Nordre Slettingdalen

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

63. Nordre Slettingdalen

Helt til ca. 1680 kalles gården også «Øde-Ønne» og iflg. L. Berg må den da i gammel tid ha vært underbruk under Ådne.

Navnet, som uttales sle'ttingdæln, skrives 1471 Sløgnædal, 1593 Slettingsdal, 1667 Slettingdallen, i kirkeboken på 1600-tallet forekommer også formene Sleetingdal, Slegtingdal og Slektingdal, 1723 Slettingdahlen, 1801 Slettingdal, 1838 Sletingdalen, 1865 og senere Slettingdalen. Forskerne har hatt vanskeligheter med å forklare navneformens utvikling og betydning. Iflg. Rygh NG kunne den eldste belagte form Sløgnædal tyde på at første ledd i navnet er beslektet med slag «fuktighet, fuktig sted» (sml. jordslått), og dette kan stemme med forholdene her, da det ved gården langs elva er ei stor, lågtliggende eng. Rygh tenker seg da en oppr. form Sløgnardalr, men er klar over at herfra kan ikke den nåv. form ha utviklet seg direkte. Han antyder derfor, ut fra de ovfr. nevnte former Slegtingdal og Slektingdal, muligheten av en annen oppr. form, Sløgnteigdalr, med 2. ledd teig, som da måtte sikte til den nevnte fuktige eng. I så fall måtte Sløgnteigdalr ha utviklet seg til Slegteigdal ved overgang av ø til e og bortfall av n og videre til Slettingdal ved den vanlige overgang av -gt- (-kt-) til -tt- samt av -eig- til -ing-; det siste anfører Rygh paralleller til i andre gårdsnavn. – Hale (Place Names) følger stort sett Rygh. Han peker dessuten på, sikkert med rette, at for språkfølelsen i dag forbindes 1. ledd Slett- med substantivet slette eller med adjektivet slett «flat» og 2. ledd med det vanlige suffiks -ing (som i helling, kasting, bygging osv.). Men dette bidrar jo ikke i og for seg til å forklare navnets opprinnelse.

Slettingdalen må opprinnelig ha vært én gård og med 2 huder i skyld. Men den er tidlig blitt delt; i et diplom fra 1471 opplyses at Eivind Torgilsson har solgt til Bjørn Audunsson 4 markebol i begge Slettingdalsgårdene (j Slæghnædals garda badhæ som liggiæ j Andabo sokn).


Bålag: Ådne, Skarsholt, Solberg (med Brudal) og de andre Slettingdal-gårdene.

Skylden. Den gamle skyld var 1 hud, men gården skattet ikke for full ødegård før bortimot 1650. I 1667-matrikkelen settes bruket for ødegård med ny skyld 8 lispd. tunge. Sag- og kvernefossen ble i 1681 særskilt skyldsatt til 1 ½ lispd. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 5 mark 72 øre.



Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 6 3 7
1667 1 1 4 3 5 20 Sår 5 t,
trær 1 t
1723 1 1 6 4 18 1 skj. bl.korn,
5 t havre
1803 1 1 3 3 t
1820 1 1 5 à 6 4 t havre
1835 1 1 4 4 ¼ t bygg,
6 t havre,
2 t poteter
1865 1 2 7 4 60  skpd. ½ t hvete,
½ t bygg,
4 t havre,
5 t poteter
6
6
4
4
1875 1 3 5 5 5 ½ t hvete,
½ t rug,
¾ t bygg,
6 t havre,
20 skålpd. grasfrø,
6 t poteter


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 1.
  • 1904: 2.
  • 1950: 2.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 6.
  • 1845: 6.
  • 1865: 7.
  • 1891: 7.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer og noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart, til dels grunnlendt, «ligger til høyden».
  • 1803: Skog til husbehov og havn, men meget skarp grunn.
  • 1820: Skog noe til salg, havn nok. Tungvint og lider av vannflom.
  • 1865: Jorda litt under middels beskaffenhet, mere enn nok til havn til besetningen. Meget tungvint og frostlendt. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 30 spd.


Sag og kvern

N. Slettingdalen sag var nybygd i 1612, og i 1615 ble det skåret 120 bord. I 1617 ble oppsitteren nektet å bruke saga, fordi han var leilending, og det synes ikke å ha vært synderlig skur her resten av århundret. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1723 sies gården å ha «en ringe flomsag til bruk ved stor flom; damstokk på gårdens egen grunn». Men skuren var ikke stor: I 1720 480 bord, og de følgende år sank den til 160 bord. I 1741 fikk dog saga bevilling på 240 bord årlig skur, altså et meget beskjedent kvantum.

I 1816 var det besiktelse på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk med fornødent vann i de høyeste flomtider. Dammen var så liten at den bare hadde vann til et par stokkers gjennomskur. Skogen var uthugget, av ikke synderlig vidde, og den vokste meget sent, for grunnen var nesten bare klipper. Fra fremmede skoger kunne intet leveres p.g.a. vassdragets ubetydelighet. Skogen kunne bare levere 3 tylfter tømmer til gjennomskur årlig. – Senere hadde N. og S. Slettingdalen vannsag sammen, den lå ved N. Slettingdalen. Se også S. Slettingdalen.

I 1667 har gården en ringe bekkekvern til husbehov. Den kalles 1723 for en flomkvern, som nevnes også i 1820.


Eiere

Gården sies i 1612 å være «nyligen oppryddet».

Vi vet ingenting om eierforholdet før ut på 1600-tallet, og det meste av dette århundre var nok oppsitterne leilendinger. En lodd på 3 skinn synes å ha hørt under Fossnes herregård og tilhørte 1625 Rosenkrantzerne. I 1643 eier Halvor V. Hasås det hele, og i 1649 er gården fortsatt bondegods, men i 1659 har lagmann Peder Lauritssøn i Tønsberg kjøpt den. I 1679 er byfogden i Tønsberg, Peder Paulssøn, blitt eier, og ved auksjonen i boet etter ham i 1700 ble N. Slettingdalen kjøpt av oppsitteren. Siden har gården vært selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Oppsitterne på 1600-tallet satt nok i små kår, og til bortimot 1650 oppføres de som «husmenn».

Reier nevnes i 1612, han får i 1620-åra 2 barn her; blir vekk ca. 1627. Etterfølges 1628 av

Halvor Håkonssøn som var oppsitter helt til han døde i 1675, 95 år gl. Minst 5 barn, hvorav 2 d. unge. Hans hustru d. 1656. I de første åra oppføres han som forarmet og kan ikke betale skatt. Uti 50-åra lar han sønnen Syvert overta driften, og Halvor oppføres da som husmann.

Syvert Halvorssøn er visstnok så oppsitter til sin død i 1688 (64 år gl.). Mange barn, hvorav flere d. små. Datteren Kari ble g. 1) m. Jakob Jørgensen Tveitan, 2) m. Nils Hansen Tveitan (se d.g.). Enken Kari Larsdatter drev gården etter ham. Som ovfr. nevnt kjøpte hun i 1700 gården for 82 rdl. og ble selveier. Hun d. 1708, 65 år gl., etterat hun året før for 95 rdl. hadde solgt bruket til sønn

Lars Syvertsen 1707–42. F. 1674, d. 1742, g.m. Sibille Jakobsdtr. Skjeau, f. ca. 1675, d. 1755. Med henne fikk han betydelige midler. 5 barn, hvorav 1 d. liten, de øvrige var: 1. Anne, f. 1709, d. 1726. 2. Kari, f. 1712, g.m. Ingebret Kristensen, se ndfr. 3. Sibille, f. 171 j, g.m. klokker Ole Torsen Kolkinn (se d.g.). 4. Idde, f. 1720. Etter Lars' død solgte enken Sibille gården for 160 rdl. til svigersønn

Ingebret Kristensen 1742–51. F. 1712 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr. 6 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1741, se ndfr. 2. Margrete, f. 1749. Både Ingebret og Kari d. 1751. Sønnen Kristen var bare 10 år gl. og gården ble visstnok de første år styrt av Karis svoger, klokkeren Ole Torsen.

Kristen Ingebretsen 1760–1818. F. 1741, d. 1821, g. 1760 m. Anne Akselsdtr. N. Haugan, f. 1740, d. 1825. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kari, f. 1761, d. 1779. 2. Anne, f. 1763, g. 1783 m. Gulbrand Halvorsen Askjem, f. 1763. 3. Sibille, f. 1766, g. 1791 m. Abraham Kristensen Kolkinn (se d.g., Bruk 1). 4. Ingebret, f. 1773, se ndfr. 5. Aksel, f. 1776, g. 1804 m. enke Anne Kirstine Jakobsdtr. Toverød i Skjee. 6. Else, f. 1779, g. 1806 m. Nils Larsen Nomme (se d.g., Bruk 2). 7. Kari, f. 1782, g. 1813 m. Kristen Pedersen, se ndfr. Kristen Ingebretsen solgte i 1799 halve gården for 350 rdl. til eldste sønn Ingebret Kristensen, som i 1805 ektet Kirstine Pedersdtr. Berge, f. 1786; de fikk 1807 datteren Anne Kristine, d. 1815 på Døvle. Ingebret d. alt 1809 i Sandefjord i kgl. krigstjeneste (enken giftet seg igjen s.å. m. em. Hans Hansen Døvle, se d.g., Bruk 3), og hans halvpart gikk tilbake til faren Kristen Ingebretsen, som da på ny ble eier av det hele. Han solgte i 1814 halve gården til datteren Kari, g.m. Kristen Pedersen (se ndfr.) og i 1818 den annen halvdel for 600 spd. og opphold til dattersønn Kristoffer Abrahamsen Kolkinn, som året etter for 700 spd. og opphold solgte videre til Kristen Pedersen.

Kristen Pedersen 1814–54. F. 1789 på Vike, underoffiser, d. 1867, g. 1813 m. Kari Kristensdtr., f. 1782, d. 1855. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1817, se ndfr. 2. Anne Kristine, f. 1822, g. 1850 m. Erik Larsen Gulli, se ndfr. Kristen Pedersen solgte gården i 1854 til sønnen

Kristen Kristensen 1854–63. F. 1817, d. 1863; ug. Ved skiftet etter ham ble bruket utlagt svogeren

Erik Larsen 1865–88. F. 1812 på Gulli, d. 1888, g.m. Anne Kristine Kristensdtr. N. Slettingdalen, f. 1822, d. 1874. Hadde tidligere hatt gård på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.a, hvor øvrige personalia finnes). Arvingene solgte ved skjøte tgl. 1889 gården for kr. 11 000 til svigersønn

Kristian Sørensen 1889–92. F. 1855 på Solli u. Årholt i Arnadal, snekker, d. 1944 i Løverød, g. 1883 m. Karen Andrea Eriksdtr., f. 1853 på Gulli, d. 1915. Hadde bodd her og vel drevet gården allerede fra ca. 1883. 5 barn: 1. Anna Marie, f. 1884, g.m. maskinist til sjøs Hjalmar O. Berg (se Berg i Andebu, bnr. 9); bosatt Teie. 2. Inga Konstanse, f. 1887, g. 1911 m. Martin Larsen Skarsholt, f. 1885, se Skarsholt, bnr. 1. 3. Einar, f. 1889, se Løverød, bnr. 2. 4. Sigrid, f. 1891, g. 1911 m. Lars P. Berg (se Berg i Andebu, bnr. 3). 5. Astrid Kristine, f. 1894 på Skjelland, d. 1911. N. Slettingdalen ble i 1892 ved tv.auksj. solgt til svogeren

Samuel Olsen Gjerstad (se Gjerstad, bnr. 3 og Bjørndal, bnr. 1). I 1895 ble gården kjøpt av brødrene Johan og Ivar Kristian Hansen Heia. De var f. på V. Nøklegård (Øvre Heia), Johan 1852, Ivar Kristian 1856; begge ugifte. Kristian d. 1895. I 1897 ble gården delt i to like store bruk; det ene ble overtatt av Johan Hansen (se videre bnr. 1), det andre av Kristian Hansens dødsbo (se videre bnr. 2).

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 2,86)

Johan Hansen Heia, som overtok denne del i 1897, solgte igjen året etter ved auksjon for kr. 5000 til

Anton Andersen Torstein 1898–1902. F. 1850 på Brunlanes, g.m. Anne Sofie Olsdtr. Hvitstein, f. 1859. Sønnen Anders var f. 1891 på Brunlanes. Torstein solgte bnr. 1 i 1902 til Martinus Johannessen Børrestad, som i 1904 ved auksjon for kr. 4500 solgte videre til svoger

Edvard Nilsen 1904–31. Hadde fra før bnr. 2 (s. d.) og ble dermed eier av hele N. Slettingdalen. F. 1872 i Engerønningen (Ø. Nøklegård, bnr. 4, s. d.), gbr. og snekker, d. 1945, g. 1893 m. Inger Johanne Olsdtr. Hvitstein, f. 1862, d. 1939. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Martin, f. 1895, se bnr. 2. 2. Nils Olaf, f. 1898, se bnr. 2. 3. Anders, f. 1901, d. 1918 (i spanskesyken). 4. Sigurd, f. 1905, se ndfr. Edv. Nilsen solgte bnr. 1 i 1931 for kr. 8900 til sønn

Sigurd N. Slettingdalen 1931–50. F. 1905, gbr. og hvalf. G. 1) 1928 m. Anna Olsen, f. 1901 i Sverige, d. 1946. 2 barn: 1. Solveig, f. 1929, g.m. sagarb. Rudolf Rismyhr, f. 1926; bopel Løvås (Prestbyen, bnr. 17, s. d.). 2. Reidar, f. 1936, utvandret til Australia. G. 2) m. Lilly Faukall. Sigurd Slettingdalen solgte ved makeskifteskjøte tgl. 1950 bnr. 1 (verdi kr. 33 000) til Olaf Aas mot gnr. 31, bnr. 3 i Sem (verdi kr. 23 000). Han utvandret 1951 til Vest-Australia, hvor han fremdeles (1981) bor.

Olaf Aas 1950–70. F. 1910 på S. Ås i Ramnes, bygningssnekker, g.m. Martine Taranrød, f. 1908 på Taranrød i Sem. Barn: 1, Hans, f. 1937, se ndfr. 2. Knut, f. 1938, snekker, bosatt Stokke; ug. 3. Ruth, f. 1940, g.m. grunnarb. og småbr. Oddvar Smedsrud; personalia, se bd. III, s. 381. 4. Ester, f. 1942, g.m. skogtekniker Reidar Bue fra Marnadal, f. 1934; bosatt i Akershus. 5. Sigurd, f. 1946, sveiser/mekaniker, g.m. Edel Anita Baksvær fra Hønefoss, f. 1951; bosatt Tjølling. 6. Ingrid, f. 1948, g.m. skogsarb. Åge Jansen fra Åsa, f. 1940; bosatt Hønefoss. Gården ble i 1970 overtatt av eldste sønn

Hans Aas 1970 — 2004. F. 1937, gbr. og maskinholder, g.m. Erna Ellefsen fra Nøtterøy, f. 1943. Barn: 1. Irene f. 1969, g.2000 m. Børre Skar fra Sem f. 1965. Bosted Høvåg. 2. Berit f. 1970, g. 1991 med Robert Horst fra Husvik f. 1967. Bosted Husvik. 3. Hans Olaf f. 1974 g. 2006 med Ursula Johanna Steike fra Bremen, Tyskland f. 1974 4. Reidun f. 1978 g. 2004 med Frank Lie fra Tønsberg f. 1977. Bosted Stokke. Gården ble i 2004 overdratt til

Hans Olaf Aas 2004 - f. 1974.g. 2006 med Ursula Johanna Aas, f. Steike 1974 fra Bremen, Tyskland, datter av Christa Hayik-Steike, f. 1940 og Hans-Peter Steike, f. 1938 Tyskland. Barn: 1. Sara Marthine f. 2007 Andebu(Tbg) 2. Elias Peter f. 2008 Andebu(Tbg) 3. Levi Johannes f.2011 Andebu(Tbg).

Nordre Slettingdalen - Bnr. 1

Bebyggelse: Framhus bygd 1877, uthus glt., bygd på 1932, bryggerhus, smie. Det tidligere framhuset var en to-etasjes bygning. På et sted som kalles «Lykkja» står det en apal, hvor det nok har stått hus, men man vet ikke hvem som har bodd der.


Marknavn: Hentegardvennæ, Dammen, Neperoæ, Flisefyr (ås), Haukeli.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

Oppdatering 2017

Bnr. 1 har ifølge NIBIO Totalt på 409 mål hvorav 36 mål fulldyrket jord, 361 mål skog og 12 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på.

  • Bebyggelse: Ny hestestall oppsatt 2006.
  • Drift: Jorden brukes til grasproduksjon. Jorden drives etter økologiske prinsipper. De har noen vinterfora sau hovedsaklig for landskapspleie. Har også hester som brukes av elever til ridning og som terapi. Det er også merkede naturstier i skauen. Eierne er opptatt av å holde gamle tradisjoner i hevd som feks. hesjing.

Bruksnr. 2 (skyld mark 2,86)

Kristian Hansens arvinger solgte ved skjøte av 1897 denne halvpart for kr. 4000 til Edvard Nilsen 1897—1945. Han eide fra 1904 til 1931 også bnr. 1 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Etter Edv. Nilsens død 1945 gikk gården over til arvingene Martin, Olaf og Sigurd Slettingdalen. I 1947 overdro Sigurd sin andel til brødrene Martin og Olaf.

Martin Slettingdalen, i. 1895, d. 1981 på Rømminga i Skjee, ektet 1919 Martine V. Gallis, f. 1893, d. 1969. Barn: 1. Anna, f. 1920. 2. Magnar, f. 1921. 3. Harald, f. 1929. Martin Slettingdalen forpaktet Gjerstad-Rønningen 1921—25 og flyttet 1930 til Rømminga. Han solgte i 1955 sin halvpart av bnr. 2 for kr. 7000 til bror

Olaf Slettingdalen 1955—74. Forpaktet S. Sønset, bnr. 1 1934—60. F. 1898, g. 1924 m. Emilie Mailund, Ellefsrød, f. 1901 i Fåberg, d. 1969. Barn: 1. Selma, f. 1925, g. 1944 m. Nils Svartangen (se N. Sønset, bnr. 5). 2. Berta Johanne, f. 1927, g. 1947 m. Knut Haukjem, f. 1924 i Veggli; bosatt Bakke. 3. Odd, f. 1930, se ndfr. 4. Arne, f. 1932, sjåfør, g.m. Ruth Svanhild Bekker fra Kongsberg, f. 1924; bosatt Gravdal, bnr. 21. 5. Eva Merete, f. 1947, g.m. grunnarb. og gbr. Sigurd Rismyhr, f. 1935; bosatt Liverød, bnr. 3. Bnr. 2 ble i 1974 overtatt av sønn

Nordre Slettingdalen - Bnr. 2

Odd Slettingdalen 1974—2003. F. 1930, slakter, g.1954 m. Astri Oddrun Marthinsen f.1936 fra Borre, f. 1936; bosatt Sønset.

Ole Reidar Slettingdalen 2003- f. 1963, g. 1990 med Tone Sti f. 1965. Barn: Martin f. 1991, Jørgen f. 1995.

Bosted, Prestbøen, Kodal

Bnr. 2 har 60 mål jord og 400 mål skog. Framhus og uthus bygd 1928, vognskjul.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

Oppdatering 2012

Bnr. 2 har ifølge NIBIO Totalt på 420 mål hvorav 53 mål fulldyrket jord, 358 mål skog og 9 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på.

  • Bebyggelse: Framhus og uthus bygd 1928, vognskjul/bryggerhus flyttet til gården fra Nedre Hasås i 1965. Framhus restaurert i 2006, hvor det også ble grunnboret etter vann og anlagt kloakkrenseanlegg.
  • Drift: Gårdsvei til br. 1 omlagt til bak uthus i 1987.