Skjeau

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

92 Skjeau


Navnet uttales sjö'u (med to stavelser og svært åpen ø) og skrives 1593 Skiede, 1605 Skedog, 1612 Skeedugh, 1649 Skieouff og Skeøuff, 1668 Skeoff, 1723 Skeeouf, 1801 Scheauf, 1865 Sjauff, 1888 og 1904 Skjeau (Norges Matrikel). Den opprinnelige form har sannsynligvis vært Skeiðhaugr «haug hvor det har vært kappløpsbane, idrettsplass». Sognenavnet Skjee (utt. sjøe) i Stokke har antagelig samme opphav.

Underbrukene Nordre og Søndre Loftsbøen skrives 1661 Laasbøen, senere på 1600-tallet mest Lobsbøen, sjeldnere Loftsbøen, 1723 Lobsbøen, 1726 Lofsbøen. Navnet kjennes ennå idag og uttales lå'sspen. Den opprinnelige form har nok vært Loptsbørinn. Første ledd kan være enten mannsnavnet Loptr eller også lopt «loft»; i siste fall betyr navnet «gård med loft (bygning i to stokkverk)», og denne forklaring er vel den rimeligste.

Underbruket Fekja (uttales fékjæ) skrives Fittie både på 1600-tallet og utover i 1700-tallet. Den opprinnelige form er Fitjar, flertall av fit «frodig gressmark, særlig ved sjø eller elv». Navnet finnes også i Hedrum.

Bålag: Bøen, Hundsrød, Skaug, Nes og Kleppan.

I 1600-åra treffer vi Skjeau som én stor gård, sammensmeltet av 3-4 bruk. Samlet gammel skyld for alt sammen var 1 skpd. 13 lispd. ½ bismerpd. korn og 2 bpd. 8 mk. smør. Den fordelte seg slik:


Hovedbølet Skjeau

  • 16 lispd. korn

Nordre Loftsbøen

  • 9 lispd. ½ bpd. korn

Søndre Loftsbøen

  • 6 lispd. korn

Fekja

  • 2 bpd. 8 mk. smør og 2 lispd. korn



Iflg. L. Berg må vi opprinnelig ha hatt 3 gårder her: Skjeau, Loftsbøen og Fekja. Så er Loftsbøen blitt delt i to bruk. Endelig er hele grenda slått sammen til én gård. Men vi har ingen kildeopplysninger om når dette har skjedd eller om årsakene til denne utvikling.

Ved matrikuleringen i 1667 beholdt hovedbølet sin tidligere skyld, men på underbrukene ble den satt noe ned:


Skjeau

  • 16 lispd. tunge

Nordre Loftsbøen

  • 7 lispd. tunge

Søndre Loftsbøen

  • 5 lispd. tunge

Fekja

  • 1 ½ bpd. smør og 2 lispd. tunge.



Skjeau, som selvsagt var fullgård, fikk da i samlet ny skyld 1 ½ skpd. tunge og 1 ½ bpd. smør. 1838: 9 daler 2 ort 14 skill. 1888 og 1904: 20 mark 15 øre.


Husdyr, høyavling, utsæd.


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 2.
  • 1888: 4.
  • 1904: 5.
  • 1950: 14.

Antall personer.

  • 1711: 4.
  • 1801: 17.
  • 1845: 19.
  • 1865: 19.
  • 1891: 28.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage has.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og sagtømmer. Fehavn hjemme.
  • 1820: God havn. En stor del skog til salg.
  • 1865: Tilstrekkelig havn til besetningen. Jorda av god eller middels kvalitet. Lider meget av vann. Skog til husbehov, og kan av skogsprodukter av gran, furu og bok årlig selges for i alt 120 spd.

Skjeau sees i 1660-åra å være utlagt til offisersgård og nevnes som dragonkvarter i 1720-åra.


Sag og kvern

Skjeau-saga nevnes allerede i 1612 med en skur det året på 420 bord. I de følgende år fram til 1636 varierer skuren mellom 240 og 360 bord, men i 1643 er den nede i bare 60 bord. Senere stiger den igjen; i åra 1661 og 62 skjæres tils. 1320 bord. I 1681 ble sagfossen særskilt taksert til 1 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 fikk Skjeau-saga bli stående som «priviligert» sag, med bevilling på 720 bords årlig skur. Skuren holdt seg omtrent på dette nivå også utover i 1720-tallet, med mindre sprang opp og ned. I 1780 ble bevillingen fornyet, også nå med 720 bords årlig skur.

I 1816 holdtes besiktelse av saga. Av forretningen fremgår at saga hadde ett blad. Vassdraget er en bekk som gir tilstrekkelig vann høst og vår, men av kort varighet. Når snøen er borte, er det slutt med vassdraget, heter det. Skuren varierer derfor meget fra år til år. Skogen er god og av betydelig vidde, men i siste år sterkt medtatt. Da fremmed tømmer ikke leveres hit, og vassdraget er ustadig, kan skuren pr. år bare settes til 10 tylfter tømmer, uttaler lagrettet. Skjeau-saga ble brukt til 1939.

Skjeau hadde ei lita bekkekvern; den nevnes første gang i 1628. I 1668 heter det at Skjeau har «en ringe bekkekvern til husets maling». Og i 1723 at gården har «en flomkvern til husfornødenhet», men vassdraget er ikkun ringe; damstokken ligger på gårdens egen grunn. I 1770 sies at kverna har 1 par steiner, de maler «noe for seg selv» og skal betale 16 skill, i årlig avgift. Kverna var i bruk til ca. 1870.


Eiere

Hovedbølet synes å ha vært selveiergods 1600-tallet igjennom. Når det gjelder underbrukene, så tilhørte fra gammel tid 1 bpd. smør (snaut halvparten) i Fekja St. Olavs-klostret i Tønsberg; etterat klostrets gods var inndratt under kronen, oppførtes denne parten under Tønsberg lens krongods fram til 1670-åra, da den gikk over til grevskapet. Av resten av Fekja eide i 1624 Sebjørn Myre i Ramnes (som siden kom til Sjue i Høyjord) størsteparten, 1 bpd. 2 mk. smør, mens Peder Gjennestad i Stokke hadde 1 ½ mk. Samtidig eide Jakob Heian og Håvard Bø i Ramnes hver 3 lispd. tunge i Nordre Loftsbøen. Senere på 1600-tallet erverver oppsitterslekten mere av restpartene på underbrukene, men oppsplittingen på smålodder blir etter hvert svært stor. I 1661 var f.eks. eierforholdet slik:



Oppsitteren Kristen og Skjeau > Paul Tanums arvinger > 16 lispd. tunge




Oppsitteren Kristen

6 lispd. ½ bpd. tunge

N. Loftsbøen > Paul Tanums arvinger > 3 lispd. tunge



Mari Årholt

2 lispd. tunge

S. Loftsbøen > Peder Anholt > 2 lispd. tunge


Nils Skjelland

2 lispd. tunge



1 bpd. 8 mk. smør,


Oppsitteren Kristen > ½ lispd. Tunge.


Kronen > 1 bpd. smør.


Paul Tanums arvinger,


Fekja

Peder Fon,



Halvor Gjerla, hver > ½ lispd. tunge.



De aller fleste av de her nevnte, muligens alle, tilhører Skjeau-slekten. I 1670— 80-åra sprer småpartene seg videre til bønder på Østre Høyjord, Ruelsrød, Store Fon, Otterstad og Oppsal i Lardal, Bakke i Våle, Furu i Strømmen og Stavnum i Stokke. Samme oppsitterslekt fortsetter også utover i 1700-tallet, og alt før århundreskiftet ser vi at oppsitterne begynner å løse inn småparter. I 1711 løser brukeren inn betydelige lodder fra sine søsken, likeså 1734 fra en rekke loddseiere. I 1751 erverves så grevskapets 1 bpd. smør i Fekja, slik at oppsitteren da står som selveier både av hovedbølet og av alle tre underbrukene. Se ellers under Brukere.


Brukere

Vi kjenner ikke til oppsitternavn før ca 1600.

I 1593 og 1595 bor en enke her, i 1604 Søren, året etter hans enke.

Anders er oppsitter på Skjeau fra ca 1610. Hans slekt skulle komme til å sitte på Skjeau sammenhengende helt fram til ca 1900, altså nesten 300 år. Anders døde i 1651, men hadde nok gitt fra seg gården en god stund tidligere.

Sønnen Kristen Anderssøn overtok gården ca 1640. Den ovenfor nevnte Paul Tanum må være hans bror og var viktigste medeier i gården. Foruten det meste av hovedbølet og parter i underbrukene eide Kristen (til ca. 1660) 9 ½ mk. smør i Løverød under Hanedalen. Kristen døde 1672, ca. 65 år gl. G. m. Barbro Andersdatter fra Øvre Skjelland, d. 1680. Hadde minst 5 barn, hvorav et par døde små. 3 vokste opp: Simen, f. 1643, som var «svag», døde 1673; Jakob, f. 1645, se ndfr.; Marte, f. 1648, ble g.m. Erik Ruelsrøds yngste sønn Jens, f. 1647, og kom til å bo på Bakke i Våle, senere på Rostad i samme bygd.

Jakob Kristenssøn 1672—89. F. 1645, d. 1689. G.m. Erik Ruelsrøds datter Anne, f. 1651. Av Ruelsrød-arven falt på hans hustru 17 mk. smør i Vestre Gallis og smålodder i Ruelsrød-fossen og i Kjærås. Hans viktigste medeiere i Skjeau var svogeren Jens Bakke og de to andre Ruelsrød-brødrene, som nå hadde arvet Årholt-parten. Jakob og Anne fikk 5 barn: 1. Sibille, f. ca. 1675, g.m. Lars Sivertsen Slettingdalen. 2. Kari, f. 1678, g.m. Hans Guttormsen Berg i Høyjord. 3. Kristen, f. 1680, se ndfr. 4. Erik, f. 1684, døde ung. 5. Barbro, f. 1687. Enken Anne giftet seg snart med

Rasmus Ingebretssøn ca. 1690—99, sønn av Ingebret Kolkinn. Rasmus og Anne fikk 2 sønner, Jakob, f. 1691 og Ingebret, f. 1695, visstnok død som liten. Rasmus eide, foruten parter i Skjeau og dets underbruk, arvelodder i Kolkinn, Lefsrød i Ramnes, Sørby i Våle og Voll i Borre. Han døde 1699, bare 30 år gl. Anne, som nå var blitt enke for annen gang, overtok foreløbig gården, som vel snart gikk over til sønnen av første ekteskap, Kristen Jakobsen. Anne døde 1709, 58 år gl.; hun var «en smuc quinde», heter det i kirkeboken. Ved skiftet etter henne sto boet i netto 261 rdl., en betydelig sum dengang, og dertil hadde jo første kulls barn fått utskiftet farsarven tidligere. Og velstanden på Skjeau skulle komme til å vare lenge.

Kristen Jakobsen ca. 1705—52. F. 1680, d. 1752. G.m. Live Olsdatter, d. 1774, 83 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Jakob, f. 1714, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ole, f. 1717, d. 1737. 3. Anne, f. 1722, d. 1777, ugift. 4. Erik, f. 1725, d. 1757 («druknet ved Vittingen, funnet igjen ved Blåland i Lardal»). 5. Abraham, f. ca. 1727, g. 1735 m. Edel Asgautsdatter Bøen, f. 1729 på Prestegården; de hadde gård på Herre-Skjelbred (se d.g., Bruk 2). 6. Isak, f. 1730, d. 1750. Kristen løste etter hvert ut sine søsken og samtlige øvrige lottseiere, slik at han ved sin død eide hele Skjeau med underbrukene; i tillegg hadde han i 1749 for 260 rdl. kjøpt 11 ¼ lispd. tunge i Herre-Skjelbred. Han ble en av prestegjeldets rikeste menn, og han lånte ut betydelige summer til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene deres. Han døde brått i 1752, vel 71 år gl.; «han ble syk i kirken og døde samme aften», står det i kirkeboken. Ved skiftet etter ham sto boet i 1161 rdl. netto, etter bygdas forhold en svær formue etter den tids pengeverdi. Enken ønsket at boets midler, bortsett fra 170 rdl., som hun forbeholdt for seg selv, skulle deles likt mellom de gjenlevende fire barn, sønnene Jakob, Erik og Abraham og datteren Anne, idet Anne etter brødrenes ønske skulle få samme lodd som de selv («være brodergild»). Av løsøret nevnes: 1 sølvbeger, vekt 12 lodd, 6 rdl.; 1 d°, vekt 7 lodd, 3 rdl. 2 ort; 1 sølvstøp, vekt 7 ½ lodd, 3 rdl. 2 ort; 1 d°, 4 rdl. 1 ort; 6 sølvskjeer, vekt à 2 ¼ lodd, 6 rdl. 3 ort 12 skill. Bøker: 1 postil, 1 salmebok, 1 Doctor Kingo m.fl. Ved skjøte av 1752 løste eldste sønn Jakob for 450 rdl. inn sine tre søskens lodder i gården, slik at han som sin far ble eier av hele Skjeau. Året etter opprettet han oppholdskontrakt med sin mor.

Jakob Kristensen 1752-78. F. 1714, d. 1778, g. 1745 m. Anne Nilsdatter Herre-Skjelbred, f. 1722, d. 1799. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1746 på Skjelbred, overtok etter faren, se ndfr. 2. Anders, f. 1748, bruker på Skjeau, se ndfr. 3. Nils, f. 1751, d. 1777. 4. Kari, f. 1754, g. 1779 m. Anders Ellefsen Bøen. 5. Anne, f. 1767, d. 1788, g. 1786 m. Kristoffer Kristensen Vestre Hallenstvedt, f. 1744, som kjøpte gård på Nyerød (Nyrerød) i Undrumsdal. Jakob solgte i 1752 parten i Herre-Skjelbred for 404 rdl. til broren Abraham. I 1764 lånte han 140 rdl. av Peder Andersen Jerpekjønn mot pant i halve Skjeau. Ved skiftet etter Jakob ble gården taksert til 1000 rdl., og boet sto i 918 rdl. netto; det var altså fortsatt velstand på Skjeau. Enken satt først et par år med gården, hvoretter eldste sønn Ole innløste de øvrige arvinger og panthaveren på Jerpekjønn og overtok gården.

Ole Jakobsen 1780-89. F. 1746, d. 1789 (han kjørte gjennom isen på Tønsbergfjorden og druknet, ble funnet igjen året etter). Ole var forlovet med Marte Nilsdatter Nordre Sønset. I hans tid gikk det nok nedover med økonomien på Skjeau. Han lånte 1120 rdl. av Mathias Føyn, kjøpmann og skipsreder i Tønsberg, som han leverte bord til fra Skjeau-skogen. Ved skiftet etter ham i 1789 sto boet i brutto 1743 rdl., men netto i bare 332 rdl. Oles yngre bror Anders innvilget i å overta gården for 1500 rdl. (skjøte utstedt s.å.) og fortsette leveringen av bord til Mathias Føyn, som var tilstede ved skifteforretningen. Oles forlovede, Marte Nilsdatter, opplyste at hun etter sin kjærestes død hadde hatt tilsyn med gården og derved hatt adskillige utgifter, såvel med skogshugst og bordskur som med arbeidsfolk og så videre, hvorfor hun påsto seg betalt med 40 rdl., som og arvingene tilsto henne.

Anders Jakobsen 1789-1821. F. 1748, d. 1821. G. 1776 m. Anne Eriksdatter Huflåtten i Arnadal, f. 1756, d. 1830. Anders hadde først svigerfarens tidligere gård på Huflåtten. 5 barn ble født der: 1. Erik, f. 1779. 2. Ellen Sofie, f. 1780, d. 1802. 3. Anne Jakobea, f. 1782, g. 1801 m. Nils Åsmundsen Nes, f. 1767. 4. Kristen, f. 1785, d. tidlig. 5. Jakob, f. 1787, overtok gården, se ndfr. På Skjeau ble født 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 6, Else Marie, f. 1797, g. 1819 m. gbr. Johan Kristensen Kleven (Kleiva) i Våle. I 1807 solgte Anders halve Skjeau for 1500 rdl. til sønnen Jakob og beholdt resten til sin død. Ved skjøte av 1821 solgte enken til ham også resten for 800 spd. og opphold.

Jakob Andersen 1807-48. F. 1787, d. 1848, g. 1819 m. Anne Dorthea (Dorte) Tollefsdatter Aulesjord, f. 1798, d. 1859. 6 barn: 1. Anne Sofie, f. 1820, d. 1832. 2. Elen Olea, f. 1822, g. 1841 m. gbr. Jakob Larsen Søndre Sønset, f. 1810. 3. Karen Andrea, f. 1825, g. 1850 m. gbr. Johan Jakobsen Vestre Hallenstvedt. 4. Anders, f. 1828, overtok bnr. 1 (se ndfr.). 5. Tollef (Tolli), f. 1832, overtok bnr. 3 (se ndfr.). 6. Anne Olea, f. 1836, g. 1860 m. gbr. Anders Mathiassen Bøen, f. 1832. Jakob lånte i 1821 av sin svoger Nils Åsmundsen Nes 214 spd. «rede sølv» mot pant i den ham 1807 hjemlede halvdel av gården, og s.å. 450 spd. av Norges Bank mot pant i den annen halvdel. I 1823 lånte han mot 2. prioritet ytterligere 400 spd. av samme bank, og i 1838 600 spd. av svigerfaren Tollef Andersen Skjeau. Jakob solgte i 1826 ¼ av Skjeau for 700 spd. til Tollef Andersen, som i 1839 solgte parten tilbake til Jakob for 600 spd. og opphold for seg og sin hustru av denne part. Ved skiftet etter Jakob i 1848 ble Skjeau delt, idet den ene halvdel (skyld mark 10,41) ble utlagt til sønnen Anders (se videre bnr. 1), den annen til enken Anne Dorthea Tollefsdatter (se videre bnr. 3). Også den gamle to-etasjes framhusbygningen ble delt, slik at sønnen Tollef fikk den del som var på sydsiden av midtgangen.


Bruksnr. 1, Nordre Skjeau (skyld mark 3,22)

Anders Jakobsen 1848—81. F. 1828, g. 1859 m. Sofie Kristoffersdatter Askjem, f. 1839. 5. barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Dorthea, f. 1860. 2. Ingvald, f. 1867, ugift arb., d. 1918 på Nesbryggen, Nøtterøy. 3. Hella Elise, f. 1869, g. 1893 m. gbr. Kristian Sigbrit Kristensen, Nordre Hesby i Sem, f. 1860 på Holtan i Stokke. 4. Anne Lovise, f. 1878. Anders Jakobsen sluttet 15/10 1875 kontrakt med grev Wedel Jarlsberg, hvoretter denne fikk rett til uthugst i 8 år fra nevnte tidspunkt. Anders var styremedlem i sparebanken 1871—76 og 1879-87 og medlem av forstanderskapet 1870-73. Han kjøpte gård på Oserød i Skjee og flyttet dit og solgte så i 1881 bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 (Himbergenga u. Bøen, s.d., som Anders hadde kjøpt i 1867) til

Mathias Olsen Einarsrød 1881-1904. F. 1829 på Store-Dal, d. 1904 (ved en kjøreulykke), g. 1856 m. Elen Sofie Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1835, d. 1908. De hadde tidligere i mange år hatt bnr. 1 på Einarsrød (s.d., hvor personalia finnes inntatt). I 1884 ble utskilt bnr. 2 (Stigen), s.d. Etter Mathias [[|Fil:092.001.001 Mannskapet på seilskuta «Picama»|mini|]]



Mannskapet på seilskuta «Picama» ca. 1890. Georgius Skjauff er nr. 2 fra venstre i øverste rekke.


drev enken gården til sin død. Arvingene solgte i 1908 bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 for tils. kr. 25 500 til gbr. og brukseier Karl Backe, Botne, og o.r.sakf. Th. Laurantzon, Tønsberg. De skilte i 1911 ut bnr. 6 (skyld oppr. mark 4,64), skogstykket «Skjeaufskogen» (s.d.), beholdt dette og solgte i 1912 resten for kr. 15 000 til

Georgius (Gorgus) Hansen 1912—21 og 1933—41. F. 1872 på Tveitan, d. 1961. G. 1896 m. Josefine Nilsdatter Tveitan, f. 1875 på Gjelstad, d. 1956. Georgius var opprinnelig skipstømmermann og hadde først bnr. 4 på Tveitan (s.d.) og var deretter en tid i Einarsrød (s.d.). Barn: 1. Nils Kristian, f. 1897 på Tveitan, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord; de kom til Nedre Prestegården (s.d., hvor personalia er inntatt). 2. Grete Josefine, f. 1899 på Tveitan, g. 1920 m. Gullik Dokken, Herre-Skjelbred (s.d., bnr. 2, hvor personalia finnes). 3. Ingvald Anton, f. 1902 på Tveitan, se ndfr., bnr. 2 m.fl. 4. Hjalmar, f. 1905 i Einarsrød, overtok etter faren, se ndfr. 5. Anders Mathias, f. 1912, byggmester og snekker, g. 1949 m. Evelyn Rosita Johanne Bergendahl, f. 1913; bopel Tønsberg. Georgius Hansen solgte i 1921 bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 for tils. kr. 30000 til Gullik Dokken; hans og familiens personalia, se Herre-Skjelbred, bnr. 2, hvorhen de senere kom. I 1932 ble utskilt bnr. 9 (Ås) s.d. Dokken ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 ble i 1933 solgt ved tv.auksj. for kr. 15 000 til Hypotekbanken. Ved auksjonsskjøte s.å. ble disse eiendommer for kr. 17000 igjen kjøpt av Georgius Hansen (personalia, se ovfr.),



Nordre Skjeau, Gunnar Skjauffs gård.


som i 1941 for kr. 15 000 solgte bnr. 1 og 9 (s.d.) samt gnr. 90, bnr. 17 («Snippen») til sønn

Hjalmar Skjauff 1941-63. F. 1905 i Einarsrød, var en tid hvalf. G. 1932 m. Maren Evensdatter Lille-Dal, f. 1910, d. 1974. Barn: 1. Gunnar, f. 1932, overtok etter faren, se ndfr. 2. Marit Helene, f. 1935, g.m. Anders Haraldsen, se bnr. 8. I 1963 solgte Hjalmar Skjauff bnr. 1 og 9 samt gnr. 90, bnr. 17 til sønnen

Gunnar Skjauff 1963— . F. 1932, g.m. Olaug Marie Sogn, f. 1941 i Lardal. Se nedenfor.

Bnr. 1 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,40. Eiendommen har 125 mål innmark og ca 100 mål skog, mest gran. Skogvidden var tidligere adskillig større, men en god del ble i sin tid solgt fra og eies nå for det meste av andre medlemmer av slekten (se ndfr.). Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere stor humlehage.
Skjeau bnr. 1 kart etter Skog og landskap NIBIO

Våningshuset meget glt., egentlig den ene halvdel av det store framhuset som ble delt ved delingen av Skjeau i 1848. Den store uthusbygningen ble satt opp ca. 1815 av tømmermennene Ole Abrahamsen Lien og Andreas Hallenstvedt; de hadde 100 rdl. for tømringen. Halvparten av det felles uthus er revet og ny driftsbygning er satt opp av Hjalmar Skjauff.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 9 kuer, 9 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det avles bygg og havre, 300 kg på målet av bygg og ca 400 kg havre på målet.



Revidert 2014.

  • Gunnar dreiv med juletreproduksjon på 1990-tallet og fram til eierskifte.

Gunnar og Olaug flyttet fra Skjauff til Våle i 2007. Gunnar døde i 2010. Barn: 1. Reidar f: 1963, g.m. sykepleier/eiendomsmegler Hilde Skjervik fra Undrumsdal f: 1968 i Trondheim, foreldre Inger Lise og Arve Gustavsen, Drammen 2. Gerd f: 1966, g.m. Roy Larsen, Tjøme, 3. Wenche f: 1970, g.m. Arne Braaseth, Tjøme, 4. Kari, f: 1971, g.m. Roger Kihle, Hjerpetjønn.

Reidar (gårdbr./ingeniør) og Hilde overtok gården i 2005. Barn: 1. Aleksander, f: 1993, 2. Karina, f: 1995, 3. Ingvild, f: 1997.


Bruksnr. 2, Stigen (skyld 17 øre)

Stigen, som tidligere hadde vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn), ble utskilt 1884 fra bnr. 1 og året etter av Mathias Olsen for kr. 1500 solgt til Johan August Johannessen 1885-1908. Var kanskje noen år husmann i Stigen før han kjøpte bruket. F. 1852 i Dalsland, Sverige, g. 1875 m. Karen Anne Johansdatter, f. 1853 på Hundsrødplassen. 8 barn: 1. Jenny, f. 1875, sypike. 2. Johanne Marie, f. 1877, d. 1974, 97 år gl.; g. 1907 m. fjøsrøkter Thore Odland, f. 1876, d. 1936; bodd forskjellige steder, sist i Tønsberg. Intervju med Johanne Marie i Tbg. Blad 20/8 1971, se Kulturbindet, s. 138. 3. Bredine Olava, f. 1880. 4. Anna Pauline, f. 1882. 5. Elen Andrine, f. 1884. 6. Johan, f. 1887. 7. Karoline Anette, f. 1890. 8. Kristian, f. 1893. Johan August kjøpte gård på Fadum i Sem og bodde der noen år. Kom senere til Tønsberg, hvor han og Karen Anne døde. Stigen solgte han i 1908 for kr. 3000 til

lærer Hilmar Bernhard Gansmo 1908-17. F. 1840 i Overhalla, d. 1929. Var lærer på Bøen skole 1894-1908. Gansmo solgte Stigen i 1917 for kr. 2000 til Ole Bøen, som i 1919 flyttet til Honerød (s.d., hvor personalia finnes inntatt) og for kr. 10000 solgte Stigen til bror.

Revidert 2014.

Bruksnr. 8

Anders Haraldsen, f: 1928, eier fra 1973 - 1986. Kjøpte eiendommen av Ingvald Skjauff. G.m. Marit Skjauff, f: 1935, foreldre Hjalmar og Maren Skjauff. Barn: 1. Terje f: 1957, g.m. Gry Elg, Oslo. 2. Liv, f: 1958, bor på Vear. 3. Jan Erik, f: 1960, bor i Sem. 4. Øyvind, f: 1963, bor i Sem. 5. Sonja, f: 1971, g.m Oddgeir Haugen, Ålesund. Anders døde i 2004.

Eier fra 1985. Feiersvenn Bo Viftrup Andersen, f: 1961 i Danmark, foreldre Elna og Aksel Andersen, Danmark. G.m. butikksjef Hanna Elisabeth, f: 1961 i Danmark, foreldre Inger Marie og Svend Ove Madsen, Danmark. Barn: 1. Stian Viftrup, f: 1987, elektriker, 2. Patrik Viftrup, f: 1989, tømmersvenn, 3. Kristine Viftrup, f: 1992, skoleelev.

Nytt bolighus på 313 m2 bygget i 1996, det gamle er revet.


Ingar Bøen 1919-37. F. 1897 på Bøen (Ulebakken), snekker, d. 1975. G. 1) 1923 m. Margit Sofie Gran, f. 1905. Barn: 1. Aslaug Othilie, f. 1925, bopel Horten, fraskilt; 5 barn. 2. Ivar, f. 1928, verkstedsarb., g. 1948 m. Nina Skinstad, Modum, fraskilt; 4 barn. 3. Ingrid Margrethe, f. 1931, bopel Tønsberg. 4. Marit Andrine, f. 1934, g.m. Jan Pedersen, Isegran, Fredrikstad; 3 barn. G. 2) 1951 m. Paula Skinstad, Modum. Barn: 5. Inge Godtfred, f. 1951. Ved erklæring av 1937 ga Ingar Bøen sin moster Johanne Olsdatter Bråvold rett til så lenge hun lever å bebo de av ham oppførte hus på denne eiendom og rett til å bruke et jordstykke. Hvorfor er betalt en gang for alle kr. 500. Ingar Bøen flyttet til Solas (bnr. 18 på Bøen s.d.) og solgte ved skjøte av 1937 Stigen for kr. 11300 (hvorav for løsøre kr. 1300) til Georgius Hansen Skjauff (personalia, se bnr. 1), som i 1948 solgte Stigen, Aasen (bnr. 12) og Himbergenga (gnr. 90, bnr. 9) for tils. kr. 20 000 til sønn Ingvald Skjauff; hans og familiens personalia, se ndfr., bnr. 8, hvori siden 1948 inngår også bnr. 2, 12 og 14.


Bruksnr. 3, Søndre Skjeau (skyld mark 3,72)

Dette var opprinnelig den ene halvdel av Skjeau, som fremkom ved delingen av gården i 1848; før den senere deling var skylden mark 9,84. Denne halvdel ble ved skiftet etter Jakob Andersen i 1848 utlagt enken Anne Dorthea Tollefsdatter. I 1853 lot hun Andreas Amundsen feste plassen Skjeau-Enga. Ved skjøte av 1856 forbeholdt hun seg bruken i 2 år fra da av og senere opphold og solgte gården til sønn

Tollef (Tolli) Jakobsen 1856-99. F. 1832, d. 1913; ugift. Ved skyldsetning i 1886 ble gården delt i to like store bruk, hvert med skyld mark 4,92; den fraskilte del fikk bnr. 4 (s.d.). Tollef flyttet en halvdel av hovedbygningen på hovedbølet og satte den opp på sin eiendom. Han solgte sin resthalvdel i 1899 for kr. 7500 til følgende bruker. Med ham døde den gamle Skjeauslekten ut, som hadde sittet på Skjean sammenhengende i over 300 år.

Johan Eliassen 1899—1948. F. 1874 på Nes-Bergan, d. 1960. G. 1899 m. Karen Anne Halvorsdatter, f. 1875 i Skjeau-Enga, d. 1952. Barn: 1. Tora Mathilde, f. 1899, d. 1908. 2. Einar, f. 1901, sjåfør, bopel Sem; g. 1930 m. Aasta Elida Kleppan, f. 1910, d. 1975. 3. Hans Kristian, f. 1902, g. 1933 m. Sigrid Kamilla Grytemark, Våle, f. 1907; bopel Hogsnes i Sem. 4. Margit Alvilde, f. 1905, g.m. Oddmund Fykse, se ndfr. 5. Ingeborg Karoline, f. 1907, g. 1942 m. gbr. Anders Bøen. 6. Jakob, f. 1910, bruker på gården, se ndfr. 7. Kristian, f. 1912, sjømann, d. 1946. I 1903 ble utskilt bnr. 5, i 1918 bnr. 7 (se disse nr.). Johan Eliassen hadde offentlige tillitsverv. Ved skjøte av 1948 solgte han bnr. 3 og 7 for kr. 37 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) til svigersønn



Tollef Jakobsen Skjauff.


Oddmund Fykse 1948—75. F. 1907 i Øystese, d. 1975, g. 1941 m. Margit Alvilde Skjauff, f. 1905; ingen barn. Etter hans død ble gården solgt til

Jakob J. Skjauff 1975—1987. F: 1910, g. 1953 m. Else Hole f: 1924, fra Tønsberg, foreldre; Ole Bernard og Kirsten f: Skrikestad. Barn: 1. Karen Anne f: 1954, g.m. Carl Henning Thoresen, Nøtterøy: 2. Ole Johan f: 1956, g.m. Heidi f: Fevang, Eik. 3. Tone Karine f: 1957, g.m. Arne Thormod Liland, Eik. 4. Kristian f: 1961, g.m. Tove, f: 1966, Solheim, 5. Kjell Jacob, f: 1954.

Skjeau bnr. 3 kart etter Skog og landskap NIBIO

Bnr. 3 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,47. Gården har 116 mål innmark og 400 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1887, videre has bryggerhus, vedskjul og vognskjul. Vann innlagt fra eget vannverk. Separator, kunstgjødsel og moderne maskiner har vært benyttet siden de kom i handelen. Det er to gode fiskevann på eiendommen, Langevann og Veslevann. Bustingen, en høy ås på bnr. 7, blir nå benyttet som slalåmbakke av Tønsberg Turistforening.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8—9 kuer og ungdyr.

Avling: 25 000 kg bygg, 4800 kg havre samt poteter til husholdningen.


Revidert 2014.

"Kristian og Tove" tok over eiendommen i 1987 av Jacob Skjauff. Barn: 1. Kristina, f: 1981, grafisk tegner. 2. Henriette f: 1984, omsorgsarbeider, samboer m. maskinintrepretør Torbjørn Vataker, f: 1975, foreldre: Tore og Jorunn Vataker, Stokke. 3. Martin, f: 1991, samboer m. Eirin Trintend, f: 1991. I 2016 er eiendommen overtatt av Henriette. Barn: 1 Emma Skjauff Svendsrød, f: 2006, 2, Ludvig Skjauff Vataker, f: 2013, 3, Andrine Skjauff Vataker, f: 2015.


Bruksnr. 4, Søndre Skjeau (skyld mark 4,80)

Denne gård, som er den annen halvdel av Søndre Skjeau, ble fradelt fra bnr. 3 i 1886 og av Tollef Jakobsen for kr. 6750 solgt til følgende bruker. Med i handelen var ¼ i Skjeau-saga med dam- og vannrettigheter samt selgerens andel i uthusbygningen, unntagen stall og fjøs.

Ole Mathiassen 1886-98. F. 1859 i Einarsrød (sønn av Mathias Olsen på bnr. 1), g. 1887 m. Hella Kristiane Andreasdatter Næss, f. 1854. Barn: Anders, f. 1889. Ole flyttet til Skjeggestad i Botne og kjøpte i 1920 også et bruk på Øre på Nøtterøy, hvor han døde i 1931; hustruen døde der 1927. Sønnen Anders, som i 1941 ektet Astrid Magdalene Rygh fra Sem, f. 1913, overtok begge brukene etter faren. Ole Mathiassen solgte Skjeau-gården ved skjøte av 1898 for kr. 8000 til svogeren

Edvard Kristian Eriksen 1898—1940. F. 1867 i Høyjord, d. 1941. Hadde tidligere vært styrmann. G. 1891 m. Elen Mathilde Mathiasdatter Einarsrød, f. 1862, d. 1928. Barn: 1. Erik, f. 1893, d. 1957, g. 1920 m. Maren Lovise Paulsdatter, f. 1899 på Aulesjord; personalia, se Østre Høyjord (gnr. 80, bnr. 33). 2. Martine Elise Josefine, f. 1895, d. 1907. 3. Jakob, f. 1899, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1900, d. 1959. 5. Mathias, f. 1902, d. 1966, se ndfr. 6. Astrid Signora, f. 1904, se ndfr. I 1937 ble utskilt bnr. 11 (s.d.). I 1929 kjøpte Eriksen også bnr. 6 (s.d.). Kristian Eriksen var meget aktiv i det offentlige liv, var videre med i styret for Andebu Brannkasse og Andebu Telefonforening, samt



Kristian E. Skjauff og h. Mathilde Mathiasdatter. Tatt ca. 1891.


Medlem av forstanderskapet og kontrollkomiteen for Andebu Sparebank og var kirkeverge i 25 år. Ved skjøte av 1940 solgte Eriksen bnr. 4 for kr. 22 000 (hvorav for løsøre kr. 4000) pluss fritt hus m.v., verdsatt til kr. 200 for 5 år, til barna

Jakob, Mathias og Astrid Skjauff 1940- . Etter Mathias' død i 1966 driver Jakob og Astrid gården sammen. Jakob kjøpte i 1939 også bnr. 6 (s.d.).

Bnr. 4 har 80 mål innmark og 350 mål skog, vesentlig gran, men på Storås er det furuskog og noe løvskog. Våningshuset bygd 1888, uthuset er glt.; videre has bryggerhus, ved- og vognskjul og smie. Vann er innlagt fra eget vannverk. Besetning (ca 1950): 2 hester, 6—7 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, endel høns. Avling: Ca. 300 kg bygg og ca. 400 kg havre pr. mål, samt poteter til eget bruk. Det avles nå i det hele tatt mest korn på gården.


Bruksnr. 5, Skjeau-Enga (skyld 45 øre)

Denne eiendom, som tidligere hadde vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn), ble 1903 utskilt fra bnr. 3 og av Johan Eliassen ved skjøte av 1905 solgt til faren

Elias Gulliksen 1905—21. Hadde tidligere bodd på Nes-Bergan (gnr. 93, bnr. 4, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og på Kleppan (gnr. 91, bnr. 7, s.d.) og også vært «forpakter» her i Skjeau-Enga. Elias solgte Skjeau-Enga i 1921 for kr. 5000 + husvær samt forbehold av bruksretten for livstid for selgeren og hans hustru, til datteren



Søndre Skjeau, bnr. 4.


Ellen Andrea Gulliksen 1921—56. F. 1878, d. 1959. Hun solgte i 1956 bnr. 5 for kr. 10000 og opphold til sønn

Asbjørn Skjauff 1956 - . F. 1904, støperiarb., g.m. Eva Iversen, f. 1922. Barn: Egil Ivan, f. 1941, g.m. Aud Jørgensen, f. 1941; bopel Eik, Slagen. I 1974 ble eiendommen overtatt av Egil Ivan Skjauff.

Bnr. 5 har 35 mål innmark og 15 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Vann fra eget vannverk. Våningshuset er bygd 1913, uthuset er glt., videre has bryggerhus, vedskjul og hønsehus. Besetning (ca 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 1 sau, 80 høns. Avling : 6500 kg bygg, 3000 kg havre og endel høy samt poteter og grønnsaker til husholdningen.


Revidert i 2014.

Egil Ivan (bankarbeider) og Aud (syersker) (se over), foreldre Julie Marie og Jacob Anskar Jørgensen, flyttet fra Høyjord i 1964. Barn: Bente, f. 1970, hjelpepleier. Bygd bad og soverom i 1963. Låven brent høsten 1992. Jord og skog solgt i 2003.

Eiendommen solgt i 2004 til Jonny og Hanne Hilsen. Jonny Hilsen, f: Jørgensen i 1966, grunnarbeider, og Hanne Hilsen, f: Kristiansen i 1973, butikkmedarbeider. Foreldre til Jonny: Ingrid og Roar Jørgensen, Kodal. Barn: 1: Alina Jørgensen Hilsen, f. 1997. 2: Kiri Jørgensen Hilsen, f. 1999.


Skjeau bnr. 6 kart etter Skog og landskap NIBIO

Bruksnr. 6, Skjeaufskogen (skyld 80 øre)

Denne eiendom, som nå utgjør 200 mål skog, ble i 1911 med skyld mark 4,64 utskilt fra bnr. 1, som i 1908 var blitt kjøpt av brukseier Karl Backe, Botne og o.r.sakf. Th. Laurantzon, Tønsberg. Disse solgte bnr. 1 i 1911, men beholdt bnr. 6. I 1929 ble utskilt bnr. 8 («Nordskogen», s.d., skyld mark 2,00, senere sammenføyd med «Stigen», bnr. 2). S.å. solgte Backe og Laurantzon bnr. 6 for kr. 9000 til Kristian E. Skjauff , eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). I 1937 ble utskilt bnr. 10 («Storås skog», s.d., skyld mark 1,84). Ved skjøte av 1939 solgte Kristian E. Skjauff restparten av bnr. 6 for kr. 3000 til sønn Jakob E. Skjauff (om ham, se bnr. 4).


Bruksnr. 7, Bustingen (skyld 75 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1918, men har hele tiden fulgt bnr. 3 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.


Bruksnr. 8, Stigen (skyld mark 2,24)

Dette utgjør siden 1948 de tidligere bnr. 2, 8, 12 og 14 (se disse).

Det opprinnelige bnr. 8, med betegnelsen «Nordskogen», ble utskilt fra bnr. 6 i 1929 og av Karl Backe og Th. Laurantzon for kr. 7000 solgt til Georgius Hansens tre sønner Nils Skjauff (personalia, se Nedre Prestegården), Ingvald Skjauff (se ndfr.) og Hjalmar Skjauff (personalia, se bnr. 1), hver med en tredjedel.



Elias Gulliksen og h. Martine Johansdatter.


Nils solgte i 1932 sin ? til Ingvald, som imidlertid i 1936 solgte ? tilbake til Nils. I 1937 solgte Hjalmar sin ? til Nils, som da ble eier av ?, og i 1939 avhendet sistnevnte sine ? for kr. 6000 til

Ingvald Skjauff 1939-73. F. 1902 på Tveitan i Kodal; var på hvalfangst i mange år. G. 1929 m. Camilla Ravndal, f. 1907 i Gjestal. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anny (tvilling), f. 1929, g.m. Håkon Ødegården, Andebu. 2. Jenny, f. 1929, g.m. Olav Berg, Holt (ekteskapet oppløst); bopel Eik, Slagen. Ved det ovenfor nevnte kjøp av 1939 var Ingvald Skjauff blitt eier av hele (det opprinnelige) bnr. 8. I 1938 ble utskilt bnr. 13 («Solhøgda», s.d.), i 1946 bnr. 14 («Furuås», s.d.). Ingvald Skjauff kjøpte i 1948 også bnr. 2, 12 og 14 (som altså alle inngikk i det nye bnr. 8, «Stigen»), samt Himbergenga (gnr. 90, bnr. 9); se disse nr. I 1937 hadde han sammen med sin bror Nils Skjauff også kjøpt «Storås skog» (bnr. 10) og «Skogmyr» (bnr. 11); se disse nr. Ingvald Skjauff og h. Camilla flyttet i 1955 til Gravdal (gnr. 2, bnr. 21, s.d.); senere solgte de dette huset og bosatte seg på Eik i Slagen. Ingvald Skjauff solgte ved skjøte av 1973 Stigen for kr. 325 000 til Staten vi Vestfold landbruksstyre, som så solgte videre til Hjalmar Skjauffs datter Marit og hennes mann Anders Haraldsen, mens Gunnar Skjauff kjøpte skogen og dermed fikk lagt den inntil skogen på bnr. 1.

Bnr. 2, 8, 12 og 14 samt gnr. 90, bnr. 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,72. Eiendommene har tils. 20 mål jord og 45 mål skog, beliggende sydøst for husene. Hage med frukttrær. Tidligere humlehage. Grasfrø avles på gården. Det har vært kullmile på eiendommen.

Den gamle utveien gikk sydover fra husene, nå går den nordvestover ned til hovedveien. Tunet er utvidet, da uthusene er flyttet. Bebyggelsen består av framhus (restaurert av Ingv. Skjauff), bryggerhus, uthus (bygd ferdig av Ingv. Skjauff) og vedskjul. Nylig bygd nytt pumpehus i nordenden av uthusene samt potetkjeller og gjødselkjeller med lannkum under uthusene. Vann er innlagt fra en kilde på eiendommen. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 5 ungdyr. Avling: 20 mål korn, 4 mål poteter, 4 mål kålrot og resten høy.


Bruksnr. 9, Aas (skyld 2,18)

Utskilt fra bnr. 1 i 1932. Eiendommen ble i 1933 sammen med bnr. 1 og gnr. 90, bnr. 9 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken; disse tre parter ble s.å. ved auksjonsskjøte solgt til Georgius Hansen (personalia, se bnr. 1). I 1937 ble utskilt bnr. 12 (Aasen), s.d. Georgius Hansen solgte i 1941 partene for tils. kr. 15 000 pluss husvære og bruksrett til hagen, til sønn Hjalmar Skjauff (persorialia, se bnr. 1). Denne overdro i 1963 bnr. 1 og 9 og gnr. 90, bnr. 17 til sønnen Gunnar Skjauff (personalia, se bnr. 1).


Bruksnr. 10, Storås skog (skyld mark 1,84)

Utskilt 1937 fra bnr. 6. Kristian E. Skjauff solgte s.å. bnr. 10 og n (s.d.) for tils. kr. 14 500 til Nils Skjauff og Ingvald Skjauff. Fra 1959 var Nils Skjauff eneeier. Eier fra 1963 er Haakon Frank Skjauff, f. 1945 (sønn av Nils Skjauff; personalia, se Nedre Prestegården).

I 2014 solgt til Glenn Nøstdal, Stokke.

Bruksnr. 11, Skogmyr (skyld 12 øre)

Utskilt 1937 fra bnr. 4 og av Kristian E. Skjauff sammen med bnr. 10 solgt s.å. til Nils Skjauff og Ingvald Skjauff. Fra 1959 var Ingvald Skjauff eneeier. Han overdro i 1972 eiendommen til datter og svigersønn Anny og Håkon Ødegården, Andebu.


Bruksnr. 12, Aasen (skyld 10 øre)

Utskilt 1937 fra bnr. 9 og i 1948 av Georgius Hansen sammen med flere andre eiendommer (se bnr. 8) solgt til sønn Ingvald Skjauff (personalia, se bnr. 8). Bnr. 12 ble s.å. innføyd i det nye bnr. 8 (s.d.).


Bruksnr. 13, Solhøgda (skyld 3 øre)

Utskilt 1938 fra bnr. 8 og solgt til Erik Grinvoll, Tønsberg.


Bruksnr. 14, Furuås (skyld 85 øre)

Utskilt 1946 fra bnr. 8; i 1948 innføyd i det nye bnr. 8 (s.d.). Eier Ingvald Skjauff.

Husmenn

I 1711 nevnes «en husmann og hans kvinne» på Skjeau, og i 1729 dør en pike på Skjeau-eie. Deretter finner vi ikke husmenn omtalt i de gjennomgåtte kilder før slutten av 1700-tallet. Senere hører vi om to husmannsplasser på Skjeau, Stigen og Skjeau-Enga. De husmenn som nevnes nedenfor, er, med et visst forbehold for et par av dem, stedfestet til den ene eller den annen av disse plassene.

Stigen

I folketellingen av 1801 heter det om Rasmus Rasmussen på Skjeau at han er «jordløs husmann og går i dagleie». Han bor temmelig sikkert i Stigen. Han hadde 11787 ektet Nilia Kristensdatter fra Sjue-stua og bodde da selv på Prestegården. 5 barn nevnes: 1. Rasmus, f. ca 1792. 2. Ingebret, f. ca 1794, se ndfr. 3. Ingeborg, f. 1795, se ndfr. 4. Mari, f. 1796, g. 1839 m. em. Hans Jakobsen Aulesjord. 5. Kristine, f. 1799. Gamle Rasmus døde i Stigen 1822, 63 år gl., Nilia 1828,75 år gl.

Først på 1800-tallet og altså til dels samtidig med Rasmus har det bodd enda en familie i Stigen, nemlig Nils Gulbrandsen, som døde her 1813, 55 år gl., og hustruen Sibille Olsdatter. De hadde tidligere vært husmannsfolk på Herre-Skjelbred (s.d.; to barn født der). Sønnen Ole ble født i Stigen i 1806, og datteren Else døde der 1808, 22 år gl.

Tømmermann Lars Andersen bor i Stigen ca 1820. Han ble 1819 g.m. Ingeborg, f. 1795, datter av ovennevnte husmann Rasmus Rasmussen; de fikk 1820 sønnen Anders.

Ingebret Rasmussen, f. i Stigen ca 1794, sønn av Rasmus Rasmussen, er husmann her fra ca 1823 til ut i 1860-åra; han fulgte nok etter sin far, som var død i 1822. Ingebret ble 1821 g.m. Mari Jakobsdatter; hun tjente da på Skjelbred og var visstnok f. 1796 på Hallenstvedt-eie. Ingebret hadde først en kort tid vært husmann på Hundsrød. 8 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Johan, f. 1822 på Hundsrød, kom til Kleppan (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). 2. Maren Sofie, f. 1824, g. 1846 m. inderst Johan Jørgen Jonsen, f. 1818 på Skjelbred-eie (se d.g., husmenn). 3. Lars, f. 1825. 4. Berte Marie, f. 1827. 5. Nils, f. 1832. Ingebret døde på Kleppan i 1878.

I 1870-åra bor Hans Nilsen, «husmann med jord og skogsarbeider», i Stigen. F. 1831 i Lien, d. 1878, g. 1854 m. Elen Sofie Amundsdatter, f. 1821 i Kleppanmoen u. Berg i Andebu, d. 1913 på Kleppan. Han hadde tidligere hatt et bruk i Lien (se gnr. 94, bnr. 2, hvor flere personalia finnes).

Stigen ble i 1884 utskilt fra bnr. 1 og som bnr. 2 solgt til Johan August Johannessen, som kanskje først et par år hadde vært husmann her. Se videre bnr. 2.


Skjeau-Enga

Den Ole Halvorsen som i folketellingen av 1801 oppføres som «soldat, skomaker og jordløs husmann», bodde antagelig i Skjeau-Enga. F. 1770 på Ådne, g. 1799 m. Jøran Andersdatter, f. 1774 på Bøen. De flyttet snart etter til Herre-Skjelbred (bnr. 1, «Sagrønningen», s.d.). På Skjeau og Skjelbred fikk de ialt 5 barn, som alle døde små.

Erik Evensen var husmann her rundt 1830. G.m. Anne Malene Amundsdatter. Deres datter Anne Marie, f. her 1831, ble g.m. Karl Olsen Tronka (Gunnerød) i Ramnes; Anne Marie døde der 1893.

Ivar Mathisen, f. ca 1812 på Bjertnes i Lardal, g. 1837 m. Inger Olea Abrahamsdatter, f. 1813 på Mellom Sønset, var husmann her rundt 1840.

Fra Skjeau-Enga kom Ivar som husmann (senere selveier på bnr. 10) til Nes. Se Nes, husmenn og Nes, bnr. 10, hvor videre personalia finnes.

Andreas Amundsen ble festet som husmann i Skjeau-Enga i 1853; kom etter noen år til Nes (se Nes, bnr. 5 og 6, hvor ytterligere personalia finnes). Andreas' etterfølger som husmann (fra ca. 1858) var

Olaus Pedersen, f. ca 1828 på Buer i Arnadal, g. 1853 m. Helene Andrea, f. 1825, datter av lærer og kirkesanger Erik Torstensen i Steinshagen; hun døde på Hundsrød i 1898. Barn: 1. Preben Edvard, f. 1854 på Høyjord. 2. Karen Marie, f. 1856 på Høyjord, g. 1882 m. Kristian Andersen Skjelbred (se d.g., bnr. 18). 3. Kristoffer, f. 1858, g. 1891 m. Karen Kristine Paulsdatter, f. 1870 på Solberg i Botne; de kom til Hole i Ramnes. 4. Elen Sofie, f. 1860, g.m. Anton Hansen Lien (se gnr. 94, bnr. 4, «Rolighet»). 5. Elen Karine, f. 1864. Ca. 1870 kom Olaus som husmann til Hundsrød (s.d.).

Halvor Pedersen er neste husmann i Skjeau-Enga. F. 1830 på Hallenstvedt, g. 1856 m. Karen Anne Larsdatter, f. 1834 på Kjærås, d. 1876. Barn: 1. Preben, f. 1856, kom til Lakskjønn (s.d.). 2. Elise Karine, f. 1865 i Ramnes, d. 1922, ugift, tjente på Berg hos lensmann Jens Larsen og hos Johan Honerød. 3. Trine Marie, f. 1870, d. 1896. 4. Hella Johanne (tvilling), f. 1875, g.m. Andreas Sørensen Løvås (u. Haugberg), s.d. 5. Karen Anne, f. 1875, g. 1899 m. gbr. Johan Eliassen Skjeau. 6. Anne Mathilde, f. 1876. 1 barn døde liten. (Muligens flere barn, da familien en tid bodde utenfor prestegjeldet.) Halvor kom senere til Nes-Bergan (se Nes, gnr. 93, bnr. 4) og døde der 1903.

I folketellingen av 1891 finner vi Nils Hansen i Skjeau-Enga. F. 1836 på Bøen, g.m. Johanne Andrine Prebensdatter, f. 1849. De kom hit fra Lien (gnr. 94, bnr. 1, s.d., hvor personalia er inntatt).

I 1900-folketellingen er Elias Gulliksen oppført i Skjeau-Enga som «forpakter» og skogsarb. Hadde tidligere bodd på Nes-Bergan (gnr. 93, bnr. 4, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og på Kleppan (gnr. 91, bnr. 7, s.d.).

I 1903 ble Skjeau-Enga utskilt fra bnr. 3 og ved skjøte av 1905 solgt til Elias Gulliksen, som så lenge hadde bruket som selveier (se bnr. 5).


Bruksnr. 18, Fredheim.

Utskilt fra bruksnr. 5.

Einar Andersen, f: 1903, død 1991, bygde hytte her i 1958. Var gift m. Ingrid Sofie Møyland, f: 1911, død 1986. Barn: 1. Leif Emil, f: 1936, død 1993, gift m. Helga Lone. 2. Finn Otto, f: 1938, død 1980, ugift. 3. Else Marie, f: 1938, gift m. Ragnar Skotte.

Hytta blei solgt til Jacob og Else Skjauff, (se bruksnr. 3), og bygget om til bolig. Jacob døde i 2003, Else solgte eiendommen og flytta til Solvang i 2004. Eier fra 2004 - 2009 er helsefagarbeider Henriette Skjauff, samboer m. Kjetil Svendsrød, foreldre Åse og Magnar Svendsrød, Andebu. Barn: 1, Emma Skjauff Svendsrød, f. 2006. Kjetil var eier fra 2009 - 2011. Henriette overtok igjen i 2011 og eide da fram til 2016.. I 2016 er huset solgt til delelagersjef Lars Ronny Henriksen, f: 1966 på Nøtterøy. G.m. delelagerarb. Aud Hege Dåpan, f: 1971 i Larvik. Barn: 1. Kim Aleksander, f: 1989, bosted Tønsberg, bost.2, Caroline, f: 1994, bosted Bergen.


Stigen, bruksnr. 8, er forandret til 22.

Anders Haraldsen eide gården 1973 - 1985. Barn: 1. Terje, f: 1957, g.m. Gry Elg, Oslo. 2. Liv, f: 1958, 3. Jan Erik, f: 1960, g.m. kona er fra Thailand, 4. Øyvind, f: 1963, g.m. Ester ?, Stokke, 5. Sonja, f: 1971, g.m. Oddgeir Haugen.

Eiendommen er solgt i 1985 til feiersvenn "Bo Viftrup Andersen" f: 1961, i S. Bork, Danmark. Foreldre: Elna og Aksel Andersen, Skorbrynet, Danmark. G.m. feiersvenn Hanna Elisabeth, f: 1961, foreldre: Inger Marie og Svend Ove Madsen, Ølgod, Danmark. Barn: 1. elektriker Stian Viftrup Andersen, f: 1987, 2. tømresvenn Patrick Viftrup Andersen, f: 1989. 3. skoleelev Kristina Viftrup Andersen, f: 1992.

Nytt bolighus er bygget i 1996, det gamle er revet