Søndre Sønset

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

84 Søndre Sønset


Navnet uttales sø'nnsett og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge O. Rygh være Sunnulfssetr, av mannsnavnet Sunnulfr og setr «oppholdssted».

Oldtidsminner. Det finnes gravhauger på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et til— hugget redskap av stein.

Bålag: Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.

Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.


Skylden var fra gammelt 3 bpd. 6 mk. smør, som i 1667 ble økt til 4 bpd. 6 mk. Gården hadde før vært fullgård, men ble nå satt til tredingsgård. 1838: 5 daler 2 ort 6 skill. 1888 og 1904: 11 mark 94 øre.



Matrikulerte bruk.

  • 1838: 2.
  • 1888: 2.
  • 1904: 2.
  • 1950: 3.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 16.
  • 1845: 16.
  • 1865: 22.
  • 1891: 18.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av gran til noe smått sag- og hustømmer. Har humlehage. Intet rydningsland.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Skarp jordart, tungdrevet.
  • 1803: Fornøden skog og havn.
  • 1820: Skog noe til salg. Havn til behov. Tungvint og lider av flomvann.
  • 1865: Skog til husbruk; av gran, furu og bok kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd. Tilstrekkelig havn. Jorda er tungbrukt, noe frostlendt og lider av flomvann; alminnelig eller godt brukt.


Sag

Det ble satt opp sag vest i bekken i 1867. Mellom og Søndre Sønset var sammen om den, både i byggingen og skuren. Første sagmester var Hans Fredriksen. Saga ble drevet ved flomvann. Før denne saga ble satt opp, hadde de skåret mest på Sukke-saga og tidligere på Ruelsrød-saga.


Teglverk.

Ca. 1870 ble det drevet et lite teglverk ved det sydøstre hjørne av hjemmejordet på bnr. 1. Det ble brent vesentlig til gårdens eget behov.


Eiere

Vi vet lite om eierforholdet før midt på 1600-tallet, men i 1624 eier en oppsitter på Grette i Slagen en liten lodd, og i Rosenkrantz'enes jordebok av 1625 oppføres under Skjelbred-godset en lodd på 6 mk. smør i Søndre Sønset. Hovedparten har i første halvdel av århundret antagelig vært bondegods; iallfall står 1645 Anund Holm i Hedrum som eier av 2 ½ bpd. smør, og litt senere eier Ellef Skjelbred (far til oppsitteren Ole) ½ bpd. I 1647 kjøpte Preben von Ahnen Herre-Skjelbred, og i 1649 oppfører han under Skjelbred-godset 2 bpd. 18 mk. i Søndre Sønset; han må da ha kjøpt Anund Holms part. I 1661 er Anders Madsen blitt eneeier av Søndre Sønset. Etter Madsens død gikk eiendommen over til en av sønnene, kanselliråd Mathias de Tonsberg, og fra ham til sønnen stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg. I 1723 ble gården ved skjøte fra sorenskriver Gustav Wilhelm Mandal for 151 rdl. solgt til oppsitteren Anders Hansen. Senere har Søndre Sønsets brukere for det meste vært selveiere. Se ellers under Brukere.


Brukere

I 1593 og 1605 heter brukeren Peder, i 1611 og til ca 1615 Kolbjørn. Deretter og frem til ca. 1640 en ny Peder, som i åra 1623—39 får 6 barn. Så følger de neste 5-6 år Hans. Ca 1645 blir gården overtatt av

Ole Ellefssøn ca. 1645-86. I 1646 og 1648 sees han å ha betalt skatt, men i 1649, etterat Preben v. Ahnen er blitt eier av gården, betaler han ikke lenger, da han nå er «blant v. Ahnens ukedagsbønder», altså nærmest en slags husmann under Herre-Skjelbred; det samme hører vi i 1660-åra. Senere synes han igjen å ha fått en selvstendigere stilling. Han må likevel ha vært en ansett mann, for han var med som skjønnsmann ved matrikuleringen i 1660-åra, og i 70-åra finner vi ham som lagrettemann. Han ble eier av smålodder i Dal i Ramnes og i Ektvedt. Hans hustru var antagelig datter av Sebjørn Sjue. Han hadde 5 barn og døde 1686, 79 år gl.

Sønnen Ole Olssøn overtar etter faren. Han omtales som «stående soldat» 1686 og nevnes 1690 som lagrettemann. Han får i åra 1685-91 3 barn. Visstnok flyttet vekk i 90-åra. I 1699 heter det at gården står øde.

Noe senere og fram til 1712 hører vi om to brukere samtidig på Søndre Sønset: Ole Eriksen og dennes svoger Ole Aulesjord, som drev hver sin halvpart. Ole Eriksen var i 1712 av jordeieren Wilhelm de Tonsberg stevnet for retten for resterende for åra 1709—12, tils. 12 rdl. Gårdens skog var da «ille medhandlet». Han ble dømt til å betale landskylden og oppsagt som leilending. Ole Aulesjord skulle ha hugget i skogen uten eierens tillatelse. Han betalte 2 års landskyld og «befatter seg ikke mere med bruken av Sundset» (som han da nok hadde drevet som underbruk av sin egen gård på Aulesjord). I 1714 kommer en ny leilending, og nå for hele Søndre Sønset,

Anders Hansen d.y. 1714—27. F. 1668 på Gran, kom hit fra Øvre Vivestad. G. 1) m. enken Ragnhild Kristoffersdatter Vivestad, d. 1699. De hadde sønnen Kristen, f. ca 1694; han bodde senere på Gran-plassen i Andebu. G. 2) m. Kari Ambjørnsdatter Nedre Vivestad, f. ca 1677; visst ingen barn sammen. De bodde på Vivestad til 1711 og flyttet så snart til Sønset, som Anders fikk bygselseddel på i 1714. I 1722 fikk han så som før nevnt, kjøpt gården for 151 rdl.; han pantsatte den året etter for samme beløp til Kristoffer Larsen Hundsrød. Anders' far, Hans Andersen Gran, eide halve Aulesjord, Anders selv og hans bror Anders Hansen Gran d.e. eide også hver en part i denne gård. Etter farens død innløste Anders d.y. i 1726 sitt odelsgods i Aulesjord, som han da ble eier av halvparten i (se under Aulesjord), og flyttet dit. Søndre Sønset solgte han 1727 til panthaveren Kristoffer Larsen Hundsrød; det kom forøvrig til tvist og prosess mellom Anders og Kristoffer. Sistnevnte døde 1729, og enken Malene Jensdatter solgte året etter Sønset-gården til to.

Den ene halvpart ble for 267 rdl. kjøpt av Hans Jakobsen Myre (personalia, se Myre, Bruk 1), som alt 1731 selger videre til Anders Nilsen (se ndfr.). Den annen halvpart gikk for 250 rdl. til sersjant Villum Villumsen Elbak (Ellebak), som tidligere hadde bodd på Døvle i Andebu (s.d.); han solgte sin halvpart igjen i 1741 for 160 rdl. til

Anders Nilsen 1741—66. Han hadde altså eid halve gården siden 1731, og ble nå eier av hele Søndre Sønset. Han lånte i 1741 200 rdl, av Augustinus Olsen Myre i Fon, og året etter nye 200 rdl. av Peder Helgesen Åsgården i Vassås. Anders var fra Fjerklepp i Ramnes; d. på Sønset 1779, 74 år gl. G. 1) m. Marte Torgersdatter fra Gislerød i Ramnes, d. 1735. 1 sønn, Nils, f. ca 1732, g. 1774 m. Kirsti Jonsdatter; de kom til Mellom Horntvedt i Skjee. G. 2) 1735 m. Anne Olsdatter fra Jerpekjønn i Ramnes, d. 1761, 52 år gl. Anders og Anne fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Ole, f. 1736, kom til Nordre Dal i Ramnes. 3. Marte, f. 1739, d. 1769. 4. Abraham, f. 1743, bruker på gården, se ndfr. G. 3) 1762 m. Jøran Larsdatter fra Nedre Lønn i Vivestad, f. på Komnes i Sandsvær 1732 (søster av Rolf Larsen Nordre Sønset), d. 1794. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 5. Barbro, f. 1765, g. 1789 m. Anders Knutsen Mørken i Ramnes. 6. Lars, f. 1769, bruker på gården, se ndfr. Anders Nilsen solgte i 1766 halve Søndre Sønset for 300 rdl. til sønnen Abraham Andersen (se videre Halvdel 1) og beholdt den annen halvdel selv (se Halvdel 2 = bnr. 2).


Halvdel 1

Abraham Andersen 1766-94. F. 1743, d. 1809. G. 1) 1768 m. Anne Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1744, d. 1787. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 2. Anne, f. 1774, g. 1799 m. Ole Nilsen Mellom Sønset. 3. Marte, f. 1781, g. 1804 m. Ole Pedersen Askjem. G. 2) 1789 m. Tone Hansdatter fra Stusrød i Ramnes, f. 1763 på Vestre Kile, d. 1807. 9 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Anne, f. 1790, d. 1804. 5. Anders, f. 1794, kom til Gulli i Andebu. 6. Sibille, f. 1801. Abraham Andersen lånte to ganger penger av Christopher Hansen Seeberg i Tønsberg, den ene gang 200 rdl., den annen gang 48 rdl. I 1796 solgte han for 250 rdl. halve bruket til sønnen Hans Abrahamsen (se Part a) og beholdt den annen halvdel selv (se Part b).


PART a

Hans Abrahamsen 1796-1809. F. 1770, d. 1840. G. 1797 m. Marte Olsdatter, f. 1772 på Bångunnerød, d. 1855. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1798, bruker på gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1800, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1802. 4. Marte Kristine, f. 1805, g. 1827 m. Nils Iversen Lien. 5. Agnete, f. 1807, d. som enke 1874 på Store Fon, g. 1827 m. Håvald Hansen, som først var husmann i Laksjønn, senere i Lien (s.d.). 6. Abraham, f. 1812, g. 1842 m. enken Mari Olsdatter Hundsrød; hadde en tid Hundsrød, kom senere til Mellom Fon i Fon. 7. Anne Sofie, f. 1818. Hans Abrahamsen eide også en part i Øde Kjærås (se Kjærås). Han var i 1803 lagrettemann i rettssaken mot haugianeren Torbjørn Larsen Lislegaard. I 1809 kjøpte Hans også den annen halvpart (se Part b) av sin far.

PART b

Abraham Andersen (se ovfr.) beholdt denne part fra 1796 til kort før sin død i 1809, da han solgte den til sønnen Hans. Ved skiftet etter Abraham sto boet i netto 375 rdl.

I åra 1809—21 var Hans Abrahamsen (personalia, se ovfr.) eneeier av Halvdel 1. I 1821 solgte han den ene halvpart for 400 spd. til sønnen Anders (se Part a) og i 1828 den annen halvpart for 20 spd. og opphold til sønnen Ole (se Part b). Ved skiftet etter Hans i 1840 sto boet i netto 516 spd.

PART a (fortsettelse)

Anders Hansen 1821-34. F. 1798, g. 1824 m. Anne Hansdatter Sjue, f. 1795. Anders kjøpte i 1833 gård på Sjue, bnr. 1 (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og flyttet dit. Sønset-parten solgte han til broren Ole (se Part b) for 400 spd.

PART b (fortsettelse)

Ole Hansen hadde denne halvpart fra 1828 til 1834, da han av broren Anders kjøpte også den annen halvpart. — Dermed var han eier av hele Halvpart 1; se videre bnr. 1, hvor også personalia finnes.

Bruksnr. 1 «Søistua» (skyld mark 4,05)

Ole Hansen 1834-54. F. 1800, d. 1854, g.m. Anne Kirstine Olsdatter, d. 1858, 64 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsten Martine, f. 1835, g.m. Johan Akselsen Nordre Haugan, se ndfr. 2. Hella Olava, f. 1837, g. 1857 m. Kristian Akselsen Nordre Haugan, f. 1816. Enken etter Ole solgte i 1856 gården til svigersønnen

Johan Akselsen 1856-96. F. 1832 på Nordre Haugan, g. 1856 m. Kirsten Martine, datter av Ole Hansen, f. 1835, d. 1864 av tæring. 4 barn, hvorav 2 vokste opp, tvillingparet: 1. Anton, f. 1857, overtok gården, se ndfr. 2. Olaus, f. 1857, g. 1883 m. Johanne Marie Kristiansdatter, f. 1862 på Gran; de kom til Nedre Prestegården. Johan var aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1880-83. Ved skjøte av 1896 solgte han gården for kr. 12000 til sønn

Anton Johansen 1896—1906. F. 1857, d. 1948. G. 1) 1882 m. Hella Andrine Kristensdatter, f. 1864 i Struten i Andebu, d. 1891. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Martine Sofie, f. 1884, g. 1904 m. Anders Olsen Nordre Haugan, f. 1879. 2. Johan Kristian, f. 1885, utvandret 1906 til U.S.A.; drev som støperiarbeider. 3. Kristen, f. 1887, utvandret 1905 til U.S.A.; var farmer i Montana. 4. Aksel (kalte seg senere Aksel Prestegården), f. 1889, g. 1914 m. Karoline Lovise Lorentsdatter Næss, f. 1889; de kom først til Sjue, så til Vestre Høyjord (s.d., hvor personalia er inntatt). G. 2) 1894 m. Hanna Martine Hansdatter fra Hvitstein i Fon, f. f. 1865, d. 1961. 5 barn: 5. Magda Alvilde, f. 1894. 6. Hans Kristian, f. 1895, d. 1972, g. 1946 m. Agnes Marie Bakkeland, f. 1902; de kom til Østre Høyjord, bnr. 3 m. fl. (s.d.). 7. Harald, f. 1897, g. 1823 m. Martine Alvilde Olausdatter Berg i Høyjord, f. 1899; bopel Berg. 8. Hella Andrine, f. 1901, g. 1932 m. fyrbøter Karl Johan Holmer, f. 1909 i Horten; bopel Horten. 9. Arnt, f. 1907. Ved auksjonsskjøte av 1906 ble gården for kr. 12 000 solgt til Nils O. Sønseth og Hans J. Sønseth. Anton Johansen kom til Østre Høyjord, bnr. 10 (s.d.). De nye eiere solgte igjen 1910 til Anton Johansens sønn Aksel Prestegården (om ham, se Vestre Høyjord), som året etter for kr. 15000 solgte videre til Anton K. Reva som så i 1912 for samme pris avhendet gården til fru Ragnhild Christensen. I 1913 ble utskilt bnr. 3 (s.d.). Fru Christensen solgte i 1918 videre for kr. 18 000 til

kjøpmann Carl Bjørnskau, Tønsberg 1918—58. F. 1870, d. 1958.

Halvdan Kjær fra Stokke eide gården ca 1960-70. Deretter gikk den flere ganger i handelen, inntil den for noen år siden ble oppdelt og solgt til 4 forskjellige eiere. Husene med tomt ble 1976 solgt til Curt Selmer.

Forpaktere (bestyrere) under de utenbygds eiere har vært, i kronologisk rekkefølge: Gustav Stormoen, Lars Hansen Ødegård, Arthur Berg, Jørgen Svartangen, Bogen, Olaf Slettingdalen.

Bnr. 1 var på ca 100 mål innmark og ca 350 mål skog. Framhuset bygd ca 1740, uthuset 11858 (folk i grenda gikk sammen om å sette det opp), restaurert 1918. 1918—19 bygd bryggerhus med bestyrerbolig, hønsehus, grisehus og potetkjeller. Tidligere også vært sommerfjøs og kjone.

Ca 1850 gravde Ole Hansen brønn oppe i skogen og la trerør hjem til gården, til fjøset og til en stor beholder på gårdsplassen; gården var altså svært tidlig ute med springvann. De nærmeste fire Sønset-gårdene nordenfor hadde fortsatt dårlig vannforsyning, og Johan Akselsen lot da også disse gårdene komme inn på sin ledning. De betalte visstnok litt, og de skulle i fellesskap holde ledningen istand. I hvert tun ble det springvannskar, her ble vannet til huset hentet, og i fjøsene ble det lagt inn vann. Dette var jo en stor lettelse.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 8 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 40 høns.


(Halvdel 2)

Bruksnr. 2, «Nedigården» (skyld mark 6,33)

Oppsto ved delingen av Søndre Sønset i 1766.

Anders Nilsen (personalia, se ovfr.) fortsatte på denne halvdel til sin død i 1779. Enken Jøran Larsdatter (d. 1794) giftet seg igjen 1782 med

Jon Kristoffersen 1782—92. F. 1748 på Prestegården. Jøran og han hadde ingen barn sammen. Jon solgte i 1792 gården for 700 rdl. til stesønnen

Lars Andersen 1782—1833. F. 1769, d. 1839. G. 1796 m. Else Jakobsdatter Lakskjønn, f. 1778, d. 1849. 14 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Jøran, f. 1799, d. 1884, g. 1819 m. Knut Andersen Mørken i Ramnes. 2. Anne, f. 1801, d. 1883 på Myre i Fon, g. 1822 m. Nils Hansen Østre Høyjord (bnr. 24). 3. Marie, f. 1803, g. 1828 m. Ole Olsen Mellom Sønset (bnr. 1). 4. Anders, f. 1806, g. 1832 m. Johanne Andrea Paulsdatter, Berg i Høyjord; bodde på Berg. 5. Jakob, f. 1810,

Jakob L. Sønset og h. Elen Olea Jakobsdatter

overtok gården, se ndfr. 6. Ole, f. 1812. 7. Olea, f. 1814, g. 1836 m. Mathias Kristensen Myre. I 1833 solgte Lars gården for 800 spd. og opphold til sønn

Jakob Larsen 1833–83. F. 1810, d. 1890. G. 1841 m. Elen Olea Jakobsdatter Skjeau, f. 1822, d. 1893. Jakob var også kjent som en dyktig snekker. 1876-82 eide han Gurijordet i Arnadal. 10 barn: 1. Lars Johan, f. 1842, overtok gården, se ndfr. 2. Trine Elise, f. 1844, g. 1874 m. Hans Andreassen Næss. 3. Anders, f. 1846, g. 1903 m. Hella Susanna Møkenes, Skjee, f. 1864. Kjøpte Gurijordet i Arnadal av sin far. 4. Andreas, f. 1848, g.m. Elevine Marie Rasmusdatter Borgen, Arnadal, f. 1868. Hadde som broren Anders et bruk på Gurijordet, Arnadal; drev også med skoghandel. 5. Olaus (Olaves), f. 1851. Utdannet seg som baker og reiste tidlig til Amerika. 6. Ingvald, f. 1854, g.m. Bredine Torkildsdatter Hval fra Lardal, f. 1861. Hadde gullsmedforretning i Tønsberg i noen år og reiste så til Amerika; Bredine ble igjen i Tønsberg og drev en moteforretning der. 7. Anton, f. 1857, g. 1888 m. Dagny Brun fra Trondheim, f. 1869. Lensmann i Sandar 1884-1907. 8. Edvard, f. 1859, ugift; bodde på Gurijordet og Borgen. Handlet med trelast. 9. Mathias, f. 1861, g. 1899 m. Theodora Alvilde Mathilde Bryde, f. 1877 på Sundene, Tjøme. Lensmann på Tjøme 1896 -1919; flyttet så til Oslo. 10. Nils Johan, f. 1864, g.m. Hanna Thorine Hansen fra Bugården ved Sandefjord, f. 1863. Kjøpte gården Bergan på Nøtterøy; var også auksjonarius. - Jakob Larsen solgte i 1883 Sønset til sønn

Lars Johan Jakobsen 1883-1902. F. 1842, d. 1918. G.m. Karen Helene Kristoffersdatter, f. 1854 på Lunde i Vivestad, d. 1939. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1878, g.m. Josefine Georgine Barkost fra Botne, f. 1871; formann i Norsk Hydro, bodde på Notodden og i Porsgrunn. Se også ndfr. 2. Anette Karine, f. 1883, g. 1909 m. mekaniker Ole Fadum, f. 1883; han arb. på Nauen klokkestøperi, på Kaldnes mek. Verksted og på Tønsberg Reperbane. 3. Jakob, f. 1886, overtok gården, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1888, g. 1908 m. Lars Andersen Aulesjord, f. 1884. 5. Elise Dorthea, f. 1891, d. ugift 1918. 6. Olga Andrine, f. 1893, d. 1955, ugift; arbeidet som ysterske, ekspeditrise og som husbestyrerinne i Slagen. 7. Hulda Lovise, f. 1896, g. 1926 m. Einar Moe; se Østre Høyjord, bnr. 30. 8. Margit Sofie, f. 1899, ugift, husholderske; bopel Fossheim, Andebu. Ved skjøte av 1902 solgte Lars Johan gården for kr. 12000 til sine to sønner

Hans Kristian Sønseth og Jakob Sønseth; hver eide en halvpart. Hans Kristian dro snart hjemmefra (hans personalia, se ovfr.), og det ble Jakob som i alle år tok seg av gården. — Jakob Sønseth, f. 1886, d. 1963, g. 1911 m. ysterske Klara Elise Hansdatter Høyjord, f. 1882. Barn: 1. Aslaug Helene, f. 1911, d. 1925. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1943 m. hvalf., senere verftsarb. Arthur Dahl; bopel «Hamre», Nes. 3. Lars Johan, f. 1918, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1921, d. 1934. 5. Dagny Sofie, f. 1924, g.m. Helge Hermandsen fra Fon; de bor på gården og deltar i gårdsdriften. Jakob Sønseth var lenge aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1923—37.

Hans Kristian Sønseth døde 1942; hustruen Josefine satt i uskiftet bo til sin død i 1956. Deres enearving var sønnen Lars Kristian Sundseth, som var utdannet ingeniør og i mange år arbeidet hos Per Kure. Han solgte i 1957 sin halvpart for kr. 15000 til Jakob Sønseth, som så var eneeier til sin død i 1963. Enken fikk opphold (fritt hus og brensel) av sønnen Lars Johan, som deretter overtok.

Lars Johan Sønseth 1964— . F. 1918; d. 1999 ugift. Eiendommen overdras i 1986 til niese

Anny Brudal som sammen med Odd Arnfinn Brudal er eier av bnr. 2, 3, 4 og 7 1986 - 2012. F. 1945 i Andebu, g.m. Odd Arnfinn Brudal, f. 1941 i Andebu. Anny er pensjonist, har Handelsskolen og var depotansvarlig i Andebu Sparebank. Odd er pensjonist, har Handelsskolen og var daglig leder i Andebu Brannkasse. Hans kjerneinteresse er skyting. Hans foreldre er Johan Henrik Brudal, f. 1909, d. 1995, og Borghild, f. 1905, d. 1970. De bodde i Stokke fra 1968. Anny og Odd har barna: 1. Kari Anne Brudal Samuelsen, f. 1968, konsulent i Orkla Foods Norge. G.m. kjøpmann/butikksjef Morten Samuelsen, f. 1961, assisterende butikksjef i Meny Eik. De bor i Vestskogen, Nøtterøy. 2. Bente Sønseth Olavessen, f. 1970, rådgiver i Indre Østfold og Andebu Brannkasse. G.m. tømrer Thomas Olavessen, f. 1972, avdelingsleder ved Monter Zeiner, Tønsberg. De bor i Stokke.

Bnr. 2, 3, 4 og 7 selges sammen til

Bnr. 2, Nedigården

Bjørnar Simonsen og Anette Kjærås Firing 2012 - . Bjørnar er f. 1972. Foreldre er Elbjørg Simonsen, f. Skjelbred i 1947, og Arvid John Simonsen, f. 1944 i Sandefjord. Anette er jurist, f. 1972. Foreldre er Sølvi Kjærås Firing, f. 1945 i Andebu, og Odd Andre Firing, f. 1945 i Tønsberg. Bjørnar og Anette har to barn sammen: 1. Herman Firing Simonsen, f. 2000. 2. Åsta Firing Simonsen, f. 2002. Bjørnar har utdannelse som agronom ved Melsom videregående skole og sivilingeniør ved Norges landbrukshøyskole. Han har ledet Andebu skolers musikkorps. Anette har sittet i kommunestyret 1992 - 1997 og 2003 - 2007, i formannskapet 2003 - 2007, i styret i Andebu Sparebank fra 2005 til denne dag.


Bnr. 2 har ca 130 mål innmark og ca 700 mål skog (derav ca 30 mål innmark og ca 225 mål skog i 1976 utlagt gården som tilleggsjord fra nabogården gnr. 84, bnr. 1). Skogen, som består av blandingsjord og bok, ligger syd for gården. Bebyggelsen består av uthus, våningshus, bryggerhus, redskapshus og silo. Kunstgjødsel brukt siden ca 1930. Tidligere hestevandring; elektrisk motor anskaffet. Før egen treskemaskin, deretter treskeverk. Vannanlegget forbedret 1958.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 8 kuer, 10 ungdyr, noen griser, høns.

Avling: Ca 300 kg korn pr. mål, ca 2500 kg poteter pr. mål.


Oppdatering 2014

Reidar Gjermundrød og Jens Skarsholt startet utvinning av grus og pukk på bruksnr 2 i 1955/1956 og kalte bedriften Høyjord Sand. Massene som her ble tatt ut ble brukt av private og Statens vegvesen.

I 1970 flyttet Jens Skarsholt/Høyjord Sand og produksjonen til bruksnr. 3 Østlien, daværende eier var Magdalene Christensen i Tønsberg. Jens Skarsholt bygde da ny veg til Sønsetgårdene og det nye anleggsstedet, da gammel veg var så å si ubrukelig for annet enn traktor.

Det ble etter hvert også tatt ut grus på bruksnr. 2 som grenser inn til Østlien.

I 1988 overtok Gunnar Skarsholt/Høyjord Sand .

Massene som ble tatt ut var i hovedsak naturgrus som ble ble bruk til asfaltproduksjon. Etter hvert ble det også sprengt fjell og knust til vegformål. Det ble levert en del singel og maskingrus til private og Statens vegvesen.

I 2012 ble Høyjord Sand solgt til Atle Myhre og Arne Lindås.

Bygninger: Bryggerhus ombygd til kårbolig i 1987. Våningshus totalrenovert i 1988.

Drift: 1976-78 avsluttes dyrehold. Deretter bare korndrift. I 1980 ble skurtresker kjøpt. I 1989 ble det boret etter vann.

Bruksnr. 3, Østlien (skyld mark 1,56)

Skogeiendom på ca 250 mål, utskilt fra bnr. 1 i 1913. Eier fru. Ragnhild Christensen. Ved skjøte av 1942 solgte hun eiendommen for kr. 10000 til datteren Magdalene Christensen. Hun solgte eiendommen til

Anny og Odd Brudal 1988 - 2012. Se under bnr. 2.


Bruksnr. 4, Skrenten (1 da)

Utskilt fra bruksnr. 1 i 1968 og solgt til Halvdan Kjær som samme år solgte videre til Øystein Graver. I 1981 var den i Per E. og Gerda Bråthens eie. De solgte den til Tom Hansen i 1987. I 1993 kjøpte Anny og Odd Brudal eiendommen. Se under bnr. 2.


Bruksnr. 5 (44 da)

Utskilt fra bnr. 1 i 1976. i 1977 sitter Johan Reinskau med eiendommen. I 1988 Magne Gran.


Bruksnr. 6

Sammenføyet med gnr. 69, bnr. 3 i 1998.


Bruksnr. 7 (257 da)

Utskilt fra bnr. 1 i 1976. Lars Sønseth sitter med eiendommen i 1977, og den drives sammen med bnr. 2. Se denne.

Bruksnr. 8

Ble utskilt fra bnr. 1 i 1976 og sammenføyd med gnr. 83, bnr. 3 i 1977.

Bruksnr. 9, Sønsetv. 2 (1,8 da)

Ble etablert fra bnr. 1 i 1976 og solgt til Helge Hermansen. Hans arvinger, Einar Hermansen, Else Marie Andersen, Erling Hermansen, Kai Edvin Hermansen og Laila Synnøve Jensen selger eiendommen til

Reidun og Ole Herman Næss 2006 - . Reidun er f. Roberg i 1956 i Borre. Foreldre er Magnhild, f. 1921 på Eik, Slagen, og Ernst Anker Roberg, f. 1920 i Undrumsda. Deres bosted er Borre. Ole Herman er bonde og postbud, f. 1952 i Undrumsdal, Re. Foreldre er Sigrid, f. 1909 i Undrumsdal, og Hans Johan, f. 1901 på Næs i Undrumsdal. Reidun og Ole Herman har barna: 1. Hans Erik Næss, f. 1979 i Undrumsdal, snekker og gårdbruker, Berit Næss, f. Halvorsen 1977; bosted Undrumsdal. 2. Kristine, f. 1981, g.m. elektriker Nils Kristian Halvorsen, f. 1980; bosted Skien. 3. Irene f. 1985, g.m. maskinfører Torgeir Semb, f. 1978; bosted Skien.


Oppdatering 2014

Det har blitt tatt ut grus til vegformål. De første opptegnelsene, var skrevet på veggen av ei arbeidsbrakke som stod der i 1970 men som ble revet da den var veldig dårlig. Der stod det navn på de som hadde henta grus og kjørt med hest og slea ned til rodevegen (altså vinterarbeide). Årstall var etter det Gunnar Skarsholt husker fra ca. 1920 og utover.

Husmenn

Sebjørn Søndre Sønset-eie får i åra 1693-99 barna Mari, Kari og Marte. Var antagelig husmann her. Ellers hører vi ikke om husmenn på Søndre Sønset.