Stålerød

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

47 Stålerød


Navnet uttales stå'lere og kommer av det gamle mannsnavn Stáli og ruð. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — Logne betyr vel «et lognt sted». — Åmot, et sted hvor to elver møtes.

Bålag: For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

Skylden. Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, Logne og halve Åmot (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrik-kelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.



Matrikulerte bruk.

  • 1838: 6.
  • 1888: 7.
  • 1904: 7.
  • 1950: 16.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 32.
  • 1845: 32.
  • 1865: 36.
  • 1891: 29.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
  • 1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
  • 1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
  • 1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
  • 1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.


Sag og kvern

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels Holkesaga og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på Åmot-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på Torpe-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under Torp). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen Holkesaga. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også ? i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det besiktelse av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12 Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

Kvern på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på Amot-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.


Eiere

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se Kjærås, Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Erland er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er Søren oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. Helge Sjurssøn 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen Kristen Helgessøn. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til Kolkinn (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene Jens Kristenssøn og Helge Kristenssøn gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med Hans Ingebretssøn fra Kolkinn (d. ung 1676). Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, Kristen Ingebretssøn (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok Kolkinn (se d.g.). Etterfølges av Anders (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: Rasmus Hansen (flyttet 1699 til Bakke, se d.g., hvor personalia finnes), broren Torger Hansen (hadde tidligere vært på Tolsrød (s. d.), kom senere til Haugberg (s. d.); fikk i alt 6 barn) og Jakob, som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av Nils Evenssøn Skarsholt, som da bodde på Bråvoll (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under Skarsholt. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

Amund Eriksen 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, se ndfr. 2. Jakob, se ndfr. 3. Jøran, f. ca. 1693, g.m. Ivar Jensen Stein (se d.g.). Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Ståle-rødparten ver mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.



Bruk 1

Ole Amundsen 1709—20. Ole var soldat og vel ute i krigen, i 1709 dessuten visst ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen Møyland (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen Gravdal (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

Peder Asgautsen 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

Amund Olsen 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen Torp (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til Vegger (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2).

Ole Amundsen 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

Jakob Amundsen 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre Vegger (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.


Sameiestykket «Langevannskogen».

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med ? i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

Bruk 2

Jakob Amundsen 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til Skatvedt (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til Skatvedt (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken Berte Andersdatter innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. Kristoffer Jakobsen. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

Kristen Jakobsen 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen Bråvoll (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

Ole Arvesen 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i Vegger (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

Kristoffer Olsen 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).


BRUK 2 a.

Peder Halvorsen 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til Bråvoll (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til Nils Åsmundsen Nes og Ole Olsen Vegger; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.


BRUK 2 a.a.

Nils Åsmundsen Nes (personalia, se Nes, Bruk 2) solgte i 1809 denne part til Jøran Kristoffersdtr. og Halvor Andersen. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.


BRUK 2 a.b.

Ole Olsen Vegger (tidligere på Bråvoll; personalia, se Bråvoll) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.


BRUK 2 b.

Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (personalia, se Vegger), som snart har avhendet den til sin far Ole Olsen; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).

Dette bruk, som utgjorde ? av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

Stålerød, bnr. 1.
Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.


Kristoffer Kristensen 1810—41. F. 1778 på Møyland (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til Ø. Gjermundrød (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen Gusland (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se Ø. Flåtten, bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til Sukke i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen Ø. Gjermundrød (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake ? av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt ? i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

Bruksmummere

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,22)

Kalles Nordigården.

Ole Kristoffersen 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til Askjem, bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn

Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).

Kristian Olsen 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt, bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se Lerskall, bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

Johan K. Stålerød 1951—74. F. 1898, g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund, f. 1896 i Fåberg (jfr. Ellefsrød). 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

Håkon Stålerød 1974—. F. 1927, bilmekaniker, g.m. Marit Gulli, f. 1924; bosatt Kjonhaug (Stålerød).

Gårdskart fra NIBIO av Nordigården.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

Marknavn (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. (I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.

Antikviteter: Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,61)

Kalles Vestigården.

Kristen Kristoffersen 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

Abraham Andersen 1872—1911. F. 1846 på V. Hotvedt (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til Jakob Ligård og Erling Ligård. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til Abraham Andersen, som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer Hjalmar Pettersen (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder Gullik Jensen, Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

Johan A. Nøklegård 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. Ø. Høyjord (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid Bjuerød (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim (Berg, bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

Ole Tuften 1925—47. Kom hit fra Store-Dal (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

Hjalmar Tuften 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppi. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.

Ivar Mathisen 1974—. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), gbr. og murer, g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt).

Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

Marknavn (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Brå-vællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. Avling: 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

Bruksnr. 3 (skyld mark 5,87)

Kalles Østigården.

Halvor Andersen 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake ? av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til Askjem (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

Anders Halvorsen 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen Ø. Høyjord (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal (Sukke i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av N. Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 11855 bnr. 3 til bror

Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.

Johan Halvorsen 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på Askjem (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen Haugberg (se d.g., bnr. 3), kom senere til Bråvoll (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1526 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til Bråvoll (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til Døvle, bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleri-underoffiser, stjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.).

Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.

Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene Hans Johansen (personalia, se ovfr.) og Halvor Johansen i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til Kristoffer Hansen. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror

Abraham J. Stålerød 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, se Ådne, bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se Berg i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, g. 1522 m. Asbjørn Hallenstvedt, se V. Hotvedt, bnr. 33.9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

Arnt Stålerød 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

Trygve Pettersen 1980—. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. Berg, bnr. 14, som han også eier.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931. Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.

Marknavn (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

Antikviteter: Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

Bruksnr. 4 (skyld 3 øre)

Kalt Lykkja. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt Sønnøislykkja (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

Torger Jakobsen 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa (V. Hotvedt, bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller , båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

Kristian Nilsen 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen Lakskjønn (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se Lille-Dal, bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

Karen Stålerød solgte 1948 til datterdatter Ingeborg Stålerød, 1948 - 1996, f. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gbnr. 48 / 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.
Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.

Elna Sønseth og Dagfinn Krøger, 1996-2014.

Geir Kristensen, 2014-. Geir f. 1968. Personal se gbnr. 47/16.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø. I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

Marknavn: Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

Antikviteter: Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. Avling: 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

Ny oppdatering i 2015: Dyrket mark 24,4 mål, skog 40,9 mål. Totalareal 75,1 mål.

Bruksnr. 5, (skyld mark 5,43)

Kalles Framigården.

Hans Jakobsen 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn Johan Hansen (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. Halvor Taraldsen Bøen (personalia, se Bøen, bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. Johan Halvorsen løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

Halvor J. Stålerød 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, N. Haugan (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen N. Haugan (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se Ø. Nøklegård, bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad (Torp, bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås (Torp, bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra Kolkinn gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn

Lars H. Stålerød 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.

Jørgen Dahl 1953—67. F. 1906 på Store-Dal (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Wenche, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av Anne Merete Jonassen og hennes mann Arvid Einar Jonassen, fra Stavanger, f. 1936.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

Marknavn (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Lan-gevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. Avling: 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til Anders Kristoffersen (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

Erik Olsen 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet (S. Slettingdalen, bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved Stein (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se Ø. Hallenstvedt, bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se Torp, bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les Et underlig sammentreff for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

Abraham Kristensen Vegger (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til

Kristian Andreassen, f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til Ingvald Lorentsen Lakskjønn (personalia, se Lakskjønn, bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til Kristian Nilsen, eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Brn. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde ? t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)

Også kalt «Vålestykket».

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende ? av hele Langevannskogen, for 78 spd. til Kristoffer Rasmussen Våle (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn Hans Kristoffersen Våle. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til Anton Døvle, Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn Hans Døvle. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.



Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av Jakob Ligård og Erling Ligård. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av Anders Flaatten, som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke Hella Flaatten solgte i 1950 resten for kr. 4200 til Anders Døvle. I 1968 overtatt av dennes datter Reidun Myhre.


Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til Johan A. Nøklegård (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til Ole Tuften. Denne solgte det i 1947 til sønn Hjalmar Tuften (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn Ivar Mathisen er eier fra 1974.


Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

Ole Stålerød 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen (V. Skorge, bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordi-gårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren Solveig Stålerød.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til Nordigårdens eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.


Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til Johan A. Nøklegård. I 1947 kjøpt av Jacobine Stålerød og Edv. Nøklegård, som året etter for kr. 3500 solgte videre til Hjalmar Tuften. I 1974 overtatt av svigersønn Ivar Mathisen.


Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

Jakob Stålerød 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d, 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

Olav Stålerød 1960—. F. 1894, smed, g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.)


Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av Halvor J. Stålerød (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

Kristian Evensen 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad (Torp, bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen Ø. Hasås (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken Karoline Evensen solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn Osmund Osmundsen.


Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til Olaf Horntvedt, eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger.


Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til Sigurd Wang, som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til Gunvor Lund-Hansen, Nøtterøy.


Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål

Oppr. kalt Hålkesaga.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en Aas, som bygde hytte her. Arvet av Odd og Leif Sundene, som i 1952 solgte til

Håkon Bråvold 1952—69. F. 1920, d.2004 grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d.2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

Egil Kristensen 1969—. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, Bråvoll, f. 1948. Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. I 2014 kjøpte han Lykkja gbnr. 47/4 og har bosatt seg der.Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød i Daleneveien. Egon har med Unn Elisabeth Lindfoss datteren Katinka, f. 1994. Huset har blitt utvidet flere ganger.

Husmenn

Logne var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i Åmot, Holmen, Lykkja, Åsen og Bekken. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde Kristen husmann 2 kuer i Åmot, og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — Ole Logne fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: Kristen Nilssøn (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), Ole Pedersen og Nils Hågenssøn, som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. Kirsten Gundersdtr. Stålerød-eie, og i 1698 fikk Anders Logne datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. Logne, hvor en husm. og hans kvinne bor, og i Åmot u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. Knut Kjæransen på Stålerød-eie betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — Peder husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

Kornelius Olsen, som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — Tarald Logne og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk Bertil Logne og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — Mads Kristensen Logne ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. Bekken u. Stålerød legdsmannen Jakob Jonsen, g.m. Johanne Andersdtr. — Konen Kari Andersdtr. d. 1799 i Åsen u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører 4 husmenn på Stålerød, alle «med jord»: 1) Kristen Andersen (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) Ole Arvesen, hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) Paul Kristensen, 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) Ole Kristensen, 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — Pernille Brynjulfsdtr., som losjerte i Logne, d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. Søren Eriksen Stålerød-pl., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: Johan Kristensen i Logne, f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde ? t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En Anders Johannessen Holm nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.