Stein

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

55 Stein

Navnet. Stein kan i gårdsnavn sikte både til stor jordfast stein og til berg; her formodentlig det siste, da det er flere nokså høye berg og åser rundt gården; eller også kan navnet skyldes at jorda her er svært skarp, med mye stein.

Oldtidsminner. På Stein er funnet en øks av jern fra vikingetiden, nå i Univ. Oldsaksaml. — Omtrent 350 m syd for husene, i oppdyrket mark i nærheten av Steinsvannet, ligger en myrmalmsblåster, ca. 10 m i tverrmål. Under pløyning her har en ofte støtt på slagg.

Bålag: Trolldalen, Lakskjønn, Stranda, Gusland, Tolsrød, Torp og kanskje Nøklegård.

Skylden. Gården visst ikke ryddet før ca. 1600, og var i 1624 ennå ikke skyldsatt, senere ble skylden satt til 18 mk. smør, som i 1667 ble øket til 1 bpd. 6 mk. smør og gården betegnet som ødegård. 1838: 2 daler 6 skill. 1888 og 1904: 4 mark 5 øre.

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 1.
  • 1904: 1.
  • 1950: 4.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 3.
  • 1845: 12.
  • 1865: 23 (med Fattighuset).
  • 1891: 6.

Andre opplysninger.

  • 1667. Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. Skarplendt og stenig jordart.
  • 1803: Skog og havn, dog havnen noe skarp, likeså den ganske jordart er stenig.
  • 1820: Skog til husbehov og litt til salg. Er utsatt for høstkulde. Tilstrekkelig havn.
  • 1865: Nok havn til besetningen. Jorda av over middels beskaffenhet; tungbrukt. Tung og vanskelig adkomst til vei, langt til sjø og avsetning. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran kan årlig selges for 9 spd.


Sag og kvern

Steinsaga er ikke nevnt før 1741; da ble oppsitteren bevilget 240 bords årlig skur. I 1811 nevnes at Ø. Hallenstvedt da hadde 1/10 i saga.

I 1816 var det besiktelse på Steinsaga. Eiere var da Ole Olsen Stein, Ingebret Kristensen Torp og Ivar Ingebretsen Torp. Det heter at saga var i god stand og hadde 1 blad. Vassdraget er «en såkalt elv», som dog midt på sommeren er nesten tørr, men ellers gir tilstrekkelig vann og er et av de beste vassdrag i denne egn. Skogen av betydelig vidde. Dessuten levertes tømmer fra en anpart av Torp, kalt Øvre Ambjørnrød. Disse skoger er, som alle andre, medtatt. Tømmer fra andre skoger levertes ikke, da det var mange sager i nærheten. Selvom vassdraget var så betydelig at mere kunne skjæres, tålte ikke skogen større årlig skur enn 14 tylfter tømmer. Saga var hele tiden senere sammen med Torp (en tid visst også med Ø. Hallenstvedt), slik at Stein hadde ½ og Torpgårdene bnr. 1 og 2 hadde hver ¼

Oppsitterne i Stein hadde betaling for hver stokk som gikk gjennom tømmerrenna, 8 (eller 11) øre tylfta. Oppgangssaga ble i 1882 skiftet ut med sirkelsag, da nytt saghus ble bygd. Nedlagt 1946.

Kvern ved samme foss. Nevnt allerede 1661, i 1723 og 1820. Var i bruk til ca. 1880, likesom saga sammen med Torp, bnr. 1 og 2.


Eiere

I 1624 har Tønsberg-borgeren Lauritz Røed Stein som pantegods. I 1643 og 1649 står Kristen Stålerød som eier. Etter hans død (1655) har det vel gått i arv til sønnen Ingebret Kolkinn, som eier det i 1664 og 1670. En kort tid må det dog ha vært pantsatt eller avhendet til sogneprest Jens Skabo, som oppgis som eier i 1661. Etter Ingebret (d. 1670) gikk Stein over til Ivar Kolkinn, gift med Ingebrets enke, deretter, ca. 1690 til Nils Skarsholt, som var g.m. en datter av Ingebret. Nils solgte Stein i 1700 til Kristen Evenssøn V. Hallenstvedt og dennes sønn Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt; unntatt fra salget var «it Støche Jord vester for Kleifven, som med deris Villie og Tilladelse schal ligge til øffre Anbiørnrød». Kristen og Kristoffer solgte igjen 1701 til oppsitteren. Med noen korte avbrekk har Stein siden vært selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Bruksnr. 1

kart over bnr. 1 fra skogoglandskap.no

Stein nevnes 1639 blant «nyryddede ødegårdsplasser» og har kanskje ikke vært ryddet før ca. 1600. Gården står heller ikke i de eldste skattelistene. Første oppsitter vi kjenner til er Ole, i 1612 oppført som «husmann». Bor her helt til 1659, da han døde; i 1650 nevnt som «forarmet». I koppskattlisten for 1645 har Ole som medbruker Jon. I 1661 står Jon som oppsitter alene; d. året etter. Deretter følger sønnen Hans Jonssøn til ut i 80-åra; hadde mange barn, hvorav iallfall tre d. små. Neste oppsitter er Hans Sørenssøn. Som ovfr. nevnt fikk han i 1701 kjøpt Stein; i 1707 fikk han datteren Idde. Hans, som d. 1712, solgte i 1708 for 36 rdl. gården tilbake igjen til en av dem han hadde kjøpt den av, Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt, som i 1710 solgte videre til søskenbarnet sitt,

Ingebret Kristensen 1710—21. Han var sønn av Kristen Evenssøn Torp d.y. F. 1687, d. 1759 på Torp. G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. De fikk i alt 9 barn (7 f. i Stein, 2 på Torp), hvorav flere d. små. Om sønnene Rasmus, Tarald og Kristen, se under Torp. Ingebret solgte i 1711 sin farsarv i Torp, 10 2/3 mk. smør, til broren Even, som d. 1715. I 1721 overtok han halve Torp (s. d.) og solgte s.å. Stein til

Ivar Jensen 1721—45. F. 1686 på Haugan, d. 1751, g.m. Jøran Amundsdtr. Stålerød, f. ca. 1693. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1722. 2. Ole, f. 1726. 3. Barbro, f. 1729. 4. Kristen, f. 1734. Ivar fikk på slutten økonomiske vanskeligheter, han ble etter hvert skyldig Hartvig Jeremiassen i Tønsberg og senere hans enke Inger i alt over 160 rdl., og han måtte i 1745 for 170 rdl. selge gården til madame Jeremiassen. Denne solgte s.å. videre for samme pris til

Abraham Larsen 1745— 60. Kom hit fra Teigen i Skjee. Også han lånte penger av madame Jeremiassen. D. 1760, 53 år gl., g. 1736 m. Mari Isaksdtr., d. 1772, 64 år gl. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Isak, f. ca. 1739, soldat, d. 1762 i København. 2. Lars, f. ca. 1744, se ndfr. 3. Kristoffer, f. ca. 1747, g. 1772 m. enke Helvig Hansdtr. Ådnestua (s. d.). 4. Kari, f. 1748. 5. Anders, f. 1752, g. 1775 m. enke Anne Kristoffersdtr. Stranda; de kom til Hallenstvedt-Ødegården, deretter til pl. Bergan u. Ellefsrød (s. d.).

Ivar Jensens sønn Ole Iversen anla i 1760 sak mot Abraham Larsen med sikte på å ta gården tilbake på odel. Det kom imidlertid til forlik: For å unngå prosess betalte Abraham saksøkeren 15 rdl., og dessuten skulle Ole få skjære 100 bord på saga, når han leverte tømmer dit. — Ved skiftet etter Abraham Larsen i 1762 — boet sto da i 211 rdl. netto — ble Stein for 185 rdl. utlagt enken Mari Isaksdatter. Sønnene Lars og Kristoffer bodde her til noen år etter morens død. Lars ektet 1768 Mari Olsdtr.; de fikk 1769 sønnen Abraham; en annen sønn d. liten. Kristoffer giftet seg 1772 m. enken Helvig Hansdtr. fra Ådnestua; de fikk i 1775 en sønn, som d. straks. Etter Abraham Larsens død var det gått nedover med familien. Ved skiftet etter Mari Isaksdtr. i 1776 var boet 93 rdl. i underbalanse, og gården ble utlagt panthaveren, Christopher Seeberg i Tønsberg, som nå eide Stein til 1793. I hans eiertid bodde flere familier i Stein, forpaktere eller inderster, blant dem Ole Arvesen (personalia, se Stålerød, Bruk 2). I 1793 ble Stein ved auksjon for 700 rdl. solgt til Jakob Mathiassen Torp. Jakob kom til Østre Hallenstvedt (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes) og solgte Stein i 1803 for 999 rdl. til

Ole Olsen 1803—22. Kom hit fra Store-Dal (se d.g., Bruk 1). F. 1769 i Lien, d. 1831 i Gusland, g.m. Mari Iversdtr. fra Hallenstvedt, d. 1839, 71 år gl. 10 barn, hvorav 7 vokste opp (de fire første f. på Store-Dal): 1. Jakob, f. 1793, se ndfr. 2. Kari, f. 1797, g. 1) m. husm. Ivar Nilsen, V. Hotvedt, d. 1831; g. 2) 1842 m. Kristen Jakobsen, Rolighet (u. Torp), som ble husm. i Stein (se ndfr., Husmenn). 3. Ole (tvilling), f. 1801, se N. Ambjørnrød, Part 2. 4. Maren Elisabet, f. 1801, g. 1828 m. Abraham Kristensen Vestre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 1). 5. Osmund (Åsmund), f. 1806, se Gusland, bnr. 1. 6, Gulbrand, f. 1810, se Gusland, bnr. 2. 7. Gunhild Marie, f. 1813, g. 1840 m. Hans Kristoffersen Stålerød, f. 1806; de kom til Øvre Gjermundrød (se d.g., Bruk 2 b). Ole Olsen hadde også en part i Nedre Ambjørnrød, Nyørk (se Torp, bnr. 10). I 1812 solgte han halve Stein og ¼ i saga for 1000 rdl. til eldste sønn Jakob og i 1822 den annen halvdel til samme for 400 spd. Selv kjøpte han Gusland (se d.g.) og flyttet dit.

Jakob Olsen 1812—51. F. 1793, d. 1861 på Sukke i Andebu, g. 1818 m. Maren Elisabet Kristensdtr. fra Sukke, f. 1801, d. 1876. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Marie, f. 1819, d. tidlig. 2. Ole, f. 1825, se ndfr. 3. Karen Olea, f. 1825, d. 1852, ug. 4. Inger Marie, f. 1833, d. 1862, ug. 5. Elen Lovise, f. 1836, d. 1860, ug. 6. Kristen, f. 1843, se Sukke i Andebu, bnr. 2, hvor personalia finnes, og Myre, bnr. 2. Jakob flyttet til Sukke i Andebu (se d.g., bnr. 2) og solgte ved skjøte tgl. 1851 gården, med forbehold av bruksrett til 1U av Stein, til sønn

Ole Jakobsen 1851-82. F. 1825 i Stein, d. 1882, g. 1856 m. Karen Andrea Kristoffersdtr. Aulesjord, f. 1835, d. 1892. 4 barn: 1. Elen Mathilde, f. 1857, g. 1886 m. gbr. og kjøpm. Abraham Andersen Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 1). 2. Kristiane Olava, f. 1860, g. 1895 m. gbr. Hans Pedersen Torp (se d.g., bnr. 1). 3. Jakob, f. 1864, se ndfr. 4. Elen Sofie, f. 1877, g. 1) 1897 m. sjøm. Laurits Anton Eriksen Tolsrød, f. 1878 i Heia, g. 2) 1913 m. Olaf Sørlie, se Ambjørnrød-løkka (Torp, bnr. 15). Ole Jakobsen kjøpte i 1864 ved auksjon også Østre Hallenstvedt (gnr. 50) bnr. 2 (s. d.). Etter Ole Jakobsens død satt enken Karen Andrea i uskifte. Arvingene solgte i 1893 Stein og gnr. 50, bnr. 2 for kr. 6400 til medarvingen

Jakob O. Stein 1893—1932. F. 1864, d. 1932, g. 1893 m. Inger Andrine Andersdtr. fra Bråvoll, f. 1870 på Ellefsrød, d. 1902. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kamilla Sofie, f. 1895, g. 1924 m. Karl Fredrik Kristiansen Naug, f. 1894 i Hvarnes, se Lakskjønn, bnr. 8 (Høgenhall). 2. Olav Anton, f. 1899, se ndfr. Arvingene etter Jakob og Inger Andrine solgte i 1932 Stein og gnr. 50, bnr. 2, med forbehold av husvær for Oskar K. Stein m.v., for kr. 17 000 til medarving

Olav Anton Stein 1932—68. F. 1899. G. 1) 1925 m. Sigrid Skorge, f. 1896, d. 1934. Barn: 1. Jakob, f. 1926, snekker, se Hjemmet for Døve (Sukke i Andebu, bnr. 1), hvor personalia finnes. 2. Solveig, f. 1927, g.m. murer Kjell Hotvedt, se Aasheim (Døvle, bnr. 12). 3.

Jakob Stein og h. Inger Andrine Stein, f. Bråvoll. På fanget datteren Kamilla.

Arnt, f. 1929, gårdsarb., ug.; bosatt Stein. G. 2) 1938 m. hush. Marie Hansen, f. 1909 i Skåtøy. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Kari, f. 1939, g.m. flg. bruker, se ndfr. 5. Ragnar, f. 1944, platearb., g.m. Randi Holst fra Tønsberg, f. 1944; bosatt Askjemfeltet. 6. Anne Lise, f. 1948, kontordame, ug.; bosatt Stein. Gården ble i 1968 overtatt av svigersønn

Petter Johannes Pettersen 1968—2002. Fra Skåtøy, f. 1935, d. 2006. Foreldre: Johannes Pettersen, f. 1881, og Liv Astrid Dorthea, f. Aslaksen 1901. Petter har arbeidet som reparatør/sjømann før han ble gbr. i Stein, g.m. Kari Stein, f. 1939. Kari har arbeidet som bonde og kommuneansatt, (i hjemmehjelptjenesten). Petter og Kari har 3 barn: 1. Marianne Stein Pettersen, f. 1966, (se under). 2. Jan Olav Stein Pettersen, f. 1968, (se bnr. 17). 3. Asgeir Stein Pettersen, f. 1971, fabrikkarbeider/truckfører, samboer m. Tone Pedersen, f. 1971, fabrikkarbeider (prøvekjøkken). De bor på Valllø. Petter og Kari solgte til datter

Marianne Stein Christensen 2002- . F. 1966, prosjektleder og økonom, g.m. Roger Christensen i 2001. Roger er f. 1965 i Tønsberg; foreldre er Gerd, (f. 1945), og Bjørn Christensen, (f. 1944). Marianne og Roger har datteren Mathilde Stein Christensen, f. 2002.

Gnr. 55, bnr. 1 og gnr. 50, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,17. Eiend. har 75 mål jord og ca. 500 mål skog, mest gran, men en hel del furu på åsene, av lauvskog mest bjørk; 3—4 store barlindtrær på eiendommen. Skogen ligger rundt innmarken og brukes også som havn. Flere kølabånner og merker etter tjærebrenning. Grasfrø avles på gården, somme tider litt til salg. Forrige eier kjørte bort flere hundre lass med stein. Hage med frukttrær (noen apaler skal være satt av frø fra den eldgamle apalen på Aulesjord) og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Har hatt humlehage. Den gamle utveien gikk tidligere over åsen til Gusland og Hallenstvedt; nå roteveien Torp—Dal.

Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd i 1890-åra, rest. 1921, bryggerhus, bygd av forrige eier, vogn- og vedskjul, grisehus; har hatt smie. Vannledning til fjøset fra før århundreskiftet, til framhuset innlagt 1906, ny vannledning lagt 1948. Hestevandring brukt til ca. 1935; el. motor kjøpt 1948. Fra 1940-åra treskeverk sammen med Kristian Lakskjønn-Hagen.

Det ligger på gården ca. 30 steinrøyser som en ikke kjenner opphavet til.

Marknavn (i innmarken): Milehøle, Mekkelshøle, Langekræ, Gråten (svært bratt og plundrete å slå der), Engæ, Sa'engæ, Gudbrandsdælen (hører nå til utmarken), Trabånn, Myræ, Dæn nørdre myræ, Sa'stuekræ, Vest i lykkjæ; (i utmarken): Våttåsen, Sa'stuåsen, Storås, Oksenauæ (både om vannet og skogen omkring det), Nilseknatten, Sauehauen (var inngjerdet for sauene i gamle dager), Sveiliæ (vel et sted som er ryddet ved brenning), Ulrikhølen, Steinsdammen, Oksenaumyræ.

Antikviteter. Et firkantet skap, med årstallet 1720, et utskåret skap av ukjent alder, 2 gl. messinglysestaker med stort sekskantet fotstykke, ukjent alder.

Besetning (ca. 1950): 1 å 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 3 griser, 15 høns. Avling: 800 kg hvete, 12—1500 kg havre, 50—60 t poteter, kålrot til husbruk.

Oppdatering 2014

  • Bygninger: Ny driftsbygning ferdig i 1982.
  • Drift: Deleier i ny skogsbilvei 1990. Bortforpaktet driften 1997 til svineproduksjon. Melkeproduksjon opphørt 2001. Egen svineproduksjon i 2004.
  • Areal: Nydyrket 18 da 1977 ved senking av ca. 500 m elveløp. Gården er nå 840 da med 80 da jord, 740 da skog og 20 da annet areal.

Bruksnr. 2, Steinsbakken (skyld 1 øre)

Denne tomta (se ndfr., etter Husmenn) ble utskilt 1916 fra bnr. 1 og solgt til godseier F. M. Treschow, som bygde fløterstue her. Treschow solgte i 1944 til

Thorvald Vestby 1944—56. F. 1901, skogsarb., ug. Han bygde seg hus her. Kjøpte deretter Østre Hallenstvedt, bnr. 3 (s. d.); bor nå på Rønning (Ø. Nøklegård). Bnr. 2 ble i 1956 overtatt av Kristian Vasbotten (personalia, se bd. III, s. 357), d. 1969. Arvingene solgte 1970 til Harald Fevang. I 1978 overtatt av Henny Fevang. Overdradd til Reidun S. Trøen 1983 - 1990. Overdragelsen omfatter også andel av gnr 55, bnr 18. Anne Kathrine Aasen og Geir Egil Elgesem 1990 - 1994. Fra 1994 er Anne Kathrine Aasen eneeier. Hun selger til Anders Lindvig i 2014.


Bruksnr. 3, Lia (skyld 1 øre)

Utskilt 1947 fra bnr. 1 og solgt til J. E. Johannessen. Senere eiere: Arvid Stermer 1967—69, Erling Olaf Fjellstad 1969—78, deretter Jon H. Sørensen. — Hytte med tomt.


Bruksnr. 4, Solkleiva (skyld 1 øre)

Utskilt 1948 fra bnr. 1 og solgt til Agnar Jespersen. Eier fra 1957: Elise Jespersen. Hytte med tomt. Elisabeth Carlstedt 1984- . - Hytteeiendom.


Bruksnr. 5, Fredbo

Utskilt 1954 fra bnr. 1 og solgt til Trygve Nilsen i 1955, og Sylvia Nilsen i 1955. Sammenføyd med bnr. 9 i 1984 og solgt til Tore Nilsen. - Hytteeiendom.


Bruksnr. 6, Knausen

Utskilt fra bnr. 1 i 1955 og i 1962 solgt til Tønsberg avdeling av Norsk Speiderguttforbund. Solgt 1968 til Arnt G. Andresen. Videre til Paula Andresen i 1987. I 1988 solgt til Ann-Sophie Myklebust Pettersen. - Hytteeiendom.


Bruksnr. 7, Bluberishill

Utskilt 1956 fra bnr. 1 og solgt til Karsten Johan Andersen. Overdradd til Inger Johanne Andersen i 1984. I 1987 til Birger Aas. - Hytteeiendom.


Bruksnr. 8, Urheim

Utskilt 1959 fra bnr. 1 og solgt til Chr. Klemmetsby. I 1973 til Solveig Klemmetsby. Overdradd til Jan W. Andresen i 1984. Solgt til Irene Thue og Trygve Thue 1994. Solgt til Kåre Håland 1995. - Hytteeiendom.


Bruksnr. 10, Granstua

Utskilt 1960 fra bnr. 1. Første eier var Ragnar Ole Grønlie. Fra 1977 Thorfrid Rønning. I 1978 overdras denne til May Elisabeth Tollefsen/Hillervik sammen med bnr. 13, som ble fradelt fra bnr. 1 i 1961. I 1991 selger hun eiendommen til Grete Karine Hoff. Hun overdar denne til Harald Guran, Hans Ektvedt og Kristin Guran Lauritzen i 1995. Disse selger samme år til Svanhild Helene Hansen-Wilson.


Bruksnr. 11, Steinsbru

Etablert 1960. Bjarne Melbye Brensrød sitter med eiendommen. - Hytteeiendom.


Bruksnr. 12, Lillebo (1,9 da)

Utskilt 1961 og solgt til Evelyn Skjauff. Hun selger til Rolf W. Hågensen i 1973 som i 1978 selger til Arne Eskedal Hansen. I 1984 kjøper Bente-Linn Davidsen eiendommen og selger den til Frode Pettersen i 1989. Edel Mina Olsrud overtar den i 1995.


Bruksnr. 14, Bibo (1 da)

Eiendommen ble fradelt i 1961 og overdradd til Knut Askjem. - Hytteiendom.


Bruksnr. 15, Bjerkely (1 da)

Denne ble utskilt i 1962 fra bnr. 1 og solgt til Fritz Rosenløv 1963. Overdradd til Olav Eeg 1971, videre til Aud Margaret Griem og Wenche Elisabeth Steier Bjønness i 1984. Fra 1989 sitter sistnevnte som eneeier. - Hytteeiendom.


Bruksnr. 16, Furulund (1 da)

Fradelt bnr. 1 i 1962. I 1963 sitter Anna Engebretsen som eier, fra 1971 Jørgen Søgård, og fra 1993 sitter Randi Søgård og Kai Kristoffersen som eiere. - Hytteeiendom.


Bruksnr. 16, Enghaug (2,4 da)

Eiendommen ble fradelt fra bnr. 1 i 1968 og overdradd til

Petter Johannes Pettersen 1968 - 1995. Personalia se under bnr. 1. Han overdrar eiendommen til sønnen

Jan Olav Stein Pettersen 1995 -. Jan Olav kjøper huset etter Marie og Olav Stein i 1995. I 2001 overdras hele eiendommen til Jan Olav. Andel av eiendommen overdras til Tone Elgesem i 2003. Jan Olav er f. 1968 og er ingeniør. Tone er f. 1971 og er lærer, (personalia, se Trolldalen bnr. 1). Jan Olav og Tone har følgende barn sammen: 1. Jakob Stein-Elgesem, f. 2003 i Andebu, 2. Sivert Stein-Elgesem, f. 2007 i Andebu.


Bruksnr. 20, Trollstein (2 da)

Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og solgt til

Anne Lise Høydahl 1984 - . F. 1952; bibliotekar. Foreldre er Borgny, f. Lakskjønn 1929, d. 2005, og Magnus Angel Høydahl, f. 1921 i Buksnes i Lofoten, d. 1975. Anne Lise Høydahl g.m. Christian Haugan i 1972, (personalia se Nordre Haugan, bnr. 3). De får to barn: 1. Ragna Haugan, f. 1972, samb. med Bent Adler Larsen, byggkonsulent, f. 1958. Ragna er barnevernspedagog. De bor på Nøkelgård; 2. Tale Haugan, f. 1974, samb. med Terje Gallis, avdelingsleder, f. 1977. De bor på Gravdal. Anne Lise blir i 1983 gift med Andreas E. E. Struve, f. 1957 i Kiel (Tyskland); har arbeidet som lærer, rektor og rådgiver. Foreldre: Hannelore Struve, f. Tank i 1930 i Ober Pritschen i Schlesien (nå Polen), d. 2010, og Christian Johannes Struve, f. 1932 i Meimersdorf, Kiel, d. 2004. Med Andreas har Anne Lise sønnen Magnus Struve, f. 1985 i Andebu. Han er lærerstudent.


Bruksnr. 21, et skogstykke (14 da)

Bruksnr. 23, (1,3 da)

Eiendommen ble utskilt fra bnr. 1 i 2002 til Petter Johannes Pettersen og Kari Stein Pettersen. Se personopplysninger under bnr. 1.


Husmenn

Sagstua.

Antagelig har alle nedenfor nevnte husmenn bodd i Sagstua, den eneste plassen under Stein som en kjenner til.

Husm. Peder (Per) fikk 1729 sønnen Erik. — Kornelius Olsen Steins-eie er husm. rundt 1740; g.m. Inger Hansdtr. Barn: 1. Ingeborg, f. 1737 på Vermeli i Sem. 2. Ole, f. 1740; 1 sønn d. liten. Kornelius var deretter husm. på Stålerød, hvor han og Inger fikk flere barn (se Stålerød, Husmenn).

I 1801 finner vi som husm. Kristoffer Abrahamsen, 57 år, g.m. Helvig Hansdtr., 53 år, enke fra Ådnestua; datteren Else, f. 1787 i Lakskjønn. — I 1805 d. et lite barn, sønn av Anders Stein-pl.

Uttrykkelig angitt som boende i Sagstua er følgende husmenn:

Johannes Mathiassen, rundt 1830. F. 1797, skomaker, g.m. Gunhild Marie Sivertsdtr. Kruge (Kruka) fra Hvarnes, f. ca. 1803. Disse barna ble f. i Stein: 1. Inger Gurine, f. 1827, g. 1855 m. Paul Jensen Ambjørnrød, f. 1820; de bodde i Ø. Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3) og i Langevannstua (se Østre Hallenstvedt, bnr. 5). 2. Anne Karine, f. 1831; 1 sønn d. liten. Johannes ble deretter husm. i Ambjørnrød, hvor flere barn ble født (se Torp, Husmenn).

Kristen Jakobsen står som husm. i Sagstua i 1865 og 75; personalia, se Østre Hallenstvedt, bnr. 2 (part som grenser opptil Stein), som han eide tidligere. Kristen d. 1879 som enkem.; han var den siste husmann i Stein. Han hadde både hest og ku og kjørte stadig skipsmaterialer til byen. Han ble aldri krevd hverken arbeid eller betaling for plassen. Mer om Kristen og Sagstua, se Kulturbindet, s. 132-34.

I ei stue uten jord til, litt nedafor Sagstua, bodde fra ca. 1867 og utover sjømann Kristian Eriksen og hans svenskfødte h. Ulrikka Olufsdtr. De hadde tidligere bodd på Stålerød (se d.g., bnr. 6, Holmen, hvor alle personalia finnes). Ulrikke ble enke i 1877 og flyttet til Langevannstua. — Husene ble flyttet til Ambjørnrød, der hvor Olaf Sørlie siden bodde. I 1916 kjøpte Treschow tomta; se videre ovfr., bnr. 2.

Det sies at det engang også skal ha vært hus i Enga, ned mot Steinsvannet, men om det vet en ingenting sikkert.