Nordre Holt

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk


5 Nordre Holt

Bålag: Holtegårdene, Gravdal til og med Ole Gravdal, Langebrekke og Skatvedt.

Skylden. Nordre Holt var ødegård med gammel skyld 1 bpd. 14 mk. smør; uforandret i 1667-matrikkelen- 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 3 mark 42 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657
1 1 4 4 8 3
1667 1 1 4 2 5 18 Sår 5 t,
trær 2 t
1723 1 1 4 3 14 1 skj. bl.korn,
5 t havre
1803 1 1 3 3 t
1835 1 1 4 5 ⅛t bygg,
6 t havre,
3 t poteter
1865 1 1 3 50 skpd. ¼ t hvete,
⅛ t rug,
½ t bygg,
4 t havre,
3 t poteter
6
8
6
4
5
1875 1 1 2 3 1 ⅜ t hvete,
1 ¼ t bygg,
6 t havre,
5 t poteter

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 1.
  • 1904: 1.
  • 1950: 4.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 6.
  • 1845: 9.
  • 1865: 8.
  • 1891: 4.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart.
  • 1803: Skog og havn til fornødenhet. 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Gården i god drift. Skarpere jord enn på de andre Holt-gårdene.
  • 1865: Skog til husbehov. Mer enn tilstrekkelig havn og godt beliggende, men på stenig grunn. Jorda alminnelig godt dyrket. Gården tungbrukt. Av skogsprodukter av gran og til dels bjerk kan årlig selges for 6 spd.


Sag og kvern.

Gården fikk ved kontrakt av 1788 rett til ½ i Langebrekke-saga. I 1835 solgte Hans Gulbrandsen N. Holt sin eiende ½ i Kvernefossen under Langebrekke til Ole Nilsen Langebrekke for 13 spd.


Nordre Holt. Foto Widerøe's Flyveselskap.


Eiere

Borgermester Kornelius Jansen i Tønsberg hadde i 1624 6 mk. smør i Holt i Andebu; det gjelder antagelig Nordre Holt. Resten eides visstnok av oppsitteren, og i 1649 eier denne hele gården. I 1650-åra har Anders Madsen ervervet vel halvparten (20 mk. smør) og rådde dermed bygselen over det hele. Madsen og hans arvinger økte senere sin part til 1 bpd. 5 mk. smør. Restloddene eides en tid av bønder på Nordre Haugan og Øde Hotvedt. I 1712 fikk oppsitteren kjøpt Nordre Holt. Senere var brukerne selveiere, men i førstningen ble gården en del år drevet som underbruk under Nordistua på Gravdal. Se ellers under Brukere.


Brukere

Bruksnummere

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,34).

Første oppsitter vi kjenner til er Halvor, som nevnes fra 1611 av; d. 1624. Deretter fulgte Peder til 1633; i 1628 sies han å være «forarmet». Neste bruker er

Lars (Laurits) Evenssøn 1633—ca. 72. Må ha vært gift to ganger; første hustru het Mari, d. 1655. 10 barn (5 og 5), hvorav iallfall 3 døde små. Lars d. 1676, over 80 år gl. Etterfølges av Nils, som i åra 1672-78 får 3 barn her, hvorav 2 døde små.

De følgende år oppgis intet oppsitternavn; gården kan da ha vært drevet som underbruk under en nabogård. Men i slutten av 1680-åra og ut i 90-åra finner vi en ny Lars som bruker; han får i 1689 sønnen Svend, og 1692 sønnen Hans. I 1699 heter det at gården står «øde», og vi finner intet oppsitternavn før 1708; det året blir gården bygslet bort til to: Jakob Ellefsen og Anders Andersen. Men de er her bare noen få år. I 1712 solgte eieren, Wilhelm de Tonsberg, gården til

Halvor Pedersen 1712—32. Personalia, se Gravdal, Bruk 2, som Halvor kjøpte i 1721, samtidig som broren Gulbrand kjøpte Bruk 1 på Gravdal. S.å. solgte Halvor halve Nordre Holt til Gulbrand og flyttet til Gravdal, hvorfra brødrene drev Holt-gården som underbruk. I 1732 solgte Halvor sine halvparter både i Nordre Holt og i Gravdal til Gulbrand, som så ble eneeier av begge disse gårder. Halvor og hustruen Siri hadde ikke barn i sitt ekteskap; de ble boende på Gravdal til sin død.

Gulbrand Pedersen 1732—53. Personalia, se Gravdal, Bruk 1. I 1753, etter Gulbrands død, solgte enken og arvingene Gravdal og Nordre Holt til sønnene Rasmus og Hans Gulbrandssønner med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin part i Gravdal til broren Rasmus (om ham, se Gravdal, Bruk 1), kjøpte dennes halvpart i Nordre Holt og flyttet dit.

Hans Gulbrandsen 1758—83. F. 1728 på Gravdal, d. 1783 på Holt, g. 1754 m. Anne Gulbrandsdatter Skarsholt, f. 1732 på Østre Hallenstvedt, d. 1801 på Skatvedt (faren Gulbrand Åsmundsen var f. på Nes, hadde gård på Ø. Hallenstvedt). I forbindelse med kjøpet lånte Hans 80 rdl. av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans og Anne fikk 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte, f. 1756, g. 1783 m. Guttorm Guttormsen fra Borge i Skjee, f. 1758. De døde begge på Skatvedt i 1785 og ble begravd på samme dag; sønnen Hans levde opp. 2. Gulbrand, f. 1758, overtok etter faren, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1760, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter Skatvedt, f. 1762; de hadde gård på Skatvedt (s.d.). 4. Anne, f. 1763, g. 1785 m. Jakob Andersen Skatvedt, f. 1766; de hadde en annen gård på Skatvedt (s.d.). Ved skiftet etter Hans Gulbrandsen i 1783 sto boet i netto 554 rdl.; selve gården, som var «betydelig opparbeidet og forbedret siden den ble solgt til avdøde», ble taksert til 320 rdl., løsøret til 123 rdl., dessuten betydelige utestående fordringer. Enken Anne Gulbrandsdatter giftet seg igjen 1784 m. Anders Jakobsen Skatvedt (se d.g.). Nordre Holt ble overtatt av eldste sønn

Gulbrand Hansen 1783—1824. F. 1758, d. 1830 på Holt. G. 1785 m. Lisbet Åsmundsdatter fra Nes, f. 1764, d. 1843; hun var en tremenning av Gulbrand, og vi får altså for annen gang på kort tid slektsinnslag fra Nes på Nordre Holt. 4 barn: 1. Helene, f. 1787, g. 1805 m. Nils Pedersen Nordre Haugen i Arnadal, f. 1772. 2. Erik, f. 1790, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1824 m. Ole Paulsen Askjerød i Skjee, f. 1796. 4. Hans, f. 1796, bruker på gården, se ndfr. Gulbrand innløste i 1784 og 85 sine medarvingers parter i gården. Ved kontrakt av 1788 fikk Gulbrand halv bruksrett i Langebrekke-saga. I 1798 ble opprettet delebrev mellom Nordre Holt og Mellom Holt (tgl. 1812). Gulbrand tok i 1810 sønnen Erik til medbruker, idet han solgte halve gården til ham for 400 rdl., og i 1824 overdro han ham den annen halvdel for 300 spd, og opphold.

Erik Gulbrandsen 1824—34. F. 1790 d. 1834, g. 1825 m. Sibille Torsdatter Lerskall, f. 1783, d. 1834 (kort før sin mann). Barn: Elen Elisabet, f. 1826, d. 1853, g. 1851 m. Hans Kristensen Døvle, f. 1831 på Møyland. Etter Eriks og Sibilles død ble gården ved auksjon solgt til Eriks yngre bror,

Hans Gulbrandsen 1835—55. F. 1796, d. 1885. Dette er den kjente visedikter og kjøkemester Hans Holt; om ham som visedikter, se Kulturbindet, s. 512—519. G. 1827 m. Mari Olsdatter, som da tjente på Langebrekke; f. 1801 i Vinger, d. 1887. Hans hadde 1828—33 hatt gård på Sukke i Andebu (s.d.), og de 3 første barna er født der. 8 barn, hvorav de 7 første vokste opp: 1. Inger Lovise, f. 1828, g. 1871 m. em. Johan Hansen, Nes, f. 1840; personalia se Nes, gnr. 93, bnr. 16 (Sagbakken). 2. Karen Olea, f. 1829, g. 1851 m. Andreas Olsen Langebrekke, f. 1821. 3. Lars Johan, f. 1833, se ndfr. 4. Hans Mathias, f. 1835, g. 1864 m. Elise Andrea Jakobsdatter Skatvedt, f. 1842. De fikk gård på bnr. 2 på Stange i Ramnes; se også ndfr. 5. Elen Gurine, f. 1838, g. 1864 m. skredder Johan M. Fredriksen, Tønsberg, f. ca. 1845 i Stokke. 6. Rise Olea, f. 1840, se ndfr. 7. Ole Kristian, f. 1843, lærer, d. 1938 på Reine i Ramnes; personalia, se Ramnesboka, s. 478. Hans Gulbrandsen solgte i 1855 gården til sønnene Lars Johan og Hans Mathias; den siste, som flyttet til Ramnes, overdro ved skjøte tgl. 1866 sin halvpart til Lars Johan.

Lars Johan Hansen 1855—1911. F. 1833, d. 1925. G. 1) 1858 m. Gunhild Mathea Syvertsdatter Herre-Skjelbred (se d.g., bnr. 8), f. 1835, d. 1869; ingen barn. 2) 1887 m. enke Elise Andrine Olsdatter Skatvedt, f. 1849 på Gravdal, d. 1912; ektesk. barnløst, men Elise Andrine hadde med sin første mann Jakob Hansen Skatvedt hatt 6 barn, hvorav flere ble oppfostret på Holt.

Ca. 1865 ble gården forpaktet av Lars Johans svoger Paul Kristian Pedersen, f. 1843 på Brattås i Arnadal, ble borte med en av Svend Foyns skuter ca. 1871. G. 1864 m. Lars Johans søster Rise Olea Hansdatter, f. 1840, d. 1927 på Nøklegård. Deres barn: 1. Laura Mathilde, f. 1865 på Holt. 2. Hans Kristian, f. 1867 på Verket u. Brattås; reiste til Australia som ung, og en har ikke hørt fra ham siden. 3. Peder Anton, f. 1870 på Årholt i Skjee, d. 1958, g. 1891 m. Mathilde Sofie Antonsdatter BjuerødRønn ingen, f. 1871, d. 1945. Peder Anton var i mange år baneformann på Eidsfossbanen, bodde flere steder, sist på Fossan. De hadde 8 barn, hvorav den yngste er forfatteren Kåre Holt, f. 1916; øvrige personalia, se Våle-boka, s. 747—48. Peder Antons mor Rise Olea Hansdatter giftet seg to ganger til og bodde lenge i Sagbakken på Nes (se gnr. 93, bnr. 16, hvor hennes videre personalia finnes).

Lars Johan Hansen solgte gården ved skjøte tgl. 1911 til stesønn Ludvig Jakobsen for kr. 17 000 (hvorav for løsøre kr. 5 500) samt husvære for seg og sin hustru i livstid (årlig verdi kr. 100).

Ludvig Holt.


Ludvig Holt 1911—28. F. 1883 på Skatvedt, d. 1954; gbr. og rutebileier. G. 1915 m. Cathrine Gustava Frost, f. 1885 i Bygland, d. 1936 i Andebu, datter av sogneprest i Andebu Jacob v.d. Lippe Parelius Frost og h. Johanna Luise Cold Schmidt. 4 barn: 1. Lars Jakob, f. 1916, lektor, Berg skole, Oslo; cand. philol. 1942. G. 1961 m. Signe Bakke Tradin, f. 1917 i Kragerø, kontorfullm. ved Hist. inst., Univ. i Oslo. Har utgitt «Norges historie» (for den videregående skole), 1974 (ny utg. 1979) + 3 hjelpebøker. Han har hatt viktige faglige tillitsverv; bopel Oslo. 2. Johannes, f. 1917, sivilingeniør, har eget konsulentfirma i Oslo. G. 1946 m. kontordame Aud Gunvor Leth-Olsen, f. 1915 i Nes i Fosen; bopel Bærum. 3. Øivind, f. 1919, sivilingeniør (NTH), arb.sted Forsvarets bygningstjeneste, Oslo. G. 1953 ni. telefonoperatør Liv Solum, f. 1919 i Botne; bopel Bærum. 4. Ingebjørg, f. 1926, eks. artium m.v., fullmektig i Norges Bank, Oslo, g. 1960 m. fraktekspeditør i SAS Jack Thomas, f. 1919 i Perth, W. Australia; bopel Asker. Om Ludvig Holts virksomhet som rutebileier, se Gravdal, bnr. 15 og 24.1 1927 skilte han ut for seg en tomt, «Haugen» (bnr. 2, s. d.). Kjøpte deretter en parsell unna Gravdal («Fjell»), gnr. 2, bnr. 22, s. d.) og flyttet dit. Ved skjøte tgl. 1928 solgte han bnr. 1 for kr. 25 500 til

Otmar Berg 1928—74. F. 1895 på Berg i Andebu, d. 1991, g. 1918 m. Agnes Siljan, f. 1893 i Stokke. Berg var hvalf. i mange år. Medlem av bygdeboknemnda. Barn: 1. Kirsten, f. 1920, d. 1932. 2. Olav, f. 1927, se ndfr. Berg overdro i 1974 gården til sønnen OLav. Les om hvordan de lekte på småbruket dengang, fortalt av Karl Otmar Berg som hentet fra "Vestfold og Østfold i nær fortid"

Olav Berg 1974—87. F. 1927, d. 1987, gbr. og snekker, g.m. Jenny Skjauff, f. 1929, ektesk. oppløst, bopel Tønsberg. 2 barn: 1. Bjørn Otmar, f. 1949, maskinfører, bopel Holt. 2. Kirsten, f. 1952, g.m. fabrikkarb. Vidar Hotvedt, f. 1949, bopel Hotvedt. I 1932 ble utskilt bnr. 3 og i 1949 bnr. 4 (se disse nr.). Etter Olavs død overtok sønnen

Bjørn Otmar Berg 1987—. F. 1949 i Andebu, g. 1972 m. Elisabeth Dahl f. 1951 på Vear i Stokke , adjunkt Andebu barneskole, foreldre Kåre Dahl f. 1921 og Ingrid Synnøve Dahl, f. Kalleberg 1922. Barn: 1. Line Merethe Berg Karlsen, f. 1972 Andebu, førskolelærer, g. m. Tom Willy Karlsen, f. 1996, lastebileier og sjåfør, bosted Verningen Larvik. 2. Kåre Olav, f. 1974 Andebu, økonomidirektør, sambo med Heidi Kirkeberg, f. 1981, siviløkonom, bosted Nordre Holt.


Bnr. 1 har 80 mål jord og 390 mål skog, mest barskog samt bok og bjørk, beliggende nord og øst for husene, Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Som tuntre står en stor ask, omkrets ca. 4 m i brysthøyde. Ny utvei lagt ca. 1920. I skogen merker etter kullmiler. Gården skal ha hatt ei bekkekvern sammen med Langebrekke, og enda tidligere ei kvern i gårdens egen skog. Til skur av tømmer brukte de visstnok saga på Langebrekke (se d.g.).

Bebyggelsen består av våningshus (en del av det glt.) med sidebygning og uthus (en del av det glt.). Otmar Berg restaurerte og bygde ferdig den ene vånings-

bygningen og bygde om uthuset. Ellers has vogn- og vedskjul samt smie. Vannledning lagt og dam bygd i 1915; ny vannledning og dam 1962 sammen med Kristoffer Siljan. Har vært hestevandring på gården. De hadde treskeverk sammen med Mellom Holt og andre naboer. Otmar Berg dyrket opp adskillig ny jord og gravde flere tusen meter drensgrøfter.

Marknavn: Bokerotæ, Skåtæn, Høgenhæll (på alle disse stedene skal det ha bodd folk i eldre tid), Brånæn.

Antikviteter: Endel glt. innbo, hvorav noe fra midten av 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 6 ungdyr, 6 griser, 50 høns. I dag ikke lenger husdyrdrift; på det meste av jorda dyrkes nå korn.


Oppdatering 2012 Bruksnr. 1 (skyld mark 3,32).

Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 65 mål fulldyrket jord, 372 mål produktiv skog og 17 mål annet bruksareal, tils. 454 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre
Nordre Holt
.

Gården er blitt endel forandret siden b.b.1975 da eieren har flyttet til "Bjørnebo", noen tomter til er blitt solgt og bryggerhuset leid ut.

  • Bebyggelse: Bryggerhuset på 117 m² er fullrestaurert i 1992 og leies ut. Den gamle låven måtte gi tapt for snøtyngden etter hvert og ny driftsbygning på 336 m² ble satt opp i 2003. Framhuset står tomt, uten å ha blitt vedlikehodt pga. en fredningstvist og forfaller dessverre. Det gamle innboet fra 1700-tallet, som nevnt i b.b. 1975 ble vist på TV i den interessente programserien «Antikviteter og snurrepiperier».
  • Drift: Driftsformen er er stort sett som nevnt i b.b.1975, men modernisert.

Tuntreet som ovenfor er beskrevet med over fire meter omkrets, deltok i en konkurranse om Vestfolds største tuntre, men er nå noe beskåret. Se bilder: Tuntre 1 og Tuntre 2.

Som en kuriositet kan nevnes at Bjørn Otmar har et praktfullt Kudu jakt-trofe fra storviltjakt 2009 i Afrika . Jakt-trofé

Bruksnr. 2, Haugen (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1927 og overtatt av Ludvig Holt (personalia, se ovfr.). Videre som «Fjell» (gnr. 2, bnr. 12, s.d.).

Bruksnr. 3, Rimsa (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1932 og solgt til Peder Gravdal (personalia, se gnr. 2, bnr. 2). I 1966 overtatt av sønn Helge Gravdal (personalia, se gnr. 2, bnr. 29), som 1991 ble sammenføyet det med gnr. 2, bnr. 29.

Bruksnr. 4, Granvin (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1949 og solgt til Edvard Gravdal (personalia, se gnr. 2, bnr. 32). Sammenføyet 1991 med gnr. 2, bnr. 32

Bruksnr. 5, Knausen (skyld 1 øre) 0,9 mål.

Utskilt fra Ludvig Holts Dødsbo i 1955 fra bnr.2. Hjemmelsovergang 1963 til Ingeborg Holt, Thomas Holt, Lars Jakob Holt, Øyvind Holt og Johannes Holt. Overdratt til Øyvind Holt i 1969. Videre til Elisabeth og Bjørn Berg i 1990. Hver sin halvdel overtatt av Kari Lise Fulsås Andersen og Terje Steen Andersen i 1996. Nåværende eier er Ragnar Flaatnes, peronalia se også gnr. 44, bnr. 4 oppdatert.

Bruksnr. 6, (skyld 1 øre).

Utskilt til Kristoffer Siljan i 1958 og videreført til Magda Sofie Langum i 1959. Leif Egil Endresen overtok i 1987, og i 1992 ble det sammenføyet med gnr. 2, bnr. 35.

Bruksnr. 7, (skyld 1 øre) 2,3 mål.

Utskilt av Olav Berg i 1975 og videresolgt til Anton Hillestad samme år. Næringseiendommen ble overtatt i 1995 av Jan Oddvar Haugerød, f. 1948 Andebu(Tbg), f.t. pensjonist fra egen bedrift, bosted fra 2008 Notodden, sønn av Johan og Olaug Haugerød, f. hhv. 1908 og 1909, g1. 1976 og skilt 2001 m. Liv Haugerød, f. 1947 datter av Sigurd og Gunvor Eriksen Stokke. G2. 2008 m. Grete Bolstad, f. 1956 Notodden, datter av Gerhard og Nanna Bolstad Notodden. B. 1. Jan Tore Rui-Haugerød, f. 1976 Andebu(Tbg), grafisk designer, sønn av Jan Oddvar og Liv Haugerød, g/sambo m. Bjørg Tone Rui, bosted Andebu. Jan Oddvar Haugerød er utdannet innen jus, media og markedsføring, har vært medlem av loge, fagforeninger og formann i Lions. Er generelt interessert fiske/friluftsliv. frimerker og musikk. Har hatt egen trykkeribedrift Print Konsult, men driver nå m. utleie av lager, kontorer og leiligheter.

Bruksnr. 8, Bjørnebo, (skyld 1 øre) 1,4 mål.

Utskilt av Olav Berg i 1976 og videreført til sønn Bjørn Otmar Berg 1976 og overført til hans kone Elisabeth Berg 1987. Personnalia, se bnr. 1 ovenfor.
Bjørnebo N. Holt

Grunnen til at tomta her heter «Bjørnebo», er at det i 1905 overvintra en bjønn i utelaet som lå her ovenfor potetlageret, har Otmar Berg, bestefar til Bjørn Otmar, fortalt.

Bruksnr. 9,

Utskilt av Olav Berg i 1981 til Anton Hillestad og sammenføyet med gnr.5, bnr.7 ovenfor samme år.

Bruksnr. 10, Solknausen, (skyld 1 øre) 2,2 mål.

Utskilt av Bjørn Otmar Berg 2010 til sønn Kåre Olav Berg. F. 1974 Andebu, økonomidirektør, g. 1998 m. Nina Bakke, f. 1976 Tønsberg, skilt 2006, sambo 2007 med Heidi Kirkeberg, f. 1981, siviløkonom, datter av Mari Kristoffersen og Ottar Kirkeberg, begge Tønsberg. Barn: 1. Miriam Celine Bakke Berg f. 1999, skoleelev. 2. Marcus Tristan Bakke Berg f. 2002, skoleelev. 3. Julie Helene Kirkeberg f. 2008. 4. Benjamin Kirkeberg f, 2011.

Bruksnr. 11, 8,5 mål

Utskilt av Bjørn Otmar Berg til Andebu kommune 2006 for etablering av barnehagen.


Husmenn på Holt-gårdene

Hans Ovensen Holt-eie fikk 1688 sønnen Ole; s.å. d. Ragnhild Holt-eie. Husmannen Søren på Holt-eie fikk 1690 datteren Siri, i 1693 sønnen Anders. Syver dør sammesteds i 1700 (kanskje identisk med førnevnte Søren). I 1711 heter det at Søndre Holt står øde, «bortsett fra at en husmann og hans kvinne holder til der». Folketellingen 1801 oppgir på Holt som «soldat og husmann med jord» Svend Akselsen, 28 år; han bor der med sin hustru Idde Jokumsdatter, 32 år.

Lars Hansen (visst f. 1780 på Vike) var husm. på S. Holt først på 1800-tallet. G. 1802 m. Idde Andersdtr. fra Lauvås u. Haugberg, f. 1778. Barn: 1. Kari, f. 1802. 2. Sibille, f. 1804, g. 1) 1826 m. husm. Kittel Olsen N. Moland u. Andebu pgd., 2) 1834 m. husm. Lars Ingebretsen N. Moland (s.d.). 3. Hans, f. 1807. 4. Anders, f. 1810, d. 1817. 5. Karen Marie, f. 1812, g. 1839 m. husm. Kristoffer Henriksen Kullerød u. Andebu pgd. (s.d.). 6. Jørgen, f. 1815, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdtr. fra Torp-eie, f. 1815.