Nomme

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

128. Nomme

Navnet uttales no'mme, skrives i 1616 Naamme, 1664 Numme, 1723 og senere Nomme. Iflg. O. Rygh må den opprinnelige form ha vært Nauma, vel et elve-navn, det samme som vi har i det gamle navnet på Numedalslågen og på Namsenelva (smlgn. at Numedal i Andebu uttales no`mmedæl, A. G.). Det settes i forbindelse med det gno. naumr «trang», noe som vel kan passe på dette sted.

Oldtidsminner. Det er mange gravhauger på Nomme, særlig i Holmene, og det er gjort verdifulle oldtidsfunn der. Dette er utførlig beskrevet i boken «Vestfolds oldtidsminner», s. 248–53; her skal gis et utdrag derfra.

I beskrivelsen siteres først en avisnotis i «Verdens Gang» 15. aug. 1901, hvori det heter: «På samme eiendom (bnr. 9) finnes også en gammel begravelsesplass. Der ligger også en stor kjempehaug med flere hauger omkring. Den ene ble nylig oppgravd. Der var et smukt gravkammer med en vel forarbeidet trappeoppgang foran, men innholdet syntes fullstendig forvitret. Dog fant man en ring, innlagt med steiner. Den var ganske liten og har muligens vært benyttet til ørering eller annen lignende prydelse.» (Funnet er muligens identisk med Oldsaksamlingens nr. C 22845, gravfunn fra eldre jernalder.)

Beskrivelsen omtaler videre en undersøkelse skolebestyrer K. Hougen omtrent samtidig foretok av gravhaugene på Holmene og gjengir en lengere innberetning som han 20. aug. 1901 sendte professor Gustafson om dette. Innberetningen, som også er forsynt med situasjonsplaner, finnes arkivert i Oldsaksamlingen. Haugene fantes beliggende i gårdens utmark, et godt stykke fra husene, nær skrenten av en ås, som faller bratt ned mot et mindre dalføre. Det var skog omkring og til dels på haugene.

K. Hougen fant den gang på bnr. 9 hele 9 gravhauger av varierende størrelse, fra 2–3 og opptil 7–8 meter i tverrmål. Det hadde vært rotet eller gravd litt i de fleste haugene, og i noen av dem lå stein, jord, kullstykker og bein om hverandre. I et par av dem (nr. 1, 5 og 6) fantes omhyggelig opplagte gråsteinsmurer, som omsluttet og dekket den indre grav. Fra gravhaug nr. 5 sendte Hougen inn til Oldsaksamlingen følgende gjenstander: 1 glassperle, 2 små beinstykker med spor av ornamentering, 2 små stykker av en forarbeidet gjenstand av stein, 3 stykker av bronsebeslag, 2 jernstykker, samt noen beinstumper. (Dette funn, som visstnok er fra eldre jernalder, har i Oldsaksamlingen nr. C 22845.) Daværende eiers far skulle i sin tid like ved husene ha pløyd eller gravd opp en kjele eller krukke av et eller annet metall, som imidlertid senere er forsvunnet.

I 1903 ble det på Holmene utgravd en gravhaug, ca. 10 m lang, ca. 6 m bred og t m høy. Den lå i en fordypning oppe på et fjell. Det fremkom da et kvinnegravfunn fra vikingetiden, hvorav det vesentligste er gjengitt i en illustrasjon i Kulturbindet, s. 13 (Oldsakssamlingens nr. C 22812). Og i en gravhaug nord for foregående, likesom denne i en fordypning oppe på et fjell, ble det ved gravning gjort ytterligere et kvinnegravfunn fra vikingetiden (nr. C 22813). Om disse to funn finnes det i Oldsakssamlingens arkiv innberetninger fra skolestyrer S. H. Sørensen, Sandefjord, datert 18. sept., 29. sept. og 5. nov. 1903.

Oldsaksamlingens medarbeider Oddveig Brodabl forefant i 1932, ved en befaring på stedet, 11 gravhauger på bnr. 9, 11 på bnr. 12 og 2 på bnr. 14.

Bålag: Gjerstad, Tveitan, Sætra.

Skylden. Nomme var i gammel tid ødegård med skyld 1 hud. Ble i 1667 satt til halvgard, og skylden økt til 15 lispd. tunge; senere ble isteden mest oppført den tilsvarende hudskyld, 1 ½ huder. 1838: 8 daler 4 ort 15 skill. 1888 og 1904: 23 mark 58 øre.


Husdyr, høyavling og utsæd.



Matrikulerte bruk.

  • 1838: 6.
  • 1888: 10.
  • 1900: 14.
  • 1950: 20.

Antall personer.

  • 1711: 14.
  • 1801: 27.
  • 1865: 52.
  • 1891: 57.

Andre opplysninger.

  • 1661: Noe tømmerskog av eik, furu og gran. En liten bekkesag til gårdens bruk, samt nok en sag som Ole Coldevin bruker, «hvis damstokk ligger på Svindalens grunn» (dette må være den såkalte «Øvre Snappe-sag»).
  • 1667: Noe rydningsland til engens forbedring, som oppsitteren ble pålagt å opprydde. Pålagt å plante humlehage. Sag og kvern.
  • 1723: Skog til tømmer og husbehov. En bekkekvern. Jorda «skarplendt til åker».
  • 1820: Har en liten bekkekvern,
  • 1865: Tilstrekkelig havnegang. De to hovedbruk kan årligårs selge skogsprodukter for 170 spd., de øvrige intet. Alle bruk har ved nok til husbehov.

Om skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse av 1747 at den da besto av gran, or og asp, samt noe tollfuru på åsene. Granskogen er stor nok til husebygging, men enda ikke til sagtømmer, og disse trær bør derfor få vokse så de kan skjæres på gårdens privilegerte kvantumsag. Det bør brennes trekull av topp, tørre trær og vindfellinger, og det burde kunne leveres årlig 100 lester kull. Det finnes også en del små bokeskog, hvorav det kunne ytes årlig et par favne brenneved «til Herskabets Tieneste», men transporten ville antagelig bli for kostbar. Også noe eik finnes.

Om husebygningene sies i samme besiktelse av 1747: «Hans Iversens stuehus, nemlig hans enkes, er i måtelig god stand; ladene har hun flyttet i denne sommer, og kan derfor ei ennu være reisningsved derom. Fehuset er bygd nytt i sommer, og fattes reisningsved, hestestallen er god, og enken sier og at hun vil flytte den til en bedre tomt. Kristen Iversens stuehus er i god stand, alle uthusene er gamle, men dog ennu brukelige, når de betids blir forbedret på veggene, og forseet med reisningsved, som nu fattes.»

Jernmalm på Nomme. Fra Nomme og innover i Hedrum finnes jernmalmleier i en lengde av ca. 1900 meter. Omkr. 1690 begynte de å å bryte jernmalm på Nomme. Men greven hadde blant sine mange privilegier også enerett til all bergverksdrift i grevskapet, så oppsitteren fikk neppe noen inntekt av driften. Fogden formante på tinge almuen til flittig å kjøre malm fra Nomme ut til Fritzø verk, «dog for billig betaling». For en vending med 1 hest fikk bøndene 9, 10 og opptil 12 skill., med 2 hester gjerne 1 ort. Fogden lokket med at de jo kunne ta rujern oppover igjen til Hagneshammeren.

Jernmalmbrytningen på Nomme varte ikke lenge. På 1800-tallet ble det visstnok igjen skjerpet på Nomme, uten at det førte til drift. I senere år (1960–63 og fra 1973) har Norsk Hydro drevet nye undersøkelser med sikte på utvinning av den fosfatholdige jernmalmen, ifall deiene viser seg å være drivverdige. De siste undersøkelser (1976) tyder på at dette vil være tilfelle.


Sager.

Om «Øvre Snappe-sag», se under Gjerstad. Bøndene på Nomme hadde rett til 360 bords skur på denne saga for grunnleie.

Den egentlige Nomme-saga, som oppsitteren selv benyttet, ble visstnok delvis brukt sammen med Gjerstad. Tarald sagmester nevnes 1663. I 1664 er saga blitt ombygd og satt i stand; ved besiktelsen fant man, da fallet var «gandsche ringe», at sagskatten til kongen ikke kunne settes til mere enn 4 ½ rdl. i året. I 1688 kom Nomme-saga blant de få sager som fikk skurprivilegium, med årlig kvantum 1680 bord. Utover i 1700-tallet ble det til dels skåret adskillig mere. I 1747 heter det dog at gården ikke har grov nok skog til å dekke kvantumet; dessuten er vannstanden ofte enten så liten at de ikke kan skjære av den grunn eller også er det for mye vann slik at bakvannet demmer opp for saghjulet.

I 1816 holdtes en besiktelse av Nomme-saga for å få fastslått hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. Denne saga (og kverna) lå visstnok ved Nommedammen. Befaringen viste at det var en av tømmer oppført én-bladet sag, med fornødne maski-nerier og trerenne. Dammen var i skrøpelig forfatning, dog brukelig, men vanskelig å vedlikeholde. Begge oppsitteres skoger er store av omfang, men har lite sagtømmer, og framdriften er vanskelig. Vannet demmes dels på egne, dels på Gjerstads og Tveitans enger, derfor kan ikke oppdemmingen bli for sterk, og det blir av den grunn lite vann til drift av saga. Lagrettet skjønnet at det årlig ikke kunne skjæres mere enn 8 tylfter 12-fots tømmer, nemlig 4 tylfter for hver av de to oppsittere.

Foruten denne saga hadde Nomme en tid enda ei sag, som lå i Nommebekken vest for husene på bnr. 12. Stedet kalles i dag «Bekksagdalen».


Eiere

Den første opplysning om eierforhold på Nomme har vi fra 1516. Da selger Hallvard Halkelsson på sin hustrus vegne 1 ½ øresbol i Nomme til Ivar Ivarsson; om noen av disse også har vært oppsittere på gården, vet vi ikke.

I 1624 eies Nomme av Kari Hvitstein og ble da drevet som underbruk under hennes gård. Av Hvitstein-arvingene fikk Ellef Eskedal (g. m. Astrid Hvitstein) og Svend Rimstad (g. m. Mette Hvitstein) hver sin halvpart ( ½ hud) i Nomme. Disse to hadde sine parter ennå 1661. Ellef Eskedals jordegods gikk noen år senere over til kjøpmann Lauritz Paulssøn i Larvik, som i 1671 solgte sin ½ hud i Nomme til oppsitteren Ivar Svendssøn for 100 rdl. Ivar hadde visstnok arvet den annen halvdel, og Nomme er dermed selveiergård. Denne tilstand varte imidlertid ikke lenge. I 1693 ble Larvik-greven, stattholder Gyldenløve, eier av Nomme, som så var i Larvik-grevenes, senere i slekten Treschows eie helt til i 1880-åra, da noen av oppsitterne ble selveiere. Men enda er betydelige deler av Nomme (bnr. 1, 4 og 5, 6 (Nomme-Sætra) og 7 (Enden)) i Tresechow-slektens eie. Se ellers under Brukere.


Brukere

Som før nevnt ble Nomme i første del av 1600-tallet drevet som underbruk under Hvitstein, og vi finner derfor ingen oppsittere nevnt i denne tiden.

Ivar Svendssøn omtales som bruker første gang i 1656, da ca. 25 år gl. Han var sønn av Svend Rimstad, en av Nommes eiere, og dermed dattersønn av Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. Mette Henriksdatter; med henne 4 barn: 1. Henrik, g. m. Idde Torgersdatter Berge. De, kom til Solberg i Sandar, Henrik døde der ung 1692; Idde giftet seg to ganger til, først med Torger Torstenssøn Trevland, så med Helge Trulssøn Haugan i Stokke. Henrik og Idde hadde sønnen Torger og datteren Dorthea, som ektet Hans Olssøn Vestre Kile i Stokke. 2. Svend, g. m. Mari Ingebratsdatter Torp i Andebu og bodde der; d. på Nomme ca. 1740 som føderådsmann hos stebroren Hans. 3. Kirsti, d. før 1712, g. m. Singdal Ibssøn Åsrum, d. 1697; Ivar Singdalsen Åsrum var deres sønn. 4. Mette, d. før 1712, gift to ganger; med en Hans hadde hun barna Mette, f. ca. 1688, Ole, f. ca. 1690 og Signe, f. ca. 1698, som alle var døde uten etterslekt før 1759, og med en Svend hadde hun sønnen Hans, f. ca. 1700, som en tid bodde i Saga under Trevland. Ivar Svendssøn var g. 2) m. Marte, datter av Nils Anundssøn Vestby i Kvelde og altså søster av Rasmus Hagnes. Med henne hadde Ivar ytterligere 9 barn: 5. Henrik. 6. Hans, bruker på gården, se ndfr. 7. Kristen, bruker på gården, se ndfr. 8. Anders. 9. Nils, bruker på gården, se ndfr. 10. Søren, kom til Vestrum i Kvelde. 11. Mette, d. 1719, g. m. Ivar Brynnilsen Åsrum. 12. Gunhild, g. m. Jan Justsen Gåsholt. 13. Ivar, kom til Øvre Bjørndal. Ivar Svendssøn ble altså snart helt ut selveier og drev visst betydelig skogbruk. Men han hadde stor familie og vanskelig for å klare seg. Alt 1667 har Anders Madsen 40 rdl. til gode hos ham; som avdrag på det leverte Ivar 200 små granbord. Han resterer stadig med skattene, og i 1689 pantsetter han Nomme for 100 rdl. til sognepresten i Hedrum, Vilhelm Dop. Denne fordring transporterer Dop ved årsskiftet 1690–91 til stattholder Gyldenløve, og et par år etter er denne blitt eier av Nomme. Denne forverring av Ivars økonomi hadde nok ikke minst sin bakgrunn i følgende uheldige skoghistorie, som L. Berg gjengir slik:

Gården Farmen tilhørte grev Gyldenløve. Det var tvist om skogdelet mellom Nomme og Farmen, og i slutten av 1680-åra hadde Ivar Nomme hugd adskillig i et skogstykke som senere viste seg å tilhøre Farmen. 2. feb. 1689 ble det holdt ekstrarett i skogen (ved «flekte-eken»), og Ivars skadehugst ble da taksert til 90 rdl. 14. juli 1690 satte skriver Georg Orse atter rett ved skjelne-eken til pådømmelse av saken. Ivar fremholdt iherdig at det var «mishugst, skjedd av misforstand og vankundighet». Og «udi aller dybeste underdanighet» ba han om at «nåde og mildhet, ikke retten, måtte nådigst ansees». Men dommen ble ikke mild. Han skulle betale for skadehugst etter taksten 90 rdl., bøter for landnam 45 rdl., endelig i omkostninger 27 rdl., tils. 162 rdl. Det må være mere enn Nomme var verdt. Ivars «undskyldninger og underdanigste forhåbninger» kunne ikke skriveren befatte seg med, men henviste ham til greven. Muligens fikk han noe avslag, skjønt grevens daværende foged Johannes Mogenssøn var en hardhjertet flåer, som en tid etter måtte settes av.

Men det heter i 1694 at Ivar Nomme «er forarmet på grunn av en kostbar prosess, og kan ikke svare kgl. rettigheter av sin gård», og i 1699 må han pantsette en del av sin besetning for kjøpmannsgjeld. Ivar døde i 1711, vel 80 år gl. Det ble holdt et kostbart gravøl (20 rdl.). Ved skiftet etter ham året etter ble besetning (bl. a. 3 hester og 10 kuer) og løsøre (her nevnes en liten kakkelovn i kammerset, 4 rdl.) taksert til hele 260 rdl. Men skatterestanser og gjeld var så betydelig at det til fordeling ble bare 23 rdl. Etter Ivars død ble Nomme noen år drevet av enken

Marte Nilsdatter 1711–20. I 1720 delte hun gården, lot sønnen Hans bygsle den ene halvdel (se Bruk 1) og bygslet den annen selv (se Bruk 2). I 1726 sees Marte å ha forært Kvelde kirke ei ku. Hun døde 1729.


Bruk 1

Hans Iversen 1720-45. F. ca. 1684, d. 1745. Fikk bygselseddel 1720. G. m. Kari Iversdatter Østre Skorge, f. 1692 på Øvre Holand. 4 barn: 1. Ivar, overtok bruket, se ndfr. 2. Nils, d. 1751, 27 år gl. 3. Henrik, kom til Nedre Skjelland i Andebu. 4. Else, d. 1754, 23 år gl. Hans Iversen skjøt en bjørn først i august 1742. Vel skiftet etter ham i 1746 sto boet i netto 182 rdl., derav løsøre for 140 rdl. Jordegodset i Østre Skorge (ca. 5 skinn) ble delt mellom sønnene, mens enken fikk utlagt godset i Øvre Holand (ca. 10 mk. smør). Nomme-bruket ble overtatt av enken

Kari Iversdatter 1746–55. I 1755 overdro hun bygslingen til eldste sønn

Ivar Hansen 1755–73. I bygselseddelen sto bl. a. at «de bord han skjærer skal selges til Fritzø sagbruks forvalter for sedvanlig betaling». G. 1755 m. Berte Iversdatter Åsrum. 3 barn: Helvig, Ivar og Mari. Også Ivar var bjørnejeger, han skjøt en bjørn høsten 1745. Ivar døde 1773, 50 år gl. Barna var da enda små, og enken Berte overlot 1774 bygslingen til følgende bruker og giftet seg igjen året etter med Just Olsen Hvitstein.

Torsten Ellefsen 1774–98. F. 1740 på Trevland, d. 1814. Faren Ellef Hansen bodde på Trevland, Svindalen og Vestre Reppeskål. Torsten hadde eid Svindalen før han bygslet Nomme og hadde dessuten bodd noen år på Liverød. Et par år etter han hadde overtatt bygselen, fikk han betenkeligheter, da han «fant mer å rydde her enn han maktet å overkomme», og ba om å få overlate bygselen til Fredrik Larsen Ormestad i Sandar, som han hadde funnet var «en flittig og duelig mann». Imidlertid fikk Fredrik av sin mor tilbud om å overta en part i Ormestad og slo til. Torsten overtok så selv bygselen på Nomme, enda han hadde vanskeligheter med grevens folk, da han visstnok hadde forgått seg med skoghugst. Torsten overdro bygselen til sønnen Ole i 1798 og tok opphold. Han var g. 1) 1765 m. Else Rasmusdatter fra Vestre Freberg i Sandar, f. 1744, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1766. 2. Ole, f. 1768, se nedenfor. 3. Søren, f. 1770, kom til Nomme-Sætra. Torsten ble g. 2) 1776 m. Helvig Svendsdatter fra Kroken i Sandar, f. 1747, d. 1812. Barn: 4. Ellef, f. 1778, kom til Snappen (se under Gjerstad).

Ole Torstensen 1798–1836. F. 1768, d. 1842. G. 1800 m. Marte Brynnilsdatter Svartsrød, f. 1751, d. 1845. Ingen barn. Neste leilending var

Halvor Iversen 1836–83. Fikk bygselbrev 1836 med vilkår bl. a. å gi Ole Torstensen og hustru opphold. Halvor var f. 1811 i Søndre Slettingdalen, d. 1891, g. 1831 m. Sibille Nilsdatter Ljøsterød, f. 1806, d. 1896. 9 barn: 1. Gunhild Marie, f. 1831. 2. Inger Marie, f. 1832, g. m. Ole Kristensen Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 19). 3. Maren Kristine, f. 1835. 4. Maren Olea, f. 1838, d. 1846. 5. Helene, f. 1841, g. m. Jakob Kristensen Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 19). 6. Ivar, f. 1844, bruker på gården (se bnr. 2). 7. Maren Olea, f. 1848. 8. Karen Anne, f. 1851, g. m. Hans Anton Kristensen Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1). 9. Nils f. 1853, bruker på gården (se bnr. 3).

Ved skyldsetning av 1882 lot kammerherre F. W. Treschow fra dette bruk utskille to like parter, som han ved skjøter tgl. 1883 solgte til Halvor Nilsens to sønner, Ivar (se videre bnr. 2) og Nils (se videre bnr. 3). Prisen for hver part var kr. 4900. Resten av bruket beholdt Treschow selv (se bnr. 1).


Bruk 2

Ivar Svendssøns enke Marte Nilsdatter fortsetter bygslingen av denne halvpart til sin død i 1729. Bruket ble nå for en tid delt i to, idet to av Ivars sønner, Kristen og Nils, bygslet hver sin ¼ . Vi behandler de to deler hver for seg:

BRUK 2 a.

Kristen Iversen var f. ca. 1685 og drev denne fjerdepart for seg 1729–41. G. m. Dorte Torsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum. Ingen barn. Overtok 1741 også den annen fjerdepart (se ndfr.).

BRUK 2 b.

Broren Nils Iversen drev denne fjerdepart fra 1729 til han døde 1736, ca. 44 år gl.; han kjørte i isen på Nomme-elva og druknet. G. m. Berte Olsdatter fra Søndre Odberg i Hvarnes. 2 barn, Ivar og Marte. Enken giftet seg igjen kort etter med Halvor Nilsen fra Tveitan, som drev parten 1737–41, da han flyttet til Mo i Kvelde. Bygslingen av denne ¼ gikk så over til ovennevnte Kristen Iversen, hvorved Bruk 2 igjen er forenet.


Bruk 2 (fortsettelse)

Kristen Iversen bygsler så halve Nomme fra 1741 til han døde 1759, 74 år gl. Enken giftet seg igjen s.å. med

Ole Torstensen 1759–67. F. 1737 på Brekke (sønn av Torsten Mikkelsen), d. 1767. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 116 rdl. Enken Dorte Torsdatter, som levde til 1782 og ble 75 år gl., avsto ved mannens død bygslingen til

Lars Nilsen 1767–92. F. på Gjønnes i Hedrum ca. 1744, d. på Nomme 1792. G. 1767 m. Marte Iversdatter Bjørndal, f. 1740, d. 1828. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1770. 2. Nils, f. 1772, bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1775. 4. Inger Marie, f. 1781, g. 1812 m. Rasmus Larsen fra Vasbotten u. Nes i Kvelde. 5. Helene, f. 1784, g. 1806 m. Anders Andersen Gjerstad d.y. Etter Lars' død ble gården en tid bygslet av enken

Marte Iversdatter 1792–1801. Hun avsto 1801 bygslingen til sønnen

Nils Larsen 1801–40. Bygselbrevet, utstedt av kanselliråd Schwingel i 1801, sikret bl. a. opphold for Nils' mor og bror. Nils var f. 1772, d. 1845. G. 1806 m. Else Kristensdatter fra Nordre Slettingdalen i Andebu, f. 1779, d. 1830. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Lene Andrea, f. 1808, d. 1839, g. 1835 m. Just Olsen Hvitstein. 2. Kristen, f. 1811, bruker på gården, se ndfr. 3. Marte Marie, f. 1818, g. 1839 m. Ole Jakobsen Søndre Hellenes i Hvarnes. 4. Lars, f. 1822. Nils avsto 1840 bygslingen til sønnen Kristen og tok opphold.

Kristen Nilsen 1840–51. F. 1811, g. 1840 m. Idde Gulbrandsdatter fra Rød i Andebu, f. 1815. De fikk 1843 datteren Elen Lovise. Kristen flyttet 1851 til Rød, hvor han døde 1869; hustruen levde helt til 1899. Elen Lovise var død i 1862, bare 18 år gl. På Nomme etterfulgtes Kristen som leilending 1851 av

Peder Arnesen 1851–81, som tidligere hadde vært i Tveitan-Heia; hans og familiens personalia, se under Tveitan (gnr. 126, bnr. 2). Peder fortsatte som leilending (på bnr. 5) også etterat Bruk 2 var delt i 1881 (se videre bnr. 4 og 5).

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,84)

Opprettet 1882 da F. W. Treschow fra Bruk 1 (s. d.) skilte ut og solgte fra to like parter (bnr. 2 og 3, se disse). Resten, kalt bnr. 1, har senere vært i Treschow-familiens eie. Eiendommen består av skog.


Bruksnr. 2 (skyld mark 1,73)

Opprettet 1882 ved fradeling fra Bruk 1 (s. d.) og ved skjøte, tgl. 1883, av kammerherre F. W. Treschow for kr. 4900 solgt til Halvor Iversens eldste sønn

Ivar Halvorsen 1883–1917. I salget inngikk havnerett i selgerens tilbakeværende skog. Selgeren på sin side forbeholdt seg rett til å foreta all slags arbeider vedrørende fløting og tømmerdrift samt enerett til jakt. Kjøperen skulle svare årlig tiende til Larviks grevskaps jordeboks kasse med 50 øre. Ivar og broren Nils (se bnr. 3) inngikk 1884 føderådskontrakt med sine foreldre. Ivar var f. 1844, d. 1924 på Hvitstein. G. m. Anne Marie Torsdatter, f. i Kvelde 1846, d. 1927. 7 barn: 1. Anne Severine, f. 1869, g. 1891 m. skipstømmer-mann Bertel Kristiansen, f. på Tveitan 1864, bruker på Nomme (se bnr. 3). 2. Hans Torvald, f. 1872, fabrikkart»., Sandar. 3. Karl Severin, f. 1874; kom til Sandefjord. 4. Ingvald Anton, f. 1876. 5. Nils, f. 1880; både Ingvald og Nils kom til Sandefjord. 6. Maren Sibille, f. 1882, g. 1) 1903 m. Bernhard Holt, Hvarnes, 2) 1922 m. Lauritz Nilsen Hvitstein. 7. Anders, f. 1885, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Ivar Halvorsen bruket for kr. 8500 med forbehold om husvær, brenne m. v. til sønnen

Anders Iversen 1917–24. F. 1885, d. 1924. G. 1921 m. Maren Abrahamsdatter Trevland, f. 1888. Barn: Arne, f. 1922, utdannet som agronom og har gård på Nøtterøy.


Ivar Halvorsen Nomme og h. Anne Marie Torsdatter.


Anders ble slått i hjel av lynet sankthansaften 1924, mens han sto i døren med sin lille sønn på armen; sønnen klarte seg. Enken, som fikk uskiftebevilling, solgte bruket s.å. til Jens B Jensen, som imidlertid ikke fikk konsesjon og reiste til Sandar. Jensen solgte 192, for kr 24 000 til Nils H. Bøe (visstnok fra Telemark), som også flyttet til Sandar Ved auksjonsskjøte av 1926 ble bnr. 2 for kr. 16000 solgt til en sønn av Anders Pedersen (om ham, se bnr. 12).

Mathias A. Nomme (personalia, se bnr. 12). I 1928 skiller han ut en betydelig part, «Solli» (bnr. 17, s. d.)., som ble lagt inntil Mathias' gård bnr. 12. Resten av garden med husbygninger selger så Mathias i 1930 for kr. 9000 til broren Anders A. Nomme, som i 1934 for samme pris selger videre til

Hjalmar Jøransen 1934-50. F. 1897, g. m. Astrid Antonsen fra Haugene i Hedrum f. 1901. Var sjømann og hadde tidligere bodd på Tveitan og i Enden 2 barn Gunvor og Arne. Han flyttet med familien til Sandar og solgte gården 1950 for kr. 23 500 (hvorav for løsøre kr. 6500) til Karl Ludvig Høgman Ved skjøte tgl. 1956 ble bruket for kr. 23 000 solgt til

lege Ragnvald Rishovd, Holmestrand, 1956-71. Han plantet til en del av innmarken og anvendte husene til hytte. Hovedbygningen brant engang i 1960-åra p.g.a lynnedslag, men ny bygning ble oppsatt. Rishovd d. 1971, men familien eier fortsatt garden.

Etterat «Solli» er fraskilt, har eiendommen en matrikkelskyld på mark 1 73 Den er pa 30 mal innmark (det meste tilplantet) og ca. 90 mål skog.


Bruksnr. 3 (skyld mark 3,55)

Opprettet 1882 ved fradeling fra Bruk 1 (s. d.) og ved skjøte tgl. 1883 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 4900 solgt til Halvor Iversens yngste sønn

Nils Halvorsen 1883–93. F. 1853, g. m. Maren Severine Torsdatter Hvitstein, f. 1862. Barn: 1. Anna Olea, f. 188y, g. 1904 m. Ingvald Augustsen Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2). 2. Hanna Sofie, f. 1888. 3. Tor, f. 1891, d. 1906. 4. Maren Susanna, f. 1895, d. 1909. Nils solgte gården ved skjøte av 1893 til følgende bruker og kjøpte noe senere et bruk på Hvitstein (Hushaugen, se gnr. 125, bnr. 8). Han skilte s.å. ut Kirkeroa (bnr. 13, s, d.).

Bertel Kristiansen 1893–1902. Skipstømmermann, f. på Tveitan 1864, g. 1891 m. Anna Severine, f. 1869, datter av Nils Halvorsens bror Ivar (se bnr. 2). 7 barn f. i Kodal, hvorav 5 vokste opp: 1. Albert, f. 1891. 2. Agnes Marie, f. 1893. 3. Signe Bertine, f. 1900. 4. Ivar, f. 1902. 5. Einar, f. 1907. Bertel solgte i 1902 gården for kr. 5800 til følgende bruker og flyttet senere med familien til Sandar.

Hans Martin Hansen 1902–51. F. 1867 på Tveitan (sønn av Hans Larsen), d. 1951. Hadde tidligere vært i Klopprønningen (se gnr. 126, bnr. 12, hvor også hans og familiens personalia finnes). I 1907 ble utskilt Sagløkka (bnr. 16, s. d.). Hans Martin kjøpte i 1908 bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1952 ble bnr. 3 og 13 av Hans Martin Hansens arvinger for kr. 4500 solgt til medarvingen, sønnen
Nomme, bnr. 3 Gårdskart etter NIBIO.

Lars Nomme 1952–56. F. 1894, d. i Sandefjord 1967. G. m. Gjertrud Kristiansdatter Tveitan, f. 1897. De hadde tidligere bodd på flere steder, bl. a. på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 9, hvor familiens personalia finnes) og i Heia. De flyttet senere til Sandar og bodde ikke på Nomme; Oskar Torbjørnsen hadde tilsyn med gårdsdriften. Ved skjøte tgl. 1956 solgte Lars Nomme bnr. 3 og 13 for kr. 20000 til

Olav Jørgensen 1956 –. F. 1911, bor i Sandar, g. m. Astrid Bjelke.

Bnr. 3 er på ca. 60 mål innmark og ca. 100 mål skog. Det er merker etter tjærebrenning og kullmiler, og det finnes malmårer på eiendommen. Innmarken er nå tilplantet med skog.

Etter sagnet skal det ha ligget et kloster på denne gården i gammel tid. Da Kodal kirke ble bygd, ble klosteret nedlagt, og Nomme-munkene gikk da over Tveitan-Heia til kirken. På veien passerte de bekken Evjua på ei bru som ble kalt «Munkebrua» helt til den ble revet for ikke lenge siden.

Marknavn: Sagasen, Sagåslægdæ, Putten, Josterønningen (her har det stått hus, murene er enda synlige), Gampelægdæ, Påldælsåsen.

Da Lars Nomme solgte til Olav Jørgensen, holdt han unna en parsell på ca. 10 mål, som han delte opp i 6 hyttetomter, en til hver av de 6 barna. Han beholdt også en tomt til seg selv ned mot Svartoa.

Bruksnr. 4 (skyld mark 3,04)

Ved delingsforretning i 1881 ble Bruk 2 (se ovfr.) delt i to, heromhandlede bnr. 4 og bnr. 5 (s. d.). Begge bruk har hele tiden senere vært i slekten Treschows eie. Bnr. 4 består av skog.


Bruksnr. 5 (skyld 78 øre)

Utskilt fra Bruk 2 (s. d.) i 1881.

Peder Arnesen (se Bruk 2) fortsatte som leilending til han døde i 1887, 85 år gl. Han etterfulgtes som bygselmann av sønnen

Anders Pedersen 1888–91. Ved skylddeling av 1890 ble som bnr. 12 utskilt størstedelen av bnr. 5 og ved skjøte tgl. 1891 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 7000 solgt til Anders Pedersen. Mere om Anders, se bnr. 12. Resten, som fortsatt benevnes bnr. 5, består av skog og har hele tiden siden vært i Treschow-familiens eie.


Bruksnr. 6, Nomme-Sætra (skyld 70 øre)

Må opprinnelig ha vært seter til Nomme, men er senere ryddet til plass. Det meste av tiden var det to bruk i Nomme-Sætra; det ene til dels kalt «Birkelund». Men Nomme-Sætra har likevel bare hatt ett bruksnr. Som de fleste andre plassene på Nomme, fikk det særskilt skyld alt ca. 1830. Husene på «Birkelund» er forlengst revet, men endel av murene står igjen nede mot skogkanten, ca. 200 m lenger syd. Idag er det ett bruk. Det har til dels bodd flere familier samtidig i Nomme-Sætra; det har ikke alltid vært mulig ut fra kildene å få stedfestet de enkelte beboere til ett bestemt av de to bruk, og vi lar dem derfor komme i kronologisk rekkefølge.

Nomme-Sætra var i lengre tid husmannsplass, og beboerne kalles «husmenn» også lenge etterat plassen var skyldsatt (således i folketellingen av 1865); senere benevnes de «leilendinger» eller «forpaktere». Vi tar like godt også husmennene med her.

Søren Torstensen er husmann her ca. 1795–1830; fikk festeseddel på «Birkelund» av greven i 1800. F. 1770 i Svindalen (sønn av Torsten Ellefsen, som kom til Nomme og hadde Bruk 1, se ovfr.), d. 1830 («død på skogen mellom Gjerstad og Nomme»). G. 1) 1795 m. Sibille Nilsdatter, f. 1767 på Skoli, d. 1815. 6 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Else, f. 1796. 2. Anne Marie, f. 1798. 3. Berte, f. 1800, g. 1838 m. Kristen Gundersen Kvelde-eiet. 4. Tonette, f. 1804, d. 1815. G 2) 1817 m. Idde Sjursdatter, f. 1798, d. 1884. Med henne ytterligere 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Sibille Marie, f. 1818, g. m. Lars Hansen fra Haughem i Sandar, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr. 6. Anne Tonette, f. 1821, d. 1837. 7. Karen Sofie, f. 1825. 8. Pernille Marie, f. 1829, g. m. Ole Johannessen Skogdalen (se gnr. 129). Enken Idde giftet seg igjen med Lars Jonsen, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr.

Anders Sjursen (Sjulsen), f. 1787 i Hvarnes, d. ca. 1880, finner vi i Nomme-Sætra iallfall fra ca. 1820 til 1875. Fikk festeseddel på Sætra av geheimeråd Michael Treschow i 1842. G. m. Dordi Larsdatter, d. 1856, 67 år gl. Hun var fra Telemark, og det fortelles at da hun giftet seg med Anders, bar hun brurekrone og red til kirken, men på tilbakeveien red de under låvebrua og krona falt av. Av barn nevnes Maren Sofie, g. m. Hans Hansen, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr.; Lene Andrea, f. 1820, ble g. m. Ivar Ellefsen, husmann i Nomme-Sætra, se ndfr.; Karen Marie, f. 1827, d. 1845; to andre barn døde små.

Lars Jonsen, enkemann fra Unnerstvedt i Stokke, kom flyttende til Nomme-Sætra i 1832 med 2 barn av første ekteskap, 1 gutt og 1 pike, og ble s.å. g. m. Idde Sjursdatter, enken etter Søren Torstensen (se ovfr.), f. 1798, d. 1884. Fikk åremålskontrakt på «Birkelund» i 1846. En sønn f. her døde som spebarn. Lars Jonsen d. 1853, 63 år gl.

Hans Hansen fra Haugen i Hvarnes er her midt i 1830-åra. G. 1836 m. Maren Sofie, datter av ovennevnte husmann Anders Sjursen. Datteren Anne Helene, f. 1836 i Nomme-Sætra, ble 1868 g. m. Ole Olsen Skåtan, f. på Dale i Tinn ca. 1831.

Ivar Ellefsen var husmann en kort tid ca. 1840. G. m. Lena Andrea, f. 1820, datter av ovennevnte Anders Sjursen. 3 barn født i Nomme-Sætra; 2 vokste opp: Anders, f. 1841, og Erik, f. 1843. Ivar kom deretter til Heia (s.d.).

Ole Larsen, f. 1824, kom i 1842 flyttende til Nomme-Sætra fra Stokke med sine foreldre. G. 1847 m. Karen Kristine Olsdatter fra Rognlien u. Bjønnes i Kvelde. Flyttet året etter til Larvik; i 1850 kom Ole tilbake til Nomme-Sætra for å søke arbeid, men han ble visstnok ikke værende her lenge.

Lars Hansen fra Haughem i Sandar. Var i Nomme-Sætra fra ca. 1845 til 1890; på slutten sies han å være forpakter i «Birkalund», med årsavgift 12 kr. F. 1814, d. 1890, g. 1845 m. Sibille Marie, f. 1818, d. 1888, datter av ovennevnte Søren Torstensen. Barn: 1. Hans Anton, f. 1847, leilending her, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1850. 3. Johan, f. 1853, se ndfr. 4. Anders Kristian, f. 1857. Lars Hansens etterfølger i «Birkelund» var

Kristoffer Kristoffersen 1891–98. Deretter heter det at «plassen er ledig, husene er nedrevet».

Anton Larsen, f. 1847, d. 1908, sønn av ovennevnte Lars Hansen, er leilending i Nomme-Sætra fra ca. 1870 til 1908. Årsavgiften var i 1891 16 kr., i Antons siste år 40 kr. G. m. Anne Marie Larsdatter, f. 1839, d. 1927. Barn: 1. Nikolai, f. 1869, kom til Vestrum i Hedrum. 2. Lene Sofie, f. 1871. 3. Maren Lovise, f. 1875, d. 1938; ugift. 4. Anders Martin, f. 1878, d. 1958; ugift. 5. Hans, f. 1882, overtak etter faren, se ndfr. Anton Larsen var damvakt i fløtningen i mange år, ellers drev han med gårds- og skogsarbeid. De hadde mange dyr på bruket. Kona var litt av både doktor og jordmor i et knipetak. – Foruten Anton og hans familie bodde omkring 1890 i Nomme-Sætra som inderster Johan Larsen, f. 1853 sammesteds, bror av Anton, og tjenestepiken Grete Helene Larsdatter, f. 1847; det var vel disse to som senere kom til Svindalen.

Hans Antonsen 1909–38. F. 1882, d. 1962; ugift. Broren Martin og søsteren Maren Lovise bodde sammen med ham. Avgiften, som i Hans' første tid var 40 kr., steg etter hvert til 320 kr. i 1921 og var i 1938 225 kr.

Harald Jensen Heia 1939–59- F. 1899 g. 1915 m. Solveig Hvitstein (datter av Ivar Jakobsen), f. 1903, d. 1959. Harald hadde 1928–37 bodd på Bjerkelund (Hvitstein). Barn: 1. Alf, f. 1925, flyttet til Sandefjord. 2. Marit, kom til Nanset ved Larvik og gift der. 3. Øivind, f. 1932, flyttet til Sandefjord. 4. Jens, f. 1938, har bygd seg hus på Svartsrød-feltet. 5. Ivar, f. 1941, kom til Åsrum i Hedrum. 6. Harald, f. 1944, flyttet til Sandefjord. (Barn nr. 1 og 2 er f. i Heia, nr. 3 på Hvitstein, nr. 4–6 i Nomme-Sætra.) Harald betalte 1939 i forpaktningsavgift 225 kr., i hans siste år var den 500 kr. Etter Nomme-Sætra bodde Harald Heia til leie i Gjerstad-Rønningen og i Enden.

Aasmund Grav 1959–ca. 65. F. 1913, sønn av Abraham Olsen Grav (se Heia). G. m. Ingrid Tangen, f. 1919. Hadde tidligere vært i Svartåen. Grav ble ca. 1965 etterfulgt av Karsten Gjøgri.

Nomme-Sætra er på ca. 30 mål innmark; fødde 1917 1 hest og 2 kuer. Uthusene brant for ca. 50 år siden, men nye er bygd. Ca. 1 km vest i skogen ligger tre sammenhengende vann, Dipingæne. Det er fiskevann, mest abbor, og noe ørret.


Sæterløkka

I Sæterløkka bodde fra ca. 1820–50 Torgrim Larsen fra Sæterstykket u. Vierud i Hvarnes, f. ca. 1794. G. 1822 m. Anne Marie, f. 1798, datter av Søren Torstensen Nomme-Sætra. Torgrims datter Lene Marie, f. ca. 1824, ble g. 1846 m. Lars Simensen fra Nedre Nomme-Holmene; denne døde alt året etter, og enken giftet seg igjen med Gullik Hansen Myrjordet fra Nes-eiet i Kvelde, f. ca. 1814. Torgrims datter Sibille, f. 1831, ble g. m. Lars Kristoffersen Øvre Holmene. Sønnen Ole, f. ca. 1834, flyttet 1857 til Sandar.


Bruksnr. 7, Enden (skyld 70 øre)

Opprinnelig husmannsplass. Skyldsatt ca, 1830; beboerne ble likevel kalt husmenn fram til 1865, deretter forpaktere eller leilendinger. Vi tar også husmennene med her, så langt tilbake som vi har opplysninger om husmenn stedfestet til Enden.

Lars Olsen nevnes som husmann i Enden 1727.

Hans Jansen fra Hagnes var husmann her ca. 1750–75. G. 1) 1752 m. Live Larsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum, d. 1771; de hadde sammen barna: 1. Jan, f. 1754. 2. Ingeborg, f. 1756. Lives søster Boel (Bodil) var tjenestepike hos Hans Jansen. G. 2) m. Anne Torsdatter; 2 barn, døde ganske små. Hans Jansen d. I775, og etterfulgtes som husmann av

Sivert Evensen, d. 1812, 65 år gl., var visst fra Østre Sundby i Kvelde. G. 1774 m. Anne Olsdatter, d. 1827, 76 år gl. 11 barn, hvorav bare 6 vokste opp: 1. Oline, f. 1775, g.1) 1805 m. enkemann Lars Jensen Østre Hvarnes, 2) m. em. Mikkel Bentsen Svindalen (se d.g.) 2. Even, f. 1776, d. 1798. 3. Live, f. 1781, g. 1803 m. Nils Jakobsen Rød-eiet, Andebu. 4. Anders, f. 1783, d. 1794. 5. Maren, f. 1786. 6. Anne Sofie, f. ca. 1791, g. m. neste husmann i Enden,

Nils Mikkelsen, d. 1845, 64 år gl. Var fra Anholt i Skjee. Fikk 1823 festeseddel på livstid for seg og sin hustru. G. 1813 m. Anne Sofie, f. ca 1791, d. 1838, datter av ovennevnte Sivert Evensen. 6 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Maren Sofie, f. 1813, g. 1839 m. Søren Kristensen Gallis («Hagan»), kom til Hasås-Sætra. 2. Anders, f. 1815, kom 1844 til Gjelstad (s. d., bnr. 4). 3. Sivert, f. 1818, husmann i Enden, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1823, g. 1853 m. Jakob Kristensen Farmen. Ved skiftet etter Nils Mikkelsen hadde boet en deficit på 11 spd.. Etter Nils fulgte sønnen

Sivert Nilsen, som fikk festeseddel i 1843, bl. a. mot å forsørge sin far. Sivert var f. 1818. Han ble vist bort fra Enden på grunn av «usømmelig tale» (antagelig har han svart de høye herrer noe krast). Han flyttet i 1855 til Nomme-Moa (s. d.) og kjøpte så i 1857 et bruk på Tveitan (bnr. 11, s. d.); hans og familiens personalia, se under Tveitan. Sivert etterfulgtes av

Peder Jensen, f. 1823, d. 1901, g. 1859 m. Martine Andrine, f. 1836, d. 1883, datter av leilending Peder Arnesen Nomme (se bnr. 5). 3 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Mina Petrine, f. 1861, d. 1946, ugift. 2. Johannes, f. 1864, kom til Tveitan (s. d., bnr. 8). Peder Jensen sluttet som forpakter i 1882 og etterfulgtes av

Karl Johan Iversen 1883–1921. F. 1846 i Heia (far Ivar Ellefsen), d. 1937 på Åsrum. G. 1870 m. Inger Sofie Kristensdatter fra Stein i Andebu, f. 1842, d. 1926. 6 barn: 1. Karen Andrine, f. 1870, g. m. skomaker Anton Abrahamsen Haugene, Hedrum, f. 1861 i Vivestad. 2. Ingvald Kristian, f. 1875, reiste ut og lot visst ikke høre fra seg. 3. Inga Josefine, f. 1878, g. m. Anton Åsrum, flyttet til Hedrum. 4. Hanna Sofie, f. 1882, g. m. Hjalmar Hansen Hvitstein (se d. g., bnr. 16). 5. Ivar, f. 1885, reiste til Amerika. 6. Mathilde, f. 1888, g. m. Ingvald P. Bakke (se ndfr.). De fødde 6–7 melkekuer og hest på det lille bruket, foruten ungdyr. En stor del av sommeren brukte de til å skrape sammen for til vinteren: de slo myrer og de lauvet og bandt sammen til kjerv og tørket det. I avgift betalte Karl de første åra 30 kr., i 1921 var den steget til 370 kr. Karl Enden hadde som fast jobb å reise til Treschow i Larvik og hente lønningene til skogsfolkene; da kjørte han i karjol, dro tidlig om morgenen og var tilbake om kvelden. Karl kjørte også alltid forstmester Aars når han var på befaring. Han etterfulgtes som forpakter av svigersønnen

Ingvald P. Bakke 1922–27. F. 1882, g. 1914 m. Mathilde Karlsdatter Enden, f. 1888. Kom siden til Bakke i Andebu. Avgift: 250 kr., stigende til 282 kr. i 1927.

Hjalmar Jøransen 1927–28. Kjøpte senere bnr. 2 på Nomme (s. d., hvor personalia finnes).

Emil Solum 1929–51. F. 1887 i Sandsvær, g. 1929 m. Inga Marie Brudal, f. på Sti 1893. Avgift 1929 252 kr., 1939 227 kr., 1951 420 kr.

Sverre Nomme 1952–66. F. 1926, sønn av Mathias A. Nomme, ugift. Fabrikkarbeider, bor i Larvik. Avgift 1952 420 kr., fra 1956 650 kr. Fra 1967 til 1976 bodde Harald Jensen Heia til leie her.

Enden hadde tidligere ca. 25 mål innmark. Også denne gård er imidlertid nå nedlagt som bruk og innmarken tilplantet med skog. Uthusene brant for en tid siden; nye er ikke satt opp.


Bruksnr. 8, Øvre Holmene (skyld 50 øre)

(I eldre tid også kalt «Rønningen».)

Også opprinnelig husmannsplass. Skyldsatt ca. 1830; beboerne ble likevel kalt husmenn fram til 1865, deretter forpaktere eller leilendinger, inntil bruket ble selveie i 1883. Vi tar også husmennene med her, så langt tilbake som vi har opplysninger om husmenn stedfestet til bruket.

Hans Larsen, visstnok fra Kveldsvika, er husmann her ca. 1780–1816. Fikk festeseddel i 1800. F. ca. 1752, d. 1822. G. 1780 m. Gunhild Sørensdatter, f. 1754 i Trevland-Saga. Barn: 1. Johannes, f. 1781, d. 1815. 2. Søren, f. 1785, d. 1798. 3. Inger Marie, f. ca. 1791, g. m. Ole Mathisen, husmann her, se ndfr. 4. Lars, f. ca. 1793, g. m. Else Kristoffersdatter. 5. Kristen, f. ca. 1795. 1 sønn d. som spebarn. Hans etterfulgtes 1816 som husmann av svigersønnen

Ole Mathisen fra Svindalen, g. m. Inger Marie, f. ca. 1791, datter av Hans Larsen. Sønnen Kristoffer, f. 1817. Ole, som druknet i Goksjø året etter, var husmann 1816–18 og ble bare 22 år gl. Etter Ole kom

Kristoffer Kittilsen 1818–46. Fikk festeseddel dat. 1818, tgl. 1823, bl. a. på vilkår å gi den forrige brukers svigerforeldre Hans Larsen og hustru opphold. Kristoffer, som var «kulldreng på Hagnes», var f. ca. 1785, d. 1846. G. m. Anne Larsdatter, f. ca. 1786, d. 1855. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kittil, f. ca. 1817. 2. Barbro Kristine, f. 1820, g. m. em. Ole Kristoffersen Tveitan (se d. g, bnr. 7). 3. Lars, f. 1822, husmann her, se ndfr. 4. Johannes Martin, f. 1829, flyttet 1854 til Sandar. Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønnen

Lars Kristoffersen, som var husmann (senere leilending) fra ca. 1847 til 1882. Lars var f. 1822 og g. 1851 m. Sibille Marie, f. 1831, d. 1885, datter av Torgrim Larsen Sæterløkka u. Nomme (se ovfr.). 9 barn, hvorav 2 døde ganske små, de andre var: 1. Kristoffer, f. 1852. 2. Andrine, f. 1854, d. 1862. 3. Antoni (Antonius), f. 1857, bruker her, se ndfr. 4. Maren Sofie, f. 1860, g. 1878 m. Hans Gundersen Nedre Holmene, f. 1855. 5. Anne Andrine, f. 1866. 6. Line Marie, f. 1870. 7. Oluf, f. 1875. Etter Lars kom sønnen

Antoni Larsen, f. 1857, som ved skjøte tgl. 1883 fikk kjøpt bruket for kr. 1600 av kammerherre F. W. Treschow og derved ble første selveier. G. m. Anne Helene Andersdatter, f. 1854 i Kvelde. Ingen barn, men en fosterdatter. Antoni kjøpte i 1887 også bnr. 10 (s. d.). Han solgte ved skjøte tgl. 1910 (men handelen må antagelig ha foregått allerede på 1890-tallet) bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3200 til følgende bruker. Han kjøpte 1909 bnr. n (s. d.).

Anders Pedersen Farmen ca. 1894–1917. F. 1855, g. m. Karen Helene Helgesdatter fra Vestrum i Hedrum, f. 1860. Følgende barn omtales: Peder, f. 1890, hvalf.maskinist, flyttet til Sandefjord; Hans, f. 1892, utdannet seg til ingeniør, men døde nokså ung; Johan Severin, f. 1896, bosatt på vestkysten av Amerika; Bøye, f. 1905; datteren Alma kom til Sandar. Anders P. Farmen hadde underoffisersskolen. Han solgte bruket ved skjøte tgl. 1917 for kr. 4700 til Hans Antonsen (visstnok fra Sandefjord), som alt året etter for kr. 14 000 solgte videre til

Ole A. Clementz 1917–28 og 1943–49. Kom hit fra Oslo; slekten stammer fra Elsass-Lothringen. Navnet Dekke som også forekommer i familien, stammer fra Tyskland. Ole A. Clementz var f. 1882, d. 1964; foreldrene var skipsfører Karl Oskar Julius Clementz og Andrea Marie, f. Sponviken. Hans hovedyrke var stuert til sjøs; hadde også sertifikat som kystskipper. G. m. Klara Marie Pettersen, f. 1882, d. 1963; hennes foreldre var Martin Pettersen fra Uddevalla i Sverige og Amalia Marie Nilsdatter fra Ormestad i Sandar. 9 barn: 1. Magda, f. 1903 g. m. Rudolf Reinsberg, Sandefjord. 2. Karl Oskar, f. 1905, radiotekniker, g. m. Gudrun Halvorsen, f. 1908, bor i Sandar, sønnen Kjell f. i Holmene 1934; se også ndfr. 3. Kaare Dekke, f. 1910, sjømann, har et bruk, «Gunnerød», under Vestre Jerpekjønn i Ramnes; g. 1958 m. Aase Bergitte Sitter, f. 1919 i Strinda. 4. Odd, f. 1911, veioppsynsmann, g. m. Agnes Jørgensen, bopel Trevland. 5. Bjørg, f. 1913, g. m. Olaf Ormestad, bor i Sandar. 6. Ole, f. 1917, reiste til Amerika, gift der. 7. Lyder Dekke, f. 1919, se ndfr. 8. Karin Dekke, f. 1921, g. m. Erling Karlsen, bor i Sandefjord. 9. Rolf. f. 1925, veivokter; se bnr. 20. Ole A. Clementz ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike de to bruk, som i 1928 ved auksjonsskjøte for kr. 11 000 gikk over til sønnen Karl Oskar Clementz. Denne solgte bnr. 8 og 10 ved skjøte tgl. 1943 for kr. 6000 tilbake igjen til faren Ole A. Clementz, som i 1949 skilte ut bnr. 20 (s. d.) og s.å. solgte bnr. 8 og 10 for kr. 8000 til sønnen

Lyder Dekke Clementz 1949–71. Eier maskinpark og driver med bulldozere og lastebiler. F. 1919, g. m. Elfrid Rolstad, f. 1924. Barn: Arve, f. 1947. Clementz solgte bruket i 1971 til følgende bruker og flyttet til Liverød.

Oskar Wike 1971 –. F. 1937; se også Vestre Gallis, bnr. 1.

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på 66 øre. Eiendommen har vært på ca. 40 mål innmark og har ca. 70 mål skog. Mesteparten av innmarken er nå tilgrodd med krattskog. Flere hyttetomter er solgt.

Lars Svartåen leide i sin tid tomt («Kleiva») på bnr. 8 og bygde der. Dette huset ble siden kjøpt av Johannes Martinsen, som tok det med seg til Tveitan (se gnr. 126, bnr. 15, «Solbakken») da han flyttet dit. Senere kom det et annet hus på Kleiva, likeså på leid tomt; også det har sin egen historie. Det lå tidligere like ved Prestbyen skole, og det var her graveren Mathias Andersen bodde med sin familie. Huset er gammelt og skal ha vært en del av et hus på Nedre Hasås. Inne i huset går et slags brystpanel som det sies skal ha vært bakkledning på stolene i Kodal kirke. I dette huset flyttet Daniel Gallis inn i 1929 sammen med sin gamle mor Ellen (datter av Hans Burvall); de kom fra Fuglemyr (se gnr. 127, bnr. 7), hadde tidligere bodd på Gallis. Daniel var en uvanlig nevenyttig mann. Mens han var i Fuglemyr, bygde han således et lite «kraftverk» i en bekk ved husene, laget selv dynamoen, strekte tråd og fikk lys i en pære i stua.


Bruksnr. 9, Nedre Holmene (skyld 30 øre)

(I eldre tid også kalt «Rønningen».)

Som Øvre Holmene opprinnelig husmannsplass. Skyldsatt ca. 1830; beboerne ble likevel kalt husmenn fram til 1865, deretter forpaktere eller leilendinger, inntil bruket ble selveie i 1883. Vi tar også husmennene med her, så langt tilbake som vi har opplysninger om husmenn stedfestet til bruket.

Anders Olsen er husmann her ca. 1790–1819. Fikk festeseddel av greven i 1800. F. ca. 1756, d. 1819. G. m. Inger Svendsdatter, f. ca. 1755, d. 1828. Intet nevnt om barn. Enken Inger fortsatte festeforholdet til sin død. Deretter fulgte

Simen Andersen 1828–46. F. ca. 1789, d. 1863. G. 1) 1810 m. Berte Marie Larsdatter fra Briskemoen i Kvelde, d. 1819, 31 år gl. Barn: 1. Anne Helene, f. 1811, g. 1832 m. Nils Torgersen Ono, Hedrum. 2. Marte Marie, f. 1813. 3. Anders, f. 1815, d. 1833. 4. Lars, f. 1817, husmann her, se ndfr. Boet etter Berte Marie var fallitt. G. 2) 1820 m. Oline Jensdatter fra Myrjordet (Farmen) i Kvelde. Visst ingen barn sammen. Simen overlater i 1846 plassen til sønnen

Lars Simensen, f. 1817, d. 1847, bare 31 år gl.; året før var han blitt g. m. Lene Marie Torgrimsdatter fra Sæterløkka (se ovfr.). Hun giftet seg igjen 1849 med neste husmann,

Gullik Hansen, som så var her et par års tid; de fikk 1850 sønnen Lars. Gullik etterfulgtes av

Martin Knutsen ca. 1853–64. G. m. Anne Helene Hansdatter. De flyttet 1864 til Larvik. 3 barn f. i Holmene, hvorav 1 d. som spebarn; de andre var: Hans Kristian, f. 1855, og Gunhild Kirstine, f. 1857. I 1865 oppgis som husmann

Gunder Tollefsen 1865–82. F. 1816, g. m. Line Marie Kristoffersdatter, f. 1813. Følgende barn omtales: Kristian, f. ca. 1839; Anders, f. ca. 1842; Anne Marie, f. ca. 1845; Marte Marie, f. 1853; Hans, f. 1855, se ndfr.

Hans Gundersen 1883–98. Han fikk ved skjøte tgl. 1883 for kr. 2600 kjøpt bruket av kammerherre F. W. Treschow og ble derved første selveier i Nedre Holmene. Salgsvilkårene er de samme som ved de tilsvarende skjøter s.å. for bnr. 2 (s. d.) og 3. G. 1878 m. Maren Sofie Larsdatter, f. 1860 i Øvre Holmene. De hadde sønnen Gerhard, f. 1878. I 1886 ble utskilt bnr. 10 (s. d.) og bnr. 11 (s. d.). Hans kjøpte i 1893 bnr. 13 (Kirkeroa) som da var blitt utskilt fra bnr. 3. Ved skjøte av 1898 solgte Hans Gundersen bnr. 9 og 13 for tils. kr. 3000 til

Kristian Andersen 1898–1900. G. m. Lena Kristiansdatter. I Holmene fikk de 1899 datteren Astrid Sofie. Kristian solgte alt etter et par år de to bruk ved skjøte tgl. 1900 for kr. 3330 til

Jørgen Kristiansen 1900–ca. 03. Var fra Askelia i Hvarnes, f. 1872. G. m. Berte Andrine Gundersdatter, f. 1877. Barn f. i Holmene: 1. Sofie, f. 1900. 2. Gunnar, f. 1902. 3. Anne Margrethe, f. 1903. Hovedbygningen brant for Jørgen, men nytt hus ble bygd. Dette huset kjøpte senere Mathias Nomme og satte det opp på sin eiendom, og det står nå som hovedbygning på Nomme bnr. 12. Jørgen Kristiansen reiste med familien til Amerika. Han må ca. 1903 ha solgt bnr. 9 og 13 til

Julius Hansen ca. 1903–05. Da Jørgen, såvidt sees, ikke har utstedt skjøte, har nok Julius overtatt ved kjøpekontrakt. Julius var f. 1880 i Lakskjønn, g. 1904 m. Berte Matilde Olsdatter fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1874. Barn: 1. Håkon, f. 1904, veivokter, bor på Hvitstein; se gnr. 125, bnr. 27. (Julius bodde senere bl. a. på Tveitan og Gjerstad, og de følgende barna er født der.) 2. Olav, f. 1906, fikk gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 9). 3. Asbjørn, f. 1909, kjøpte gård på Hallenstvedt. 4. Einar, f. 1910, veivokter, kjøpte Skorge-Enga (se gnr. 116, bnr. 5). 5. Nils, f. 1913, kom til Stranden i Andebu. Julius solgte bnr. 9 og 13 ved skjøte tgl. 1905 (vedtatt av Jørgen Kristiansen) for kr. 2800 til

Samuel Iversen 1905–16. F. på Tveitan 1879. I 1907 skilte han ut bnr. 15 (Dalheim), s. d., som han ved skjøte tgl. 1908 for kr. 1000 solgte til Johannes

Pedersen, S.å. solgte han også bnr. 13 (Kirkeroa), s. d., for kr. 300 til Martin Hansen. Jfr. også gnr. 126, bnr. ri. Ved auksjonsskjøte tgl. 1916 ble heromhandlede bnr. 9 for kr. 1000 solgt til

Johannes Pedersen 1916–25. Hans og familiens personalia, se Tveitan (gnr. 126, bnr. 8, jfr. også gnr. 126, bnr. 11 og 12). Johannes kjøpte i 1918 Dalheim (bnr. 15, s. d.) tilbake fra Gunvald Gulliksen; samtidig kjøpte han også av Gunvald bnr. 16 (Sagløkka) og ga for begge bruk tils. kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1925 solgte Johannes Pedersen bnr. 9, 15 og 16 for tils. kr. 15 000 til

Einar Rolstad 1925–61. F. 1894 i Furnes (av en søskenflokk på 22), d. 1971. Begynte som kjøregutt hos Abr. A. Tolsrød, var siden anleggsarbeider på forskjellige veier og ble til slutt veioppsynsmann. Bodde først i Lakskjønn. G. 1917 m. Johanne Mathilde Johansdatter Skarsholt (Vinterrønningen), f. 1892. Barn: 1. Gudrun, f. 1917, g. m. Anton Fjære, Hedrum. 2. Asbjørg, f. 1919, g. m. Thorleif Tveitan Sjuve, Sandefjord 3. Arne Johan, f. 1921, g. m. Marthine Hotvedt, Sem; flyttet til Sandar. 4. Elfrid, f. 1924, g. m. Lyder Dekke Clementz, se ovfr., bnr. 8 (Øvre Holmene). 5. Oddmund, f. 1926, g. m. Aslaug Skoli, f. 1929; flyttet til Sandar. 6. Sverre, f. 1928, se ndfr. Einar Rolstad har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1961 bruket til yngste sønn,

Sverre Rolstad 1961 –. F. 1928, g. m. Anna Marie Edvardsen fra V. Gallis, f. 1930.

Bnr. 9, 15 og 16 har en samlet matrikkelskyld på 82 øre. Eiendommen er på ca. 30 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende adskilt og i nordvestlig retning. Angående gravhauger og oldtidsfunn på gården, se ovfr.


Bruksnr. 10, Nedre Holmene (skyld 16 øre)

Utskilt fra bnr. 9 i 1886 og av Hans Gundersen for kr. 700 solgt til Antoni Larsen, eieren av bnr. 8 (s. d., hvor også hans personalia finnes). Bnr. 10 har senere dannet en enhet med bnr. 8 og hatt samme eiere som dette. Se videre bnr. 8.


Bruksnr. 11, Nedre Holmene (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 9 i 1886 og av Hans Gundersen for kr. 40 ved skjøte tgl. 1890 solgt til Anders Martin Gundersen (om ham se gnr. 126, bnr. 7), som ved makeskifteskjøte s.å. for kr. 800 solgte til

Maren Sofie Olsdatter 1890–97. F. i Hedrum 1847. Hun ble i 1896 g. m. em. Johan Martin Mortensen Kvernebakken (Hvitstein, se gnr. 125, bnr. 2), men døde alt året etter. Dødsboet solgte 1897 bnr. 11 for kr. 800 til Johan Martins sønn Johannes Martinsen (om ham se gnr. 126, bnr. 15). Denne solgte igjen i 1900 for kr. 800 til

Thorvald Hansen Tveitan 1900–02. F. 1877, g. 1898 m. Inga Mathilde Torsdatter fra Ødegården i Hvarnes, f. 1878. Barn: 1. Trygve Hjalmar, f. 1898. 2. Alma Sofie, f. 1900. 3. Borghild Teoline, f. 1902. Thorvald solgte ved skjøte tgl. 1902 bruket for kr. 830 tilbake til ovennevnte Johannes Martinsen. Denne flyttet i 1909 til Tveitan (se gnr. 126, bnr. 15, «Solbakken») og solgte parten i Nedre Holmene for kr. 800 til Anton Larsen, som i 1912 flyttet til Nomme-Moa (om Anton og familien, se ndfr. under Nomme-Moa) og solgte Holmene-parten for kr. 700 til Julius Hansen (om ham og familien, se ovfr. bnr. 9). Parten ble så ved auksjonsskjøte for kr. 600 solgt til Andebu fattigstyre. Flere familier bodde til leie her etter hvert, bl. a. Johan Emanuelsen, som senere kom til Hvitstein (se om ham gnr. 125, bnr. 43). Andebu kommune solgte parten i 1944 for kr. 3000 til

Johan Emanuelsens sønn Reidar Johansen (om ham se under Hvitstein, gnr. 125, bnr. 44), som hadde det til 1956, da han solgte til Ole Sundet og selv flyttet til Hvitstein. Sundet solgte etter noen år til Gunnar Sørheim, som igjen avhendet parten til Finn Bjørnsen. I 1970 solgt til Arne Johnson.


Bruksnr. 12 (skyld mark 4,58)

Utskilt fra bnr. 5 (s. d.) i 1890 og ved skjøte tgl. 1891 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 7000 solgt til

Anders Pedersen 1891–1902. F. 1830 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2), d. 1909. Faren, Peder Arnesen, hadde tidligere vært leilending her. Anders var g. m. Else Marie, datter av Hans Jensen, Holmberget i Kvelde, f. 1843, d. 1928. Barn: 1. Peder, f. 1873, d. 1944, snekker, g. 1899 m. Karen Andrine Kristiansdatter Tveitan, f. 1866, reiste til Tønsberg. 2. Hartvig, f. 1875, skolelærer, d. 1899. 3. Maren Lovise, f. 1877, d. 1894. 4. Mathias, f. 1880, bruker på Nomme, se ndfr. 5. Johan, f. 1882, bruker på Nomme, se ndfr. 6. Ivar, f. 1884, d. 1910, skomaker, var ugift. 7. Anders, f. 1887, d. 1955, ugift; bruker på Nomme, se bnr. 2. Ved skylddeling 1901 ble gården delt mellom Anders Pedersen og sønnen Mathias. Denne overtok heromhandlede bruk (bnr. 12) ved skjøte tgl. 1902 for kr. 5500, mens faren Anders beholdt den annen del (bnr. 14, s. d.).

Mathias Andersen 1902–59. F. 1880, d. 1959, g. 1912 m. Josefine Sofie Johansdatter Granasne, f. 1891, d. 1962. 12 barn, hvorav 4 døde små. De øvrige er: 1. Anders, f. 1914, bruker på bnr. 14, se ndfr. 2. Reidar, f. 1916, skogsarbeider, ugift, bor på Nomme. 3. Ester Marie, f. 1918, g. 1949 m. Hans Gåsholt, bor på Tutvedt i Hedrum. 4. Signe, f. 1921, g. 1953 m. Olav Sandfossen (se Gjelstad, gnr. 122, bnr. 7); de bor på Hvitstein. 5. Harald, f. 1923, bestyrer Ambjørnrød gård for Odd Gleditsch, ugift.

Nomme, bnr. 12 Gårdskart etter NIBIO.

Josefine Johansdatter Granasne,

g. m. Mathias A. Nomme. Ca. 1911.


Nomme bnr. 12 og 17, Erling Nommes gård.


6. Sverre, f. 1926, fabrikkarbeider, ugift, bor i Larvik, forpakter Enden siden 1951; se også bnr. 14. 7. Erling, f. 1932, overtok gården, se ndfr. 8. Alf, f. 1935, fabrikkarbeider, g. 1964 m. Eva Asbjørnrød, f. 1945; bor på Nomme. Mathias Andersen kjøpte i 1926 også bnr. 2 (s.d.); fra dette bruk skilte han 1928 ut en betydelig part («Solli», bnr. 17), som ble lagt inntil heromhandlede bnr. 12. Resten av bnr. 2 solgte Mathias i 1930 til broren Anders. Mathias Nomme hadde flere off. tillitsverv og var bl. a. medlem av formannskapet i 3 perioder, 1923–25, 1926–28 og 1932–34. Etter hans død fikk enken Josefine uskiftebevilling; hun solgte i 1960 bnr. 12 og 17 for tils. kr. 35 000 (heri for løsøre kr. 500) til sønnen

Erling Nomme 1960–. F. 1932, g. 1958 m. Liv Asbjørnrød, f. 1934.

Bnr. 12 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 6,48. Gården har ca. 120 mål innmark og ca. 150 mål skog. Nye våningshus ble bygd i 1906. Videre ble bryggerhuset restaurert, ved- og vognskur bygd til, og omfattende drenering av jorda foretatt.

Bruksnr. 13, Kirkeroa (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1893 og ved skjøte tgl. s.å. solgt av Nils Halvorsen for kr. 180 til Hans Gundersen (om ham, se bnr. 9). Bruket fulgte så de følgende eiere av bnr. 9 (s. d.), fram til Samuel Iversen, som i 1908 for kr. 300 solgte bnr. 13 til Hans Martin Hansen (om ham, se under bnr. 3), hvorved parten igjen ble forenet med bnr. 3 og senere har fulgt dette bruk, med samme eiere. Se videre bnr. 3.


Bruksnr. 14 (skyld mark 3,15)

Fradelt fra bnr. 12 (s. d.) i 1901, da Anders Pedersen (hans og familiens personalia, se bnr. 12) delte gården. Anders beholdt selv heromhandlede bnr. 14. På dette bruks grunn, nede ved elva, hadde Nomme Dampsag (se ndfr.) sine bygninger. Anders satte i 1903 opp nytt uthus, samt drengestue som han flyttet inn 1, og da saga ble overført til Tangen, overtok han i 1907 den ledige hovedbygningen ved saga og bodde der. Anders Pedersen d. 1909, og enken og arvingene solgte bnr. 14 ved skjøte tgl. 1910 for kr. 4800 samt husvær for enken, til en sønn av Anders,

Johan Nomme 1910–50. F. 1882, d. 1951; ugift. I 1945 ble utskilt bnr. 18, «Fjelltun» (s. d.). Ved skjøte tgl. 1950 selger Johan Nomme bnr. 14 for kr. 8000 (hvorav for løsøre kr. 2000) + husvær, verdsatt til kr. 2000 for 5 år, til broren Mathias Nommes eldste sønn,

Anders M. Nomme 1950–77. F. 1914, d. 1977, ugift. Etter Anders Nommes død har broren Erling Nomme, eier av bnr. 12 (s. d.) i 1978 kjøpt gården med driftsbygningen, mens en annen bror, Sverre Nomme, har kjøpt hovedbygningen og bryggerhuset med tilh. tomt.

Bnr. 14 har en matrikkelskyld på mark 3,15. Gården har ca. 40 mål innmark og ca. 30 mål skog. Ang. husebygningene, se ovfr.


Nomme Dampsag 1899–1907

I 1899 ble det satt i gang et sagbruk på Nomme av interessentskapet Anton Bjørndal, Ole Skorge og sønnen Anders Skorge. Om dette forteller Knut Tveitan:

«Interessentskapet kjøpte av Treschow all lauvskog i Nomme-skogenes østhelling. De leide tomt på bnr. 14, ca. 100 syd for husene, litt opp for elva Svartoa. Saga ble drevet med damp. Så ble det satt opp et hus hvor formannen skulle bo, med den avtale at hovedbølets eier hadde førsteretten til å kjøpe huset tilbake når formannen fraflyttet. Dette skjedde også, og huset er nå hovedbygning på bnr. 14. Leien av sagtomta var 80 kroner året. Det ble også satt opp ei lita stue litt syd for saga. Den fikk navnet «Ospestua». Der skulle vaktmannen og maskinisten bo. Den ble også benyttet som spisebrakke.

I de 7 åra saga ble drevet skapte den rørelse og arbeidstrafikk i den vesle bygda. Det ble skåret planker og stav, mest i bok. Arbeidsstyrken var på omkr. 20 mann, dertil like mange huggere og kjøpere, og i tillegg kom de som kjørte lasten til byen, slik at i det hele sysselsatte sagbruket 50–60 mann. Det hendte at kjørerne til og med møtte opp kvelden i forveien og stilte seg i kø, mest fra Sandar, for å vente de lange kalde vinternettene på å få lesse plankelass, etter hvert som det ble skåret utover morgenen.

Endel av planken og mesteparten av staven ble stablet til tørk på stedet. Et plankelass til byen ble dengang betalt med 4 kroner. Daglønnen på saga var fra kr. 2,00 til kr. 2,40, de siste åra kr. 2,50. Formann på saga var Kristian Holand. I 1907 ble saga og «Ospestua» flyttet til Tangen ved Lågen i Hedrum.»

Om virksomheten ved denne saga forteller også Johan Liverød i Kulturbindet av bygdeboka, s. 189.


Bruksnr. 15, Dalheim (skyld 43 øre)

Utskilt fra bnr. 9 i 1907 og ved skjøte tgl. 1908 av Samuel Iversen for kr. 1000 solgt til Johannes Pedersen (om ham, se bnr. 9 samt Tveitan, gnr. 126, bnr. 8). Han solgte i 1917 bruket til Gunvald Gulliksen (om ham, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 12), som ved skjøte tgl. 1918 solgte bnr. 15 og 16 tilbake til Johannes Pedersen. Denne avhendet ved skjøte tgl. 1925 bnr. 9, 15 og 16 til Einar Rolstad (hans og familiens personalia, se bnr. 9).


Bruksnr. 16, Sagløkka (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1907 og ved skjøte tgl. 1908 av Martin Hansen for kr. 300 solgt til Johannes Pedersen (om ham, se bnr. 9 og 15 samt Tveitan, gnr. 126, bnr. 8), som ved skjøte tgl. 1925 solgte bnr. 9, 15 og 16 til Einar Rolstad (om ham, se bnr. 9).


Bruksnr. 17, Solli (skyld mark 1,90)

Utskilt fra bnr. 2 (s. d.) i 1928, og av bnr. 2's eier Mathias Nomme lagt inntil dennes eiendom bnr. 12 (s. d.). Bnr. 17 har siden dannet en enhet med bnr. 12 og hatt samme eiere som dette.


Bruksnr. 18, Fjelltun (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 14 i 1945 og solgt til Hans Nordheim, som bygde hus her, men han flyttet til Tønsberg-kanten og solgte eiendommen i 1947 til

Aasmund Jensen Heia 1947–. F. 1918, sønn av Oskar Jensen, var ute under annen verdenskrig og giftet seg i Skottland med Margaret Mary Dixon, f. 1921. Barn: 1. Solveig, f. 1944. 2. Edgar, f. 1945. 3. Åge, f. 1949. 4. Torbjørn, f. 1954.


Bruksnr. 19, Grusstad (skyld 5 øre)

Dette grustaket ble utskilt fra bnr. 9 i 1949 og av Einar Rolstad solgt til sønnen Arne Rolstad, men gikk snart igjen tilbake til hovedbølet.


Bruksnr. 20, Åsheim (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1949 og av Ole A. Clementz solgt til sønnen Rolf Clementz 1949 –. F. 1925.

Husmenn

I dette avsnitt tar vi med husmenn som ikke har kunnet stedfestes til bestemte husmannsplasser. Husmenn hjemmehørende på de plasser som senere ble matrikulert og gikk over til leilendingsbruk, senere selveierbruk, er tatt med under disse; dette gjelder da Enden, Sætra og Øvre og Nedre Holmene, hvortil henvises (se ovfr.). Derimot er Nomme-Moa, som ble leilendingsbruk uten å bli særskilt matrikulert, tatt med her.

I 1691 hører vi om Kirsti «Nomme-eie», som var søster av Simon Larsen Fosserød i Kvelde. I 1711 omtales på Nomme den 80 år gamle husmannskona Berte Kristoffersdatter, og 1711–12 nevnes husmannen Anders Kristoffersen. I åra 1716– 21 finner vi som husmann Jens Larsen; hans datter Mari ble g. m. Hans Halvorsen Holm i Hedrum, og sønnen Henrik kom til Øvre Kleppåker i Tjølling. I 1723 heter det i matrikkelen at det på Nomme er «Tvende Huus-mænd, som sår 1 Td. Sæd.» Fra midten av 1700-tallet av har husmennene i de aller fleste tilfelle kunnet stedfestes til de ovenfor nevnte plasser og må søkes under disse.


Nomme-Moa

Denne plassen, som hører under bnr. 5 og ligger på høydedraget mot Kvelde, er antagelig ryddet senere enn de andre plassene på Nomme. Den første husmannen vi hører om er Erik Bentsen som var her ca. 1815–25 (i 1803 og 1814 nevnes han som boende i Holmene). Var g. m. Ingeborg Andersdatter, av barn nevnes Else, f. 1803; Børre, f. 1816; Anders, f. 1820 og Oline, f. 1823. Antagelig husmann i Nomme-Moa var også Stener Magnussen fra Furulund-Moen i Kvelde ca. 1825–40; han var nemlig g. m. Else Eriksdatter, datter av foregående husmann. 3 barn f. i Nomme-Moa: Maren Sibille, f. 1828; Even, f. 1832 og Ivar, f. 1835, som døde liten. I 1840-åra finner vi Erik Olsen her; flyttet ca. 1847 til Kvernebakken (Hvitstein; mere om ham, se gnr. 125, bnr. 3).

I 1847 fikk Kristoffer Olsen festeseddel på plassen Nomme-Moa. I festeseddelen heter det bl. a. at «plassen er ham festet i konformitet av forordningen 29/6 1792, og er han pliktig til, når grevskapets foresatte ikke finner seg fornøyd med ham, da uten lov og dom å frasi seg og ryddiggjøre plassen etter kort oppsigelse». Kristoffer var f. ca. 1817, g. 1848 m. Inger Marie Simensdatter fra Farmen, f. ca. 1821. Barn: 1. Anne Olea, f. 1849. 2. Simon, f. 1851. 3. Johanne Marie, f. 1852. 4. Ole Kristian, f. 1855. 5. Karl Johan, f. 1857. 6. Andreas, f. 1858. 7. Anders, f. 1861. 8. Hans Kristian, f. 1864. 9. Johan Martin, f. 1867. Kristoffer Olsen ble etterfulgt, som leilending, av

Ole Johannessen 1873–84. F. 1833 i Båhuslen, Sverige, d. 1884; g. m. Anne Sofie Eriksdatter, f. 1842 i Gjerstad-Rønningen, d. på Skoli 1921. De hadde tidligere vært en tid i Tjølling. Barn: 1. Johan Edvard, f. 1868, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans Anton, f. 1870, sjømann, kom til Reppeskål. 3. Olava Lovise, f. 1873, g. 1895 m. Johan Johansen Gjerstad. 4. Olga Josefine, f. ca. 1876, g. 1900 m. Ole Martin Antonsen Tveitan, f. 1879; de kom til Helgerød i Sandar. 5. Anne Severine, f. 1880, g. m. skipskaptein Martinius Rønn, Sandar. Etter Ole Johannessens død 1884 fortsatte enken Anne Sofie Eriksdatter bygslingen til 1894 (avgift 12 kr.), da den ble overtatt av sønnen

Johan Edvard Olsen 1895–1907. F. 1868, d. 1945 på Skoli, g. 1890 m. Nella (Nille) Mathea Abrahamsdatter, f. 1864 på Vallumrød i Vivestad, d. på Skoli 1932. Barn: 1. Ole, f. 1892, kjøpte Vasbotten, tok senere over forpaktningen etter sin far på Skoli og ble selveier der; mere om Ole og hans familie, se Skoli, gnr. 121, bnr. 2. 2. Ida Amalie, f. 1896, g. m. Karl Lorentsen (se Gjelstad, bnr. 2). 3. Astrid, f. 1898. 4. Jenny Marie, f. 1900, g. 1919 m. murer Anker Johansen, f. i Jevnaker 1898. 5. Sigrid, f. 1903, g. 1936 m. stenarb. Peder Borgersen, f. i Gjerpen 1893. I 1908 flyttet Johan Olsen fra Nomme-Moa og ble leilending (forpakter) på Skoli (se gnr. 121, bnr. 2).

Nils Jakob Mikaelsen var forpakter her 1909–11 og Kristian A. Rustad i 1912. Så fulgte

Anton Larsen 1913–55. F. i Svartåen 1889, g. 1910 m. Anna Gunhilde Martinsdatter, f. i Burvall 1889 (datter av Hans Martin Hansen Tveitan, som senere kom til Nomme, se gnr. 128, bnr. 3). 8 barn: 1. Johanne Marie, f. 1911. 2. Gunvor Amanda, f. 1913. 3. Laurine, f. 1916, d. 1918. 4. Lars Mattæus, f. 1919. 5. Haldor, f. 1922. 6. Ingrid, f. 1924. 7. Thorbjørn, f. 1929, se ndfr. 8. Aashild, f. 1931. Forpakteravgiften svingte fra 40 kr. i 1913 og 260 kr. i 1921 til 180 kr. i 1939; var i 1949 oppe i 320 kr. Anton Larsen sluttet som forpakter i 1955, men ble boende i Nomme-Moa enda en tid; høyonna ble da gjort av andre. Han flyttet senere til Sandar og d. på Preståsen Aldershjem i 1972. Etter Anton fulgte sønnen

Thorbjørn Nomme 1956–60. F. 1929, flyttet til Sandar. Avgift 400 kr.

Hjalmar Schermann 1961–64. Kom deretter til Nedre Heia, og så til Lille-Dal i Høyjord.

Nomme-Moa hadde i 1917 22 mål innmark og fødde 3 kuer. Det er nå nedlagt som bruk og innmarken tilplantet med skog. Huset leies bort som hytte.

3–400 m vestenfor Nomme-Moa ligger en stor kølabånn som kalles «Andersbånn». Den er tilvokst med gras og danner en fin danseplass. Før i tida møttes her ungdom fra Kvelde og Kodal til fest.