Skarsholt

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

65 Skarsholt

Navnet, som uttales ská'rsælt, er en sammensetning av skar og holt «liten skog».

Bålag: Slettingdalen, Solberg og Skarsholt, tidligere også Ådne og Bakke.

Skylden. Skarsholt var fra gammelt regnet for ødegård, men hadde stor skyld: 3 bpd. smør, 4 høns og 1 skill. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, med skyld 3 bpd. 1 mk. smør og 2 lispd. tunge. Sag- og kvernfossen ble i 1681 taksert særskilt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 1 ort 5 skill. 1888 og 1904: 12 mark 54 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 5 3 5
1667 1 2 6 4 8 34 Sår 8 t,
trær 2 t
1723 1 2 13 8 40 1 skj. hvete,
2 skj. bl.korn,
11 t, 4 skj. havre
1803 3 1 5 5 à 6 t
1820 2 2 12 10 à 12 t havre
1835 5 3 10 10 ¼ t rug,
¾ t bygg,
10 t havre,
5 t poteter
1865 7 3 16 6 168 skpd. ⅞ t hvete,
¼ t rug,
2 ½ t bygg,
18 t havre,
13 t poteter
6
8
6 à 8
3 à 4
3 à 4
1875 8 3 18 13 13 1 t hvete,
¾ t rug,
2 ⅜ t bygg,
18 ¾ t havre,
16 ½ t poteter,
36 skålpd. grasfrø,
¼ mål til andre rotfrukter

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 5.
  • 1888: 11.
  • 1904: n.
  • 1950: 13.

Antall personer.

  • 1711: 4.
  • 1801: 13.
  • 1845: 28.
  • 1865: 31.
  • 1891: 30.

Andre opplysninger.

  • 1667: Det meste av skogen av vådeild oppbrent, men noe gran igjen til sagtømmer. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet, litt sagtømmer og noe smålast; fehavn hjemme. Temmelig god jordart, til dels skjærlendt.
  • 1803: Skog til husbehov og havn. Grunnlendt jord.
  • 1820: Skog endel til salg. Havn god. Lider av vannflom. Tungvint gård.
  • 1865: Jorda av varierende beskaffenhet. De fleste bruk har nok havn til besetningene. Lider av vann. Frostlendt.

Sag og kvern.

Skarsholt hadde ei lita sag, som i 1639 var «nyligen bygd». Skuren var ikke stor, de første åra 100—200 bord, i 1643 bare 60 bord. I 1645 er saga nedlagt, men i 1661—62 skar de tils. 720 bord. Den kom i 1688 blant de «reduserte» sager, og skuren var lenge ubetydelig. I 1720 står saga «øde», i 1721 skar de bare 30 bord, i 1722 50, og i 1724 ingenting, og det heter at saga bare kunne brukes ved stor flom. I 1741 fikk oppsitterne en bevilling på 480 bords årlig skur.

I 1816 var det besiktelse på saga. Den hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med utilstrekkelig vann vår og høst, for attholdsdammen gir, når den er full, bare ½ dags skur. Skogen var som andre i egnen medtatt av hugst. Fremmed tømmer levertes ikke, p.g.a. vassdragets ringe betydning. Det årlige kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.

Eiere

Fra gammelt var to smålodder i offentlig eie: 4 høns tilhørte kronen og 1 skill. Andebu kirke. Kronens part fikk Anders Madsen i pant i 1659, og i 1663 kjøpte Madsen den av kongen; parten eides av Madsens arvinger til ca. 1730, da den er ervervet av oppsitteren.

Hovedlodden var lenge i andre bønders eie. Gjurd Rørkoll eide 1617 2 bpd. 9 mk. smør, og i 1624 har Enner Rørkoll 2 bpd. I 1635 har lensmann Jakob Kjærås overtatt hovedlodden, som nå i over 50 år tilhørte ham og hans arvinger. Enken Else, datteren Sara og svigersønnen Even Torp hadde den sammen. En mindre lodd ( ½ bpd. smør) tilhørte dog lenge oppsitteren. Evens sønn Nils overtok ca. 1675- Skarsholt, bosatte seg der og ble etter hvert eier av det hele, bortsett fra de små lodder som tilhørte Madsens arvinger og Andebu kirke. Nils Evenssøn solgte gården ca. 1696 til Kristen Knutssøn Haugberg, som flyttet hit, men alt i 1703 solgte tilbake til Nils, som nå bodde på Bråvoll. Alt året etter solgte han Skarsholt for 270 rdl. til hammermester Just Schiøller ved Hagnes. Denne solgte i 1715 gården tilbake igjen til Nils Evenssøn (nå i Bugården), som året etter avhendet den til Schiøllers sønn Anders Justsen. Anders bodde her til han døde ca. 1720. Lars Larsen Hørdalen, som ble g.m. Anders' svigermor (dennes 3. ekteskap), ervervet ⅓ i gården, som han i 1728 solgte til ste-svigersønnen klokker Erik Jørgensen Gåserød. Anders' eldste sønn Frans, som eide en part i gården, bodde her utover i 1730-åra.


To odelssaker.

Erik klokker ønsket å innløse også de øvrige 2/3 av Skarsholt, og anla i 1736 odelssak mot Anders Justsens arvinger. Han mente han var odelsberettiget, da hans mor var datterdatter av Jakob Kjærås og altså søskenbarn til Nils Evenssøn. Erik tilbød 325 rdl. (som han medbrakte i retten «i 9 punger i adskillige sorter mynt»), men motparten ville ikke ta imot dem, da de mente han først fikk bevise sin rett.

Ved dommen, som falt på Kverne 15/10 1736, fikk Erik medhold. Retten fant at han hadde godtgjort sin odelsrett både til de 2/3 og til den ⅓ han eide fra før, eiendommer som i sin helhet hadde vært Jakob Kjærås' odel. Motparten (Frans og Just Anderssønner) mente gården hadde vært i deres slekt i 20 år, men retten fant at det ikke var gått fullt så lang tid.

Ved skjøte av 1737 kjøpte så Erik Jørgensen de 2/3 av Skarsholt for 325 rdl. av Anders Justsens arvinger.

Alt samme år kom imidlertid Erik Jørgensen opp i en ny odelssak, anlagt mot ham av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt. Han mente seg odelsberettiget som eldste sønnesønn av Kristen Evenssøn Hallenstvedt, som var bror av Nils Evenssøn. Han tilbød 450 rdl., som han hadde med «i adskillige punger», men pengene ble ikke mottatt. Ved dommen (på Tem 18/12 1737) ble Kristen frakjent odels- og innløsningsrett til Skarsholt. Han anket imidlertid til overbirkeretten, som i dom på Jarlsberg 8/8 1739 ga Kristen medhold. Han fikk rett til å innløse hele Skarsholt. Begrunnelsen lå særlig deri at Nils Evenssøn hadde eid Skarsholt i over 20 år, «til full hevds tid».

Erik Jørgensen Gåserød solgte da samme år Skarsholt for 450 rdl. til Kristen Kristoffersen (personalia, se V. Hallenstvedt), som to år senere solgte videre til to, hvorved gården ble delt. Skarsholt er deretter for det meste selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Skarsholt var ett samlet bruk fram til ca. 1740.

Reier er bruker 1593 og 1605, i 1611 og til 1624 Lars. Deretter enken til 1633. Fra 1639 til sin død 1668 var sønnen Ole Larssøn oppsitter. Han eide ½ bpd. smør i gården. 8 barn, hvorav flere d. små. Også to brødre, Hans (d. 1666) og Børge Larssønner, bodde her; de kalles «husmenn». I 1668 døde foruten Ole to jenter og to gutter på Skarsholt, deriblant Oles eldste sønn Lars, 24 år gl. Oles enke satt så med gården til ca. 1675, da den ble overtatt av en representant for den slekt som lenge hadde eid hovedparten i gården og som skulle bli en fremtredende mann både i og utenfor bygda,

Nils Evenssøn, som bodde her ca. 1675—96 som selveier og dessuten eide gården i to korte perioder etter 1700. Han var f. 1653 som tredje eldste sønn av Even Torp og dattersønn av lensmann Jakob Kjærås; d. 1717, 64 år gl., i Bugården ved Sandefjord. G.m. Idde Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1657. 3 døtre, som alle døde små. Nils eide i 1676 ikke mer enn halve Skarsholt og en lodd i Bråvoll. Man han økte raskt sitt gods, og i 1690 eier han foruten hele Skarsholt halvdelen i hver av gårdene Bråvoll, N. Ambjørnrød og V. Nøklegård, hele Stein, en betydelig part i Svindalen samt lodder i Rånnerud, Sørby og Voll i Våle og i Lensberg i Sem. Ca. 1696 solgte han som nevnt Skarsholt til Kristen Haugberg og flyttet til Bråvoll, hvor han bodde i henved 10 år. I 1698 kjøpte han også Stålerød, som han også drev. I 1703 solgte han Stålerød og i 1705 Bråvoll, begge til numedølingen Amund Eriksen. Også de fleste av sine smålodder annetsteds skilte han seg av med. Ved disse salg skaffet han seg betydelige midler. Se også ovfr. under Eiere. Han flyttet nå til Sandefjord, drev med gårdhandel og litt skipsrederi og lånte ut penger. Og i 1710 kjøpte han for 935 rdl. (meget rimelig!) den store gård Bugården i Sandar med underbruk og bosatte seg der i de flotte bygninger, hvor fogden Søren Herkules tidligere hadde residert. Nils Evenssøn raget i rikdom betydelig over alle Andebu-sokninger i sin samtid. I en rettssak i 1706 nevner et vitne at Nils «har brukt vadmels- og skinnklær hjemme, men har gått til kirken i kledeskledning og med parykk, som en annen smukk mann kunne gjøre». At han til tider kunne gå nokså hardhendt fram, viser de mange rettssaker mot ham i hans senere år. Ved skiftet etter Nils Evenssøn i Bugården sto boet i 2445 rdl. netto. Mere detaljer om ham, se L. Berg, «Andebu», s. 185—88, og L. Berg, «Sandeherred», s. 375—76.

Kristen Knutssøn Haugberg (personalia, se Haugberg, Bruk 1) eide og bebodde som nevnt Skarsholt fra ca. 1696 til 1703, da han solgte gården til Just Schiøller, som bodde på Gåsholt.

I Schiøllers eiertid bodde Jens Olsen på Skarsholt, vel som Schiøllers leilending. Han lånte i 1707 67 rdl. av Nils Evenssøn mot pant i alle sine midler av løst og fast, kreaturer osv.; betalt tilbake i 1713.

Anders Justsen, sønn av Just Schiøller, drev Skarsholt som selveier fra 1716 til han døde ca. 1720. G.m. Sibille Fransdtr. Årholt, d. 1718 på Skarsholt. 6 barn: 1. Mari, f. ca. 1705. 2. Gunhild, f. 1706, g.m. Hans Kristoffersen M. Horntvedt i Skjee. 3. Frans, f. 1708, se ndfr. 4. Just, f. 1710, kom til Hvitstein (se bd. III, s. 720). 5 Berte, f. 1713, g. 1736 m. em. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 6. Kari, f. 1715, g.m. Frans Torstensen Bergan i Skjee. Etter Anders' og Sibilles død bodde de ennå umyndige barna foreløbig på Skarsholt. Eldste sønn Frans Andersen eide ⅓ i gården og var oppsitter her utover i 1730-åra. Etterat odelssaken (se ovfr.) i 1736 var gått ham og hans søsken imot, flyttet han til Hvitstein (se d.g., Bruk 2, med personalia), deretter til V. Hotvedt (se d.g., Bruk 3, med flere personalia). Som omtalt ovfr. under Eiere, hadde så Erik klokker gården et par år, til også han måtte fravike den etter en tapt odelssak til fordel for Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt, som i 1741 delte gården og solgte den ene halvdel til Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt (se Bruk 1), den annen halvdel til Jakob Andersen (se Bruk 2); prisen for hver halvdel var 298 rdl.


Bruk 1

Gulbrand Åsmundsen 1741—58. Hadde tidligere hatt gård på Ø. Hallenstvedt (se d.g., hvor personalia finnes); se også ndfr. Kristen Hallenstvedts halvbror Kristoffer Kristoffersen Haugen i Arnadal (g.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes) gjorde sin odelsrett gjeldende og fikk i 1758 kjøpt tilbake hele Skarsholt (altså både Bruk 1 og Bruk 2) for 800 rdl. Men da det ikke lyktes for ham å få avhendet sin påboende gård Haugen «med fordel», solgte han s.å. Skarsholt igjen, Bruk 1 tilbake til Gulbrand og hans sønn Kristoffer (se Bruk 1 a og Bruk 1 b), Bruk 2 (s. d.) tilbake til Mads Jakobsen.


BRUK 1 a.

Gulbrand Åsmundsen hadde så denne part fra 1758 til sin død 1763. Ved skiftet etter ham sto boet i 603 rdl. netto; blant løsøret var 1 kobberkjele 9 rdl., i kakkelovn 13 rdl., 1 kvinnesadel 2 rdl., 1 kirkeslede m. skrin 7 rdl. Enken Mari Gulbrandsdtr. giftet seg igjen m. Peder Andersen Ø. Gallis (se d.g.). Arvingene solgte bruket i 1764 for 254 rdl. til medarvingen Kristoffer Gulbrandsen, eieren av Bruk 1 b.

BRUK 1 b.

Kristoffer Gulbrandsen hadde denne part 1758—64, da han kjøpte også Bruk 1 a etter sin far. Kristoffer Gulbrandsen eide nå hele Bruk 1 1764—79. F. 1726 på Ø. Hallenstvedt, d. 1779. G. 1) m. Goro (Guro) Knutsdtr., d. 1766, 37 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Mari, f. 1762. g. 1780 m. Søren Halvorsen, se ndfr. G. 2) m. Mari Olsdtr. fra Skorge. 6 barn sammen, hvorav 3 døtre vokste opp: 2. Anne, f. 1773, g. 1794 m. Martinius Olsen Bakken, se ndfr. 3. Berte, f. 1775, g. 1796 m. Jørgen Larsen, se ndfr. 4. Kristine, f. 1779, g. 1796 m. Abraham Jensen, se ndfr., Bruk 2. Søren Halvorsen Løkje, Mari Kristoffersdatters mann, solgte i 1780 hustruens utlegg i gården ved skiftet etter faren for 500 rdl. til enken Mari Olsdtr.

Mari Olsdtr. giftet seg igjen 1780 m.

Knut Larsen 1780—1810. F. 1744 på Bakke. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Mari, f. 1787, g. 1805 m. Tor Andersen Haugen i Hedrum. Knut kjøpte i 1780 av Søren Halvorsen dennes hustru Mari Kristoffersdtr.s arvepart; sammen med Mari Olsdtr.s arv eide han halvdelen av Bruk 1. Han solgte sin eiend. i 1810, den ene halvpart til

Jørgen Larsen (se ndfr.), den annen til Abraham Jensen (se Bruk 2).

Jørgen Larsen 1799—1841. Kom hit fra Hynne. D. 1848, 81 år gl., g. 1796 m. Berte Kristoffersdtr., f. 1775, d. 1834. Jørgen kjøpte i 1799 av svogeren Martinius Olsen (som deretter kom til Øvre Auby i Tjølling) dennes hustru Anne Kristoffersdtr.s arvepart og lånte i den anledning 400 rdl. av Ole Jakobsen Holt. Makeskiftet i 1803 sin eiend. til Abraham Jensen på nabobruket og ervervet til gjengjeld mot 999 rdl. i mellomlag dennes halvdel av Skarsholt. Dessuten kjøpte han i 1810 halvparten av Knut Larsens eiend. og i 1819 tredjeparten av Mikkel Bentnsens gård (se Bruk 2). Jørgen eide da 3U av Skarsholt. 10 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Marte, f. 1797 på Hynne. 2. Kristoffer, f. 1799, se ndfr., bnr. 2. 3. Ingeborg, f. 1801, g. 1839 m. Gunder Amundsen Odberg i Hedrum, gbr. og skoleholder; en gl. kiste etter Ingeborg, merket I.I.D. 1835, står på Røsholt (Jordet) i Lardal. 4. Lars, f. 1804, d. 1824; ug. 5. Maren Katrine, f. 1807, g. 1833 m. Kristoffer Sørensen Pisserød (Solberg), se d.g. 6. Karen Olea, f. 1814, d. 1837; ug. 7. Johan, f. 1819, se ndfr., bnr. 1. Jørgen Larsen Skarsholt var en fremtredende mann i bygda. I 1813 ble han kretsforstander for Andebu kirke og i 1814 ble han sammen med Abraham Rolfsen Sukke valgt til å representere Andebu menighet på det møte hvor distriktets Eidsvollsmenn skulle utpekes. Jørgen solgte i 1826 halve gården for 800 spd. til eldste sønn Kristoffer Jørgensen (se videre bnr. 2) og i 1841 den annen halvdel for 1000 spd. og opphold, til samme (se videre bnr. 1).


Bruk 2

Oppstod ved delingen av Skarsholt i 1741.

Jakob Andersen 1741—56. F. 1689 på Askjem, d. 1758, g.m. Randi Kristoffersdtr. Hallenstvedt, f. 1691, d. 1755. Jakob eide også halve Nedre Horntvedt (hvor alle barna ble født) og Bruk 3 på V. Hotvedt (se d.g.), og de fire sønnene ble etter hvert eiere av farens gårder. 5 barn: 1. Hans, f. ca. 1716, g.m. Anne Olsdtr. Flatnes; overtok 1753 Horntvedtgården etter faren. 2. Kristen, f. ca. 1718, d. 1745, se V. Hotvedt, Bruk 3. 3. Anders, f. ca. 1720, se V. Hotvedt, Bruk 3. 4. Mads, f. ca. 1725, se ndfr. 5. Idde, g.m. Anders Nilsen Ø. Hasås (se d.g.). Ved skiftet etter Randi sto boet i netto 523 rdl., og enkemannen Jakob overga hele boet til lik deling mellom alle barna, bortsett fra vel 50 rdl., som han beholdt til sine daglige utgifter. Barna solgte gården i 1756 for 224 rdl. til medarving

Mads Jakobsen 1756—87. D. 1794, 67 år gl. Som omtalt under Bruk 1 tok Kristoffer Kristoffersen Haugen i 1758 hele Skarsholt tilbake på odel, og også Mads måtte da selge sin gård til ham, men da Kristoffer ombestemte seg, fikk Mads kjøpt gården tilbake s.å.. G. 1) 1756 m. Mari Arvesdtr. Gjelstad, d. 1758, 27 år gl.; 1 sønn sammen, som d. liten. G. 2) 1759 m. Signe Kristoffersdtr. fra N. Skjelland, f. 1741 på N. Holand, d. 1789 på Brekke i Arnadal. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1762, se ndfr. 2. Hans, f. 1765, d. 1782. 3. Jakob, f. 1767, overtok Brekke etter faren. 4. Mari, f. 1769. 5. Randi, f. 1775. Mads kjøpte 1786 Brekke i Arnadal og flyttet dit; solgte denne gården i 1791 til sønn Jakob og kom tilbake til Skarsholt, hvor han døde noen år senere. Skarsholtgården hadde han i 1787 for 700 rdl. solgt til sønn

Kristoffer Madsen 1787—99. F. 1762, d. 1820 på N. Skjelland, g. 1784 m. enke Helvig Iversdtr. fra Hvitstein (hadde vært g.m. Ole Fransen), d. 1842, 77 år gl. De bodde de første par år på Hvitstein. 7 barn, hvorav 1 d. liten, de øvrige var: 1. Ivar, f. 1785 på Hvitstein, se N. Skjelland, Bruk 1. 2. Henrik, f. 1790, se Askjem, Bruk 2 a. 3. Sibille, f. 1793. 4. Hans, f. 1796, hadde gård på Rygg i Sem. 5. Mads, f. 1799 (tvilling), se N. Skjelland, bnr. 2. 6. Berte, f. 1799, g. 1821 m. Nirild Gulliksen V. Haugan (se d.g.). Kristoffer kjøpte i 1799 N. Skjelland og flyttet dit. Skarsholtgården solgte han s.å. for 1899 rdl. til

Abraham Jensen 1799—1817. Hadde tidligere hatt gård på Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). Makeskiftet i 1803 med Jørgen Larsen og kjøpte 1810 halvdelen av Knut Larsens eiend. (jfr. ovfr., Bruk 1). Han eide dermed ⅜ av Skarsholt. Abraham flyttet til Ø. Gjermundrød (se d.g., Bruk 2) og solgte Skarsholtgården i 1817 til Mikkel Bentsen (personalia, se Svindalen). Denne delte sin eiend. i tre og solgte 1819 ⅓ til naboen Jørgen Larsen, i 1822 ⅓ til sønn Tollef Mikkelsen (se bnr. 8) og s.å. ⅓ til Nils Jakobsen (se Bruk 2 a).


BRUK 2 a.

Nils Jakobsen Bergan 1822—36. D. 1836, 62 år gl., g.m. Live Sivertsdtr., d. 1847, 66 år gl. 3 barn nevnes: 1. Jakob, f. 1806 i Stokke, se bnr. 7. 2. Anne Sofie, f. 1813, g.m. Ole Eriksen, se bnr. 9. 3. Hans Kristian, f. 1822, se bnr. 4. Etter Nils' død gikk den ene halvdel til enken Live (se bnr. 4), den annen til eldste sønn Jakob (se bnr. 7).

Bruksnummere

Bruksnr. 1 Vesleeng (skyld 54 øre).

Bnr. 1 var opprinnelig en mye større gård og utgjorde etter delingen halvparten av Jørgen Larsens tidligere eiendom. Jørgen solgte denne halvpart i 1841 for 1000 spd. og opphold til sønn Kristoffer Jørgensen (personalia, se bnr. 2). Denne døde alt s.å., og enken Anne Anundsdtr. giftet seg igjen året etter m. Jakob Isaksen Bakke (se d.g., bnr. 1), som i 1843 solgte videre til Kristoffers yngste sønn

Johan Jørgensen 1843—66. F. 1819, d. 1896 på Huseby i Tjølling. G. 1) 1845 m. Elen Sofie Jakobsdtr. Stålerød, f. 1824, d. 1863. 9 barn, hvorav 2 d. små (den ene var Jørgen, som 9 år gl. druknet i en brønn); de øvrige var: 1. Karl Johan, f. 1845. 2. Berte Lovise, f. 1848, g. 1873 m. skipstømmerm. Johan Albert Hanssen Kjærnes (u. Jarlsberg hovedgård), f. 1849. 3. Bredine, f. 1850. 4. Hella, f. 1852, g. 1874 i Lardal m. Knut Jakobsen Hildal, Bø i Telemark, f. 1846. 5. Lars Johan, f. 1857 (tvilling). 6. Martin, f. 1857. 7. Abraham, f. 1860. G. 2) m. enke Anne Pernille Olsdtr., Huseby i Tjølling, f. 1816, d. 1899. Johan Jørgensen skilte i 1847 ut og solgte bnr. 5 (s. d.) og i 1863 bnr. 6 (s. d.). Flyttet ca. 1865 til Huseby og solgte restparten av Skarsholt, bnr. 1 (bestod da bare av slåtteland) ved skjøte tgl. 1876 til

Lars Iversen 1876—1903. F. 1826 i S. Slettingdalen, d. 1903. Hadde tidligere bodd i Svindalen, på Ådne og i Ambjørnrød. G. 1) 1853 m. Elen Marie Torgersdtr., f. 1830 i V. Nøklegård (Heia), d. 1870. 5 barn sammen: 1. Johan, f. 1853, skomaker. 2. Trine Johanne, f. 1857. 3. Kristian, f. 1860, se Østre Hotvedt, bnr. 1. 4. Olava Mathilde, f. 1863. 5. Elen Lovise, f. 1866, g. 1898 m. Anton Kristoffersen Ambjørnrød, f. 1873; de flyttet snart til V. Nes i Sandar. G. 2) 1873 m. Karen Elisabet Larsdtr. Skarsholt, f. 1846 (dtr. av Lars Sørensen), d. 1919 i Holmen (V. Skorge). 4 barn sammen: 6. Live Andrine, f. 1873. 7. Lena Sofie, f. 1877, g. 1901 m. Oskar Sørensen Holmen (V. Skorge), se d.g. 8. Elen Marie, f. 1878. 9. Martin, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1912 solgte Lars' enke og arvinger bnr. 1 for kr. 1500 til sønn

Martin Larsen 1912—60. F. 1885, d. 1962, g. 1911 m. Inga Løverød, f. 1887 i N. Slettingdalen, d. 1972. Ingen barn. Larsen solgte bnr. 1 i 1960 for kr. 10 000 til

Agnes Ravndal 1960—70. F. 1904, g. 1947 m. forpakter (på bnr. 5) Trygve Ravndal fra Stulen, f. 1898, d. 1970; ingen barn sammen. Ravndal hadde tidligere vært g.m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981; ektesk. oppi. Se også Fossheim (Stulen, bnr. 3), hvor videre personalia finnes. Agnes Ravndal kjøpte også bnr. 10, 11 og 12.

Senere eiere: Torbjørn Ravndal (sønn av Trygve Ravndal i 1. ektesk.) 1970—72, Jenny Tveitan (søster av Agnes Skarsholt, se V. Skorge, bnr. 5) 1972—73, og fra 1973

Gunnar Skarsholt, 1973— maskinfører, f. 1944 (jfr. Andebu pgd., bnr. 25), g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944 (datter av Ragnhild og Thomas Lurås). Barn: 1. Mona Skarsholt f. 1970, gm. Kåre Indrøy, de er bosatt i Stjørdal. (Barn: Vegard Skarsholt Hotvedt, Jørn Indrøy og Evy Indrøy.) 2. Jon Ole Skarsholt, f. 1974, d. 2004.

Det tidligere bnr. 1 (bare Vesleeng) som Lars Iversen og Martin Larsen eide, var på 20 mål jord og hadde ingen skog. Det ble i 1968 formelt sammenføyd m. bnr. 10, 11 og 12, under betegnelsen bnr. 1. Det forenede bruk har en samlet matrikkelskyld på mark 1,35. Gården har 75 mål innmark og 60 mål skog. En utslått syd for gården heter «Skifte» (eller «Skimte»?); der skiftet de på med slåtten annethvert år.

Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus. Har hatt smie; den ble flyttet til Hotvedt ca. 1904 av Kristian Larsen. Vann innlagt til uthusene i Vesleeng i 1925, til framhuset i 1959. Treskemaskin og rensemaskin. Har hatt hestevandring.

Antikviteter: Hengeskap fra 1827, hjørneskap fra 1830.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 2 kuer og ungdyr.


Oppdatering 2013

Vesleeng er sammenslått med bruksnr. 10 Vinterrønningen og flere andre bnr. se nedenfor. Bruksnr 1 har i dag i følge Gårdskart 79 mål jord, 155 mål skog og 8 mål annet areal.

Gårdskart over bruksnr. 1 fra skogoglandskap.no
  • Bebyggelse: Husene i Vesleeng er falt ned. Husene i Vinterrønningen hvor eier Gunnar Skarsholt bor er restaurert. Et tilbygg på 20 m2 ble satt opp i 1981. I 1980 ble det satt opp ny driftsbygning på 226 m2. Det gamle bryggerhuset ble revet i 1980. Nytt bryggerhus på 160 m2 ble satt opp i 1985.
  • Drift: Fra 1995 er jorda forpaktet bort.

Bruksnr. 2 (skyld mark 2,57).

Opprinnelig den halvdel av Jørgen Larsens gård som han i 1826 solgte til sønn

Kristoffer Jørgensen 1826—38. F. 1799, d. 1841, g. 1834 m. Anne Anundsdtr. fra V. Flåtten, f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870 på Bakke. Ektesk. barnløst. Kristoffer solgte bnr. 2 i 1838 for 1200 spd. til flg. bruker, eide et års tid en gård på V. Håkestad i Tjølling og kjøpte så 1841 bnr. 1 (s. d.) av faren.

Nils Iversen 1838—76. F. 1813 på V. Hasås, d. 1894 på Kolkinn, g. 1840 m. Margrete Hansdtr. Skoli, f. 1816, d. 1892. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Johanne, f. 1841, g.m. Abraham Kristensen Kolkinn (se d.g., bnr. 2). 2. Ivar, f. 1843, se ndfr. 3. Else Marie, f. 1846, g. 1) m. Olaus Larsen Kolkinn, 2) m. Lars Johan Henriksen Kolkinn (se d.g., bnr. 1). 4. Hans, f. 1854, se Gulli, bnr. 1. Nils kjøpte i 1847 2 jordstykker fra bnr. 5. I 1848 kjøpte han også bnr. 3 (s. d.) og ca. 1865 bnr. 4 (s. d.). Bnr. 3 og 4 har senere fulgt bnr. 2. Han flyttet til Gulli (se d.g., bnr. 1) og solgte Skarsholtgården ved skjøte tgl. 1876 til sønn

Ivar Nilsen 1876—1918. F. 1843, d. 1920, g. 1874 m. Else Regine Andersdtr. Snappen, f. 1851, d. 1917. Alle sønnene ble sjøfolk og hvalskyttere. 11 barn: 1. Mina Karoline, f. 1874, g.m. Kristian Henriksen Struten (personalia, se V. Haugan, bnr. 1). 2. Alma Marie, f. 1876, d. 1961, g. 1903 m. gbr. Bernt Jakobsen Skåtan i Hvarnes, f. 1876, d. 1956. 3. Nils, f. 1877, se ndfr. 4. Johan, f. 1879, g.m. Hilda Solbakken, se Stålerød, bnr. 10; Johan reiste til Amerika, d. der. 5. Klara Elise, f. 1881, g. 1909 m. Anton Kolkinn, Åsen. 6. Hans, f. 1883, utvandret til Amerika. Han ble i 1911 i Hull av USA's president tildelt diplom og gullmedalje fordi han hadde reddet folk i havsnød fra en amerikansk skonnert, mens hans skip, en engelsk steamer, var på vei til Belgia. 7. Anders, f. 1885, se ndfr. 8. Laura Andrea, f. 1887, g. 1911 m. sageier Anton Trolldalen (se Askjem, bnr. 12). 9. Inga Elise, f. 1889, d. 1967, g. 1926 m. gbr. Martinius Askelien (Haugen) i Hvarnes, f. 1875?, d. 1938. 10. Erling, f. 1893, hvalskytter, g.m. Ester Stange fra Tønsberg, f. 1889, d. 1967; bosatt Tønsberg. 11. Trygve, f. 1898, styrm., ug.; bosatt i Durban og d. der i 1958. Ivar Nilsen kjøpte i 1887 også bnr. 7 (s. d.). Han solgte i 1916 bnr. 2, 3 og 4 for kr. 17 000 til sønnene Nils og Anders og i 1918 bnr. 7 for kr. 1000 til de samme. Iflg. begjæring av 1918 ble bnr. 3, 4 og 7 sammenføyd med bnr. 2 under betegnelsen bnr. 2, med skyld mark 6,53. Det nye bnr. 2 ble delt i 1918, idet bnr. 13, Sørli (s. d.) ble utskilt og overtatt av Nils Iversen, mens resten av bnr. 2 ble overtatt av

Anders Iversen 1918—32. F. 1885, hvalskytter, d. 1932, g. 1917 m. Henny Trolldalen, f. 1894, d. 1930. 4 barn: 1. Rønnaug, f. 1918, g. 1941 m. Henry Olav
Ivar Skarsholt og h. Regine Skarsholt, f. Snappen; datteren Inga på fanget.
Gallis, f. 1912 i Skjee; bopel Fagertun, N. Sem i Sandar. 2. Ivar, f. 1920, se ndfr. 3. Ambjørg, f. 1922, g. 1946 m. Arne Roald Flaatten; personalia, se V. Flåtten. 4. Hans Henry, f. 1930, sjøkaptein, f.t. overstyrm.; bosatt Sandefjord. Anders Iversen kjøpte i 1930 også bnr. 6 (s. d.). Nils Iversen tilskjøtet i 1932 sin andel i bnr. 2, verdsatt til kr. 5500, til Anders Iversens og hustrus dødsbo, mens dødsboet tilskjøtet Nils boets andel i bnr. 13, verdsatt til kr. 3500. Ved skifteskjøte av 1933 ble bnr. 2 og 6 for kr. 30 000 overdratt til de 4 barna i fellesskap med rett for eldste sønn Ivar Skarsholt til ved fylte 21 år å overta gården.
Anders Iversen Skarsholt . Bildet tatt ca. 1920

Fra 1933 til 1947 var bnr. 2 og 6 bortforpaktet til Paul Skjelland, f. 1891 på N. Gjermundrød, d. 1974; hans far var fra Hafallen i Hedrum. G. 1916 m. Karen Andrea Aadne, f. 1893. Barn: 1. Abraham, f. 1916, se Bråvoll, bnr. 7. 2. Ole, f. 1919, arb. Husø Verft, g.m. Gunvor Lien fra Høyjord; bosatt Døvle. 3. Asbjørn, f. 1924. Skjelland forpaktet deretter Berg i Andebu bnr. 8 av Odd Gallis til 1954 og kjøpte året etter gård på N. Sem i Sandar, som sønnen Asbjørn har overtatt etter hans død.

Anders Iversens barn solgte i 1947 bnr. 2 og 6 for kr. 42 000 til bror

Ivar Skarsholt 1947—87. F. 1920 d. 1999, g. 1947 m. Ingrid Elise Torp, f. 1922 på V. Haugan, d 1985. Barn: 1. Anders, f. 1948 d. 2010, bosatt Skarsholt. 2. Bjørg, f. 1953, g.m. Anders Fadum i Sem, f. 1954. 3. Gerd, f. 1957, g.m. bygningsing. Jan Hoff fra Nøtterøy, f. 1954; bosatt se Torp bnr. 38. Ivar skarsholt solgte i 1987 gården til sønn

Anders Kristian Skarsholt 1987—2010 f. 1948 d. 2010. Etter Anders død i 2010 solgte søsterene gården i 2011 til

Ellen Charlotte Horneman Sanhueza 2011— f. 1963 i Trondheim. Ellen Charlotte er datter av Kirsti f. 1938 og Christian Hornmann f. 1930. De er bosatt i Arendal. Barn: 1. Martin Georg Aslak Stavne f. 1993. 2. Randi Andrea Cecilie Stavne f. 1995. Ellen Charlotte er almenpraktiserende lege i Siljan.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,17. Vel 100 mål innmark, ca. 500 mål prod. skog og ca. 80 mål knatter o.l.; mest granskog og beliggende øst for gården. Kulturbeite. Grasfrø avles til eget bruk. Har hatt sandtak. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov.

Bebyggelse: Framhus, rest. 1928, uthus bygd ca. 1900, bryggerhus, garasje ved veien. På bnr. 6 framhus og uthus; uthuset nå revet. Det har stått hus bortpå haugen øst for gården for ca. 170 år siden. Oppr. trykkvannsledning av jernrør, senere trerør; i 1949 lagt jernrørsledning m. el. pumpe, boringsanlegg 1955. Hestevandring brukt til 1925, deretter el. motor. Treskemaskin, senere treskeverk. Potetopptaker sammen med Sørli fra ca. 1916. Melkemaskin.

Marknavn. I innmarken: Vestbakken, Bryggersekræ, Myræ, Brønnjorde, Fjøsdælen, Setoæ, Østigårdsekræ, Bjønnhøle, Ølleekræ, Haslevennæ, Eikebakken, Unnalennæ, Hageekræ, Vassengæ (ved elva). I utmarken: Enerhauen (eller Hauen), Fjøstomtæ (antagelig etter sommerfjøs), Klæggåsen, Kølstykkemyr; alt som er nevnt i utmarken hittil har vært kalt Kølstykke (det er flere kølabånner her), Dambekken, Langrønningen, Stillingsåsen, Kiønnemyr, Amurliæ, Kjønnåsen, Hvilingsta'åsen, Kaståsen, Lauvåsveien (veien langs skogen). I utmarken til bnr. 6: Himeskauen, Østskauen, Langemyr.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 4—5000 kg havre, ca. 100 t poteter, et par mål kålrot.


Oppdatering 2013

Eiendommen består i dag av flere bnr. se nedenfor. I 1983 ble bnr. 5 Feriehjemmet solgt og Ivar Skarsholt kjøpte deler av denne eiendommen. Eiendommen har i dag ifølge Gårdskart 137 mål jord, 720 mål skog og 19 mål annet areal.

Skarsholt bnr. 2
  • Bebyggelse: Bryggerhuset ble revet 1999. Ny bygning ble satt opp som skulle benyttes til honningproduksjon. Denne bygningen er nå omgjort til staller for islandshester. Det ble lagt nytt tak på låven i 1988. Dette året kom det mye kram snø natt til første april og taket raste den natta. Anders Skarsholt og faren Ivar satt og spiste frokost. Da sier Anders: «Nei, nå må du se ut far, nå har taket på låven rasa". "Å nei, du lurer ikke meg, det er jo 1. april i dag», sa Ivar.
  • Drift: Det ble sluttet med kuer i 1977. Etter det blei det dyrket korn på eiendommen fram til Anders Kr. Skarsholt døde i 2010. I år 2000 startet Anders med bier og hadde på det meste 120 bikuber. Eieren fra 2011, Ellen Charlotte, driver med oppdrett av islandshest. Hun har i dag ca. 20 hester.

Bruksnr. 3 (skyld 79 øre).

Denne eiend., bestående av to jord- og skogstykker, ble utskilt fra bnr. 5 i 1848 og solgt til Nils Iversen. Parten, som i 1865 hadde 21 mål jord og noe skog, har senere fulgt bnr. 2 (s. d.).

Bruksnr. 4 (skyld 7 øre).

Denne part, bestående av 4 jordstykker og et skogstykke, ble utskilt 1837 fra Bruk 2 a (s. d.) og overtatt av Nils Jakobsens enke Live Sivertsdatter. Etter hennes død 1847 gikk parten over til sønn Hans Kristian Nilsen (personalia, se bnr. 5). Han solgte i 1863 til Abraham Nilsen (personalia, se bnr. 5), som et par år senere solgte parten til Nils Iversen. Bnr. 4 følger senere bnr. 2.

Parten hadde i 1865 7 mål jord; ingen skog.

Bruksnr. 5 (skyld mark 1,31).

Utskilt fra bnr. 1 i 1847. Utgjorde halvparten av Johan Jørgensens tidligere gård. Johan solgte bruket i 1847 til Erik Kristensen Ø. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som s.å. solgte to jordstykker til Nils Iversen og året etter skilte ut og solgte bnr. 3 (s. d.) til samme kjøper. Erik makeskiftet i 1849 resten av bnr. 5 mot bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d., til

Hans Kristian Nilsen 1849—63. F. 1822, g.m. Gunhild Marie Kristensdtr. Hvitstein, f. 1828. Barn f. på Skarsholt: 1. Anne Lovise, f. 1850. 2. Maren Olea, f. 1852. 3. Hella, f. 1854. 4. Nils Kristian, f. 1856. Hans Kristian kjøpte i 1857 et bruk på S. Sem i Sandar og flyttet dit. Han solgte i 1863 bnr. 5 (og 4) til

Abraham Nilsen 1863—ca. 96. F. 1830 i Håv (Ø. Hasås), skolelærer og gbr., d. ca. 1896, g. 1861 m. Anne Sofie Kristensdtr., f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1881. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Inger Andrine, f. 1862. 2. Katrine Marie, f. 1866. 3. Karen Helene, f. 1871. Se også Kulturbindet, s. 464. Abraham solgte ca. 1865 bnr. 4 til Ivar Nilsen, og bnr. 4 følger senere bnr. 2 (s. d.). Arvingene etter Abraham og Anne Sofie solgte i 1897 bnr. 5 for kr. 3000 til Anders Abrahamsen Bakke (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes), som ved skjøte tgl. 1911 solgte Skarsholtgården for kr. 4300 til slakter Peder Skår fra Geithus. I 1912 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Skår solgte i 1912 videre for kr. 4600 til konsul H. J. Ørsted-Falck, Tønsberg, som i 1926 for kr. 17 000 solgte til Hartvik Olsen. Han flyttet til Ø. Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes) og solgte bnr. 5 i 1937 for kr. 18 500 til Tønsberg Bygningsarbeiderforening.

Bnr. 5 har 30 mål innmark og 170 mål skog, beliggende øst for gården, delt i to stykker. Heimehavna ligger vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Ny utvei bygd i 1913.

Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1900 (forrige framhus brant), bryggerhus ca. 1920 (det forrige brant), uthus bygd nytt 1948, sommerfjøs. Nytt vannanlegg 1957 sammen med Ivar Skarsholt. Har hatt hestevandring, nå el. motor.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 2 kuer og ungdyr. Avling: Ca. 2000 kg korn, 40— 50 t poteter.


Oppdatering 2013

Bebyggelsen med fem mål tomt ble i 1983 fradelt og fikk nytt bnr., 17 se nedenfor. Jord og skog ble delt mellom bnr. 1 og bnr. 2 se ovenfor.

Bruksnr. 6 (skyld mark 1,34).

Utskilt fra bnr. 1 og av Johan Jørgensen solgt til

Abraham Jakobsen 1864—66. F. 1831 på Stålerød, d. 1881, g. 1859 m. Karen Marie Amundsdtr. fra pl. Lauvås u. Haugberg, f. 1834, d. som enke 1903 på Møyland. Barn: 1. Johan, f. 1862. 2. Anton, f. 1864, se Møyland, bnr. 4. 3. Bredine Sofie, f. 1867, se Møyland, bnr. 7. 4. Elise Andrine, f. 1870, se Møyland, bnr. 7. 5. Edvard, f. 1873. 6. Ingvald, f. 1877, se Hvitstein, bnr. 10. Abraham kom senere til Kleppanmoen (se d.g., Husmenn). Han solgte bnr. 6 i 1866 til

Kristen Eriksen 1866—72. F. 1832 på Ø. Hallenstvedt, g. 1875 m. Berte Marie Nilsdtr. Skorge, f. 1837 i Skjee. De bodde senere en tid i Vinterrønningen (bnr. 10), som eides av Kristens far Erik Kristensen. Solgte 1872 bnr. 6 til

Kristen Hansen 1872—84. Hadde tidligere hatt et bruk på Torp (se d.g., Bruk 1 a.a, «Oppistua», hvor personalia finnes). Kristen d. 1884, enken Elen Andrea Olsdatter satt med gården til 1897, da hun for kr. 2500 solgte bnr. 6 til

Halvor Olsen 1897—1921. F. 1837 på Ådne, d. 1926, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837, d. 1903. Hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og bodde deretter en tid i Sandar og Sandefjord. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Karoline, f. 1868 på Nau, d. 1949 på Gravdal; ug. 2. Hella Amalie, f. 1869 på Nau, g.m. Ditlef Davidsen, se ndfr., bnr. 8. 3. Olaf, f. 1871 i Sandar, d. 1925, verkstedarb., g.m. Ingeborg Sofie Thorød fra Skjee, f. 1867, d. 1954; bosatt Sandefjord. 4. Ingemar, f. 1881 i Sandefjord, se ndfr. Halvor Olsen solgte bnr. 6 i 1921 til sønn

Ingemar H. Skarsholt 1921—30. F. 1881, sjøm. og gbr., d. 1933 på Gravdal; ug. Solgte 1930 for kr. 14 250 til Anders Iversen Skarsholt, eieren av bnr. 2, som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 39 mål jord og endel skog; de holdt 1 hest, 2 kuer og 2 sauer.

Bruksnr. 7 (skyld 40 øre).

Utskilt 1837 fra Bruk 2 a (s. d.).

Jakob Nilsen 1837—72. F. 1806 i Stokke, d. 1893 i Kirkerønningen (Lakskjønn, bnr. 2). G. 1) m. Katrine Marie Kristoffersdtr., d. 1864, 55 år gl. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1866 m. Lars Håvaldsen, f. ca. 1839 i Sverige. 2. Gunhild Marie, f. 1831, g.m. Lars Kristensen, se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1836. 4. Anders, f. 1844. 5. Elen Lovise, f. 1848, g. 1873 m. Ole Olsen, husm. på Bakke (se d.g., Husmenn). G. 2) 1869 m. Johanne Andrea Andersdtr. fra Kirkerønningen, f. 1827 i Bergs-Rønningen i Høyjord. 1 barn: 6. Nils Kristian, f. 1870, se Kirkerønningen (Lakskjønn, bnr. 2). I 1874 ble utskilt bnr. 9 (Storengen), s. d. Jakob kjøpte Kirkerønningen og solgte 1872 bnr. 7 til Ivar Nilsen (eieren av bnr. 2, s. d.), som i 1874 solgte videre til Jakob Nilsens svigersønn

Lars Kristensen 1874—77. F. 1828 på Gjermundrød, d. 1877. Hadde tidligere vært husm. på Gulli (se d.g., Husmenn) og deretter bodd i Askedal (V. Hotvedt, bnr. 14, hvor personalia finnes). Etter Lars' død satt enken Gunhild Marie Jakobsdatter med gården til 1887 (hun d. 1922 på Nøklegård, 91 år gl.), da hun for kr. 1800 solgte bnr. 7 til Ivar Nilsen, eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger. Fra bnr. 7 ble i 1887 utskilt bnr. 11 (s. d.), utgjørende et større skogstykke som ble lagt til bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d.

Bnr. 7 var i 1865 på 15 mål jord. De holdt 1 ku og 2 sauer.

Bruksnr. 8 (skyld mark 1,80).

Mikkel Bentsen solgte i 1822 denne tredjepart av sin eiendom (se Bruk 2) til sønn Tollef (Tolli) Mikkelsen, som s.å. solgte videre til Helge Iversen Bettum. Denne avhendet gården i 1824 for 500 spd. til Helge Jakobsen; solgte igjen s.å. til Anders Ellefsen, g.m. Mari Torstensdtr.; de fikk 1824 sønnen Tor. Ved auksjon i 1825 gikk gården for 401 spd. til Søren Kristensen (kom hit fra Pisserød (Solberg), s. d., hvor personalia finnes), som i 1832 solgte videre til sønn

Lars Sørensen 1832—76. F. 1808, d. 1876, g. 1834 m. Anne Sofie Kristensdtr. Gjein, d. 1874, 62 år gl. 6 barn: 1. Elen Sofie, f. 1835, g. 1862 m. Johan Hansen fra pl. Brudal, se Torp, bnr. 4 (Ø. Ambjørnrød), hvor personalia finnes. 2. Gullik, f. 1839, se Bakke, bnr. 2. 3. Gunhild Sofie, f. 1843, g. 1876 m. em. Kristoffer Kristensen Halum (se d.g.). 4. Karen Elisabet, f. 1846, g. 1873 m. em. Lars Iversen Skarsholt, se ovfr., bnr. 1.5. Maren Andrine, f. 1850, g. 1884 m. Hans Knutsen Østre Hotvedt (se d.g., bnr. 1). 6. Anne Lovise, f. 1854, g. 1876 m. Thore Thorsen Kleppanmoen (se d.g., bnr. 5). I 1849 ble utskilt bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d. Etter Lars Sørensens død ble gården i 1876 solgt til

Lars Gundersen 1876—85. F. 1840 i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). G. 1) 1859 m. Maren Olea Gulliksdtr., f. 1832 på Årholt i Arnadal. Av barn nevnes: (1.) Andrine Marie, f. 1864 på Gjermundrød. G. 2) 1875 m. Else Andrea Andersdtr., f. 1840 på Gallis. 5 barn f. på Skarsholt, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Maren Elise, f. 1877. 3. Gina Amalie, f. 1878. 4. Kristiane, f. 1880. 5. Lovise, f. 1885. Lars solgte i 1885 bnr. 8 for kr. 4000 til Anders Gundersen. Ved auksjonsskjøte tgl. 1894 ble gården for kr. 3600 solgt til

Ole Kristensen 1894—1910. F. 1849 i Svindalen, d. 1929 på Tveitan, g. 1886 m. Maren Andrea Johansdtr. Ljøsterød, f. 1859, d. 1938. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1886, se Tveitan, bnr. 13. 2. Johan, f. 185) 4, se Tveitan, bnr. 13. Ole flyttet til Tveitan, bnr. 13 og solgte ved skjøte tgl. 1910 Skarsholtgården for kr. 4000 til

Ditlef Davidsen 1910—15. F. 1866, snekker, d. 1954, g.m. Hella Amalie Halvorsdtr. (se ovfr., bnr. 6), f. 1869 på Nau. Barn f. på Skarsholt: Anne Dorthea, f. 1908. Ditlef Davidsen flyttet til Hystad i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 8 for kr. 8750 til konsul H. J. Ørsted-Falck, Tønsberg, som i 1928 for kr. 13 000 solgte igjen til Nils Iversen, eieren av Sørli, bnr. 13 (s. d., hvor personalia finnes), som bnr. 8 senere følger.

Bnr. 8 hadde 70 mål innmark og ca. 260 mål skog.

Bruksnr. 9, Storengen (skyld 20 øre).

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble i 1847 utskilt fra bnr. 7 og av Jakob Nilsen solgt til svoger

Ole Eriksen 1848—90. F. 1807 på Møyland (bror av Hans Eriksen Hynne), g. 1837 m. Anne Sofie Nilsdtr. Skarsholt (jfr. ovfr., Bruk 2 a), f. 1813, d. 1880. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Marie, f. 1837, g.m. Mathias Hansen Hynne; de kom til Klavenes i Sandar. 2. Anne Elisabet, f. 1840, g.m. Hans Mathias Henriksen Berge (se d.g., bnr. 2). 3. Karen Anne, f. 1844, g.m. Anders Klavenes-Rønningen. 4. Elen Marie, f. 1847, g. 1867 m. Hans Jakobsen Dammen (V. Hotvedt, bnr. 6, hvor personalia finnes). 5. Maren Lovise, f. 1850, g.m. Georg Paulsen Torrestad i Sandar. 6. Olava Andrine, f. 1853, drev spiseforretning for arbeiderne på Framnæs mek. Værksted; ug. 7. Inger Martine, f. 1856, g. på Askjerød i Skjee. Ole Eriksen flyttet til Klavenes og solgte bnr. 9 i 1890 for kr. 500 og opphold (årlig verdi kr. 50) til Mathias Sørensen Brudal, som s.å. for kr. 900 solgte videre til Lars Johan Larsen Pisserød (Solberg), eieren av Solberg, bnr. 1 (s. d.), som Storengen senere følger.


Bruksnr. 10 Vinterrønningen (skyld 50 øre).

Utskilt 1849 fra bnr. 8 og av Lars Sørensen solgt til Hans Kristian Nilsen (personalia, se bnr. 5), som s.å. makeskiftet bnr. 10 (mot bnr. 5) til Erik Kristensen (fra Ø. Hallenstvedt, se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes). Erik solgte bruket i 1879 til

Abraham Olsen 1879—94. F. 1834 på Ådne, snekker og gbr., d. 1920 på Tolsrød. Hadde tidligere hatt en gård på Nau i Hedrum. G. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845. Barn: 1. Inga Bredine, f. 1870, se Tolsrød, bnr. 6 (Svingen). 2. Ingvald, f. 1872, se Vestby (Torp, bnr. 16). 3. Ole, f. 1875, smed, kom til Gravdal (se Bjuerød, bnr. 2). 4. Anna Sofie, f. 1884. Abraham kjøpte i 1887 også bnr. 11 (s. d.). Han kom senere til Svingen (Tolsrød, bnr. 6, s. d.) og solgte i 1894 bnr. 10 og 11 for tils. kr. 2000 til

Johan Guttormsen 1894—1947. F. 1869 i Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3), d. 1952, tømmerm. og gbr., g. 1890 m. Andrine Elise Andersdtr. Tolsrød, f. 1869, d. 1947. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johanne Mathilde, f. 1892, g. 1917 m. Einar Rolstad, se Nomme, bnr. 9. 2. Gunvald Anton, f. 1895, g. 1919 m. Gunvor Hotvedt, Åsgård. De flyttet til Skjee, hvor Gunvald d. 1933. Jfr. Åsgård og Fjelly (Andebu pgd., bnr. 11 og 25).
Johan G. Skarsholt og h. Elise Skarsholt
3. Erling, f. 1899, se Skaug, bnr. 8. 4. Alf, f. 1902, d. 1976, fangevokter på Sem kretsfengsel, g. 1928 m. Olga Kristine Christiansen, Ø. Nøklegård, f. 1900 i Rygge; bosatt Sem. 5. Agnes Marie, f. 1904, se ndfr. 6. Einar, f. 1907, gbr. og linjearb., g.m. Maren Bjønnes fra Skjee, f. 1909; bosatt Stokke. 7. Jenny Elise, f. 1910, g. 1934 m. Einar Tveitan, se Enga (V. Skorge, bnr. 5). Johan G. Skarsholt satte opp mange bygg, bl.a. alle de nye skolene i Andebu i 1890-åra, og ledet byggingen av Solhaug ungdomslokale. Han solgte i 1947 bnr. 10 og 11 for tils. kr. 12 000 + husvær på livstid (verdi kr. 1000 for 5 år) til datter

Agnes Ravndal, g.m. Trygve Ravndal; personalia, se bnr. 1, som bnr. 10 og 11 senere følger og hvortil henvises for videre opplysninger.

Bnr. 10 og 11 har en samlet matrikkelskyld på 60 øre. Gården har 40 mål jord og ca. 50 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. El. motor fra ca. 1950. Hatt eget treskeverk.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus.

Bruksnr. 11 (skyld 10 øre).

Dette skogstykket på 50—60 mål ble utskilt fra bnr. 7 i 1887, av Ivar Nilsen for kr. 350 solgt til Abraham Olsen (personalia, se bnr. 10) og lagt til det egentlige Vinterrønningen. Parten følger senere bnr. 10.

Bruksnr. 12, Akerløkken (skyld 22 øre).

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt 1912 fra bnr. 5 og overtatt av Margit Gjermundrød som hadde arvet det etter sine foreldre Olga og Anders Ellefsrød (jfr. Bakke, bnr. 5). Hun solgte parten ca. 1950 for kr. 3500 til Agnes Ravndal (personalia, se bnr. 1). Bnr. 12 ble i 1968 sammenføyd med bnr. 1 (s. d.). Stykket ble siden byttet bort med en part av Vesleeng (bnr. 1), og det eies nå av Rolf Stenseth (se bnr. 13).

Bruksnr. 13, Sørli (skyld mark 2,70).

Utskilt fra (det nye) bnr. 2 (s. d.) i 1918 og overtatt av

Nils Iversen 1918—47. F. 1877, d. 1963, g. 1908 m. Andrine Lovise Mathiasdtr. Torp, f. 1883, d. 1966 på Dreng i Tjølling. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anna Helene, f. 1915 på Torp, g.m. maskinist Arnt Wegger, f. 1911, d. 1969; bosatt Los Angeles. 2. Ragna Elise, f. 1919, g.m. John Hovde fra Telemark, f. 1911 (faren Torkel Hovde forpaktet en tid Vestby); nå bosatt Nedre Dreng i Tjølling. Nils Iversen bygde husene i Sørli. Alt 17 år gl. reiste han på bottlenose-fangst, farte også med seilskuter et par år. Tok styrmannseksamen, gikk så over i hvalfangsten, var først noen år skipper på hvalbåt og deretter hvalskytter i 21 sesonger. Iversen, som i 1928 også hadde kjøpt bnr. 8 (s. d.), solgte i 1946 bnr. 13 og 8 for tils. kr. 70 000 + bruksrett til et skogstykke, husvær m.v., til

Rolf Stenseth 1946—89. F. 1917 i Sandefjord, d. 2000 g.m. Kari Kirstine Grini, f. 1924 i Hamar d. 2008; hun er sosialsjef i Andebu. Barn: 1. Per, f. 1948, sjåførlærer; bosatt Sandefjord. 2. Inger Marie, f. 1950, g.m. bygningsing. Per Hartvig Pedersen, f. 1948; bosatt Sandefjord. 3. Gerd, f. 1957, sykepleier, g.m. Ole Jørgen Lønne, f. 1954; bosatt Sandefjord. Stenseth har også en skogeiendom i Svindalen (se d.g., bnr. 1, 3, 15 og 16). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn

Per Stenseth 1989— f. 1948 g.m. Vigdis Larsen f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006.

Bnr. 13 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,50. Gården har ca. 100 mål jord og ca. 550 mål skog, beliggende for størsteparten øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

Bebyggelse: Framhus bygd 1921, rest., uthus ca. 1955 (det gamle som brant, var bygd 1924), hønsehus, 2 garasjer. Vann innlagt 1922. El. motor, eget treskeverk.

Marknavn. I innmarken: Finnbekken, Finnevennæ (på vestsiden av bekken, det skal engang ha bodd en finne her), Laevennæ, Storekræ, Kyllingekræ, Østvennæ, Vestvennæ, Sa'dælen (har stått sag og kvern der), Bruknatten, Storeng, Åkerlykkjæ; i utmarken: Kølstykke (har vært kullmile der), Dammen (var engang dyrket), Damasen, Kjønne, Kjønnåsen.

Ei stor furu, «Kølstykkfurrua», sies å holde 4,2 m³.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 1 okse, 2 ungdyr, r gris, 20 høns. Avling: 10 t hvete, 4 t havre, 50 t poteter.

I «Skarsholt-stua» (også kalt «Pernille-stua») bodde ca. 1890 Karen Amundsdatter, enke etter Abraham Jakobsen (se bnr. 6), og hennes yngste sønn Ingvald. Rundt huset var ei løkke, som fins ennå, og de hadde ei ku.

Oppdatering 2013

Sørli har i følge Gårdskart 60 mål jord, 1191 mål skog og 4 mål annet areal. Dette er medregnet skogen som Rolf Stenseth i 1950 kjøpte av sin far Marcus Stenseth i Svindalen. Se Svindalen g.nr. 68, bnr. 3.

Sørli bnr. 13
  • Bebyggelse: Driftsbygningen ble rettet opp og fikk nytt tak i 1990. Framhuset ble ferdig restaurert i 2012.
  • Drift: Jorda er forpakta bort.

Bruksnr. 14, Soltun

Dette er gårdstunet til tidligere bnr. 6 se ovenfor. Huset ble tidligere kalt Karolinestua etter Inga Karoline som bodde her på 1940 tallet ( se bnr. 6 ovenfor). Tunet ble i 1952 kjøpt av

Alf Haugerød 1952—1985. Alf Haugerød solgte i 1985 til sønn

Arne Haugerød 1985—1987. Han solgte huset videre i 1987 til

Arild Håvard Sæther 1987—2009. I 2009 solgte han eiendommen til

Christoffer Sjøblom Bjørndalen f. 1977 og Kristine F. Gjersøe f. 1984. Barn: Andor f. 2010 og Brage f. 2011.

Oppdatering 2013

I 2000 ble det bygget ny garasje på eiendommen. Den er nå under ombygging til bolighus.

Bruksnr. 15, Skimtet

Skimtet er et jordstykke i Vesleeng og er slått sammen med bnr. 1.

Bruksnr. 16, Furuheim

Eiendommen ble i 1970 overdratt til Jenny Tveitan ( se bnr 1. ). I 1993 solgte hun eiendommen vider til Oliver Emil Johansen. Eiendommen ble i 2000 overdratt til Emil Johansen. Emil Johansen Silk overdro andel av eiendommen til Linda Silk i 2013.

Bruksnr. 17, Feriehjemmet

Eiendommen er det tidligere tunet til bnr. 5. Dette ble fradelt og i 1983 solgt til

Jan og Anne Bjørnstad 1983—. Jan f. 1953, Anne(Oseberg) f 1959. Barn: 1. Hans Petter f. 1979, 2. Marthe f. 1981, 3. Jostein f. 1996. 4. Jardar f. 1996.

Anne Bjørnstad i hagen

Jan og Anne er fra Tønsberg, men ønsket seg et sted utenfor boligfelt. De kjøpte derfor bnr. 17 og flyttet inn våren 1983. Huset var i dårlig forfatning og de startet men å legge om taket på grunn av lekkasje. At huset var dårlig isolert oppdaget de fort første vinteren. De fyrte opp syv favner ved og tilbrakte mye tid foran ovnen for å holde varmen. Etter hvert ble huset restaurert. Nytt kjøkken ble bygget de fikk inne-do, vaskerom og nytt bad. Husene er kledd om og isolert. Veien ble lagt om utenom gårdstunet.

Jan har i mange år drevet med hundekjøring. Den første huskyen kjøpte de i 1984 og de har i perioder hatt opp til 28 hunder. De har også hatt hest og høner på gården. Forsøk med ender, gjess og kalkuner har det også blitt.

Husmenn

Det er rester etter hus østpå haugen, ca. 200 m fra husene på bnr. 2, og det menes at det her kan ha vært husmannsplass. Nå lagt til innmarken.

Svend Jørgensen fra Ådne, f. 1666 (senere i Trolldalen), oppga i 1737 å ha vært husm. på Skarsholt i 18 år.

Peder Knutsen Skarsholt-eie og h. fikk 5 barn i tiden 1719—32. Og i 1742 bor Søren Finnsen på Skarsholt-eie. — Johannes Lykkja u. Skarsholt og h. Ragnhild fikk 1767 datteren Idde.

Husm. Anders Halvorsen og h. Åse Larsdtr. fikk 1819 datteren Anne Karine. Nils Andersen er husm. på Skarsholt ca. 1820; g.m. Anne Andersdtr. Var deretter husm. på Halum (s. d.) og kjøpte så S. Askedal (V. Hotvedt, bnr. 14, se d.g., hvor personalia finnes).