Nordre Haugan

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

13 Nordre Haugan

Også kalt Østre Haugan.

Navnet, som uttales hau'ænn, skrives 1587 Hougan, 1593 Hoffuen, 1667 Hougen, 1700 Hovene, 1725 Haugane, 1801 Hauan, 1820 Haugene, 1865 og senere Haugan. Det betyr «haugene» og går tilbake på gno. Haugarnir (bestemt form flertall).

Oldtidsminner. På Nordre Haugan finnes en rekke gravhauger; muligens har selve gårdsnavnet sammenheng med disse. Vi gjengir et utdrag av O. Brodahls beskrivelse av dem etter en befaring i 1932: «Ca. 50 m øst for husene på bnr. 1 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og 1,5 m høy. Den er helt rund og bevokst med løvtrær; har et lite søkk på toppen. — Ca. 300 m sydvest for husene på bnr. 3 en gravhaug, ca. 15 m i tverrmål, beliggende i skogen like ved en vei. På den ene siden av haugen sees spor av «skattegraving»; på siden ut mot veien ser det ut som haugen er nyttet til grustak. Like ved denne haugen, langs den nevnte vei ligger en eller to gravhauger, som det er gravd så sterkt i at omkretsen er utvisket. Omtrent 250 m sydvest for husene på bnr. 3 ligger 5 gravhauger, omtrent like store og med tverrmål varierende fra 8 til 10 m. De ligger med få meters mellomrom, to i oppdyrket mark og tre i utkanten av skogen. Det er gravd i tre av haugene, mens to er urørt. — Omtrent 50 m vest for husene på bnr. 5 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål. Var visst opprinnelig mye høyere, ligger i dyrket mark og er visstnok ikke rørt.»

På bnr. 3 er funnet er uregelmessig steinhammer, stammende fra steinalderen, samt en hestesko.

Bålag: Østre Flåtten, Moland øvre og nedre, Gåserød, Ødegården, Stulen, de andre Haugan-gårdene, visstnok også Gransødegården og Granerød.

Skylden. I gammel tid fullgård, med skyld 2 huder. Skylden vakler noe, men i 1600-åra mest med smørskyld, 3 bpd. I 1667 ble gården satt til tredingsgård, med skyld 4 ½ bpd. smør. Da og i 1723 oppføres som underbruk halve Kråkerød (skrevet Kragerød).


Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 3 5 12 kuer,5 stuter 3 6 3
1667 2 2 8 6 10 40 Sår 11 t,

trær 3 t

1723 2 2 14 10 36 2 skj. hvete,

4 skj. bl.korn,
10 t havre

1803 2 2 10 8 t
1835 2 4 11 9 2 ¼ t rug,

1 t bygg,
12 t havre,
10 t poteter

1865 3 3 13 7 169 skpd. ½ t hvete,

1 t bygg,
16 t havre,
4 ¼ t poteter

5 à 6,

6 à 8,
3 à 4,
4 à 5

1875 3 5 13 6 10 1 1 ¼ t hvete,

2 ⅛ t rug,
2 t bygg,
21 t havre,
13 t poteter

 


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 3
  • 1888: 3
  • 1904: 6
  • 1950: 13

Antall personer.

  • 1711: 9
  • 1801: 14
  • 1845: 30
  • 1865: 19
  • 1891: 15

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og til litt sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart.
  • 1820: Havn til behov og av skog noe til salg.
  • 1865: På to av brukene er jorda over middels beskaffenhet, på ett under middels; alminnelig godt dyrket, men meget tungbrukt. Havn noenlunde tilstrekkelig. Nok skog til husbruk; av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for tils. 61 spd.

Innhold

Sag og kvern

Nordre Haugan hadde sag i gammel tid. Første gang nevnt i 1612; det året ble det der skåret 720 bord. Fram til etter 1660 var det betydelig skur på Haugan-saga. Det årlige gjennomsnitt lå på ca. 600 bord. I åra 1661—62 ble det tils. skåret 2160 bord, og det var bøndene Jon og Lars som selv brukte saga. Siden nevnes ikke særskilt sag på Nordre Haugan, heller ikke i 1816, da sagene i prestegjeldet ble besiktiget. I 1820 heter det at Haugan har fri sagskur og maling på Østre Flåtten sag og kvern, og i 1865 at gården har «andel i vannfall». Ca. 1950 opplyser Chr. Haugen at bnr. 1 ikke har hatt vannsag eller kvern, men at bnr. 2 og 3 i gammel tid hadde vannsag sammen i Sagfossen og fri maling ved mølla i samme foss.

Knut Haugans kvern omtales 1621. I 1661 hører vi at Haugan har en liten kvern til maling for husbehov, likeså i 1723. Senere er den ikke funnet omtalt.

Nordre Haugan var ca. 1750 dragonkvarter ( ¾ ) sammen med Ødegården ( ¼ ).


Eiere

I et utrykt diplom i Riksarkivet fra 1588 nevnes at Haugan nå eies av «Oluff skriver»; dette er muligens Ole (Oluf) Kjærås, far til lensmann Jakob Kjærås. Men først på 1600-tallet må gården være gått over i selveie, for i 1624 eier de to oppsittere hver 9 lispd., altså omtrent halve gården hver, og i 1649 står oppsitteren Knut som eneeier. I 1650-åra eies gården av de tre oppsitterne, men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av halve gården. Hans arvinger hadde den til ut i 90-åra og solgte så parten til sogneprest Christianstad, som også kjøpte noe av den andre halvparten. Lottseiere foruten Christianstad var i 1699 oppsitteren Peder Sørensen med 19 ½ mk. smør og Helge Øde-Hotvedt med 13 ½ mk.

Christianstads part gikk etter hans død over til arvingene. Sønnen Jens Pedersen, som ble prest etter ham, overtok en større part av Haugan. Denne part gikk etter hans død 1715 over til hans enke Karen Winther. Hun døde 1741, og året etter ble parten for 133 rdl. kjøpt av en svigersønn, løytnant Josef Fredrik Rothe, som bodde på Askjem. (Mere om denne prestefamilien, se Kulturbindet, s. 354— 57.) Rothe solgte igjen i 1746 for 200 rdl. til brukeren Aksel Andersen. En annen betydelig part av Haugan, som Christianstads annen sønn Jørgen Pedersen på Vestre Berg i Ramnes hadde arvet, ble av denne i 1715 solgt til en slektning, Are Jensen, som året etter for 80 rdl. solgte sin part til oppsitteren Ole Olsen. Denne solgte året etter videre til klokker Erik Jørgensen. Etter 1746 har Nordre Haugan vært selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Nordre Haugan synes alt fra ca. 1600 å ha vært delt i flere bruk, selvom det for det meste står bare én oppsitter i skattelistene. Ole (og Søren?) står som brukere i 1593, 1604 bare Ole. I 1612 og 1618 finner vi bare Lars, likeså 1639— 42; Lars dør det året. Men den lengste tiden oppføres Knut Erikssøn, vel en bror av Lars, alene som bruker, nemlig 1624—38 og 1643—50; det siste året oppgis han å være eneeier, men det er mulig, som L. Berg antyder, at slekten har eid gården sammen. Han eide da også 9 skinn i Bergan i Borre. Ca. 1630 var Knut kirkeverge. I 1654 brant husene for ham, og han oppgis da å være «forarmet», men at han likevel sto seg ganske godt, fremgår derav at han i 1661 eier bl.a. hele gården Lakjell i Botne.

Fra ca. 1655 og til langt ut på 1700-tallet finner vi Haugan bruksmessig delt i tre, med hver sin bruker, i det følgende betegnet ved A, B og C.


A.

Knut Erikssøn fortsetter på denne part. Han eier 1661 halve Haugan foruten lodder i Gusland og Holt. Knut d. 1665. Om sønnen Lars, se under B. En sønn Ole kom til Mellom Jerpekjønn i Ramnes. Knut etterfølges av Erik, visst sønn av Jon (se ndfr.); han synes ikke å eie noe i gården, men har lodder i Holt. Erik bruker parten ihvertfall ca. 10 år, men er visst så flyttet vekk. Neste bruker vi kjenner til er

Anders Ellefssøn ca. 1690—1727. F. 1660 på Skatvedt, d. 1736. 5 barn nevnes, hvorav visst et par døde små. Fikk 1717 bygselseddel på halve Haugan av Karen Winther. Etterfølges som leilending av sønn

Aksel Andersen 1727—57. F. 1702, d. 1757, sersjant, g.m. Anne Jonsdatter, d. 1754. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1727, se ndfr., Bruk 1. 2. Anders, f. 1732, se ndfr., Bruk 2. 3. Mari, f. 1737, g. 1758 m. Nils Hansen Øvre Skjelland. 4. Anne, f. 1740, g. 1760 m. Kristen Ingebretsen Nordre Slettingdalen. 5. Edel, f. 1746, g. 1771 m. Lars Evensen Stulen. Aksel kjøpte i 1734 21 mk. smør i Haugan, i 1744 15 mk., og endelig i 1746 av løytnant Rothe for 200 rdl. den halvdel av gården som han til da hadde bygslet. Aksel solgte igjen i 1752 denne halvdel for samme pris til løytnant Johan Ernst Weldingh. Denne solgte i 1753 videre for 370 rdl.(!) til sin fetter, sogneprest Peder Crøger, som igjen s.å. for 410 rdl. avhendet parten tilbake til Aksel Andersen. Dermed var halve Haugan blitt dobbelt så dyr for Aksel som for 6 år siden! For å dekke siste gangs kjøp måtte han låne 400 rdl. av mad. Anne Seeberg i Tønsberg. Aksel sto da nå som eneeier av hele Haugan. Hans slekt fortsetter på Haugan helt til våre dager. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.


B.

Lars Knutssøn ca. 1655—70. D. 1670. Hans hustru var fra Døvle. Av barn nevnes sønnen Ole og datteren Kari (se ndfr.). Foruten en mindre part i gården eide han lodder i Døvle (1 bpd. 8 mk. smør), i Svebrekke m.fl. Etterfulgtes av sønnen

Ole Larssøn 1670—1708. F. 1652, d. 1708. G.m. Jøran Larsdatter. Eide part i gården og lodder i Nordre Holt og Døvle. 5 barn nevnes, hvorav visst 4 vokste opp: 1. Knut, f. 1679. 2. Jon, f. 1683. 3. Ole, f. 1687. 4. Kari, f. 1695. Måtte i 1691 selge sin part i gården til presten Christianstad. Etter ham følger sønnen

Ole Olsen 1708—16. F. 1687, d. 1769 i Åsen. G.m. Bodil (Bol) Pedersdatter, f. i Flesberg (søster av Halvor Pedersen Gravdal, se d.g., Bruk 2), d. 1758 i Åsen, 88 år gl. Ektesk. visst barnløst. I 1716 kjøper Ole av Are Jensen 1 bpd. 15 mk. smør i gården for 80 rdl. og låner kjøpesummen av Erik klokker, men selger igjen s.å. for samme pris til sistnevnte og flytter siden til Åsen (s. d.).

Erik Jørgensen har så parten 1716—29, og driver den nok ved siden av klokkergården Gåserød, hvor han bodde. Solgte igjen 1729 til Kristen Andersen, se


C.

Jon står som bruker ca. 1655 til 1664, da han døde, men han hadde alt lenge tidligere bodd på gården som gift mann. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små. Etter ham Truls Hansen (f. 1640 på Døvle), så Halvor Kristenssøn til 1686, da han døde. 2 barn: 1. Anne, på Himberg i Ramnes. 2. Siri, g.m. Borger Larsen Flåtten. Enken Kari Larsdatter giftet seg igjen med

Peder Sørenssøn ca. 1687—1729. D. 1732, 72 år gl., g.m. Kari Larsdatter (far: Lars Knutssøn, se ovfr.), d. 1743, 84 år gl. 3 barn: 3. Søren, f. 1688, d. 1745, ug. 4. Anne, f. 1690, g.m. Peder Torstensen på Valle-eie i Ramnes. 5. Margrete, f. 1694, se ndfr. Peder eide 1699 19 ½ mk. smør i Haugan, i 1716 noe mindre. Ved skiftet etter Peder viste boet 52 rdl. netto, ved skiftet etter Kari var det betydelig underbalanse. Bruket overtas av svigersønn

Kristen Andersen 1729—50. D. 1750, 55 år gl. G.m. Margrete Pedersdatter, f. 1694, d. 1750. Sønn Jens, f. 1731. Kristen kjøpte i 1729 en betydelig part i gården av Erik klokker og lånte penger av Hans Børgesen Øvre Moland, men solgte igjen i 1734 til Aksel Andersen (se under A). I 1744 ble det gods som hadde tilhørt boet etter svigermoren Kari, ved auksjon solgt til samme kjøper.

Fra 1753 til sin død i 1757 står da Aksel Andersen som eneeier av Nordre Haugan. Gården ble så delt mellom hans to sønner Jørgen og Anders, se videre Bruk 1 og Bruk 2.


Bruk 1

Jørgen Akselsen 1757—66. F. 1727, d. 1766, g. 1758 m. Marte Henriksdatter Lauve i Hedrum, f. 1728, d. 1786. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Aksel, f. 1759, se ndfr. I april 1760 brant framhusene på Haugan, og Jørgen og broren Anders mistet sitt løsøre. Også en del mundering gikk tapt (Haugan var dragonkvarter). De fikk et tingsvitne for å oppnå skattefrihet. I 1762 ble Jørgen og Anders stevnet for retten av chirurgus Goldbach for gjeld etter legebehandling av dem og deres søsken. De benektet først gjelden, og saken dro ut i flere år; det ble visstnok til slutt et minnelig forlik. Jørgen og Anders innløste i 1763—64 sine søstres arvelodder i gården. Ved skiftet etter Jørgen sto boet i den betydelige sum 581 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 smiested 4 rdl., 1 smiebelg 2 rdl., 1 kirkeslede m. skrin 4 rdl., 1 blå vadmels kjole m. tinnknapper, og vest 3 rdl. Gården ble utlagt enken Marte og den umyndige sønn Aksel. Marte giftet seg igjen 1767 m.

Ole Mortensen 1767—81. Var visstnok fra Ruelsrød. Marte og han fikk 1 barn her, datteren Gjertrud, f. 1768. De flyttet 1779 til Gjein i Skjee, og Ole solgte ved skjøte av 1781 Martes hovedlodd fra skiftet etter hennes første mann for 250 rdl. til

Aksel Jørgensen 1781—1820. F. 1759, d. 1820, g. 1) m. Mari Kristoffersdatter fra Mellom Horntvedt i Skjee, f. 1759, d. 1802. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1787, se Bruk 1 a. 2. Kristoffer, f. 1790, se Bruk 1 b. 3. Else Marie, f. 1798, d. 1867, ug. G. 2) 1803 m. enken Sibille Olsdatter fra Ruelsrød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822. Aksel overdro i 1809 halve gården ( ¼ av Haugan) for 300 rdl. til eldste sønn Jørgen Akselsen (se Bruk 1 a) og beholdt selv resten til 1820, da han for 100 spd. solgte denne til sin annen sønn Kristoffer Akselsen (se Bruk 1 b).

BRUK 1 a

Jørgen Akselsen 1809—64. F. 1787, d. 1864, ugift. Etter Jørgens død opprettet broren Kristoffer og søsteren Else Marie gjensidig testamente; se videre ndfr.

BRUK 1 b

Kristoffer Akselsen 1820—66. F. 1790, d. 1869, ugift. Skjenket et legat på 200 spd. til Andebu prestegjelds trengende.

Bruk 1 a og 1 b ble i 1866 sammenføyd til ett bruk. Else Marie Akselsdatter døde i 1867 og broren Kristoffer Akselsen 2 år senere. Ved auksjonsskjøte tgl. 1870 ble den samlede eiendom (halve Haugan) solgt til Hans Hansen Lien; se videre bnr. 1.


Bruk 2

Anders Akselsen 1757—85. F. 1732, d. 1785, g. 1760 m. Lisbet Jakobsdatter Nes, f. 1737, d. 1789. 9 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1762, g. 1) 1789 m. em. Jakob Nilsen Vestre Hotvedt, d. 1796, 2) 1798 m. Ole Isaksen Pisserød, ektesk. oppl. 1801. 2. Aksel, f. 1768, se ndfr. 3. Jakob, f. 1771. 4. Jørgen, f. 1774, g. 1795 m. enken Anne Guttormsdatter Langebrekke og overtok gården der. Anders kjøpte i 1762 for 200 rdl. fenrik Johan Fredrik Rothes odelsrett til gården, og i 1763 for 50 rdl. sogneprest Peder Crøgers og hans bror Michaels odelsrett. Ved skiftet etter Anders sto boet i 491 rdl. netto; familien sto seg meget godt. Gården ble så overtatt av eldste sønn

Aksel Andersen 1786—1850. F. 1768, d. 1850, g. 1) 1790 m. Kari Hansdatter Nordre Heian i Ramnes, f. 1772, d. 1809. De fikk 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Lisbet, f. 1791, g. 1812 m. Erik Pedersen Hogsrød. 2. Jørgen, f. 1801, g. 1824 m. Karen Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 1801; bodde på Askjem. 3. Hans, f. 1803, g. 1835 m. Grete Marie Olsdatter Buar i Arnadal, f. ca. 1811. 4. Anders, f. 1805, g. 1837 m. Marte Marie Guttormsdatter fra Rønningen u. Berg, f. 1800. 5. Kristoffer, f. 1807, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter Granasne, f. 1815; de kom til Kullerød. Aksel Andersen ble g. 2) 1813 m. Gunnor Kristoffersdatter Søndre Stusrød i Ramnes, f. 1785, d. 1873. De fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 6. Kristian, f. 1816, se bnr. 2. 7. Elen Olea, f. 1818, d. 1900, ug., husholderske hos broren Ole. 8. Ole, f. 1824, se bnr. 3. 9. Maren Elisabet, f. 1826, g. 1852 m. Hans Mathiassen Aulesjord, f. 1814, se Aulesjord, bnr. 4. 10. Johan, f. 1832, g. 1856 m. Kirsten Martine Olsdatter Søndre Sønset, f. 1835 (se d.g., bnr. 1). Ved skiftet etter Aksel Andersen i 1851 ble gården delt mellom sønnene Kristian og Ole, som året etter opprettet kontrakt om opphold for sin mor; se videre henholdsvis bnr. 2 og bnr. 3.


Bruksnummere

Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 6,30)

Hans Hansen 1870—83. F. 1832 i Trolldalen (sønn av Hans Tollefsen), d. 1887 på Haugan. Hadde tidligere hatt gård på Herre-Skjelbred (se d.g., bnr. 9, hvor videre personalia finnes) og i Rolighet (se Lien, bnr. 4). Ved skjøte tgl. 1883 solgte Hans gården med avling, kreaturer og løsøre for kr. 15 200 til sønn

Hans Hansen Haugan og h. Maren Olea Haugan, f. Aulesjord

Kristoffer Hansen 1883—84. F. 1855 på Herre-Skjelbred, d. 1884 (ved vådeskudd på skytebanen i Andebu), g. 1879 m. Berte Johanne Andersdatter Rød, f. 1854, d. 1919. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Hans, f. 1879 på Bekkevar i Arnadal, kom til Nedre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). Enken solgte ved skjøte tgl. 1885 gården for kr. 11700 til

Anton Hansen 1885—90, sønn av ovennevnte Hans Hansen og f. i Rolighet (Lien) 1865, d. 1890, g. 1888 m. Anne Sofie Kristensdatter Hynne, f. 1866. En datter, f. 1888, døde året etter. I 1889 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). I 1891 opplyses at gården står øde. Enken giftet seg igjen 1895 med Lars Olsen Aulesjord (se d.g.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1894 ble gården for kr. 10 500 solgt til

Kristian Olsen 1894—1906. Kom hit fra Gjein, som eides av hans far Ole Iversen fra Sommerstad. F. 1869, g.m. Ragna Rasmusdatter fra Stokke, f. 1875. Øvrige personalia, se Øvre Skjelland, bnr. 3, som han senere kjøpte. I 1896 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Kristian Olsen eide omtrent samtidig også Nordre Haugan, bnr. 2 (s. d.). Han flyttet til Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 3) og solgte ved skjøte tgl. 1906 bnr. 1 for kr. 8000 til bror

Anders Olsen 1906—10. F. 1879 på Sommerstad, g. 1904 m. Martine Sofie Antonsdatter Søndre Sønset, f. 1884. Barn f. på Haugan: 1. Ole Grunmann, f. 1905. 2. Hella Andrine, f. 1906. 3. Marte Andrine, f. 1908. Anders flyttet til Hvitstein i Kodal (se d.g., bnr. 8) og så til Holt i Ramnes. Ved auksjonsskjøte tgl. 1910 ble bnr. 1 for kr. 10 500 solgt til

Kristoffer Kjærås 1910—47. Broren Herman Kjærås (personalia, se Kjærås, bnr. 1) var kjøper av den ene halvpart, som han i 1917 solgte til Kristoffer. De var sønner av Hans Christian Hansen Kjærås. Kristoffer var f. 1876, d. 1952, g. 1899 m. Hilda Marie Larsen (datter av møller Nils Larsen), f. 1879 på Bjuerød, d. 1963. De hadde tidligere bodd i Sandefjord og Kodal. 8 barn: 1. Hans Kristian, f. 1901 i Sandefjord, d. 1943, sjåfør, g. 1940 m. sydame Margit Kristiane Eriksen, f. 1915 i Stokke. 2. Nils, f. 1903 i Sandefjord, gårdsarb., d. 1948 på Haugan, ug. 3. Ellen, f. 1905 i Kodal, g. 1930 m. Erling Antonsen, f. 1903 i Våle, se ndfr. bnr. 11. 4. Håkon, f. 1908 i Sandefjord, maskinist, g. 1936 m. Othilde Honerød, f. 1913; bor på Nøtterøy. 5. Karen, f. 1910, g. 1934 m. baker Alf Halvorsen, f. 1906 på Nordre O i Vivestad, d. 1936; bodde på Hvittingfoss. 6. Randi, f. 1912, g. 1935 m. fabrikkarb. Einar Eriksen, f. 1912 i Tønsberg, se Gravdal, bnr. 16. 7. Aase, f. 1914, g. 1934 m. baker Olgar Halvorsen, f. 1903 på Nordre O i Vivestad, se Bjuerød, bnr. 6. 8. Sverre, f. 1921, se ndfr. Kjærås var medlem av skolestyret. Ved skjøte tgl. 1947 solgte han bnr. 1 for kr. 40 000 (hvorav kr. 10 000 for løsøre) til sønn

Sverre Kjærås 1947—77. F. 1921, g.m. Randi Elinore Evensen fra Kverne i Arnadal, f. 1918. Barn: 1. Svenn, f. 1940, maskinholder, g. 1960 m. Grethe Stokke, Øvre Lønn i Vivestad, f. 1943; ektesk. oppløst. 2. Grethe, f. 1945, g.m. lærer Odd Erik Rognli, fra Balsfjord, f. 1943; bopel Aurskog. 3. Brit, f. 1949, g.m. sjåfør Anders Larsen fra Ramnes. 4. Kristoffer, se ndfr. Kjærås var 1950 formann i Andebu Bondelag. Han solgte i 1977 gården til yngste sønn

Nordre Haugan bnr. 1, Oppigården

Kristoffer Kjærås 1977—. F. 1955.

Bnr. 1 har 130 mål innmark og 300 mål skog, beliggende vest og nordøst for gården, mest barskog, samt litt bjørk og bok. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til eget bruk. Merker etter kull- og tjærebrenning. Om utveien, se bnr. 3. Gården har framhus, uthus bygd 1923, hønsehus, vedskjul og verksted. Har hatt smie, som sto på haugen vest for husene; den ble flyttet og er nå vedskjul.

Framhuset er svært gammelt (se foto i Kulturbindet, s. 401). Det har vært svalgang både i 1. og 2. etasje, og der er enda rester av den i 2. etasje. Det har vært innfelte senger i veggene. Trenagler er brukt. Stua har vært rappet med leire, i dag brystpanel med maling. Huset er blitt «røsta om». Ved reparasjon funnet rester av årestue i kjelleren, funnet aske og sauebein med håra på. Det er tradisjon om at «det brant hos baronen på Haugan på 1100-tallet, og husene ble bygd opp igjen på 1500-tallet».

Gården har hatt sirkelsag siden 1922. Vannanlegg bygd 1950; tidligere brønn ved husene. Hatt hestevandring, i gammel tid maskinhjul. Elektrisk motor anskaffet i 1928, eget treskeverk i 1930.

Marknavn: Hølmæne, Bakkæne, Smedokkæ, Øllevennæ, Svistad, Gælteryggen, Setuæ, (i utmarken): Milerønningen, Myræne, Ulefoss.

Antikviteter: Gl. vev. Funnet gl. kam av tre.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 8 kuer, 3 ungdyr, 3 griser, 20 høns. Avling: 20 à 25 t hvete, 70 à 100 t havre, 100 à 150 t poteter, 100 à 120 t kålrot.


Bruksnr. 2, «Nedigården» (skyld mark 4,53)

Oppsto ved deling av Bruk 2 i 1851.

Kristian Akselsen 1851—80. F. 1816, d. 1880, g. 1857 m. Hella Olava Olsdatter Søndre Sønset, f. 1837, d. 1891. 5 barn: 1. Anton, f. 1858, se ndfr. 2. Gina Andrine, f. 1863, g. 1886 m. Ole Nilsen Langebrekke, f. 1860, se Langbrekke, bnr. 1. 3. Kirstine Martine, f. 1865, g. 1887 m. Edvard Kristensen Østre Flåtten. 4. Olaf, f. 1868, se bnr. 3. 5. Karen Olava, f. 1875, se ndfr. Enken Hella Olava satt i uskifte fra 1880 til sin død. Ved skiftet etter Kristian og Hella Olava ble bnr. 2 for kr. 12 000 utlagt eldste sønn

Anton Kristiansen 1892—96. F. 1858, d. 1904, ug. Eide fra 1889 til 1898 også bnr. 3 (s. d.). I 1895 ble utstedt arvefestebrev til Den Jarlsbergske Frimenighet på et jordstykke på 2 mål; årlig avgift kr. 12. Ved skjøte tgl. 1896 solgte Anton bnr. 2 for kr. 11 500 til Kristian Olsen, eieren av bnr. 1 (s. d., hvor personalia finnes). Denne solgte ved skjøte tgl. 1903 for kr. 12 255 til en svigersønn av ovennevnte Kristian Akselsen,

Julius Larsen Skatvedt 1903—07. F. 1873 i Kullerød, sjømann og gbr., d. 1949 på Gravdal, g. 1897 m. Karen Olava Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1875, d. 1955. Barn: 1. Ludvig, f. 1897 på Skatvedt, rutebileier, landhandler; personalia, se Gravdal, bnr. 7. 2. Kristian, f. 1900 på Skatvedt, hvalf., se Ås (Torp, bnr. 22). 3. Hella Alvilde, f. 1901 på Skatvedt, g. 1930 m. Kristian Wegger, f. 1907; personalia, se Gravdal, bnr. 14. 4. Aksel Jørgen, f. 1903 på Haugan, d. 1911. 5. Gunvor Kristine, f. 1906 på Haugan, g. 1927 m. Kolbjørn Hotvedt, Åsgård, f. 1906. 6. Jenny Katrine, f. 1910 på Myre, ekspeditrise, ug.; bor i Tønsberg. Julius Skatvedt var senere noen år i Amerika og kjøpte så i 1927 bnr. 17 på Gravdal (s. d.). I 1906 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1907 ble bnr. 2 for kr. 9750 solgt til

Helge Skjelland 1907—57. F. 1888 på Tveitan i Sem (som eides av hans far Johan Helgesen Skjelland), d. 1974, g. 1915 m. Inga Marie Halvorsdatter Stålerød, f. 1891, d. 1960. Barn: 1. Gudrun, f. 1916, ug., styrte huset for faren da han var blitt enkemann. 2. Ella, f. 1922, g. 1944 m. Hans Myhre, se Gran, bnr. 22. 3. Johan, f. 1927, se ndfr. Foruten å drive sin egen gård var Helge Skjelland mye opptatt med skogsdrift i andre bygder i Vestfold, og han drev også med hestehandel på markedene rundt omkring på Østlandet. (Se artikkel av Johan Liverød i «Tbg. Blad» ca. 25/3 1968.) Ved skjøte tgl. 1957 solgte Helge Skjelland eiendommen for kr. 30 000 (herav for løsøre kr. 10 000) samt fritt hus m.v. for seg, hustru og datteren Gudrun til sønnen

Johan Skjelland 1957—. F. 1927, g.m. Ruth Thon fra Lardal, f. 1933.

gårdskart fra skogoglandskap.no

Bnr. 2 har 90 mål innmark og 250 mål skog, mest barskog, samt litt bjørk og bok, og beliggende vest for gården. Felles skogbeite med bnr. 3. Skogdele ved merketrær. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker til eget bruk. Merker etter kull- og tjærebrenning. Det hører sandtak til gården. Utvei, se bnr. 3. Framhuset glt., uthus bygd 1905 etter brann, bryggerhus med ved- og vognskjul. Vannanlegg bygd i 1950. Har hatt hestevandring, i gammel tid maskin-hjul. Elektrisk motor kjøpt i 1922, eget treskeverk 1948.

Marknavn: Ringhølmen, Demmingæ, Langvennæ, Brønndælæne, Vepsestykke, Hauen, Setuæ, Fetten, Kurompæ, (i utmarken): Fossen, Molandrønningen, Kønn-brekkæ.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 3 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 15 à 20 t hvete, 40 à 50 t havre, 100 à 150 t poteter.

Oppdatering 2015

Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Johan Skjelland til Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen i 2007. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 17. Overdragelsen omfatter også Gåserødveien 11 (Gnr 13, bnr 22). Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 26. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 27. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 28.

Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen til Ruth Skjelland i 2007.


Bruksnr. 3, «Søgården» (skyld mark 3,47)

Oppsto ved delingen av Bruk 21 1851.

Ole Akselsen 1851—89. F. 1824, d. 1918, 94 år gl., ugift. Søsteren Elen Olea (f. 1818, d. 1900) styrte huset for ham. I 1889 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Ole solgte i 1889 bnr. 3 for kr. 7500 til brorsønn Anton Kristiansen, som også eide bnr. 2 s. d., hvor personalia finnes). Denne solgte i 1898 videre for samme pris til broren

Olaf Kristiansen 1898—1925. F. 1868, d. 1924, g. 1892 m. Jørgine Mathilde Johansdatter Gran, f. 1851, d. 1933. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Christian, f. 1892, se ndfr. 2. Johan, f. 1896, se ndfr., bnr. 4. I 1908 ble utskilt bnr. 8, i 1925 bnr. 9 (se disse). Olaf kjøpte i 1906 også «Engene» (bnr. 7, s. d.). Enken solgte i 1925 bnr. 3 og 7 for kr. 20 000 samt husvær til eldste sønn

Christian Haugan og h. Ragna Haugan, f. Askjem

Christian Haugan 1925—57. F. 1892, d. 1960, g. 1918 m. Ragna Marie Antonsdatter Askjem, f. 1899, d. 1978. 5 barn: 1. Martha, f. 1919, g. 1941, m. styrmann Anton Nicolai Ellefsen, f. 1914 på Nøtterøy; bor på Mellom Sønset, bnr. 3.3. Olaf, f. 1922, se ndfr. 3. Axel, f. 1925, g. 1949 m. Ingrid Aarvold, f. 1924, har gård på Krøkli i Vivestad. 4. Karen, f. 1930, kontordame, g.m. Johan Kihle, Sem; ektesk. oppl.; bopel Sandefjord. 5. Ruth Kirsti, f. 1932, g.m. gbr. Johan Hotvedt, f. 1920. Chrstian Haugan kjøpte i 1925 også «Østjordet» fra Østre Flåtten (gnr. 15, bnr. 13, s. d.). I 1925 ble utskilt bnr. 9, i 1932 bnr. 11 og i 1946 bnr. 12 og 13. Haugan var medlem av bygdeboknemnda. I 1957 solgte han bnr. 3 og 7 samt gnr. 15, bnr. 13 for tils. kr. 50 000 (heri løsøre for kr. 10 000) til eldste sønn

Olaf Haugan 1957—76. F. 1922, d. 1993, g. 1944 m. Gerd Hoff, f. 1916 på Nøtterøy, d. 2000. Barn: 1. Ingjerd Christine, f. 1944, g.m. ingeniør Ali Yousef fra Kairo, f. 1937; bor i Kairo. 2. Christian, se ndfr. I 1976 ble gården overtatt av sønn

Christian Haugan 1976—. F. 1951, g.m. Anne Lise Høydahl fra Lakskjønn (Haug), f. 1952 av foreldre Borgny og Magnus Høydahl; skilt 1980. Deres barn er: 1. Ragna Haugan, f. 1972, barnevernspedagog og samboer med bygningsingeniør Bent Adler Gebeche Larsen, f. 1958. Bosted Nøklegård. 2. Tale Haugan, f. 1974, økonom (bachelor i økonomi og administrasjon) bor sammen med avdelingsleder Terje Lunde Gallis, f. 1977. Bosted Gravdal. Christian er nå samboer med Toril Hansen, f. 1958 i Tønsberg av foreldre Harry og Regina Hansen. Christian og Toril har sønnen Olaf, f. 1982. Han er lærer og samboer med lærer Trine Lise Aadne, f. 1981. Bosted Sandefjord. Christian Haugan har vært medlem av kommunestyret.

Bnr. 3 og 7 og gnr. 15, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,89. Gården har 90 mål innmark og 200 mål skog, mest barskog, samt noe bok og bjørk, og beliggende vestover fra gården. Felles skogbeite med bnr. 2. Skogdele ved merketrær. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov. Grasfrø avles på gården. Det er sandtak til gården. Merker etter kull- og tjærebrenning i skogen. Forrige eier nydyrket 15 mål og drenerte ca. 3000 m grøft. Utveien gikk i gammel tid opp til Hauganskogen på Gåserød-veien. I 1888 ble det bygd ny utvei, felles for alle Haugangårdene, ned til den nye Hvittingfoss-chausséen.

gårdskart fra skogoglandskap.no

Framhus og uthus bygd ca. 1860, uthuset påbygd i 1922; ellers has bryggerhus, hønsehus, grisehus, potetkjeller og vognskjul. Vannledning boret av furutrær ble innlagt kort etter at husene var bygd; i senere tid utskiftet med galvaniserte rør. Gården fikk separator noen år før århundreskiftet som den første i grannelaget, og på helligdagene, når ysteriet var stengt, kom folk rundt om fra bygda for å få melka separert. Har hatt hestevandring; i 1922 kjøpt elektrisk motor, 1949 eget treskeverk.

Marknavn: Østjordet, Nere og Øvre Sa'venn, Steinhølet, Tytteberhauen, Danmærk, Flåttroæ, Engæne, Setuæ, (i utmarken): Rinneroæ, Hørnet, Rien og Kråkere-heddet.

Besetning (ca.1950: 2 hester og 1 à 2 unghester, 7 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 1 sau, endel høns. Avling: 20 t hvete, 80 t havre, 120 t poteter, 150 t turnips.

Oppdatering 2016

  • Bygninger: Kårbolig på 60 kvm i 1975. Ny driftsbyggning i 1989 på 230 kvm og en i 1996 på 280 kvm.
  • Drift: 41 da jord er kjøpt. 8 da skog er solgt. Gården har nå 149 da til korn og 23 da innmarksbeite. Ammekyr fra 1993. Binæring er juletreproduksjon.
  • Annet: Første traktor i 1956 og første tresker i 1979.

Feste nr. 1 (1,4 da)

Olaf Haugan skilte ut en festetomt til Stein og Wenche Sigvaldsen i 1969. I 1974 selger de huset til Thorbjørn Andersen, som selger til Øyvind Hansen i 1976. Jarle Larsen er fester fra 2003.


Bruksnr. 4, Rønningen (skyld 61 øre)

Et jordstykke på ca. 20 mål, som i 1889 ble utskilt fra bnr. 1 og solgt til Olaus Andersen 1889—1910. F. 1860 i Berg (eller Idd?) i Østfold, g. 1887 m. Mathilde Olava Hansdatter Haugan, f. 1868. Andersen bygde her ca. 1890. 8 barn født her, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Bredine Otilde, f. 1887. Anders, f. 1890. 3. Maren Olea, f. 1892. 4. Margit Helene, f. 1896. 5. Kaja Emilie, f. 1899. 6. Sigrid, f. 1902, g. 1928 m. handelsbetjent Reidar Berg, Tønsberg, f. 1901 på Nøtterøy. 7. Hans, f. 1909. Andersen kjøpte i 1889 også bnr. 5 (s. d.), som siden har fulgt bnr. 4. Bnr. 4 og 5 ble i 1910 for kr. 5000 solgt til Hans Pedersen Torp, f. 1833 i Hedrum, d. 1917; (øvrige personalia, se Torp, bnr. 1). Etter hans død for kr. 16 000 kjøpt av

Johan Olafsen Haugan 1917—33. F. 1896, d. 1933, g. 1916 m. Trine Mathilde Halvorsdatter Stålerød, f. 1893, d. 1971. Barn: 1, Magnhild, f. 1917, g. 1938 m. bygningsarb. Per Holthe, f. 1914 i Solør; bopel Hogsrød. 2. Aagot, f. 1920, g. 1941 m. snekker Odd Holthe, f. 1911 i Solør. 3. Ottar, f. 1923, montør, d. 1975, g.m. Edna Olianna Bringsmark fra Fauske, f. 1923; bopel Myrvang (Møyland). Johan Haugan fikk i 1925 vederlagsfritt overlatt bnr. 9 og 10 (33 mål), se disse nr. Etter Johan Haugans død ble eiendommen i 1934 for kr. 12 500 solgt til Hjemmet for Døve (se gnr. 14). Bnr. 4, 5, 9 og 10 ble i 1958 sammenføyd til «bnr. 4 (nytt nr.)».

Bnr. 4, 5, 9 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Eiendommen har hatt ca. 50 mål jord og ca. 100 mål skog, mest barskog, og beliggende ca. 500 m nord for gården. Drives som underbruk under Hjemmet for Døve (gnr. 14). Hage med frukttrær og bærbusker, ca. 1 mål. Bebyggelsen består av framhus, bygd 1925, uthus og bryggerhus. Forrige eier drenerte hele eiendommen og nydyrket ca. 10 mål jord. Vannledning innlagt i fjøs og kjøkken i 1920.

Våningshuset har vært bolig for Lars Åsenden, gårdsbestyrer ved Hjemmet for Døve.

Bruksnr. 5 (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1889 og kjøpt av Olaus Andersen, som la det inntil bnr. 4 (s. d.), som det siden har fulgt.

Bruksnr. 6, Høimyr (skyld 46 øre)

Utskilt 1896 fra bnr. 1 og solgt til Kristoffer Berntsen fra Sukke i Andebu. Følger senere bnr. 2 på Gåserød (s. d.).

Bruksnr. 7, Engene (skyld 7 øre)

Dette jordstykket ble utskilt fra bnr. 2 i 1906 og solgt til Olaf Kristiansen Haugan, eieren av bnr. 3. Parten har senere fulgt bnr. 3, hvortil henvises.

Bruksnr. 8, Solvang (skyld 25 øre)

Dette jordstykket på ca. 15 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og av eieren Olaf K. Haugan overlatt hans søster Martine Flåtten (enke etter Edvard Kristensen Flåtten), som kjøpte Hunsrød-stua og satte den opp igjen som framhus her. Senere eiere var skomaker Mathias Spærås (f. 1856 i Stokke, d. 1922) og hustru Helene, dtr. av Erik Olsen Kleppanmoen (se d.g.); deretter Lars Johan Sætra fra Kodal (personalia, se bd. III, s. 561—62), hvis hustru Karen Johanne døde her 1937 og hans selv 1942. Solvang ble nå overtatt av Andebu kommune, som i 1958 solgte husene og ca. 1 ½ mål til

Ove Helgeland 1958—67. F. 1917, verkstedarb., g. 1935 m. Ingeborg Gravdal, f. 1910; ektesk. oppi. 9 barn: 1. Arvid, f. 1935, støperiarb., g.m. Jorunn Marie Engeset fra Stranda på Sunnmøre, f. 1932; bor på Prestegårdsfeltet. 2. Bernhard, f. 1936, sjømann, g.m. Kari Hytten fra Olsrød; bopel Holmestrand. 3. Oddbjørg, f. 1938, g.m. slakteriarb. Ivar Mathistad, f. 1937 i Sel i Gudbrandsdalen; bor i Fåberg. 4. Inger Lise, f. 1939, g.m. verkstedarb. Ivar Aasvang fra Stokke, f. 1938; bopel Vennerød, Arnadal. 5. Kjell, f. 1941, bilreparatør, g.m. Ester Aasvang fra Stokke, f. 1944; bor på Tolvsrød i Sem. 6. Rolf, f. 1943, ekspeditør, g.m. Guri Figenschau fra Tromsø, f. 1947; bor i Tjølling. 7. Jorunn, f. 1946, sveiser, g.m. Einar Wold fra Roberg i Slagen, f. 1940; bor på Roberg. 8. Erling, f. 1948, støperiarb.; bor på Solvang. 9. Mona, f. 1950; bor i Trondheim. I 1967 ble Solvang overtatt av Ingeborg Helgeland.

Andel av Hauganveien 7 er solgt fra Monica Helgeland, Oddbjørg Mathistad, Mona Helgeland Selvaag, Arvid Helgeland, Jorun Wold, Kjell Helgeland, Rolf Helgeland, Janne Hytten, Pål Hytten og Inger Elise Aasvang til

Erling Helgeland 2012 - .

Bruksnr. 9, Rønningen II (skyld 40 øre)

Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1925 og overdratt Johan Haugan, som la det inntil bnr. 4 og 5 (se ovfr.). Etter hans død solgt til Hjemmet for Døve (se gnr. 14).

Bruksnr. 10, Rønningen III (skyld 18 øre)

Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 7 i 1925 og overdratt Johan Haugan, som la det inntil bnr. 4, 5 og 9. Etter hans død solgt til Hjemmet for Døve (se gnr. 14). Bnr. 9 og 10 utgjorde tils. 33 mål.

Bruksnr. 11, Haugtuft (skyld 2 øre)

Denne skogtomt ble utskilt fra bnr. 3 i 1932 og solgt til

Erling Haugan 1932—73. F. 1903 i Våle, d. 1975, verkstedarb., oppfostret hos Olaf Haugan. Han ryddet tomta, som er på 1,2 mål, og bygde her. G. 1930 m. Ellen Kjærås, Haugan, f. 1905, d. 1979. Barn: 1. Ragnhild Marie, f. 1931, se ndfr. 2. Synnøve, f. 1935, g.m. gbr. Ole Trollsås, Horntvedt i Skjee, f. 1929. Eiendommen, som har inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker, ble i 1973 overtatt av svigersønn

Gunnar Jensen 1973—. F. 1929 på Trollsås, verkstedarb., g.m. Ragnhild Haugan, f. 1931, d. 1980.

Edgar Jensen og Reidar Jensen overtar i 1997, mens Reidar Jensen sitter alene med eiendommen fra 1998. Solgt til

Raymond Gulliksen 2006-2007.

Egil Klavenes og Gitte Mjøen 2007-.

Bruksnr. 12, Bokstad (skyld 2 øre)

Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1946 og ryddet og bebygd av Nils Gjermundrød, som i 1953 solgte videre til

Hans Thorvaldsen 1953—. F. 1914 i Bångunnerød, betongstøper, g. 1938 m. Signe Kristiane Klausdatter, f. i Steinshagen (Høyjord) 1916. Barn: 1. Kåre, f. 1938, forpakter, g.m. Kari Martha Lindtjørn fra Lofts-Eik, Slagen, f. 1946; bor på Lofts-Eik. 2. Annie Synnøve, f. 1941, g.m. ekspeditør Ingolf Wegger, f. 1937; bor på Døvle. 3. Sissel Susanne, f. 1950, g.m. elektriker Per Henning Løvvall fra Botne, f. 1949; bor på Gullhaug i Botne. 4. Harry, f. 1957, slakteriarb. Eiendommen ble overdratt fra Hans Thorvaldsen til

Signe Kristiane Thorvaldsen 1997.

Kåre Thorvaldsen 1997 - 2005.

Dag Samuelsen 2005 - 2015.

Une Cathrin Siltvedt og Jan Roger Nesset 2015 - .

Bruksnr. 13, Skogmo (skyld 2 øre)

Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1946 og ryddet og bebygd i 1948—49 av

Hans Åsenden 1946—. F. 1917 i Våle, g. 1943 m. Aslaug Smedsrud, Store-Dal, f. 1916. Barn: 1. Lars Dagfinn, f. 1944, lærer, g.m. Thove Edlund Olsen fra Fevik, f. 1950; bopel Arendal. 2. Ragnar, f. 1948, politimann, bosatt i Trondheim. 3. Bjørn Olav, f. 1952, jernbinder. Overdratt til enken

Aslaug Åsenden 1995 - 1997.

Hans Christian Åsenden 1997 - .

Bruksnr. 14, Solvangjordet (19 da)

Etablert i 1957 fra bnr. 8 av Andebu kommune. Sammenføyet med gnr. 13, bnr. 29, gnr. 15, bnr. 16 og gnr. 15, bnr. 24.

Festenr. 1, Solvangv. 2A-C, 4A-C (1,6 da)

Etablert av Andebu kommune 1989, som boliger for ungdom i 1990 er overdratt til Ungbo Andebu Stiftelsen.

Festenr. 2, Flåtten (2 da)

Etablert av Andebu kommune i 1990 og festet av Hjemmet for Døve samme år.

Festenr. 3 (2 da)

Etablert av Andebu kommune i 1992.

Festenr. 4 (0,7 da)

Etablert av Andebu kommune og solgt til Roar Skjelland i 1994.

Festenr. 5 (5 da)

Etablert av Andebu kommune og solgt til Lars Sølversen i 1994.

Buksnr. 15, Juvland (1,5 da)

Fradelt bnr. 1 av Olaf Haugan i 1963 og solgt til

Jakob Stein 1963 - . F. 1926 i Stein (s.d.). Pensjonert bygningsarbeider; tidligere hvalfanger og gårdsbestyrer på Hjemmet for Døve. Jakob er interessert i hagebruk. G. m. Signe Gerd Juvland, f. 1923 i Kvitseid, d. 2010. Hun har vevskole og husmorskole. Hennes foreldre var Ingebjørg og Olav Juvland. Jakob og Signe har adoptert datteren Ingrid Stein Lundbye, f. 1959, vernepleier og g.m. Svein Lundbye, skohandler. De bor i Asker.

Bruksnr. 16, Veimo (1,7 da)

Ble fradelt bnr. 3 av Olaf Haugan i 1966 og solgt til

Olaf Juvland 1966 - 1977. Han solgte til datteren

Signe Gerd Juvland 1977 - 2001. Overdratt til

Ingrid Stein Lundbye 2001-2002. Solgt til

Kari Elisabeth Ødegården og Leif Håkon Ødegården 2002-.

Buksnr. 17, Granly

Fradelt bnr. 2 i 1971.

Bruksnr. 18, Festetomt, Haugtun (1 da)

Fradelt bnr. 3 av Olaf Haugan i 1973 og festet bort til Jens Moland, i 1983 til Randi Pedersen, i 1987 til Arne Levorsen Lien og Liv M. Sørensen, i 1992 til Lisbeth Skoli og Kjell Skoli, i 2005 Per Ivar Røren og Janne Anita Røren.

Bruksnr. 19, Haugan (39 da)

Fradelt bnr. 2 i 1973 av Johan Skjellland og solgt til Sverre Kjærås i 1974. Kristoffer Kjærås overtok eiendommen i 1977.

Bruksnr. 20, Haugan (54 da)

Fradelt bnr. 2 i 1973 av Johan Skjelland og solgt til Olaf Haugan i 1974. Christian Haugan overtok eiendommen i 1976.

Bruksnr. 21, Festetomt (0,8 da)

Fradelt bnr. 3 i 1974 av Olaf Haugan og festet bort til Allan Thompsen, Toril Møyland i 1983, Øystein Hvam og Trine Gaasholt Hvam i 1991, Tone Abrahamsen og Ole Kristian Akerholt i 2000.

Bruksnr. 22, Haugan, Festetomt (11 da)

Fradelt bnr. 2 i 1979 av Johan Skjelland og festet bort til Andebu kommune, fra 1980, Sølversen Glassfiber A/S

Bruksnr. 23

Sammenføyet med bnr. 15.

Bruksnr. 24, Festetomt Molandsmia

Fradelt bnr. 3 av Christian Haugan og festet bort til Jens Moland med festekontrakt for 99 år.

Bruksnr. 25, Festetomt (7,5 da)

Fradelt bnr. 3 av Christian Haugan i 1983, inngått festekontrakt med Andebu kommune. Kommunen fester bort til Trond Erlend Vegger.

Bruksnr. 26, Festetomt (6,5 da)

Fradelt bnr. 2 av Johan Skjelland og festet bort til Andebu kommune.

Bruksnr. 27, Haugan Industriområde (3 da)

Etablert 1986 fra bnr. 2 av Johan Skjelland og solgt til Andebu kommune.

Bruksnr. 27, Feste nr. 1 (0,8)

Etablert 1990 av Andebu kommune og festet bort til Dag Skjelbred.

Bruksnr. 28, Festetomt, Haugan Industriområde (23,5 da)

Fradelt bnr. 2 i 1987 av Johan Skjelland og festet bort til Andebu kommune.

Festenr. 1 (2 da)

Etablert 1988 av Andebu kommune og festet bort til Leif Henry Nesengen.

Festenr. 2 ( 1 da)

Etablert 1992 av Andebu kommune og festet bort til Finn Østegård Nielsen.

Festenr. 3, Haugan Industritomt (1 da)

Etablert 1998 av Andebu kommune og festet bort til Glenn Ludvik Andersen.

Festenr. 4, Haugan Industritomt (2 da)

Etablert 1998 av Andebu kommune og festet bort til Solheim Maskin A/S.

Festenr. 5, Haugan Industritomt (2,5 da)

Etablert 1998 av Andebu kommune og festet bort til Polytank A/S.

Bruksnr. 30, Festetomt, Haugan Industriområde (6 da)

Etablert 1989 fra bruksnr. 3 av Christian Haugan og festet bort til Andebu kommune.

Seksjon nr. 1, Festenr. 1 (3,7 da)

Etablert 1989 fra bnr. 30 av Andebu kommune. Festere har vært Harald Rikard Larsen i 1990, Tone Mette Horsgaa Larsen og Jarle Larsen i 1998, Arne Edvard Askjem og Anne Gro Kolstad Askjem fra 1999, Ann-Kristin Gåsholt og Henning Dingen i 2001, Ann Kristin Hotvedt og Sverre Knutsen i 2005, Bjørnar Almenning og Malene Knutsen i 2011, Einar Tore Skjeggestad i 2015.

Bruksnr. 31 (20 da)

Etablert 1991 fra bnr. 3 av Christian Haugan og overdratt Andebu kommune i 1992.

Festenr. 1, Signo Grantoppen (4,5)

Denne er overdradd fra Andebu kommune til Grantoppen A/S i 1996.

Festenr. 2, Morenev. 2

Andebu kommune fester bort til Adamsrød Kran og Transport As i 2003, til Solheim Maskin As i 2008.

Festenr. 3, Morenev. 4

Andebu kommune fester bort til Hans Fredrik Thorvaldsen i 2003.

Bruksnr. 32, Solvangv. 6 (0,7 da)

Knut Arild Jansen er eier i 2003. Beate Kristin Lauritzen og Jon Tarald Hole kjøper eiedommen i 2010 med tomt fra Andebu kommune i 2011.

Bruksnr. 33 (0,7 da)

Etablert av Andebu kommune og solgt til Mestereiendom A/S i 1995.

Seksjon 1, Solvangv. 8A

Master Eiendom As selger til Mariann Fadum og Steinar Fadum i 1996. Samme år selger de til Brit Lønmo Gabrielli.

Seksjon 2, Solvangv. 8B

Mestereiendom A/S selger til Rune Brynjulfsen i 1996. Han selger videre til Marianne Hoff i 1999. I 2007 selger hun til Lars Erik Nystuen og Inger Helen Fevang. Ellen Christin Andersen kjøper i 2010 og selger til Nina Wium Gylseth i 2015.

Bruksnr. 34 (0,8)

Etablert fra bnr. 14 av Andebu kommune og solgt til Mestereiendom A/S i 1995.

Seksjon 1, Solvangv. 10A

Solgt fra Master Eiendom As til Magne Nordbotten i 1996. Yngve Nordbotten sitter med eiendommen fra 2006. Han selger til Mats Nilsen i 2013. Christina Hart kjøper i 2014.

Seksjon 2, Solvangv. 10B

Master Eiendom As' selger til Odd Erling Anglevik i 1996. Følgende eiere deretter er Hans Olav Søndreeng og Gro Marita Wilsgård Søndreengfra 2002, Per Ivar Lindgaard fra 2006, Inger Lise Fredriksen Haugarvoll fra 2008, og Dagrunn Gåsholt fra samme år.

Seksjon 3, Solvangv. 10C

Master Eiendom As solgte til Liv Unni Vaag 1996. Deretter følger Thor Erik Hamre og Annette Gran fra 1999, Alexander Hansen fra 2002, Katrine Riis Bergan og André Bergan fra 2008, Torgeir Gran fra 2013, Odd Langerød og Sissel Andersen fra 2015.

Seksjon 4, Solvangv. 10D

Solgt fra Master Eiendom As til Leif Håkon Ødegården i 1996. Følgende sitter som eiere framover: John Goodell og Bjørg Elisabeth Fadum i 2002, Krister Andersen fra 2010, Roy Arne Solheim og Mona Solheim fra 2014.

Bruksnr. 35 (1,3 da)

Etablert fra bnr. 14 av Andebu kommune i 1995 og solgt til Mestereiendom A/S.

Bruksnr. 36 (0,3 da)

Etablert fra bnr. 14 av Andebu kommune og solgt til Mestereiendom A/S i 1995.

Bruksnr. 37, (0,7 da)

Solgt fra Andebu kommune til Mestereiendom A/S i 1996.

Seksjon 1, Solvangv. 1A

Mester Eiendom As solgte til Edith Birgitta Edvardsen og Bjørn Steinar Edvardsen i 1996. Disse står som eiere videre: Elin Heidi Gabrielli i 1999, Tove Olsen i 2000, Per Thomas Arnesen i 2002, Øystein Bø i 2003, Ann Kristin Haukjem i 2006.

Seksjon 2, Solvangv. 1B

Solgt fra Mester Eiendom As til Leif Magne Ålborgen i 1996. Videre eiere: Vidar Olsen i 1996, Andreas Gauslå Skotner i 2004, Tony Camara i 2012, Thomas Karlsen i 2013, Jim Andre Halvorsen i 1914.

Bruksnr. 38, Håsken (9 da)

Etablert fra bnr. 3 i 1998 av Christian Haugan og solgt til Andebu kommune.

Bruksnr. 39, Håskenv. 214

Eiendommen er solgt fra Andebu Kommune til Trine Gaasholt Hvam og Øystein Hvam i 2000.

Bruksnr. 40, Hauganv. 17 (1,6 da)

Etablert fra bnr. 4 i 2000 av Hjemmet for Døve.

Bruksnr. 41, Hauganv. 19 (1 da)

Etablert fra bnr. 4 i 2000 av Hjemmet for Døve.

Bruksnr. 42, Håskenv. 210

Solgt fra Andebu Kommune til Glenn Huseby i 2000. Senere eiere er Arild Engebretsen og Mona Bø fra 2008, Wenche Wangberg Borlaug og Leif Inge Borlaug fra 2011.

Bruksnr. 43, Håskenv. 224

Tomten er solgt fra Andebu Kommune til Jarle Larsen i 2000. Senere eiere er Christine Andersen og Audun Heimdal fra 2002, Husejin Karalic og Alma Karalic fra 2005.

Bruksnr. 44, Håskenv. 212

er solgt fra Andebu Kommune til Bjørnar Skatvedt i 2000. Han solgte til Rolf Terje Solbak i 2005. Lasse Hustad og Linda Bjørklund kjøpte eiendommen i 2013.

Bruksnr. 45, Håskenv. 216

Eiendommen ble solgt fra Andebu Kommune til Jørn Fridtjof Talåsen i 2000.

Bruksnr. 46, Håskenveien 218

Solgt fra Andebu Kommune til Ivar Alfred Moland og Wenche Riis i 2000 som selger til Mona Bø i 2005. I 2007 kjøper Jens Petter Støen og Cecilie Dias Støen eiendommen.

Bruksnr. 47, Håskenv. 220

Tomten er solgt fra Andebu Kommune til Rolf Terje Christensen i 2000.

Bruksnr. 48, Håskenv. 222

Tomten er solgt fra Andebu Kommune til Jan Hvitstein i 2001.

Bruksnr. 50, Hauganv. 1

er overdratt fra Andebu Kommune til Stiftelsen Signo i 2007, se bnr. 31, festenr. 1.

Bruksnr. 51, Solvangv. 12

solgt fra Andebu Kommune til Inger-Lill Haukjem i 2008.


Husmenn

I dag har man ingen tradisjon om husmenn på Haugan, men det synes likevel å ha vært iallfall én husmannsplass her ned til ca. 1850. Vi gjengir det kildene kan fortelle:

I 1681 får Nils Haugan-eie sønnen Hans. Anders Haugan-eie's datter dør 1752.

I 1806 var det skifte i Engerønningen u. Nordre Haugan etter husmann og bygdevekter Jon Olsen, som var død det året, 62 år gl.; g. 1801 m. Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan. Av løsøre etter Jon fantes: 1 kakkelovn (8 rdl.), 1 gryte (16 skill.), 1 øks (12 skill.), 1 ljå (6 skill.) og 1 matbord (16 skill.). Gjelden balanserte med løsørets verdi, og da ingen kjente til arvinger etter ham, ble skiftet innstilt. Enken ble g. 2. gang 1806 m. Hans Larsen Orerønningen (se Møyland, bnr. 5).

I 1816 får husmann Anders Nilsen Haugan og h. Kari Eriksdatter sønnen Nils, og året etter ekter Anne Andersdatter Haugan-plassen Nils Andersen, som da tjente på Bjuerød. I 1821 oppholder Olea Kristensdatter Ødegården seg i «Haugene plads».

Ennå en tid synes det å ha vært husmenn på Haugan, for i folketellingen av 1845 sies det at gården har «1 husmann med jord», men vi vet ikke hvem det var. Og i 1865-folketellingen oppføres ingen husmann på gården.

Kråkerød oppgis 1575 å være ødegård under Andebu prestegård. Fra 1660-åra og fram til slutten av 1700-tallet sies det å være underbruk under Haugan. Dette har neppe vært noen husmannsplass, men er snarere en nedlagt gård. Ole Akselsen Haugan skal ha snakket om «Kråkerød-kongen», men hvem dette kan ha vært, vet vi ikke. Olaf Haugan har hørt at endel av hans skog i delet mot Moland ble kalt «Kråkerød».