Nordre Sønset

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

82 Nordre Sønset

Tidligere kalt Øde Sønset.

Navnet uttales sø'nnsett og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge O. Rygh være Sunnulfssetr, av mannsnavnet Sunnulfr og setr «oppholdssted».

Oldtidsminner. Det finnes gravhauger på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et til— hugget redskap av stein.

Bålag: Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.

Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.


Skylden var fra gammelt 1 hud, men i 1667-matrikkelen ble den øket til det dobbelte, 1 skpd. tunge, og gården satt opp fra ødegård til halvgard. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 6 mark 8 øre.


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 3.
  • 1888: 3.
  • 1904: 3.
  • 1950: 9.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 9.
  • 1845: 20.
  • 1865: 20.
  • 1891: 27.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Humlehage. Ei lita kvern til husbehov.
  • 1723: Skog til gjerdefang og brenne. Ringe fehavn hjemme, seter hos andre. Part i kvernefoss med Sukke. Middelmådig jordart, tungdrevet.
  • 1803: Skog bare til gjerdefang og brenne, må leie havn.
  • 1820: Havn slett, skogen aldeles utilstrekkelig.
  • 1865: Jorden av under middels eller dårlig beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbruk. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 4 spd.


Sag og kvern

I slutten av 1600-tallet hører v; at Øde Sønset (og Østre Høyjord) hadde sagrett ved Sukkefossen. Slik var det visstnok også en tid utover i 1700-åra. I 1754 bygde Øde Sønset sin egen sag her, men den var ca. 1785 råtnet ned og ble ikke bygd opp igjen, da man ikke fikk innvilget kvantum til saga. Østre Høyjord bygde så ny dam, uten at Sønset bygde ny sag. I 1799—1803 var det en vidløftig rettsak mellom oppsitterne på Øde Sønset og Østre Høyjord angående dam- og sagrettighetene; se om dette under Østre Høyjord. Dommen, som falt i 1803, bestemte at Sønset bare kunne benytte dammen når det var vann i overflod, ved å anbringe en renne i den øverste kant, mot å delta i dammens vedlikehold. Iflg. Oscar Bergh kan man enda se det dype sporet som var brent ned i fjellet til plass for renna, og for en tid tilbake sto det ei lita flomsag nedenfor dammen her.

Bekkekvern omtales både i 1668 og i 1723, og har sikkert vært i bruk enda lenger.


Eiere

Vi vet ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. Øde Sønset tilhører da Skjelbred-godset og fulgte dettes forskjellige eiere, først Rosenkrantz'ene, så Preben von Ahnen, deretter Anders Madsen (se Herre-Skjelbred), fra ham til enken Karen, og ca 1700 til Madsens brorsønn Mads Gregersen, og etter dennes død 1733 til dennes arvinger. I 1750 solgte Kirsten Jensdatter, enke etter kjøpmann og skipsreder Anders Gregersen, gården for 200 rdl. til Gunder Gundersen, som bosatte seg her. Senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.


Brukere

Oppsitterne her var fram til etter 1660 rett og slett husmenn under Herre-Skjelbred; senere har de nok fått en selvstendigere stilling. Den første vi hører om er Helge, som nevnes 1605 og døde 1643. Torsten, visstnok sønnen, har antagelig overtatt ca 1635. Han hadde 6 barn, sønnene Helge (overtok etter faren), Asgaut (kom til Prestegården) og Lars, døtrene Marte, Live og Mari. Torsten døde 1657 og etterfulgtes av eldste sønn Helge Torstenssøn, d. 1686, henved 50 år gl. Han hadde to sønner, Torsten, f. 1667, og Rasmus, f. 1671.

Torsten Helgessøn 1686-1705. D. 1705, 38 år gl. 5 barn, hvorav 2 døde små. Sønnen Helge kom visstnok til Søndre Sønset. En annen sønn, Nils, ble senere bruker her på Øde Sønset (se ndfr.). Datteren Randi ble g.m. Gunder Gundersen, bruker på gården, se ndfr.

Skredder Halvor Eskilsen på Øde Sønset ble funnet ihjelskutt her 11. oktober 1699. Bare 3 små barn hadde vært tilstede. Lensmann Peder Fossan og lagrettes-mennene Jørgen Skjelbred og Ole Aulesjord fant at dødsfallet måtte skyldes vådeskudd og ikke selvmord. Mads Prestegården, Even Sønset og Anders Hynne påtok seg å sørge for kreaturene og ta seg av to av barna.

Følgende bruker var Jon 1705-ca 20. 6 barn, hvorav flere døde små. Etter ham fulgte

Nils Larsen ca 1720-50. D. 1750, 63 år gl. G.m. Else Guttormsdatter, enke etter Torsten Asgautsen Prestegården (s.d.), d. 1749, 68 år gl. Nils og Else hadde sønnene Torsten og Jakob. Enken etter en brorsønn av Anders Madsen solgte i 1750 Nordre Sønset til

Gunder Gundersen 1750—59. Hadde tidligere vært leilending på Myre og ble nå første selveier i nyere tid på Nordre Sønset. Hans og familiens personalia, se Myre, Bruk 1. Hustruen Randi Torstensdatter døde på Sønset 1758. Ved skiftet etter henne sto boet i netto 15 rdl.; jordegodset var da taksert til 300 rdl. Gunder solgte i 1759 gården til Ole Mortensen Nordre Ektvedt, som imidlertid døde s.å., og Nordre Sønset gikk i arv til faren, Morten Sebjørnsen Valmestadrød, som i 1760 for 420 rdl. solgte videre til

Rolf Larsen 1760-86. Kom hit fra Nedre Lønn i Vivestad, men faren Lars Jonsen var fra Komnes i Sandsvær, hvor Rolf var født 1734; han døde på Sukke i Høyjord i 1814, 80 år gl. G. 1759 m. Berte Abrahamsdatter fra Gislerød i Ramnes, f. 1734, d. på Sukke 1799. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Abraham, f. 1767; ble som sin far bruker på Sukke (s.d., Bruk 2, hvor personalia finnes), og fra Rolf Larsen utgikk da den kjente Sukke-slekten. Rolf lånte 1760 276 rdl. av lensmann Halvor Paulsen Sjues enke Olava Bernhoff (også kalt Arøe) mot pant i gården. Også senere lånte han flere ganger penger, men de ble snart tilbakebetalt, og han ble etter hvert en holden mann. I 1786 flyttet han til Sukke og solgte Nordre Sønset for 1170 rdl. til Nils Hansen. Datter av Nils, Marta, mistet 1789 sin forlovede, Ole Jakobsen Skjeau, som hadde «kjørt seg bort i Tønsbergisen». Nils solgte i 1792 videre for 1250 rdl. til Paul Ellingsen, antagelig innflytter, g.m. Berte (Birgitte) Larsdatter, d. 1794), 52 år gl. De hadde i 1794 4 barn, Knut 26 år, Kari 18, Lars 16 og Torhild 12 år. Ved skiftet etter Berte sto boet i netto 562 rdl. Knut Paulsen, som var g.m. Ingeborg Helliksdatter og i 1795 fikk sønnen Elling, tilsa s.å. faren opphold. Paul flyttet imidlertid straks vekk, og Knut solgte s.å. Nordre Sønset til Peder Olsen Vestre Høyjord (hans personalia, se Sjue, Bruk 2), som i 1798 for 1599 rdl. solgte videre til sønnen

Ole Pedersen 1798-1831. F. 1772 på Sjue i Høyjord, d. 1842 på Valmestad. G. 1804 m. enken Gunhild Jakobsdatter Ilestad, f. 1768 på Mellom Sønset, d. 1841. Barn: 1. Inger Olea, f. 1805. 2. Anne Marie, f. 1809, g. 1828 m. Ole Kristensen Nordre Ektvedt. I 1800 lånte Ole 699 rdl. av kjøpmann Hans Føyen i Tønsberg mot pant i gården. Nordre Sønset var skyss-skifte, og i 1801 fikk Ole Pedersen bevilling til å drive gjestgiveri. Ole var i 1803 vitne i rettssaken mot haugianeren Peder Paulsen Haga (se Kulturbindet, s. 479-81). 1816 sees Ole å eie Ambjørnrød-saga sammen med Halvor Olsen Ambjørnrød; Ole eide også et skogstykke i Ambjørnrød. I 1831 makeskiftet Hans Arnesen Valmestad sin gård på Valmestad til Ole Pedersen mot å få Nordre Sønset. I mellomlag fikk Hans 400 spd. og noe løsøre. Ole flyttet da til Valmestad og døde her som en meget holden mann. Hans Arnesen døde plutselig på Sønset i 1831. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 1029 spd. Enken, Helene Torgersdatter, fikk halve gården, de to eldste sønner, Andreas og Paul, hver en fjerdedel. Gården ble dermed delt i tre; delingsforretninger ble holdt i 1831. Enken giftet seg igjen m. Ole Olsen fra Lian i Fon. Se videre henholdsvis bnr. 1, 2 og 3.



Bruksnr. 1, «Nordigården» (skyld mark 2,80)

Ole Olsen Lian 1832-41. F. 1794, d. 1841. Kom hit fra Lian (Skotvedt) i Fon. G. 1832 m. Hans Arnesens enke, Helene Torgersdatter (da 48 år gl.). Som testamentarisk arving etter Ole solgte Helene ved skjøte av 1844 (tgl. først 1877) bruket til

Isak Hansen 1844—70. F. 1803 på Ødegården i Andebu, g. 1827 m. Inger Gurine Iversdatter, f. 1808 i Lien, d. 1873. De hadde tidligere bodd i Honerød og på Ødegården. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1829 i Honerød, g. 1859 m. Gunhild Andrea Larsdatter Østre Høyjord, f. 1833; de kom til Ilestad. 2. Maren Helene, f. 1834 på Ødegården, g. 1854 m. Fredrik Olsen, Kile i Ramnes. 3. Gunhild Martine, f. 1841 på Ødegården, g. 1865 m. Mathias Sørensen Ødegården. 4. Hans, f. 1846 på Sønset, overtok etter faren, se ndfr. 5. Andrine Olava, f. 1851 på Sønset, g. 1881 m. Hans Mathias Thorsen, Nes i Høyjord. Isak var kjent for at han gjerne ville ha gild skog, og det var svær furuskog i Furulund i Isaks tid. Anton Sønset fortalte at han hadde sett Isak nede i Furulund med gjødselkjerre, han gjødslet de svære mastetrærne. I 1870 tok Isak og hans hustru opphold og solgte gården til sønnen

Hans Isaksen 1870—76. F. 1846, g. 1895 m. Stine Andrine Olausdatter fra Søndre Linnestad. Hans flyttet til Vestre Berg (gnr. 1) i Ramnes og solgte Sønset i 1876 til

Lars Johan Abrahamsen Bergh 1876—99 og dennes svigerfar Ole (Oluf) Andreassen 1876-81.

Ole Andreassen, f. 1829 i Sverige, d. 1881 på Sønset, hadde tidligere vært på Hundsrød og på Bakerød i Vivestad. G.m. Sara Petersdatter, f. 1829 i Sverige, d. 1899 på Sønset. Ole brøt opp mye jord på Sønset. Etter hans død var Lars Johan eneeier. Oles enke Sara giftet seg igjen 1884 m. em. Johan Olsen Nordre Sønset (se bnr. 3).

Lars Joh. Bergh og h. Julie Olsdatter

Lars Johan Abrahamsen Bergh var f. 1838 på Høyjord, d. 1911. Var underoffiser; gikk 1856 amtets lærerseminar i Slagen. Var lærer utenbygds noen år, 1874-76 i Vestre Andebu og 1876-1908 lærer og kirkesanger i Høyjord. G. 1872 m. Julie Olsdatter, f. 1852 i Naverstad sogn i Båhuslen, Sverige, d. 1938, datter av ovennevnte Ole Andreassen. De bodde først noen år på Berg i Høyjord. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Sofie, f. 1872, utvandret til Amerika i 1896, d. i Madison, Wisconsin 1966. G.m. Andrew Thompson, former i støperi. 7 barn. 2. Oscar, f. 1874, se ndfr. 3. Ludvig Julius, f. 1880, utvandret til Amerika i 1904, d. i Parkland, Wash. 1937. Var former i støperi. G.m. Ingeborg Jensdatter fra Ullensvang. 4 barn. 4. Lydia Alvilde, f. 1884, d. 1945 på Sønset, ugift. 5. Peder Wilhelm, f. 1891, overtok gården, se ndfr. Lars Johan Bergh kjøpte i 1884 et skogstykke på ca 50 mål (kalt «Rumpa») av Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 17 og 20). I 1899 solgte han Sønset og dette skogstykket for tils. kr. 12500 til sønnen

Oscar Bergh 1899-1921. F. 1874, d. 1956. G.m. Marie Hobæk, Skien, f. 1880, d. 1957. Barn: 1. Julie, f. 1902, journalist, Tønsberg. 2. Leif, f. 1904, distriktslege i Nesset, Romsdal. 3. Thorveig, f. 1908, g.m. førstelærer Stranger-Johannessen, Tysfjord. 4. Rolf, f. 1911, d. 1948, studerte filologi i England under 2. verdenskrig, løytnant i Marinens intendantur. 5. Gerd, f. 1914, g.m. regnskapsfører J. Midtbø, Hedenstad. 6. Ebba, f. 1919, g. 1943 m. disponent Olav Wangensteen Flaten, Oslo, f. 1917. Oscar Bergh var utdannet som lærer, men gikk snart inn i journalistyrket. Var 1914—21 og 1925—38 redaktør av «Jarlsberg og Larviks Amtstidende» i Larvik og 1921—25 av «Fremskridt» i Skien. Etterat han i eldre år igjen hadde tatt opphold i hjembygda, var han levende opptatt av bygdas historie og fortsatt en ivrig avisskriver. Var nestformann i restaureringskomiteen for Høyjord stavkirke og medlem av bygdebokkomiteen. — I 1914 ble utskilt «Fossheim», bnr. 3 (s.d.). I 1921 solgte Oscar Bergh gården til broren Wilhelm. Oscar holdt av tomt for seg på gården og bygde hus der («Hedde», bnr. 7, s.d.).

Wilhelm Bergh 1921-65. F. 1891, d. 1983. Arbeidet som ung ca 10 år i U.S.A. G. 1923 m. Hilda Kristiane Kristiansdatter Høyjord, f. 1900, d. 1966. Barn: 1. Lars Johan, f. 1924, d. 1950, ugift. 2. Kjell, f. 1927, overtok gården, se ndfr. I 1935 ble utskilt bnr. 6 og i 1946 bnr. 7 (se disse nr.). Wilh. Bergh var formann i Høyjord Bondelag 1923-41 og tok initiativet til nystartingen av laget etter krigen. Han er æresmedlem av laget. Fra 1921 var han i mange år organist i Høyjord kirke. Etter Oscar Berghs død overtok han dennes plass i bygdebokkomiteen. Wilh. Bergh overdro i 1965 gården til sønnen

Kjell Bergh 1965- . F. 1927, d. 2011, g. 1951 m. Solveig Hole, Ramnes, f. 1930. Datter av Mary Charlotte, f. Lien 1907, d. 1979, og Olav Kenrad Hole, f. 1898, d. 1970. Bosted Hole i Ramnes. Kjell Bergh arbeidet også som snekker. Barn: 1. Eva, f. 1952, rådgiver i Posten, g. 1976-1992 m. Leif Kristian Svedahl, f. 1948, Hemne. Eva bor på Sønset. 2. Hilde f. 1954, g.m. Tom Charnes, f. 1954, Chicago, håndverker. Hilde er comptroller. De bor i Tampa, Florida (USA). 3. Bente f. 1957, bor i Oslo, er virksomhetsarkitekt for politiets IKT-tjenester. 4. Charlotte f. 1969, seniorrådgiver i Oseberg.solutions, g.m. Geir Hartvig Andersen, f. 1969, Tønsberg, salgssjef i Optinen. Bor på Nøtterøy. Eiendommen overdras til enken i 2014.

Solveig Bergh 2014-. Sitter i uskiftet bo.

Bnr. 1 og gnr. 80, bnr. 17 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,95. Gården har ca 80 mål innmark og ca 250 mål skog, mest granskog, også litt bok. Skogen brukes også til havn, dessuten has to kulturbeiter. På Lauvås «tår et boketre som to mann såvidt kan favne rundt. Hage med frukttrær og bærbusker særlig bringebær; en tid tilbake også rester av gammel humlehage. I senere år tatt opp ca 3000 m grøft. Grasfrø avles på gården.

Den gamle rideveien i retning Tønsberg gikk gjennom eiendommen. Da roteveien ble anlagt, kom den omtrent på samme sted; den ble nedlagt som offentlig vei da den nye chausseen langs elva kom i 1880-åra. Den opprinnelige hovedbygningen, som stammet fra 1700-tallet, ble oppdelt og ombygd ved gårdens deling ca 1835, restaurert ca 1950. Det gamle uthuset, som var av tømmer, brente i 1896; det hadde «kappe» på den ene siden (om dette, se Kulturbindet, s. 407 ff). Tidligere hadde gården også ei lita kjone. Vann hadde man i eldre tid fått fra en olle nesten oppe på Lauvås. Under gravning i 1870-åra fant man stokker som hadde gjort tjeneste som vannrør. I 1880-åra fikk man innlagt vann til fjøset, men enda lenge måtte de bære vann til hovedbygningen fra en olle 150 m borte. I 1951 fikk gården, «Hedde» og to nabogårder nytt vannanlegg med elektrisk pumpe. Kunstgjødsel har vært brukt siden thomasfosfaten kom i handelen. Ole Andreassen brukte alsika-frø og var den første i Høyjord som hadde sådd eng. Separator fra sist i 1870-åra. Omtrent samtidig fikk de treskemaskin og hestevandring. Før det hadde de hatt en hjemmegjort treskemaskin av tre med et stort drivhjul utenfor låven og trosser inn på maskinen (antagelig samme slags drivmekanisme som vist på bildet i Kulturbindet s. 91). Slåmaskinen kom i 1890-åra.
Bnr. 1, Nordigården

Dugnad («dunning») var vanlig enda i 1880—90-åra, særlig ved kvinnearbeid, som karding, spinning og lintilberedning. I onnene hjalp folk hverandre, og det samme var tilfelle ved begravelser, brylluper o.l.

Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1836. Over inngangsdøren i framhuset står det seks gamle grønngule vindusruter med en klump i midten.

Marknavn: Trettæ (innmarken ned mot Sukkedammen og Sønsetdammen), Oleajordet, Nylende (ryddet av Ole Andreassen ca 1880), Vestjordet, Svenske-stykket, Østjordet, Myræ, Kjellærn, Hølmen, Roæ, Langteien, Dåpæn, Setuæ. På Trettæ og i Oleajordet har det vært kullmiler. På Trettæ ble det for mange år siden funnet en spore av jern og en liten hestesko med tre sømhull på hver side.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, ca 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 100 t poteter, 16000 kg rotvekster.


Oppdatering 2015

  • Bygninger Kårbolig oppført 1981. Redskapshus ble revet 1982. Vognskjulet ble forlenget 1984. 4. etasje i våningshus restaurert 1984. Anlagt flisfyr i 2004 og jordvarme i 2008.

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,45)

Oppsto ved deling av Nordre Sønset i 1831.

Andreas Hansen 1831—33. F. ca 1807 på Valmestad, g.m. Anne Dorthea Amundsdatter; sønnen Hans f. på Sønset 1832. Andreas solgte denne ¼ av Nordre Sønset alt etter to år for 390 spd. til

Kristen Hansen Hasle 1833—53. Var antagelig fra Hasle i Våle. D. 1853, 55 år gl. G.m. Marte Marie Jørgensdatter, f. i Våle ca 1800. Sønnen Johan Ole, f. 1833 på Sønset, se ndfr. Kristen kjøpte i 1845 sammen med Ole Hansen Sønset halvparten av Botn i Fon for 500 spd. Etter Kristens død satt enken med gården noen år. I 1861 overdro hun Sønset til sønnen

Johan Kristensen 1861—72. F. 1833, g. 1861 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1829 på Kjærås. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1862. 2. Martine Gustava, f. 1864, 3. Johan Anton, f. 1866. 4. Hanna Marie, f. 1867. 5. Hella Andrine, f. 1869. 6. Kristiane Lovise, f. 1870. Johan Kristensen var medlem av sparebankens styre 1867-68, av forstanderskapet 1867-70. Johan solgte gården i 1872 til

Kristoffer Olsen (Dahl) 1872-1909. F. 1840 i Honerød, d. 1909 på Sønset. G. 1870 m. Gunhild Marie Eriksdatter, Hannevold, f. 1841 i Lardal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Tonette, f. 1870 i Honerød, d. 1896. 2. Edward Dahl, f. 1872, d. 1947. G.m. Ragna Strenge, Øvre Sandsvær. Eks. Asker lærerskole 1892. Lærer i N. Eiker og Lillestrøm, i Kongsberg 1899-1913, og i Oslo folkeskole fra 1913. Også lærer ved Oslo fortsettelsesskole for gutter og ved Skolenavene i Oslo. 5 barn. 3. Karen Andrea, f. 1874, d. som enke 1899. 4. Elen Marie, f. 1876, g. 1901 m. Kristoffer Viksæter, f. 1862 på Nedre Eiker. 5. Olaf, f. 1880, g. 1903 m. Nikoline Nilsdatter Tuften, f. 1880; hadde en tid bnr. 2 på Sukke (s.d.). 6. Adolf, f. 1883, agent, d. 1901. 7. Kristian, f. 1887, d. 1904. Kristoffer Olsens arvinger Edward og Olaf Dahl solgte i 1911 gården for kr. 6500 til Kristian Jørgensen. Ved auksjonsskjøte av 1914 ble den for kr. 7750 solgt videre til Kristian Marthiniussen. Denne avhendet bruket i 1925 for kr. 13000 samt husvær til Jørgen Marthiniussen Svartangen. I 1930 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Jørgen solgte i 1930 for kr. 11000 videre til

Julius Sæterlid 1930—60. Kom hit fra Ilestad (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Sæterlid ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1932 frasolgt ham til Hypotekbanken for kr. 7500; ved auksjonsskjøte av 1933 fikk han imidlertid kjøpt gården tilbake for samme pris. I 1949 ble utskilt bnr. 9 (s.d.). Sæterlid flyttet til Østre Høyjord (bnr. 14, s.d.) og solgte i 1960 Sønset-gården til Kjell Bergh, senere eier av bnr. 1 (s.d.).

Bnr. 2 har ca 45 mål innmark og ca 100 mål skog, størsteparten beliggende nordvest for husene; en mindre del, kalt «Haugen», ca 20 mål, ligger syd for husene. Skogen brukes som heimehavn. Hage med frukttrær.

To bygninger på gården: framhus (nylig sterkt ombygd) og uthus m. tilbygd skjul. Alt av gamle ting forlengst borte. Vann ble innlagt i framhuset i 1954. Har hatt hestevanding, senere elektrisk motor, bl.a. til tresking. Hatt rensemaskin sammen med naboer. Kunstgjødsel vært brukt fra først på 1900-tallet; omtrent samtidig begynte man å bruke grasfrø, som senere ble avlet til eget bruk.

Marknavn: Hagæn (et jordstykke), Smiehauen, Felebakken.

Besetning (ca 1950): 1 hest, 4 kuer, 4 kalver, 1 gris. Avling: ca 4 t hvete, ca 10 t havre og ca 30 t poteter.

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,68)

Oppsto ved delingen av Nordre Sønset i 1831.

Paul Hansen 1831—32. F. 1809 på Valmestad, g. 1838 m. Jørgine Jakobsdatter, Snapsrød i Borre. Flyttet til Lofts-Eik og senere til Skjolden på Søndre Roberg, begge i Slagen. Solgte 1832 denne sin fjerdepart av Sønset for 380 spd. til

Ole Hansen 1832—47. D. 1847, 52 år gl.; sønn av Hans Olsen, Herre-Skjelbred. G. 1826 m. Anne Tonette (Antonette) Nilsdatter, f. 1804 på Bøen, d. 1883 på Sønset. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Lovise, f. 1829, g. 1857 m. Thor Nilsen Nøklegård. 2. Hans, f. 1832, overtok etter faren, se ndfr. 3. Ingeborg Marie, f. 1835, g. 1859 m. Kristen Larsen Dyrsø, Arnadal. 4. Karen Andrine, f. 1837, g. 1861 m. Kristoffer Isaksen Hynne, f. i Lille-Dal. 5. Elen Sofie, f. 1840, g. 1864 m. Hans Wilhelm Olsen, Nordre Hjelmtvedt i Våle, f. 1836. 6. Maren Olea, f. 1843, g. 1865 m. Nils Nilsen Østre Nøklegård, f. 1835. 7. Lise Mathilde, f. 1847. Ole Hansen kjøpte i 1845 sammen med Kristen Hansen Nordre Sønset halvparten av Botn i Fon for 500 spd. Oles part ble skilt ut i 1857 og ble overtatt av enken Anne Tonette. Hun solgte s.å. Sønset-gården og parten i Botn til sønnen

Hans Olsen 1857—82. F. 1832, d. 1906, g. 1860 m. Andrine Marie Olsdatter Mellom Sønset, f. 1836, d. 1912. Barn: 1. Olaus, f. 1861, d. ugift på Reine i Ramnes; lærer i Ramnes, siden i Gjerpen. 2. Anton, f. 1864, g. 1892 m. Karen Marie Linnestad, overtok Reine-gården etter faren. 3. Mathilde Olava, f. 1869, d. 1881. 2 barn døde små. Hans solgte parten av Botn i 1859 for 400 spd. I 1882 flyttet han til Reine i Ramnes og solgte Sønset-gården til

Johan Olsen Store-Dal 1882-93. F. 1816 på Store-Dal, hvor han lenge hadde gård (s.d., hvor også hans og familiens personalia finnes). Johans første hustru Elen Marie Torstensdatter var død 1870, og Johan giftet seg igjen 1884 m. Sara Petersdatter, enke etter Ole Andreassen Sønset (se bnr. 1). Johan døde 1893. Sara og arvingene solgte gården i 1895 (tgl. 1899) for kr. 4750 samt husvære for enken av årlig verdi kr. 25, til

Else Sofie Andersdatter 1895-1907. F. 1865 på Lerskall, d. 1907, enke etter skipstømmermann Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1868, som omkom på sjøen 1893. 3 barn: 1. Anne Martine, f. 1888, g. 1912 m. sjømann Severin Marinius Ellefsen, Nordre Nes i Slagen, f. 1886. 2. Anne Sofie, f. 1890. 3. Tideman, f. 1893. Skifteretten i Else Sofies dødsbo solgte gården i 1909 for kr. 5000 til

Olaf Bakkeland 1909-30. F. 1881 på Bakkeland i Våle, d. 1959. Også fastlønnet underoffiser (sersjant, senere furer). G. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Barn: 1. Asbjørn, f. 1907, overtok etter faren, se ndfr. 2. Trygve, f. 1913, lensmannsbetjent, senere trygdesjef; kjøpte 1940 bestefarens tidligere gård på Lerskall (s.d., hvor videre personalia finnes). 3. Ragnar, f. 1920, lensmann i Andebu, se Møyland (gnr. 17, bnr. 9, hvor videre personalia finnes). 4. Ragnhild, f. 1927, g. 1947 m. sjåfør Erling Andersen, f. 1921 i Ramnes; se bnr. 8. O. Bakkeland deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medlem av herredstyret i 30 år, formannskapsmedlem 1920—28, derav som ordfører 1923—27; i mange år forretningsfører i ligningsvesenet, 1916-55 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank, derav som formann 1932—55. I 1928 ble Bakkeland utnevnt til lensmann i Andebu og tok da bopel i hovedsognet (se Skogheim, gnr. 17, bnr. 9). I 1930 solgte han Sønset-gården for kr. 7500 til eldste sønn

Asbjørn Bakkeland 1930-43. F. 1907, d. 1943, g.m. Agnes Marie Ellefsrød, f. 1903. Barn: 1. Gerd, f. 1927, g.m. verkstedarb. Arne Sundseth; bopel Berg i Høyjord. 2. Marit, f. 1931, g.m. bygningssnekker Karl Horntvedt, Høyjord. 3. Odd, f. 1934, g.m. Ingrid Løken, Sukke, f. 1936; bopel Sukke. Asbjørn Bakkeland var også en tid hvalf. Han omkom i utlandet ved krigsforlis i 1943. Enken Agnes fikk uskiftebevilling. I 1946 giftet hun seg igjen m. Kristian Sønseth (se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 3) og fikk s.å. av skifteretten for kr. 20000 kjøpt Sønset-gården, som hun s.å. for kr. 23000 (hvorav for løsøre kr. 3000) solgte til

Gnr. 82 Bnr.3

Lars Evensen 1946—63. F. 1907 i Lille-Dal, g. 1935 m. Kristine Nilsdatter Sukke, f. 1914. Barn: 1. Nils, f. 1938. 2. Egil, f. 1940, g.m. Kirsti Askim, f. 1943; bopel Stokke. 3. Øivind, f. 1943, g.m. Kirsten Berit Myhre, f. 1946; bopel Stokke. I 1948 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Evensen solgte i 1963 gården til

Gunnar Røisgård 1963-1967. F. Uvdal i 1913, d. 2000. G.m. Borghild, f. Veggli i 1912, d. 2009. De kom fra Stokke. I 1967 solgte han gården til datter og svigersønn

Synnøve Myrvollen og Alf Myrvollen 1967-2003. Synnøve, f. 1940 i Stokke; g.m. Alf Myrvollen 1959. Synnøve arbeidet som husmor og postekspeditør. Alf Myrvollen, f. 1935. Hans foreldre er Knut Myrvollen, f. 1907 i Uvdal, d. 1986, og Ingrid Myrvollen, f. 1912. Alf og Synnøves barn: 1. Knut Steinar, f. 1959, se under. 2. Gunnar Morten, f. 1961, flymekaniker, g.m. Kari Strand f. 1966, bor i Kodal. 3. Inger Elisabeth, f. 1963, grafiker, g.m. Roger Bjørnberg, elkraftingeniør, f. 1957, bor i Stokke. 4. Eva Borhild, f. 1967, ergoterapeut, s.m. Lorens Gran, f. 1968, bor i Høyjord. Synnøve og Alf selger gården til sønnen

fra skogoglandskap.no

Knut Steinar Myrvollen 2003- . F. 1959 i Stokke. 1. gang gift med Eva Kristin Pedersen, f. 1960 på Nøtterøy, datter av Aslaug og Knud Arne Pedersen. Skilt 1989. Barn: Linda Helen, f. 1985, samboer med Severin Ellefsen Bru, anleggsgartner på Nøtterøy. 2. ekteskap med Anne Chatrine Bugge, f. 1963 i Drammen, datter av Liv og Gunnar Bugge. Skilt 1995. Barn: Dagfinn, f. 1993, bor i Andebu. 3. Samboer med Wenche Rognlien, f. 1957 i Oslo, (se Lakskjønn, bnr. 15 for personalia). Knut Steinar har eget transprortfirma, Myrvollen Transport med hjemmeside [www.myrvollentransport.no]. Han har bilfagrelatert utdannelse og vært leder av Tønsberg og omegn lastebileieforening. Hans kjerneinteresser er bil og traktor.


Bnr. 3 har ca 50 mål innmark og ca 50 mål utmark. Våningshuset restaurert 1937, uthus bygd 1922. Besetning (ca 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 okse, 1 ungdyr, 2 griser, 20 høns.


Oppdatering 2015

  • Bebyggelse Våningshus, 150 kvadratmeter, restaurert 2005-2008. Tilbygg på 150 kvadratmeter til garasje/verksted 2007-2008. Nytt tak på hele driftsbygningen.
  • Drift Ny skogsbilvei på 500 m opp til Lauvås ca. 1985. Beskjeden nydyrking på 3-4 mål. Sandtak. Korn- og rapsproduksjon. Ingen dyr.
  • Areal Myrvollen eier også bnr. 8.

Bruksnr. 4, Fossheim (skyld 3 øre)

Tomta, som er på 1,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1914 og solgt til smed Ole Kristian Hansen, som foruten smie hadde våningshus her, bygd ca. 1900. Det ble også drevet landhandel, eid av Alfred Hansen. Ole Kristian Hansen var f. 1868 på Hvitstein i Fon, g. 1899 m. Inga Nilsdatter, f. 1878 på Østre Høyjord (bnr. 4), d. 1921. Barn: 1. Margit Sofie, f. 1899. 2. Harald, f. 1901, fyrbøter, ugift, omkom ved krigsforlis 1943. 3. Sigrid Marie, f. 1903. 4. Nils Kristian, f. 1905. 5. Sigurd, f. 1907. 6. Gudrun Otilde Ingelaug, f. 1911. 7. Nils Charles, f. 1912. 8. Leif Trygve, f. 1915. 1 barn døde som liten. Hansen solgte i 1941 bnr. 4 til

Anders Kristiansen 1941— . F. 1913 på Høyjord, lastebilsjåfør, g.m. Agnes Berg, f. 1914 på Berg i Høyjord. Barn: 1. Ruth, f. 1934, g.m. Thor Vallin, f. 1935; bopel Tjølling. 2. Kåre, f. 1937, g.m. Wenche Jakobsen, f. 1944. 3. Eva, f. 1938, g.m. Martin Nordby, f. 1926. 4. Thor, f. 1940. 5. Bjørn, f. 1942, g.m. Eldrun Skjølberg, f. 1942. 6. Leif, f. 1944, g.m. Grete Amundsen, f. 1946; bopel Vivestad. 7. Bjarne, f. 1946 (d. tidlig). 8. Per Arne, f. 1949, g.m. Rigmor Klausen, f. 1951. Agnes, enke etter Anders solgte eiendommen i 1981 til sønnen

Kåre Kristiansen 1981-. Barn 1. Linda, f. 1975, g.m. Thorvald Gran, f. 1976, bosted Nesveien 230. Bnr. 4 ble sammenføyd med bnr. 15 i 1980. Etter grensejustering i 2002 er eiendommen nå på 3,2 mål.

Bruksnr. 5, Fjell (skyld 3 øre)

Eiendommen, som er på 3 mål, ble i 1930 utskilt fra bnr. 2 og av Jørgen Svartangen solgt til faren

Marthinius Svartangen 1930-52. F. 1875 i Hvarnes, kom til Høyjord i 1914, d. 1960. Drev mest som smed, laget bruksvogner, gårdsredskap, sleder osv. G.m. Hilda Johansdatter, f. i Hvarnes 1875, d. 1950. Barn: 1. Jørgen, f. 1900, se bnr. 6. 2. Anton, f. 1902, d. 1976, g.m. Ingrid Bakerød, f. 1905, d. 1936; bodde i Høyjord. 3. Kristian, f. 1905; bopel Tønsberg. 4. Judith, f. 1907, g.m. Asbjørn Borge; bopel Nøtterøy. 5. Hans, f. 1909, d. 1972, g.m. Thora Mathisen; bopel Tønsberg. 6. Reidar, f. 1911, g.m. Ragnhild Ellingsen, f. 1922; bopel Høyjord. 7. Sigurd, f. 1913, g.m. Elfy Andersen (ektesk. oppløst); bopel Tønsberg. 8. Håkon, f. 1915, g.m. Gudrun Næss, f. 1924; bopel Skaug, Høyjord. 9. Nils, f. 1917, se ndfr. Smia og verkstedet ble nedlagt da Marthinius Svartangen i 1952 solgte stedet til sønnen

Nils Svartangen 1952—72. F. 1917, d. 2000, g. 1944 m. Selma Slettingdalen, f. 1925, d. 1954. Barn: 1. Marit, f. 1944, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1948, g.m. Jan Sand, f. 1943; bopel Stokke. I 1972 ble bruket overdratt til datteren Marit Solberg, g.m. Jørg Solberg, bilmekaninker, f. 1943; bopel Maribu, Høyjord. Nils hadde sin bopel i huset fram til han døde, da ble det foretatt omfattende restaurering av hus og eiendom før Marit og Jørg flyttet dit i 2006

Bruksnr. 6, Norheim (skyld 1 øre)

Eiendommen, som er på 1,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1935 og året etter solgt til

Jørgen Sønseth (Svartangen) 1936-72. F. i Hvarnes 1900, d. 1972, sønn av Marthinius Svartangen (se bnr. 5). G.m. Ingeborg Thorstensen Gran (Dimle), f. 1904. Barn: Ragnar, f. 1934. Jørgen bygde våningshus, bryggerhus, snekkerverksted og hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Enken Ingeborg overdro i 1976 eiendommen til sønnen, sjåfør Ragnar Sønseth, g.m. Eina Otilde Hogstad, f. 1941. Ragnar solgte eiendommen i 1987 til Vidar Myhre salgskonsulent, se bruksnr 10, samboer med Anita Gran f. 1965 i Ramnes, datter av Gunvor Teige Gran f. 1932 d. 2007 og Birger Gran f. 1936, d. 1980. Barn 1. Stian Myhre f. 1990 samboer med Oda Mathisen f. 1991, bosted Barkåker, 2. Susanne Gran Myhre f. 1993.

Bruksnr. 7, Hedde (skyld 5 øre)

Eiendommen, som er på ca 3,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1946 og av Wilh. Bergh solgt til broren Oscar Bergh. Denne hadde her alt i 1930-åra oppført en større tømret hytte og uthus. Der er plantet frukttrær og bærbusker og stauder. Oscar Berghs og familiens personalia, se ovfr., bnr. 1. Etter Oscar Berghs død 1956 ble eiendommen skjøtet over på hans barn. Deres sameie overdrar eiendommen til

Tor Stranger-Johannesen 1988- . Sønn av Thorveig, (se Oscar Berghs barn over). F. 1942 i Tønsberg, pensjonist og g.m. pensjonist May Stranger-Johannesen, f. 1943 i Kristiansand. Barn: 1. Torveig Helene, f. 1969 i Narvik, s.m. grafiker Bjørn Tyrihjell, f. 1964. De bor i Oslo. 2. Tanja, f. i 1972 i Kristiansand. 3. Trond Kenneth, f. 1974 i Kristiansand.

Bruksnr. 8, Solglimt (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1948 og solgt til sjåfør, senere asfaltarb. Erling Andersen, f. i Ramnes 1921, g. 1947 m. Ragnhild Bakkeland, f. 1927. Barn: 1. Elisabeth, f. 1949. 2. Stein-Roar, f. 1954. 3. Bjørn, f. 1956. 4. Lita, f. 1959. Tomta ble imidlertid ikke bebygget og gikk tilbake til gården igjen. Andersen kjøpte så tomt på Sukke og bygde der. Eiendommen ble solgt til Alf og Synnøve Myrvollen i 1984.

Bruksnr. 9, Sønseth Sandtak (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til Nils Anton og J. Sæterlid. Sandtaket er forlengst nedlagt. Det fulgte med i handelen da Kjell Bergh i 1960 kjøpte bnr. 2.


Bruksnr. 10, Festenr. 1, Furulund (1,4 da)

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av Wilhelm Bergh og solgt til

Trygve Myhre 1953 - 2002. F. 1918, g.m. Andrine Olava Moe, f. 1924. Foreldre til Trygve er Inga Anette, f. 1887, og Ingvald Jørgensen, Myhre, f. 1877. Foreldre til Andrine var Karen Andrea Klausdatter, f. 1894, og Kristian Moe, Høyjord, f. 1891. Barn av Trygve og Andrine er: 1. Brit Ingjerd, f. 1944, butikkmedarbeider, g.m. lagersjef Thor Hansen, f. 1941, Re. 2. Torild, f. 1946, kontormedarbeider, g.m. elektriker Torbjørn Hvarnes, f. 1945; bosted Svarstad. 3. Trond, f. 1951, g.m. rengjøringsmedarbeider Elisabedt Andersen, f. 1949; bosted Høyjord. 4. Tone, f. 1956, kontormedarbeider, g.m. senterleder Tom Bøyesen, f. 1952; bosted Re. 5. Vidar, f. 1963, salgsmedarbeider, g.m. butikkmedarbeider Anita Gran, f. 1965; bosted Høyjord. Eiendommen overdras til Andrine Olava Myhre i 2002.

Bruksnr. 11, Bjerkhaug (0,3 da)

Utskilt fra bnr. 1 i 1959 av Wilhelm Berg og solgt Hans Svartangen i 1960. 1968 ble eiendommen solgt til Severin Hansen og overdratt til Anna Lovise Hansen i 1980. I 1988 sitter Inga Sofie Hansen og Norma Lovise Fevang med en halvpart hver. I 1990 sitter Inga Sofie Hansen med eiendommen alene. Den blir overdratt til Ole Gunnar Ingebretsen i 1994 for å bli solgt til

Thomas Trevland 1995 - 2002. F. 1974, selger av yrke og sønn av Gro og Sverre Trevland. Han selger eiendommen til

Signe Svinsholt 2003 -. F. 1941, arbeider som kontordame, var g.m. bonde Halvor Svinsholt, f. 1943, d. 1998, på Svinsholt i Ramnes. Signes foreldre er Martha, f. 1919, og Anton Ellefsen, f. 1914, d. Signe og Halvor har barna: 1. Ole Anton Svinsholt, f. 1970; 2. Irene Svinsholt Trevland, f. 1974.


Bruksnr. 12, Fjellhaug

Utskilt 1960 fra bnr. 2 og solgt til

Odd Slettingdalen 1960 - 2011. F. 1930, foreldre Emilie og Olav Slettingdalensom. G.m. Astrid Slettingdalen, f. 1936 i Hillestad, foreldre er Aslaug og Reidar Martinsen. Barn av Odd og Astrid er: 1. Inger Johanne, f. 1955, g.m. Alf Johan Svendsen, (se under). 2. Randi E., f. 1957, bor på Sem. 3. Ole Reidar, f. 1963, g.m. Tone Sti. Odd og Astrid Slettingdalen overdrar eiendommen til

Lars Johannesen Svendsen 2011 -. F. 1982, billakkerer og g.m. Tine Johannesen Svendsen, f. 1984. Hans foreldre er Inger Johanne, f. 1955, og Alf Johan Svendsen, f. 1946. Tine er lærer (adjunkt); foreldre er Gry Kjersti Kongstein, f. 1964, og Jens Morten Johannesen, f. 1963, bosted henholdsvis Andebu og Nøtterøy. Lars har barna 1. Jonas Emilio Svendsen, f. 2004, med Christin Svendsen; 2. Martine, f. 2008, og 3. David, f. 2010, med Tine Johannsesen Svendsen. Tine har sitt første barn, Jens Mikael Johannesen, f. 2002, med Arve Skjelbred.


Bruksnr. 13, Fjellhaug II

Utskilt 1962 fra bnr. 3 og solgt til Odd Slettingdalen, (samme opplysninger se over).


Bruksnr. 14, Nellgård (1,8 da)

Nellgård

Utskilt fra bnr. 1 i 1964 og solgt til Edgar Henry Henriksen, som i 1991 overdro eiendommen til

Nelly Agnes Henriksen 1991 - 2012. F. 1919 på Nes i Hedmark, g.m. Edgar Henriksen, f. 1912, d. 1990. Nelly dør i 2012.

Jan Mikkelsen 2013 - . F. 1942 i Tønsberg.

Bruksnr. 15

Sammenføyd med bnr. 4 i 1987.


Bruksnr. 16

Se bnr. 14 over.

Husmenn

Husmann «med jord» Nils Andersen døde på Nordre Sønset i 1799, 66 år gl. G.m. Kristine Kristensdatter, som da var 56 år. Sammen med henne bodde i 1801 datteren Marte, 20 år (g. 1802 m. Jon Korneliussen, Søndre Holt i Ramnes), og sønnen Anders, 18 år. I 1835 nevnes at der er 1 husmann på Nordre Sønset.

I 1865 bor her Olea Kristensdatter, husmannsenke «uten jord», da 72 år gl. Hun bodde i et lite hus i overkanten av det jordet som ennå idag kalles «Olea-jordet»; huset sto til ca 1930.


Torvet («Tørje»).

I denne vesle stua bodde Anders Andersen, f. 1816 i Dalsland, Sverige, d. 1898. Kalles 1865 «husmann uten jord, dagarbeider», 1875, «inderst, jord- og skogsarbeider». G.m. Anne Tonette Hansdatter, d. 1863 i barselseng, 42 år gl. Barn: 1. Johan, f. 1850, d. 1872. 2. Anton, f. 1853, kom til Sukke. 3. Samuel, f. 1856, «svakelig», d. 1878. 4. Andrine, f. 1860, g.m. Johan Larsen, se ndfr. 5. Anne Tonette, f. 1863. Antagelig ble så stua senere kjøpt av svigersønnen

Johan Larsen, f. 1838 på Moland, d. 1905, g.m. Andrine Andersdatter, f. 1860, d. 1946. Barn: 1. Severin, f. 1880, g. 1903 m. Dorthea Olsdatter fra Myre i Fon, f. 1882; familien flyttet til Horn i Fon, siden til Tinghaug. 2. Anton, f. 1884, tømmerhugger og bottlenosefanger.

Andrine Andersdatter foran Tørjestua

3. Ludvig Julius, f. 1886, g. 1919 m. Augusta Sofie Strøm, Sukke; de bodde på Solvang (Myre), se gnr. 69, bnr. 8. 4. Anne Tonette, f. 1889, g. 1912 m. smed Anton Johansen, f. 1885 på Hynne. 5. Kristiane Olava, f. 1892, g. 1911 m. Jakob Johansen Mørken, f. 1883; de kom til Gislerød i Ramnes. 6. Johan Alfred, f. 1895, sjømann, g. 1918 m. Anne Kristine Olsdatter Bleika i Ramnes, f. 1895; de bodde i Skjervehagen på Nøtterøy. 7. Hjalmar, f. 1897. 8. Cecilie Andrine, f. 1903, g. 1926 m. Kristen Larsen Aulesjord, f. 1905. Johan Larsen var kjent for sin uvanlige fortellerevne. Andrine, som hadde et ukuelig humør, var et arbeidsmenneske av de sjeldne; i 1900 hører vi at hun ved siden av husstellet drev med «korntørring ved Sukke mølle og vask». «Tørje-stua» ble revet i 1930. - Se også Oscar Berghs artikkel om Tørjestua i Kulturbindet, s. 134-38.