Skoli

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

121. Skoli

Navnet uttales sko'li og skrives 1339 Skordin, 1420 Skardine, 1553 Skordhen, 1664 Scholen, 1723 og 1801 Scholie, 1838 og 1865 Skolid, 1888 og senere Skoli. Den opprinnelige form har vært Skorðvin (Skorðin) av skarð «skar» og vin «engslette»; navnet betyr da omtrent «gården som ligger på sletta ved skaret». Skriveformen Skolid (med d tilslutt) er altså feilaktig, da navnet ingenting har med ordet lið «li» å gjøre. Under en åstedssak i 1706 ble Peder Ljøsterød spurt om uttalen av gårdsnavnet, som da ble skrevet Skorden. Han svarte at han bare hadde hørt Skoli og kjente ikke uttalen «Skorden».

Underbruket Mønnerød's opprinnelige form har vært Mylnuruð, av mylna «mølle» og ruð «rydning». I 1438 skrevet Mylnarud.

Bålag: Gjelstad, Sandfossen, Hagnes, Holmen.

Skylden. Gårdens gamle skyld var 6 bpd. smør, altså uforholdsmessig stor. Underbruket Mønnerød hadde særskilt skyld, 1 riksdaler (tidligere: en voksen bukk). Fram til ca. 1620 står Skoli som fullgård, men senere skatter den for halvgard. Ble ved matrikuleringen 1667 satt for halvgard og fikk skylden nedsatt til 3 ½ bpd. smør; Mønnerød fikk 4 lispd. tunge. 1838: 5 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 15 mark 58 øre.


 

Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Geiter Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 7 7 3
1667 1 2 5 2 4 25 6 t,

trær 1 t

1723 2 2 6 8 26 1 kv. bl.korn,
1803 3 2 7 4 à 6 7 t havre,

2 skj. hvete,
9 t havre

2 à 3
1835 3 2 7 7 ½ t bygg,

6 t havre,
4 ½ t poteter

1865 3 3 12 10 102 skpd. ⅝ t hvete,

½ t rug,
⅞ t bygg,
10 ½ t havre,
10 t poteter

5 à 6

6 à 8
4
4 à 5


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 3.
  • 1888: 5.
  • 1904: 5.
  • 1950: 16.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 17.
  • 1845: 15.
  • 1891: 10.

Andre opplysninger.

  • 1661: Sag og kvern; av kverna betaltes 4 rdl. i fosseleie til jorddrotten, og den årlige fortjeneste var 8 t skattemel (av havre).
  • 1667: I matrikkelen oppgis «tvende sager og tvende kverner, hvoraf gives i grundleie 10 daler». Skog av gran til noe hustømmer. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog til husbehov og kull. En kvern med 4 par kverner, som maler for almuen.
  • 1803: Mindre skog enn til gjerdefang. Ussel og slett havn.
  • 1865: Har skog nok til husbruk og kan av gran og furu selge årlig for tils. 18 spd. Mønnerød har dog ingen skog. Jorden alminnelig godt dyrket.

Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1748 bl.a. at der finnes gran, or og bjerk, og på bergene tollfuru og noe malmfuru. Av gran er det nok til sag- og husbygningstømmer til gårdens bruk. Det fins bra kullvedskog, hvorav årlig kan utvinnes 20 lester kull. Av eik er det «noen få hule og knultrede i engen» som bare er til å brenne, og av bok bare noen «purrer, som ingen vokster er i».


Eiere

Skoli hadde Kodals og hele distriktets beste foss, og det er derfor ikke mere enn en kunne vente når vi finner at gården var etterstrebt av Vestfolds stormenn. Noen av de tidligste middelalderbrev (diplomer) vi har fra Andebu, angår nettopp Skoli og gir oss spredte opplysninger om eierforhold m. v. fra denne fjerne tid. Det later til at oppsitterne i slutten av middelalderen iallfall delvis har vært selveiere; senere var de i flere hundre år leilendinger under storgodseiere.

Det tales hele tiden om Øvre og Nedre Skoli hver for seg med hver sitt kvernebruk (senere også med hver sitt sagbruk). Sammen med Øvre Skoli bruk oppføres alltid Mønnerød.

I et diplom fra 1339 hører vi om en trette mellom sønnen på Skoli, Nikolas Halvardsson og Hagnesfolket om Skoli-kvernene, om damstø, vannet og fisket i elva m. v. Både øvre og nedre kvern nevnes. Det ble opptatt vitneprov, og det heter at «mennene var til stede i stua ved den øverste Skoli-kverna» (Þeir uoro hia i stofuonne uidar æfsta Skordina mylnu). I 1420 selger Gunnar Halvardsson og Nikolas Ormsson halve Skoli-fossen med det øverste kvernhuset «på nordrelandet» til ridder og befalingsmann på Tunsberghus Eindride Erlendsson, med den avtale at Eindride skal legge to par kverner i samme foss.

Diplom dat. 22 juli 1438 (DN XI, 145), omhandlende makeskifte mellom en part i den øverste Skoli-fossen mot en tilsvarende part i Hvitstein

Året etter har Gunnar og Eindride klaget over at brødrene Tarald og Gløder Lidvordssønner på Hagnes har fisket ulovlig i elva; brødrene blir kjent uberettiget til dette og dømt til å betale skadeerstatning. I 1438 makeskifter Nikolas Ormsson og hustru Tora samt (deres sønn) Reidar Nikolasson og hans hustru Astrid 1 markebol i den øverste Skoli-fossen «ved det nordre land» til Ogmund Haldorsson og hans hustru Gudrun på Bø i Sandar (om disse, se L. Berg, «Sandeherred», s. 242) mot 1 markebol i Nordre Hvitstein i samme sogn; samtidig selger de fire førstnevnte til Ogmund og Gudrun Mylnarud (Mønnerød) ved samme foss for en sølvskje.

I 1528 skatter Bjørn 1 stykke klede; navnet Bjørn forekommer også siden på Skoli, så det kan være samme slekten. Selveier er vel også den Olaf som i 1553 er med som lagrettesmann i en delesgang på Vaggestad. At Skoli på denne tid har vært selveiergods, fremgår av et gammelt dokument i Larviks grevskaps-arkiv med liste over gårdens atkomster i eldre tid, hvori det heter: «Dette (dvs. Skoli) hafuer fordum werit Bondegodz, men i sal. Peder Ifverssens tiid har Reier Nedre Schollen, som dend eyede, wed Leyermaal i sit Egteschab forbrudt».

På den måten gikk altså Skoli over til Jernskjeggene på Fritsø (Fresje); det må ha vært i 1570-åra (Peder Iverssøn Jernskjegg levde fra 1551 til 1616). I 1580 ser vi at Skoli tilhører Peder Jernskjeggs søster, jomfru Ulvhild IversdatterMelau; om henne forteller Lorens Berg: «Hun søker rettens hjelp til å nekte bøndene å fløte over dammen og erhverver dom for at «ingen heretter må la slippe eller løpe noe tømmer eller last utover dammen ved Skoli, som hitinntil av Hagnes' besidder skjedd er». Derimot tilpliktes jomfru Ulvhild å «holde flomglugge på sin øvre dam, så at fiskene kan gange opp til dem som ovenfor bor». Men bøndene synes ikke å ha respektert denne tingdom, som fratok dem deres visstnok eldgamle fløtningsrett, og i 1598 utvirker jomfru Ulvhild en ny dom, rettet mot Harald og Albret Hagnes, Søren Reppeskål og Jørgen Sti. I denheter det: «------det sagtømmer, sagbord, sperrer eller bjelker som nu forgangen høst er sluppet og heretter slippes, er forbrudt til jomfru Ulvhild Iversdatter til Melau og hennes etterkommere». De ulydige skal «dertilmed bøte for vold, landnåm og damrov».»

Etter Peder Iverssøns død 1616 gikk Skoli sammen med det øvrige Jernskjegg-godset over til datteren Emerense og hennes mann, Claus Brockenhuus, som i 1623 solgte videre det meste av dette godset, deriblant Skoli, til Gunde Lange på Falkensten. Langene hadde dog ikke hele Skoli, i førstningen bare 3 bpd. smør; i 1624 oppgis nemlig Reier Austad i Gjerpen å eie 1 ¼ bpd. smør, som snart etter må være kjøpt av Langene. Og fra 1628 til ca. 1640 eier Pål Åsrum 1 bpd. Resten tilhørte oppsitteren. Mønnerød ble i 1633 solgt til Sandar-presten Oluf Prytz.

I 1641 kjøper så Oluf Prytz 4 ¼ bpd. smør av Nils Lange (sønn av Gunde Lange), og i 1644 kjøper Prytz ½ bpd. av oppsitteren Ellef Reierssøn Nedre Skoli og av Ellefs brødre og svogere 1 ¼ bpd. For Nils Langes gods ga Prytz 300 rdl., for bøndenes 150 rdl., tils. 450 rdl. Sandarpresten var nå eneeier til hele Skoli.

Etter Prytz' død gikk hele Skoli ca. 1650 over til hans svigersønn og etterfølger i embetet sogneprest, senere prost Christian Dop. I 1662 stevnet sognepresten Ingebret Trevland fordi han i hemmelighet ulovlig hadde satt ut to åleruser lenger ut enn til midtstrøms i Skoli-elvas øverste og smaleste strek og således tilføyd presten Dop stor skade. Ålefangsten i Skoli-elva var nemlig ganske betydelig, om enn nokså varierende. Møller og sagmester Peder Gunderssøn vitnet at én natt kunne de få 2 tønner ål, en annen natt ½ tønne, men undertiden «icke saa meget de kunde kaage». Ved en 6-mannsdom det følgende år ble Ingebret dømt til å bøte 16 rdl.

Skuren på Skoli-sagene hadde vært økende utover på 1600-tallet (opptil 2000 bord årlig), og i 1663 ble Øvre Skolis attholdsdam bygd ny. Men høsten 1665 sprang dammen «ved overhændig stor flom og ganske udgik». Like etter klager Dop over at Øvre Skoli sag er satt så høyt som 30 rdl. i skatt (fordoblet siden 1649), mens Nedre Skoli sag bare betaler 10 rdl. og Hagnes sag bare 7 rdl., enda «Saugene nesten den eene icke bedre end den anden kand achtes». To år senere står Øvre Skoli sag fortsatt ureparert, men ble nok senere satt i stand igjen. Prost Dop døde alt 1668, og hans enke Maren Olufsdatter (levde helt til 1701) og deres barn overtok Skoli-eiendommene.

Ved sagbruksforordningen av 1688 var Skoli-sagene blant de få Andebu-sager som ble «privilegert», og de ble gitt tillatelse til å skjære hele 4800 bord årlig. I 1689 solgte Christian Dops barn Nedre Skoli med sag- og kvernfoss til stattholderen, grev Ulrik Frederik Gyldenløve, mens Dops enke beholdt Øvre Skoli sag- og kvernebruk med foss og dammer og ødegården Mønnerød. Gyldenløve lot Nedre Skoli sag rive ned; i et rettsmøte 1722 ble det bevitnet at intet ble skåret på denne sag i åra 1689–1721.

I åra 1703–14, etter morens død, solgte noen av Christian Dops arvinger Øvre Skoli sag- og kvernebruk med foss og dammer samt ødegården Mønnerød til lensmann Jørgen Jørgensen Mellich i Sandar for tils. 624 rdl. Imidlertid reiste Dops eldste sønn, sogneprest i Vågå Willum Dop, i 1714 odelssak, idet han hevdet at de øvrige arvinger hadde solgt godset uten hans vitende. Han vant saken og ble tilkjent godset mot å betale 404 rdl. + 200 rdl. for foretatte forbedringer. Men Willum Dop klarte ikke å innløse. I 1716 døde Mellich, og hans eneste sønn, Jørgen Jørgensen Mellich d.y. var da bare spebarnet. Sorenskriver Paul Christophersen, som bestyrte boet, hadde lånt Willum Dop penger uten å få oppgjør og slo på den måten til seg halve Øvre Skoli med Mønnerød (uberettiget, mente Mellichs arvinger), mens unge Mellich ble ved resten.

Til nærmere belysning av forholdene gjengir vi fra denne tiden et par besiktelser av Øvre Skoli sag- og kvernebruk og ødegården Mønnerød.

29/6 1702 var, i forbindelse med oppgjøret i boet etter avdøde Maren Dop, lagretten forsamlet på ødegården Mønnerød «til den ende å ta samme ødegård med dets underliggende Øvre Skoli sag- og kvernebruk i syngransking og besiktelse, og endelig deretter anslå dets verdi».

På Mønnerød ødegård befantes en gammel nedråtnet lade, til ingen ting brukelig. Nede ved elven en sagstue med tvende skorstener; det nederste omverv ganske underråtnet og taket for det meste forfallent. Et nytt fjøs av 4 laft med 6 båsrom; der er mangler ved taket, som ikke er tekket. Tvende gamle lader er ganske forfalne og ingen mann tjenlige. Videre befantes en sagbygning med sin løpende redskap: tvende tapper, tvende utslitte sagblad, tvende hengsler, tvende «skuvere» med behørige hjuljern, en avslitt kabeltrosse, 5 haker m.m. Dammen til samme sag er noenlunde brukelig, men er dog bare av grantømmer.

Det øvre kvernhus er gammelt og noe brøstfeldig. Deri opplagt kvern; oversteinen er 4 ¾ tommer tykk, i bredden fra øyet 1 fot 2 ½ tomme; videre to gamle ubrukelige kvernsteiner, en teine, en melkiste og en liten ditto slagen til veggen, 5 kvernehaker, et «bussejern» og en last segler. Det nedre kvernhuset er ganske og aldeles forfallent. Deri to par gamle istykkerslåtte kvernsteiner, en teine og en melkiste. I samme hus et annet par noenlunde brukelige kvernsteiner med redskap samt teine og melkiste. Dam og renner til samme hus er skrøpelige, men kan vel til nød brukes et par år.

Dammen for hele bruket øverst i elven kan, hvis den blir vedlikeholdt, brukes enda noen år.

Lagretten fant at Mønnerød ødegård med Øvre Skoli bruk, bestående av en sag, tvende kvernhuser med tre par kverner «ikke kunne takseres høyere enn til 500 riksdaler». (Tross alt en anselig verdi!)

15/1 1734 holdes ekstrarett med besiktelse av Øvre Skoli sag- og kvernebruk på Mønnerød grunn. Prokurator Ole Wulf, Melsom, hadde på vegne av Jørgen Jørgensen Mellich d. y. stevnet sorenskriver Paul Christophersen, til Øvre Skoli bruk, som denne hadde brukt i 17 år etter rekvirentens far, avdøde lensmann Mellich, for å få fastslått om bruket var blitt forbedret eller forverret i denne tid. Sorenskriveren og Mellich d. y. eide en halvdel hver. Retten ønsket opplyst hvilken hjemmel sorenskriveren hadde, men dennes fullmektig, herr Warde, mente seg ikke forpliktet til å fremlegge skjøte (!).

Øvre Skoli sag, som skulle ha 2400 bords årlig kvantum, fantes å være i god stand. Den hadde grantømmer i reisningen, men underlag av furu, og var nyoppbygd for noen få år siden. Sagredskapen: underhjul, kamhjul, sledegang med en jerntrosse til, ladestolper, saggrind, krumtapp, baktapper m.v., var i god stand; sagbladet noe slitt, men brukelig. Brygger, velte og rennedammer i forsvarlig stand.

Det øvre kvernebruk, sydøst for saga, var av grantømmer med bordtak og i god stand: to par kverner, den innerste i god stand, men steinene til den ytterste eller første kvern er litt mere enn halvslitt. Demningen til disse kverner er i god stand, men begge rennene noe brøstfeldige. Utenfor lå to par kvernsteiner.

Det nedre kvernhus vesten- og nedenfor saga er gammelt og ubrukelig. Vannet står på den annen stokk nedenunder lurstokkene som kvernsteinene burde ligget på, men disse manglet. Dammen var ikke å se p.g.a. vannets høyde, da Hagnes sag ligger like nedenfor.

Den nye kvernstue er av grantømmer med bordtak, bestående av 4 laft med en baker-ovn i med skorstein. I kammerset står en liten vindkakkelovn av jern av hel støpning med muret pipe til. Det er to karmer vinduer og en tilbygd svale med en liten avdelt bod. Alt i god stand. Hertil lade med låve, fjøs og et lite grisehus. Dessuten en gammel og ubrukelig kvernstue.

Som vi ser, later situasjonen til å være betydelig bedret siden besiktelsen i 1702, og fullmektigen understreket da også de store utgifter sorenskriveren hadde hatt til reparasjoner, nybygg og nyanskaffelser. Tre nye sagblad var innkjøpt for 5 rdl. stykket, og lite var skåret p.g.a. vanskeligheter med å skaffe nok tømmer. Den nyanskaffede jerntrossen kostet 8 rdl. (før hadde man brukt en gammel tautrosse). På det øvre kvernhus hadde sorenskriveren hatt reparasjoner og betalt 15 rdl. for et par nye kvernsteiner, kjøpt av Lars Berge på Herre-Unneberg, og 24 rdl. for det annet par, kjøpt av Abraham Bøckman i Larvik. Sorenskriveren hadde i sin tid også utført reparasjoner på det nedre bruk, men når Goksjø var stort, sto vannet over hjulet, og han hadde derfor ikke drevet bruket, da det også var lite behov for å male deromkring. Men han var blitt enig med Hagnes' eiere og fått bygge det nye kvernehuset tvers over for det øvre kvernehuset. Og sorenskriveren hadde også i alle 17 år betalt skatt av Mønnerød.

Mellichs fullmektig, herr Wulf, hevdet at Skoli-bruket i den avdøde lensmanns tid hadde vært et av de beste bruk i hele distriktet, men nå bare i forsvarlig stand. Det nedre kvernehuset burde kunne brukes når det var lite vann og andre kverner sto. Jørgen Mellich d. y. kunne tiltre halvparten av bruket under kurators tilsyn. – Saken ble utsatt i 6 uker.

I nytt tingmøte 26/2 1734 ble resultatet følgende: Partene enedes om at Jørgen Mellich alene skulle benytte det øvre kvernebruk inntil Paul Christophersen fikk satt det nedre i stand. For øvrig fikk partene foreta nye stevninger, hvis det oppsto tvistemål.

Sorenskriver Christophersen døde samme år, og det ble ny rettstvist om hans hjemmel til Øvre Skoli og hans drift av bruket. Men det endte med at soren-skriverens arvinger og Mellich beholdt hver sin halvdel av Øvre Skoli.

Vi tar også med utdrag av et par andre saker fra omtrent samme tid.

I 1706 stevnet Rasmus Hagnes Øvre Skolis eiere Anders Dop og Jørgen Mellich og klaget over at Øvre Skoli-dammen demte på Hagnesenga ovenfor; videre får han ødelagt ålefiskeriet på søndre side av dammen og han kan ikke bruke dammen p.g.a. kvernebruket ovenfor. På eiernes vegne svarte møller Tarald Kristensen at dammen ved det øvre bruket ikke var høyere enn før, det var 3 flomglugger mot før 2, og åle-bruket var ikke annerledes enn tidligere.

I åra 1706–07 var det en vidløftig rettstvist om delet mellom Øvre og Nedre Skoli, idet Øvre Skolis og Mønnerøds eiere Anders Dop og Jørgen Mellich hevdet at oppsitteren på Nedre Skoli, Jakob Jansen, hadde hugget skog til kulleved på Mønnerød ødegards eie. Det gjaldt et skogstykke fra Siljustreket og vestover. Det ble ført en lang rekke vitner, men de fleste hevdet at Jakob måtte ha vært i sin fulle rett, idet også hans forgjengere hadde hugget uten innsigelse på det omtvistede område. I dommen (7/5 1707) fant retten at det skogstykket det gjaldt tilhørte Nedre Skoli, og delet mellom Øvre og Nedre Skoli skulle gå fra Siljustreket over Hanekne, Ljøsterødsteinen og derfra vestover til Svartoa. Det takserte åvirke tilfalt Jakob Nedre Skoli og Dop og Mellich måtte betale 60 rdl. i omkostninger.

Sommeren 1714 var det igjen en åstedssak på Nedre Skoli. Det var tvist om et stykke jord eller engerydning vest for Svartoa (bl. a. ble Dyrsbekk angitt som grense mot syd), som Nedre Skolis oppsitter Jakob Jansen skulle urettmessig ha tilegnet seg, ifølge påstand av fhv. hammermester ved Hagnes, Just Andersen Schiøller. Denne hadde brukt jordstykket da han for 14 år siden bodde på Skoli og brukte det nå igjen under Gåsholt som oppsitter på denne gård. Vitnene var imidlertid nokså samstemmige om at Tolf Gåsholt i sin tid hadde gitt Torbjørn Skoli lov til å rydde denne engen til hestehage, og siden hadde Skolis oppsittere jevnlig brukt dette jordstykket, selvom det undertiden hadde vært noe krangel om det. Dommen (11/8 1714) lød på at jordstykket skulle tilfalle Nedre Skoli, som hadde fått hevd på det, da atkomster manglet. Jakob Jansen fikk 20 rdl. i saksomkostninger.

Schiøller forfulgte imidlertid saken og vant ved høyere rett det følgende år (12/7 1715). Retten fant, på grunnlag av vitneprov at rydningen måtte tilhøre gården Gåsholt. Jakob Jansen måtte ut med 12 rdl. i omkostninger til Schiøller.

Først på året 1736 klaget Øvre Skolis eiere, Jørgen Jørgensen Mellich d.y. og Paul Christophersens arvinger over at hammerjernverket på Hagens hadde skadet deres sag- og kvernebruk ved oppdemning. De ba oberinspektør Jens Kielman sørge for at greven lot deres sag- og kvernebruk bli satt i stand igjen, eller også om kanskje greven ville kjøpe det av dem? De forlangte 604 rdl., som var innløsningssummen for en odelsbåren ifølge birkerettsdommen av 20/3 1716 (se ovfr.) Greven lot seg ikke det si to ganger; samme dag svarte han at han ville kjøpe; han hadde visstnok forøvrig 350 rdl. til gode i Paul Christophersens dødsbo. 20. april 1736 utstedte Mellich og Paul Christophersens arvinger (med Mikkel Larsen Bugården som formynder) skjøte til

grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvigen på Øvre Skoli sag og kvernebruk med tilliggende ødegård Mønnerød, ikke for 604, men for 410 rdl., hvilket ble akseptert. Utvilsomt en fordelaktig handel for greven, som i 1735 også hadde kjøpt Hagnes og fra før eide Nedre Skoli. På den måten behersket han nå helt ut begge sider av det viktige elveløpet ved Skoli og Hagnes.

Skoli var nå i Larvikgrevenes eie til fram på 1800-tallet og fulgte så grevskapets eiere til 1835, da dette gikk over til slekten Treschow, som fremdeles eier betydelige parter av Skoli. Mønnerød ble dog selveierbruk ca. 1840, et annet Skoli-bruk ca. 1880, og senere er også flere andre selveierbruk skilt ut. I 1920 fikk «Skoli vannfall med oppdemningsrett» eget bruksnr. og egen skyld ved utskilling fra fire andre Skoli-bruk. Se ellers under Brukere.

Brukere

Vi hørte ovenfor at i slutten av middelalderen og et godt stykke ut på 1500-tallet må det iallfall i visse tidsrom ha vært selveierbønder på Skoli. Som slike må vi anta Halvard (ca. 1330) og Nikolas Halvardsson. Om eieren Gunnar Halvardsson, Nikolas Ormsson og sønnen Reidar Nikolasson (alle i første halvdel av 1400-tallet) også bodde på Skoli, er vel tvilsomt. Derimot var nok sikkert både Bjørn og Olaf, som nevnes henholdsvis 1528 og 1553, selveiere, likeså, som vi hørte, Reier Nedre Skoli (1560–70-åra), men som altså forbrøt sitt gods. Deretter fulgte på Skoli en århundrelang ubrutt rekke med leilendinger.

Bjørn (muligens en sønnesønn av ovennevnte Bjørn) nevnes 1586 og 1604. Torbjørn, antagelig sønn, omtales som oppsitter på Nedre Skoli ca. 1621–31; i slutten av 20-åra hadde han en medbruker, Harald. Torbjørn døde først 1651. 4 barn nevnes: Bjørn, Mattis, Anfinn (d. 1651) og Mari; de var født mellom 1624 og 31.

Ellef Reierssøn bor på Nedre Skoli fra 1632 til sin død 1657; antagelig innflytter. Han eide ½ bpd. smør i gården, men solgte dette gods 1644 til Oluf Prytz; samtidig solgte hans brødre og svogere 1 ¼ bpd. til samme kjøper. Ellef eide også 4 lispd. tunge i Sverkholt i Lardal; muligens var han derfra. 8 barn, de fleste døde små. Sønnen Reier ble senere bruker. I Ellefs tid var Erik Ljøsterød sagmester ved Øvre Skoli.

Anund Rasmussøn, visst også innflytter, var oppsitter fra ca. 1658 til 1672, da han døde (druknet), vel 40 år gl. En sønn døde 1681. Som sagmestre på Øvre Skoli i denne tid nevnes Tolf Haneholmen, Erik Ljøsterød og Bjørn Torbjørnssøn, f. 1624, d. 1675, sønn av ovennevnte oppsitter Torbjørn. I 1676 eier Anunds arvinger 16 mk. smør i Nes i Kvelde.

Reier Ellefssøn 1672–90. F. 1648, d. 1690, sønn av ovennevnte Ellef. Hans første hustru d. 1681. I alt 8 barn, hvorav 4 døde små. Det var smått med ham økonomisk, og om enken, Mari Ottersdatter, opplyses 1692 at hun «måtte daglig søge brød hos granner». Sagmester på Øvre Skoli var på denne tid Hans Vaggestad, møller Hans Pedersen.

1692 prøvde fogden forgjeves å få noen til å bygsle Skoli. Han lokket med gode betingelser, men bøndene sa nei, det var dårlige tider. «Endelig paa det sidste fremkom en person ved navn Paul Larssøn, husmand paa Gaasholt-eie, og bød at ville give i rettighed for dette aar 10 rdl.» Fogden satte 12 rdl., men Paul «ikke vilde sig dertil bekvemme».

Som en midlertidig ordning brukte hammerskriver ved Hagnes, Peder Hanssøn Torp Skoli-gården fra 1692 til sin død 1697 for 10 rdl. årlig + tiende. Som sagmestre i hans tid nevnes Lars Hanssøn og Anders Kvernene.

I åra fram til 1700 var hammersmed ved Hagnes Just Anderssøn Schiøller bruker; han kom deretter til Gåsholt.

Mønnerød har nok fortsatt en tid vært brukt som underbruk, dog slik at mølleren eller sagmesteren ved Øvre Skoli bruk iallfall til tider har bodd der og tildels kalles «husmann». I 1734 nevnes, som vi hørte ovenfor, en særskilt nybygd kvernstue på Øvre Skoli, hvor mølleren da må ha bodd. Fra ca. 1750 betraktes Mønnerød som vanlig husmannsplass, og det kom også husmenn under Nedre Skoli (se ndfr. under Husmenn).

Vi går nå videre i rekken av oppsittere (leilendinger); samtidige møllere og sagmestre nevnes også, såsant vi har navnene deres.

Jakob Jansen 1701–29. F. ved Eidsvoll jernverk. Tok bygsel på Nedre Skoli 1701 og fornyet bygselen 1721 «på nytt papir». G. første gang m. Anne Jensdatter, d. 1724; hans 2. hustru d. 1737. Minst 7 barn, hvorav 3 døde små. En sønn Jan, f. 1699, d. 1742, var husmann i Moholt under Nedre Skoli, se under Husmenn. Jakob overlot 1730 driften til sønnen Abraham (se ndfr.). Jakob må ha vært en kraftkar, han levde helt til 1750 og ble 99 år gl. I 1701 nevnes Nils Pedersen som Jakobs medbruker; sønn Peder f. 1700.

Som sagmestre på Øvre Skoli nevnes i Jakobs første tid Lars Hansen, sønn av den tidligere nevnte Hans Pedersen og visst født ved Melsom bruk; et annet sted kalles han møller. Lars fikk 1700 sønnen Nils; kom senere til Vestre Reppeskål i Hedrum. Som møller nevnes omtrent samtidig Tarald Kristensen, noe senere Mads Hansen, som også kalles «husmann» og siden kom til Nordre Trollsås-eie. Han var fra Sandfossen. I 1720-åra omtales som sagmester (eller «husmann») Lars Pedersen. Han var sønn av Peder Eriksen Ljøsterød og g. m. Karen Kristensdatter. Lars døde 1734 og kalles da møller. Han etterlot barna: 1. Kari, 18 år. 2. Anne, 17 år. 3. Kristen, 10 år.

Abraham Jakobsen 1730–65. F. 1706 på Skoli, d. ca. 1771. Betalte 20 rdl. i bygsel ved overtagelsen. G. m. Borild Nilsdatter, d. 1773, 72 år gl. 6 barn, hvorav 2 døde små. Sønnen Hans ble senere leilending på Skoli, datteren Anne ble g. m. leilendingen Nils Halvorsen (se ndfr.). Abraham har nok også vært spillemann, for i 1734 har han spilt uten tillatelse i et bryllup på Åsrum. I 1753 hendte en trist begivenhet på Skoli, da Anund Klausen skjøt seg i et kammers i Abrahams hus og ble begravd av skorsteinsfeieren ved et gjerde på Skoli-eiet; Anunds nettoformue ca. 40 rdl., tilfalt greven. I 1758 står Abraham, sammen med Jan Justsen og Anders Hansen Gåsholt tiltalt for å ha «forsømt kullkjøringen til Hagnes nye hammer», men de frikjennes.

I 1765 overlater Abraham bygselen av halve Nedre Skoli til sønnen Hans (Bruk 1), og den annen halvdel (Bruk 2) til svigersønnen Nils Halvorsen. Vi følger nå videre de to bruk hver for seg.


Bruk 1

Hans Abrahamsen 1765–73. F. 1744, d. 1773, bare 29 år gl. Arbeidet de første år også som hammersmedsvenn på Hagnes jernverk, på slutten var han ved Fritsø jernverk og skattet der. G. m. Margreta Hansdatter Hagnes, d. 1798, 45 år gl. Ved skiftet etter Hans viste boet adskillig defisit. Hans og Margreta hadde sønnen Abraham, f. 1773; han kom til Gjelstad (Trettestykket). Margreta ble g. 2. gang m. følgende bruker,

Mathis Mikkelsen 1774–1836. F. ca. 1749 på Haughem i Sandar, d. 1836, 87 år gl. Eide ¼ i Haughem; overlot halvdelen av dette til sin svoger Abraham Helgesen, og ville bruke resten som underbruk under Skoli til for for én hest, da han måtte holde 2 hester på grunn av kjøring til Hagnesverket; solgte dog Haughem-parten i 1776. G. 1774 m. forrige brukers enke, Margreta Hansdatter (se ovfr.). Mathis og Margreta fikk 10 barn sammen, men bare 5 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1775, g. 1816 m. smedsvenn Jan Pettersen, Hagnes jernverk. 2. Mikkel, f. 1779, g. 1807 m. enken Anne Andersdatter fra Rød i Hedrum; han døde i krigen. 3. Mari, f. 1782, d. 1857; g. 1809 m. fullmektig ved Hagnes-verket Kristian Tolstrup, d. 1830. 4. Hans, f. 1789, leilending på Skoli, se ndfr. 5. Jakob, f. 1795, kom til Gjelstad (s.d.). Mathis ble g. 2. gang 1803 m. Mari Nilsdatter fra Søndre Slettingdalen og fikk med henne 2 barn: 6. Mikkel, f. 1809. 7. Anne Margrete, f. 1819, ble gift til Tutvedt i Hedrum. Mathis kjøpte i 1776 halve Gjelstad (s.d.) for 130 rdl. Han sto seg godt; ved skiftet etter hans første hustru i 1800 ble boet satt til netto 278 rdl., og ved skiftet etter ham selv i 1836 til netto 453 spd. Bygslingen av Skoli gikk over til eldste gjenlevende sønn,

Hans Mathisen 1836–55. F. 1789, d. 1863. Hans bodde på Gjelstad, hvor han eide et bruk (se Gjelstad, Bruk 1, hvor også hans og familiens personalia finnes). Hans og hustruen Else flyttet 1856 til Øvre Holand, hvor de døde. Bygslingen av Skoli-bruket gikk så over til

Jakob Olsen 1856–81. F. 1824 i Hvarnes, d. på Skoli 1894. G. m. Marte Hansdatter, f. i Hvarnes 1824, overlevde sin mann adskillige år. Barn: 1. Ole Kristian, f. ca. 1848 i Hedrum. 2. Hans Edvard, f. 1851 i Hedrum, d. ugift 1880. 3. Mathias, f. på Skoli 1858, d. ugift 1883. 4. Hella Lovise, f. 1866 på Skoli, g. 1886 m. Hans Kristian Sørensen, leilending på Skoli, se ndfr., bnr. 2.

I 1881 ble dette bruk (Lnr. 26) delt i to, som senere ble benevnt henholdsvis gnr. 121, bnr. 1 (s.d.) og 2. Jakob Olsen fortsatte som leilending på bnr. 2 (s.d.).


Bruk 2

Bygslingen av annen halvdel av Nedre Skoli ble som vi hørte, i 1765 av Abraham Jakobsen overlatt til svigersønnen,

Nils Halvorsen 1765–1803. Nils kom fra Mo i Kvelde, d. 1803, 66 år gl. G. 1765 m. Anne Abrahamsdatter Skoli, f. 1741, d. 1773. Nils og Anne hadde to barn sammen: 1. Sibille Marie, f. 1767, g. 1795 m. husmann Søren Torstensen Nomme-Sætra. 2. Borild, f. 1770, g. 1797 m. Ole Andersen, husmann, senere leilending på Skoli (se ndfr.). Nils ektet 2. gang Mari Iversdatter Lefsrød, f. 1734, d. 1806; 1 barn, datteren Anne, f. 1775, døde bare 5 år gl. Etter Nils' død gikk bygslingen over til svigersønnen

Ole Andersen 1803–ca. 45. Kom fra Sandfossen under Fjære i Hedrum, d. på Skoli 1849, 77 år gl. Var først husmann på Nedre Skoli, før han overtok nærværende leilendingsbruk etter Nils. G. 1797 m. Borild Nilsdatter Skoli, f. 1770, d. 1848. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1797, d. på Skoli 1880, ugift; hjalp sin bror Abraham på gården. 2. Abraham, f. 1800, overtok etter faren, se ndfr. 3. Lars, f. 1802, g. 1846 m. Maren Andrine Hansdatter Kvernene (Mønnerød), f. 1825; de flyttet visst til Hedrum. 4. Nils, f. 1805, flyttet også utenbygds.

Abraham Olsen ca. 1845–82. F. på Skoli 1800, d. sammesteds 1882. G. 1. gang 1825 m. Maren Andrea Torsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum, d. 1854, 53 år gl. Abraham hadde 1832–45 et bruk på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 6). 4 barn sammen: 1. Ole Kristian, f. 1827, d. 1871, g. 1849 m. Anne Helene Nilsdatter Himberg i Sandar, hvor han overtok et bruk. 2. Tor, f. 1830, kom også til Sandar, ble 1851 g. m. Karen Henrikka, datter av Ditmar Åkesen på Himberg og drev et bruk der. 3. Inger Sofie, f. 1835. 4. Hella Andrea, f. 1841. Abraham Olsen giftet seg 2. gang 1856 m. Else Marie Jensdatter fra Fjære i Hedrum, f. 1834. Barn: Mathias, f. 1863, g. 1888 m. Maren Andrea Sørensdatter, f. i Sandar 1858; de kom til Hvitstein (s.d., bnr. 6). I 1879 betalte Abraham i forpaktningsavgift 52 kroner.

Ved skylddeling 1881 ble dette bruk (Lnr. 27) delt i to, som ble benevnt henholdsvis gnr. 121, bnr. 3 (s.d.) og bnr. 4 (s.d.); det siste kjøpte Søren Kristensen.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 2,18)

Oppsto ved delingen av Bruk 1 (s.d.) i 1881. Denne part, som består av skog, ble værende i Treschow-familiens eie, og har vært det siden.


Bruksnr. 2 (skyld 75 øre)

Oppsto ved delingen av Bruk 1 (s.d.) i 1881.

Jakob Olsen fortsatte som leilending til sin død i 1894; årlig avgift 48 kr. Hans personalia, se ovfr. Etter Jakob fulgte hans svigersønn,

Hans Kristian Sørensen 1895–1908. F. 1863 i Sandar, sønn av Søren Kristensen (se bnr. 4). Var møller ved Hagnes. G. 1886 m. Hella Lovise Jakobsdatter Skoli, f. 1866. Barn: 1. Søren, f. 1886, kom til Sandfossen i Hedrum, d. 1908. 2. Inga Elise, f. 1888. 3. Mathias, f. 1891, g. 1) m. Laura Ljøsterød, 2) m. Anna Svendsen Kruge. Var ordfører i Hedrum i mange år. 4. Karl Ludvig, f. 1894. 5. Helene, f. 1897. 6. Håkon, f. 1901, g. 1923 m. Alma Larsdatter Hvitstein, f. 1892; ble bruker på Hvitstein (s.d.). 7. Jakob, f. 1905. Hans Kristian betalte i årlig avgift 60 kr. Han ble 1908 etterfulgt som leilending av

Johan Olsen 1908–33. F. 1868, d. 1945. Han kom dit fra Nomme-Moa, s.d., hvor også hans og familiens personalia finnes. Årsavgiften, som først var 96 kr., steg til 812 kr. i 1921, og var i 1933 igjen kommet ned i 350 kr. I 1920 ble til bnr. 6 («Skoli vannfall») utskilt en part på skyld mk. 1,24.

Som eksempel på de forpaktningskontrakter leilendingene inngikk med Treschow, gjengis nedenfor Johan Olsen Skolis kontrakt:


Forpagtningskontrakt.

Undertegnede Godseier F. M. Treschow bortforpagter herved fra 14de April 1908 til Hr. Johan Olsen Gaardparten Skolid i Andebu Sogn, G.No. 121, B.No. 2, af Skyld 2 Mark 84 Øre, paa omstaaende Vilkaar.

Kontrakten er udfærdiget in duplo, Originalen hos Eieren, Gjenparten hos Brugeren.

Fritzøe, Laurvig den 9de April 1908. For F. M. Treschow N. Ph. Aars (sign).

Undertegnede Johan Olsen vedtager denne Kontrakt i alle Dele.

D.u.s. Johan Olsen (sign).


VILKAAR

1.

Gaardens Jordmark bruges forsvarlig og dyrkes vel. Hø og Halm maa opgives paa Gaarden og ligesaalidt som Gjødselen bortføres. Naar Gaarden fraflyttes, skal den paa samme værende Beholdning af Hø og Halm overleveres med den, dog mod Betaling efter Taxt af 2 Brugere, opnævnte af Eieren, men Gjødselen uden Betaling. Skulde Brugeren handle herimod, betaler han i Erstatning det Tredobbelte af det Bortførtes Værdi.

2.

Indmarken maa ikke udvides eller indhegnes mere end udvist er, og heller ikke videre afdeles uden Eierens Samtykke. Det maa ikke tillades Nogen at opføre Huse eller Hytter paa Eiendommen; heller ikke maa Inderster indtages uden Eierens Tilladelse.

3.

Gaardens Huse er Brugeren forpligtet til at holde i aldeles aabodsfri Stand, og hertil saavelsom til den nødvendige Brændeved og Gjærdefang skal han erholde fornødne Skoveffekter efter Udvisning, uden hvilken Intet maa hugges i Skoven. Videre erholder han af Eieren udleveret Tagsten og fornødne Materialier til halv Pris. Husene holdes brandforsikrede, og udreder Brugeren Brandkontingenten eller Assurancepræmien.

4.

Over Skoven forbeholder Eieren sig forøvrigt den fulde Dispositionsret. Dog nyder Brugeren Havneret i Skoven for det Antal Kreaturer, som vinterfødes paa Gaarden; men han maa ikke holde Gjeder eller indtage fremmede Kreaturer til Havning. Jagt-retten er udelukkende forbeholdt Eieren, og det er forbudt Brugeren at holde Hund eller huse fremmede Jægere. Brugeren forbinder sig derhos til efter Evne at have Opsyn med, at Fremmede ikke gjør Indgreb i Skoven, og at anmelde saadant for Eieren.

5.

Braatebrænden maa ikke finde Sted uden Eierens Tilladelse. Det paahviler Brugeren og hans Folk idetheletaget at udvise den største Forsigtighed ved Omgang med Ild i Skov og Mark og at holde sig de Forskrifter og Advarsler efterrettelig, som i saa Henseende bliver udstedte. Opstaar Ildsvaade, skal Brugeren strax søge den slukket og tillige budsende nærmeste Opsyn.

6.

Brugeren skal være forpligtet til efter Tilsigelse at forrette, hvad Arbeide der maatte blive ham anvist, medens det er ham forbudt uden Tilladelse at paatage sig Arbeide for Andre.

For Dagarbeide med Hest og voxen Mand, nyder han i Betaling pr. Dag Kr. 3,50, for Dagarbeide med voxen Mand pr. Dag Kr. 2,00, medens Fremdrift og Hugst af Tømmer bliver at udføre efter Akkord.

7.

Brugeren er ansvarlig for det ham paalagte Arbeides rette Udførelse, selv om han lader det udføre ved Andre. For enhver ulovlig Hugst af ublinkede Træer kan han – foruden at underkastes retslig Tiltale – af Skovbestyrelsen ilægges en Bod.

8.

I aarlig Afgift betaler Brugeren Kr. 96,00 Nittisex Kroner, der erlægges inden hvert Aars Jul.

Videre tilsvarer Brugeren alle Afgifter og Onera af ethvert Slags, som falder paa Gaarden og Skoven, selv om denne er fraskyldsat. Med Hensyn til de Skatter, der i Penge udlignes paa Matrikelskylden, gjælder, at disse tilsvares efter en Skyld af 2 Mark 84 Øre.

9.

Saafremt Brugeren i nogetsomhelst Punkt overtræder nærværende Kontrakts Bestemmelser, forbrydes hans Ret til Eiendommens Brug og Besiddelse, og er han pligtig til førstkommende Faredag at fraflytte Eiendommen. Ligeledes er Brugeren forpligtet til under Udkastelses Tvang og uden videre Lovmaal og Dom at fraflytte og ryddiggjøre Eiendommen inden næste 14de April, efterat han før Jul det foregaaende Aar derfra er bleven udsagt. Ønsker han selv at forlade Eiendommen, da har han ligeledes at frasige sig dens Brug før Jul og under forbemeldte Tvang at flytte inden paafølgende 14de April. Dog skal han i ethvert Tilfælde opfylde Kontrakten indtil Faredag. Nogen Erstatning for Forbedring af Huse eller Jordvei tilkommer under ingen Omstændighed Brugeren.

Brugeren tilkommer i Erstatning for Vei og Fattigbyrder af Skolie Vandfald Kr. 36,00 Tretisex Kroner aarlig.

Brugeren skal være forpligtet til at holde Gut paa Gaarden og selv være pligtig til at arbeide i Hagenees Mølle naar tiltrænges efter en Dagløn af 2 Kr. pr. Dag.


Johan Olsens sønn Ole Johansen (om ham og familien, se ndfr.) var leilending etter ham i åra 1934–41; årsavgiften var 300 kr.

I 1941 ble bnr. 2 selveierbruk, idet F. M. Treschow da solgte eiendommen (bortsett fra det samtidig utskilte Sollia, se bnr. 8) til
Skoli
Skoli bnr.2 Gårdskart etter NIBIO.

Ole Johansen Skoli 1941–54. F. 1892 på Nomme, g. 1914 m. Sofie Johansen fra Hauane i Hedrum, f. 1895, d. 1972. Barn: 1. Einar, f. 1914, overtok etter faren, se ndfr. 2. Olav, f. 1916, d. 1975, snekker, g. m. Borghild Brudal fra Sandefjord, bopel Kvernheim. 3. Harald, f. 1919, sagarbeider, bopel Hovland, Nanset; ugift. 4. Magnhild, f. 1921, fabrikkarbeider, g. m. stenhugger Jacob Farmen fra Kvelde, bopel Hovland, Nanset. 5. Johan, f. 1925, snekker, g. m. Eva Farmen fra Kvelde, bopel Hagnes, Hedrum. 6. Aslaug, f. 1929, g. m. bestyrer Oddmund Rolstad fra Kodal, bopel Sandefjord. 7. Asbjørn, f. 1933, pelsdyrarbeider, Sandefjord, g. m. Walda Andresen fra Sandefjord. Ole kjøpte i 1941 av Treschow også Hestehagen (bnr. 7, s.d.); samlet pris for bnr. 2 og 7 var kr. 11 000. Ved skjøte tgl. 1954 overdro Ole J. Skoli de to bruk for kr. 25 000 pluss fritt opphold på livstid til sønnen

Einar O. Skoli 1954–76. F. 1914, d. 1976. G. m. Gunlaug Pettersen fra Sandefjord, f. 1917. Barn: 1. Synnøve, f. 1939, g. m. Josef Jørgensen fra Verket i Hurum, f. 1931. 2. Oddvar, f. 1944, g. m. Grete Liverød fra Sandefjord, f. 1946. 3. Asbjørg, f. 1950, g. m. Sigmund Torgersen Løvall fra Brunlanes, f. 1947.

Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,04. Eiendommen har ca. 50 mål innmark og ca. 140 mål produktiv skog. Våningshuset bygd ca. 1870, uthuset gammelt, tilbygd; bryggerhus. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 10 høns.

Bruksnr. 3 (skyld mark 2,24)

Utskilt ved delingen av Bruk 2 i 1881. Denne part, som består av skog, ble værende i Treschow-familiens eie og har vært det siden.


Bruksnr. 4 (skyld mark 1,04)

Utskilt ved delingen av Bruk 2 (s.d.) i 1881.

Leilendingen Abraham Olsen (se ovfr.) var død i 1882, og deretter ble eiendommen en tid selveierbruk, idet kammerherre F. W. Treschow ved skjøte tgl. 1884 solgte den for kr. 6250 til

Søren Kristensen 1884–94. F. 1832 på Gjelstad, d. på Skoli 1894. G. 1858 m. Helene Marie Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1833, d. på Skoli 1906. Var først en tid på Torrestad (Skjeggerød) før de kom til Skoli. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1858, g. m. Mathias A. Skoli (se Hvitstein). 2. Hans Kristian, f. 1863, kom til bnr. 2 på Skoli (s.d.). 3. Karl, f. 1872, overtok etter faren, se ndfr. 4. Hella Susanne, f. 18781 Sandar. Etter Sørens død ble bruket drevet av enken

Helene Marie Hansdatter 1894–1903. Hun overdro ved skjøte tgl. 1903 eiendommen for kr. 4900 og opphold til sønnen

Karl Sørensen 1903–09. F. 1872 i Sandar, sersjant. Ugift; søsteren Susanne stelte for ham.
Karl Skoli

Karl solgte igjen ved skjøte tgl. 1909 bruket for kr. 10 000 til godseier F. M. Treschow, og bruket har senere tilhørt Treschow-familien. Karl Sørensen var forpakter på bruket 1909–20; avgiften var inntil 1918 200 kr., 1919–20 420 kr. Karl Skoli var medlem av formannskapet 1917–19. Flyttet til Sandar, senere til Sandefjord.

Martin K. Skoklemo forpaktet bruket i 1921, deretter fulgte som forpakter

Johan Jensen Løkka 1922–62. Var fra Siljan. Av barna ble datteren Mari, f. 1922, g. m. Hans Ljøsterød; sønnen Josef, se ndfr. Forpaktningsavgiften, som i 1922 var 732 kr., sank etter hvert til 380 kr. i slutten av 30-åra, men var i 1956 igjen steget til 800 kr. Johan Jensen etterfulgtes av sønnen

Josef Jensen 1963–64. F. 1926 i Øvre Sandsvær, ugift; flyttet 1964 til Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 47, «Ekenes»). Dermed var det slutt med forpaktningen på bnr. 4.

Bnr. 4 hadde i 1917 61 mål innmark, og fødde 1 hest og 5 kuer. I 1933 var innmarksarealet, inkl. beite, 44 mål (etter oppgave fra Treschow-Fritzøe).

Bruksnr. 5, Kverner (Mønnerød) (skyld 71 øre)

Kaltes tidligere Mønnerød eller Kvernene (utt. kvennæne). Navneforandring til Kverner tgl. 1925.

Mønnerød, som fra gammelt hadde egen skyld, 1 rdl., ble opprinnelig drevet som underbruk under Skoli, men oppsitterne var nok husmenn alt fra slutten av 1600-tallet og ned til 1839, da Mønnerød ble selveierbruk. Eiendommen synes opprinnelig ikke å ha hatt skog, var bare et innhegnet stykke innmark. Om Mønnerød som husmannsplass, se ndfr. under Husmenn.

I 1839 solgte etatsråd F. W. Treschow bruket til Hans Andersen. Ved skyldsetningen 16/11 1839 opplyses at den solgte eiendom består av 1) Mønnerød, «et eneste stykke innmark, som fra alders tid har vært inngjerdet», og 2) en andel av Skoli skog som er solgt samtidig. Grensene både for selve Mønnerød og for parten av Skoliskogen angis. Mønnerøds skyld var i den nye matrikkel av 1838 omgjort til 4 ort 6 skill. Skogparten, som retten skjønnet å være 1/18 av Skoli samlede utmark, ble satt til 8 skill., slik at eiendommen i alt fikk 4 ort 14 skill, i skyld.

Hans Andersen 1839–74. F. ca. 1809, d. 1874; sønn av husmann i Mønnerød Anders Iversen. G. 1840 m. Marte Olsdatter fra Hvitstein, f. 1799, d. 1878 (far: Ole Kristensen Hvitstein). I åra 1846-48 låner Hans av Anders Mathisen Trevland tils. ca. 450 spd. Barn: 1. Gunhild Marie, f. 1841, d. 1897; hjalp først foreldrene, tjente til slutt på Lefsrød. 2. Ole, f. 1843, dagarbeider, styrte gården for moren Marte; flyttet siden vekk. Etter Martes død drev arvingene gården; de solgte 1888 til Edvard Trevland, som to år senere for kr. 2800 solgte videre til

Nils Anton Borgersen 1890–ca. 1910. F. 1851 på Liverød. Var også skomaker. G. 1880 m. Berte Johanne Johannesdatter, f. 1859 på Liverød (faren Johannes Nilsen hadde tidligere vært i Håv under Østre Hasås). Nils hadde i 1880-åra bodd på Gjelstad og eide et bruk der, som han solgte først i 1899 (se gnr. 122, bnr. 4). I 1898 kjøpte han Trettestykket, en liten part under Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 6). Barn: 1. Inga Andrine, f. 1882. 2. Anna Marie, f. 1884. 3. Borger, f. 1890. 4. Nora Bertine, f. 1893. 5. Johannes, f. 1902. Nils solgte ca. 1910 Mønnerød og Trettestykket og flyttet til Sandefjord. Kjøper var

Jakob Jørgensen ca. 1910–25. Han var fra Liverød, f. 1885, g. m. Anna Bertine Martinsdatter fra Gåsholt, f. 1883, d. 1918. Barn: 1. Signe, f. 1910, g. 1932 m. sjåfør Jakob Hansen Dalen. 2. Astrid, f. 1912. 3. Bjarne, f. 1914. 4. Magna, f. 1916. Jakob solgte i 1925 Mønnerød og Trettestykket for kr. 16 980 til

ingeniør Thorvald Larsen 1925–34. Larsen døde 1934, og arvingene, døtrene fru Margit Trevland (g. m. Asbjørn Trevland) og fru Karen Nygård, solgte s.å. de to bruk for kr. 13 000 til Asbjørn Trevland og Hilmar Trevland, hver for en halvdel. I 1939 solgte så Asbjørn Trevland sin halvdel i begge bruk for kr. 6 500 til

Hilmar Trevland 1939–75. F. 1904 i Grue, Solør, g. 1928 m. Emma Solveig Larsen, f. 1903 i Malum. Barn: 1. Anders, f. 1929, se ndfr. 2. Einar, f. 1935, g. m. Reidun Skinmo, f. 1936; bopel «Solefall» (Kverner). Hilmar Trevland solgte i 1975 gården for kr. 135 000 til eldste sønn

Anders Trevland 1975–- F. 1929, g. m. Marit Pedersen, f. 1929 i Larvik.

Kverner og Trettestykket har en skyld på henholdsvis 71 øre og 15 øre, tils. 86 øre.

Eiendommen har 30 mål innmark og 50 mål skog, beliggende nord og øst for gården. I hagen noen gamle epletrær og bærbusker.

Av husebygninger finnes våningshus, uthus og bryggerhus. I nedre ende av jordene har det ligget et hus som gamle folk sier ble kalt Kvernstua og som skal ha vært en gammel møllerbolig. Dette er muligens den «nye kvernstua» som omtales i besiktelsen fra 1734 (se ovfr.). På 1600-tallet finner vi likeledes mange ganger omtalt beboere i «Kvernstuen», det har også antagelig vært møllere ved Øvre Skoli kvernbruk, og «Kvernstuen» kan være identisk med den «gamle og ubrukelige» kvernstue som også nevnes i 1734.

Grasfrø avles til eget behov. Vann med naturlig trykk fra brønn ble innlagt 1952.

Besetning (ca. 1950): 3 kuer og noen ungdyr; de siste år ikke holdt husdyr på gården.

Avling: Havre 500 kg, poteter 3000 kg, noe rotfrukter.


Bruksnr. 6. Skoli vannfall med oppdemningsrett

(Skyld mark 6,68.)

Opprettet ved skylddeling 1920, hvorved fra bnr. 1, 2, 3 og 4 utparsellertes tils. skyld mark 6,68, som da ble skylden for heromhandlede bnr. 6. Ved skjøte tgl. 1922 ble eiendommen, med rett til damfeste på bnr. 1 og 3, solgt til ingeniør Thorvald Larsen. Den solgte eiendom var påheftet forbehold om leggeplasser, fløtning, tømmerrenner m. v. Ingeniør Larsen døde i 1934, og arvingene Margit Trevland og Karen Nygård overdro s.å. denne eiendom til Karl Hagnes og Asbjørn Trevland, hver for en halvpart, for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000).

Karl Hagnes døde i 1941, og ved dokument av 1947 overdro Nils Hagnes, Einar Hagnes og Bjarne Hagnes, som testamentfullbyrdere, halvparten av denne eiendom, samt eiendommer i Hedrum, med arveverdi kr. 27 500, til Trygve Hagnes. Asbjørn Trevland solgte ved skjøte av 1947 den annen halvpart av eiendommen, samt parter av Hagnes og Fjære i Hedrum, for tils. kr. 20 000 til Einar Hagnes jr.

Trygve Hagnes og Einar Hagnes jr. 1947–73. I 1973 overført til Trygve Hagnes som ene-eier.


Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld mark 1,29)

Utskilt fra bnr. 4 i 1941 og ved skjøte tgl. s.å. solgt av godseier F. M. Treschow, sammen med bnr. 2, for tils. kr. 11 000 til Ole Johansen Skoli, som igjen i 1954 for kr. 25 000 samt fritt husvær på livstid solgte de to bruk til eldste sønn, Einar Skoli; deres personalia, se ovfr. (bnr. 2).


Bruksnr. 8, Sollia (skyld 6j øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og holdt tilbake av F. M. Treschow, da denne s.å. solgte resten av bnr. 2 til Ole J. Skoli. F. M. Treschow skjøtet bnr. 8 videre til sønnen G. A. Treschow i 1952. Eiendommen består av skog.


Bruksnr. 9, Kvernheim (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og ved skjøte s.å. solgt til Olav Skoli. F. 1916, d. 1975, snekker, g. m. Borghild Brudal fra Sandefjord, f. 1921.


Bruksnr. 10, Skogheim I (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1948 og ved skjøte tgl. 1949 solgt til Kaare Svendsen, f. 1905, g. m. Astrid Skoli, f. 1898. Barn: Yngvar, f. 1936.


Bruksnr. 11, Skogheim II (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1948 og ved skjøte tgl. 1949 solgt til Tolf Trevland. F. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum.


Bruksnr. 12, 13, 14 og 15 (hver med skyld 4 øre)

Disse parsellene, som kalles henholdsvis Skogheim III, IV, V og VI, ble alle utskilt fra bnr. 1 i 1948 og forble i Treschowfamiliens eie.

Husmenn

Mønnerød (Kvernene) ble antagelig drevet som underbruk under Skoli til slutten av 1600-tallet, men fra da av og fram til 1839, da Mønnerød ble selveierbruk, var beboerne husmenn under Skoli. Til dels var de samtidig sagmestere eller møllere ved Øvre Skoli-brukene. Sagmester Lars Hansen «Skoli-eie» nevnes som husmann i 1700, da han får sønnen Nils; kom siden til Nordre Trollsås. Litt senere finner vi på Mønnerød-plassen Tarald møller; får 1705 datteren Gunhild, og 1707 datteren Eli. Mads Hansen, som i 1714 er møller ved Øvre Skoli, kalles 1720 husmann; var deretter husmann på Nordre Trollsås, hvor han døde 1741. Etter Mads finner vi 1721 og senere som husmann Lars Pedersen, f. 1684 på Ljøsterød; han kalles både møller og sagmester, g. m. Kari Kristensdatter. Lars og Karis barn: Erik, f. 1721; Kristen, f. 1724; Kari, f. 1726; Anne, g. m. Jan Halvorsen Ljøsterød. Lars d. ca. 1733; enken Kari giftet seg 2. gang m. Anders Jonsen, mesterhammersmedsvenn ved Hagnes nye stangjernhammer. Kari og han hadde ingen barn sammen. Kari d. 1747, 63 år gl. Ved skiftet etter henne sto boet i netto ca. 93 rdl.; blant løsøret nevnes 1 par sølvspenner, 3 sølvringer, 1 stor jernkakkelovn, hele 9 bøker samt en blåmalt beslagen kirkeslede med beslagne skrin, taksert til 8 rdl. Av husdyr var det 3 kuer, 1 ungdyr, 4 sauer og 1 saubukk. Altså relativt velstående husmannsfolk.

Enkemannen Anders ektet 1749 Barbro Pedersdatter fra Ljøsterød, f. 1724, d. 1790. Anders d. 1772, 72 år gl.; ved skiftet balanserte boet såvidt. Av 7 barn vokste 4 opp: 1. Ivar, f. 1751, ble husmann etter faren (se ndfr.). 2. Gunhild, f. 1757. 3. Hans, f. 1759, d. Ved drukning 1775. 4. Kari, f. 1762. Enken Barbro overlot 1777 bygslingen av plassen til sønnen Ivar Andersen, f. 1751, d. 1814. G. 1778 m. Massi Ellefsdatter, d. 1826, 73 år gl. 2 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1782, ble husmann etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1788, snekker, g. 1817 m. Karen Anne Olsdatter Reppeskål; etter noen år i Hedrum bodde de 1820–25 i Mønnerød, hvor de fikk barna Gunhild, Anders og Maren Andrea. I 1826 kjøpte Hans en part (Ula) under Hvitstein (bnr. 16), ytterligere personalia, se under sistnevnte gård. Broren Anders Iversen, f. 1782, d. 1848, overtok plassen 1815. G. m. Anne Margrete Andersdatter, d. 1864, 80 år gl. Barn: 1. Hans, f. ca. 1809, overtok bruket som selveier 1839. 2. Anders, f. 1812. 3. Ivar, f. 1816, flyttet 1837 til Nes i Sandar. 4. Anne Katrine, f. 1822. Anders og Anne Margrete fikk opphold i 1839, da sønnen Hans kjøpte bruket av F. W. Treschow. Om Mønnerød som selveierbruk, se bnr. 5.

Også på Nedre Skoli var det lenge husmenn. Første gang vi har funnet husmannsfolk nevnt her er i 1734. Da er Ingeborg Torsdatter Nedre Skoli-eje vitne i en rettsak; hun er 76 år, f. i Sandfossen under Fjære og er datter av Tore Kristensen på Gjelstad.

På plassen Solli bodde fra 1730-tallet Kristen Olsen, f. ca. 1680, d. 1750, g. m. Johanne Henriksdatter, f. ca. 1692, d. 1762. Johanne vitnet i en rettssak i 1735. Deres barn var: 1. Ole, f. ca. 1732, se nedenfor. 2. Henrik, f. 1734, g. 1766 m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løke i Skjee, f. ca. 1723, enke etter Anders Toresen på Vestre Gallis. Henrik døde her i 1776, og Helvig flyttet til sønnen på Vestre Gallis og døde der 1783. 3. Hans, f. 1738, konfirmert 1755, men kjennes ikke senere.

Ole Kristensen, f. ca. 1732, d. 1793, var husmann etter foreldrene. G. 1776 m. Mari Mikkelsdatter fra Haughem i Sandar, f. 1742, d. 1793. Barn: 1. Johanne, f. 1780. 2. Anne, f. 1786. Begge var 1801 i tjeneste hos Mikkel Olsen på Hvitstein.

Ole Kristensen er vel blitt etterfulgt av Ole Andersen, som står oppført som husmann i 180r, men siden overtar et leilendingsbruk på Skoli (se ovfr.). Senere finnes ikke husmenn nevnt på Skoli.

På husmannsplassen Moholt under Nedre Skoli finner vi ca. 1740 Jan Jakobsen, en bror av Skoli-leilendingen Abraham Jakobsen (se ovfr.). Jan var f. 1699, g. 1742 m. Kari Helgesdatter, f. 1695, hvis far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge (kommet fra Brekke). Jan døde imidlertid samme året, 1742. Han hadde nok bodd noen tid i Moholt, for det heter i skiftet: «Stervboets hus har avdøde oppbygget her på plassen: en stue med en jernkakkelovn i, en lade og et fehus – vurdert for 5 rdl. («foruden» kakkelovnen, som ble solgt ved auksjon, som løsøret forøvrig)». Boets netto var ca. 28 rdl.