Skaug

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

87 Skaug


Navnet, som uttales skau, skrives 1649 Skouff, 1664 Skou, 1723 Schoug, 1776 Skaug, 1801 Schaug, 1865 Skaug, 1888 og 1904 Skog, 1950 Skaug.


Oldtidsminner. Ca 50 m nordøst for husene på bnr. 2 ligger tre gravhauger. De ble besiktiget i 1932 av O. Bodahl; den midterste haugen var året før blitt åpnet av grunneieren. Universitetets Oldsaksamling ble underrettet, og prof. A. W. Brøgger foretok i 1931 en nærmere undersøkelse på stedet. Nedenfor gis et utdrag av Brøggers innberetning av august 1931:


«Stedet ble besøkt av undertegnede 25. august. Funnet er gjort på den av gårdene som tilhører gårdbruker Anton Skaug. Hr. Skaug var til stede og foreviste stedet.

Utgravningen skjedde i mai i år på ryggen nordøst for gården, og i kanten hvor ryggen skråner nedover mot veien har det opprinnelig ligget tre gravhauger nord—syd med ca. 5 meters avstand og alle tre sannsynligvis 10—12 meters tverrmål. Den sydligste av haugene er helt ødelagt, den mellemste inneholder omhandlede funn, og den nordligste er meget omrotet.

Anton Skaug forteller at han i mai holdt på å rydde jorden og ikke hadde noe kjennskap til at han her sto overfor en gravhaug. Ved gravningen kjente han plutselig at spettet dunket mot en helle og det lød hult. Det kunne ha vært en 10—12 tommer under jorden, sier han. Ved å grave videre kom han ned på en takhelle til gravkammeret og fikk så i kveldingen en av sine naboer med seg til å grave ut kammeret. Det viste seg at det var bygd av en takhelle, to sideheller og en fin dekkhelle.

Altsammen ble fjernet, og hellene lå nå på jorden omkring. Kisten hadde vært fylt med jord, og på mitt spørsmål om de ikke fant noe i jorden, uttalte de begge at det hadde vist seg noen rygghvirvler, sannsynligvis av et menneskeskjelett, men ellers ikke noe. Kisten har hatt en bunnhelle, 1 m lang og 60 cm bred, 10 cm tykk, meget vakker granitt, slett og fin. Kammerets retning har vært øst—vest, og sidehellene sto i søndre og nordre vegg. I øst og vest var der kampesteiner. Dekkhellen er 90 x 90 cm og 4 cm tykk. Det har altså vært et ganske lite kammer; høyden på sidehellene er 50 cm. Restene av haugen ble det gitt tiltalelse til å sløyfe.»


Oppe i Skaug-skogen, delvis på bnr. 4's grunn, delvis på bnr. 2 og 10, ligger en bygdeborg, som kalles Tjuveborgen (utt. tju'børjæ). Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfold-Minne bd. II (1927-31), s. 375-76 (med illustrasjoner):


«Tjuveborgen er en nokså høy ås med god utsikt nordover mot kirkebygda. Mot nord, vest og syd har åsen stupbratte styrtninger, bare mot øst går den jevnere over i skogsterrenget. Mot øst er det da også vi har de mest imponerende murer.

Ytterst har vi et stort «utenverk» (hindringsmur) med storsteinet, nedramlet mur i ca. 60 m's lengde. Litt nordenfor midten av denne muren er der en åpning i den på noen meters bredde. Parallelt med denne «fremskutte skanse», ca. 15 m høyere opp, løper så den store indre ringmur rundt omtrent halvdelen av borgens omkrets, sågodtsom ubrutt. Den begynner i det sydøstre hjørne, akkurat hvor styrtningen slutter, og fortsetter langs borgens østside i temmelig stor høyde, men nedrast. Et enkelt sted, antagelig hvor selve oppgangen har vært, står dog muren rimeligvis som den har vært opprinnelig, og det i 1,5 à 2 m's høyde.

Videre går muren i bue rundt det nordøstre hjørne, til dels med svakere mur; mot nord er den igjen et stykke tydeligere, blir så nesten borte, for igjen å komme til syne i det nordvestligste hjørne, fortsetter her ca. 10—20 m og forsvinner så fullstendig. På vest- og sydsiden er det overalt bratte styrtninger, så her er ingen mur påkrevd. Det er mulig at det er anledning til vann på borgen: vidjekjerr og mosebunn på et par steder synes å tyde på det.»


Bålaget var tidligere Berg, Skjeau, Bøen, Hundsrød, Honerød, Aulesjord og Steinshagen samt de andre Skaug-gårdene.

Skylden. Ca 1600 oppføres Skaug som halvgard, men i 1624 som ødegård, likeså ved matrikuleringen i 1667. Gården synes tidlig å ha vært delt i Nordre og Søndre Skaug. Den gamle skyld var for Nordre Skaug (hovedbølet) 1 ½ bpd. smør, for Søndre Skaug, «ødeplads derunder», 18 mk., tils. 2 bpd. 6 mk. smør. I 1667 ble skylden på hovedbølet redusert til 1 bpd. 6 mk., slik at gården i alt fikk 2 bpd. i skyld. L. Berg mener at Fekja, senere underbruk under Skjeau, kanskje en tid har hørt med til Skaug. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 8 mark 46 øre.



Matrikulerte bruk.

  • 1838: 3.
  • 1888: 8.
  • 1904: 8.
  • 1950: 13.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 16.
  • 1845: 13.
  • 1865: 21.
  • 1891: 25.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Noe rydningsjord, som leilendingen er pålagt å opprydde og forbedre. Pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fehavn hjemme. Temmelig god jordart til åker, men skarp til eng.
  • 1803: Skog til husbehov og fornøden havn.
  • 1820: Har en del rydningsjord. Havn til behov. En del skog til salg.
  • 1865: Jorda av middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn, godt beliggende, men steinete. Av gran og furu kan årlig selges skogsprodukter for tils. 15 spd.

Skaug var ¼ dragonkvarter fra ca. 1750.


Sag

Det har vært ei lita bekkesag på Skaug. Ifølge tradisjonen skal den ha stått nord mot Steinshagen. Den har nok vært brukt av Skaug-bøndene i fellesskap. I 1741 ble det gitt bevilling til 480 bord årlig skur på Skaug-saga. Den ble besiktiget i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en ubetydelig bekk som måtte inndemmes, og dammens grunn var som på Aulesjord litt «moradsig», så litt vann tapes. Skogen var liten og ubetydelig, heter det, og da vassdraget er så ubetydelig, vil ingen kjøre tømmer dit. Lagrettet skjønnet at der kunne skjæres 3 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det at saga er i slett drift.


Eiere

Hovedbølet Nordre Skaug eides 1625 av Gunde Lange og var 1639 pantsatt til Anbjørn Larssøn i Tønsberg. I 1649 er denne part kjøpt av Ole Østre Høyjord. Etter Oles død 1656 gikk den over til sønnen Kristoffer Olssøn Høyjord, som i 1662 flyttet til Nordre Bergan i Borre, men fortsatt eier parten, iallfall til 1680. I 1699 er den kommet i Årholt-folkets eie, som også eide Østre Høyjord. I 1705 ble omtrent halvparten solgt til Kristoffer Larssøn, sønn av den rike Lars Hundsrød. Resten av Årholt-parten ble 1714 overtatt av sersjant Kristoffer Ellefsen Årholt, som s.å. for 50 rdl. solgte videre til Nils Kristoffersen på Vestre Høyjord. Ingen av disse eiere bodde noen gang på Skaug.

Søndre Skaug tilhørte i 1643 Rasmus Berg; han hadde parten til sin død 1668. Deretter kom den som medgift til Lars Hundsrød, som var g.m. Rasmus' datter Eli. Etter Lars' død ble parten 1694 overtatt av sønnen Anders Larssøn, som bodde på Sukke; han døde etter noen få år. Arvingene solgte i 1703 parten for 54 rdl. til Anders' bror Kristoffer Larssøn Hundsrød.

I 1715 kjøpte en sønn av Kristoffer, Jørgen Kristoffersen, hele Skaug (både Nordre og Søndre) for 145 rdl. Han bodde da på Valmestad og kom ca. 1733 tilbake til Hundsrød. Etter Jørgens død 1742 gikk Skaug over til arvingene. Svigersønnen Anders Hansen fra Ruelsrød, som først bodde på Hundsrød og siden i flere år på Falkensten i Borre, løste etter hvert ut de øvrige arvinger og flyttet i 1757 til Skaug; han blir dermed den første selveier på gården. De tidligere eiere, så langt bakover som vi har oversikt over eierforholdet, hadde nemlig ingen av dem bodd på Skaug. De har åpenbart drevet gården som underbruk.


Brukere

Oppsitterne i tiden fram til ca 1750, mens eierne bodde annetsteds, har neppe vært stort mere enn husmenn; derpå kan det bl.a. tyde når det i 1711 heter at det på Skaug bor «en husmann og hans kvinne». Iallfall ser det ikke ut til at de har hatt noen virkelig leilendings-status, og det er nokså lite opplysninger vi har om dem.

I 1595 og 1612 bor Ole her. Fra ca 1620 Torkel, han døde 1635. Han etterfølges av Ole (antagelig sønn, da han oppkaller Torkel); han døde 1671. Jakob nevnes ca. 1675, Rasmus ca. 1690. 1699 finner vi Kristoffer her; dør 1717. Fra ca. 1720 og til sin død i 1755 bor Jens Olsen på Skaug, hans hustru heter Alles, og han får i tiden 1722 til ca 1740 7 barn, hvorav flere døde små. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 8 ½ rdl.

Anders Hansen 1757-70. Var fra Ruelsrød og hadde bodd på Hundsrød, deretter på Falkensten i Borre. Eide og brukte hele Skaug. D. 1775, 56 år gl. G. 1) m. Edel, datter av ovennevnte Jørgen Kristoffersen; hun døde 1746 på Hundsrød, 24 ½ år gl. Barn: 1. Idde, f. 1743, g. 1766 m. Anders Kristoffersen Grytingen i Skjee. 2. Mathias, f. 1746, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1749 m. Olea Jakobsdatter Tufte i Borre, f. 1827, d. ca 1756. Anders og Olea hadde sammen datteren 3. Edel, f. ca 1750 på Falkensten, g. 1770 m. em. Kristoffer Kristensen Nordre Fadum i Sem, f. 1734. Anders Hansen kjøpte i 1749, sammen med svogeren Rasmus Akselsen Låne, Falkensten i Borre for 1050 rdl. og solgte det igjen i 1757 for 2200 rdl.! Anders var blitt en velholden mann og lånte ut penger til flere sambygdinger. I 1770 solgte han Skaug for 600 rdl. til sønnen

Mathias Andersen 1770—79. F. 1746 på Hundsrød, g. 1771 m. Sibille, f. 1751, datter av Erik Madsen Østre Høyjord. I 1775 kjøpte Mathias etter en langvarig odelssak Hundsrød (s.d., hvor ytterligere personalia finnes) for 875 rdl. og flyttet snart dit. Ved skjøte av 1779 solgte Mathias Skaug for 895 rdl. til

Gunder Bjørnsen 1779—90. Var visstnok fra Sigdal, d. 1790, 44 år gl. G. 1) m. Sidsel Andersdatter fra Vik i Sigdal, d. 1783, 49 år gl. Barn: 1. Bodil, f. ca 1764, g. 1793 m. Hagen Knutsen, Rønneberg i Hof. 2. Halvor, f. ca 1765, g. 1790 m. Kristine Kristensdatter fra Ø. Flåtten (da på Berg i Høyjord), f. 1769. 3. Sønnøv, f. ca. 1771. 4. Birgitte (Berit), f. ca. 1775, g. 1798 m. Hellik Amundsen Stålerød, f. 1774. 5. Marte, f. ca 1777. G. 2) 1785 m. Jøran Kristoffersdatter. Deres barn: 6. Sidsel, f. 1786, g. 1807 m. Halvor Andersen fra Bergan u. Ellefsrød, som snart etter kjøpte gård på Stålerød. 7. Ingeborg, f. 1789. Gunder fikk etter hvert økonomiske vanskeligheter. Ved skiftet etter ham i 1790 var boet fallitt for 180 rdl., og det heter at bygningene var brøstfeldige og skogen til dels uthugget, men jordveien for det meste god. Gården ble taksert til 800 rdl., altså, til tross for prisstigningen ellers, mindre enn Gunder selv i sin tid hadde betalt for den. Skaug ble i oktober 1790 ved 3. gangs auksjon solgt til hovedkreditoren, kjøpmannsenken madame Thrane i Tønsberg for 810 rdl. Hun solgte straks til Arne Sørensen, som i 1791 for 900 rdl. solgte videre til

Nils Knutsen 1791-1806. Var fra Sjue i Høyjord (s.d.; faren Knut Andersen var fra Sigdal). D. 1837, 88 år gl. Hadde tidligere hatt Einarsrød (s.d., hvor personalia er inntatt) og så en kort tid Vierud i Hvarnes; broren Elling bodde på Aulesjord og broren Anders i Mørken i Ramnes. Nils kjøpte i 1804 odelsretten for 204 rdl. av Halvor Gundersen. I 1806 delte han gården, idet han for 1066 rdl. og opphold for seg og sin hustru solgte ? av eiendommen til sin eldste sønn Knut Nilsen (se bnr. 2).

Resten, ?, solgte Nils for 533 rdl. og opphold til nesteldste sønn Anders Nilsen (personalia, se ndfr.), som alt i 1810 solgte parten tilbake til faren Nils Knutsen for samme pris. Denne avhendet parten s.å. for 1800 rdl. til sønnen

Jakob Nilsen 1810—17. F. ca 1789 på Vierud i Hvarnes, d. 1826. G. 1816 m. Mari Abrahamsdatter, f. 1789 i Slettingdalen, d. 1874. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils, f. 1817, se ndfr., bnr. 8. 2. Olene Andrea, f. 1820, g. 1852 m. Anders Olsen, f. 1825 i Hanedalen. 3. Inger Kristine, f. 1825, g. 1854 m. Johan Iversen Slettingdalen. Jakob solgte i 1817 halve bruket (1/6 av Skaug) for 200 spd. til broren Anders (se Part a) og beholdt resten selv. (Part b = bnr. 8, s.d.)



PART a

Anders Nilsen 1817-22. F. 1874 i Einarsrød, d. 1838. G. 1831 m. Ingeborg Jakobsdatter, f. 1789 på Skjelbredeie (Fosen), d. 1842. Ingen barn. Anders solgte i 1822 parten for 200 spd. til søsteren Anne Nilsdatter, som i 1822 for 100 spd. solgte halvdelen (1/12 av Skaug) tilbake til Anders (se Part a.a.), og beholdt resten selv (se bnr. 1, hvor hennes personalia finnes).


PART a.a

Anders Nilsen fortsatte på denne part til 1838, da han for 140 spd. solgte den til Ole Pedersen. Parten inngikk i bnr. 2 (s.d., hvor også Oles og familiens personalia finnes).


PART b, se bnr. 8

Bruksnumre

Bruksnr. 1, kalt «Nedistua» (skyld 71 øre)

Anne Nilsdatter 1824-62. F. 1786 i Einarsrød, d. 1862, ugift. Bruket gikk over til eneste myndige arving,

Ole Olsen 1863-82. F. 1813, d. 1882. G. 1866 m. Elen Marie Amundsdatter, f. 1828 på Gjermundrød, d. 1881. Barn: 1. August, f. 1866. 2. Mathias, f. 1872, sjømann, d. 1895 ombord på barken «Mathilde» av Sandefjord. Ved auksjonsskjøte av 1883 ble bruket for kr. 1350 solgt til

Jakob Nilsen 1883-94. Jakob, som var sønn av Nils Jakobsen (om ham, se bnr. 8), hadde i 1870 også kjøpt bnr. 3 og 8 (s.d., hvor Jakobs og hans families personalia finnes). I 1883 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Bnr. 1 ble ved auksjonsskjøte av 1894 for kr. 1400 solgt til

Edvard Johansen 1894-1939. F. 1863 på Bøen (Sagrønningen), d. 1941. Var også skomaker. G.m. Anna Vilhelmine (Helmine) Edvardsdatter, f. 1866 i Gjerpen, d. 1941. 10 barn: 1. Johanne Marie, f. 1888, d. 1962, se gnr. 80, bnr. 4 (Stensrud). 2. Johan, f. 1890, sjømann, d. ca 1911 i U.S.A. 3. Elise, f. 1891, d. 1952, g.m. Kristian Thorvaldsen Berg, Nes, f. 1889. 4. Ingeborg Karoline, f. 1893, d. 1962, g. 1913 m. Einar Kristian Christensen, Østre Brekke i Slagen, f. 1889. 5. Karen Olette, f. 1895, d. 1924, g.m. snekker Anker Fagerberg, Ulefoss, d. 1948. 6. Hilda Andrine, f. 1899. 7. Einar (tvilling), f. 1901, se Steinshagen (gnr. 80, bnr. 5, hvor personalia finnes). 8. Anette Helene, f. 1901, d. 1970, g.m. skytebas Emil Johansen, bopel Fjeldheim, Skoger. 9. Kristian, f. 1904, drosjeeier i Oslo, (se Steinshagen, gnr. 80, bnr. 5, hvor personalia finnes). 10. Preben Adolf, f. 1906, se ndfr. Edvard Johansen solgte i 1939 bruket for kr. 9000 til yngste sønn

Preben Adolf Skau 1939-47. F. 1906, d. 1976 g. 1939 m. Ingrid Berg, Andebu, f. 1914. Barn.: 1. Eivald Harry, f. 1940, g.m. Møyfrid Barbro Roberg, f. 1945; bopel Slagen. 2. Roar Arnfinn, f. 1941, g.m. Grethe Sviund, f. 1947; bopel Slagen. 3. Eldbjørg, f. 1943, g.m. Per Olav Skjevdal, f. 1944; bopel Drevsjø. 4. John Sigmund, f. 1948, g.m. Anne Grethe Spettås, f. 1948; bopel Oslo. I 1946 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Skau flyttet til Sem og solgte 1947 bruket for kr. 13800 til

Lorents Kristiansen 1947—58. F. 1921 på Østre Høyjord, bnr. 11. G. 1941 m. Karen Oline Karlsen, f. 1921 på Østre Høyjord, bnr. 7. Barn: 1. Kjell, f. 1941, g.m. Eva Nilsen, f. 1945; bopel Andebu. 2. Leif Oddvar, f. 1943, g.m. Ann Mari Wang Iversen, f. 1945; bopel Slagen. 3. Bjørn Egil, f. 1945, g.m. Gerd Synnøve Iversen, f. 1944; bopel Slagen. 4. Henry, f. 1946, g.m. Aina Thorsen, f. 1948; bopel Slagen. Kristiansen solgte i 1958 for kr. 25000 til Karl Johan Karlsen, som året etter flyttet til Berg i Høyjord (s.d., hvor personalia finnes) og avhendet 1959 bruket for kr. 30000 til Kristen Kirkevold fra Ramnes. Denne solgte igjen i 1960 for samme pris til Erling Skarsholt, eieren av bnr. 8 m.fl. (s.d., hvor personalia finnes). Han solgte året etter videre til sønn Johan Skarsholt.

Bnr. 1 har 28 mål innmark og 50 mål skog, mest gran, beliggende vest for innmarken. Skogen brukes også til havn. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelsen består av framhus, bryggerhus og uthus. Tidligere bare innlagt vann i fjøset. I 1951 gikk eieren sammen med bnr. 2, 3 og 4 og fikk opprettet felles vannverk. Et borehull på 38 m gir vel 6000 l i timen. Dypvannspumpe og trykktank ble anskaffet og vann innlagt i framhus og uthus.

Besetning (ca 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 500 kg hvete, 1500 kg havre, 2 mål poteter, ½ mål kålrot.


Bruksnr. 2 (skyld mark 2,69)

Oppsto i 1806, da Nils Knutsen delte Skaug og solgte ? av gården og sagbruket til sønnen

Knut Nilsen 1806-14. F. 1782, d. 1814. G. 1806 m. Guri Torgersdatter, f. 1786 på Nes, d. 1869. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Nils, f. 1806, d. 1829, ugift. Ved skiftet etter Knut i 1815 sto boet i netto 771 rbdl. Enken giftet seg igjen 1814 med

Ole Pedersen 1815—46. Sersjant og gbr., d. 1868, 77 år gl. Han og Guri fikk 7 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1816, d. 1835. 2. Preben, f. 1819, overtok gården, se ndfr. 3. Torger, f. 1823, sersjant, g. 1846 m. Inger Olea Sølversdatter, Låne i Vivestad, f. 1824. De kom til Kårby i Hof; Torger Olsen var ordfører i Hof i flere perioder. Ole kjøpte i 1838 også Anders Nilsens restpart (se ovfr., Part a.a). Ved skjøte av 1846 (tgl. 50) solgte han gården til eldste sønn

Preben Olsen 1846-81. F. 1819, d. 1881 (funnet død på veien fra byen ved Brattås). G. 1844 m. Martine Andrine Torsdatter, Vennelrød i Andebu, f. 1820, d. 1879. Barn: 1. Olaus, f. 1844, overtok bnr. 4, se ndfr. 2. Trine Marie, f. 1846, g. 1869 m. Johan Abrahamsen Kleppan, f. 1844, se ndfr. 3. Tøger Kristian, f. 1848, d. 1864. 4. Gunhild Marie, f. 1851, g. 1881 m. handelsbetjent Johan Halvorsen, f. 1851 i Gjerpen. 5. Nils Anton, f. 1854, sjømann. 6. Hartvig, f. 1856, sjømann, d. 1882; ugift. 7. Mina Karine, f. 1860. 8. Gustav, f. 1863. I 1850 ble fra denne gård utskilt bnr. 3 (s.d.) og i 1874 bnr. 4 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1884 ble gården for kr. 5020 solgt til

Johan Abrahamsen 1884—1900. F. 1844 på Kleppan, d. 1900 på Skaug. Hadde tidligere bodd på Kleppan (se d.g., bnr. 4, hvor øvrige personalia finnes). G. 1869 m. datter av foregående bruker Trine Marie, f. 1846, d. 1882. Johan solgte i 1900 bnr. 2 for kr. 6000 til sønn

Anton Johansen 1900—49. F. 1877 på Kleppan, d. 1965. Var også slakter.


Johan A. Skaug.


G. 1898 m. Inga Sofie Paulsdatter, f. 1879 på Berg i Høyjord, d. 1965. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1898, g. 1938 m. Anna Skatvedt, f. 1904; en tid kjøpmann på Høyjord (personalia, se gnr. 80, bnr. 28 og 33), kjøpte 1949 bnr. 1 på Berg i Høyjord. 2. Trine Marie, f. 1900, g. 1921 m. Ole Thorvaldsen Skjelbred (kalte seg senere Ole Sukke), f. 1900; de kom til Sjue, så til Heimdal (se gnr. 73, bnr. 4, hvor personalia finnes), deretter til Sem. 3. Paul, f. 1903, overtok etter faren, se ndfr. 4. Kristian Thorvald, f. 1906, g. 1929 m. Aslaug Nilsdatter Sukke, f. 1910; de kom til bnr. 3 på Berg i Høyjord (s.d.). 5. Karoline Kristine, f. 1910, g. 1932 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre), gnr. 69, bnr. 18. 6. Agnes, f. 1914, g. 1940 m. Erling Mailund, Ellefsrød, Andebu, f. 1908. 7. Aksel, f. 1918, sjåfør, forpakter på Berg, g. 1940 m. Ingeborg Folvik Ravndal, f. 1920. 8. Signe Pauline, f. 1920, g. 1944 m. maskinist Hjalmar Mørch Heimdal, f. 1910 på Tjøme. 9. Solveig, f 1923, g. 1964 m. poståpner Odd Medhus, f. 1922; bopel Nordlund, Vivestad. - I 1912 ble utskilt bnr. 9 (s.d.), i 1937 bnr. 11 (s.d.). Anton Johansen kjøpte i 1924 bnr. 10, «Nordjordet» (s.d.). Han var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1916-52. I 1949 solgte Anton J. Skaug bnr. 2 og 10 for tils. kr. 35000 (heri løsøre for kr. 10000) + husvære og gårdsprodukter for selgeren og h. for livstid, verdsatt til kr. 600 pr. år, til sønn

Paul Skaug 1949- . F. 1903, ugift.

Bnr. 2 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,36. Gården har 115 mål innmark og ca 300 mål skog, vesentlig gran og furu, beliggende syd for innmarken. Skogen benyttes også som havn. Det var fellesbeite med de øvrige Skaug-gårder til ca. 1882. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker avles til husbehov, likeså grasfrø. Tidligere gikk hovedveien gjennom gårdsplassen, men ble i 1929 lagt lengre øst.

Skaug bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.Nordistua på Honerød.

Glt. våningshus, ombygd ca. 1885, restaureret 1950, uthus bygd 1915, bryggerhus med vedskjul 1925 (i eldre tid lå bryggerhuset lenger syd, men ble revet ca. 1870 og flyttet til Søndre Skaug), slaktebu. Vann har vært innlagt i kjøkken og uthus siden ca. 1885. I dag er gården med i det felles vannverk. Separator ble anskaffet ca. 1885. Kunstgjødsel vært brukt omtrent fra samme tid; daværende eier, Johan Abrahamsen, var en foregangsmann på


Anton J. Skaug og h. Inga Paulsdatter.


dette felt på en tid da bøndene ellers var skeptiske overfor denne nye gjødslingsmåten. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1938. Tidligere hatt treskemaskin og rensemaskin alene; deretter benyttet leid treskeverk.

Marknavn: Kjempehaugen, Setuæ, (i skogen): Tjubørjåsen, Spirås, Milebånn. I Milebånn bodde for ca 100 år siden i ei stue en mann som het Halvor; han drev med milebrenning.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 2 sauer, 4 griser. Høyjord Raukoll-lags avlsokse har vært stasjonert her siden starten i 1922. Avling: 30 t hvete, 40 t havre, 200 t poteter.

Bruksnr. 3 (skyld 69 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1850 og solgt til Nils Jakobsen, eieren av bnr. 8. Bnr. 3 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 8 (fra 1912 også med gnr. 86, bnr. 7, s.d.) og har hatt samme eiere som dette. Under bnr. 8 finnes Nils Jakobsens og de følgende eieres personalia.


Bruksnr. 4, «Søistua» (skyld mark 2,07)

Utskilt fra bnr. 2 i 1874 og av Preben Olsen solgt til sønn

Olaus Prebensen 1874-1922. F. 1844, d. 1925. G. 1874 m. Hella Andrine Andersdatter, f. 1845 på Hasle i Fon, d. 1920. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anton, f. 1876, se ndfr. 2. Inger Martine, f. 1880, g. 1901 m. Anders Paulsen Berg i Høyjord, f. 1868; de kom til Bakerød i Vivestad. Ved skjøte av 1922 solgte Olaus gården for kr. 15500 + husvær til sønnen

Peder Anton Olausen 1922—38. F. 1876, d. 1958, g. 1906 m. Hanna Sofie Berg, f. 1884, d. 1959. Ingen barn. I 1924 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). Olausen flyttet til Fjellstad (Honerød) og solgte igjen i 1938 bnr. 4 for kr. 14500 til

Skaug bnr. 4, kart etter Skog og landskap NIBIO.Nordistua på Honerød.

Johan Orerød 1938—72. F. 1906 på Orerød i Vivestad, g. 1933 m. Ingrid Sofie Thorvaldsdatter Berg, f. 1909 på Høyjord. Barn: 1. Marit, f. 1936, g.m. gbr. Ellef Bøen, f. 1930. 2. Johnny, se ndfr. Orerød solgte i 1972 bnr. 4 til sønnen

Johnny Orerød 1972— . F. 1942, g.m. Berit Kristiansen fra Valberg, Arnadal, f. 1946.

Bnr. 4 har 55 mål innmark og ca 150 mål skog, mest gran, beliggende sydøst for innmarken. Skogen brukes også til havn. Frukttrær og bærbusker i uinngjerdet hage. Grønnsaker og grasfrø til eget bruk.

Bebyggelsen består av glt. våningshus, restaurert 1948, uthus, fjøset restaurert 1949, skjulbygning og verkstedbygning. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, senere leid treskeverk. Før 1938 vann bare i uthuset; kort deretter innlagt vann i framhuset. Gikk 1950 sammen med andre Skaug-gårder og opprettet vannverk. Johan Orerød har gravd 4—5000 m grøft. Var sammen med de øvrige Skaug-gårdene og Berg om senkning av Bergsvanns-bekken og kunne deretter fø 2 kuer mere enn da han overtok.

Antikviteter: Gl. modellert mannsfigur, gl. luktedåse, Totenur av Ole Bjerke (nr. 620), gl. tobakksdåse.

Besetning (ca 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr , 3 griser, 25 høns. Avling: 1000 kg hvete, 2500 kg havre, 100 t poteter.

Bruksnr. 5 (skyld 6 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1883 og av Jakob Nilsen for kr. 250 solgt til Anders Andersen. Parten er deretter sammenføyd med bnr. 6 og 7 til en enhet. Anders Andersens og de følgende eieres personalia, se under bnr. 7. - I 1945 ble utskilt bnr. 12 (s.d.).


Bruksnr. 6 (skyld 13 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1871 og av Jakob Nilsen solgt til Jakob Pedersen, eieren av bnr. 7 (s.d., hvor personalia finnes). Ved skjøte av 1882 solgte Jakob bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1000 til Anders Andersen (personalia, se under bnr. 7, som bnr. 5 og 6 deretter danner en enhet med).


Bruksnr. 7 (skyld 12 øre)

Utskilt 1862 fra Aulesjord (gnr. 86, Bruk 2 b.b, s.d.) og av Jørgen Nilsen Aulesjord solgt til

Jakob Pedersen 1862-82. F. ca 1841, visstnok fra Ramnes, g.m. Karen Helene Andersdatter fra Stulen, f. ca 1843. 6 barn født i Norge, hvorav 5 vokste opp: 1. Andrine, f. 1867. 2. Preben, f. 1870. 3. Gunhild Martine, f. 1872. 4. Anders, f. 1878. 5. Olette Andrea, f. 1881. Jakob emigrerte i 1882 med sin hustru og sine 5 barn til Stalton, Wisconsin. Her ble født datteren Josephine, g.m. Warner Elof Holmgren, hvis sønn Rod Holmgren, f. i Chicago ca 1914, er professor i journalistikk ved Monterey Peninsula College. Han besøkte i 1971 sine besteforeldres bygd og fant en slektning i Elta, Inger Aske. (Tønsbergs Blad 2/8 71.) Jakob Pedersen solgte i 1882 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1000 til
Skaug bnr. 5,6og7 kart etter Skog og landskap NIBIO.Nordistua på Honerød.

Anders Andersen 1882-1920. F. 1850 i Arvika i Sverige, d. 1918, g.m. Olava Andrine Andrisdatter, f. 1843 på Bøen, d. 1920. I 1891 heter det at Anders midlertidig er fraværende som fjøsrøkter i California, U.S.A. I 1900 står han som skogsarbeider. Barn: 1. Anna Elise, f. 1878, se ndfr. 2. Karoline Sofie, f. 1879, g.m. gbr. Johan Borgen, Arnadal. 3. Anders, f. 1882, sjømann, g. 1905 m. Anna Nikoline Nilsen, f. 1884 i Styrsvik, Nøtterøy. 4. Andris, f. 1884, reiste til U.S.A.; siste kjente oppholdssted Seattle, Wash. Andersen kjøpte i 1883 også bnr. 5 (s.d.). Etter foreldrenes død gikk bnr. 5, 6 og 7 over til datteren Anna Skaug, som i 1946 for kr. 9000 solgte eiendommen til

Arnt Skaug 1946- . F. 1913, g. 1942 m. Hjørdis Tangen, f. 1914 i Hedrum. Barn: 1. Alf Gunnar, f. 1950. 2. Anne Irene, f. 1952.

Bnr. 5, 6 og 7, kalt «Vestre Skaug», har en samlet matrikkelskyld på 31 øre. Eiendommen har 25 mål innmark og ca 35 mål skog, vesentlig gran, beliggende inn til innmarken mot øst, syd og vest. Skogen benyttes til havn. Merker etter kullmiler. Grønnsaker til husbehov. Våningshus, restaurert 1951, uthus bygd 1937. Hele gården drenert (ca 2000 m grøft). Vann innlagt i hovedbygningen 1939. Det har ikke vært hestevandring. Treskemaskin m. riste anskaffet 1936; motor leid. Besetning (ca 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 25 høns. Avling: 4 t hvete, 5 t havre, 25 t poteter.

Bruksnr. 8, kalt «Nordistua» eller «Nordre Skaug» (skyld mark 1,24)

Jakob Nilsen (personalia, se ovfr.) delte i 1817 sitt bruk i to; dette er den halvdel han selv beholdt og som han i 1826 solgte til sønnen

Nils Jakobsen 1826-70. F. 1817, d. 1885. G. 1845 m. Karen Olea Ingebretsdatter, f. 1817 på Herre-Skjelbred. Barn: 1. Johanne Mathilde, f. 1846, g. 1866 m. Fredrik Pedersen Nomme, f. 1841; de kom til Farmen i Hedrum. 2. Inger Olea, f. 1847. 3. Jakob, f. 1849, overtok etter faren, se ndfr. 4. Olava Andrine, f. 1850, g. 1888 m. Martin Mathisen Hvitstein, f. 1837. 5. Karen Andrea, f. 1853, d. 1863. 6. Nils Johan, f. 1855, d. 1886. 7. Kristiane, f. 1857, d. 1881. Nils Jakobsen kjøpte i 1850 også bnr. 3 (s.d.), som senere danner en enhet med bnr. 8. Nils Jakobsen solgte i 1870 bnr. 8 og 3 til sønn

Jakob Nilsen 1870-1903. F. 1849, d. 1918. G. 1877 m. Hella Karine Andreasdatter Herre-Skjelbred, f. 1851. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Amunda Karine, f. 1879. 2. Karen Olette, f. 1881, g. Østli, bosatt på Gjelleråsen ved Oslo. 3. Nils Oskar, f. 1885, arb. ved aluminiumsfabrikken i Holmestrand, g. 1909 m. Anna Larsdatter fra Sjue, f. 1885 på Dal. 4. Johan Anton, f. 1887, arb. på aluminiumsfabrikken i Holmestrand. I 1871 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). Ved skjøte av 1903 solgte Jakob Nilsen bnr. 8 og 3 for kr. 6400 til

Olaus Olsen 1903-06. F. 1856 i Lien, g.m. Hella Olava Mathiasdatter, f. 1859 på Berg i Høyjord. De bodde først noen år på Berg. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1881, sjømann, g. 1902 m. Mina Andrine Andreasdatter Honerød, f. 1878. 2. Oskar, f. 1887, kom visstnok til Stokke, 3. Harald Otmar, f. 1890, g.m. Anne Karine Lunde fra Vivestad, f. 1892. De hadde en mindre gård i Slagen. Harald døde tidlig ved en kjøreulykke; hustruen arbeidet så i mange år ved sykehuset i Tønsberg. 4. Elise Anette, f. 1892. 5. Laura Martine, f. 1894. 6. Gunda Marie, f. 1896. 7. Inga Otilie, f. 1898. 8. Hans Anton, f. 1900. 9. Hilda Olette, f. 1904.

Olaus Olsen flyttet fra bygda med hele familien og solgte i 1906 bnr. 8 og 3 til

Anders Henriksen Lerskall 1906-18. F. 1882, d. 1918. G.m. Mina Kristiane Jørgensdatter, f. 1881 i Pisserød (Solberg), Andebu, d. 1966. Barn: 1. Inga Karoline, f. 1902 på Vestre Haugan, g. 1921 m. bygningssnekker Erling Johansen Skarsholt, se ndfr. 2. Henrik Skaug, hvalf., f. 1905 på Lerskall, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem. Bodde på Berg i Andebu. 3. Jørgen Skaug, fyrbøter, gårdsarb., senere veivokter, f. 1907, g. 1) 1930 m. Mabel Marie Siljan, f. 1910, d. 1937; 2) 1939 m. Ingeborg Kristine Gran, f. 1909. Bodde på Holt, Prestegården og Moland, senere i Mørken og Nedre Persrønningen (Solberg) i Ramnes; se Ramnes bygdebok II, s. 1029. 4. Petra Martine, f. 1909, g. 1929 m. Ole Evensen, f. 1905 i Lille-Dal. De kom til bnr. 8 på Sjue (s.d., hvor videre personalia finnes), så til Valmestadrød og deretter til Tolnes i Solum. 5. Arne Skaug, f. 1915, g. 1937 m. Ellen Marie Evensdatter. f. 1917 i Lille-Dal. Kom til Nordskogen (se gnr. 77, Ladegårdsrydningen, hvor personalia er inntatt). Anders Lerskall kjøpte i 1912 «Sagenga» (gnr. 86, bnr. 7, s.d.), ca 25 mål jord, fra Aulesjord. Etter Anders' død hadde enken Mina Skaug, gården til 1921, da hun solgte bnr. 8 og 3 samt gnr. 86, bnr. 7 for tils. kr. 12000 til svigersønn

Erling Skarsholt 1921—61. F. 1899 på Skarsholt i Andebu, bygningssnekker, g. 1921 m. Inga Skaug, f. 1902, datter av forrige eier, d. 1960. Barn: 1. Anders, f. 1923, bygningssnekker, g. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921 på Berg i Andebu. Bopel Hegtun, Berg. 2. Ella, f. 1924, g. 1945 m. Øystein Lunde, Søndre Teigen, Vivestad, f. 1920. 3. Johan, f. 1927, overtok gården, se ndfr. 4. Henrik, f. 1931, bygningssnekker, formann i firma Anton Hillestad A/S; g.m. Else Mathisen, f. 1938 i Vegger i Andebu; bopel Nordby, Bøen. Skarsholt var formannskapsmedlem 1935—37 og har vært medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap og kontrollkomité; formann i Andebu Brannkasses styre 1950—59. I 1960 kjøpte han også bnr. 1 (s.d.). Året etter solgte Erling Skarsholt bnr. 1, 3 og 8 samt gnr. 86, bnr. 7 og gnr. 80, bnr. 63 (ervervet 1958), med forbehold av bruksrett til hovedbygning på bnr. 1 samt nødvendig bruk av øvrige hus, til sønn

Johan Skarsholt 1961- . Gbr. og bygningssnekker, f. 1927, g.m. Ellen Grytnes, f. 1927 på Bøen i Høyjord.

Skaug bnr. 8, kart etter Skog og landskap NIBIO.Nordistua på Honerød.

Bnr. 8 og 3 samt gnr. 86, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,40. Gården har 87 mål innmark og 239 mål skog, beliggende mot syd-vest i retning Honerød og Hundsrød. Skogen ble tidligere benyttet til havn; nå er anlagt kulturbeiter. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til eget bruk, likeså grasfrø.

Bebyggelsen består av våningshus, bygd ca 1860, ombygd 1930, uthus bygd ca 1890, nytt fjøs m. lannkum bygd 1949; videre has ved- og vognskjul samt redskapshus, bygd 1939. Før ca 1860 hadde bygningene ligget ca 100 m lengere syd. Tidligere vann innlagt bare i uthuset, men i 1950 gikk eierne av Skaug-gårdene sammen om felles vannverk. Staursilo for rotvekstblader. Hestevandring i bruk til ca 1936, da bensinmotor ble anskaffet, i 1945 elektrisk motor. Tidligere treskemaskin m. riste for hestevandring, senere for motordrift. Rensemaskin tidligere sammen med eieren av bnr. 1; i 1945 anskaffet treskeverk alene. Erling Skarsholt har gravd 4-5000 m grøft og ny dyrket ca 4 mål, hvorved avlingen ble betydelig økt. I 1958 kjøpte han i tillegg til det ovenfor nevnte, 14 mål innmark («Bekkevoll») av Einar Skau, Steinshagen.

Marknavn: Øvre og Nedre Vøllen, Anneekræ (her skal ha stått ei stue hvor ei gammel kone, Anne, bodde — muligens Anne Nilsdatter, datter av Nils Knutsen, se ovfr.), Sagengæ, (i skogen): Ulebakkåsen.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 5-6 kuer, 3 ungdyr, 4 griser, 30 høns. Avling: 12—1500 kg hvete, 4000 kg havre, 100 t poteter, 10—12000 kg kålrot.

Bruksnr. 9, Bøen skole (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1912 og solgt til Andebu kommune. I 1968 solgt til dansk statsborger Johannes Veibel Malthe, som driver forretning i campingutstyr (Bøen Handelskompani A/S).


Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 67 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1924 og ved skjøte av 1925 for kr. 5000 av Anton O. Skaug solgt til Anton Johansen Skaug (personalia, se bnr. 2), som i 1950 solgte bruket sammen med bnr. 2 til sønn Paul Skaug (se bnr. 2).


Bruksnr. 11, Gran (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1937. Solgt til Thorvald Skaug, Berg. Senere til Hans I. Næss. Etter dennes død 1954 i arv til Ingvald Næss, Magnhild Kolkinn, Gudrun Svartangen og Signe Knippen. Disse solgte igjen 1955 for kr. 17000 til

Håkon Svartangen 1955— . F. 1915, mekaniker, g.m. Gudrun Næss, f. 1924.


Bruksnr. 12, Granly (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til Ole Honerød. F. 1889, d. 1964; ugift. I 1968 overdratt til Trygve Honerød Berntsen og s.å. videre til Eugen Ellefmo.


Bruksnr. 13, Granbakken (skyld 1 øre)

Utskilt 1946 fra bnr. 1. Eier Adolf Skau (personalia, se bnr. 1).

Husmenn

1716 nevnes som husmann Hans Sørensen; året etter oppføres Kristoffer Tangen som husmann her. I slutten av 1790-åra og noe senere omtales Anders Olsen på «plassen Ulebakken under Skaug» (det bekreftes av Ole Bøen at det gamle Ulebakken lå på Skaugs grunn, mens det nåværende Ulebakken jo ligger på Bøens eiendom). Anders Olsen var g. 1) m. Anne Marie Larsdatter, d. 1798, 43 år gl. Barn: 1. Ingeborg, f. 1790, g. 1845 m. em. Ole Svendsen, Gunnerød i Ramnes, f. i Sverige. 2. Lars, f. 1792. 3. Eli (Elen), f. 1796, d. 1809. G. 2) 1798 m. enken Kirstine Gundersdatter (da 55 år); Anders døde 1805 i Ulebakken, 59 år gl.

Piken Anne Trygsdatter døde her i 1804, 26 år gl. Hun var muligens søster av Jakob Trygsen på Aulesjord-plassen (senere på Bergs-plassen).

Husmann, em. Lars Andersen, som 1811 hadde giftet seg med Mari Jonsdatter, flyttet hit til Ulebakken fra Bøen (s.d.), hvor han hadde vært husmann tidligere. Av barn nevnes Andreas, f. 1812, og Ingeborg Marie, f. 1817. Anders døde 1817, Mari 1831.