Nordre Trollsås

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

119. Nordre Trollsås

Navnet uttales trø`llsås. Det skrives i Rødeboken (1398) Trolzas (i Trolzasæ), 1459 Trolsas, 1600 Throelsaas, 1664, 1723 og 1801 Trolsaas. Det kommer av troll og ås.

Første gang vi hører Trollsås omtalt, er i Rødeboken (1398). Der hører vi at presten Gunnulf Torgeirsson har skjenket jord i Trollsås til Laurentiuskirken i Tønsberg. Noe senere, i 1459 (D. N. XI, 181), selger Bjørn Tordsson til Gunnar Hallesson 1 ørtugland i Trollsås (brevet er datert Tørklepp i Våle 29/4 1459). I 1555 eide Laurentiuskirken i Tønsberg 1 fjerding mel i Trollsås. Neste gang vi hører om Trollsås, er i 1593. Da finner vi i skattelistene to oppsittere; det viser at gården allerede er delt i nordre og søndre, og delingen kan godt være skjedd adskillig tidligere.

Bålag: De andre Trollsåsgårdene, Trevland, Ljøsterød og Skoli.

Skylden. Fra gammelt ødegård med 2 huder i skyld. Ble i 1667 satt til halvgard med skyld i 1 skpd. tunge, men hudskylden kommer ofte igjen senere også. 1838: 4 daler 4 ort 11 skill. 1888 og 1904: 8 mark 88 øre.


Husdyr, høyavling, utsæd.


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 4.
  • 1888: 5.
  • 1904: 6.
  • 1950: 8.

Antall personer.

  • 1711: 2.
  • 1801: 18.
  • 1845: 20.
  • 1865: 20.
  • 1891: 23.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog til gjerde- og brennefang.
  • 1667: Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog til husbehov og kull. Måtelig jordart.
  • 1751: Har vært en bekkekvern, for tiden ikke i stand. Noe rydningsland (myr), til 2 å 3 t sæd. Skogen kan årlig levere 12 lester kull.
  • 1803: Jordsmonnet er våt og kold myr. Måtelig havn og «ingen skov».
  • 1865: Brukene lider betydelig av vann. Jorden mest av god og middels, til dels over middels beskaffenhet; godt, til dels alminnelig dyrket. År om annet kan selges materialer av gran og furu for tils. 16 ½ spd.


Eiere

Vi vet ingenting nærmere om eierforholdet til Nordre Trollsås før først på 1600-tallet. Da og resten av 1600-åra var gården bondegods og mest i utenbygds bønders eie. I 1620-åra eides gården av Helge Brønnum, Sandar, ½ hud, Svend Kroken, Sandar, ½ hud, Bertel Mo, Hedrum, ½ hud og foged Jakob Jenssøn, ½ hud.

I 1643 og 1649 har de to førstnevnte gården sammen, i 1650 Helge Brønnum alene. Han og arvingene hans beholdt gården lenge. Mikkel Brekke var gift med Helges datter Gunhild og fikk utskiftet 1 hud i Nordre Trollsås; denne lodden hadde han 1677–81, da han solgte den til svogeren Jens Helgesen på Brønnum i Sandar, som på forhånd eide den annen hud. I 1688 eies gården av Jens' enke Barbro Olsdatter, som da bodde hos sønnen Ole Jensen på Fetja i Sandar. I 90-åra eier oppsitteren halvparten; etter århundreskiftet er gården i sin helhet lenge i Brønnumfolkets eie. Ca. 1760 ble gården solgt til andre bønder. Se ellers under Brukere.


Brukere

Tore er oppsitter her 1618 og til 1635, da han døde.

Sønnen Kristen Toressøn overtar etter faren og bor her til sin død 1674, 80 år gammel: Barn: 1. Anne, f. 1625. 2. Elin, f. 1630, d. 1659. 3. Mari, f. 1634. 4. Berte, f. 1639. 5. Tore, f. 1642, kom til Gjelstad. Fra ca. 1650 hadde Kristen som medbruker

Jon Johanssøn, en innflytter. Var gift 3 ganger. Med sin første hustru, hvis navn vi ikke kjenner og som døde blind i 1673, hadde han 8 barn, som alle døde små. 2. gang,ble Jon g. m. Gunhili Tormodsdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, d. 1680. Av deres 3 barn vokste 2 opp: 1. Kristen, f. 1675, kom til Bjørndalen (under Haughem) i Sandar. 2. Anne, f. 1678. Siste gang g. m. Signe Gulliksdatter fra Bakke i Hedrum, d. 1686; ingen barn sammen. Signe hadde først vært g. m. Torstein Tjøstulvssøn Nordre Åsildrød i Hedrum; også dette ekteskap barnløst. Av skiftet etter Signe sees at Jon satt i små kår; boet viste en netto på bare 12 rdl. («foruten høy og korn»). Jon døde 1697, 67 år gammel.

Søren Halvorssøn ca. 1695–99. Han eier halve gården og tilhører muligens Brønnumfolket. G. m. Torborg Sørensdatter fra Hundstok (d. 1697), som hadde vært gift to ganger tidligere og i sitt nest foregående ekteskap med Are Jenssøn Brønnum hadde barna Gunhild, f. ca. 1688 og Søren, f. ca. 1693, senere bruker, se ndfr. Søren Halvorssøn og Torborg hadde sammen sønnen David, f. ca. 1696 (kom til Kolsrød i Tjølling). Søren Halvorssøn flyttet vekk, og sees senere å bo på Teigen under Gulle-Rauan i Hedrum. Han etterfølges som oppsitter av

Kristen Toressøn (ikke Larssøn, som anført hos L. Berg) 1699–ca. 1701. Er sannsynligvis sønn av Tore Kristenssøn på Gjelstad og i så fall sønnesønn av ovennevnte bruker Kristen Toressøn. Kristen får i 1699 datteren Kirsti, i 1701 datteren Mari. I 1714 finner vi ham på Guri i Tjølling.

Helge Jensen, av Brønnumfolket, står deretter som oppsitter, men alt i 1706 heter det at han da er på Brønnum. Antagelig driver han Nordre Trollsås som underbruk, og fra 1710 og en rekke år utover heter det også uttrykkelig at gården er «ødestående». Som eiere står hele tiden barna til Helges bror Are, Søren Aresen og Gunhild Aresdatter (hun ble g. m. Jakob Tolfsen Hundstok). Imidlertid unnlot Helge Jensen, som var brorbarnas formynder, å utbetale dem deres arv etter foreldrene, og han lot husebygningene forfalle. Søren og Gunhild måtte gå til rettsak mot farbroren og hadde som prokurator Hans Nilsen Vogn på Fossnes. 12. juli 1718 ble det holdt åbotsbesiktelse på Trollsås, hvori deltok lensmannen i Hedrum, Anders Emanuelsen, og 6 lagrettemenn. I tingboken gis en utførlig beskrivelse av bygningene, deres tilstand og de påregnelige omkostninger ved istandsettelsen, og vi gjengir herav følgende utdrag:


«------Bemeldte Gaard Nordre Trolsaas er saaledes befunden som efter meldes:

1. En Stue af 4 Laft, 12 Omhverv høy, ganske raaden og fordervet och ei verd at paakoste nogen Reparation. Dertil behøves 5 Tylter Tømmer, Længden 26 Fod, Bredden 20 Fod, à Tylten at hugge och fremkjøre fra Gaardens tilhørende Schou 2 ort, er

2 rdl. 2 ort. Dito Huus at optømre och tekke det med Spon och Hon item Vragebord, saasom det paa den ene Side er tekt med Spon och den andre Side med Bord och Hon, vil koste, med Indredning af Gulv och Loft, udi alt at giøre til rette och forferdige 6 rdl. Samfeng Bord [dvs. blandingsbord] vil medgaa 12 Tylter, er 2 rdl. 1 ort, 2 ½ Tylt Hon 20 Skill., 1 Tørvøl och 4 Krogsperrer 8 skill., ½ Favn Spon 2 ort, er til sammen 11 rdl. 2 ort 4 skill.

2. Befandtes och paa Gaarden en anden Stue, som och var nedraadnet och fordervet, vil koste i det mindste samme Verd. 11 rdl. 2 ort 4 skill.

3. Den nordre Ende of en Lade af 4 Laft vil nedtages och undertømres et Omhverv och ovenpaa tømres tvende Omhverv med 1 Tylt Tømmer, til sammen Tømmeret vil koste 2 ort. Arbeidsløn derfor vil koste 2 rdl., Bord til dito Tag 12 Tylter vil koste 2 rdl. 1 ort, Hon 6 Tylter à 12 skill., er 3 ort. Tvende Tørvøler och 12 Krogsperrer

1 ort 8 skill., Arbeidsløn Taget at gjøre til rette vil koste 1 rdl. – Paa den søndre Ende af samme Lade var et Fæhus, ganske ubrugeligt. Det igjen at oppbygge, dertil behøves 7 Tylter Tømmer, vil koste at hugge och fremkjøre 3 rdl. 2 ort. Ditto Huus at opbygge med 4 Laft och en Laave i mellem at gjøre til rette med Tag och Indredning vil koste 6 rdl. Bord til Taget vil medgaa 12 Tylter, er 2 rdl. 1 ort, 6 Tylter Hon 3 ort, Tørvøler och Krogsperrer 1 ort 8 skill. Reiseved omkring den nordre Lade, som faaes af de gamle Stuer vil koste at opsette 1 rdl.

4. Paa Gaarden var Hestestalden forfalden. Dertil udkreves 4 Tylter Tømmer, er 2 rdl. Den at optømre och gjøre til rette med Tag och Indredning vil koste 4 rdl., til Taget vil medgaa 8 Tylter Bord 1 rdl. 8 skill., 4 Tylter Hon 2 ort, Krogsperrer och Tørvøler 1 ort 8 skill.

5. Den Lade nordenfor Stalden var och forfalden. Dertil behøves 3 Tylter Tømmer, 1 rdl. 2 skill.; vil koste at nedrive och igjen at opsette 3 rdl., til Taget behøves 3 Favne Spon, 3 rdl.

Til alle Huusene vil medgaa 3 Tylter gode Bord til Dører til alle Husene, 3 ort. Skor-stene vil och gjøres til rette, det vil koste med Leer, Kalk och Arbeidsløn 1 rdl. Vinduerne behøver och 1 rdl. Reparation.

Gjerdesgaarden andgaaende, da var det ikke andet end Schougierder, och kand der-paa ei noget reflecteres, saasom de hvert Aar gjøres til rette af den Brugende.

Beløper saa Gaardens hele Aabod, som af Helge Brønnum bør svares efter Loven, med 61 rdl. 3 ort 16 skill.--------».


I to tingmøter samme og det følgende år dømmes Helge til å betale brorbarna denne betydelige sum, foruten innestående landskyld for 21 år, vel 34 rdl., med fradrag av 11 rdl. for Søren Aresens «edukasjon» (oppdragelse) i 5 ½ år, og endelig 6 rdl. i saksomkostninger, tilsammen over 85 rdl.

Neste oppsitter på Nordre Trollsås blir nå

Søren Aresen ca. 1720–41. F. ca. 1693. Søren var g. m. Mari, datter av skredder Hans Sebjørnsen i Melsomvik. Såvidt sees, hadde Søren og Mari ingen barn sammen. Søren eide 2/3 i gården, søsteren Gunhild \u2153 , og hennes mann Jakob Tolfsen Hundstok fikk herfor pant i Trollsås. I 1723 måtte Søren pantsette Trollsås til denne sin svoger for ytterligere 80 rdl., som han hadde forstrakt Søren med; renten var 5 prosent. Søren hadde det tydeligvis vanskelig økonomisk, og i 1741 selger han for 200 rdl. sine 2/3 i gården til Jakob Hundstok. Denne, som jo var g. m. Sørens søster Gunhild, ble dermed eier av hele Nordre Trollsås. Tre år senere, i 1744, selger imidlertid Jakob hele gården videre for 280 rdl. til

Ole Jensen 1744–59. Ole var fra Fekja i Sandar og sønnesønn av Ole Fekja d.e., som var farbror til Søren Aresen. Ved kontrakt av 1745 forpliktet Ole seg til å overlate Søren Aresen og hans hustru Mari Hansdatter bruksretten til \u2153 av Nordre Trollsås i deres levetid; Mari døde forøvrig allerede samme år. Ole ble 1745 g. m. Marte Hansdatter Nordre From. 8 barn: 1. Jens, f. 1746, og 2. Boel, f. 1749, døde begge unge. 3. Kristine, f. 1751, ektet Ølve Mikkelsen Vittersen i Tjølling. 4. Mari, f. 1753, g. m. Tor Jakobsen Store-Bergan i Sandar. 5. Gullik, f. 1755, d. 1799, ble bruker på Fekja. 6. Anders, f. 1758, bodde en tid på Pukkestad-eie; skifte etter ham på Virik i 1800. De 2 siste barna er født på Fekja: 7. Ole, g. m. Pernille Vestre Vittersen i Tjølling; han døde 1809, 46 år gl. 8. Idde, d. 1803, g. m. Hans Gulliksen Østre Førstad i Sandar. Ole Jensen solgte i 1756 halve gården (1 hud) for 170 rdl. til Helge Iversen Øvre Bjørndal, i 1759 resten for 204 rdl. til samme kjøper og flyttet til hjemgården Fekja. Der døde han 1764, 45 år gl.; enken Marte overlevde ham helt til 1796. Helge Iversen hadde nå Nordre Trollsås et par år, til 1762, da han selger den til tre kjøpere, Peder Knutsen, Jakob Hansen og Nils Jansen, med en tredjepart (8 skinn) på hver, å 215 rdl., og flytter selv til Vestre Hasås (s. d.). Nordre Trollsås blir nå delt i 3 like store bruk, og vi følger dem videre hver for seg.


Bruk 1

Brukets navn var opprinnelig Moholt, senere Pipenholt.

Peder Knutsen Søndre Trollsås 1762–94. Hans personalia, se under Søndre Trollsås. Peder drev parten som underbruk under sistnevnte gård. Ved skiftet etter Peder i 1795 gikk denne Nordre Trollsås-parten, som da ble taksert til 300 rdl., over til sønnen Søren Pedersen Søndre Trollsås 1795–1825; mere om ham, se under Søndre Trollsås. Både denne og sønnen Peder Sørensen (Trevland) 1825–69, som overtok etter faren, drev også denne Trollsås-parten som underbruk. Peders personalia, se Trevland, Bruk 2. Peder døde i 1869, og enken Anne Marie Olsdatter (g. 2. gang 1877 m. Ivar Hansen Holmen satt i uskiftet bo til 1878, da det ble holdt skifte etter Peder. Sønnen Søren Martin Pedersen fikk da Peders gård på Trevland, og Trollsås-bruket ble utlagt Anne Marie ved hennes nye mann Ivar Hansen Holmen i Hedrum, 1878–98. I 1881 ble en meget stor del av bruket utskilt (bnr. 2, se ndfr.).

Vi har her nevnt eierne til Pipenholt fram til 1898, men de bodde altså ikke der. Oppsitterne var husmenn (om dem se ndfr.). I 1898 solgte Ivar Holmen det som var igjen av bruket for 2000 kroner til Nils Abrahamsen, sønn av siste husmann. Se videre bnr. 1.


Bruk 2

Jakob Hansen 1762–72. I forbindelse med kjøpet lånte han 200 rdl. av hammersmed Hans Karlsen mot pant i bruket; han betalte tilbake i 1764, men lånte samme år igjen 250 rdl. av Klaus Bugge i Larvik. G. 1758 m. Gunhild Larsdatter. Av de 5 barn født på Trollsås vokste 3 opp: 1. Live, f. 1760. 2. Hans, f. 1764. 3. Mikkel, f. 1766. Jakob, som flyttet vekk, solgte 1772 bruket for 340 rdl. til

Lars Iversen Bjørndal 1772–75. Om Lars og hans slekt, se under Øvre Bjørndal. Lars pantsatte Trollsås-parten til Klaus Bugge for 200 rdl. I 1775 selger Lars for 340 rdl. videre til

Jan Halvorsen 1775–80. Jan hadde også nabobruket, se under dette (Bruk 3). I 1780 selger han parten for 300 rdl. til sønnen

Lars Jansen 1780–84. Lars bodde i Langestrand ved Larvik, men synes å ha oppholdt seg på Trollsås et par års tid. Han og hustruen fikk her 1781 datteren Anne Margrete. I 1784 solgte han bruket for 569 rdl. til Ole Justsen, men holdt unna ¼ av Tronkemyra, som han senere lot utskille og solgte (se Bruk 2 a, Tronka).

Ole Justsen 1784–86. Ole var fra Hvitstein og g. m. Kristine Ellefsdatter Ljøsterød. Ole hadde lånt 398 rdl. av Peter Perregaard mot pant i gården i forbindelse med kjøpet. De kom deretter til Liverød; mere om Ole og hans familie, se under denne gård. Ole solgte alt 1786 Trollsåsbruket for 498 rdl. til

Hans Pedersen Øvre Holand (hans personalia, se under Ø. Holand) 1786–90. Han selger igjen noen få år etter for 499 rdl. til

Hans Ellefsen 1790–1803. Hans var fra Butterød i Hedrum og hadde tidligere bygslet Prestbyen (s.d.); d. 1803, 67 år gl. G. m. Anne Olsdatter fra Huseby i Sandar, d. 1814, 64 år gl. Hans kjøpte i 1793 2 skinn i Ljøsterød for 180 rdl. Datteren Kari, nok eneste barn som vokste opp, ble 1795 g. m. følgende eier. Etter Hans' død gikk da bruket over til svigersønnen

Ivar Hansen 1803–20. Han bygslet Hagnes og drev nok Trollsåsparten som underbruk; d. på Hagnes 1832, 68 år gl. (mere om Ivar og hans slekt, se L. Berg, Hedrum, s. 325). Hustruen Kari d. 1845, 75 år gl. Ivar solgte bruket i 1820 for 400 spd. til svigersønnen

Ole Jonsen 1820–31. Ole var fra Nordre Råstad i Sandar; d. 1831, 54 år gl. G. 1817 m. datter av foregående eier, Inger Iversdatter Hagnes, d. på Ljøsterød 1871, 74 1/2 år gl. Som enke makeskiftet Inger med Jakob Olsen Ljøsterød, slik at Jakob overtok gården på Trollsås (8 skinn) og Inger fikk 3 skinn i Ljøsterød + 300 spd. Inger flyttet så til Ljøsterød med de 4 barna som var vokst opp: 1. Hans, f. 1818, g. 1846 m. Nikoline Hansdatter fra Lingelem i Sandar. 2. Jon (Johan) Anton, f. 1823, flyttet 1860 til Sandefjord. 3. Ingebret, f. 1826, ble bruker på Ljøsterød (s.d.). 4. Ivar, f. 1829, g. m. Anne Helvig Kristensdatter fra Hvitstein, kom først til Helgerød i Sandar, var senere skredder i Sandefjord.

Jakob Olsen 1833–36. F. på Hvitstein 1805, d. 1836. Kom hit fra Ljøsterød etter makebytte med foregående bruker Ole Jonsens enke, Inger Iversdatter (se ovfr.). G. 1828 m. Sibille Andersdatter, f. 1811 på Ljøsterød, d. 1892. 3 barn: 1. Anders, f. 1829, senere bruker på Trollsås (se ndfr. bnr. 3). 2. Ole, f. 1831, d. 1838. 3. Martin (Morten), f. 1834, d. 1846. Ved skiftet etter Jakob i 1836 (tgl. 1837) ble innmarken taksert til 450 spd., skog og utmark til 200 spd. og husene til 100 spd.; gjelden var 256 spd. Enken Sibille beholdt gården.

Sibille Andersdatter 1837–63. Hun giftet seg igjen i 1837 med Kristoffer Kristoffersen fra Vestre Gallis, f. på Horntvedt 1813, d. på Trollsås 1856. Kristoffer kjøpte i 1840 Tronka, og han og Sibille bodde nå der med sin etter hvert store barneflokk (se ndfr., Bruk 2 a). I 1850 overtok Kristoffer også farens tidligere gård på Vestre Gallis, og etter hans død 6 år senere gikk også denne over til enken Sibille. I 1863 ble Tronka og den her behandlede Trollsås-gård slått sammen til ett bruk (senere kalt «Nordre Trollsås med Tronka»), og samme år skjøtet Sibille det forenede bruk over til sin eneste gjenlevende sønn av første ekteskap, Anders Jakobsen (se videre bnr. 3).


BRUK 2 a. Tronka.

Ved salget av Bruk 2 (se ovfr.) i 1784 hadde Lars Jansen holdt igjen ¼ av Tronkemyr, som ved skylddeling 7/7 1790 ble utskilt som eget bruk; arealet var 253 x 96 alen, bestående mest av dyrket jord, og skylden ble satt til 1 skinn. Både før og tildels senere var det husmenn i Tronka (se ndfr. under Husmenn). Ved skjøte tgl. 1791 solgte Lars Jansen den fraskilte part, senere kalt Tronka, til

Anders Simensen 1791–1809. F. På Vestre Gallis 1748, d. 1809. G. m. Kristine Hansdatter fra Trevland-Saga, f. 1748, d. 1809. Barn som vokste opp: 1. Ole, f. 1785. 2. Pernille, f. 1787. 3. Andreas, f. 1790, ble visstnok husmann i Dalene under Haughem i Sandar. Etter Anders' og Kristines død ble bruket i 1810 for 66 rdl. solgt til

Hans Andersen Hvitstein 1810–39. D. på Hvitstein 1845, 68 år gl. G. 1) 1801 m. enken Elen Andersdatter Hvitstein, f. 1757, d. 1815; ingen barn. 2) 1820 m. Idde Mikkelsdatter Nedre Holand, f. ca. 1784, d. 1822. 3 barn (født på Hvitstein), hvorav bare sønnen Anders, f. 1821, vokste opp. Hans Andersen står bare som eier av Tronka, men bodde selv på Hvitstein; i Tronka har det vært husmenn i hans eiertid (se ndfr. under Husmenn). Hans solgte ved skjøte av 1839 (tgl. 1840) Tronka for 50 spd. til

Kristoffer Kristoffersen 1840–56. F. 1813 på Mellom Horntvedt, d. i Tronka 1856; kom hit fra Vestre Gallis. G. 1837 m. enken etter Jakob Olsen Trollsås (se ovfr.), Sibille Andersdatter (fra Ljøsterød), f. 1811, d. 1892. Kristoffer og Sibille bodde selv i Tronka. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Inger Helene, f. 1838, d. 1886 på Trollsås; ugift. 2. Ole Kristian, f. 1841, overtok senere bnr. 3 (se ndfr.). 3. Jakob, f. 1844, flyttet 1866 til Sandefjord, hvor han var snekker. 4. Martine, f. 1846, g. 1886 m. bakersvenn Laurits Larsen, f. i Sandefjord 1866. 5. Anton, f. 1849, sjømann, dro til Amerika. 6. Søren Kristian, f. 1855, kom til Nordre Sem i Sandar, senere skomaker i Sandefjord. Etter Kristoffers død gikk Tronka over til enken

Sibille Andersdatter 1856–63. I 1863 ble Tronka-bruket slått sammen med Bruk 2 til én eiendom («Nordre Trollsås med Tronka»), som Sibille samme år skjøtet over til sin sønn av første ekteskap, Anders Jakobsen. Se videre ndfr. under bnr. 3.


Bruk 3

Som tidligere nevnt, ble Nordre Trollsås i 1762 delt i 3 bruk. Vi har ovenfor omtalt to av disse. Det tredje ble solgt til

Nils Jansen 1762–64. I forbindelse med kjøpet lånte han 160 rdl. av Klaus Bugge i Larvik. Nils solgte bruket igjen to år senere for 280 rdl. og flyttet til Tveitan (s.d.); kjøperen var

Jan Halvorsen 1764–91. Han hadde tidligere vært på Ljøsterød, og hans og hans families personalia finnes under denne gård. I noen år hadde han også nabobruket (se ovfr., Bruk 2). D. på Trollsås 1803, 88 år gl. I 1775 tok Jan som medbruker sin svigerfar, Tor Danielsen, tidligere mester ved Hagnes nye hammer, og solgte til ham halvparten av bruket, 4 skinn, for 180 rdl.; i den anledning lånte Tor 50 rdl. av sin sønn Daniel Torsen i Larvik. Tor døde imidlertid i 1780, og samme år kjøpte Jan ved auksjon de 4 skinn tilbake for samme pris samt føderåd for svigermoren. I 1775 hadde Jan også kjøpt nabobruket (se Bruk 2), men solgte det igjen i 1780 til eldste sønn Lars. I 1779 kjøpte han 1/8 i Vestre Skorges reduserte sag for 16 rdl. I 1791 overdrar så Jan sitt bruk samt parten i Skorge-saga for 298 rdl. til sønnen

Peder Jansen 1791–1800. F. 1765, d. 1849 på Lundeby i Sandar. I forbindelse med kjøpet lånte han 150 rdl. av Ivar Larsen Bjørndal. I 1782 hadde Peder også kjøpt Bommerhus av Hans Larsen Øvre Holand, og i 1794 kjøpte han Lundeby i Sandar og flyttet dit, men han eide fortsatt en tid både Bommerhus og Trollsås-bruket (mere om Peder, se L. Berg, Sandeherred, s. 295–96). Peder lot snart broren Tore overta driften på Trollsås, antagelig da denne giftet seg i 1800; i folketellingen 1801 står Tore som oppsitter.

Tore Jansen 1800–10. F. 1771 på Trollsås, g. 1800 m. enken Anne Marie Hansdatter fra Høyvik i Hedrum (denne hadde fra 1. ekteskap datteren Anne). Barn født på Trollsås: 1. Inger Margrete, f. 1804, 2. Helene, f. 1807. 3. Andrea, f. 1809. Tore ble eier av bruket antagelig i 1804, ved skiftet etter faren. I 1810 flyttet han vekk og solgte gården samt parten i Skorge-saga for 2400 rdl. (NB! inflasjonstid!) til

Simen (Simon) Kristoffersen 1810–43. Var fra Anholt i Skjee. D. på Trollsås 1860, 90 år gl.; g. m. Kari Ellefsdatter fra Ljøsterød, f. 1769, d. 1860. Sto seg godt økonomisk og lånte i 1820–40-åra ut penger mot pant i gårder til en rekke bønder i Vestre Kodal; ved skiftet etter ham og Kari sto boet netto i over 1900 spd. Etterlot ingen barn. I 1843 solgte Simen bruket for 400 spd. og opphold for livstid for seg og Kari til

Lars Nilsen 1843–47. Han selger igjen 4 år senere for 1125 spd. til

Halvor Sørensen Søndre Trollsås 1847–59. F. 1823, d. 1859. G. 1852 in. Maren Olea Olsdatter Svartsrød, f. 1830, d. 1920. 2 barn som vokste opp: 1. Søren Martin, f. 1853, d. 1934, var 30 år i Amerika, drev deretter forretning på Trollsås; ugift. 2. Rikard, f. 1858, ble bruker på gården, se ndfr., bnr. 4. Etter Halvors død satt enken Maren Olea noen år med gården. I 1866 giftet hun seg igjen med følgende bruker, Jonas Johannessen. Samme år holdtes skifte etter Halvor; de to sønnene fikk hver 445 spd. Se videre bnr. 4.


Bruksnr. 1, Pipenholt

Navnet Pipenholt skal ifølge L. Berg skrive seg fra at det engang bodde en spillemann her som spilte i brylluper og derfor ble kalt «pipær'n»; med det kan stemme Ivar Aasens forklaring i Norsk Ordbok av ordet pipar, som han oversetter med «piper, fløytespiller». Etter en annen forklaring, kanskje mindre sannsynlig, skyldes navnet at det engang bodde noen skotter her, som vel da arbeidet på Hagneshammeren, og som peip på sekkepipe. Bruket skal opprinnelig ha hett Moholt.


Pipenholt ca. 1912.


Om Pipenholts tidligere eiere, se ovfr. Bruk 1. Om husmennene i Pipenholt, se ndfr. under Husmenn. Vi hørte at eieren Ivar Holmen i 1898 solgte bruket for 2000 kroner til sønn av siste husmann, Nils Abrahamsen.

Nils Kristian Abrahamsen 1898–1932. F. 1863, d. 1946. Nils, som også var utlært skomaker, ble da sjøleier her; dessuten hadde han Gunnerød i Hedrum i 17 år. G. m. Karen Andrine Hansdatter fra Holmen i Sandar, f. 1874, d. 1913. to barn som vokste opp: 1. Abraham, f. 1899, g. m. Inger Gjerstad. Kom til Liverød (s.d.). 2. Alma Helene, f. 1903, g. 1927 m. skogsarbeider Harald Hvitstein, f. 1902. 3. Martine Marie, f. 1904. 4. Hans, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 5. Nanna Kristine, f. 1909, se bnr. 6. 6. Johannes, f. 1911, d. 1970. 7. Ingeborg Gunhilde, f. 1914, g. 1935 m. maler Finn Ståland Gregersen, Løkje i Skjee, f. 1906. 8. Harald, f. 1916, g. 1944 m. Ragnhild Pedersen, f. 1920 i Hedrum. 9. Magnhild, f. 1918, g. m. Endre Spidsøy, Haugesund. 10. Asta, f. 1920. – I 1902 ble utskilt Nedre Tronka (bnr. 6, s. d.). I 1903 kjøpte Nils inntil fra Ole Kristian Kristoffersens gård endel innmark (brutt opp av myr) og litt utmark; dette ble betegnet med bnr. 7 (s.d.) og har senere fulgt bnr. 1. Nils ble rammet av den økonomiske krise, og gården (bnr. 1 og 7) ble 1932 solgt ved tv.auksjon for kr. 4950 til sønnen

Hans N. Trollsås 1932 –. F. 1906, ugift.

Bnr. 1 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 0,96. Gården har ca. 42 mål innmark og 62 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker.

Gården har hele tiden ligget ved hovedveien, som tidligere gikk like forbi husene og fram til Mønnerød.

De gamle framhus og uthus, som lå ca. 50 m lenger vest, ble rivi og nye satt opp 1884 av Abraham Martiniussen. Bryggerhus med skjul ble satt opp 1936 av Hans N. Trollsås, vognskjul 1938, hønsehus 1942.

Det har tidligere ligget et hus i «Vinterhølet», mot Treschows og Ljøsterøds utmark.

Gården har hatt hestevandring. De hadde treske- og rensemaskin alene. Elektrisk motor fra 1948. Vannledning av jern lagt ca. 1900. Kunstgjødsel og grasfrø brukt fra ca. 1900.

Antikviteter: Lenestol fra 1775. Gl. kubbestol.

Marknavn: Hau'åkern, Kroken, Tjosmyræ, Siljustykke', Myrvang, Setoæ (antagelig i forbindelse med Tronka), Bakkæne, Østihølåsen, Vinterhøle, Midtlægdæ, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: Hvete 7–800 kg, havre 1200 kg, poteter 70–80 t, 2 mål kålrot.


Bruksnr. 2 (Brua)

Utskilt fra Bruk 1 (se ovfr.) i 1881 og av Ivar Hansen Holmen solgt til

Jonas Johannessen 1881–1908. Jonas var fra Anholt i Skjee og hadde tidligere hatt en annen Trollsås-gård, bnr. 4 (s. d., her finnes hans og familiens personalia). Var også styrmann og skipper på seilskuter. D. på Trollsås 1922; hustruen Maren Olea d. der 1920. Da Jonas solgte bnr. 4 til Rikard Halvorsen, holdt han av Tronka igjen en del, som fikk bnr. 5 (s.d.) og senere har fulgt bnr. 2 og dannet en enhet med dette. Jonas overdro 1908 gården for kr. 4800 og føderåd til sønnen

Hartvig J. Trollsås 1908–41. F. 1871, d. 1956. Var i Amerika i 12 år. G. 1902 m. Klara Margrete Pedersdatter Søndre Trollsås, f. 1881, d. 1974. Barn: 1. Hjalmar, f. 1904, g. m. Borghild Ekeli, Ringsaker, bopel Åbol i Sandar. 2. Peder, f. 1907, g. 1936 m. Ingrid Trevland, f. 1902; har drevet forretning på Trevland (se gnr. 106, bnr. 6 og 21). 3. Trygve, f. 1909, d. 1975, g. m. Ragna Sukke, Sandar. 4. Martin, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 5. Håkon, f. 1913, g. m. Gudrun Torrestad, bopel Torrestad, Sandar, 6. Ragnhild, f. 1916, g. 1944 m. gbr. Trygve Bergene, bopel Hedrum. 7. Rakel, f. 1919, g. 1945 m. sagarb. Johan Magnus Strand, Larvik, f. 1913. Bopel Larvik. 8. Karl, f. 1921, g. m. Olaug Rønning, Geithus, Modum, bor på Trollsås. – Hartvig Trollsås var medlem av formannskapet 1911–13. I 1913 ble utskilt bnr. 8 (s. d.), som ble solgt til baker E. Jensen. Ved skjøte tgl. 1941 overdro Hartvig Trollsås gården til sønnen Martin for kr. 17 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt fritt hus for selgeren og hustru for livstid, verdsatt til kr. 1500 pr. 5 år.


Nordre Trollsås bnr. 2 («Brua»).


Martin Trollsås 1941 –. F. 1911, var først hvalfanger. Har hatt kommunale tillitsverv. G. 1939 m. Berit Hønsvald, f. 1917. Barn: 1. Harry, f. 1942. 2. Bjørn, f. 1948, d. 1956 (ved ulykke). 3. Bjørn Magnar, f. 1957.

Bnr. 2 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,19. Gården har 55 mål innmark og 150 mål skog, mest barskog, beliggende vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Gården ligger like ved Trollsås-brua og hovedveien.

Framhuset satt opp av Jonas Johannessen i 1879. Nytt uthus bygd av Hartvig Trollsås i 1910, sidebygning 1940 av samme. Videre finnes hønehus, verksted, garasje og vedskjul.

I eldre tid har det visstnok vært sag, antagelig oppgangssag; på det tyder enda dammer bortover Pipenholtmyrene. Rimeligvis har saga vært for hele Trollsås. I Rønningen har det vært handsag, som de skar planker på. Omkring 1910 satte de opp vasshjul borti bekken. Det var trosse som overførte kraften til gården, bruktes til å treske og skjære hakkels. Ny vannledning lagt 1943. Kunstgjødsel og grasfrø brukt fra ca. 1880–85.

Antikviteter: Gammelt skatoll. Vugge, ca. 200 år gl. Sølvskje, merket K.P.S. 1738.

Marknavn: Tomtæ, Tronkæ, Massedammen, Massebakken, Masstraekræ., Setose, Kroketeien, Brønnekræ, Tronkemyræ, Rønningskauen, Hanæknee'.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer og ungdyr, 3–4 griser. Avling: Hvete 1200 kg, havre 2500 kg, poteter 70 t, kålrot 2–3 mål.


Bruksnr. 3, Mellom Trollsås

Anders Jakobsen 1863–68. F. 1829, d. 1868. G. 1862 m. Olava Regine Olsdatter Svartsrød, f. 1838, d. på Sti 1876. Barn: 1. Jørgine Olava, f. 1864. 2. Rikard, f. 1866. Anders døde tidlig, og enken fikk gården.

Olava Regine Olsdatter 1868–71. Hun giftet seg igjen 1870 m. Ivar Ingebretsen Sti (se denne gård) og solgte ved skjøte tgl. 1871 Trollsås-gården til

Ole Kristian Kristoffersen 1871– 1917. Han var halvbror av Anders Jakobsen (jfr. ovfr. Bruk 2 a). F. 1841, d. 1918 på Horntvedt. G. 1890 m. Karen Bredine Nilsdatter Gjelstad, f. 1865, d. 1934 på Kverne i Arnadal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Karl Severin, f. 1891, overtok gården, se ndfr. 2. Inga Sofie, f. 1893, e. m. baker Einar Jensen, se ndfr. (bnr. 8). 3. Anders, f. 1896; ugift, kom til Kverne i Arnadal. 4. Nora Olava, f. 1898, g. m. Kristian Karlsen fra Horntvedt, bor i Høyjord. 5. Margit, f. 1901, g. 1921 m. smed Aksel Kristoffersen, Berg i Høyjord (se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 31). 6. Olga Bertine, f. 1903, hushjelp, d. 1947 på Kverne i Arnadal. 7. Sigrid, f. 1905, g. m. Kristian Antonisen Løkje i Skjee.


Olav Trollsås og Andreas Gallis-Lia.


Ole Kristian hadde i åra 1867–69 hatt en part på Vestre Gallis (s.d.). I 1909 ble fra Mellom Trollsås utskilt en part, «Hanakneet» (se bnr. 7). Ved skjøte tgl. 1917 solgte Ole Kristian gården for kr. 8500 til eldste sønn,

Karl O. Trollsås 1917–18. F. 1891, d. 1977, g. 1922 m. Else L. Horntvedt, f. 1892, d. 1972; kom til Horntvedt i Skjee. Barn: 1. Aslaug, f. 1924, g. m. Ivar Tveite, Stokke. 2. Berit, f. 1926, g. m. Harald Gjermundrød. 3. Ole, f. 1929, g. m. Synnøve Haugan. 4. Johan, f. 1932, g. m. Ellinor Hansen fra Butterød i Hedrum. Ved skjøte tgl. 1918 solgte Karl Trollsås gården for kr. 32 000 til

Olav Strandskog 1918–21. Hans personalia, se under Hvitstein. Lærer Strandskog solgte igjen i 1921 for kr. 20 000 til

Olav Trollsås 1921–63. F. 1892, d. 1963, fra Oppistua på Trollsås (jfr. bnr. 4). G. 1920 m. Helga Trevland, f. 1894, d. 1952. Barn: 1. Ragnar, f. 1921, g. m. Anbjørg Solberg, Andebu. Overtok gården sammen med broren Steinar, se ndfr. 2. Astrid, f. 1923, g. 1948 m. Erling Hotvedt, Andebu, f. 1925. 3. Steinar, f. 1927, g. m. Ingeborg Skjelland, fra Holt i Andebu, f. 1928. 4. Ingebjørg, f. 1934, g. m. Gunnar Gjone, Kvelde. Olav Trollsås hadde kommunale tillitsverv. Etter hans død gikk gården over til sønnene

Ragnar og Steinar Trollsås 1963–, driver òg «Trollsås Sag og Kassefabrikk».

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,02. Gården har 65 mål innmark og 200 mål skog, mest barskog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den gamle veien fra Vestre Kodal gikk like forbi husene, fram til Madsebakken.

Framhuset skal være fra ca. 1740. Tre vegger er tømret helt opp i spissen (ikke sperrer); den nordre delen er satt inntil av Ole Kristian Kristoffersen; ombygd 1944. Uthuset bygd ca. 1880. Sidebygning med ved- og vognskjul. Sirkelsag. Gården har hatt bekkekvern og smie. Elektrisk pumpe innlagt 1940.

Til Pipenholt er frasolgt «Hanakneet», som er på 4–5 mål innmark og 30 mål skog (se bnr. 7).

Marknavn: Tyskedæl, Svenskestykke', Tronkemyræ, Hanæknee', Dårestigen. Det fins merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og ungdyr, 5 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 2000 kg, poteter 70–80 t, kålrot 3 mål, andre grønnsaker 3 mål.


Bruksnr. 4, Oppistua

Jonas Johannessen 1866–79. F. på Anholt i Skjee 1833, d. 1922. G. 1866 m. enken etter Halvor Sørensen Trollsås, Maren Olea Olsdatter (fra Svartsrød), f. 1830, d. 1920 (jfr. ovfr., Bruk 3). 2 barn: 1. Johannes Hartvig, f. 1871, overtok nabobruket, bnr. 2 (s.d.). 2. Andor, f. 1874, g. m. Ragna Mathiasdatter Horntvedt; han kom til Horntvedt i Skjee. Jonas Johannessen var også eier av og reder for briggen «Dagmar» på 164 tonn, og var dens skipper 1881–83. Styremedlem i sparebanken 1876–77. Jonas solgte i 1879 gården (med unntak av en del av Tronka, bnr. 5, som senere fulgte bnr. 2, s.d.) for kr. 7200 til sin stesønn (jfr. ovfr., Bruk 3)

Rikard Halvorsen 1879–1909. F. 1858, d. 1909. G. 1884 m. Berte Sofie Olsdatter, f. på Østre Hallensvedt 1863, d. 1940. Barn: 1. Harald, f. 1891, g. m. Sigrid Stampa, bopel Sandar. 2. Olav, f. 1892, kjøpte nabobruket (bnr. 3, s.d.). 3. Asbjørn, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 4. Margit, f. 1899, g. 1927 m. Hjalmar Ødegård, Hvarnes (d. 1975). 5. Hjørdis, f. 1902, g. 1929 m. snekker Olav Olsen Skjelbred, Skjee, f. 1906. 6. Ragna, f. 1906, d. 1977, ugift; bodde hos søsteren Hjørdis. Etter Rikard Halvorsens død fikk enken uskiftebevilling.

Berte Sofie Trollsås 1909–40. Etter hennes død ovedro arvingene gården for kr. 16 000 (hvorav kr. 2000 for løsøre) til sønnen

Asbjørn Trollsaas 1941–68. F. 1897, d. 1978, g. 1942 m. Magna Risrnyhr, f. Stampa, f. 1907 i Hedrum. Barn: Rikard, f. 1942. Asbjørn Trollsaas hadde kommunale tillitsverv. Han overdro 1 1968 gården til sønnen

Rikard Trollsås 1968 –. F. 1942, g. 1968 m. Unni Larsen, f. 1944 i Sandar.

Bnr. 4 har en matrikkelskyld på mark 2,65. Gården har 54 mål innmark og ca. 250 mål skog (blandingsskog), beliggende vest og sydvest fra husene. Frukttrær og bærbusker. Humlehage.

Den gamle veien fra Vestre Kodal gikk like forbi husene.

På framhuset, som skal være bygd ca. 1740, har det tidligere vært et tilbygg, bestående av en stue og et lite kjøkken, hvor Simon Kristoffersen og hustru Kari Ellefsdatter (se ovfr., Bruk 3) bodde som oppholdsfolk. Uthuset er også gammelt. Gården har utkjeller. Det har vært smie. Første vannledning ble lagt ca. 1900. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1925. Har hatt treskeverk alene. Begynt med kunstgjødsel og grasfrø ca. 1900.

Marknavn: Tronkemyræ, Tronkebakken, Simons haug, Smiveekræ, Bokeglovæ, Bokeglovekræ, Kronliæ (her var det mye lind, og navnet skriver seg antagelig fra at de kylte lindetrærne for å bruke lindebasten til tauverk (bastetau)), Dårestigen. Det er rester etter kullmiler.

Antikviteter: Rosemalt dragkiste fra 1820, merket B.M.I.D.H. Rosemalt skap fra 1832, merket I.O.S.L.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 3–4 griser. Avling: Hvete 1200 kg, havre 2500 kg, poteter ca. 80 t, kålrot 2,5 mål.


Bruksnr. 5, Tronka (skyld 17 øre)

Utskilt fra bnr. 4 ved skyldsetning 1881. Da Jonas Johannessen solgte bnr. 4 til Rikard Halvorsen, holdt Jonas igjen denne parten av Tronka (skjøte fra Rikard tgl. 1881), som ble sammenføyd med bnr. 2 (s.d.) og siden har hatt samme eiere som dette.


Bruksnr. 6, Nedre Tronka (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1902 og av Nils Abrahamsen ved skjøte tgl. 1903 for kr. 75 solgt til Maren Johanne Abrahamsdatter, (sypike, datter av Abraham Martiniussen Pipenholt), f. 1859, d. 1933. Ved skjøte tgl. 1924 overdro hun parten for kr. 300 og husvær til broren, skomaker Hans Anton Abrahamsen, f. 1875, d. 1969. Fra 1971 eies parten av Nanna Trollsås, f. 1909, datter av Nils og Karen Pipenholt (se bnr. 1).


Bruksnr. 7, Hanakneet (skyld 28 øre)

Utgjør 4–5 mål innmark, brutt opp av myr, og ca. 30 mål skog. Utskilt fra bnr. 3 i 1909 og av Ole Kristian Kristoffersen solgt til Nils Kristian Abrahamsen på bnr. 1 (Pipenholt, s.d.), som parten siden har fulgt og har hatt felles eiere med. – Det skal ha bodd folk her i eldre tid, men vi vet ikke hva de het. Navnet «Hanakneet» kommer kanskje av at det har vært mye århanespill her.


Bruksnr. 8, Solvang (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Hartvig J. Trollsås for kr. 200 solgt til baker Einar Jensen (kom fra Åsildrød i Hedrum), f. i Sandefjord 1881, d. 1930. Drev bakeri på Trollsås. G. m. Inga Sofie Trollsås, f. 1893, d. 1974, datter av Ole Kristian Kristoffersen (se bnr. 3). Barn: 1. Johannes, f. 1914, d. 1968, baker, g. m. Astrid Svartsrød, f. 1927. 2. Borghild, f. 1915, g. m. murer Aleksander Bruun, bor i Sandar. 3. Olaf, f. 1917. Bopel Trevland. G. m. Asta Enstad fra Trøndelag, f. 1907, d. 1965. 4. Pauline, f. 1919, d. 1936. 5. Inger Elise, f. 1922, g. m. formann John Andersen, Sandar. 6. Lars, f. 1925, d. 1959 (ved ulykke). Drev Kodal Bilverksted (ved den nye Kodal skole). G. m. Inger-Johanne Knutsen (nå pedell på Kodal skole). 7. Margit, f. 1927, g. m. Dolmar Karlsen, Bergene, Hedrum. 8. Gunnar, f. 1929, g. m. Ragnhild Marie Haugan, f. 1931. Bopel Haugtuft, Andebu. – Parten ble i 1974 overdratt fra Inga Jensen til Arvid Karlsen.


Husmenn

Levor «Trollsås-eie» nevnes 1706, han er da 60 år gl. I 1712 og 1716 finner vi Lars Ottersen som husmann på Nordre Trollsås. Berte Larsdatter på «Nordre Trollsåseie» er vitne i rettsaker 1729 og 1735. Mads Hansen nevnes som husmann her 1734; han oppgis å være født ved Melsom bruk og oppfødd ved Skoli bruk, hvor han en tid var møller. D. 1741. Datteren Gunhild d. 1742, 44 år gl. Iflg. kirkeboken døde Mads' enke, Anne Sebjørnsdatter, samme år, 114 år gl.; dette er nok feilskrift!

Tronka

Anders Olsen, f. 1756 på Klavenes i Sandar, d. før 1800, nevnes som husmann i Tronka 1786-1790. G. 1782 m. Barbro Reiersdatter, f. 1757 på Gunnersrød under Hagenes i Hedrum. Anders og Barbro bodde 1782 på Vestre Gallis, trolig som losjerende hos Anders' søster Edel Olsdatter, g. m. Gullik Larsen. Ved årsskiftet 1784/1785 holdt de til på Klavenes. Barn: 1. Hans, f. 1782, d. 1785. 2. Ola, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1802 ved drukning i Goksjø. - Barbro Reiersdatter bodde i 1801 på Galsrød under Klavenes. Hun var blitt g. 2) 1800 m. Anders Justsen, men han døde samme år ved drukning i Goksjø. Deres barn: 1. Anders, f. 1801.

Som husmann i «Tronkemyr» er Peder Hansen tilstede i 1790 ved skyldsetningen av ¼ av denne part (jfr. ovfr. Bruk 2 a). I 1820-åra er Nils Andersen husmann i Tronka, d. 1828, 60 år gl. G. m. Gundbjørg Marie Hansdatter, d. 1846, 65 år gl. De hadde før vært på Liverød, fikk der 1806 sønnen Anders. Sønnen Søren f. i Tronka 1821, g. m. Anne Martinsdatter fra Hedrum; de flyttet 1852 til Sandar, hvor vi i 1865 finner Søren som snekker og eier av et jordstykke på Semsbakken.

Pipenholt

Anders Augustinussen, f. ca. 1713, d. 1776, var husmann i Pipenholt fra senest 1762 (ekstraskattens hovedmanntall) til sin død. Farsnavnet tyder på at han var innflytter til prestegjeldet. G. 1) 1744 m. Kari Helgesdatter, f. 1695 på Vestre Skorge, d. 1768. Anders og Kari hadde ingen barn. Kari hadde 1742 blitt trolovet med Jan Jakobsen på Moholt under Skoli, men han døde før vielsen fant sted. Anders ble g. 2) ca. 1769 (trolovet 1769) m. Kirsti Simensdatter, f. ca. 1733, som i 1801 losjerte på en av husmannsplassene under Trevland og levde på almisser. Foruten en dødfødt sønn i 1771 hadde Anders og Kirsti ett barn: 1. Anne, f. 1774.

Iver Jonsen, f. 1754 på Asbjørnrød i Hedrum, nevnes som husmann i Pipenholt mellom 1776 og 1784. G. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Anne Simensdatter, f. 1745 på Vestre Gallis, d. 1818. Iver og Anne holdt 1774 til på Gallis, og fra Pipenholt flyttet de senest 1787 videre til Rønningen under Tveitan. Barn: 1. Idde, f. 1774. 2. Pernille Maria, f. 1776. 3. Anne, f. 1778. 4. Abraham, f. 1784. 5. Kristine, f. og d. 1787.

Omkring 1790 kommer inn som husmenn i Pipenholt en slekt som kom til å sette sterke spor i bygda. Abraham Ellefsen nevnes som husmann der fra 1789. F. på Møyland 1760 som sønn av Ellef Olsen Møyland og Mari Pedersdatter. Abraham ble g. 1782 i Stokke m. Anne Tonette Ketilsdatter Nesengen, f. 1754 på Askjemplassen av foreldre Ketil Svensen (visstnok en innflyttet døl) og Anne Olsdatter fra plassen Stigen i Andebu. Abraham døde 1828, Anne Tonette 1846, 92 år gl. Abraham var i mange år omgangsskolelærer i Kodal. Barn: 1. Halvor, f. 1783 i Nesengen, husmann i Pipenholt, se ndfr. 2. Hans, f. 1786, d. 1807. 3. Ketil (Kittil), f. i Pipenholt 1789, bodde i Hagan (Ljøsterød). 4. Søren, f. 1792, d. 1876. Var skomaker, kom til Bergan-Ødegården i Skjee; g. 1817 m. Anne Olsdatter fra Holmen under Holt i Arnadal. De hadde 10 barn. Det kan nevnes at deres datter Anne Kirstine ble gift til Berge og bl. a. ble mor til bygdehistorikeren Lorens Berg. 5. Gunhild Marie, f. 1797, d. 1873, g. m. husmann i Pipenholt Martinius Johannessen, se ndfr.

Halvor Abrahamsen overtok som husmann etter faren. F. 1783, d. 1849. G. 1813 m. Berte Marie Rasmusdatter fra Søndre Åsildrød i Hedrum, d. 1833, 45 år gl. I 1812 var han i felten i krigen mot svenskene. Kom 1830 til Rismyr (s.d.). Som sin far var han skolelærer i Kodal. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. 1813, skomaker, var i Rismyr (s.d.) og kom deretter til Sandar. 2. Ole, f. 1816, kom til Hvitsteinrønningen (s.d.). 3. Abraham, f. 1818, kom til Prestbyen (s.d.), var gårdbruker, lærer og klokker. 4. Anders, f. 1820, bodde i Hvitsteinrønningen (s.d.) var lærer og gårdbruker. 5. Anne Marie, f. 1823, g. 1849 m. Kristen Eriksen fra Løkje i Skjee, bodde på Gjelstad (Trettestykket) (s.d.). 6. Berte Helene, f. 1831 (i Rismyr), g. 1857 m. Anders Olsen Hvitstein (s.d.).

Halvor Abrahamsen ble etterfulgt som husmann av sin svoger Martinius Johannessen, g. 1825 m. Halvors søster Gunhild Marie Abrahamsdatter, f. 1797, d. 1873. Martinius, f. ca. 1798, d. 1836, var sønn av Johannes Iversen, husmann i Hasås-Sætra (s.d.). Barn: 1. Johannes, f. 1828 på Holand. 2. Anne Helene, f. 1829 på V. Skorge. 3. Abraham, f. 1831 sammesteds, ble husmann i Pipenholt, se ndfr. 4. Berte Marie, f. 1833 i Pipenholt. Etter Martinius's død måtte enken Gunhild Marie Abrahamsdatter i en årrekke forestå arbeidet i Pipenholt, inntil sønnen Abraham Martiniussen kunne overta som husmann, vel ca. 1860. Han var f. 1831, d. 1908, g. m. Helene Nikoline Nilsdatter, f. i Hedrum 1838, d. 1918. 10 barn: 1. Maren Johanne, f. 1859, d. 1933, ugift. Bodde på Trollsås (se bnr. 6). 2. Nils Kristian, f. 1863, d. 1946, bodde i Pipenholt, som han i 1898 overtok som sjøleier (se bnr. 1). 3. Søren Martin, f. 1864, reiste til Amerika, d. 1948. 4. Karoline, f. 1867, d. 1921, var på Hagnes i Hedrum i 42 år. 5. Martine, f. 1869, reiste til Amerika. 6. Thorvald, f. 1872, d. 1930, var baker på Gjøvik. 7. Hans Anton, f. 1875, skomaker, ugift, bodde i Nedre Tronka (se bnr. 6). 8. Hanna, f. 1878, meierske i Mjøndalen nær Drammen. 9. Karl, f. 1880, d. 1950. Reiste til Amerika, var norsk konsul i Boston. 10. Martinius, f. 1884, reiste til Amerika.

Eldste sønn Nils Kristian Abrahamsen overtok altså i 1898 Pipenholt som sjøleier (se videre bnr. 1).