Slettingdalen

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk


SLETTINGDALEN

Navnet, som uttales sle'ttingdæln, skrives 1471 Sløgnædal, 1593 Slettingsdal, 1667 Slettingdallen, i kirkeboken på 1600-tallet forekommer også formene Sleetingdal, Slegtingdal og Slektingdal, 1723 Slettingdahlen, 1801 Slettingdal, 1838 Sletingdalen, 1865 og senere Slettingdalen. Forskerne har hatt vanskeligheter med å forklare navneformens utvikling og betydning. Iflg. Rygh NG kunne den eldste belagte form Sløgnædal tyde på at første ledd i navnet er beslektet med slag «fuktighet, fuktig sted» (sml. jordslått), og dette kan stemme med forholdene her, da det ved gården langs elva er ei stor, lågtliggende eng. Rygh tenker seg da en oppr. form Sløgnardalr, men er klar over at herfra kan ikke den nåv. form ha utviklet seg direkte. Han antyder derfor, ut fra de ovfr. nevnte former Slegtingdal og Slektingdal, muligheten av en annen oppr. form, Sløgnteigdalr, med 2. ledd teig, som da måtte sikte til den nevnte fuktige eng. I så fall måtte Sløgnteigdalr ha utviklet seg til Slegteigdal ved overgang av ø til e og bortfall av n og videre til Slettingdal ved den vanlige overgang av -gt- (-kt-) til -tt- samt av -eig- til -ing-; det siste anfører Rygh paralleller til i andre gårdsnavn. — Hale (Place Names) følger stort sett Rygh. Han peker dessuten på, sikkert med rette, at for språkfølelsen i dag forbindes 1. ledd Slett- med substantivet slette eller med adjektivet slett «flat» og 2. ledd med det vanlige suffiks -ing (som i helling, kasting, bygging osv.). Men dette bidrar jo ikke i og for seg til å forklare navnets opprinnelse.

Slettingdalen må opprinnelig ha vært én gård og med 2 huder i skyld. Men den er tidlig blitt delt; i et diplom fra 1471 opplyses at Eivind Torgilsson har solgt til Bjørn Audunsson 4 markebol i begge Slettingdalsgårdene (j Slæghnædals garda badhæ som liggiæ j Andabo sokn).

62. Søndre Slettingdalen

Bålag. For bnr. 1 og 2: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt (alle gårder). For bnr. 3 og 4: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt, Sletholt, Nordigården på Skorge (2 gårder).

Skylden. Var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør (eller det tilsvarende 1 hud). I 1667-matrikkelen fortsatt ødegård, men skylden ble økt til 2 bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 12 mark 41 øre. Sagfossen ble i 1681 skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge.


Matrikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 4. 1904: 4. 1950: 5.

Antall personer. 1711: 8. 1801: 14. 1845: 28. 1865: 37. 1891: 25.

Andre opplysninger. 1667: Skog av gran og furu til sagtømmer og annen huggen last; også noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1803: Tilstrekkelig skog og havn. 1820: Skog endel til salg, god havn. Utsatt for høstkulde og vannflom. 1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Mere enn nok havn til besetningene. Frostlendt og lider betydelig av vann. Skog til husbehov (knapt på bnr. 4), og av skogsprodukter av furu og bok kan årlig selges for i alt 99 spd.

Sag og kvern.

Søndre Slettingdalssaga nevnes første gang 1612, og den hadde betydelig skur i 1600-åra, særlig i århundrets første halvdel. I 1612 var således skuren hele 1080 bord, går så nedover de følgende år til 240 bord i 1630, men stiger igjen til 600 bord i 1643. Året etter nedla oppsitteren saga for å slippe den store sagskatten, men i 1661 og 62 ble igjen tils. skåret 1140 bord. Saga kom ikke blant de «privilegerte» sager i 1688, og den nevnes ikke i det hele tatt i skuroppgavene fra 1720-åra. I 1723-matrikkelen oppføres dog «en flomsag til husfornødenhet; halv damstokk med Pisserød (Solberg)», og i 1741 får oppsitterne bevilling på beskjedne 360 bords årlig skur.

I 1816 er det besiktelse på saga, som begge brukere har sammen. Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt, men ikke årgangs, da de ikke får demme på naboens eiendommer. Skogen var av noen vidde, men som ellers i prestegjeldet medtatt av overdreven hugst. Det ble ikke skåret tømmer fra andre eiendommer. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlige kvantum bare bli 6 tylfter tømmer. — Denne saga var oppgangssag.

Senere hadde S. og N. Slettingdalen vannsag sammen; den lå ved N. Slettingdalen. S. Slettingdalen bnr. 1 hadde ½ og de to andre gårdene ¼ hver. Begge S. Slettingdalengårdene har nå el. sag nær husene.

Kvern nevnes i S. Slettingdalen i 1723 og igjen i 1770. Den hadde ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også 1820. Denne kverna lå oppe i skogen ved Brudalbekken og ble revet ca. 1860.



Eiere

S. Slettingdalen eies i 1600-åra for det meste av bønder på Gjerstad og Hvitstein. Knut Gjerstad er eier i 1624 og har nok hatt gården en tid før det også. I 1636 står sønnen Ingebret som eier, og i 1654 tilhører gården Knuts sønn Kristen, som imidlertid snart etter har pantsatt den til fogden Lars Herkules. Først i 1660-åra løser Hvitstein-folket inn godset. De pantsetter det i 1679 for 120 rdl. til sogneprest Christianstad. Midt i 80-åra er borgermester Claus Bertelssøn i Larvik blitt eier av halve gården og en oppsitter kjøper snart den annen halvdel. 1707—14 eier Bertelssøn det hele, men i 1714 blir begge bruk kjøpt av oppsitterne, og senere er S. Slettingdalen overveiende selveiergods. Se ellers under Brukere.



Brukere

I 1593 og til 1622 heter oppsitteren Anders. Deretter fram til 1665 Peder Hellikssøn, visst fra Svindalen; d. 1665, over 80 år gl. Men fra ca. 1635 bodde også Ingebret Knutssøn fra Gjerstad her. Han opføres som eier i 1636 og flg. år, er gift og får mange barn her; d. 1650. I 50-åra tar Peder sønnen Jakob Pederssøn til medbruker. Etter Peders død har Jakob og broren Kristen Pederssøn hver sitt bruk. Jakob d. 1677, 63 år gl., Kristen 1687, 67 år gl. I 80- og 90-åra skifter brukene oppsittere flere ganger. Erik, visstnok fra Haugberg, nevnes 1681. Ingebret Knutssøn og dennes brorsønn Knut Kristenssøn, begge fra Gjerstad, følger etter hverandre i 1680- og 90-åra; Knut d. 1701. Hans Olssøn fra Hvitstein, f. 1644, d. 1699, hadde bodd her siden ca. 1687 og eide sin halvdel av S. Slettingdalen.

Videre og helt fram til i dag er S. Slettingdalen delt i to hovedbruk. Vi vil nå følge de to bruk hver for seg.



Bruk 1

Anders Arnesen bygsler 1701 denne halvpart av Claus Bertelssøn og er bruker her til 1715. Bruket ble i 1714 kjøpt av Hans Åsmundsen, som året etter selger det for 76 rdl. til Anders, men alt s.å. er Hans igjen blitt eier.

Hans Åsmundsen 1715—56. F. 1685 på Øde-Hotvedt, d. 1759. Hans og Gullik Hansen, som hadde kjøpt nabobruket, lånte i 1715 120 rdl. (60 rdl. hver) av Ole Jørgensen Prestbyen mot pant i hele S. Slettingdalen. G. 1) m. Helvig, f. 1689 (dtr. av tidligere bruker Knut Kristenssøn), d. 1717, antagelig i barselseng; en sønn d. s.å. G. 2) m. Gunhild Ålversdtr., enke fra Svindalen, d. 1756, 79 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1722, se Bruk 2. 2. Kari, f. 1726, g.m. Anders Jakobsen Vestre Hotvedt (se d.g., Bruk 3). I 1756 overdro Hans og Gunhild, som da var meget sykelig og sengeliggende, bruket til sønnen

Ole Hansen 1756—69. F. 1722, d. 1769, g. 1751 m. Anne Gulliksdtr. fra nabobruket (Bruk 2), f. 1714, d. 1783. 2 barn: 1. Gullik, f. 1752, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1754, g. 1776 m. Jakob Eriksen Ø. Høyjord (se d.g., Bruk 1). Ole kjøpte i 1756 for 190 rdl. også Bruk 2, av svigerfaren Gullik Hansens enke og arvinger, og ble derved eier av hele S. Slettingdalen. Ved skiftet etter Ole sto boet i 653 rdl. netto; gården ble taksert til 560 rdl. Blant løsøret var 1 stueklokke m. malt kasse 10 rdl., kakkelovn i stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole 2 rdl., 1 do. vest 1 rdl., smiebelg 3 rdl., sagredskap 8 rdl., 1 gl. vannkvern 2 ½ rdl. Etter Oles død ble gården overtatt av sønnen

Gullik Olsen 1770—89. Han innløste i 1773 og 1776 også morens og søsterens arveparter. F. 1752, g. 1774 m. Kari Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1752 på N. Holand. 5 barn f. i Slettingdalen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1778, overtok Gulbrandsrød etter faren. 2. Anne, f. 1780. 3. Gunhild, f. 1782. 4. Olea, f. 1785. Gullik kjøpte Gulbrandsrød i Skjee og flyttet dit (kom deretter til Gata u. Melsom) og solgte S. Slettingdalen i 1789 for 1250 rdl. til

Nils Iversen 1789—1809. D. 1809, 68 år gl. Hadde tidligere hatt gård på V. Hasås (se d.g.) og fra 1771 på N. Råstad i Stokke. G. 1766 m. Anne Nilsdtr. S. Råstad, f. 1746, d. 1806. 7 barn som vokste opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1772, g.m. Ivar Iversen, se ndfr., Bruk 2. 2. Mari, f. ca. 1775, g. 1803 m. em. Mathias Mikkelsen Skoli i Kodal. 3. Marte, f. ca. 1777, g. 1) 1799 m. husm. Ole Torgersen fra Ådne, g. 2) 1817 m. husm. Johannes Johannessen fra Lauvås u. Haugberg; de bodde i pl. Ødegården u. S. Slettingdalen (se ndfr. Husmenn). 4. Idde, f. ca. 1779, g. 1800 m. husm. Nils Mathiassen i pl. Ødegården (se ndfr. Husmenn). 5. Kristine, f. ca. 1781, g. ca. 1841 m. em. Lorens Andersen Lingelem i Sandar. 6. Live, f. ca. 1785. 7. Ivar, f. ca. 1788, se ndfr. Likesom sin forgjenger hadde altså Nils Iversen hele S. Slettingdalen. I 1794 selger Nils det halve for 798 rdl. til svigersønnen Ivar Iversen (se Bruk 2) og beholder selv Bruk 1 til sin død. Overtas deretter av sønnen

Ivar Nilsen 1810—27. F. ca. 1788 på Råstad. G. 1) 1807 m. Mari Halvorsdtr. N. Gjermundrød, f. 1782, d. 1820. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1808, kom til Rød (se d.g., bnr. 2), deretter til N. Tuften i Vivestad og så til Herkjeft i Fon. 2. Halvor, f. 1811, g. 1831 m. Sibille Nilsdtr. Ljøsterød, f. 1806; de kom til Nomme (se d.g., Bruk 1). 3. Hans, f. 1816, g. 1836 m. Ingeborg Marie Kristoffersdtr. Anholt i Skjee. 4. Anders, f. 1818, g. 1837 m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra V. Nøklegård, f. 1810; de kom til Tuften i Vivestad. G. 2) 1821 m. Kari Olsdtr., f. ca. 1797 (fra Store-Dal?). 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Maren Olea, f. 1822. 6. Ivar, f. 1823. 7. Lars, f. 1826, se Skarsholt, bnr. 1. Ivar Nilsen hadde stadig vanskeligere for å klare seg økonomisk og måtte gjentatte ganger pantsette ikke bare gården, men også løsøre og avling. Han flyttet visstnok vekk, og i 1827 ble bruket for 1050 spd. solgt til en av panthaverne, lensmann Th. Klavenes, som året etter for 1250 spd. selger videre til Ivar Helgesen V. Hasås. Denne solgte i 1834 gården til sønn Gullik Iversen. Se videre bnr. 1.



Bruk 2

Etter Hans Olssøns død i 1699 satt enken Kari med gården til hun d. i 1708. Claus Bertelssøn blir nå eier også av dette bruk. Han selger i 1714 begge brukene til bønder som blir boende her som selveiere. Bruk 2 ble kjøpt av

Gullik Hansen 1714—38. D. 1738, 61 år gl. G. 1) m. Dorte Kristoffersdtr., d. 1717. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Anne, f. 1714, g.m. Ole Hansen, se ndfr. G. 2) m. Kirsti Jensdtr. (Hansdtr.?). 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 2. Hans, f. 1719, d. 1751; ug. 3. Dorte, f. 1722, g. 1) m. Ole Kristensen Vegger (se d.g.), 2) m. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Mari, f. 1726, g. 1753 m. Hans Kristensen Bångunnerød (se d.g.), kom fra Bångunnerød til Nes (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). Etter Gulliks død satt enken Kirsti Jensdatter (Hansdtr.?) med gården til 1756, da hun og de øvrige arvinger for 190 rdl. solgte den til stesvigersønnen Ole Hansen, som samtidig hadde overtatt Bruk 1 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Oles død 1769 gikk hele S. Slettingdalen over til sønnen Gullik Olsen (personalia, se Bruk 1). Han flyttet som nevnt til Gulbrandsrød i Skjee og solgte 1789 S. Slettingdalen til Nils Iversen (personalia, se Bruk 1), som i 1794 igjen delte S. Slettingdalen i to og solgte heromhandlede halvpart for 798 rdl. til svigersønnen

Ivar Iversen d.e. 1794—1809. Kom hit fra Hvitstein, men var f. på Nomme (jfr. bd. III, s. 7532, nederst); han var svoger til Ingebret Kristensen Torp og Ole Fransen Hvitstein. D. 1813, 43 år gl., g. 1794 m. Ingeborg Nilsdtr. fra nabobruket (se Bruk 1), f. ca. 1772 på Råstad, d. 1861, 89 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ivar, f. 1797 (tvilling), se ndfr. 2. Anne, f. 1797, g. 1823 m. em. Lars Kristoffersen N. Skjelland (se d.g.). 3. Berte, f. 1801, g. 1833 m. Lars Andersen Gjerla i Skjee, f. 1797 på Gallis. 4. Helene, f. 1805, g. 1834 m. Mikkel Iversen V. Hasås (se d.g., bnr. 1). Ivar Iversen solgte i 1809 bruket til svogeren Ivar Nilsen og Abraham Jensen Skarsholt, som alt året etter solgte tilbake til Ivar Iversen. Etter dennes død satt enken Ingeborg Nilsdatter med gården til den ble overtatt av sønnen

Ivar Iversen d.y. 1822—52. F. 1797, d. 1869, g. 1822 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger, d. 1832 (enke etter Kristen Jakobsen Døvle, se d.g., Bruk 2). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1823, g.m. Jakob Eriksen, se ndfr. 2. Johan, f. 1825, se ndfr., bnr. 3. Ivar Iversen solgte i 1842 halve gården til svigersønnen Jakob Eriksen (se Bruk 2 a) og i 1852 den annen halvdel til Johan Iversen (personalia, se bnr. 3).



BRUK 2 a.

Jakob Eriksen 1842-53. F. 1811 på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.b), d. 1853, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdtr., f. 1823. Barn: 1. Else Martine, f. 1842 på Gulli, d. 1902 i Tønsberg. 2. Inger Johanne, f. 1843. 3. Edvard, f. 1845. 4. Johan, f. 1848. 5. Karen Olava, f. 1850, g. 1875 m. husm. Edvard Larsen på Ådne-pl. 6. Ole, f. 1852 .Etter Jakobs død overtok enken Karen Sofie Iversdatter. I 1854 ble utskilt bnr. 4 (Kastet), s. d. Karen Sofie giftet seg igjen 1856 m.

Johannes Jørgensen 1856—58. F. 1831 på Huset u. Fjære i Hedrum. 2 barn f. i Slettingdalen: 1. Jakob, f. 1856. 2. Jørgen f. 1858. Johannes flyttet til Gjerstad (her 1864 f. datteren Johanne Mathilde), så til Svartoa (her 1866 f. datteren Karen Andrine), deretter til Tveitan i Sandar og til Hagnes. Han solgte igjen s.å. det halve til Johan Iversen, og denne part inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.). Resten av Bruk 2 a ble i 1858 ved auksjon solgt til Johan Iversen (se bnr. 3).



Bruksnr. 1

skyld mark 6,33

Kalles Nordistua.

Gullik Iversen 1834—68. F. 1811 på V. Hasås, d. 1887 på Øde-Bergan på Østerøya, g. 1839 m. Berte Marie Iversdtr. N. Holand, f. 1815,d. 1912 i Slettingdalen, 97 år gl. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Ivar, f. 1841, styrm., skipper; forliste 1881 med båten «Alma» av Sandefjord og kom bort med hele mannskapet; g.m. Hella Andrea Anderson fra Haneholmen i Sandar, f. 1852, d. 1932. 2. Helge, f. 1842, se ndfr. 3. Hans, f. 1846, g.m. Johanne Marie Gulliksdtr., overtok farens gård på S. Sem i Sandar. 4. Johan, f. 1849, se Tveitan, bnr. 3.5. Mathias, f. 1852, g.m. Anne Marie Nilsdtr. Skjelbred i Sandar; overtok broren Hans' gård på S. Sem. 6. Berte Helene, f. 1855, d. 1917, g.m. skipper og gbr. David Larsen, Øde-Bergan, Østerøya, f. 1861, d. 1939 på Buer i Vesterøya. 7. Martin, f. 1861, d. 1946, gbr., g.m. Davidine Franzen fra Sandefjord, f. 1864, d. 1932; bosatt Hasle i Sandar. Gullik flyttet til S. Sem i Sandar og deretter til Øde-Bergan på Østerøya. Han solgte bnr. 1 i 1868 til sønn

Helge Gulliksen 1868—1912. F. 1842, d. 1914, g. 1877 m. Idde Johansdtr. S. Slettingdalen, f. 1854, d. 1945. 6 barn, hvorav 5 vokste opp:

Johan og Ellen Sofie Slettingdalen f. Torp

1. Gullik, f. 1880,d. 1952. 2. Inga Marie, f. 1882, g. 1909 m. gbr. Peder Gravdal (se d.g.). 3. Johan Martin, f. 1886, se ndfr. 4. Einar, f. 1889, sjøm., d. 1919 på sykehus i Plymouth. 5. Sigurd, f. 1891, g. 1918 m. Andrine Pauline Nes-Bergan, Høyjord, f. 1895, d. 1964; de kjøpte gård på S. Haughem i Sandar. I 1882 ble utskilt bnr. 2 (Ødegården), s. d. Helge Gulliksen var medl. av Andebu Sparebanks forstanderskap 1873—1912 og av bankens styre 1877—90. Han solgte i 1912 bnr. 1 for kr. 10 000 + husvær m.v. til sønn

Johan Slettingdalen 1912—61. F, 1886, d. 1974, g. 1912 m. Ellen Sofie Mathiasdtr. Torp, f. 1888, d. 1971. Barn: 1. Helge, f. 1913, d. 1959, styrm.; ug. 2. Magnar, f. 1916, se ndfr. Johan Slettingdalen utvirket i 1913 at elva ble senket og fikk dermed 20 mål ny dyrkningsjord. Kjøpte i 1934 også bnr. 2 (s. d.). Solgte i 1961 bnr. 1 og 2 til sønn

Magnar Slettingdalen 1961—82. F. 1916, g. 1944 m. Gudrun Solberg, f. 1921 i Hedrum, d. 2011. Barn: 1. Harald, f. 1944, kjemiingeniør, g.m. Main-Berit Kihle fra Ramnes, f. 1944; bosatt Sandefjord. 2. Sigmund, f. 1948, oljearb., g.m. Inger Helene Monsen fra Sandefjord, f. 1950; bosatt Sandefjord. 3. Gunnar, f. 1952, skogsentreprenør, g.m. Anne Jacobsen fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Sandefjord. 4. Hildegunn, f. 1956, arbeidsterapeut, g.m. meglerass. Ove Tunby fra Sandefjord; bosatt Rismyrfeltet, Kodal. Magnar Slettingdalen solgte i 1982 bnr. 1, 2 og 7 for kr. 600 000 til sønn.

Harald Slettingdalen 1982- g. 1964 med Main-Berit Slettingdalen. Barn: 1. Arild f. 1965 g. 2007 med Lourdes Macoue, Manilla f. 1970. 2. Geir f. 1967 g. 2003 med Yvonne Hermansen, Høyjord f. 1973. 3. Atle Kihle f. 1969 g. 2011 med Lucelia Miranda, Natal, Brasil f. 1978.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 6,57. Gården er på 1440 da hvorav 50 da jord. Jordskifte i 1982/92 med brnr.3 som medførte til et sammehengende areal for begge gårdene. Skogen er beliggende vest for gården. Merker etter kullbrenning. Bebyggelse: Framhus bygd 1896 (det tidligere framhuset sto der bryggerhuset nå står), uthus bygd 1886, bryggerhuset brant 1943, forrige eier bygde nytt bryggerhus, nytt fjøs og stall, sirkelsag og garasje. Var lenge pumpe i framhus og uthus, til det ble lagt inn trykkvannsledning i 1930. Har hatt hestevandring, deretter bensinmotor og fra 1920-åra el. motor. Treskemaskin, siden 1930-åra eget treskeverk,

Våningshuset ble totalrenovert i 1983-84, utført av Kristian Hotvedt mf. Det gamle fjøset ble i 1986 ombygd til gårdsverksted. Bygd ny skogsbileveg på 1800 meter og ny forsterket bro over elva i 1988. Satt opp harehegn på ca. 60 da. i 1992. Gjerde kom fra Fornebu flyplass da denne ble nedlagt. Hensikten med harehegnet er preging av unge hunder for harejakt slik at de ikke skal jage rådyr.

Marknavn. I innmarken: Guttørmshedde (tra), Rønningen (vært husm.plass der), Smieroæ, Spruten (tra), Bekkekræ, Gamlestuhauen (muligens har bnr. 3 i gammel tid hatt husene der), Engæ. I utmarken: Haukeli, Kronglæne, Brånæn, Pålåsen, Hælleren (sagnet sier at her bodde i gammel tid en mann i et hull i fjellet, han hadde seng der og åt snegler), Prekestolen (en stor stein), Moæfjelle.

Antikviteter: Kiste fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester (har hatt opptil 4), 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 1 sau (tidligere mange), 10 høns. Avling: 6—700 kg hvete, 1500—2000 kg havre, 50—60 t poteter.

Bruksnr. 2, Ødegården

skyld 24 øre

Tidligere husmannsplass (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og året etter solgt til

Nils Jakobsen 1883—1904. F. 1842 på pl. Enga (se ndfr., Husmenn), d. 1904, g. 1869 m. Gunhild Marie Kristiansdtr., f. 1839 i Sandar. Barn: 1. Josefine Petrine, f. 1871, g.m. Jens Severin Gulliksen S. Undrum i Sem. 2. Kristian Gorgus, f. 1874, se ndfr. 3. Nella Martine, f. 1877. Etter Nils hadde sønnen Kristian Gorgus Nilsen parten noen år. I 1907 for kr. 1900 solgt til

Inger Helene Olsdatter Svartsrød 1907—31. F. 1847 på Svartsrød, d. 1932 på Mo i Sandar; ug. Hun overdro i 1931 bnr. 2 ved gavebrev til bror

Anton Olsen 1931—34. Hadde tidligere hatt gård på V. Skorge (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). Solgte bnr. 2 i 1934 for kr. 1000 til Johan Slettingdalen, eieren av bnr. 1, som bnr. 2 senere følger. Framhuset ble revet i August 1944. Det er laget en skisse hvordan bebyggelsen var. Se denne

Bruksnr. 3

skyld mark 5,73.

Kalles Sø'istua.

Oppsto ved sammenføyning av tre parter: 1) halvparten av det opprinnelige Bruk 2, 2) en part utskilt fra Bruk 2 a, og 3) resten av Bruk 2 a (jfr. ovfr. disse bruk). Disse parter, som etter sammenføyningen kom til å omfatte det samme som det opprinnelige Bruk 2, bortsett fra det utskilte bnr. 4, ble henholdsvis i 1852, 1856 og 1858 kjøpt av

Johan Iversen 1852—85. F. 1825 i S. Slettingdalen (sønn av Ivar Iversen d.y.), d. 1891, g. 1854 m. Inger Kristine Jakobsdtr. Skaug, f. 1825, d. 1873. 5 barn: 1. Idde, f. 1854, g.m. Helge Gulliksen S. Slettingdalen, se ovfr., bnr. 1. 2. Ivar, f. 1857, se ndfr. 3. Martine, f. 1859, g.m. Johan Gulliksen S. Slettingdalen, se Tveitan, bnr. 3.4. Abraham, f. 1863, se Hvitstein, bnr. 10 og Gjerstad, bnr. 3. 5. Johan, f. 1866, se Gjerstad, bnr. 8. Johan Iversen solgte bnr. 3 i 1885 for kr. 8000 til sønn

Ivar Johansen 1885—1905. F. 1857, d. 1905; ug. Arvingene solgte 1908 bnr. 3 for kr. 9000 til bror Abraham Johansen (se ovfr.), som s.å. for kr. 13 000 solgte videre til

Nicolai Aagesen 1908—53. F. 1880 på Mjølløst i Sandar, d. 1964, g. 1911 m. Inger Ovidia Solberg, f. 1889, d. 1952. 6 barn: 1. Knut, f. 1913, var først hvalf., deretter handelsskolelærer i 30 år og hadde egen handelsskole i Holmestrand, har i senere år drevet eget regnskapskontor; g.m. Berit Samuelsen fra Tønsberg, f. 1918. 2. Signe, f. 1916, g. m. trelasth. Kolbjørn Hasås, se Odde-lia (V. Skorge, bnr. 17). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Ingeborg, f. 1918, g. m. Johannes S. Svarstad, se Torp, bnr. 2. 5. Oddmund, f. 1924, se V. Haugan. 6. Aage Gunnar, f. 1925, se Åsvang (Prestbyen, bnr. 10). I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Nic Aagesen kjøpte i 1928 også bnr. 4 (s. d.). Han solgte i 1953 bnr. 3 og 4 for kr. 100 000 til sønn

Håkon Slettingdalen 1953—. F. 1917,d. 1992, g.m. Aslaug Åmot fra Skjåk, f. 1926, d. 1976. Barn: Oddvar Slettingdalen f. 1962.

Håkon Slettingdalen var i mange år form. i Andebu viltnemnd, og han var 1964—79 form. i Innlandsfiskenemnda. Han solgte i 1991 brn. 3 og 4 til sønn

Oddvar Slettingdalen 1991-. F. 1962. g.1.m. Rakel Ødegård fra Sandefjord. Barn: Susanne Ovidia Slettingdalen f. 1992

Oddvar f.1962 g.2. 2003 med Rebecca Orillosa f. 1984, Filipinene.

Bnr. 3 har 86 mål jord og 1060 mål skog, mest gran, beliggende vest for gården. Buskapene gikk om hverandre i skogene til Slettingdalen, Skorge, Ådne og Gjerstad, da det ingen gjerder er. Hage med frukttrær og bærbusker. Den gamle alfarveien gikk gjennom tunet i begge Slettingdalengårdene. Nicolai Ågesen anla i 1918 ny gårdsvei sydover med bru over elva; den den ble nedlagt når Håkon Slettingdalen overtok og opprustet felles vei med Nordistua til bilvei. Bebyggelse: Framhus bygd 1912 (etter brann), også bryggerhus, potetkjeller, garasje og sag bygd av forrige eier; uthus glt.

Vannledning av tre lagt 1908, senere lagt ny. Hestevandring til 1929, da kjøpt el. motor. Treskemaskin, 1941 eget treskeverk.

Ei gammel stor bjørk på gården. Mange kvernsteiner.

Marknavn. I innmarken: Engæ, Kaste, Engebekken (tra), Linnehauen, Løkkæ, Sanntrae, Kasteløkkæ, Setoæ, Øll`ekræ, Brakkeekræ, Vassengæ, Hølmen, Saue-hauen, Klevæbærje, Tømmerlæggæ (tra ved elva), Tørje (veiskille mellom gårdene).

I utmarken: Engåsen, Hestehamnæ, Slåttåsen, Glenæ (bakke fra gården oppover til Kastet), Engeliæ, Sa'åsen, Skørjeåsen, Budæln, Kvennhusrønningen, Bokemoæ, Dammyræ, Dammyråsen, Faulemyrveien, Harræbakkstykke, Pålåsen, Møltemyræ, Møltemyråsen, Svenskehogste, Juglemyræ (Jordbrumyræ), Harræposten, Rævlingæne, Øgårdsbekken, Skrøbærje, Æljeveien, Nautehue (en delestein).

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 30 høns, 6 bikuber.

Avling: 1000 kg hvete, 3000 kg havre, 10—12 000 kg poteter.

Bruksnr. 4, Kastet

skyld 10 øre

Utskilt 1854 fra Bruk 2 a (s. d.) og av Karen Sofie Iversdtr. solgt til

Anders Olsen 1854—1909. F. 1825 i Hanedalen, d. 1909 på Hotvedt, g. 1852 m. Oline Andrea Jakobsdtr. Skaug, f. 1820, d. 1879. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1859, d. 1884; ug. De hadde en fosterdatter, Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 i Liverød, g. 1890 m. Kristian Larsen Ø. Hotvedt (se d.g., bnr. 1). Ved testament av 1890 (tgl. 1909) innsatte Anders Olsen Marthe Sofie som enearving. Hun solgte 1509 bnr. 4 for kr. 600 til

Samuel Kristiansen 1909—21. F. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen fra Holmen, se Stålerød, bnr. 6), hvalf., g. 1903 m. Elise Marie Dalen, f. 1868 på Ø. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Samuel solgte bruket i 1921 for kr. 1500 + husvær m.v. til stesønn Hjalmar Jøransen, som i 1928 for samme pris solgte bnr. 4 til Nic. Aagesen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

Kastet var på 4 ½ mål innmark og 8 mål skog. Det var havnerett og vedrett på bnr. 3. I 1865 hadde de her 1 ku, sådde ⅛ t havre og satte 2 t poteter. — Husene ble solgt til nedriving i 1928.

Bnr. 5, Elvestuen

skyld 1 øre

Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til godseier F. M. Trescbow, som bygde fløterstue her. I 1952 solgt til sønn brukseier G. A. Treschow. Stua ble revet i 1944, etterat det var slutt med fløtinga. Ble i 1983 solgt av Mille Marie Treschow og sammenføyd med brn. 3

Bnr. 6, Hagaskogen

skyld 0,3

Nicolai Ågesen utskilte denne fra salg av brn. 3 og 4 i 1953. Ble i 1966 overdratt til eldste sønn.

Knut Ågesen 1966-1974 f. 1913 g.m Berit Samuelsen. Barn: Ragnhild og Kari

Ragnhild Ågesen og Kari Ågesen Larsen overtak brn. 6 i 1974.

Brn. 7 Gamelstuhaugen

skyld 0,02

Utskilt fra brn. 3 i 1959 og solgt til Magnar Slettingdalen for Kr. 500. Han bygde opp hus for produksjon av paller og kasser til maling- og fiskeindustrien. Husene brandt ned i 1976 og ble ikke gjenoppbygd.

Husmenn

Under bnr. 1 var det 3 husmannsplasser, Moa, Rønningen og Ødegården; bnr. 3 hadde 1, Enga.

I noen tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass, de nevnes i det følgende først. Deretter følger de enkelte plasser i alfabetisk orden.

I 1709 fikk Gulbrand Slettingdalen-eie sønnen Ole. I 1718 nevnes Søren Finnsen Slettingdals-eie, som er g.m. Mari, f. 1667, dtr. av klokker Hans Hansen Gåserød; Søren, som før hadde bodd i Svindalen, har 10 rdl. til gode av Tarald Sommerstad.

Jakob Olsen er husm. ca. 1815; g.m. Mari Kristensdtr. De fikk 1815 datteren Kari, g. 1839 m. Kristian Olsen Kleppan i Høyjord (se d.g., bnr. 3). — Johannes Jakobsen Slettingdals-pl., g.m. Anne Marie Andreasdtr., fikk 1840 datteren Anne Marie.

Enga.

skyld 10 øre

Midt i 1820-åra er husm. her Erik Evensen; var visstnok døl, muligens fra Telemark, g.m. Anne Malene Kittilsdtr., f. på Kongsberg. De fikk i Enga barna: 1. Elen Andrea, f. 1824, var senere i Lille-Dal og Gåserød, d. 1916 i Fjellenga u. Ødegården. 2. Karen Anne, f. 1826. Erik og Anne Malene kom senere til en pl. under Stulen (se d.g., Husmenn), deretter til Lille-Dal (se bd. III, s. 355 og 362); der d. Anne Malene 1866, 70 år gl., Erik 1885, ca. 90 år gl. — Anders Evensen Enga ektet 1829 Idde Amundsdtr.

Jakob Nilsen var i Enga ca. 1840—forbi 1890 og var siste husm. her. F. 1817 på pl. Tronka u. Trollsås, d. etter 1891, g. 1842 m. Gunhild Marie Evensdtr., f. 1815, d. 1881. 8. barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1842, se bnr. 2 (Ødegården). 2. Gullik, f. 1845, sjøm., senere gbr. på S. Undrum i Sem. 3. Antoni (Anton), f. 1847, g. 1871 m. enke Anne Martine Hansdtr., Stavern, f. ca. 1827. 4. Hans, f. 1849, kjøpte gård på Holtet i Stokke, g. 1874 m. Johanne Marie Kristensdtr. Emmerød i Sem. 5. Johan, f. 1852. 6. Mathias, f. 1854, kjøpte en gård på Klavenes i Sandar. 7. Inger Martine, f. 1859. Det var trange kår ofte for Jakob og Gunhild i Enga; det hendte at barna måtte gå rundt i bygda med posen og be om mat. Men de arbeidet seg opp og greide seg godt. I 1875 hadde de i Enga 1 ku og 1 kalv, og sønnen Antoni, som da var blitt enkemann, hadde hest og drev i skogen. I dag er jorda lagt til innmarken på bnr. 3. — I 1846 nevnes Even Gundersen, som «besitter» halvparten av pl. Engen; vi vet ikke mere om ham.

Moa.

Denne plassen, som ikke er særlig gammel, lå rett vest i skogen ved siden av Rønningen. Gullik Iversen utstedte i 1852 feste på Moa til

Hans Jørgen Hansen, som var husm. her til sin død. F. 1818 i Høyjord, d. 1891, g.m. Anne Kirstine Larsdtr., f. 1817 på Kongsberg, d. 1893. Hadde tidligere vært husm. på Møyland (se d.g., Husmenn, 2 barn f. der). Barn f. i Moa: Ole, f. 1851, sjøm., og Andrine, f. 1854, d. ung. Det kom ingen husm. her etter Hans Jørgen.

Det var nesten ikke jord til Moa. De måtte lauve og skrape fôr på myrene. I 1875 hadde de 1 ku og 1 kalv og de satte 1 t poteter. Hans Jørgen hadde arbeidsplikt på gården; de sa at han hadde vært der i 30 høyonner. Huset hadde bare to rom, kjøkken og stue. I kjøkkenet var det skorstein og pipe av gråstein, ingen ovn der. Bakerovn hadde de borti lia, den sto under åpen himmel, var murt av gråstein og tetta med leire; ble brukt helt inn i dette århundre. Etter Hans Jørgen Hansen ble stua leid en tid av Kristoffer Storemyr (se V. Hotvedt, bnr. 7). Stua ble revet ca. 1920.

Rønningen.

Denne plassen er gammel. Fra ca. 1740 til forbi 1760 var husm. her Kristian Torgersen Rude, hvis hustru Anne Hansdtr. det var skifte etter i 1761. Hun var ved sin død 67 år gl., og hadde med sin første mann Peder fått 3 barn: 1. Mathias, hadde et bruk i Trolldalen (se d.g., Bruk 2). 2. Mari, g.m. husm. Ivar Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 3. Anne.


Kristian Rude, som betalte 4 rdl. i årlig leie, var i 1762 av sin husbonde Ole Hansen blitt utsagt fra plassen, og da han et år senere ikke var flyttet, stevnet Ole ham for retten. På spørsmål om han ville flytte mot å få erstattet det han hadde kostet på bygningene, svarte Kristian først nei, da han også hadde forbedret jordveien. I et følgende rettsmøte s.å. gikk han dog med på å ryddiggjøre plassen mot å få forbedringen erstattet. Et år senere, i 1764, ble det så holdt besiktelse til taksering av de gjorte forbedringer. En rekke vitner ble ført, som bl.a. samstemmig erklærte at den stua retten var satt i, hadde Kristian selv bygd av tømmer fra Ådneskogen (og ikke fra Slettingdalskogen). Takseringen lød på: for den nye stuebygningen 20 rdl., for nyoppsatt dam til et lite kvernebruk 2 rdl., for jordveiens forbedring (nybrott) 10 rdl., for engens forbedring 4 rdl., tils. 36 rdl. Kristian fant å måtte godta dette, enda han nok syntes taksten var i laveste laget, men han var en fattig mann og hadde ikke råd til ytterligere prosessførsel. Motparten, Ole Hansen, «accorderede» (godtok) også den ansatte takst, men ville at Kristian skulle godtgjøre ham hans utgifter til prokurator og betale sorenskriveren og lagrettet deres tilkommende, så skulle Kristian få høste de åkrene han hadde tilsådd og få 2 lass høy til fôr for sine kreaturer. Ved dommen ble Kristian blankt frifunnet. Ole Hansen måtte betale ham de 36 rdl. uavkortet og dessuten utrede halve saksomkostninger, samt la Kristian få de 2 lass høy og avgrøden av åkrene, og han slapp også å betale omkostninger. Men Kristian måtte altså fraflytte innen 1765 års faredag. (Forretningen står i Tingbok 19 for S. Jarlsberg, fol. 423, og inneholder mange interessante detaljer.)

Kristian Rude etterfølges som husm. her fra ca. 1765 til forbi 1770 av Lars Rønningen og h. Kari. De fikk 3 barn her, som alle d. små. — Kildene gir ikke opplysninger om senere husmenn i Rønningen.



Ødegården.

Plassen Ødegården nevnes første gang i folketellingen 1801. Da er husm. her

Jan Jansen, g. (3. gang) m. Johanne Hansdtr.; begge d. 1806, Jan 70 år gl. og Johanne 64 år. De hadde hos seg datteren Berte, som i 1806 var 23 år gl. og senere ble g.m. Lars Andersen Gjerla i Skjee. Ved skiftet etter Jan var boet 2 rdl. i underbalanse.

Ole Torgersen følger etter som husm. F. 1778 på Ådne, d. ca. 1810, g. 1799 m. Marte Nilsdtr. S. Slettingdalen (dtr. av Nils Iversen, se Bruk 1), f. ca. 1777 (se også ndfr.). Barn: 1. Torger, f. 1800, se V. Nøklegård. 2. Anne, f. 1802, g. 1825 m. Anders Mikkelsen N. Holand, f. 1792. 3. Else, f. 1804, g. 1834 m. Anders Larsen Gran; de kom til Lien (se d.g., Bruk 2 b) og så til Berg i Høyjord, bnr. 4 (s. d., hvor fullst. personalia finnes).

Nils Mathiassen er her ca. 1810—13. Var fra V. Hotvedt, g. 1800 m. Idde Nilsdtr., f. ca. 1779 (søster av Ole Torgersens hustru); begge d. i 1813, Nils 45 år gl., Idde 34 år. I 1812 og 13 mistet de også 2 barn. 2 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1801 på Hotvedt. 2. Anne, f. 1803 på Hotvedt.

Johannes Johannessen var husm. i Ødegården ca. 1817 til han d. 1838, 63 år gl. G. 1817 m. Marte Nilsdtr., enke etter husm. Ole Torgersen. De fikk 1820 sønnen Ole.

Siste husm. var Anders Pedersen, ca. 1850 til ca. 1870. G.m. Gunhild Sofie Larsdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: r. Inger Marie, f. 1856. 2. Lars, f. 1859.

I 1883 ble Ødegården solgt til selveie, se bnr. 2.



63. Nordre Slettingdalen

Helt til ca. 1680 kalles gården også «Øde-Ønne» og iflg. L. Berg må den da i gammel tid ha vært underbruk under Ådne.

Bålag: Ådne, Skarsholt, Solberg (med Brudal) og de andre Slettingdalen-gårdene.

Skylden. Den gamle skyld var 1 hud, men gården skattet ikke for full ødegård før bortimot 1650. I 1667-matrikkelen settes bruket for ødegård med ny skyld 8 lispd. tunge. Sag- og kvernefossen ble i 1681 særskilt skyldsatt til 1 ½ lispd. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 5 mark 72 øre.


Husdyr, høyavling, utsæd.

Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 1. 1904: 2. 1950: 2.

Antall personer. 1711: 3. 1801: 6. 1845: 6. 1865: 7. 1891: 7.

Andre opplysninger. 1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer og noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart, til dels grunnlendt, «ligger til høyden». 1803: Skog til husbehov og havn, men meget skarp grunn. 1820: Skog noe til salg, havn nok. Tungvint og lider av vannflom. 1865: Jorda litt under middels beskaffenhet, mere enn nok til havn til besetningen. Meget tungvint og frostlendt. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 30 spd.



Sag og kvern.

N. Slettingdalen sag var nybygd i 1612, og i 1615 ble det skåret 120 bord. I 1617 ble oppsitteren nektet å bruke saga, fordi han var leilending, og det synes ikke å ha vært synderlig skur her resten av århundret. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1723 sies gården å ha «en ringe flomsag til bruk ved stor flom; damstokk på gårdens egen grunn». Men skuren var ikke stor: I 1720 480 bord, og de følgende år sank den til 160 bord. I 1741 fikk dog saga bevilling på 240 bord årlig skur, altså et meget beskjedent kvantum.

I 1816 var det besiktelse på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk med fornødent vann i de høyeste flomtider. Dammen var så liten at den bare hadde vann til et par stokkers gjennomskur. Skogen var uthugget, av ikke synderlig vidde, og den vokste meget sent, for grunnen var nesten bare klipper. Fra fremmede skoger kunne intet leveres p.g.a. vassdragets ubetydelighet. Skogen kunne bare levere 3 tylfter tømmer til gjennomskur årlig. — Senere hadde N. og S. Slettingdalen vannsag sammen, den lå ved N. Slettingdalen. Se også S. Slettingdalen.

I 1667 har gården en ringe bekkekvern til husbehov. Den kalles 1723 for en flomkvern, som nevnes også i 1820.



Eiere

Gården sies i 1612 å være «nyligen oppryddet».

Vi vet ingenting om eierforholdet før ut på 1600-tallet, og det meste av dette århundre var nok oppsitterne leilendinger. En lodd på 3 skinn synes å ha hørt under Fossnes herregård og tilhørte 1625 Rosenkrantzerne. I 1643 eier Halvor V. Hasås det hele, og i 1649 er gården fortsatt bondegods, men i 1659 har lagmann Peder Lauritssøn i Tønsberg kjøpt den. I 1679 er byfogden i Tønsberg, Peder Paulssøn, blitt eier, og ved auksjonen i boet etter ham i 1700 ble N. Slettingdalen kjøpt av oppsitteren. Siden har gården vært selveiergods. Se ellers under Brukere.



Brukere

Oppsitterne på 1600-tallet satt nok i små kår, og til bortimot 1650 oppføres de som «husmenn».

Reier nevnes i 1612, han får i 1620-åra 2 barn her; blir vekk ca. 1627. Etterfølges 1628 av Halvor Håkonssøn som var oppsitter helt til han døde i 1675, 95 år gl. Minst 5 barn, hvorav 2 d. unge. Hans hustru d. 1656. I de første åra oppføres han som forarmet og kan ikke betale skatt. Uti 50-åra lar han sønnen Syvert overta driften, og Halvor oppføres da som husmann.

Syvert Halvorssøn er visstnok så oppsitter til sin død i 1688 (64 år gl.). Mange barn, hvorav flere d. små. Datteren Kari ble g. 1) m. Jakob Jørgensen Tveitan, 2) m. Nils Hansen Tveitan (se d.g.). Enken Kari Larsdatter drev gården etter ham. Som ovfr. nevnt kjøpte hun i 1700 gården for 82 rdl. og ble selveier. Hun d. 1708, 65 år gl., etterat hun året før for 95 rdl. hadde solgt bruket til sønn

Lars Syvertsen 1707—42. F. 1674, d. 1742, g.m. Sibille Jakobsdtr. Skjeau, f. ca. 1675, d. 1755. Med henne fikk han betydelige midler. 5 barn, hvorav 1 d. liten, de øvrige var: 1. Anne, f. 1709, d. 1726. 2. Kari, f. 1712, g.m. Ingebret Kristensen, se ndfr. 3. Sibille, f. 171 j, g.m. klokker Ole Torsen Kolkinn (se d.g.). 4. Idde, f. 1720. Etter Lars' død solgte enken Sibille gården for 160 rdl. til svigersønn

Ingebret Kristensen 1742—51. F. 1712 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr. 6 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1741, se ndfr. 2. Margrete, f. 1749. Både Ingebret og Kari d. 1751. Sønnen Kristen var bare 10 år gl. og gården ble visstnok de første år styrt av Karis svoger, klokkeren Ole Torsen.

Kristen Ingebretsen 1760—1818. F. 1741, d. 1821, g. 1760 m. Anne Akselsdtr. N. Haugan, f. 1740, d. 1825. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kari, f. 1761, d. 1779. 2. Anne, f. 1763, g. 1783 m. Gulbrand Halvorsen Askjem, f. 1763. 3. Sibille, f. 1766, g. 1791 m. Abraham Kristensen Kolkinn (se d.g., Bruk 1). 4. Ingebret, f. 1773, se ndfr. 5. Aksel, f. 1776, g. 1804 m. enke Anne Kirstine Jakobsdtr. Toverød i Skjee. 6. Else, f. 1779, g. 1806 m. Nils Larsen Nomme (se d.g., Bruk 2). 7. Kari, f. 1782, g. 1813 m. Kristen Pedersen, se ndfr. Kristen Ingebretsen solgte i 1799 halve gården for 350 rdl. til eldste sønn Ingebret Kristensen, som i 1805 ektet Kirstine Pedersdtr. Berge, f. 1786; de fikk 1807 datteren Anne Kristine, d. 1815 på Døvle. Ingebret d. alt 1809 i Sandefjord i kgl. krigstjeneste (enken giftet seg igjen s.å. m. em. Hans Hansen Døvle, se d.g., Bruk 3), og hans halvpart gikk tilbake til faren Kristen Ingebretsen, som da på ny ble eier av det hele. Han solgte i 1814 halve gården til datteren Kari, g.m. Kristen Pedersen (se ndfr.) og i 1818 den annen halvdel for 600 spd. og opphold til dattersønn Kristoffer Abrahamsen Kolkinn, som året etter for 700 spd. og opphold solgte videre til Kristen Pedersen.

Kristen Pedersen 1814—54. F. 1789 på Vike, underoffiser, d. 1867, g. 1813 m. Kari Kristensdtr., f. 1782, d. 1855. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1817, se ndfr. 2. Anne Kristine, f. 1822, g. 1850 m. Erik Larsen Gulli, se ndfr. Kristen Pedersen solgte gården i 1854 til sønnen

Kristen Kristensen 1854—63. F. 1817, d. 1863; ug. Ved skiftet etter ham ble bruket utlagt svogeren

Erik Larsen 1865—88. F. 1812 på Gulli, d. 1888, g.m. Anne Kristine Kristensdtr. N. Slettingdalen, f. 1822, d. 1874. Hadde tidligere hatt gård på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.a, hvor øvrige personalia finnes). Arvingene solgte ved skjøte tgl. 1889 gården for kr. 11 000 til svigersønn

Kristian Sørensen 1889—92. F. 1855 på Solli u. Årholt i Arnadal, snekker, d. 1944 i Løverød, g. 1883 m. Karen Andrea Eriksdtr., f. 1853 på Gulli, d. 1915. Hadde bodd her og vel drevet gården allerede fra ca. 1883. 5 barn: 1. Anna Marie, f. 1884, g.m. maskinist til sjøs Hjalmar O. Berg (se Berg i Andebu, bnr. 9); bosatt Teie. 2. Inga Konstanse, f. 1887, g. 1911 m. Martin Larsen Skarsholt, f. 1885, se Skarsholt, bnr. 1. 3. Einar, f. 1889, se Løverød, bnr. 2. 4. Sigrid, f. 1891, g. 1911 m. Lars P. Berg (se Berg i Andebu, bnr. 3). 5. Astrid Kristine, f. 1894 på Skjelland, d. 1911. N. Slettingdalen ble i 1892 ved tv.auksj. solgt til svogeren

Samuel Olsen Gjerstad (se Gjerstad, bnr. 3 og Bjørndal, bnr. 1). I 1895 ble gården kjøpt av brødrene Johan og Ivar Kristian Hansen Heia. De var f. på V. Nøklegård (Øvre Heia), Johan 1852, Ivar Kristian 1856; begge ugifte. Kristian d. 1895. I 1897 ble gården delt i to like store bruk; det ene ble overtatt av Johan Hansen (se videre bnr. 1), det andre av Kristian Hansens dødsbo (se videre bnr. 2).


Bruksnr. 1

skyld mark 2,86

Johan Hansen Heia, som overtok denne del i 1897, solgte igjen året etter ved auksjon for kr. 5000 til

Anton Andersen Torstein 1898—1902. F. 1850 på Brunlanes, g.m. Anne Sofie Olsdtr. Hvitstein, f. 1859. Sønnen Anders var f. 1891 på Brunlanes. Torstein solgte bnr. 1 i 1902 til Martinus Johannessen Børrestad, som i 1904 ved auksjon for kr. 4500 solgte videre til svoger

Edvard Nilsen 1904—31. Hadde fra før bnr. 2 (s. d.) og ble dermed eier av hele N. Slettingdalen. F. 1872 i Engerønningen (Ø. Nøklegård, bnr. 4, s. d.), gbr. og snekker, d. 1945, g. 1893 m. Inger Johanne Olsdtr. Hvitstein, f. 1862, d. 1939. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Martin, f. 1895, se bnr. 2. 2. Nils Olaf, f. 1898, se bnr. 2. 3. Anders, f. 1901, d. 1918 (i spanskesyken). 4. Sigurd, f. 1905, se ndfr. Edv. Nilsen solgte bnr. 1 i 1931 for kr. 8900 til sønn

Sigurd N. Slettingdalen 1931—50. F. 1905, gbr. og hvalf. G. 1) 1928 m. Anna Olsen, f. 1901 i Sverige, d. 1946. 2 barn: 1. Solveig, f. 1929, g.m. sagarb. Rudolf Rismyhr, f. 1926; bopel Løvås (Prestbyen, bnr. 17, s. d.). 2. Reidar, f. 1936, utvandret til Australia. G. 2) m. Lilly Faukall. Sigurd Slettingdalen solgte ved makeskifteskjøte tgl. 1950 bnr. 1 (verdi kr. 33 000) til Olaf Aas mot gnr. 31, bnr. 3 i Sem (verdi kr. 23 000). Han utvandret 1951 til Vest-Australia, hvor han fremdeles (1981) bor.

Olaf Aas 1950—70. F. 1910 på S. Ås i Ramnes, bygningssnekker, g.m. Martine Taranrød, f. 1908 på Taranrød i Sem. Barn: 1, Hans, f. 1937, se ndfr. 2. Knut, f. 1938, snekker, bosatt Stokke; ug. 3. Ruth, f. 1940, g.m. grunnarb. og småbr. Oddvar Smedsrud; personalia, se bd. III, s. 381. 4. Ester, f. 1942, g.m. skogtekniker Reidar Bue fra Marnadal, f. 1934; bosatt i Akershus. 5. Sigurd, f. 1946, sveiser/mekaniker, g.m. Edel Anita Baksvær fra Hønefoss, f. 1951; bosatt Tjølling. 6. Ingrid, f. 1948, g.m. skogsarb. Åge Jansen fra Åsa, f. 1940; bosatt Hønefoss. Gården ble i 1970 overtatt av eldste sønn

Hans Aas 1970 — 2004. F. 1937, gbr. og maskinholder, g.m. Erna Ellefsen fra Nøtterøy, f. 1943. Barn: 1. Irene f. 1969, g.2000 m. Børre Skar fra Sem f. 1965. Bosted Høvåg. 2. Berit f. 1970, g. 1991 med Robert Horst fra Husvik f. 1967. Bosted Husvik. 3. Hans Olaf f. 1974 g. 2006 med Ursula Johanna Steike fra Bremen, Tyskland f. 1974 4. Reidun f. 1978 g. 2004 med Frank Lie fra Tønsberg f. 1977. Bosted Stokke.

Gården ble i 2004 overdratt til Hans Olaf Aas 2004 - f. 1974.g. 2006 med Ursula Johanna Steike fra Bremen, Tyskland f. 1974 Barn: 1. Sara Marthine f. 2007. 2. Elias Peter f. 2008 3. Levi Johannes f.2011.

Bnr. 1 er i 2011 registrert med et areal på 410 da , herav 36 da jord. Gården drives nå etter økologiske prinsipper. Mest grassproduksjon og grønnsaker. Har 3 hester og 4 vinterfora sauer. Merket gode turstier i skogen, brukes som pedagogisk resurs og terapi ridning.

Bebyggelse: Framhus bygd 1877, uthus glt., bygd på 1932, bryggerhus, smie. Det tidligere framhuset var en to-etasjes bygning. På et sted som kalles «Lykkja» står det en apal, hvor det nok har stått hus, men man vet ikke hvem som har bodd der. Kårbygning under restaurering 1 2011.

Marknavn: Hentegardvennæ, Dammen, Neperoæ, Flisefyr (ås), Haukeli.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

Bruksnr. 2

skyld mark 2,86

Kristian Hansens arvinger solgte ved skjøte av 1897 denne halvpart for kr. 4000 til

Edvard Nilsen 1897—1945. Han eide fra 1904 til 1931 også bnr. 1 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Etter Edv. Nilsens død 1945 gikk gården over til arvingene Martin, Olaf og Sigurd Slettingdalen. I 1947 overdro Sigurd sin andel til brødrene Martin og Olaf.

Martin Slettingdalen, i. 1895, d. 1981 på Rømminga i Skjee, ektet 1919 Martine V. Gallis, f. 1893, d. 1969. Barn: 1. Anna, f. 1920. 2. Magnar, f. 1921. 3. Harald, f. 1929. Martin Slettingdalen forpaktet Gjerstad-Rønningen 1921—25 og flyttet 1930 til Rømminga. Han solgte i 1955 sin halvpart av bnr. 2 for kr. 7000 til bror

Olaf Slettingdalen 1955—74. Forpaktet S. Sønset, bnr. 1 1934—60. F. 1898, g. 1924 m. Emilie Mailund, Ellefsrød, f. 1901 i Fåberg, d. 1969. Barn: 1. Selma, f. 1925, g. 1944 m. Nils Svartangen (se N. Sønset, bnr. 5). 2. Berta Johanne, f. 1927, g. 1947 m. Knut Haukjem, f. 1924 i Veggli; bosatt Bakke. 3. Odd, f. 1930, se ndfr. 4. Arne, f. 1932, sjåfør, g.m. Ruth Svanhild Bekker fra Kongsberg, f. 1924; bosatt Gravdal, bnr. 21. 5. Eva Merete, f. 1947, g.m. grunnarb. og gbr. Sigurd Rismyhr, f. 1935; bosatt Liverød, bnr. 3. Bnr. 2 ble i 1974 overtatt av sønn

Odd Slettingdalen 1974—2003. F. 1930, slakter, g.1954 m. Astri Oddrun Marthinsen f.1936 fra Borre, f. 1936; bosatt Sønset.

Ole Reidar Slettingdalen 2003- f. 1963 g.1990 med Tone Sti f. 1965. Barn: Martin 1991, Jørgen 1995.

Bosted, Prestbøen, Kodal

Bnr. 2 er i 2011 registrert med et areal på 420 da, herav 54 da jord. Framhus og uthus bygd 1928, vognskjul/bryggerhus flyttet til gården fra Nedre Hasås i 1965. Gårdsvei til br. 1 omlagt til bak uthus i 1987. Framhus restaurert i 2006, hvor det også ble grunn borret etter vann og anlagt kloakkrenseanlegg..

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 10 høns.