Prestbyen

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

109. Prestbyen

Navnet, som uttales præ'ssbyn, betyr «prestegården». Det skrives 1575 Prestebyenn, 1593 og 1604 Presteby, 1649 Præstbyen, 1725 Prestbyen, 1801 Præstbye. Gårdens opprinnelige navn var Solberg (se ndfr.).

Bålag: Prestbyen, Sti, Hasås og Nedre Holand.

Skylden. Prestbyen var i gammel tid fullgård med skyld 3 bpd. smør. I 1667 satt ned til tredingsgård, men fikk skylden økt til 4 bpd. smør. 1838: 3 daler 2 ort; 1888 og 1904: 6 mark 46 øre. I 1500-åra har Sti en tid vært underbruk under Prestbyen.


Husdyr, høyavling og utsæd.



Matrikulerte bruk.

  • 1838: 4.
  • 1888: 3.
  • 1904: 3.
  • 1950: 21.

Antall personer.

  • 1711: 2.
  • 1801: 12.
  • 1845: 19.
  • 1865: 15.
  • 1891: 12.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husbehov og gjerder; fehavn hjemme. Grunnlendt.
  • 1803: Ikke skog til husbehov, men havn til kreaturene.
  • 1820: Havn slett. Aldeles ingen skog.
  • 1865: Jorden mest av god og middels beskaffenhet, det meste godt dyrket. Av gran og furu kan årlig selges for 6 ½ spd.


Innhold

Eiere

Prestbyen tilhørte 1575 og senere helt til henimot midten av 1800-tallet Andebu prestebord. Men temmelig sikkert må gården helt eller delvis ha vært geistlig gods enda meget lenger tilbake. L. Berg har nemlig i listen over Andebu prestebords gods for 1629, som tydeligvis må være skrevet av etter biskop Øysteins jordebok fra 1398 (Rødeboken), funnet Prestbyen oppført slik: «Solberig, som kaldes Prestebye, 1 markebol». Ca. 1400 skulle da Andebu prestebord ha eid i Prestbyen 1 markebol, som svarer til 1 ½ bpd. smør, dvs. halvparten av gården. I 1575 og senere har prestebordet hele gården. Først i 1840-åra blir oppsitterne selveiere.


Brukere

Første oppsitter vi vet om er Torbjørn, som nevnes 1593 og 1605. Deretter finner vi i 1612 Guttorm; han døde 1623. Så står enken Taran som oppsitter til 1635; hun dør 1644.

Lars er bruker fra 1636 til sin død i 1651. Han er nok sønn av Guttorm og Taran, for han kaller dem begge opp. Hustruen var visst fra Berge. De hadde 8 barn, men 5 av dem døde som små. Lars sto seg åpenbart godt, for 1647 eide han 2 ½ huder i jordlodder annensteds, nemlig 2 huder i Lefsrød (hele gården) og ½ hud i Berge, og i koppskattlisten for 1645 står han oppført med 1 tjenestedreng og 2 tjenestepiker.

Nils Kristenssøn 1651–65. F. ca. 1625, d. 1665. Antagelig er han fra Øvre Åmot i Skjee, da han eier 18 mk. smør i denne gård. Dessuten eier han ½ hud i Berge, og er nok derfor sikkert gift med enken etter Lars; Nils' arvinger selger ca. 1682 Berge-parten til Torger Berge. Barn: Anders, f. 1656; en datter, Anne, døde 1678.

Jørgen Olssøn 1665–96. Han var fra Øvre Skjelland, f. 1637, d. 1696. G. m. Barbro Eriksdatter fra Ruelsrød i Andebu, f. 1642, d. 1708. Hun brakte ham i medgift lodder i Ruelsrødfossen, Kjærås og Vestre Gallis (i sistnevnte gård 2 bpd. smør, halve gården); selv hadde han 18 mk. smør i Øvre Åmot i Skjee. Ruelsrød-parten solgte han i 1692. I sine senere år hadde han også lodder i Hvitstein og Tveitan. Jørgen ble altså en formuende mann; at han også var ansett, sees derav at han ble valgt til lagrettemann. I kirkeboken kalles Ole og Barbro «en smuc mand» og «en smuc quinde» i forbindelse med begravelsene. Barn: 1. Ole, f. 1670, overtok gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1672, kom til Lauve i Hedrum. 3. Jakob, f. 1675, d. hjemme 1700. 4. Erik, f. 1682, d. 1750, var klokker i Andebu i 46 år (se Gåserød).

Ole Jørgensen 1696–1745. F. 1670, d. 1745. G. m. Marte Mikkelsdatter av den rike Nord-Gjoneslekten i Hedrum. Bygselseddel fra sogneprest Jens Pedersen, tgl. 1704. Som faren var han en velsituert mann, lånte ut penger mot pant, kjøpte og solgte lodder i gårder. Arvegodset i V. Gallis solgte Ole og hans brødre 1715 til svogeren Tore Pedersen; de følgende år selger han parter i Hvitstein, i Lefsrød i Ramnes og i Rise i Skjee, i 1740 part i Søndre Kverne i Arendalsogn. I 1728 hadde Ole kjøpt halve Østre Hasås, som han solgte igjen 1740 for 190 rdl. Barn som vokste opp: 1. Kari, f. ca. 1710, g. 1) m. Hans Olsen Bjørke i Hedrum, 2) m. Ellef Trulsen Bjørke. 2. Barbro, f. 1713, g. 1738 m. Henrik Olsen Fosserød i Kvelde. 3. Helvig (tvilling), f. 1717, g. 1747 m. Just Andersen Hvitstein. 4. Margrete, f. 1717, g. 1752 m. Anders Hansen Vaggestad. 5. Jørgen, f. 1721, overtok gården, se ndfr. Oles hustru Marte døde 1741, 53 år gl., Ole selv 1745. Ved skiftet etter ham nevnes blant løsøret et sølvbeger med føtter (2 dl., 12 skill.) samt en rekke bøker: En Hus- og Haandbibel, Melbyes hus-postil, 3 salmebøker, hvorav 2 gamle, Bedendes Kilde, en bok av Kingo, Hus-og Reisebog, Den syngendes Tidsfordriv, en Vandrebog, Sjælens Clenodie, en gl. bønnebok og en do., Hovednøgel kaldet.

Jørgen Olsen 1745–74. F. 1721, d. 1787 på Lefsrød. Bygselseddel 1745 fra sogneprest Peder Crøger. Jørgen ektet 1748 Anne Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1728, d. 1765. Han kjøpte 1750 Tolsrød av sin svigerfar Kristen Torsen for 130 rdl. og solgte det igjen året etter for 180 rdl. til sin tante Ellen Sørensdatter, enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; Ellen lånte i den anledning 160 rdl. av Jørgen. I 1751 arver Jørgen 47 rdl. etter sin mormor Kari Hansdatter Nord-Gjone. Som sin far og farfar var han en velstående mann og fungerte en rekke ganger som pengeutlåner til bygdefolk, til dels med betydelige beløp. Jørgen og Anne hadde 4 barn, men såvidt sees, vokste ingen av dem opp. Tre år etter Annes død, 1768, giftet Jørgen seg igjen med Helvig Pedersdatter Øvre Holand. Da svigerfaren Peder Pedersen døde i 1770, ble Lefsrød (som Peder hadde drevet som underbruk under Holand) utlagt Helvig og gikk dermed over til Jørgen, som i 1770-åra visst også drev Øvre Holand under svogeren Hans' mindreårighet. I 1774 flytter så Jørgen og Helvig fra Prestbyen, visst først til Holand og så 1779 til Lefsrød (mere om dem og deres barn, se Øvre Holand og Lefsrød). Neste leilending på Prestbyen er

Hans Ellefsen 1774–89. Fikk bygselseddel av sogneprest Peder Crøger i 1774. Hans kom fra Butterød i Hedrum. Han hadde kausjonert for Nils Tveitan og i 1773 måttet kjøpe dennes part i Tveitan, som han solgte igjen fire år senere for 500 rdl. Hans kjøpte i 1790 av Hans Pedersen Øvre Holand 8 skinn i Nordre Trollsås for 499 rdl. og flyttet dit. Hans var g. m. Anne Olsdatter fra Huseby i Sandar. Se videre under Nordre Trollsås.

Mens Prestbyen til nå hadde vært bygslet bort under ett, finner vi fra ca. 1790 gården delt i flere bygselbruk. Samtidig kommer en ny slekt inn på Prestbyen, nemlig Heia-slekten, med Lars Andersen.


Bruk 1

Senere Bruksnr. 1 (Øvre Prestbyen).

Lars Andersen 1789–1808. F. i Hellenes-sætra (Heia) ca. 1754, d. 1808. Fikk bygselseddel av sogneprest Peder Crøger i 1789 på ½ av Prestbyen og i 1796 på ytterligere 1/6, altså tils. 2/3 av gården. G. 1790 m. Kristine Gulliksdatter fra V. Nøklegård (Andebu-Heia), f. 1766, d. 1844. Barn: 1. Anders, f. 1795, ble bruker på en part av Prestbyen, se ndfr. 2. Gullik, f. 1797, ble bruker på en part av gården, se ndfr. 3. Amund, f. 1801, d. ugift 1823. 4. Berte Marie, f. 1808, d. ugift 1830. Lars eide altså ikke jordegods, men han sto seg likevel godt. Ved skifteoppgjøret etter ham i 1809 viste det seg at han hadde henimot 1000 rdl. i utestående fordringer, og boet ble sluttet med en netto på 1331 rdl. Enken giftet seg igjen 1810 med

Peder Hansen 1810–45. F. på Øvre Holand 1783, d. 1845, sønn av Hans Pedersen, som i 1790-åra var leilending på et annet bruk på Prestbyen (se ndfr. Bruk 4). Peder hadde først vært g. m. Kristine Andersdatter Skatvedt, f. 1779, d. 1809; de hadde sønnen Anders, f. 1807. Peder fikk 1810 av presten Faye bygselbrev på 2/3 av Prestbyen, men henholdsvis 1814 og 1816 overlot han 1/6 til hver av stesønnene Anders og Gullik (se ndfr. Bruk 2 og 3), slik at han selv bare beholdt bygslingen av \u2153 av gården. Peders 2. hustru døde 1844, han selv året etter. Ved skiftet etter henne i 1845 sto boet netto i 57 spd.; hennes stesønn Anders Pedersen arvet det halve, mens sønnen Gullik Larsen renonserte på arv til fordel for broren Anders Larsens barn.

109.001.001.jpg

Abraham Halvorsen Prestbøen med familie.

I øverste rekke fra v. sønnen Anton og døtrene Helle Dorthea og Berte Johanne.

I nederste rekke sønnen Martin, Abraham H. Prestbøen,

sønnen Kristian og Abrahams hustru Edel Marie Jørgensdatter.

Bildet tatt ca. 1870.


Abraham Halvorsen 1845–82. F. 1818 i Pipenholt (Trollsås), d. 1882. Abraham ble første selveier, idet han i 1845 fikk kgl. skjøte på dette bruk (skyld 1 dl. 16 skill.) for 880 spd. og årlig jordavgift 1 tønne, 3 skjepper og ½ fjerdingkar bygg, omregnet i penger etter de siste 10 års kapitelstakst. Abraham ble 1843 g. m. Edel Marie Jørgensdatter Vestre Hasås, f. 1817, d. 1891. Barn: 1. Helle Dorthea, f. 1852, reiste til Amerika. 2. Berte Johanne (Hanna), f. 1854, g. 1877 m. sjømann Lars Kristian Paulsen fra Larvik, kom senere til Åsrum. 3. Anton, f. 1856, overtok gården, se ndfr. 4. Martin, f. 1860, dro til Amerika. 5. Kristian, f. 1863. Abraham Halvorsen var også lærer og kirkesanger, som flere andre i hans slekt. Medlem av formannskapet 1852–59, derav 1856–57 som viseordfører, styremedlem i sparebanken 1863–65. Han overdro 1882 gården til eldste sønn

Anton A. Prestbøen og h. Thora Amalie Olsdatter.

Anton Abrahamsen 1882–1927. F. 1856, d. 1946. G. 1. gang m. Thora Amalie Olsdatter fra From i Sandar, f. 1860, d. 1911. Han drev foruten gårdsbruk også poståpneri (fra 1900) og landhandel. Anton og Thora hadde følgende barn: 1. Anna, f. 1883, g. 1906 m. gbr. Karl Johan Mathiassen Tutvedt i Hedrum, f. 1883. 2. Olaf, f. 1885, reiste til Amerika. 3. Hans, f. 1886, dro også til Amerika. 4. Edel Sofie, f. 1888, telefondame, d. 1915 (av poliomyelitt). 5. Marie, f. 1890, g. 1914 m. gbr. Anders Kristiansen Tveitan, f. 1892. 6. Bjarne, f. 1892, overtok gården, se ndfr. 7. Sigrid, f. 1894, d. 1974, bestyrer av Eikholt pleiehjem (se bnr. 6). Bodde senere i Stokke; ugift. 8. Gudrun, f. 1901, bestyrer av Eikholt pleiehjem; ugift. 9. Erling, f. 1903, lastebileier, g. 1929 m. Ruth Virik fra Sandar, f. 1906, bor på Prestbyen. Anton Abrahamsen ble g. 2. gang 1914 m. Martine Larsdatter Øvre Holand, f. 1853, d. 1936. Han overdro 1927 gården for kr. 14 000 til sønnen Bjarne Prestbøen 1927–46. F. 1892, d. 1946. G. 1931 m. Judith Alvilde Jakobsen, f. 190 j på Nøtterøy, d. 1974. Ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården 1933, men fikk kjøpt den igjen 1934 for kr. 13 000 + opphold, husvær m. v. til foreldrene. Barn: Tormod, f. 1931, d. 1976. Enken solgte 1947 bruket til en sønn av Bjarnes bror Erling, Arne Prestbøen 1947-61. F. 1932, g. 1959 m. Ingrid Marie Vindal, Sandar. Fra 1961 var Erling Prestbøen eier av gården, men i 1974 overtok igjen Arne Prestbøen.


Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 2,23. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for eiendommen. Inngjerdet hage, frukttrær og bærbusker. En betydelig del av gården er utskilt til boligtomter, tomt til sagbruk, forretning og pleiehjem. I 1965 ble det meste av innmarken solgt til Reidar Hasås og lagt inntil hans gård V. Hasås, gnr. 111, bnr. 1.

Øvre Prestbyen (Gårdskart NIBIO)

Den gamle roteveien over til Sti og Svartsrød gikk like forbi gården. Framhuset ble bygd av Abraham Halvorsen ca. 1850; det brant 1945, og nytt framhus ble satt opp av Bjarne Prestbøen. Uthuset er fra ca. 1872. Gården har bryggerhus. Tidligere hestevandring, et stort trehjul med remdrift til treskemaskinen. Elektrisk motor kjøpt ca. 1924. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med Holand-gårdene.

Angående dunning kan nevnes at Anton Prestbøen gjorde dunning med tømmerkjøring til Hasås-saga ca. 1890.

Antikviteter: Gammelt rosemalt framskap etter Edel Marie Jørgensdatter; gamle stoler som skal ha stått i Kodal kirke.

Like nord for husene står en stor rogn. Før i tida, når likferdene kom til denne rognen, skulle de begynne å ringe i kirken.

Marknavn: Bjønnelægdæ, Hesterønningen, Nepelægdæ. – Rester etter kullmiler.

Besetning (ca. 1950): 1 à 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 4–5 griser. En tid drevet reveavl. Avling: Hvete 1200 kg, havre 3000 kg, poteter 60–70 t, 3 mål kålrot.

Bruk 2 (Lnr. 255 a)

(Kom senere til Vestre Hasås og ble nedlagt som eget bruk.)

Denne part, som utgjorde 1/6 av Prestbyen (skyld 16 mk. smør, senere 2 ort 20 skill.), overlot Peder Hansen i 1814 til sin stesønn Anders Larsen, som av presten Faye fikk bygselseddel på det s.å.

Anders Larsen 1814–32. F. 1785, d. 1832, sønn av Lars Andersen (se Bruk 1). G. 1818 m. Marte Simensdatter fra Rønningen under Berg i Andebu, f. ca. 1794. Barn: 1. Lars, f. 1819, d. 1855; ugift. 2. Jakob, f. 1824, overtok bruket, se ndfr. 3. Amund, f. 1827, g. 1860 m. enken Anne Kristine Sørensdatter Bergan, kom til Berge (foreldre til bygdehistorikeren Lorens Berg). 4. Karen Gurine, f. 1830, g. 1857 m. Hans Jakob Eriksen Løkje i Skjee. 5. Anders, f. 1833, g. 1855 m. Anne Kristine Olsdatter Løverød, f. 1826; flyttet til Goli i Sandar. Anders Larsen døde 1832, og bygslen ble overtatt av enken

Marte Simensdatter 1832–57. Hun fikk 1845 kgl. skjøte på bruket for 150 spd. og en årlig jordavgift på 7 skjepper og 3 fjerdingkar bygg. Marte skjøtet 1857 bruket over til sønnen

Jakob Andersen 1857. F. 1824, d. 1857. Han hadde tidligere vært i Brekkedammen (nærmere om ham og hans familie, se denne gård, gnr. 104, bnr. 4). Enken Berte Karine satt i uskiftet bo til 1860, da hun solgte parten til Hans Jørgensen Vestre Hasås, som slo den sammen med sin egen gård, slik at den opphørte å eksistere som særskilt bruk. Ved delingen i 1864 kom den ene del av denne parten til gnr. 111, bnr. 5, den annen del til gnr. 111, bnr. 7 (se disse bruk) og har siden utgjort deler av disse.


Bruk 3

Senere Bruksnr. 2. (Kom til Vestre Hasås og ble nedlagt som eget bruk.)

Denne part, som utgjorde 1/6 av Prestbyen (skyld 16 mk. smør, senere 2 ort 2 skill.), ble av Peder Hansen i 1816 overdratt til stesønnen Gullik Larsen, som s.å. fikk bygselseddel av presten Faye.

Gullik Larsen 1816–73. F. 1797, d. 1877, sønn av Lars Andersen (se Bruk 1). G. 1832 m. søskenbarnet sitt, Dorte Pedersdatter Østre Gallis, f. 1796, d. 1874. Barn: Berte Marie, f. 1833, g. 1875 m. Jakob Paulsen Tveitan. Gullik fikk 1845 kgl. skjøte på parten for 150 spd. og en årlig jordavgift på 7 skjepper og 3 fjerdingkar bygg. I 1873 solgte Gullik bruket til Ivar Mikkelsen Vestre Hasås, men forbeholdt seg bygningene så lenge han levde. Bruket var dermed nedlagt som egen gård og har siden fulgt eierne til gnr. 111, bnr. 1 (Vestre Hasås). Husene ble revet ca. 1880 og flyttet til Ormekastet under Vestre Hasås (s.d.).

På denne gårds område fikk Mathias Andersen i 1892 av eieren Karl Kristiansen leid en hustomt med litt jord til hage på livstid. På tomten ble oppført et hus i nærheten av Prestbyen skole og avgiften var kr. 5 pr. år. Dertil hadde Mathias plikt til å arbeide på hovedbølet i onnene mot gjengs daglønn. Mathias hadde tidligere vært i Håv; mere om ham og hans familie, se under Østre Hasås, husmannsplasser.

En lignende kontrakt opprettet Karl Kristiansen i 1895 for Nils Nilsen og søsteren Inger Nilsdatter som til da hadde bodd i Sætra under Vestre Hasås. De fikk også sette opp hus, i nærheten av Prestbyenskolen, og vilkårene var de samme som for Mathias Andersen. Huset ble senere revet og flyttet til Hara-bakken (Vestre Skorge, s.d.).

Bruk 4

Senere Bruksnr. 3 (Nedre Prestbyen) skyld mark 2,40).

Hans Pedersen ca. 1795–99. Hans, som var fra Øvre Holand og tidligere hadde hatt den gården, bygslet \u2153 av Prestbyen i 4 år, fram til 1799, da bygslen overdras til to andre, mot at Hans og hans hustru får fritt husvær på livstid i gårdpartens hus. I 1801 står Hans som «inderst» på Prestbyen og «gaar i Dagleje». Mere om ham og hans familie, se under Øvre Holand. En sønn av ham, Peder Hansen, ble leilending på et annet Prestbyenbruk (se ovfr. under Bruk 1).

Jørgen Helgesen Vestre Hasås og Ivar Helgesen Vestre Hasås 1799–1812. De fikk i 1799 av sogneprest Faye bygselbrev på hver sin 1/6 av gården og drev disse bygselpartene som underbruk under sine egne gårder. Om Jørgen og Ivar, se ellers under Vestre Hasås.

Jørgen Mikkelsen 1812–44. F. 1781 på Nedre Holand, d. 1844. Fikk 1812 av presten Faye bygselbrev på \u2153 av Prestbyen (de to sjetteparter som Jørgen og Ivar Helgessønner hadde hatt). G. m. Mari Evensdatter, d. 1876, 93 år gl.; hun var datter av Even Dammen (under Vestre Hotvedt) og halvsøster til Lars Evensen Vestre Gallis (s.d.). Jørgen tenkte først å bli skomaker, men ble isteden gårdbruker, skoleholder i omgangsskolen (i over 30 år) og klokker. Som klokker var han også selvskreven kjøkemester og liktaler. Jørgen eide også en part i Brekke (se gnr. 104, bnr. 3). Barn: 1. Berte Marie, f. 1811 (på Hasås), g. 1841 m. Hans Andersen Berge. 2. Mikkel, f. 1815, druknet i Goksjø i 1829 sammen med Helge Iversen Vestre Hasås (se d.g.). 3. Else Marie, f. 1816, d. 1887, g. 1840 m. Mikkel Andersen fra Rise, f. på Horntvedt 1814, d. 1894; de kom til Lunderønningen (Tuften) i Vivestad. 4. Erik, f. 1818, kom til Rismyr (se Rismyr og Brekke). 5. Ivar, f. 1820, overtok gården, se ndfr. 6. Idde Andrea, f. 1822, g. 1850 m. Abraham Nilsen Gallis, f. 1826 i Håv under Østre Hasås.

Nedre Prestbyen.

Ivar Jørgensen 1845–1911. F. 1820, d. 1915. Ivar fikk 1845 kgl. skjøte på eiendommen og ble selveier. Prisen var 300 spd. og årlig jordavgift 1 tønne, 3 skjepper og ½ fjerdingkar bygg til Andebu sogneprest, samt opphold til moren. Ivar var også bøkker:

«Du var jo bøkker også ?

– Å ja. Jakob Rismyhr og jeg dreiv lenge med å gjøre badekar til badet i Sandefjord. Om morgenen skaut jeg årfugl på veien. Men det største badekaret skaffet meg en stygg lungebetendelse. Vi måtte sette det sammen på låven, streng kulde var det, og vi kom svette og varme ut. Da blei jeg liggende. Det var nok på hellingen med meg den gangen, for presten Kjønig ba farvel med meg. Men Stokke-doktoren, gamle Freng, var flink til å læke lungebetendelse. Han ville ikke komme hit, bare sendte saker. Jeg kom meg på beina igjen, og doktoren fikk tre årfugler i betaling.» (Intervju i «Sandefjords Blad» på 90-årsdagen 10. aug. 1910; meddelt ved lærer Olav Holand.)

Ivar ektet 1850 Kristine Marie Jensdatter Torrestad, f. 1823, d. 1906. Av barna vokste opp bare datteren Maren Elise, f. 1863, g. 1885 m. August Kristiansen Omdal i Skjee, f. 1852. Ivar solgte 1911 gården til Ivar K. Omdal for kr. 5000 samt husvær. Omdal solgte igjen ved skjøte tgl. 1916 til Oskar Osmundsen Hasås for kr. 15 000. Oskar bodde imidlertid ikke der; gården ble brukt av hans bror

Johan Martin Osmundsen 1915–42. F. 1885 på Østre Hasås, d. 1942, g. 1927 m. Astrid Edvardsdatter Trevland, f. 1896, d. 1962. Satte opp sag på gården og drev også som trelasthandler. Et jord- og skogstykke ved Prestbyenskolen ble kjøpt fra Alexander Hasås ved skjøte tgl. 1938 for kr. 1500 (bnr. 8, utskilt 1937 fra bnr. 2). Barn: 1. Arne Osmund, f. 1927, bruker på gården, se ndfr. 2. Ernst Vilhelm, f. 1929, ble bruker på Østre Hasås (s.d.). 3. Ragnhild Dorthea, f. 1931, g. m. Lars Haugberg, Andebu. 4. Astrid Margaret, f. 1934, g. m. John Hotvedt. 5. Ragnar Grønner, f. 1939, ble bruker på Østre Hasås (s.d.) sammen med broren Ernst Vilhelm. Martin Osmundsen døde 1942, og Oskar Osmundsen solgte gården for kr. 10 000 ved skjøte 1947 (tgl. 1948) til svigerinnen Astrid Osmundsen (se ovfr.), som drev den til sin død 1962. N. Prestbyen ble så overtatt av sønnen

Nedre Prestbyen (Gårdskart NIBIO)

Arne Osmund Osmundsen 1962–. F. 1927, g. 1954 m. Aagoth Omtvedt fra Holla i Telemark, f. 1926.

Bnr. 3 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,63. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 200 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for eiendommen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker, plantet ca. 1923. Har hatt humlehage.

Gårdens utvei gikk i eldre tid i en lengde av ca. 100 m i nordøstlig retning opp til den gamle rotevei. Framhuset ble bygd ca. år 1800. Det gamle uthuset brant og ble bygd nytt i 1920. Bryggerhus og skjul er fra 1937. Hans Holand fortalte at Ivar Jørgensen hadde sagt at de hadde en slede med tremeier med to klamper over, den brukte de som sommeren til å kjøre fisk og brisling fra Sandefjord med («fiskeslede»). Ivar hadde selv brukt den. Gården har tidligere hatt hestevandring, nå elektrisk motor. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med Holandgårdene. Martin Osmundsen satte opp sirkelsag 1933. Ny vannledning lagt 1938.

Antikviteter: 2 kister fra 1879.

Det fins en jettegryte på eiendommen, nær Prestbyenskolen.

Marknavn: Ospelykkæ, et stykke som Ivar Jørgensen brøt opp.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 50 t.

Bruksnr. 4, Bergfløtt (skyld 4 øre)

Utskilt 1918 fra bnr. 1. Bebygd av Andebu telefonforening; telefonsentral, senere også poståpneri. Første sentralholder var

Marthinius Thorsen, f. 1873 i Svindalen, d. 1951, g. 1902 m. Berte Andrea Edvardsdatter, f. 1877 på Askjem, d. 1929. Hadde tidligere bodd i Tønsberg, Møylandhagen, Sandefjord og Hvitstein-Bakkane (se gnr. 125, bnr. 2). Var også veivokter og en tid dessuten kirketjener. Barn: 1. Thorstein, f. 1903 i Sandefjord, g. m. Borghild Olsen, Hunstok; ekteskapet oppløst. Han bor nå i Oslo, gift igjen der. 2. Einar, f. 1908 i Sandefjord, g. m. Ragna Eriksen, Stokke; bopel Sandefjord. 3. Håkon, f. 1911, d. 1929. 4. Mikael Asbjørn, f. 1912, d. 1929. Mikael, Håkon og deres mor døde alle omtrent samtidig av en epidemisk lungebetendelse. 5. Borgny Marie, f. 1919, g. m. Agnar Sørensen, Berlevåg; bopel Sandefjord.

Peder Tveitan var så sentralholder et års tid, deretter fulgte Sverre Gaasholt 1932–42 (personalia, se Nedre Bjørndal). Etter ham hadde Helga Liverød (f. 1919) sentralen til telefonen ble automatisert; hun overtok også som poståpner etter Bjarne Prestbøen. Hun er nå g. m. Anker Sørensen, Sandefjord.

Eiendommen ble 1959 solgt til Einar Ottersen, Torrestad, f. 1913, som overtok poståpneriet; g. 1937 m. Borghild Bråvold, f. 1914.

109.004.001.jpg

Bilde: Statue av Lorens Berg ved Prestbyen skole. Utført av Hans Holmen.

Bruksnr. 5, Prestbyen skole (skyld i øre)

Utskilt 1913 fra bnr. 2. Andebu kommune solgte skolen i 1968 til A. Tjomsland, som i 1969 solgte videre til Stig Henry Nielsen (Haukøya). Den gamle skolebygningen er nå verksted for «Kodal Brukskunst».

Bruksnr. 6, Eikholt (skyld 4 øre)

Utskilt 1922 fra bnr. 1. Husene bygd av Sigrid Prestbøen, f. 1894, d. 1974; hun drev pleiehjem her 1922–36, bodde deretter i Stokke. Senere har pleiehjemmet vært drevet av søsteren Gudrun Prestbøen, f. 1901. I 1976 ble hjemmet overdratt stiftelsen «Fossnes Sentralhjem» som gave. Ovetatt av Andebu kommune i 1993 og solgt 1998 til Carl Georg Iversen og lagt ut til boligfelt for 16 boenhter og utgjør 5 mål til fellesareal. Feltet er pr. 2015 under utbygging.

Bruksnr. 7, Eikholt vestre (skyld 3 øre)

Utskilt 1931 fra bnr. 1. Lagt inntil bnr. 6.


Bruksnr. 8, Søndre Prestbøen

(skyld 33 øre).

Utskilt 1937 fra bnr. 2. Et jord- og skogstykke ved Prestbyenskolen. Solgt ved skjøte tgl. 1938 av Alexander Hasås til Martin Osmundsen og har senere fulgt bnr. 3. I 1962 solgt til Ragnar og Ernst Osmundsen.

Bruksnr. 9, Laugarli - (skyld 2 øre).

109.009.001.jpg Lærer Hans Berge og h. Karen Rikardsdatter.

Utskilt 1944 fra bnr. 1. Overdratt til Badstukomitéen, senere kjøpt av Kristian Løvås. Se også bnr. 11 og 17 ndfr.

Bruksnr. 10, Åsvang (skyld 5 øre)

Utskilt 1944 fra bnr. 1. Husene bygd av Jørgen Riis, g. m. Marie Gulliksen fra Nordre Sem i Sandar. Hadde tidligere gård på Vestre Skorge (s.d.). Riis flyttet ca. 1945 til Sandar. Eiendommen deretter solgt til Nicolai Aagesen Slettingdalen; i 1964 overtatt av sønn Aage Slettingdalen, f. 1925, lastebileier, g. m. Magnhild Taranrød, f. 1924. Overtatt av Magnhild Slettingdalen i 1998.

Bruksnr. 11, Løvås (skyld 3 øre)

Utskilt 1944 fra bnr. 1 og overdratt til Kristian Løvås. Se også bnr. 9 og 17. Solgt 1953 til Johan Rismyhr og 1965 videre til Rudolf Rismyhr.

Bruksnr. 12. Fredtun (skyld 5 øre)

Utskilt 1945 fra bnr. 3. Tilhørte Kodal indremisjon, men ble i 1967 solgt tilbake til Arne Osmundsen, eieren av bnr. 3.

Bruksnr. 13, Fjellvang (skyld 4 øre)

Utskilt 1947 fra bnr. 1. Eier Arne Gaasholt, som driver landhandel her. Han hadde tidligere gård på Vestre Skorge (s.d.). Overtatt 1997 av datter Astrid Helene Heyerdahl.

Bruksnr. 14, Skogvar (skyld 4 øre)

Utskilt 1947 fra bnr. 1. Eier Magnar Slettingdalen, f. 1916; g. 1944 m. Gudrun Solberg fra Hedrum, f. 1921. Ytterligere personalia, se Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 1.

26.06.2012 - Solgt til Arild Lie Jonsmyr.

Bruksnr. 15, Vinje (skyld 4 øre)

Utskilt 1947 fra bnr. 1. Eier Randi Osmundsen Hasås, g. m. Trygve Wike.

"Presbøen 1

06.12.2011 - Solgt til Charlotte Grette Osmundsen og Gisle Saga

24.02.2005 - Er overdratt til Osmund Osmundsen

18.01.2005 - Er overdratt til Osmund Osmundsen og Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn

22.05.1947 - Er etablert til Randi Wike fra bnr. 1

"Presbøen 3

06.12.2011 - Solgt til Charlotte Grette Osmundsen og Gisle Saga

24.02.2005 - Er overdratt til Osmund Osmundsen

18.01.2005 - Er overdratt til Osmund Osmundsen og Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn

28.05.1947 - Er etablert til Randi Wike fra bnr. 1

Bruksnr. 16, Armen (skyld 6 øre)

Armen, Wikes vei

Utskilt 1947 fra bnr. 1. Eier Trygve Wike, g. m. Randi Osmundsen Hasås. Sagbruk og høvleri. Den 8,7 mål store tomten er blitt sammenføyd med bnr. 24 og 28 til et boligfelt med 20 boenheter som er oppført/eid av hhv. 1980 Hotvedtmoen Eiendomsselskap, 1983 Trygve & Oscar Wike, 1990 Hotvedtmoen Eiendomsselskap, 1999 Alf Larsen AS, 2001 Tovoll Eiendom AS.

Bruksnr. 17, Løvås II (skyld 2 øre)

Utskilt 1947 fra bnr. 1. Huset bygd av Kristian Løvås, g. m. Borgny Liverød. Solgt 1953, sammen med bnr. 9 og 11, til Johan Rismyhr, som i 1965 solgte videre til sønnen Rudolf Rismyhr, f. 1926, g. m. Solveig Slettingdalen, f. 1929.

Bruksnr. 18, Eikholt II (skyld 4 øre)

Utskilt 1948 fra bnr. 1 og lagt til bnr. 6 i 1976.

Bruksnr. 19, Fjellvang II (skyld 2 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og lagt til bnr. 13. Eier Arne Gaasholt.

Overtatt 1997 av datter Astrid Helene Heyerdahl.

Bruksnr. 20, Solstad (skyld 2 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 1. Huset bygd av Knut Fritzøe, g. m. Eina Rismyhr. I 1957 solgt til Jakob Stein, Andebu, som i 1965 solgte videre til Anna og Astrid Skorge; de hadde tidligere bodd i Rønningen (V. Skorge, bnr. 12, s.d.).

05.05.2015 - Solgt til Sondre Børresen Vataker

06.03.2013 - Solgt til Lisbeth Lindberg og Marius Lindberg

13.07.2009 - Solgt til Martin Johan Fredriksen Berge og Elin Alicia Tveitan

02.12.2004 - Solgt til Torger Baardseth Bjørndal

04.12.1991 - Solgt til Hans Gustav Jahnsen

02.06.1987 - Er overdratt til Tone Horntveth

20.02.1987 - Solgt til Astrid Saxegård

22.09.1986 - Solgt til Solveig Hotvedt, Arnt Stein og Jakob Stein

Bruksnr. 21, Fredtun II (skyld 1 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og lagt til bnr. 12. Tilhørte Kodal indremisjon, men gikk i 1967 tilbake til Erling Prestbøen, eieren av bnr. 1.

Bruksnr. 22, Åsvang II (skyld 1 øre)

Utskilt 1950 fra bnr. 1 av Arne Prestbøen og solgt til Nic. A. Slettingdalen. Solgt 1964 til Aage Slettingdalen og overtatt 1998 av Magnhild Slettingdalen.

Bruksnr. 23, Fjelltun - Tollehaugveien 8 (2,7 mål)

24.02.2005 - Er overdratt til Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn

Nov. 2000 - Solgt til Randi Wike

Des. 1963 - Solgt til Oscar Wike

Aug. 1953 - Solgt til Leif Bakerød

12.07.1951 - Etablert av Arne Prestbøen fra bnr. 1

Bruksnr. 24, Se bnr. 16

Des. 1997 - Sammenføyd med bnr. 16.

Bruksnr. 25, Bergtun - Tollehaugveien 46 (2,4 mål)

12.06.2013 - Er overdratt til Vegard Ødegård Riis

05.09.2011 - Solgt til Astrid Helene Snygg og Vegard Ødegård Riis

25.05.2010 - Er overdratt Ingebjørg Hotvedt

17.01.1955 - Er overdratt til Ragnar Hotvedt fra Arne Prestbøen

Bruksnr. 26, Solheim - Prestbøen 8 (1,3 mål)

07.09.2005 - Solgt til Torbjørn Hasås

12.11.1979 - Solgt til Laurits Skjelbred

4 kv. 1979 - Solgt til Elsa (Riis) Prestbøen

11.07.1955 - Solgt til Torgeir Riis fra Arne Prestbøen

Bruksnr. 27, Fjellvang III - Grøntareal (1,7 mål)

11.07.1955 - Solgt til Arne Gåsholt fra Arne Prestbøen

04.02.1997 - Overtatt av Astrid Helene Heyerdahl

Bruksnr. 28, Sagtun II - Utgått

17.12.1997 - Sammenføyd med bnr. 16

Bruksnr. 29, Prestbøen Skole - Gårdsplass (3,7 mål)

04.11.1987 - Sammenføyd med bnr. 30 & 31

13.08.1955 - Etablert av Astrid Osmundsen for Andebu kommune fra bnr.8

Bruksnr. 30, ?

13.08.1955 - Etablert av Astrid Osmundsen for Andebu kommune fra bnr.8

Bruksnr. 31, ??

04.11.1987 - Sammenføyd med bnr. 29

Bruksnr. 32, Crossbar ???

14.12.1993 - Solgt til Oddbjørn, Åge og Anne Rigmor Ottersen

03.10.1989 - Solgt til Einar Ottersen

Mars 1958 - Staten ved Telerafverket

16.11.1957 - Etablert for Andebu telefonforening fra bnr. 4

Bruksnr. 33, Åsheim , Tollehaugveien 6- (3,6 mål)

03.11.1958 - Er overdratt til Edmund Edvardsen fra A. Prestbøen av bnr. 1

Bruksnr. 34, Berglund , Tollehaugveien 40 - (0,4 mål)

16.04.1984 - Er overdratt til Roar Rønning fra A. Prestbøen av bnr. 1

Bruksnr. 35, Fjellvang 4

04.02.1997 - Overdratt til Astrid Helene Heyerdahl

16.08.1960 - Solgt til Arne Gaasholt

04.07.1959 - Solgt til Leif Bakerød

Bruksnr. 36, Løkka - Tollehaugveien 22 - (1,1 mål)

09.06.1992 - Solgt til Pål Sigurd Tveten

29.04.1988 - Solgt til Kjell Åge Liverød og Jacqueline Jane Spensley Liverød

11.06.1987 - Solgt til Ken og Anne-Christine Pedersen

11.05.1979 - Solgt til Thorfinn Myhre

Sept. 1961 - Etablert av Arne Prestbøen fra bnr. 1 til Ernst Solberg

Bruksnr. 37, Prestbøen Sagbruk

10.12.1998 - Solgt til Johan Martin Osmundsen

05.11.1962 - Etablert av Astrid Osmundsen fra bnr. 3 til Ragnar Grøner Osmundsen og Ernst W. Osmundsen

Bruksnr. 38, Vinje 2 - (3,1 mål)

Se bnr. 15.

Bruksnr. 39, Prestbyen - Jorde - (83,6 mål)

Bruksnr. 40, Eikholt - (1,24 mål)

April 1976 sammenføyet til bnr. 6

Bruksnr. 41, Midtås - Kodalveien 412 - (2,25 mål)

14.04.1969 - Solgt til John Hotvedt

23.10.1968 - Etablert av Ernst og Ragnar Osmundsen fra bnr. 8

Bruksnr. 42, Dovre - Tollehaugveien 48 - (3,5 mål)

25.10.2004 - Solgt til Marianne Klavenes

24.09.1993 - En andel av Tollehaugveien 48 er solgt fra Arne Prestbøen til Johnny Riis

25.02.1974 - Er overdratt til Arne Prestbøen far bnr. 1

04.11.1969 - Er overdratt til Bård Hasås

24.10.1969 - Etablert av Erling Prestbøen fra bnr. 1

Bruksnr. 43, Fjelltun 2 - (4,5 mål)

15.06.1993 - Solgt til Edmund og Thorborg Evelyn Edvardsen

15.06.1993 - Er overdratt til Randi Wike

21.07.1972 - Solgt til Oskar Wike

11.06.1971 - Etablert av Erling Prestbøen fra bnr. 1

Bruksnr. 44, Prestbyen - (12,0 mål)

24.09.1993 - Solgt til Johnny Riis

30.07.1980 - Overtatt av Arne og Ruth Prestbøen

04.02.1974 - Etablert av Erling Prestbøen fra bnr. 1

Bruksnr. 45, Prestbynjordet - (2,5 mål)

01.10.1974 - Solgt til Reidar Hasås

11.09.1974 - Etablert av Erling Prestbøen fra bnr. 44

(Bnr. 45 er senere slått sammen til et 83,6 mål stort jorde.)

Bruksnr. 46,

Bruksnr. 47, Venås - Kodalveien 410 - (1,0 mål)

16.12.1977 - Etablert til Ragnar og Ernst Osmundsen fra bnr. 8

Bruksnr. 48, Prestbyen - Kodalveien 410 - (0,65mål)

16.12.1977 - Etablert til Randi Wike fra bnr. 44 av Arne Prestbøen

Bruksnr. 49, Prestbyen - Presbøen 5 - (1,0 mål)

02.10.1991 - Solgt til Tone Sti Slettingdalen og Ole Reidar Slettingdalen

21.04.1989 - Er overdratt til Arne Jan Prestbøen

21.04.1989 - Etablert av Arne Prestbøen fra bnr. 44

Bruksnr. 50, Fjelltun - Kodalveien 410 - (o,65 mål)

29.11.2000 - Etablert fra Oscar Wike til Randi Wike

Bruksnr. 51, Strand mot Gallisvannet - (o,54 mål)

29.11.2000 - Etablert fra Oscar Wike til Randi Wike

Bruksnr. 52, Ubrukt - (0,0 mål)

Bruksnr. 53, Prestbøen 10 - (3,28 mål)

04.01.1994 - Solgt til Finn Aage Stange

24.09.1993 - Solgt til Johnny Riis av Arne prestbøen fra bnr. 44

Bruksnr. 54, Utsyn - (0,74 mål)

16.09.1994 - Sammenføyd med bnr. 49

Bruksnr. 55, Utsyn - (0,66 mål)

26.06.1998 - Solgt fra til Astrid Birgithe Osmundsen Kjær

05.05.1998 - Etablert av Arne Osmund Osmundsen fra bnr.3

Bruksnr. 56 - bnr. 70, Fra tidligere Eikholt

Bruksnr. 71 Tollehaugveien 34 - (1,3 mål)

08.06.2015 - Solgt til Prestbøen As

Sogt fra Marthine Fjeld og Odd-Egil Andreassen

Bruksnr. 72 Tollehaugveien 10 - (1,2 mål)

24.08.2015 - Solgt fra til Annette Osmundsen Steinsholt

Etablert for Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn