Sommerstad

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

29 Sommerstad

Navnet uttales så'mmærsta og skrives 1320 (avskrift fra 1409) i Samastadum, 1445 Samestadh, 1650, 1667 og 1723 Sommestad, 1801 og senere Sommerstad. Man har ingen sikker forklaring på navnet, men det har ihvertfall ingenting med årstidsnavnet «sommer» å gjøre, noe de eldre skriveformer viser. Iflg. Sophus Bugge skulle det bety «en god gård». Samme gårdsnavn finnes også i Sandsvær.

Bålag: Hotvedt, Løverød, Skjelland, Halum, Hanedalen og Vike.

Skylden. Sommerstad var ødegård; den gamle skyld var bare 9 skinn, hvorav 1 skinn var damstokkleie av den ene saga på Øde Hotvedt. I 1667-matrikkelen ble skylden omskrevet til 7 lispd. tunge, og gården var fortsatt ødegård. 1838: 2 daler 3 ort 15 skill. 1888 og 1904: 5 mark 46 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 5 3 5 2
1667 1 1 4 2 4 18 Sår 5 t,
trær 1 t
1723 1 1 7 6 16 2 skj. bl.korn,
8 t havre
1820 1 1 4 3 à 4 t havre
1835 1 1 4 3 1 1/8 t hvete,<br\>1/4 t bygg,
4 t havre,<br\>3 t poteter
1865 1 3 11 4 80 skpd. 5/8 t hvete,<br\>1/4 t rug,<br\>1 1/4 t bygg,<br\>7 t havre,<br\>3 1/2 t poteter 6<br\>8 <br\>8 <br\>5
5
1875 1 2 8 7 5 2 1/2 t hvete,
1/2 t rug,
1 t bygg,
7 t havre,
30 skålpd. grasfrø,
3 1/2 t poteter

Matrikulerte bruk

  • 1838: 1
  • 1888: 1
  • 1904: 1
  • 1950: 1

Antall personer

  • 1711: 5
  • 1801: 5
  • 1845: 4
  • 1865: 7
  • 1891: 8

Andre opplysninger

  • 1661: Ingen skog.
  • 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
  • 1723: Skog bare til gjerdefang. Seter hos andre. Ganske god jordart.
  • 1803: Ingen skog, men havn.
  • 1820: Skog nesten ingen. Tilstrekkelig havn.
  • 1865: Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Skog til husbehov. Utilstrekkelig havn til besetningen. Noe frostlendt. Av skogsmaterialer av gran og bjerk kan årlig selges for 2 spd.

Sag og kvern.

Gården hadde lengt part i sag på Øde Hotvedt, sammen med Øvre Skjelland. Gården har også hatt bekkekvern. I 1770 hadde den 1 par steiner, malte ved flom noenlunde til husets behov, og ble satt til 24 skill, i årlig avgift.


Eiere

I 1320 eide St. Stephans hospital i Tønsberg 12 øresbol i Sommerstad, likeså i 1445. Senere, visstnok i 1547, kom gården til Oslo Hospital, som eier den helt til 1736, da den ved auksjon blir solgt til en Andebu-bonde. De første årene deretter eies den av oppsittere på nabogårdene. Fra ca. 1750 selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Brukerne er altså leilendinger til godt ut på 1700-tallet.

I 1502 er Trond bruker på Sommerstad (DN XVIII, nr.185).

Fra ca. 1610 til 1630 er Nils oppsitter; døde sistnevnte år. Deretter Ole, antagelig sønn, 1630—53. Minst 10 barn, hvorav iallfall 5 døde små. Hustruen døde i farsottåret 1651, han selv to år senere. Hadde det nok trangt økonomisk. Etterfølges av Ellef Olssøn, som levde her fram til sin død i 1696; ble 75 år gl. 3 barn nevnes, hvorav 2 døde små. Datteren Tora, f. 1663, ble g.m. Knut Hanssøn Vestre Hotvedt.

Lars Larssøn fra Hanedalen flytter inn her i 1680-åra. Men ca. 1690 overtok han sin fars gård (personalia, se Hanedalen), og isteden kommer broren Tarald Larssøn, som fikk bygselseddel på Sommerstad i 1689. F. 1657, d. 1720, g.m. Kari, f. 1661, d. 1738, dtr. av klokker Hans Hanssøn Gåserød. 7 barn (4 f. i Hanedalen, 3 på Sommerstad), hvorav flere døde små. Om sønnen Lars, se ndfr.; sønnen Hans kom til Hanedalen. Tarald kom etter hvert i økonomiske vanskeligheter. I 1712 var han blitt svogeren Søren Finsen Svindalen skyldig 23 rdl.; «for å unngå ruin» fikk han henstand og pantsatte løsøre, korn og kreaturer. I 1714—15 lå Tarald i rettssak mot broren Lars Hanedalen om flere tvistespørsmål, bl.a. om delet mellom gårdene; det ble til slutt forlik. Etter Tarald ble bygslingen overtatt av sønn

Lars Taraldsen 1722—38. F. 1689, d. 1748 i Hanedalen, g. 1) 1723 m. Else Jakobsdatter Nedre Møkkenes i Skjee, d. 1738. Barn: Tarald, f. 1727. G. 2) ca. 1739 m. Anne Olsdatter (se Hanedalen). Uvennskapen i slekten hadde fortsatt ikke gitt seg, som det fremgår av følgende sak.


Rettssak om overfall.

I 1720 ble Lars Taraldsen Sommerstad stevnet for overfall på sin farbror Lars Larssøn Hanedalen; han møtte ikke selv for retten, men moren Kari Hansdatter. Vitnet Anders Kristensen Vestre Hotvedt forklarte at Lars Hanedalens datter Anne var en gang på vårparten kommet til ham på Hotvedt og sa fra at hennes far var blitt slått og lå på saga. Et annet vitne, Ivar Knutsen Vestre Hotvedt, sa at de hadde funnet ham liggende på saga, blodig i ansiktet. Kristen Øde Hotvedt forklarte at han var på sin sag tvers over elva og så noe av klammeriet mellom Lars Sommerstad og Lars Hanedalen. Men han var opptatt med sitt arbeid og hørte først skrik etterat han var gått fra saga, og han hadde lang vei for å komme over elva. Enden på det hele ble at Lars Taraldsen ble funnet skyldig og fikk streng dom. Han måtte bøte 45 lodd sølv eller i penger 22 ½ rdl. og 4 ½ rdl. i omkostninger. Det var mange penger den gang, og viser at myndighetene så alvorlig på slik legemsfornærmelse.

En annen sak, hvor Lars Taraldsen og broren Hans Taraldsen var innblandet, men ble frikjent, var følgende:

I 1725 var Lars og Hans Sommerstad tiltalt for slagsmål i huset hos gjestgiver Ole Lasken i Sem, da de gikk fra tinget på Vik samme høst. Vitnet Søren Våle fra Andebu hadde ligget på Lasken om natten. Da han satt i benken om morgenen, falt to vindusruter over hans rygg, men han så ikke hvem som gjorde det. De to tiltalte erkjente at de var kommet inn, men benektet at de hadde slått inn rutene. Ole hadde åpenbart ment noe annet og gikk på dem for å få dem ut. Retten fant at brødrene ikke hadde hatt ondt i sinne da de kom til gjestgiveriet («kro-huset») og ble møtt med de ord at de skulle betale rutene. Ole burde, mente retten, ha mottatt gjestene på en sømmelig måte. Brødrene slapp å betale bøter; det ble Ole Laskens hustru som måtte til pers. Hun måtte betale 3 lodd sølv (ca. 1 ½ rdl.) fordi hun hadde slått Lars Taraldsen med en ildtang.


Sommerstad eides som nevnt av Oslo Hospital. Ved auksjon på Bjerke i Våle 18/7 1736, hvor hospitalets gods ble solgt, fikk Isak Torp fra Andebu tilslaget på Sommerstad for 360 rdl. Imidlertid fikk Lars Taraldsen «på ansøkning» tillatelse til å beholde gården og fikk i januar 1738 av stiftamtmann Bentzon og biskop Hersleb skjøte på eiendommen for samme pris. Lars' hustru d. s.å., og kort etter skiftet etter henne overtok han det ene bruket i Hanedalen og solgte Sommerstad og parten i Svartefoss til lensmann Ole Anholt i Stokke, som et halvt år senere for 410 rdl. solgte videre til Nils Hansen Vike (senere på Vestre Hotvedt). Denne hadde gården alene et par år, til han i 1741 for 200 rdl. solgte den ene halvpart til Søren Sørensen Austein i Brunlanes, som i 1745 solgte parten videre for 140 rdl. til enken Kari Andersdatter Øvre Skjelland. Den annen halvpart bygslet Nils i 1743 til Anders Arnesen, g.m. Anne Larsdatter (de fikk her 1744 sønnen Abraham). I 1749 solgte Nils denne part for 200 rdl. til sønn Abraham Nilsen Vestre Hotvedt (f. 1731, d. 1751)- I 1750 solgte eierne av de to halvparter ved felles skjøte hele Sommerstad og parten i Svartefoss for 332 rdl. til Abrahams bror

Hans Nilsen 1750—ca. 85. D. 1796 på Askjem, 75 år gl., g.m. Ingeborg Nilsdatter Øvre Møkkenes. 14 barn, hvorav 12 døde som spebarn og 1 døde tidlig. Vi kjenner ikke årsaken til denne påfallende høye dødsprosent. Den eneste som vokste opp var datteren Olea, som 1785 ble g.m. Hans Mikkelsen Askjem (personalia, se d.g., Bruk 1); de kom til Søndre Vølen i Stokke. Hans sto seg økonomisk godt og lånte flere ganger ut penger mot pant i gårder. I åra 1773—76 eide han også Vestre Haugan.

Ca. 1785 ble Sommerstad solgt til David Larsen, som i 1791 for 850 rdl. solgte videre til Anders Iversen Rød; denne solgte igjen 1807 for 1000 rdl. til sønnen Ivar Andersen Rød. Men David Larsen og Anders Iversen bodde ikke på Sommerstad, og det later til at disse eiere fra slutten av 80-åra og forbi 1800 har hatt leilendinger eller «bestyrere» til å drive gården for seg. Først nevnes Kristen Nilsen (f. 1760 på Mellom Hontvet i Skjee), som eide part i Rise; han og h. Edel Sørensdatter fikk 1789 sønnen Jørgen her. De flyttet senere til Hontvet. Deretter følger først i 90-åra Anders Jørgensen fra Gulli og h. Olea Olsdatter fra Prestegården. De fikk 3 barn her, hvorav 2 vokste opp: 1. Else, f. 1791. 2. Anne Elisabet, f. 1794, g. 1828 m. Isak Larsen, Gurijordet i Arnadal. Rundt århundreskiftet har vi Hans Sørensen (32 år gl. i 1801) og h. Anne Hansdatter (30 år); barn f. her: 1. Anders, f. 1796. 2. Hans, f. 1799. 3. Mari, f. 1803.

Ivar Andersen 1807—43. F. 1788 på Rød, d. der 1843, g. 1825 m. Berte Olsdatter Hvitstein, f. 1803, d. 1863 på Nedre Skjelland. 3 barn: 1. Idde, f. 1826, g. 1846 m. Kristoffer Hansen Bratte-Kverne, Arnadal. 2. Anders, f. 1828, se Rød, bnr. 1. 3. Ole, f. 1831, se ndfr. Ivar ble en meget holden mann. I 1823 kjøpte han en betydelig part av Hanedalen (se d.g., bnr. 2). I 1833 kjøpte han også halve Rød, i 1836 fikk han utlagt etter faren den annen halvpart i samme gård, og flyttet visstnok da med en gang til Rød (se d.g.). Ved skiftet etter ham i 1845 ble Sommerstad med part i Hanedalen for 1600 spd. utlagt enken Berte Olsdatter. Hun giftet seg igjen s.å. m. Abraham Iversen Nedre Skjelland, som i 1849 solgte eiendommene til

Ole Iversen 1849—87. F. 1831, d. 1902, g. 1854 m. Ragne Martine Helgesdatter Rise, f. 1834, d. 1909. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Johan, f. 1856, se ndfr. 2. Bredine, f. 1858, g. 1887 m. lærer og gbr. Kristian Hvidsten; de hadde først Vike, deretter Bjørndal, bnr. 2 (se disse g.). 3. Karen Marie, f. 1861, g. 1882 m. Kristian Eriksen Østre Hotvedt, f. 1847; se Ø. Hotvedt, bnr. 3.4. Hans, f. 1863, g. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868; de var først på Vike, deretter på Stulen (se d.g., hvor videre personalia finnes). 5. Ole Kristian, f. 1869, kom til N. Haugan (se d.g.) og deretter til Ø. Skjelland, bnr. 3 (s. d.). 6. Andrine, f. 1872, d. 1908, g.m. skipper Lars Anton Larsen (bror til Thv. Møyland), f. 1863, d. 1951, bodde på Grønnvoll i Arnadal, senere kjøpm. på Sem. 7. Ole Rikard, f. 1875, d. 1958, gbr. på Rise, g.m. Emma Amalie Teien, f. 1879, d. 1960. 8. Anders, f. 1879, g.m. Marthine Sofie Antonsdtr. S. Sønset, f. 1884; kom til N. Haugan og Hvitstein i Kodal (se d.g.).

Ole Iversen kjøpte i 1875 Gjein i Skjee for 16 000 spd. og flyttet snart dit. Sommerstad med Hanedalen bnr. 2 ble overtatt av eldste sønn, Johan, i 1887 (skjøte tgl. 1896).

Johan Olsen Sommerstad
 
h.Hella Sommerstad,
f. Haugberg

Johan Olsen 1887—1900. F. 1856, d. 1931, g. 1886 m. Hella Andrine Kristensdatter Haugberg, f. 1862, d. 1950. 11 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1887, d. 1913, ug. 2. Ragna Martine, f. 1888, d. 1967; ug., se V. Hotvedt, bnr. 37 (Solstad). 3. Ole, f. 1892, utvandret 1911 til Canada, hvor han har familie og har drevet farm. 4. Kristian, f. 1896, agronom, g. 1923 m. Karen Sofie Johansdatter Næss, f. 1896; se Sukke, bnr. 1, hvor videre personalia finnes. 5. Karsten Bredo, f. 1898, g. 1926 m. Agnes Rød, f. 1903; se Øvre Skjelland, bnr. 3. 6. Lars, f. 1900, d. 1912. 7. Jørgen, f. 1902, se ndfr. 8. Hans, f. 1904, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911; se Askjem, bnr. 4. 9. Aslaug, f. 1908, ug., se V. Hotvedt, bnr. 37 (Solstad). Johan Sommerstad kom i økonomiske vanskeligheter p.g.a. kausjonsansvar, og fra 1900—1938 hadde hans hustru, Hella Sommerstad, hjemmelen på gården. Hun solgte i 1938 begge bruk for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 8000) til sønn

Jørgen Sommerstad 1938—75. F. 1902, d. 1975, g. 1937 m. Astrid Sofie Hallenstvedt, f. 1907, d. 1993. Barn: 1. Johan, f. 1940, se ndfr. 2. Arne Vidar (tvilling), f. 1944, d. 1991. 3. Ove Henry, f. 1944, d. 1994. Etter Jørgen Sommerstads død ble Sommerstad og Hanedalenparten overtatt av eldste sønn

Johan Sommerstad 1975—2004. F. 1940, d. 2004, g. 1969 m. Anne Brit Hem fra Barkåker, f. 1947 i Tønsberg, dtr. av Magda Sofie f. Johansen f. 1906 og Albert Hem f. 1902. Barn: 1. Sina Anette f. 1970, bor i Oslo. 2. Alexander f. 1975, bor i Oslo. Anne Brit kjøpte leilighet i Andebu Sentrum 24, (gnr. 16, bnr. 167) og solgte i 2009 gården til

Bjarne Sommerstad 2009- (Personalia, se Øvre Skjelland, bnr. 3).

Gnr. 29, bnr. 1 og gnr. 30, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,26. Gården har 160 mål jord og ca. 300 mål skog, vesentlig barskog og beliggende syd for husene. Skogstykket Åsen er kjøpt fra Hanedalen. Heimehavna ligger syd for husene. Forrige eier la flere tusen meter drensgrøft og nydyrket ca. 20 mål. Salg av korn og høy. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhuset bygd ca. 1840, uthuset 1915, bryggerhuset med ved- og vognskjul ca. 1897; garasje, redskapshus, grisehus, hønsehus, potetkjeller. Vannledning innlagt sist på 1800-tallet; ny brønn og ny vannledning lagt ca. 1910, ny ledning til kjøkkenet i 1950. Gården hadde slåmaskin fra 1880-åra. Har hatt hestevandring; ca. 1922 kjøpt el. motor til tresking m.v. Treskeverk kjøpt 1938.

Marknavn: Svartefossekræ, Hånnædælsekræ, Roæ, Sa`høle, Smørhøle, Engæ. I skogen: Åsen.

Antikviteter: 2 rosemalte skap fra 1802 og 1817, 2 rosemalte kister fra 1853 og 1854.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4—5 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, endel høns.

Avling: 30—35 t hvete, 70—80 t havre, 90—100 t poteter, 60—80 t rotfrukter.

Oppdatering 2015

Melkeproduksjon opphørte i 1972, men fortsatt ble det holdt dyr på gården. Anne Brit og Johan var de siste i grenda som hadde et allsidig dyrehold; hester, ammedyr, ungdyr, griser, sauer, høner, ender og kalkuner. Første traktor anskaffet i 1954. Jordveien ble forpaktet bort i årene 2000-09 år til Johan Orerød og Hans Skjelland.

  • Bebyggelse: Div. restaurering og vedlikehold av alle bygninger. Beboelseshus bortleid fra 2009.
  • Drift: Korn- og grasproduksjon. Drives sammen med Øvre Skjelland, bnr. 3 fra 2010.


Bruksnr. 2

Utskilt fra bnr. 1 i 2009, ca. 288 mål skog inkludert gnr. 30, bnr. 2. Solgt av Bjarne Sommerstad til Per Anton Hanedalen.


Bruksnr. 3 (4.1 mål)

Utskilt tun i 2016 fra bnr. 1 av Bjarne Sommerstad og solgt samme år til datteren

Lise Marie Sommerstad, f. 1991 og Henrik Østbye Fremgård, f. 1987.


Husmenn

Der er i dag ingen tradisjon om husmannsplasser på Sommerstad. Likevel ser det ut til å ha vært en husmann her en kort tid i 1840-åra. Folketellingen av 1845 nevner at gården da har «1 husmann m. jord», og i kirkeboken finner vi husm.

Anders Pedersen, g. m. Gunhild Sofie Larsdatter. De fikk 1842 datteren Inger Andrea, 1845 sønnen Hans.