble i 1838 ved auksjonsskjøte solgt til Ole Kristensen Ådne (se videre bnr. 2).

Bruk 2

Halvor Nirildsen (Nirisen) 1776—81. Kom hit fra Lakskjønn, hvor han noen år hadde hatt halve gården, men solgte igjen til svogeren Jakob Olsen. G.m. Anne Olsdtr., søster av Jakob. Halvor flyttet 1781 til Rise i Skjee og solgte s.å. Svindal-gården til Steingrim Håkensen på nabobruket, som i 1788 avhendet Bruk 2 (de ⅔ som var igjen av det etterat Svartåa var solgt fra) til sønn

Nils Steingrimsen 1788—1800. D. 1800, 50 år gl., g. 1790 m. Kari Larsdtr. Bakke, f. 1748. 2 barn: 1. Lars, f. 1790. 2. Steingrim, f. 1792, g. 1828 (var da på S. Holt i Arnadal) m. enke Karen Kristine Reiersdtr. Bekken, f. ca. 1792 på Årholt i Arnadal. Enken Kari solgte i 1801 for 430 rdl. til

Mikkel (Mikael) Bentsen 1801—11. F. 1772 på pl. Plassen u. Vierud i Hvarnes, d. 1826 på Kirkerud i samme bygd. G. 1) 1795 m. Tora Tollefsdtr., d. 1801, 25 år gl. Barn: 1. Tollef, f. 1795, hadde gård på Støland i Hvarnes. 2. Kristine, f. 1799. G. 2) 1802 m. Marte Olsdtr. fra Kolkinn, f. 1776 på Langebrekke, d. 1805; ingen barn i dette ektesk. Boet etter Marte viste en deficit på 255 rdl. G. 3) 1806 m. Oline Sivertsdtr. fra Enden u. Nomme, f. 1775, d. 1841. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 3. Marte Tonette, f. 1809, g.m. Søren Sivertsen, Hvåra i Hvarnes. 4. Johan, f. 1812 på Møyland, se ndfr., bnr. 8 og 9. 5. Sivert, f. 1815 på Bråvoll, hadde gård på Støland i Hvarnes. 6. Bent, f. 1817 på Bråvoll, kom til Haugsmoen i Hvarnes. I de følgende år (etter 1811) drev Mikkel mye med kjøp og salg av gårder og flyttet selv omkring; se Møyland, Kleppanmoen i Andebu, Furuholmen, Øvre Gjermundrød, Skarsholt og Bråvoll. Kom til slutt til Kirkerud i Hvarnes. Svindalsbruket solgte han i 1811 for 4400 rdl. (inflasjonstid!) til

Mathias (Mattis) Olsen 1811—23. Kalles Mathias «Skorge». D. 1823, 55 år gl. G. 1) m. Kari Kristoffersdtr. Barn: 1. Ole, d. ung, g.m. Inger Marie Hansdtr.; bodde på pl. Skogen u. Farmen i Kvelde. 2. Kristen, g.m. Anne Marie Jakobsdtr. fra M. Eftang i Tjølling, f. 1797; bodde på pl. Tangen u. Holtan i Sandar. Mathias' og Karis ektesk. ble oppløst. G. 2) m. Kirsti Olsdtr. fra Klavenes i Sandar (Mathias hadde kjøpt en part av svigerfarens bruk på Klavenes). Barn: 3. Ole, f. 1813, g. 1838 m. Johanne Toresdtr. Hvåra i Hvarnes, f. 1810. Enken Kirsti giftet seg igjen 1824 m.

Peder Abrahamsen 1824—44. F. 1797 på Bakke. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Sofie, f. 1827, g.m. Kristen Olsen Ådne (se ndfr., bnr. 2); de kom til N. Holmen i Sandar. 2. Mathias (Mattis), f. 1829. 3. Abraham, f. 1832, g.m. Elen Andrea Andersdtr., f. ca. 1833 i Sandar, overtok etter faren på S. Sem. Peder kjøpte i 1833 bnr. 18 på Vestre Hotvedt (se d.g.); solgte denne part igjen i 1838. Han giftet seg 2. gang i 1853 m. Else Ellefsdtr. Ådne, f. 1798, d. 1882 i Ambjørnrød. Peder flyttet til S. Sem i Sandar og solgte 1844 den ene halvdel av Svindalsgården til Thor Isaksen Bakke (se ndfr., bnr. 8) og den annen til bror Lars Abrahamsen Bakke (se ndfr., bnr. 9).

Om flere av de senere brukere i Svindalen, se også de fyldige artiklene av Knut Tveitan i «Vestfold Fremtid» for 18., 20., 22., 23. og 24. okt. og 2., 5. og 9. novbr. 1979.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld 8 øre)

Opprinnelig ¼ av Svindalen; etter 1850 bare Langemyr tilbake.

Stensets Svindalsskog
Langemyr på 1920-tallet, etter fraflytting er verdifulle deler av bygningene tatt ned og solgt. Foto: Kristian Gallis

Lars Torstensen 1838—1906. F. 1819, d. 1906, g. 1869 m. Karen Dorthea Larsdtr., f. 1839 på Tveitan, d. 1917. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Trine Johanne, f. 1870, g. 1899 m. Kristoffer Kristoffersen Sætra, f. 1848 på Orrevål i Vivestad, først bosatt på Farmenskogen i Kvelde; kom siden til Storemyr (Vestre Hotvedt, bnr. 7), s. d. 2. Andrine Lovise, f. 1872, d. 1947; g. i Sandefjord med Olaf Hanssen, f. 1874, form. ved Sandefjord Skofabrikk, d. 1950. 3. Thorvald, f. 1874, sjøm. og hvalf., d. 1964, 90 år gl., g. 1914 m. Helene Sørensen, f. 1870 på Føyn, Nøtterøy, d. 1956; bosatt Smidsrød, Nøtterøy. 4. Elise Karine, f. 1877, g.m. Jørgen Jakobsen, se ndfr. Som ovfr. nevnt, hadde Lars allerede i 1838 ved auksjon avhendet det halve av sin eiend. (bnr. 2). I 1847 og 1850 skiller han ut ytterligere betydelige parter av gården, både av skog og jord, og selger til broren Thor (se bnr. 3) og til svogeren Peder Isaksen Bakke (se bnr. 4). Lars, som hadde slått seg ned i Langemyr, hadde da tilbake bare ca. 20 mål jord og ca. 40 mål skog. I Langemyr bygde han framhus, satte opp steinfjøs, skaffet seg buskap og braut opp ny jord på myrene. Lars og Karen hadde som regel 2 kuer, ungdyr, og noen geiter og sauer. Bakerovn, bygd av gråstein, lå ca. 50 m fra huset. Et flatt svaberg et stykke unna het «Treskeberget»; der tresket Lars kornet med stav.

Svigersønnen, skredder Jørgen Jakobsen bodde her de siste åra Karen levde. Han var fra Dalen (Trolldalen), f. 1859 på Østre Hallenstvedt, d. 1945 i Hørte i Telemark. Hadde i yngre år et skredderverksted på Notodden og drev senere som skredder her i distriktet. G. 1) m. Karoline Ødegården fra Hvarnes. 4 barn: 1. Julius, reiste til Canada, giftet seg der og ble farmer, bosatt i Kelvington. 2. Marie, f. 1890, d. 1917 i Andebu; ug. 3. Karoline, f. 1893, d. 1976, g.m. smed Olaf Olsen Hørte, bosatt Hørte i Telemark. 4. Jakob, dro til Amerika, var visst bosatt i Buenos Aires og døde der. G. 2) m. Elise Larsdtr., f. 1877, d. 1937 på Hallenstvedt. 4 barn: 5. Judith, f. 1903, g.m. gbr. og hvalf. Albert Haugen, Sandar, f. 1901, d. 1977. 6. Ingvald Anton, f. 1905, d. 1975; g. 1. gang 1929 m. Helga Berg, f. 1905 i Oslo, g. 2. gang 1943 m. Astrid Ingara Myhre, f. 1917, de bodde på Hasle i Fon. 7. Ruth, f. 1909, g.m. Ivar Iversen; personalia, se Stålerød, bnr. 10. 8. Agnes, f. 1912, g.m. veimester Odd Clementz fra Holmene i Kodal, f. 1911; bosatt Sandefjord.

Etterat Elise og Jørgen var flyttet herfra i 1917, forfalt husene, og det ble bare murrester igjen.

I senere tid har det kommet fram opplysninger som er motstridende til dette. Magnar Slettingdalen forteller (2015) at han var med faren sin og presten Riddervold til Langemyr da han var 5-6 år gammel. Presten skulle døpe to av døtrene der. Magnar er født 1916 så dette må ha vært tidlig på 1920-tallet. Riddervold hadde ridd på en av hestene til faren. Han husker også at Riddervold bemerket at det brant så fint i bakerovnen. Magnars beretning stemmer også med kirkeboka, den 21. sept. 1923 var det barnedåp i Langemyr, det var Ruth, f. 18/4-1909 og Agnes, f. 24/12-1912. Også et tredje barn ble døpt i Langemyr denne dagen, det var Solveig, f. 28/7-1914 i Skotfoss. Hennes mor må ha levd i Langemyr på denne tiden, hun het Gjertrud Lunden,(se Vestre Skorge, bnr 7). Solveig var født utenfor ekteskap og faren var Jakob, Jørgen Jakobsens sønn fra 1. ekteskap og følgelig halvbroren til Ruth og Agnes, som igjen blir tanter til Solveig som de blir døpt sammen med. Jakob hadde reist til Amerika.

Ved auksjonsskjøte av 1928 ble Langemyr for kr. 600 solgt til skipsreder Marcus Stenseth, Sandefjord, som la det inntil skogen han hadde fra før (se bnr. 15 og 16). Han satte opp tømmerkoie og stall på de gamle tuftene. I 1934 ble eiend. plantet til med skog. I 1950 solgte han bnr. 1 m.fl. til sønn Rolf Stenseth, som driver gård i Sørli (se Skarsholt, bnr. 13). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn Per Stenseth 1989— f. 1948 g.m. Vigdis Larsen, f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006.

Bruksnr. 2 (skyld 20 øre)

Opprinnelig ¼ av Svindalen. Utskilt fra Bruk 1 og i 1838 ved auksjon for 635 spd. solgt til Ole Kristensen Ådne (personalia, se Ådne, bnr. 2). Han solgte igjen 1849 til sønn

Kristen Olsen Ådne 1849—ca. 1900. F. 1819, g.m. Anne Sofie Pedersdtr., f. 1827 i Svindalen. 2 barn f. her: 1. Ole, f. 1849, se Skarsholt, bnr. 8. 2. Peder, f. 1851, se Bakke, bnr. 4; en tredje sønn Karl, ble f. i Sandar og bodde på Holmen. Kristen kjøpte i 1851 et bruk på N. Holmen i Sandar og flyttet dit, men beholdt denne Svindal-parten til sin død. I 1853 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Resten av bnr. 2, et mindre utmarkstykke i Svindalskogens nordvestre del, gikk over til arvingene, Kristens tre sønner. Ole Kristensen og Karl Kristensen solgte parten i 1928 for kr. 500 til arvingene etter broren Peder Kristensen, Anders, Ingvald, Hjalmar, Mathilde og Sofie Bakke. Ved auksjon s.å. ble parten for kr. 1000 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte den til medarving Odd Gallis. Denne solgte igjen i 1982 til sønn Gunnar Gallis.

Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)

Utskilt 1847 fra bnr. 1 og s.å. av Lars Torstensen solgt til bror

Thor Torstensen 1847—ca. 86. F. 1825, d. ca. 1886, g. 1855 m. Helene (Hella) Marie Svendsdtr. Reppeskål i Hedrum, f. 1829, d. 1891. Barn: 1. Thore, f. 1856, se Kleppanmoen, bnr. 5. 2. Severin, f. 1859, d. 1885 i Vegger. 3. Johan, f. 1862, se ndfr. 4. Hans Edvard, f. 1866, se ndfr, bnr. 8. 5. Marthinius, f. 1873, se Prestbyen, bnr. 4 (Bergfløtt). Thor eide ca. 1857—61 svigerfarens tidligere bruk på Reppeskål og bodde der, men kom så tilbake hit. I 1857 ble utskilt bnr. 7 (s. d.), som Thor kjøpte tilbake i 1869. Bnr. 3 og 7 ble 1887 ved auksjon for tils. kr. 1540 solgt til Kristoffer Børresen (personalia, se bnr. 4), som året etter for kr. 1000 solgte bnr. 3 til

Johan Thorsen 1888—92. F. 1862, d. 1892. Kjøpte i 1890 ved makeskifte bnr. 2 på Gjelstad; se d.g., hvor alle personalia finnes, jfr. også Tveitan, bnr. 10. Enken og arvingene solgte i 1913 bnr. 3 for kr. 2400 til bankkasserer Arne Knudsen, som i 1927 for kr. 7000 solgte bnr. 3 og 16 (s. d.) til Marcus Stenseth, Sandefjord. Denne solgte i 1950 bnr. 1, 3, 15 og 16 for tils. kr. 22 600 til sønn Rolf Stenseth. Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn Per Stenseth 1989— f. 1948 g.m. Vigdis Larsen f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006.(se Skarsholt, bnr. 13)

Bruksnr. 4 (skyld 20 øre)

Kristoffer Svindalen og Karen Snappen (søster av Kristoffer Svindalen)

Utskilt 1850 fra bnr. 1 og året etter av Lars Torstensen solgt til svoger

Peder Isaksen 1851—70. F. 1808 på Bakke, d. 1870, g. 1852 m. Anne Tonette Torstensdtr., f. 1816 i Svindalen, d. 1891. Ingen barn; gjensidig testamente 1870. Anne Tonette giftet seg igjen 1872 m.

Kristoffer Børresen 1887—89 og 1900—24. Hadde tidligere hatt et bruk på Tveitan (se d.g., bnr. 10). F. 1838 på Tveitan, d. 1924 i Svindalen. Var blind i senere år, og etterat hans hustru var død, stelte hans søster Berte (Børte) Johanne huset og drev gården, både på jorda og i skogen. Også deres søster Karen Anne, enke fra Snappen (se Gjerstad, bnr. 5), bodde her senere. Berte kom til slutt til sin datter Lena på Gjønnes i Hedrum, hvor hun døde, over 90 år gl. Om Berte og Kristoffer, se også Knut Tveitans artikler i «Vestfold Fremtid» for 20. og 22. okt. 1979. Kristoffer solgte i 1889 bnr. 4 for kr. 1000 til Johan Thorsen, eieren av bnr. 3, som året etter for kr. 1150 solgte videre til sin brorHans Edvard Thorsen (personalia, se ndfr., bnr. 8). Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble bnr. 4 igjen kjøpt av Kristoffer Børresen; prisen var nå kr. 1100. I 1912 ble fra bnr. 4 utskilt skogstykket Elgsæter (bnr. 15, s. d.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble bnr. 4 og 7 for tils. kr. 2800 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte videre til medarving Odd Gallis. Denne solgte igjen 1982 til sønn Gunnar Gallis.

Bruksnr. 5 (skyld mark 1,54)

Utskilt 1853 fra bnr. 2 (s. d.) og av Kristen Olsen solgt til Jørgen Torgersen (personalia, se Tveitan, bnr. 1), som s.å. selger videre til bror Jakob Torgersen V. Nøklegård (se d.g., bnr. 2) og svoger Lars Iversen Skarsholt (se d.g., bnr. 1), med en halvdel på hver. Jakob solgte i 1857 sin halvdel til Lars, som dermed ble eneeier. Bruket ble et par år senere ved auksjon solgt til

Grete Svindalen (1847–1934)
Fra v, Grete Larsen, Hanna Skorge, Trygve Berg, Agnes Gallis, Johan Svindalen, Øyvind Berg, Abraham Tolsrød, Mathilde Kolkinn, Anton Bjørndal, Hans Holmen og Lorens Berg. Foto: Kristian Gallis

Ole Nilsen ca. 1862—72 og 1874—ca.94. Kalles «Holt» og kom visst hit fra Holt i Hvarnes, men var f. 1834 i Siljan. G.m. Else Marie Ellefsdtr., f. 1838 i Hvarnes. Av barn nevnes: 1. Berte, f. 1857 i Hvarnes. 2. Elen Johanne, f. 1862. 3. Nella (Nilla), f. 1864, g. 1) m. Hans Anton Andersen Hvitstein (se Hvitstein, bnr. 10), 2) 1898 m. Abraham Johansen, f. 1863 i Søndre Slettingdalen (personalia, se Hvitstein, bnr. 10 og Gjerstad, bnr. 3). 4. Nils Kristian, f. 1867. 5. Hella Andrine, f. 1870. 6. Ole Edvard, f. 1873. Ole Nilsen solgte i 1872 bnr. 5 til Thv. H. K. Testmann, som i 1874 solgte tilbake til Ole Nilsen. Ved auksjonsskjøte tgl. 1894 ble bnr. 5 for kr. 2500 solgt til

Johan Larsen 1894—1914. F. 1853 i Nomme-Sætra, d. 1921; ug. Grete Helene Larsdtr., f. 1847 på pl. Birkelund u. Brathagen i Hedrum, stelte huset for ham. Ved skjøte tgl. 1914 solgte Johan Larsen gården for kr. 10 500 til lensm. Anton Bjørndal og herredskass. Kristian Gallis. Johan fortsatte her som forpakter til sin død, og han og Grete bodde i et hus for seg.

Grete flyttet til slutt til Hedrum, hvor hun døde 1934 på Torshagen, Nanset. Bjørndals og Gallis' arvinger solgte gården i 1940 til medarving Odd Gallis (personalia, se Berg i Andebu, bnr. 8), som også eide bnr. 2, 4, 6, 7 og 8. Sistnevnte solgte i 1982 til sønn Gunnar Gallis (personalia, se Berg i Andebu, bnr. 8).
Grete i finstasen

Bnr. 5 og bnr. 2, 4, 6, 7 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,64. Eiend. har ca. 800 mål skog og noe innmark. Bebyggelse: Våningshus, sidebygn. («Gretestua»), skogstue, sommerfjøs, sirkelsag. Ny utvei til Snappen (skogsbilvei) anlagt 1948—49. El. strøm innlagt 1950.

Marknavn. I innmarken: Geiteryggen, Gubbæne. I utmarken: Kjettedælen, Teiedælen, Hidælen, Dammyr, Kultestykke, Håv, Kremmærhøle, Skrubbås, Pikkås, Uleåsen, Flisefyr.

Forpaktere i Svindalen.

Johan Larsen 1914—20. Personalia, se ovfr.
Abraham Gjerstad 1929—37. Var sauerøkter her. Personalia, se Hvitstein, bnr. 10.
Peder Tveitan 1941—43. Personalia, se Tveitan, bnr. 8.
Andreas Holand 1943—46. Personalia, se Nedre Holand.
Lars Larsen 1946—55. Personalia, se ndfr., bnr. 10 (Svartåa).
Einar Jacobsen 1957—64. Fra Viborg i Jylland, Danmark.
Ejnar Jacobsen fra Danmark, den siste ekte bonde i Svindalen, drev gården fra 1957 til 1964

Bruksnr. 6 (skyld 20 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1853 og av Kristen Olsen Ådne solgt til Johan Abrahamsen Nau, som i 1867 solgte videre til kjøpm. H. L. Prebensen, Larvik. Ca. 1880 kjøpt av Anders Andersen, som tidligere hadde vært husm. på Bergan-pl. u. Ellefsrød (s. d.); var f. 1820 i Sverige, d. 1886. Enken Anne Helene Kristoffersdtr., f. 1813, bor her fortsatt i 1851, hun er «eier og bruker av rydningsplass, husgjerning, spinnerske». Ved auksjonsskjøte tgl. 1914 solgt til Anton Bjørndal og Kristian Gallis. Deres arvinger selger i 1940 til medarving Odd Gallis, som i 1982 solgte videre til sønn Gunnar Gallis.

Bnr. 6 er et utmarkstykke i Svindalskogens nordvestre del, beliggende mellom bnr. 2 og bnr. 5. Det såkalte «Kultestykket», som tidligere var oppdyrket, er antagelig en del av bnr. 6.

Bruksnr. 7 (skyld 20 øre)

Utskilt 1857 fra bnr. 3 (s. d.) og av Thor Torstensen (da boende på Reppeskål) solgt til Johan Martin Mortensen (Kvernebakken), se Hvitstein, bnr. 2, hvor personalia finnes. Parten gikk 1869 ved auksjonsskjøte tilbake til Thor Torstensen (personalia, se bnr. 3). Ved auksjonsskjøte tgl. 1887 ble bnr. 7 og 3 for tils. kr. 1540 solgt til Kristoffer Børresen (personalia, se bnr. 4), som året etter solgte bnr. 3 til Johan Thorsen. I 1896 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 11, i 1906 bnr. 13 og i 1912 bnr. 16 (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble bnr. 7 og 4 for tils. kr. 2800 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte videre til medarving Odd Gallis, som i 1982 solgte parten til sønn Gunnar Gallis.

Bruksnr. 8 (skyld 30 øre)

Hans Edvarts gård, huset ble egentlig bygd for Marte Svindalen, men innen det var ferdig var hun for gammel til å bo alene

Utskilt 1844 fra Bruk 2 og av Peder Abrahamsen Ådne solgt til Thor Isaksen 1844—64. F. 1801 på Bakke, g. 1850 m. Pernille Marie Nilsdtr. fra Gjerstad-Rønningen, f. 1819. 4 barn, hvorav 1. d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1851, vognmann, g. 1889 m. Bredine Johansdtr. Kleppan, f. 1852. 2. Nils Jakob, f. 1854. 3. Trine Andrine, f. 1858, g. 1893 m. Ivar Sørensen Brudal (se Solberg, bnr. 4). Ved auksjonsskjøte tgl. 1864 ble bnr. 8 (og bnr. 9) solgt til

Johan Mikaelsen 1864—71. F. 1812 (sønn av den ovfr. på Bruk 2 omtalte Mikkel (Mikael) Bentsen), d. 1871, g. 1862 m. Marte Marie Amundsdtr., f. 1832 i Holmene (Nomme), men kom hit fra Hvitstein («Fossen»); skal ha vært usedvanlig vakker. Også 3 søsken av Marte ble født i Holmene. Johan og Marte fikk 3 barn, hvorav 1 d. liten; de andre to var: 1. Anne Olga, f. 1865, g. 1890 m. Anders Abrahamsen Bakke, f. 1857; de hadde først bnr. 5 på Bakke (se d.g., hvor personalia finnes), deretter Ellefsrød, bnr. 3 (se d.g.). 2. Mina Johanne, f. 1870, g.m. Aksel Beckmann, se ndfr., bnr. 9. Enken Marte Amundsdatter fikk uskiftebevilling. Hun satt da igjen med sine små barn og 14 sparebankveksler; før hun døde, hadde hun bare 4 veksler igjen, hadde hun sagt til Knut Tveitan, som gir en levende skildring av henne i «Vestfold Fremtid» for 23. og 24. okt. og 2. og 5. novbr. 1979. Vi gjengir her litt fra Tveitans artikler:

Svindalsvotter, disse er bundet av Martes datter, Olga Ellefsrød. Foto:Gunnar Gallis

«Hun var ualminnelig flink til å arbeide og sto aldri fast. Hun hadde hest, 2—3 kuer, ungdyr og sauer. Hun klippet sauene, renset ulla, kardet, spant og strikket. Bl.a. strikket hun noen enestående sjeldne votter. Garnet som hun brukte, spant og strikket hun av nautehår blandet med ull. Vottene var laget med to fingre og prydet på handbaken med en vakker rose i mange farger. De ble tykke og så varme at de holdt selv streng kulde ute. Disse vottene var svært etterspurt. Marte hadde mange gjøremål. Hun måtte også drive i skogen, og hun ble etter hvert vant både med hugging og kjøring. Hun fikk også forbindelse med verven ved Lahelle-fjorden, hvor hun fikk leveranse av trenagler. De var godt betalt, men det var mye arbeid med å hugge dem til. Det hendte iblant at hun fant trær som var skikket til «knær», som var etterspurt på alle båtbyggerier. De måtte være selvgrodde og en fant dem helst på bergknabber hvor det var furu, men det kunne også være gran. Rota burde være oppimot treets tykkelse og litt i skrå ut fra stammen, og den burde være synlig. Her måtte det rothugges, og det gikk hardt ut over redskapen. Hun samlet dem sammen etter hvert, og det gikk lang tid før hun hadde nok til et bylass. Hun lette ikke etter dem, det var bare tilfeldig når hun kom over ei slik rot. At det var dyre varer, kan jeg gi et eksempel på:

Da jeg var guttunge, kan jeg huske at far hadde samlet sammen et slikt lass, og det fikk han 60 kroner for, og det var nok til å betale terminen i Hypoteken. Et alminnelig propslass var jo betalt med 3 kroner den gangen.»

Martes mor var fra Telemark, og fra henne var det kanskje hun hadde sin fortellerevne, som vi gir prøver på i Kulturbindet. s. 489—93. Marte solgte bnr. 8 i 1882 til

Hans Edvard i sitt kongedømme. Her underholder han fotografen, Ingar Ellefsrød, med «Jeg ser deg attmed gluggen» på munnspill.

Torger Olsen 1882—94. Var fra Dalen (se Trolldalen, bnr. 5) og kom senere til Bakke, bnr. 5 (se d.g., hvor alle personalia finnes). Torger solgte bnr. 8 i 1894 ved kjøpekontrakt (skjøte tgl. 1904) for kr. 1800 til Samuel Olsen Gjerstad (se d.g., bnr. 3), som i 1904 for kr. 1300 solgte videre til

Hans Edvard Thorsen 1904—33. F. 1866 i Svindalen, d. 1943; ug. I 1906 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Parten ble i 1933 ved tv.auksj. for kr. 1000 solgt til Kristian Gallis, hvis arvinger i 1940 solgte til medarving Odd Gallis, som i 1982 solgte parten til sønn Gunnar Gallis.

Hans Edv. Thorsen holdt hest og 2 kuer. Husene er nå revet. Mange detaljer om hans liv, se Knut Tveitans artikler i «Vestfold Fremtid» for 22. og 23. okt. 1979.

Bruksnr. 9 (skyld 88 øre)

Utskilt fra Bruk 2 i 1844 og av Peder Abrahamsen Bakke solgt til bror Lars Abrahamsen Bakke (personalia, se d.g., Bruk 2). Lars døde 1863, og bnr. 9 ble året etter, sammen med bnr. 8, solgt til Johan Mikaelsen (personalia, se bnr. 8). Etter dennes død 1871 satt enken Marte Amundsdatter i uskifte. Hun overlot ca. 1898 bnr. 9 til svigersønn Aksel Beckmann ca. 1898—1907. F. 1874 i Sverige, skomaker, g.m. Mina Johanne Johansdtr., f. 1870. Barn: 1. Kamilla Alvilde, f. 1898. 2. Eugenie, f. 1900. Beckmann og Mina utvandret til Amerika og solgte bruket i 1907 til godseier F. M. Treschow. Har siden vært i Treschow-familiens eie.

Bnr. 9 hadde ca. 1865 foruten skog 20 mål jord av middels beskaffenhet. De kunne årlig av skogsprodukter av gran, furu og bok selge for 4 ½ spd. De sådde ⅛ t hvete, ⅛ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. Holdt 1 ku og 1 ungdyr.

Oppdatering 2015

Oppdatering for de bruksnr. som tilhører Gallis familien. Gretestua, som var en bygning uten tomtegrunn, ble kjøpt av Anne Dorthea og Martin Tangen fra Robert Steinsrud som hadde arvet huset, og gitt til datteren og svigersønn Astrid og Gunnar Gallis. Huset er betydelig renovert i senere år av Gunn Solvang og Ivar Myhre fra Stokke som disponerer stedet. Det gamle uthuset i Øvre Svindalen ble tatt av snøen, en ny bryggerhus/driftsbygning er reist på samme sted. Bolighuset i Nedre Svindalen er også pusset opp og disponeres av Eli og Arild Gulli fra Andebu. 564 da av skogsarealet i Svindalen ble i 2007 vernet ved frivillig vern. Innmarken benyttes som beiteareal for ungdyr, untatt et areal på ca. 13 dekar som er inngjerdet og blir benyttet til å forsøke å gjenskape de gamle artsrike slåttemarker. Den forholdsvis moderne uthusbygning som ble reist tidlig på 50-tallet ble i 1971 solgt til Erling Nomme for nedriving og flytting. Den gamle dieselmotoren på saga ble demontert og tatt hjem til Berg for restaurering. Den første starten på 50 år kan du se her:https://www.youtube.com/watch?v=MOBdktTwQWg Brønn og trykkvann ble gravd ca 1990. Veien østover er oppgradet flere ganger, men holder ikke tømmerbilveistandard.

Bruksnr. 10, Svartåa (skyld mark 2,01)

Navnet, som uttales Svartoæ, betyr «den svarte elva»; o er en gammel dialektform for å (elv). Samme form har vi i gårdsnavnet O i Vivestad og i Storo og Lillo i Aker (nå Oslo).

Utskilt 1788 fra Bruk 1 og solgt til Hans Olsen 1788—1828. D. 1828, 75 år gl., g. 1788 m. Mari Andersdtr. Hvitstein, f. 1763, d. 1845. Barn: Anne, f. 1790, se ndfr. Hans lånte i 1809 Henrik Olsen V. Skorge 900 rdl. mot pant i Skorge. Enken Mari overdro i 1829 Svartåa til svigersønnen

Kristen Olsen 1829—41. Kom hit fra Gulli (s. d.), hvor faren Ole Larsen hadde hatt gård. F. 1786, skredder, g. 1815 m. Anne Hansdtr. Svartåa, f. 1790, d. 1863: Barn: Maren Helene, f. 1823, se ndfr. Kristen eide også en kort tid et bruk i Vestre Nøklegård (se d.g., Bruk 1 a). Han solgte Svartåa i 1841 for 200 spd. til svigersønnen

Ole Larsen 1841—66. F. 1810 på Gulli (s. d.), g. 1840 m. Maren Helene Kristensdtr. Svartåa, f. 1823. Barn: 1. Lars, f. 1840, g.m. Inger Lovise Andersdtr., f. 1835 på Bakke i Hedrum. 2. Karen Andrine, f. 1856, d. 1888; ug. Ole Larsen kjøpte 1866 et bruk på S. Skisåker i Tjølling (hadde da allerede bodd der noen år) og solgte s.å. Svartåa til kjøpm. H. L. Prebensen, Larvik. Denne avhendet bruket i 1872 til Johannes Jørgensen (personalia, se Søndre Slettingdalen, Bruk 2 a), som i 1874 makeskiftet det til kammerherre F. W. Treschow. Svartåa har senere vært i familien Treschows eie.

Leilendinger i Svartåa i Treschow-tiden har vært følgende:

Lars Olsen 1875—1902. F. 1849 i Hedrum, d. 1909, g. 1877 m. Lena Marie Iversdtr., f. 1854 i Heia (Hellenes-Sætra), d. 1899. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hilda Marie, f. 1884, d. 1923, hushjelp i Enden (Nomme); ug. 2. Laura, f. 1886, d. 1969, hushjelp og seterjente på Nes og på Farmen i Kvelde; ug. 3. Ingvald Anton, f. 1889, se Nomme-Moa (bd. III, s. 810). 4. Otilde, f. 1892, d. 1934, g.m. tømmerm. Andreas Kristoffersen fra Tønsberg; bosatt Tønsberg. Den årlige leilendingsavgift var kr. 48. Rundt århundreskiftet ble det leid skolelokale i Svartåa; leien var kr. 30 i året.

Johan Olsen 1903—11. F. 1872 i Sverige, g.m. Ingeborg Pedersdtr., f. 1881. Barn f. i Svartåa: 1. Ole, f. 1904. 2. Paulus, f. 1907. Betalte kr. 60 i årlig avgift.

Nils Jakob Mikaelsen 1912—19. F. 1881, g.m. Agnes Kristiansdtr., f. 1882. Barn f. i Svartåa: Ole Anton, f. 1913. Avgiften var i 1912 kr. 60, i 1919 kr. 200.

Ole H. Tangen 1920—49. F. 1894 på Tangen (Øvre Bergan) i Hedrum, d. 1951, g. 1912 m. Inga Mathilde Nilsdtr. fra Støland-Ødegården i Hvarnes, f. 1886, d. 1949. 3 barn: 1. Hjørdis, f. 1914, g.m. snekker Arnt Skaug fra Høyjord, f. 1913 (se bd. III, s. 253). 2. Nils, f. 1915, bygningsarb., g.m. Signe Lie fra Hedrum, f. 1923. 3. Ingrid, f. 1919, g.m. skogsarb. Åsmund Grav, se ndfr. — Avgiften var i 1920 kr. 200, i 1921 kr. 380, gikk så ned til kr. 240 i 1928—33; i 1948 igjen steget til kr. 290.

Åsmund Grav 1950—54. Fra Stokke, f. 1912, g.m. ovennevnte Ingrid Tangen. Kom deretter til Nomme-Sætra (se bd. III, s. 799). Betalte kr. 420 i avgift.

Lars Asbjørn Larsen 1955—67. Siste leilending i Svartåa. Fra Høyjord (se Østre Høyjord, bnr. 7), f. 1914, g.m. Klara Tordis Knutsen fra Hellemyr i Skåtøy, f. 1913. Nå verkstedarb. og bosatt i Sandefjord. 3 barn: 1. Kristen, f. 1940 i Hvarnes, maskinfører, g.m. Anne Marie Haukøya fra Drangedal, f. 1946; bosatt Sandefjord. 2. Anne Lise, f. 1943 i Kodal, g.m. Arne Ingolf Åsrum, f. 1929 i Sandar; bosatt Sandefjord. 3. Mai Torhild, f. 1955 i Svartåa, g.m. Jan Helge Gundersen, f. 1950 i Hedrum; bosatt Sandefjord. — Larsen betalte i 1955 kr. 420 i avgift, i 1963 kr. 600.

Svartåa hadde ca. 1865 64 mål jord av middels beskaffenhet. Av skogsprodukter av gran og furu kunne det årlig selges for 18 spd. De holdt da 3 kuer og 1 sau; sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 3 t havre og 3 t poteter. I 1933 ble det dyrkede areal og beite oppgitt til 54 mål. Bebyggelse: Framhus, bryggerhus, uthus, alt av eldre dato; nå bortleid. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, noen ungdyr.

I mange år, fram til før 2. verdenskrig, ble det holdt skole i Svartåa

Bruksnr. 11 (skyld 18 øre)

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1896 og solgt til Samuel Olsen Gjerstad (se Gjerstad, bnr. 3), som s.å. sammen med Gjerstad-Rønningen solgte parten til godseier F. M. Treschow. Den har siden vært i Treschow-familiens eie.

Bruksnr. 12, Rydningen (skyld 25 øre)

Dette skogstykke ble utskilt 1904 fra bnr. 7 (?) og solgt til Samuel Olsen Gjerstad, som s.å. solgte det videre til godseier F. M. Treschow. Det har siden vært i Treschow-familiens eie.

Bruksnr. 13 (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 7 i 1906 og solgt til godseier F. M. Treschow. Parten har siden vært i Treschow-familiens eie.

Bruksnr. 14 (skyld 35 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1906 og året etter av Hans Edvard Thorsen solgt til godseier F. M. Treschow. Parten har siden vært i Treschow-familiens eie.

Bruksnr. 15, Elgsæter (skyld 63 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1912 og solgt til skipsreder Marcus Stenseth, Sandefjord. Denne solgte stykket i 1950 sammen med bnr. 1, 3 og 16 for tils. kr. 22 600 til sønn Rolf Stenseth (se Skarsholt, bnr. 13).

Bruksnr. 16, Spellås (skyld 41 øre)

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1912 og solgt til bankkasserer Arne Knudsen, Sandar, som i 1927 solgte videre til skipsreder Marcus Stenseth, Sandefjord. Videre som bnr. 15.

Bruksnr. 17, Svartoa? (5 da)

Overdratt til Ole Dag Løvvold i 1984.

Bess Margrethe Frøyshov og Stein Erik Fjeldstad, 1996-2002. Andel overdratt fra Stein Erik Fjeldstad til

Bess Margrethe Frøyshov 2002-2002. Solgt til

Wågnes As 2002-2005. Solgt til

Kirsti Wågnes og Dag Egil Lennart Wågnes 2005-.

Husmenn

Vi kjenner ikke til noen bestemt husmannsplass i Svindalen. Men Torsten Larsen (se ovfr., Bruk 1), som i 1806 kjøpte Snappen av Ellef Torstensen og drev denne gård som underbruk under Svindalen, hadde deretter Ellef som husmann for seg i Snappen; se Gjerstad, bnr. 5 (Snappen), hvor Ellefs og familiens personalia finnes. I Svartåa oppføres i 1801-folketellingen, foruten eieren Hans Olsen, Hans Pedersen, som er «jordløs husmann og går i dagleie». Han er da ca. 60 år gl. og gift (2. gang) m. Elen Bentsdtr., 40 år gl. Hans døde i 1813.