Rismyr

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

102 Rismyr

Navnet uttales ris'myr. Betyr «myr bevokst med ris, kratskog». Skrives 1661 Risemyr, 1664 Rismyr, 1711 Rismyren, 1762 Rismyr, 1803 Riesmyhr, 1838 Riismyr, 1888 og senere Rismyr.

Bålag. For Øvre Rismyr: Gallis, Brekke, Dalen, Rismyr, Hønsvall; for Nedre Rismyr: Sti, Saga og Rismyr.

Rismyr fikk ikke særskilt skyld før langt inn på 1600-tallet. Den er 1649 18 mk. smør, og den ble uforandret i 1667. 1838: 2 daler 4 ort 16 skill. 1888 og 1904: 3 mark 20 øre.

Rismyr, som i 1629 kalles «et lidet stykke eng», senere «ødegård» eller «plass», var til ca. 1650 underbruk under Hønsvall, og også de senere eiere av Brekke har brukt deler av gården som underbruk (england, hamn) langt nedover i tiden. I 1702—03 heter det uttrykkelig at gården står «øde», 1712—19 står den oppført som «ødestående». Gamle folk forteller at Rismyr opprinnelig skal ha vært seter under Haughem i Sandar; dette kan ha vært på den tiden (først i 1720—åra) da brødrene Mattis og Are Hanssønner hadde kjøpt halve Brekke og dermed part i Rismyr, men før Are enda var flyttet til Brekke (se Brekke, Eiere og brukere). Først i 1751 står det uttrykkelig nevnt at det holdes husdyr og såes korn i Rismyr.

År Antall

bruk

Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høy-

lass

Utsæd Fold
1723             12    
1751 2   4   4     1/2 kv hvete,

1/2 kv bygg,
6 t havre.

 
1803 2   2         2 t havre.  
1835 4 2 7   4 1   1/4 t havre,

5 t havre,
2 t poteter

 
1865 4 2 17   5   76

skpd.

5/8 t hvete,

1/8 t rug,
1 3/8 t bygg,
10 1/2 t havre,
11 1/2 t poteter.

 
1875 4 3 6 4 4     3/16 t hvete,

1/8 t rug,
1 3/4 t bygg,
8 1/2 t havre,
8 t poteter.

 
1900                  
1910                  


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 6.
  • 1888: 4.
  • 1904: 4.
  • 1950: 5.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 10.
  • 1845: 15.
  • 1865: 25.
  • 1891: 20.

Andre opplysninger.

  • 1661: Har noe bokeskog, som for det meste er fordervet av vådeild.
  • 1668: På Rismyr oppryddet til 4 lass høy.
  • 1723: England, skarp jord; skog bare til gjerdefang.
  • 1751: Skral skog, vesentlig litt tollfuru, gran og bjerkebusker samt noe bok, dog bare til husbrenne og gjerdefang; ingen kull-leveranse til jernverkene er mulig. Det kan ryddes opp ny åker til omtrent 2 kvartil sæd.
  • 1803: Jordsmonnet er skarp sand med stengrus i bunnen. Brukerne må «løve og skave til hjelp».
  • 1865: Jorda av annen og tredje klasses bonitet, dels alminnelig, dels dårlig dyrket. Årligårs kan selges av gran, bok og bjerk for 9 spd.


Eiere

Etter Knut Hønsvalls død i 1653 ble Rismyr delt mellom Mikkel Brekke og Jon Vaggestad, sønn av Knut. I lang tid framover var det nå oppsitterne på Brekke og Vaggestad som eide det meste av Rismyr, og dettes beboere var lenge inderster, husmenn eller leilendinger. Først et godt stykke utpå 1700-tallet finner vi de første selveiere, men de hadde til dels vanskelig for å klare seg. Under oppstykkingen av Brekke og ved kjøp og salg av parter av denne gård medfulgte enda langt ut i 1800-åra forholdsvise andeler i Rismyr, og så sent som i 1830—40-åra hadde Brekke husmenn i Rismyr (se Brekke, husmenn).

I 1653 eier Mikkel Hanssøn Brekke og Jon Knutssøn Vaggestad hver 9 mk. smør i Rismyr, altså hver sin halvdel. Ca. 1705 finner vi følgende eierfordeling: Mikkel Brekkes arvinger en fjerdepart, Lars Hønsvall en fjerdepart, Rasmus Vaggestad og Jon Ivarssøn Vaggestad en fjerdepart hver. Ca. 1740 har Isak Torp (senere Hasås) kjøpt Torsten Mikkelsens fjerdepart, Are Brekke har visstnok overtatt Lars Hønsvalls tidligere del, videre eier enken Marte Svartsrød (datter av Rasmus Vaggestad og tidligere g. m. Ole Brynnildsen Svartsrød) og Ivar Jonsen Vaggestad hvor sin fjerdedel. I 1750 selger Isak Hasås (tidligere Torp) sin part tilbake til Torsten Mikkelsen som nå bodde i Rismyr (se ndfr. under Brukere); Marte solgte 1753 sin part til sønnen Svend Olsen, som allerede bodde i Rismyr, vel som leilending, og altså nå ble selveier (se ndfr.). Ivar Vaggestad døde i 1753; hans part i Rismyr gikk først til enken og de tre døtre, deretter til svigersønnen, lensmann Tor Trulsen Bjørnum i Sandar, fra ham igjen 1757 til broren Truls Trulsen på Vaggestad. Mikkel Torstensen, sønn av Torsten Mikkelsen, solgt 1757 sin fjerdepart til Ole Andersen Brekke, g. m. Kari Mikkelsdatter og altså svoger til Torsten Mikkelsen. Ole bodde i Rismyr som selveier fra 1758 og utover (se under Brukere).

I den følgende tid er det fortsatt overveiende ætlinger av den gamle Brekke-slekten som, riktignok til dels gjennom kvinneledd, står som eiere og brukere av Rismyr. I 1761 heter det i fogedregnskapene om Rismyr at Ivar (?) Vaggestad og Are Brekke hver bruker en fjerdedel til «høyland», mens den annen halvpart er «forsynt med beboere» (hermed menes nok Svend og Ole). I 1764 sier det uttrykkelig at Svend bor i Øvre Rismyr og Ole i Nedre Rismyr, begge som selveiere. Se også under Brukere. Også i årene utover er det nå bare to av Rismyrpartene som er brukt og dyrket av beboerne, mens de øvrige parter brukes av eierne som underbruk under deres «paaboede gaarder».

Truls Trulsens part (se ovfr.) gikk videre til svigersønnen Peder Hansen Holtan, som i 1782 solgte igjen til Truls' bror, lensmann Tor Trulsen Bjørnum, denne igjen to år etter til en annen bror, Tolf Trulsen Vaggestad, hvis sønn Truls Tolfsen så i 1811 solgte de 4 ½ mk. smør til brukeren Anders Johannessen (se under Brukere). — Mikkel Torstensen solgte 1764 sin fjerdepart (se ovfr.) til Torger Aresen Brekke, som året før også hadde fått kjøpt parten Huken av skyld 2 mk. smør (om Huken, se nærmere under bnr. 3). Torger solgte 1765 for 220 rdl. disse tils. 6 ½ mk. smør i Rismyr til Ole Simensen Vestre Gallis, men Torger og broren Hans hadde fortsatt småparter i Rismyr. Ole solgte igjen året etter de 6 ½ mk. for 260 rdl. til broren Jakob, som bodde i Nedre Rismyr. Mere om denne part, se under Brukere.

De ovenfor nevnte småpartene til Torger og Hans Aressønner Brekke gikk senere over til Hans' sønn, Johannes Hansen Brekke og fra denne til enken Pernille og sønnen Jakob Johannessen Brekke og dennes brødre (se under Brekke). Jakobs bror Kristoffer solgte i 1830 ¼ mk. smør i Rismyr for 100 spd. til Halvor Abrahamsen Pipenholt, og i 1833 solgte Jakob selv en liten part i Rismyr til samme Halvor for 23 rdl. og en årlig avgift på 12 skill, (se ndfr., Rismyr, bnr. 4). Jakob Johannessen solgte i 1834 (sammen med ½ hud i Brekke) ¼ mk. smør i Rismyr til broren Simen Johannessen, som året etter solgte videre til Jørgen Mikkelsen Prestbyen; denne Rismyr-parten gikk da sammen med det senere nedlagte bruk på Brekke (se under Brekke, gnr. 104, bnr. 3).

De øvrige småpartene av Rismyr som ikke gikk over i selveie, ble fortsatt hørende til Brekke og inngikk i forskjellige bruk under denne gård.

Om parten Huken, se ndfr. under Nedre Rismyr (bnr. 3).


Brukere

Beboerne i Rismyr på 1600- og først på 1700-tallet var lenge mest arbeidsfolk som hadde fått bygd seg hus og tjente sitt brød hos andre som dagarbeidere eller håndverkere. Senere finner vi også husmenn (under Brekke) og leilendinger, og først i midten av 1700-tallet de første selveiere. Men hele tiden, helt fram til ca. 1800, hører vi at folkene i Rismyr har det vanskelig økonomisk, de er «forarmede» og de slipper for det meste å betale skatt. I 1791 heter det at de to som da bor i Rismyr, «ernærer seg av arbeide, da stedet ikke engang kan føde 1 ko(?)». Til tider har det nok bodd adskillige familier samtidig der, og mange bare kort tid.

Anders nevnes som beboer i Rismyr 1624—48; han kalles først «husmann», senere «ødegårdsmann». Omtrent samtidig bor Mattis her. Han har 3 døtre, Ingerid, Kari og Mari (den siste dør 1657); bøter 1 daler for slagsmål. I 1660-og 70-åra finner vi Torger (har døtrene Berte og Anne), Elling (sønnen Andor) og Jon (døtrene Anne og Gunhild).

Rasmus Olssøn, som også var eier av en part i Rismyr, bor der i 1680-åra. G. m. Ingeborg Jonsdatter Østre Vaggestad, d. 1720. Barn: 1. Marte, f. 1681, g. m. Ole Brynnilsen Svartsrød. 2. Berte, f. 1683, g. m. Mattis Hansen Haughem. Rasmus overtar senere et av brukene på Østre Vaggestad; han døde 1738, 86 år gl. — Ole skredder døde i Rismyr 1681. (Om husmenn i Rismyr i den følgende tid, se Brekke, husmenn.) — I 1701 nevnes som boende i Rismyr Svend Hermansen (sønnen Henrik), og 1711 Nils Rasmussen (d. 1716; hustru og 1 barn).

I åra 1712—30 heter det gjennomgående at Rismyr er «ødestående».

I 1734 ser vi at Peder Sivertsen av Torsten Mikkelsen Brekke får bygslet «plassen Rismyr» (det gjelder vel Torstens eiende fjerdepart). Peder betaler i bygselpenger 2 rdl., og han skal årlig svare 2 rdl. i penger eller arbeid, husene eier han selv. Peders status må da ha vært en mellomting mellom husmann og leilending; alt 1727 finner vi ham forøvrig på «Brekke-eie», antagelig var han da enda vanlig husmann i Rismyr.

I Larvikgrevens beskrivelse av 1751 heter det at det i Rismyr er «tvende Leilendinger, som sig der opholder»; leilendingene er sannsynligvis Svend Olsen og Torsten Mikkelsen (om disse, se ndfr.). Også i den følgende tid er det bare to av Rismyrpartene som brukes av beboerne; de blir nå snart selveiere, men er «husarme og fattige».


Bruk 1 (Øvre Rismyr).

Svend Olsen ca. 1750—81. F. 1710 i Svartsrød som sønn av Ole Brynnilsen, d. 1790. G. m. Inger Rasmusdatter, d. 1780, 50 år gl. Svend, som da allerede hadde bodd en tid i Rismyr, fikk i 1753 av sin mor, enken Marte Rasmusdatter, kjøpt dennes fjerdepart (4 ½ mk. smør) i Rismyr for 40 rdl. I 1758 ble Svend dømt for ulovlig hugst. Han hadde hugget 4 boketrær om vinteren «i høyeste nød» for ikke å fryse og dratt dem hjem på kjelke; på tinget ble det imidlertid opplyst at han hadde bedt Hans Brekke begjære utvisning (dvs. anvisning av trær som ble tilatt hugget) for seg. Almuen tilkjennegir at han «undertiden springer i skog og mark» og derfor ikke har kunnet tjene som soldat. Han bor omringet av skog og kunne ikke på grunn av snø få hjelp av naboer. Han har ingen hest og bare 1 ku. Aktor forlangte straff, men det ble tatt hensyn til hans tilstand. Han burde imidlertid ha angitt sin trang så snart snøen var gått. Derfor dømtes han til å bøte til Larviks hospital 1 rdl. og erstatte prosessomkostningene med 1 rdl. og 2 skill. Svend og Inger hadde datteren Gunhild, som ble gift med følgende bruker,

Johannes Andersen 1781—1831. Han var nok utenbygdsfra; d. i Rismyr 1831, 79 år gl. G. m. datter av foregående bruker, Gunhild Svendsdatter, f. 1752, d. 1847, 96 år gl.; han ervervet bruket gjennom sin hustru og overtok nok samtidig med giftermålet i 1781. Barn: 1. Anders, f. 1783, overtok bruket, se ndfr. 2. Else, f. 1784, d. 1801. 3. Inger Marie, f. 1792, g. 1817 m. enkemann Svend Larsen Løkje i Skjee. 4. Sibille, f. 1796, d. 1812. Etter Johannes' død overdro enken bruket for 50 spd. til sønnen

Anders Johannessen 1831—48. F. 1783, g. 1847 m. Gunhild Olsdatter fra Anholt i Skjee. Datteren Sibille f. 1848. Anders hadde allerede i 1811 av Truls Tolfsen Vaggestad for 700 rdl. kjøpt dennes fjerdepart i Rismyr (4 ½ mk. smør) og eide da fra 1831 to fjerdeparter (9 mk. smør) eller halve Rismyr. Ved skjøte tgl. 1848 selger Anders hele sin eiendom for 900 spd. til

Helge Hansen 1848—71. Helge var fra Hagan under Haughem, kom til Rismyr fra Hasås; f. 1820, d. 1886 (om hans slekt, se L. Berg, Sandeherred, s. 209). G. 1. gang m. Marte Marie Andersdatter Østre Gallis, f. 1827, d. 1854; 2. gang 1863 m. Inger Olea Pedersdatter fra Pisserødplassen, f. 1822, d. 1869. Barn: 1. Hella, f. 1846, g. 1871 m. Gullik Olsen Napperød i Sandar. 2. Edvard, f. 1849, overtok bnr. 2 (s.d.). 3. Anders, f. 1852, overtok bnr. 1 (s.d.). 4. Marte Marie, f. 1863, g. 1886 m. Anders Anton Larsen Hvitstein; de kom til Ljøsterød. I 1871 delte Helge gården mellom sønnene Anders og Edvard (se bnr. 1 og bnr. 2).


Bruk 2 (Nedre Rismyr).

Torsten Mikkelsen ca. 1742—55. Torsten hadde tidligere hatt et bruk på Brekke og part i Rismyr, men solgte i slutten av 1730-åra disse sine eiendommer og flyttet ca. 1742 til Rismyr (mere om Torsten og hans familie, se Brekke, Bruk 1). Hustruen Marte Pedersdatter døde i Rismyr 1743; Torsten giftet seg igjen med Siri Eriksdatter, d. 1755, 61 år gl. Torstens fjerdepart i Rismyr hadde Isak Torp (senere Hasås) kjøpt. I 1750 kjøper imidlertid Torsten parten tilbake av Isak for 58 rdl. og blir dermed selveier; pengene låner han av Lars Sørensen Østre Gallis. Etter Torstens død 1755 gikk hans part i Rismyr først over til sønnen Mikkel Torstensen (mere om ham, se Brekke, Bruk 1), som to år senere for 80 rdl. solgte den til

Ole Andersen 1757—64. Ole, som i åra forut hadde hatt det bruket på Brekke som Torsten Mikkelsen i sin tid eide, var gift med Torstens søster Kari Mikkelsdatter i dennes 2. ekteskap (mere om Ole, se Brekke, Bruk 1). Kari døde i Rismyr 1763.

Året etter selger Ole bruket tilbake til Mikkel Torstensen for 99 rdl. og flyttet visst deretter vekk. Parten er i de følgende år stadig i handelen. Mikkel selger igjen straks etter til Torger Aresen Brekke, som i 1765 overdrar dette bruk og parten Huken (mere om Huken, se under bnr. 3), tils. 6 ½ mk. smør, for 220 rdl. til Ole Simensen Vestre Gallis; fra denne igjen går den 1766 for 260 rdl. til broren Jakob Simensen. Han selger videre alt det følgende år for 280 rdl. (merk den stadig stigende pris!) til

Bertel Nilsen 1767—74. Han er temmelig sikkert sønn av Nils Hansen Søndre Fevang i Sandar. G. m. Mari Kristoffersdatter. De 4 barna de fikk i Rismyr døde alle som spedbarn. Bertel selv døde 1774, 39 år gl.; boet viste noe underbalanse Enken Mari giftet seg igjen med følgende bruker,

Paul Henriksen 1776—1802. Paul kom til Rismyr fra Prestbyen; d. 1802, 59 år gl. G. 1775 m. Mari Kristoffersdatter, enken etter foregående bruker; d. 1809, 66 år gl. Av de 5 barna vokste bare 2 opp: 1. Henrik, f. 1776, overtok bruket. 2. Barbro, f. 1779, g. m. nedennevnte bruker Ivar Johannessen. Paul solgte 1802 bruket samt Huken mot opphold og 50 rdl. (som skulle betales til datteren Barbro Paulsdatter) til sønnen

Henrik Paulsen 1802—14. F. 1776, d. 1814. G. 1808 m. Mari Larsdatter. En datter døde som spebarn. Skiftet etter Henrik viste en netto på 756 rbd. n.v. Av løsøret merkes: 1 kakkelovn (20 daler) 1 kirkeslede (6 daler), 1 jevndøgnsverk (6 daler), 1 kubbestol (1 daler), 1 gevær (3 daler), 1 blå kjole (7 daler). Dette tyder på betydelig bedret økonomi. Enken Mari giftet seg igjen 1815 med em. Ola Evensen Vestby i Hedrum og flyttet dit. Henriks søster Barbro giftet seg samme år med følgende bruker,

Ivar Johannessen 1815—46. Ivar var fra Sætra under Vestre Hasås, sønn av Johannes Iversen. F. ca. 1786, d. på Møkkenesåsen i Skjee 1859. G. 1815 m. Barbro Paulsdatter (søster av foregående bruker), f. 1779, d. 1838. Ivar ble eier av hele bruket i og med hustruens arv og ved kjøp 1816 fra Ole Vestby, mannen til enken etter hennes bror Henrik. Ivar og Barbro hadde to barn som vokste opp: 1. Johan Martin, f. 1818, overtok bruket. 2. Maren Andrea, f. 1821. Ved skiftet etter Barbro viste boet netto 910 spd. Ivar giftet seg 2. gang 1839 m. Kristine Toresdatter fra Kleppanmoen i Andebu, f. 1812. De hadde 6 barn sammen: 1. Berte Gurine, f. 1840. 2. Tore, f. 1842. 3. Ivar Johan, f. 1845, senere bruker. 4. Gunhild Marie, f. 1847. 5. Karen Sofie, f. 1849. 6. Hella Olava, f. 1854. Ivar Johannessen kjøpte i 1833 fra Vestre Hasås for 50 spd. en part kalt «Teigen» (også kalt «Huken»); det var et jordstykke på østsida av Gallisvannet, grensende mot sør til Nedre Rismyr og skyldsatt til 2 mk. smør. Det benevnes senere gnr. 111, bnr. 2 (Vestre Hasås, se også d.g.), men følger senere alltid Rismyr, gnr. 102, bnr. 3 og har samme eiere som dette. Ivar overdro ved skjøter av henholdsvis 1846 og 1854 Bruk 2 og Teigen (Huken) til sønnen Johan Martin Iversen og flyttet selv 1855 til Møkkenesåsen i Skjee, hvor han døde fire år senere: skifte etter ham 1861. Enken overlevde ham. Se videre bnr. 3.

Bruksnummere

Bruksnr. 1 (Øvre Rismyr).

Anders Helgesen 1871—97. F. 1852, d. 1898; ugift. Ved delingen av bruket i 1871 hadde Anders fått den ene halvpart (se ovfr. Bruk 1). Ved skjøte tgl. 1897 overdro Anders bruket for kr. 2600 til Jørgen Riis og flyttet til sin bror Edvard på Berge, hvor han døde året etter.

Jørgen Eriksen Riis 1897—1910. F. 1858, d. 1940 på Fossheim, sersjant, senere furer; drev også som skomaker for egen regning og hadde skomakersløyd på skolene. G. 1886 m. Lisa (Elise) Andrea Larsdatter fra Gurijordet i Arnadal, f. 1858, d. 1937. Samtidig med at han overtok dette bruk, kjøpte Jørgen av sin far, Erik Jørgensen, gnr. 104, bnr. 3, Brekke, (s.d.; der også Eriks personalia), som ble nedlagt som eget bruk og senere har dannet en enhet sammen med det heromhandlede bruk. Jørgens og Lisas barn: 1. Erik Aleksius, f. 1887, d. 1945 på Fossheim, småbruker og snekker, g. m. Oliva Tjærandsen fra Hystad i Sandar, f. 1892. Se Fossheim (Trevland). 2. Inga Andrine, f. 1888, g. 1912 m. skredder Kristian Mathiassen Hasås, f. 1887, bopel Haukerød. 3. Laura Jørgine, f. 1889, ugift. 4. Emilie Marie, f. 1892, g. m. sjømann Thomas Engvik, Hedrum, f. 1888. 5. Lars, f. 1894, sjømann, bygningssnekker, g. 1918 m. Sigrid Ingeborg Iversdatter Sti, f. 1897. 6. Thora Elise, f. 1896, g. m. Arthur Hansen, Sandefjord. 7. Ingrid, f. 1899, g. 1921 m. Thoralf Brudal, Sti, senere Sandar. Jørgen Riis flyttet til Fossheim (Trevland) ca. 1906 og gården ble noen år drevet av

August Johansen ca. 1906—08. F. 1864, d. 1908, visstnok svensk, g. m. Lena Elise Kristiansdatter, f. 1878. Barn: 1. Gerda Marie, f. 1898, d. 1929, g. m. Karl Berntsen, Hedrum. 2. Torbjørn Johannes, f. 1900, styrm., kom senere til Røsland i Sem og Jonsrud i Våle; g. 1930 m. Ruth Helfrida Hultgren, f. 1900 i Tønsberg. 3. Berte Sofie, f. 1901, g. 1928 m. Anton Christensen, Sti. 4. Alf Edvin, f. 1904, d. 1974, g. 1928 m. Borghild Berntsen, Hedrum. 5. Bergljot Erika, f. 1906, d. 1937; g. 1926 m. hvalf. Hjalmar Hvitstein, f. 1903. August og Lena Elise hadde tidligere bodd i Sommerro. Enken ble gift igjen med Nils Nilsen Lohne, som kjøpte Sommerro (Gjelstad) 1915; sønn Nils, f. 1910. — Jørgen Riis solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 1 og gnr. 104, bnr. 3 for tils. kr. 8000 til

Karl Svendsen ca. 1909—15. F. i Sverige 1872, g. m. Anne Marie Hansdatter Berge, f. 1873. Karl kom hit fra Oppistua på Berge (mere om ham og familien under denne gård, gnr. 105, bnr. 4); senere kom han til Sandar og kjørte postverkets Goksjørute fra 1918 til 1936. Sønnen Trygve fortsatte som landpostbud etter faren. Barn f. i Rismyr: 1. Astrid, f. 1909. 2. Trygve, f. 1914. I 1915 ble gården for kr. 30 000 solgt til

Ingvald Hasås 1915—58. F. i Brudal 1892, d. 1961, sønn av Karl Sørensen Hasås og hustru Karen; g. 1917 m. Anna Matilde Hansdatter fra Løkje i Skjee, f. 1896. Barn: 1. Ruth, f. 1917, g. 1955 m. meieriarbeider Øyvind Vestly, Bugården. 2. Knut, f. 1922, telefonarbeider, g. 1947 m. Anna Slettingdalen, Rømminga; bosatt Lahelle. Ingvald Hasås hadde kommunale tillitsverv. Han solgte gården 1958 for kr. 60000 til

Helmer Skogly 1958— F. 1917 i Sør-Aurdal, Valdres, g. m. Astrid Olaug Almestrand, Norderhov, f. 1918. Barn: 1. Helge, f. 1939, g. m. Randi Smedsrud, f. 1944; bopel Rismyr. 2. Grete, f. 1943, g. m. Ola Gullstein, Geilo, f. 1933; bopel Geilo. 3. Inger, f. 1950, g. m. Harald Hoff, Sandefjord, f. 1948; bopel Sandefjord. 4. Arild, f. 1954, g. m. Hilde Rolstad, f. 1956; bopel Sandefjord.

Gnr. 102, bnr. 1 og gnr. 104, bnr. 3, Brekke (s.d.) har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende nord og øst for innmarken, mest barskog. Hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er det fraskilt endel boligtomter og ca. 1975 er et større areal av utmarken regulert til boligformål.

I gammel tid gikk gårdens utvei til kjøreveien fra Gallis over Rismyr og Brekkeskogen, som bruktes som byvei av noen gårder. Senere var det utvei til roteveien forbi Svartsrød. Idag utvei ned til riksveien som går forbi Fossheim.

Framhusbygningen skal være ca. 200 år gammel; en gråsteinspipe ble revet 1951. Gården har ellers uthusbygning, bryggerhus i kjelleren, ved- og vognskjul, grisehus; før også smie. Vannledning innlagt første gang 1939. Gården har hatt hestevandring. Treskeverk og elek. motor kjøpt 1938. Tidligere bekkekvern.

Marknavn: Tomtejordet, Regnjordet, Danielkroken, Bokerotæ, Lykkene (nordøst for gården, her merker etter flere tomter), Setoæ (navnene påsatt av Ingvald Hasås), Vennæ, Dælenåsen, Damasen. Merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 3—4 griser, 10 høns. Avling: Hvete ca. 1500 kg, havre ca. 3000 kg, poteter 80 À 100 t, 1 mål kålrot.


Bruksnr. 2 (Øvre Rismyr).

Edvard Helgesen 1871—75. F. 1849, d. 1898 på Berge. Ved delingen av Bruk 1 (s.d.) i 1871 hadde Edvard fått den ene halvpart. Ved skjøte tgl. 1875 kjøpte Edvard et av brukene på Berge; se nærmere om ham og hans familie under denne gård (gnr. 105, bnr. 3). Gården på Rismyr solgte han til

Kristian Jakobsen 1875—1910. F. 1849 i Brekke-Dammen (s.d.), d. 1929. Var også skipstømmermann. G. m. Inger Andrea Johansdatter fra Fevang i Sandar, f. 1849, d. 1943. Barn: 1. Inger Marie, f. 1877, g. m. Hans Kristian Raumen fra Løkje i Skjee. 2. Berta Amagda, f. 1883, g. m. nedennevnte bruker Johan Andreassen Rismyhr. 3. Jakob, f. 1887, d. 1936, g. m. Konstanse Marie Iversen, Torrestad, f. 1892, d. 1969; de hadde gård på Nedre Torrestad. Kristian kjøpte i 1877 av enken Berte Karine Gulliksdatter bnr. 4 (s.d.), og ca. 1890 kjøpte han av Håvald Svartsrød skogstykket Sagskogen som var kommet fra Nedistua Trevland. Både bnr. 4 og Sagskogen (gnr. 106, bnr. 9) har senere fulgt gården. Kristian Jakobsen brøt ca. 1890 opp mye jord, det sies ca. ⅓ av den nåværende gård. Han kjørte også gjødsel fra stallene i Sandefjord opp til Rismyr. Kristian overdro i 1910 gården for kr. 6500 samt husvær til svigersønnen

Johan A. Rismyhr og h. Berta Kristiansdatter.

Johan A. Rismyhr 1910-58. F. 1883 i Tjølling, kom fra Stavnum i Stokke, d. 1965. Gikk underoffiserskole. Hadde kommunale tillitsverv. G. 1910 m Berta Amagda, f. 1883, d. 1965, datter av ovennevnte bruker Kristian Jakobsen. Barn: 1. Arthur, f. 1912, g. 1936 m. Maren Gurine Martinusdatter Liverød, f. 1916. 2. Arnhild, f. 1913, g. m. Alf Vik, bopel Folahavna, Vesterøya 3. Kolbjørn, f. 1915, sagarbeider; g. m. Ester Pettersen fra Bodø. 4. Solveig, f. 1917, g. m. murer Henry Torp, Bugården. 5. Øivind, f. 1919, sjømann. 6. Olav, f. 1921, d. 1957, sjømann, g. 1948 m. Laila Konstanse Johansen, f. 1926 i Fredrikstad. Enken gift igjen med Osvald Gaasholt, Hedrum. 7. Erna, f. 1924, g. m. Olaf Engen, Skjervøy. 8. Rudolf, f. 1926, sagarbeider, g. m. Solveig Sletting-dalen; bopel «Løvås» (ved Gallis-vannet).

Johan Rismyhr solgte i 1958 gården for kr. 45 000 til

Helmer Skogly 1958 —. Personalia, se bnr. 1.

Bnr. 2 og 4 og gnr. 106, bnr. 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,06. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 200 mål skog (blandingsskog), beliggende rundt innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene delen av framhuset er gammel. Den andre delen, inneholdende stue, kammers og gang, ble bygd inntil ca. 1897. Bryggerhuset, i vinkel til framhuset, ble satt opp ca. 1910. Uthus med gråsteinsfjøs bygd ca. 1890 av Kristian Jakobsen. To vognskjul, vedskjul. Gården har hatt bekkekvern.

Kristian Jakobsen reiste bygda rundt med treske-, rense- og hakkelsmaskm samt hestevandring og tresket for folk. Grannelaget gjorde dunning på klinksteinkjøring til grisehus ca. 1906. Gjerder og veihold var fellesarbeid for grannelaget.

Marknavn: Milemyrstykkene, Kølæbånn, Busteløngnekræ (ryddet av Kristian Jakobsen), Ryggen, Busteræbben, Larsrønningen (her har det muligens vært tomt, eller en Lars har ryddet den), Sa'skauen, Riisbakke og Hælvorbakke (bakker i veien som disse to brukerne har opparbeidet).

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter ca 70 t, 2 mål kålrot.

Bruksnr. 3 (Nedre Rismyr).

Johan Martin Iversen 1846—67. F. 1818, d. 1867. Han hadde overtatt bruket 1846 fra sin far Ivar Johanessen (se ovfr. Bruk 2). G. 1847 m. Helene Marie Andreasdatter fra Plassen under Sti, f. 1821, d. 1889. Av 5 barn vokste 4 opp: 1. Berte, f. 1848, g. 1871 m. Nils Olsen Tveitan, f. 1844, 2. Trine, f. 1851, g. 1875 m. håndverker Hans Kr. Kristoffersen Knarvika, Hedrum. 3. Ivar, f. 1854, overtok bruket, se ndfr. 4. Martin, f. 1860, d. 1930, g. 1888 m. Karen Evensdatter fra Nordre Hesby i Sem, f. 1869, d. 1948; de kom til Klavenes i Sandar. Johan Martin kjøpte i 1854 av sin far også parten Teigen (Huken), som senere har fulgt bnr. 3. Om denne part, se også ndfr. i eget avsnitt. Etter Johan Martins død fikk enken uskiftebevilling.

Helene Marie Andreasdatter 1868—89. Etter hennes død 1889 overdro arvingene bnr. 3 og Huken (gnr. 111, bnr. 3) for kr. 4500 til Johan Martin Iversens sønn

Ivar Johansen Myhre 1889—96. F. 1854, sersjant og gbr. G. 1881 m. Jørgine Olava Andersdatter Trollsås, f. 1864. Ivar hadde tidligere eid Nordre Saga under Trevland (se gnr. 106, bnr. 4). Barn som vokste opp: 1. Anne Regine, f. 1885, 2. Johan, f. 1888. 3 Harald, f. 1891. 4. Helene, f. 1894. 5. Sigrid. Ivar flyttet vekk (visstnok til Rusletvedt i Stokke) og solgte Rismyr-gården for kr. 5000 ved skjøte tgl. 1896 til

Daniel Pedersen 1896—191,6. F. 1866 på Ådne-eie, d. 1954. Gbr. og skomaker. G. 1893 m. Mina Andrine Johannesdatter Liverød, f. 1862, d. 1957. Barn: 1. Peder, f. 1895, overtok bruket, se ndfr. 2. Johannes, f. 1897, hvalfanger, g. 1925 m. Signe Johansdatter Gjerstad, f. 1902; de kom til Tveitan. Daniel overdro gården ved skjøte tgl. 1936 for kr. 13 000 (hvorav for løsøre kr. 3000) + fritt husvær m. v. for livstid, til sønnen

Peder Rismyhr 1936—58. F. 1895. Gbr. og hvalf. G. 1918 m. Inger Sofie Farmen, Hedrum, f. 1893, d. 1959. Barn: 1. Dagfinn, f. 1919, snekker, sagarbeider, g. 1946 m. Solveig Helene Holm, Kvelde, f. 1923; bopel Holm, Kvelde. 2. Arne, f. 1920, overtok gården, se ndfr. 3. Eina, f. 1923, g. 1949 m. byggmester Knut Fritzøe. 4. Reidun, f. 1925, g. 1950 m. kommunearbeider Arthur Askersrud fra Lardal (d. 1971); bopel Kjellberg, Sandefjord. 5. Birger, f. 1935, bygningssnekker, g. 1958 m. Solveig Samuelsen, Vesta, Lahelle; bopel Vesta, Lahelle. 6. Tolf, f. 1938, bygningssnekker, g. 1959 m. Solveig Olsen fra Undrumsdal; bopel Krokemoa. Ved skylddeling 1947 utskiltes en parsell, bnr. 5 (Fjellbu) av skyld 2 øre (s.d.). Peder Rismyhr solgte gården ved skjøte tgl. 1958 for kr. 30000 (heri løsøre for kr. 5000) til sønnen

Arne Rismyhr 1958 — 96. F. 1920,d. 2011, g. 1946 m. Aslaug Synnøve Fritzøe fra Sem, f. 1922, d 1993, datter av Bergliot og Kristian Fritzøe. Barn: 1. Per Kristian, f. 1948, g. m. Inger Pedersen, Sandar, f. 1952, bopel Sandefjord, (BB 1. Per Ingar, f. 1970 2. Vebjørn). 2. Ragnhild, f. 1949, g. m. Kåre Hågensen, Helgeland, f. 1945; bopel Helgeland,(BB 1. Egil, f. 1970, 2. Elisabeth, f. 1972 3. Svanhild, f. 1981 4. Silje, f. 1983). 3. Leiv f. 1951, g. m. Else Rønning, Sandar, f. 1952; bopel Sandefjord, (BB 1. Andrea, f. 1972, 2 Lars Fredrik, f. 1978). 4. Øystein, f. 1953, g. m. Runa Strømsodd. 5. Kirsten, f. 1955, var g. m. Roar Kristiansen, Sandar, f. 1952; bopel Sandefjord, (BB 1. Werner, f. 1976, d. 2016 2. Kenneth, f. 1979). 6. Arne Bent, f. 1959, var g. m. Anita Håøy, (BB 1. Frode, f. 1980, 2 Kim Peder, f. 1984) Arne Bent er i 2017 sbm. Tone Monsen og har sammen Kaja Sofie, f. 1998. 7. Solfrid, f. 1970, var sbm Stig Sivertsen, (BB 1. Amalie, f. 1997 2. Solfrid) .

Egil Hågensen 1996 — 2010. Egil Hågensen, f. 1970, se ovenfor, var sbm Gry Colbiørnsen, f. 1971 Sandar, datter av Jon Colbiørnsen, f. 1947 og Inga Johanne Ellingsen, f. 1947. Barn 1. Mina, f. 1999. Egil ble g. 2009 m. Rannveig Danielsen, f. 1974 Sandar.

Andebu kommune 2010 — 2011.

Kenneth og Cecilie Venås Hansen 2011 — . Kenneth Hansen f. 1971 Ljøsterød, anleggsarbeider, g. 1999 m. Cecilie Venås, f.1977, barnehagelærer/pedagogisk leder, datter av Einar Venås, f. 1953 Ramnes og Ellinor Halvorsen, f. 1955 Presterød. Barn 1. Vilde f. 1999, 2. Vårinn f. 2000, 3. Amelia, f. 2003


Bnr. 3 og gnr. 111, bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 1,58. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, beliggende øst og nord for innmarken. Noen frukttrær og bærbusker.

Bruksnr. 3 (Nedre Rismyr) Gårdskart NIBIO

I gammel tid gikk utveien fram til den bygdeveien som kom fra Skjee og Gallis og gikk over Rismyrskogen fram til Brekke og videre sørover. Senere gikk utveien over til Saga forbi Sagstua til Svartsrød.

Framhusbygningen er gammel, nå ombygd. Uthuset også gammelt, vogn- og vedskjul påbygd. Gården har videre utekjeller og grisehus samt smie. Ny vannledning lagt til framhuset 1938, fjøset har gl. trevannledning. Gården har hatt hestevandring.

Antikviteter: 1 gl. sølvkrus, dat. 1712 (har vært i slekten), 1 gl. tobakksdåse med eiendommelige ornamenter (noe av primstaven?).

Marknavn: Svartemyr, Øvre, Mellom og Nedre Huken; (i utmarken:) Smørfatet (en ås) Hukåsen, Elses lægd, Hoggrønningen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3—4 kuer, ungdyr, 2—3 griser. Avling: 800 à 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 40 t poteter.

Oppdatering 2017 Bruksnr. 3 ( Nedre Rismyr )

Nedre Rismyr har opphørt som gårdsbruk p. g.a. etableringen av det store boligfeltet Rismyhr.

  • Bebyggelse. Framhusene er fraskilt og har fått bnr. 15
  • Drift. Opphørt som følge av salg av tomtegrunn.

Huken.

Vi gir her en samlet oversikt over denne lille parts historie.

Huken må være det samme som senere til dels også kalles Teigen.

Første gangen vi hører Huken særskilt nevnt er i 1749. Det tilhører da Are Hansen Brekke, som i det år låner 15 rdl. av Lars Sørensen Østre Gallis mot pant i «en part av den halve ødegård i Kodal kaldet Hugen, som er et Engestøcke og et støkke Agerland, beliggende ved Gallis Våndet —». I 1753 selger så Are Brekke Huken samt en hamnerydning mellom Øvre Rismyr og Svartemyr, utgjørende 2 mk. smør, for 35 rdl. til panthaveren Lars Sørensen Østre Gallis. Dertil skal kjøperen årlig i skattehjelp betale 72 skill, til selgeren, som svarer skatt for den øvrige eiendom. I forbindelse med skiftet etter Lars i 1763 krevde imidlertid Are Brekkes sønn, Torger Aresen, å få Huken tilbake i kraft av sin odelsrett, som arvingene riktignok bestred, men enden på det hele ble at Torger fikk kjøpt parten for 49 rdl. kontant.

I 1765 går Huken videre til Ole Simensen Vestre Gallis. Samme året hendte en tragisk ulykke i forbindelse med Huken. Det var 5 mennesker som rodde over Gallisvannet og druknet. De var på vei fra Prestbyenlandet over til ødeplassen Huken, hvor de skulle hen for å hjelpe til med innhøstningen. De skal ha rodd i en uthult trestamme. (Etter L. Berg.)

Ole solgte 1766 Huken til broren Jakob Simensen, som 1767 selger videre til Bertel Nilsen (begge disse siste var oppsittere i Rismyr, se ovfr.).

1773 overdrar Bertel Nilsen Huken til Peder Andersen Østre Gallis for 83 rdl., og to år etter selger Peder videre for 92 rdl. til Paul Henriksen Prestbyen, som var oppsitter i Rismyr (se ovfr.) og kanskje også en tid bodde i Huken. I 1802 selger så Paul til sønnen Henrik Paulsen.

Huken må så være kommet under Vestre Hasås, for i 1833 selger de to eierne der, Mikkel Iversen og Hans Jørgensen, til Ivar Johannessen Rismyr, hver med en halvpart et «innhegnet engestykke, hvori noen bergknatter med buskads», beliggende på østsiden av Gallisvannet, mot nord og øst støtende mot Vestre Gallis og mot sør mot Ivars gård i Rismyr. Parten, som her kalles Teigen, sattes til en skyld av 2 mk. smør og prisen var 50 rdl. I 1854 solgte Ivar Johannessen Huken til sønnen Johan Martin Iversen, som i 1865 uttrykkelig nevnes som eier av Huken. Huken har senere (under betegnelsen gnr. in, bnr. 2, Vestre Haås) fulgt Nedre Rismyr (gnr. 102, bnr. 3).

I Huken er det enda merker etter hustomt. Den dag i dag skilles mellom Øvre, Nedre og Mellom Huken. Det skal ha bodd ei kjerring i Mellom Huken som hette Mari; det er vanskelig å si sikkert hvem dette kan ha vært.


Bruksnr. 4 (skyld 13 øre).

Kristoffer Johannessen Brekke (se Brekke, Halvdel B, part b) solgte f 1830 ¼ mk. smør i Rismyr for 100 spd. til

Halvor Abrahamsen Pipenholt 1830—44. F. i Nesenga 1783, d. 1849. Nærmere om Halvor og hans familie, se under Pipenholt (Nordre Trollsås). I 1833 fikk Halvor av Jakob Johannessen Brekke (se Brekke, Halvdel A) kjøpt ytterligere en liten part av Rismyr for 23 spd. og en årlig avgift på 12 skill. Ved skiftet 1834 etter hustruen Berte Rasmusdatters død sto boet netto i 52 spd. Ved skjøte tgl. 1844 solgte Halvor bruket til sønnen

Hans Halvorsen 1844—60. F. 1813. Hans var skomaker. G. 1) 1839 m. Maren Elisabet Hansdatter Olsrød fra Stokke, f. 1821. Etter hennes død g. 2) 1844 m. søsteren, Helene Dorthea Hansdatter. Helene var jordmor. Barn: 1. Hans Anton, f. 1844. 2. Berte Dorthea, f. 1848. 3. Karen Johanne, f. 1854. Hans flyttet 1861 med sin familie til Dålaren (Dølabakken) ved Sandar prestegård og solgte ved skjøte tgl. 1860 bruket til

Berte Karine Gulliksdatter 1860—77. F. 1821, d. 1899. Hun var fra Kullerød i Andebu og enke etter Jakob Andersen som hadde hatt Brekke-Dammen (se nærmere om dem under Brekke, gnr. 104, bnr. 4). Berte Karine solgte ved skjøte tgl. 1877 bruket til sønnen Kristian Jakobsen, eieren av bnr. 2 (s.d.), som det senere har vært forenet med.


Bruksnr. 5, Fjellbo "Kodalveien 383" (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1947. Arne Rismyhr, sønn av Peder, satte opp hus her. Solgt 1958 til Andebu kommune til lærerbolig. I 1969 solgt til Jan Roger Nilsen, f. 1940, g. m. Reidun Sti, f. 1941.

21.10.2008 - Solgt til Niclas Thomsen

05.10.2005 - Solgt til Andreas Brinkmann og Margrethe Lim

12.01.1999 - Solgt til Tor Christian Fjeld

17.04.1996 - Solgt til Reidun Nilsen

26.09.1969 - Solgt Jan-Roger Nilsen Omfatter også: Gnr 102, bnr 6

Bruksnr. 6, Fjellbo II "Kodalveien 383" (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1947. Arne Rismyhr, sønn av Peder, satte opp hus her. Solgt 1958 til Andebu kommune til lærerbolig. I 1969 solgt til Jan Roger Nilsen

21.10.2008 - Solgt til Niclas Thomsen

05.10.2005 - Solgt til Andreas Brinkmann og Margrethe Lim

12.01.1999 - Solgt til Tor Christian Fjeld

17.04.1996 - Solgt til Reidun Nilsen

26.09.1969 - Solgt Jan-Roger Nilsen Omfatter også: Gnr 102, bnr 5

Bruksnr. 7, " Rismyhr-Rønningen " (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1959 av Johan Rismyhr. Solgt til Arthur Rismyhr des. 1959.

19.01.1979 - Solgt til Philip, Lillian Rismyhr og Yngve Rismyhr

Bruksnr. 8, " Rismyrveien 29 " (skyld 3 øre, 2,9 mål).

14.10.1964 - Etablert av Helmer Skogly fra bnr ?

24.10.1964 - Solgt til Nils Olav Holme Omfatter også: Rismyrveien 25 (Gnr 102, bnr 10)

06.11.2007 - Solgt til Ranveig Holme

01.06.2011 - Solgt til Anne Gran

Bruksnr. 9, " Fasanveien 14 " (skyld 1 øre, 0,76 mål).

11.11.1982 - Etablert av Arne Rismyhr

11.11.1982 - Solgt til Roar Kristiansen

15.10.1996 - Solgt til Trudy Elin Kittang

05.03.2008 - Solgt til Cecilie Bøe Riis

22.05.2014 - Solgt til Trine Halvorsen og Hans Petter Bjørnstad

Bruksnr. 10, "Rismyrveien 25" - 0,95 mål

Etablert 29.08.1990 fra bnr. 8 til Nils Olav Holme

Bruksnr. 11, Del av "Tiurveien 4"- 0,21 mål

Etablert 30.08.1990 fra bnr. 8 til Nils Olav Holme. Se gnr 106 bnr 76 fnr 71.

Bruksnr. 12, Del av "Tiurveien 2"- 0,01 mål

Etablert til Andebu kommune fra bnr. 1

Bruksnr. 13, Rismyr nord - (226 mål).

Utskilt fra bnr. 3 i mars 1999 av Egil Hågensen til tomtefelt for Andenu kommune.

Bruksnr. 14, Arrondering vei og grøntareal, Smørfatet - 4.3 mål.

Smørfatet.

Bruksnr. 15, "Rismyr" - 1,7 mål.

22.03.2011 - Solgt til Cecilie Venås Hansen og Kenneth Hansen

29.04.2010 - Solgt fra Egil Hågensen til Andebu Kommune

Bruksnr. 16, "Smørfatet 2" - 1,8 mål.

30.08.2011 - Solgt fra Egil Hågensen til Jan Ivar Simonsen og Lena Kristin Simonsen

Bruksnr. 17, "Smørfatet 4" - 1,0 mål.

04.05.2011 - Solgt fra Egil Hågensen til Morten Skoli og Anne Grete Midtbø

Bruksnr. 18, "Smørfatet 6" - 0,7 mål.

22.03.2011 - Solgt fra Egil Hågensen til Kristin Gilde og Fredrik Gilde

Bruksnr. 19, "Smørfatet 1" - 0,8 mål.

03.04.2014 - Solgt til Marte Carlsen og Oddbjørn Gjertsen

02.02.2012 - Solgt fra Egil Hågensen til Svein Trollsås og Karianne Trollsås

Bruksnr. 20, "Smørfatet 3" - 0,8 mål.

22.03.2011 - Solgt fra Egil Hågensen til André Braa Hotvedt og Charlotte Bøe Moholt Hotvedt

Bruksnr. 21, "Smørfatet 8" - 0,9 mål.

08.05.2014 - Solgt fra Egil Hågensen til Lena Kristin Simonsen og Jan Ivar Simonsen

Bruksnr. 22, "Smørfatet 10" - 0,9 mål.

08.05.2014 - Solgt fra Egil Hågensen til Jan Ivar Simonsen og Lena Kristin Simonsen

Bruksnr. 23, "Smørfatet 12" - 0,8 mål.

15.07.2013 - Solgt fra Egil Hågensen til Anne-Sofie Heum og Erland Heum

Bruksnr. 24, "Smørfatet 14" - 2,0 mål.

04.02.2016 - (seksjon 2) er solgt til Petter Johannessen

08.10.2015 - (seksjon 1) er solgt til Ove Skriver og Carla Skriver

27.07.2015 - (seksjon 6) er solgt til Targeir Frøysnes og Margit Ingjerd Frøysnes

21.07.2015 - (seksjon 9) er solgt til Tove Hansen og Oddbjørn Hansen

20.07.2015 - (seksjon 7 er solgt til Tove Larssen Dahl og Tor Vågnes Dahl

20.07.2015 - (seksjon 4) er solgt til Kari Gåsholt og Gunnar Anders Gåsholt

08.05.2014 - Solgt fra Egil Hågensen til Kodal Bygg As



Husmenn i Rismyr, se Brekke, Husmenn.