Nes

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

93 Nes


Navnet uttales nes (med lang e). Den opprinnelige gno. form er Nes. Skrives 1604 Ness, 1624 Nees, 1668 Næs med Kaldagger og Bergen, 1723 Næss med Koldagger og Bergen, 1801 og 1838 Næs, 1865 Næss, 1888 og senere Nes (Norges Matrikel). Navnet kommer av at elva her slår bukt rundt en høyde, slik at det dannes et nes. Vanlig gårdsnavn også ellers i Vestfold.

Kaldåker (utt. kællåker), oppr. gno. form. Kaldakr, betyr «kald, sur åker». Navnet finnes i Vestfold også i Botne og Våle. Bergan (utt. Bæ’rrjæn), oppr. gno. form er Bergarnir, bestemt form flertall av berg, altså = «bergene». Vanlig også ellers i Vestfold-bygdene.

Bålag: Bøen, Lakskjønn, Kleppan og Skjeau, i eldre tid muligens også Vegger og Hallenstvedt.

Nes var fullgård. Slik vi møter det ca. 1600, da vi for alvor får kildeopplysninger om gården, framtrer den som en sammenføyning av tre opprinnelig antagelig selvstendige gårder: Nes, Kaldåker og Bergan.

Den gamle skyld var:

Hovedbølet Nes 3 bpd. 18 mk.
Kaldåker » 3 » tils. 6 bpd. smør
Bergan » 3 »

I 1667-matrikkelen ble hovedbølets skyld pålagt ½ bpd., slik at den samlede skyld ble 6 ½ bpd. smør. Fossen med sag og kvern fikk snart egen skyld, tils. 3 lispd. tunge. 1838: 10 daler 4 ort 10 skill. 1888 og 1904: 23 mark 64 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 3 13 7 6 2
1667 2 3 11 6 10 57 Sår 15 t,
trær 5 t
1723 2 3 ½ 18 12 50 1 skj. hvete,
4 skj. bl.korn,
16 t 4 skj. havre
1820 3 4 14 10—12 t havre
1835 4 5 14 12 1 1 t bygg,
22 t havre,
9 t poteter
1865 6 5 25 16 270 skpd. 2 ¼ t hvete,
¾ t rug,
3 ¼ t bygg,
25 ¼ t havre,
17 t poteter
1875 11 7 25 23 ¼ t hvete,
1 ⅝ t rug,
5 ⅛ t bygg,
29 ⅝ t havre,
⅛ t vikker,
136 skålpd. Grasfrø
28 ¾ t poteter
5 à 6
8
6 à 7
3 à 4


4 à 5

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 4.
  • 1888: 18.
  • 1904: 18.
  • 1950: 33.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 19.
  • 1845: 32.
  • 1865: 33.
  • 1891: 38.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av gran til noe ringe sag- og hustømmer. Intet rydningsland. Humlehage has.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels skjærlendt. Ved en besiktigelse i 1727 heter det at her er god skog både til sagtømmer og annen last, og det kan årlig hugges sagtømmer til 1000 bord uten skogens minste skade. Jakob Reiersens husebygninger er i god stand, men Jakob Åsmundsens var ganske forfalne, og han ville med det første bygge nytt.
  • 1803: Skog til husbehov. Havnen er skral.
  • 1820: En god del skog til salg.
  • 1865: Jorda er av middels eller noe under middels beskaffenhet. De fleste bruk har tilstrekkelig havn, men et par bruk er uten havn. Frostlendt. Et par av brukene lider av vann. Av skogsprodukter kan årlig selges av gran og furu for 64 spd.

Nes var dragonkvarter på 1700-tallet.


Innhold

Sag og kvern m.v.

Nes-saga omtales fra 1612 av; det året var det skåret 60 bord der. De følgende år øker skuren jevnt til 1635, da den er på 480 bord, så minker den igjen til 120 bord i 1645. For 1661 og 62 til sammen utgjør skuren 1680 bord. Etter sagbruksforordningen av 1688 kom Nes-saga til å høre til de «upriviligerte» sager. I 1720 ble skåret 1800 bord, i 1721 1200 bord, i 1722 1680 bord, det samme i 1724. I 1741 fikk Nes-saga (ved Jakob Åsmundsen) bevilling på skur av 1200 bord årlig. I 1816 holdtes besiktelse på Nes-saga. Av forretningen fremgår at saga hadde ett blad. Vassdraget var tilstrekkelig vår og høst, men hadde ikke særlig godt fall. Skogen var tålelig og av temmelig vidde. P.g.a. de mange sagbruk kom intet fremmed tømmer hit. Skogen tålte ikke mere enn 10 tylfter sagtømmer årlig. — Saga, som lå i Nesbekken ved Sagbakken, ble som oppgangssag drevet til ca. 1870, deretter som sirkelsag til ca. 1920.

Nes hadde også kvern til gårdens behov; den nevnes fra 1661 av. Den ble særskilt skyldsatt til 1 lispd. tunge. Omtales 1723 som en «flomkvern»; nevnes også i 1820. Antagelig nedlagt midt på 1800-tallet.

Nes-gårdene hadde felles kjone; den lå på det stedet som ennå kalles «Kjonehaugen», på Framigårdens eie, syd for husene der. Revet sist på 1800-åra.


Seter

Nes-setra lå ved Langevann i østre skog. Sammen med seteråsene tilfalt den Oppigården (bnr. 2 m.fl.) og var i bruk til sist i 1800-åra, men ble da revet av Hans A. Næss, da man ikke lenger fikk noen til å ligge på setra.


Eiere

I Rødeboken (1398) oppgis Peterskirken i Tønsberg å eie ½ markebol i Skrellstad (nå under Nes). Senere kjenner vi ingenting til eierforholdet før fram på 1600-tallet. Utenbygds bønder har til dels store lodder i Nes med underbruk i dette århundre. Således eier Guttorm Borge i Skjee i 1612 2 bpd. smør i Nes; lodden går snart over til sønnen Jakob Borge, som i 1624 sees å ha økt den til 2 ½ bpd. Han eier den fortsatt i 1635. I 1617 eier Ingeborg Såtvedt i Sandsvær 1 bpd. smør; denne lodden hører vi ikke mere til. I 1624 eier Ole Østre Høyjord 1 ½ bpd. smør. Oppsitteren Jakob og hans søsken eier samtidig i gården 2 bpd. 6 mk. smør. Ca. 1650 har Jakob alene henved 1 bpd., men eier dessuten 22 mk. smør i Holt i Arnadal, 1 hud i Nordre Haugan i Våle og ½ hud i Tuften.

I 1661 sees Anders Madsen å ha ervervet det meste av hovedbølet og dermed bygselen over det hele. Eierforholdet er da:


Anders Madsen

  • 2 bpd. 18 mk


Hovedbølet Nes

Mikkel Skollerød, Sem
  • ½  » -
  • I alt 3 bpd. 18 mk smør


Hans Gjellesåsen, Arnadal
  • ½  » -


  • Oppsitteren Jakob
  • 14 ½ mk


Kaldåker

Mikkel Skollerød
  • 12 ½ mk
  • I alt 1 bpd. 3 mk.smør

Bergan

Oppsitteren Jakob
  • 1 bpd. 3 mk.smør


Tils.
  • 6 bpd. smør.


Senere i 1669-åra finner vi ytterligere oppsplitting på smålodder. I 1666 nevnes som eiere av småparter foruten den ovenfor nevnte Mikkel Skollerød, også Sivert Lerskall, Truls Horntvedt, Kari Rød og Anders Tem; senere finner vi Lars Døvle og Live Døvle i Arnadal, og i 1680-åra Hans Klopp og Halvor Eikeberg i Ramnes. Imidlertid løser oppsitterslekten etter hvert inn betydelige lodder, slik at de ved århundreskiftet eier vel halvparten av gården. Eierforholdet er i 1699:


Hovedbølet Nes

Stiftamtmann Tonsberg
  • 3 bpd.
  • 4 ½ mk. smør


Oppsitterne Reier og Åsmund
  • 1  »
  • 1 ½  »

»

Kaldåker

Reier og Åsmund
  • 1  »
  • 3  »

»

Bergan

Reier og Åsmund
  • 1  »
  • 3  »

»


Stiftamtmann Mathias de Tonsberg var sønn av Anders Madsen. Etter hans død i 1705 gikk hans part i Nes over til sønnen, etatsråd Wilhelm de Tonsberg, som i 1722 solgte til oppsitterne. Deretter var Nes stort sett selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Nes var et samlet bruk til ca. 1660, da det ble delt i to.

De første sikre opplysninger om oppsitterne er fra 1593 og 1595; begge disse år bor enken Mari her. I 1604 står Gunder (Gunnar) som bruker, året etter Åsmund.

Fra 1612 og helt fram til 1661 står Jakob som bruker, muligens en bror av Åsmund; kanskje var begge sønner av Gunder. Jakob var gift to ganger, første gang med Gedske Knutsdatter, d. 1620. Flere barn; sønnen Gulbrand, f. ca. 1611, kom til Solum i Stokke. Jakobs annen hustru het Gjertrud, antagelig datter av Nils Nordre Holt i Arnadal. De fikk 12 barn sammen, hvorav 9 vokste opp: 1. Reier, f. 1627, overtok halve Nes, se ndfr. 2. Hauk, f. 1629, d. 1644. 3. Mari, f. 1631, g. m. Søren Sørenssøn Sønset. 4. Ingrid, f. 1633, g. m. Truls Knutssøn Lund i Stokke. 5. Kari, f. 1635, g. 1) m. Nils Rød i Andebu, 2) m. Torsten Rød. 6. Nils, f. 1638, kom til Hynne; hustruen var fra Berg i Andebu. 7. Jakob, f. 1640, d. på Nes 1727, visstnok ugift. 8. Åsmund, f. 1644, overtok halve Nes, se ndfr. 9. Ole (Oluf), f. 1646, kom visstnok til Ringdal i Hedrum. Etter Jakobs død i 1661 ble gården delt mellom sønnene Reier og Åsmund, men moren Gjertrud synes å ha styrt bruket for Åsmund (som da bare var 17 år) en tid; selv eide hun fortsatt en del år Bergan og bodde visst der til sin død i 1689. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.


Bruk 1

Reier Jakobssøn 1661—1703. F. 1627, d. 1706. G. m. Jøran Andersdatter Bøen, f. 1636, d. 1707. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1660, g.m. Ingeborg Abrahamsdatter fra Søndre O (enke etter Even Augrimssøn fra Låne); de kom til Bjørndalen i Vivestad. 2. Anne, f. 1663, g. m. Anders Hansen Gran. 3. Birgitte, f. 1665, g. m. Anders Asgautsen Rød. 4. Jakob, f. 1670, overtok etter faren, se ndfr. 5. Marte, f. 1673, d. 1689. 7. Barbro, f. 1679, g.m. Ole Andersen Borge i Stokke. Reier var i 1660-åra kirkeverge i Høyjord. Ved sin død eide han vel ¼ i Nes med underbruk. Reier etterfulgtes som bruker av sønn

Jakob Reiersen 1703—27. F. 1670, d. 1727. Fikk i 1703 av stiftamtmann Tonsberg bygselbrev på halve Nes. G. 1705 m. Mari Kristensdatter fra Søndre Bø i Slagen, d. 1742, 67 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Reier, f. 1709, overtok gården, se ndfr. 2. Kristen, f. 1711, se ndfr. 3. Anders, f. 1714, se ndfr. Bruk 1 b. 4. Jøran, f. 1717, g. 1748 m. Augrim Olsen Bjuerød. Jakob innløste i 1708 sine søstres arvelodder i Nes og i Holt i Arnadal og var da blitt eier av ca. ¼ i Nes. I 1722 kjøpte han av Wilhelm de Tonsberg for 125 rdl. ytterligere 1 ½ bpd. smør i Nes, og ble dermed eier av det meste av sitt bruk. Han lånte s.å. 137 rdl. av Hans Jensen i Tønsberg mot pant i gården. Den ble overtatt av eldste sønn

Reier Jakobsen 1727—42. F. 1709, d. 1742, bare 33 år gl. G. m. Anne Abrahamsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1715. 3 barn; alle døde som spebarn. Anne giftet seg igjen 1744 m. Frans Andersen Hvitstein i Kodal; hun døde på Hvitstein 1748. Med sin hustru, hvis far Abraham Andersen var kommet fra Vestre Hotvedt, hadde Reier og svogeren Aksel arvet lodder i denne gård på tils. 13 ½ mk. smør, som de avhendet i 1739 for 75 rdl. Arvingene solgte i 1744 Nes-gården til broren

Kristen Jakobsen 1742—54. F. 1711, d. 1771, ugift. Kristen lånte 1744 200 rdl. av madame Margarethe Maria Berg og i 1749 igjen 200 rdl. av Peder Stensen Linnestad i Ramnes, begge ganger mot pant i sin eiendom halve Nes. Ved skiftet etter Kristen i 1771 sto boet i netto 255 rdl. Han solgte gården i 1754 for 520 rdl. til Hans Hansen Gran, som overlot driften av Nes-gården til svigersønnen

Ole Torstensen 1754—59. G. 1753 m. Anne Hansdatter Gran, f. 1726. De fikk på Nes sønnen Hans, f. 1757; 3 andre barn døde som spebarn. Eieren Hans Hansen Gran deler nå gården i to, idet han 1759 selger den ene halvdel ( ¼ av Nes) til Hans Kristensen (se Bruk 1 a) og den annen 1761 til Anders Jakobsen (se Bruk 1 b).


BRUK 1 a

Hans Kristensen 1759-63. F. 1723 på Bångunnerød, d. 1763, g. 1753 m. Mari Gulliksdatter Søndre Slettingdalen, f. 1726. 4 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kristine, f. 1760. 2. Kirsti, f. 1762, d. 1776. Hadde tidligere bodd i Søndre Slettingdalen (s. d.) og på Bångunnerød (s. d.). Ved skiftet etter Hans Kristensen sto boet i netto 250 rdl.; eiendommen taksertes til 380 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1764 med

Anders Kristoffersen 1765—74. D. 1774, 36 år gl. Han og Mari fikk 3 barn, hvorav 2 døde små; sønnen Hans, f. 1767, levde opp. Anders pantsatte 1765 gården for 180 rdl. til Anders Kristoffersen Åsrum i Hedrum. Han solgte i 1771 halve bruket (Vs av Nes) til Abraham Eriksen (se Bruk 1 a.a) og beholdt selv resten, som etter Anders' død ble solgt til Aksel Ellefsen Bøen (se Bruk 1 a.b).

BRUK 1 a.a

Abraham Eriksen kjøpte 1771 denne åttendepart av Nes for 250 rdl. Abraham slo parten sammen med Bruk 1 b (s. d.), utgjørende ¼ av Nes, som han kjøpte s.å. Om det sammenslåtte bruk, se Bruk 1 c, hvor Abrahams og familiens personalia finnes.


BRUK 1 a.b

Denne part ble etter Anders Kristoffersens død ved auksjonsskjøte av 1776 for 216 rdl. solgt til Aksel Ellefsen Bøen (personalia, se Bøen, Bruk 1 b), som to år etter solgte videre til

Jens Toresen Lien 1778—1801. D. 1805, 61 år gl. G. 1) m. Pernille Larsdatter, d. 1781, 33 år gl. 2 barn, som begge døde små. G. 2) m. Berte Jensdatter; dette ekteskap var barnløst. Enken Berte giftet seg igjen 1809 m. em. Ole Pedersen Askjem; hun døde 1813, 61 år gl. Jens hadde i 1801 solgt Nes-parten for 595 rdl. + opphold for seg og hustruen til

Paul Helgesen 1801—08. D. 1835 på Hynne, 77 år gl. G. m. Ingeborg Marie Jakobsdatter, d. 1841 på Hynne, 79 år gl. 3 barn f. på Nes, hvorav 1 døde liten; de andre var: 1. Marte Marie, f. 1801, d. 1843 på Hynne, g. 1842 m. Ole Larsen Ådne, f. 1821. 2. Anne Margrete, f. 1803, g. 1839 m. Kristen Eriksen, f. 1812 på Hotvedt; de kom til Lakskjønn-Hagan (se gnr. 99, bnr. 3). Mere om Paul Helgesen og hans familie, se Hynne, Bruk 2 a.a. Paul, som så forpaktet Lille-Dal (s. d.) og deretter halve Hynne (s. d., Bruk 1), solgte i 1808 for 1200 rdl. (+ opphold til Berte Jensdatter) videre til naboen Nils Åsmundsen på Bruk 2 (s. d.). Denne avhendet parten igjen for samme pris i 1810 til Isak Jakobsen (fra Søndre Holt i Ramnes, kom siden til Gislerød), som året etter for 1360 rdl. solgte videre til en annen nabo, Erik Abrahamsen på Bruk 1 c (s. d.).

BRUK 1 b

Ved delingen av Bruk i solgte Hans Hansen Gran denne annen halvpart (= ¼ av Nes) i 1761 for 330 rdl. til yngste sønn av Jakob Reiersen, Anders Jakobsen (f. 1714, d. 1784), som i 1771 solgte bruket for 300 rdl. til Abraham Eriksen; dermed var det ute med Reier-greinen av den gamle Nes-slekten. Abraham Eriksen hadde s.å. også kjøpt Bruk 1 a.a (s. d.). Om det sammenslåtte bruk, se Bruk 1 c.

BRUK 1 c

(= 1 a.a + Bruk 1 b). Utgjorde 3/8 av Nes og eides altså fra 1771 av

Abraham Eriksen 1771—93. Visstnok sønn av klokker Erik Jørgensen, Gåserød og f. 1735, d. 1803. G. 1) 1765 m. enken Else Olsdatter fra Bjuerød (hun hadde tidligere vært g. m. Abraham Jakobsen Bjuerød, d. 1764, se Bjuerød, Bruk 2), f. 1729, d. 1779. 2 barn: 1. Anne, f. 1766 på Bjuerød. d. 1779. 2. Erik, f. 1771 på Bjuerød, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1780 m. Mari Jørgensdatter, f. 1756 på Østre Holm i Våle, d. 1820. 2 barn: 3. Abraham, f. 1783. 4. Jørgen, f. 1788, se bnr. 7. Ca. 1785 solgte Abraham en tredjedel av bruket til Torger Sørensen fra Rolighet (bror av Torjus, se Lien, gnr. 94, Bruk 2), g. 1783 m. Marie Abrahamsdatter fra Bøen. Av barna ble Berte g. m. Ole Hansen Ravnås i Hof; Berte Marie ble g. til O i Vivestad; Guri, f. 1786, ble g. 1) 1806 m. Knut Nilsen Skaug, g. 2) 1814 m. sersjant Ole Pedersen, Skaug; Ingrid, f. 1790, ble 1813 g. m. Torger Jakobsen Hynne, f. 1790 i Lakskjønn; Sibille, f. 1792, ble 1813 g. m. Torgers bror Helge Jakobsen Lakskjønn, f. 1788; Karen Marie ble g. m. Ole Pedersen Reva i Fon. Torger Sørensen solgte i 1793 sin part for 430 rdl. tilbake til Abraham Eriksen, som nå beholdt denne parten til sin død 1 1803; partens videre skjebne og mere om Abraham, se bnr. 7. Resten av sin eiendom ( ¼ av Nes) solgte Abraham i to omganger. 1792 og 1793, til sønnen Erik av 1. ekteskap. Ved skiftet etter Abraham i 1804 sto boet i 209 rdl. netto, jordegodset taksertes til 400 rdl.

Erik Abrahamsen 1792—1835. F. 1771, d. 1847. G. 1) 1796 m. Berte Olsdatter, f. 1775 på Nordre Teigen i Vivestad, d. 1812. 4 barn: 1. Abraham, f. 1797, d. 1813. 2. Kristine, f. 1800, g. 1836 m. Andreas Klausen Vestre Høyjord. 3. Ole, f. 1802, overtok etter faren, se ndfr. 4. Else, f. 1808, g. 1835 m. Jakob Kristoffersen Askjem. G. 2) 1815 m. Anne Kirstine Olsdatter, f. 1791 på Sukke i Fon, d. 1831. De fikk 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 5. Berte Andrea, f. 1816, g. 1837 m. Hans Mikkelsen Askjem, f. 1815. 6. Rise Olea, f. 1819, g. 1841 m. Jakob Klausen Myre. 7. Abraham Eriksen Bøe, f. 1822, snekker, g. 1) m. Elen Andrea Olsdatter, f. 1816 på Bettum i Våle, 2) m. Olava Jørgine Hansdatter Søndre Heum i Våle, f. 1825. Abraham bodde på Hotvedt i Våle og på Bø i Ramnes, til slutt i Tønsberg; d. 1885. Erik Abrahamsen lånte i 1793 299 rdl. av Nils Mikkelsen Flåtten og i 1813 500 rbdlr. s.v. av løytnant Chr. Fr. Klinck. Han kjøpte i 1811 også Bruk 1 a.b (se ovfr.), utgjørende 1/8 av Nes, slik at han da ble eier av 3/8. I 1835 solgte Erik eiendommen for 950 spd. og opphold til sønnen Ole Eriksen; se videre bnr. 9.

Vi går nå tilbake til 1661, da Nes første gang ble delt, og følger den annen halvparts skjebne.

Bruk 2

Etter Jakobs død i 1661 styrte enken Gjertrud denne halvpart til ca. 1668, da den ble overtatt av sønnen.

Åsmund Jakobssøn ca. 1668—1720. F. 1644, d. 1727, g. m. Anne Hansdatter Hallenstvedt, f. 1646, d. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1681, overtok etter faren, se ndfr. 2. Nils, f. 1683, kom til Herre-Skjelbred (se d. g., Bruk 2). 3. Randi, f. 1686. 4. Gjertrud, f. 1688. 5. Gulbrand, f. 1691, g. m. Berte Kristoffersdatter Vestre Hallenstvedt; de kom til Østre Hallenstvedt. Sammen med Tollef Bøen, Jens Einarsrød og Anders Hynne bygslet Åsmund i 1704 3 bpd. smør i Store-Dal. Nes-gården ble i 1720 overtatt av eldste sønn

Jakob Åsmundsen 1720—55. F. 1681, d. 1768, henved 88 år gl. Fikk 1720 bygselbrev av Wilhelm de Tonsberg på halve Nes, men allerede i 1722 solgte denne 1 ½ bpd. smør i Nes til Jakob (samtidig som han solgte resten av sin lodd i gården til Jakob Reiersen på Bruk 1); faren, Åsmund, beholdt den annen halvpart til sin død i 1727. Jakob lånte i 1727 (vel i forbindelse med overtagelsen av resten av gården etter farens død) 100 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. G. 1) 1719 m. Lisbet Eriksdatter, d. 1735, søster av Kristen Eriksen Øvre Løkje i Skjee. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1722. 2. Søren, f. 1724, døde tidlig. 3. Åsmund, f. 1726, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1736 m. Mari Kristensdatter fra Øde Hotvedt i Andebu, f. 1711; de fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Lisbet, f. 1737, g. 1760 m. Anders Akselsen Nordre Haugan, f. 1732- 5. Jakob, f. 1743; han kom til Bøen (se d.g., Bruk 1 b). 6. Siri, f. 1747, d. 1763. I 1755 solgte Jakob Åsmundsen «på grunn av alderdom» sin halve gård, ¼ av Nes, for 150 rdl. til sønnen Åsmund; salget gjaldt også ¼ i husebygningene. Jakob sto seg godt økonomisk: ved skiftet etter ham i 1768 lød boet på 523 rdl. netto. Blant løsøret var 1 sølvstøp med innskrift J.A.A.S. — L.E.D. og årstall 1734 — 5 rdl.; 1 sølvskje med rundt blad og knapp — ¾ rdl.; div. tinnsaker; 1 gl. kirkeslede, rød- og blåmalt — 3 rdl. Enken Mari giftet seg igjen alt samme år m. em. Asgaut Torstensen Bøen. Gården ble for 360 rdl. overtatt av eldste gjenlevende sønn

Åsmund Jakobsen 1755—90. F. 1726, d. 1803. G. m. Barbro Jonsdatter Mellom Sønset, f. 1735, d. 1801. Under Åsmunds og Barbros bryllup i 1760 brant den gamle hovedbygnigen på Nes ned til grunnen. Hella Næss beretter at ifølge slektstradisjonen hadde tjenerne den dagen hatt «himealeinemorro» på Nes. Et blyvindu skal ha vært det eneste som ble berget fra brannen, og det har vært oppbevart i Nordigården til våre dager. I tillegg til den halvdel av gården som han hadde kjøpt av faren i 1755, fikk Åsmund i 1769, etter farens død, av medarvingene kjøpt resten for 360 rdl. 7 barn: 1. Erik, f. 1761, d. 1789, ugift. 2. Ole, f. 1762, d. 1779. 3. Lisbet, f. 1764, g. 1785 m. Gulbrand Hansen Nordre Holt i Andebu. 4. Nils, f. 1767, overtok gården, se ndfr. 5. Johannes, f. 1768, d. 1796, g. 1794 m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød og hadde halve Bjuerød et par år til han døde, se Bjuerød, Bruk 1; deres eneste barn Johannes Johannessen, f. 1795, overtok senere Bjuerød, men flyttet 1829 til Orrevål i Vivestad. 6. Ingeborg, f. 1774, g. 1795 m. Abraham Rolfsen Sukke. 7. Jakob, f. 1777, g. 1805 m. enken Kristine Pedersdatter på Mellom Firing i Ramnes og overtok gården der. Han hadde i noen få år hatt en part i Lien (se d.g., Bruk 1 a). — Åsmund Jakobsen solgte i 1790 halvdelen av sin gård til sønnen Nils for 250 rdl. og s.å. en fjerdepart for 150 rdl. til sønnen Johannes, hvis enke i 1796 for samme pris solgte denne parten tilbake til Nils, som dermed eide halve Nes fullt ut.

Nils Åsmundsen 1790—1833. F. 1767, d. 1847, 80 år gl. G. 1801 m. Anne Jakobea Andersdatter Skjeau, f. 1782, d. 1826. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1805, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1808, overtok den annen halvdel, se bnr. 2. 3. Ole, f. 1811, kom til Lakskjønn. 4. Berte Sofie, f. 1815, g. 1836 m. Nils Jakobsen Søndre Hellenes i Hvarnes. Datteren Maren Andrine ble 1858 g. m. Hans Mathias Hansen Fonahn fra gården Kvelde; han hadde flere gårder i Kvelde og drev også Kvelde Mølle. En sønn av ham var medisinalhistorikeren og språkforskeren Adolf Mauritz Fonahn, f. 1873 i Hedrum, d. 1940, g. 1915 m. Lilli Kreutz, f. 1889 i Oslo. Fonahn var fra 1917 dosent i medisinens historie, senere også bestyrer av Universitetets myntkabinett og konservator og medbestyrer av Etnografisk museums asiatiske samling. Som språkforsker arbeidet han særlig med gammelegyptisk, arabisk og kinesisk; i det sistnevnte språk underviste han ved Universitetet i Oslo. 5. Johan, f. 1817, se ndfr. bnr. 1. 6. Anne Kristine, f. 1821, g. 1843 m. em. Lars Abrahamsen Hillestad i Botne, f. 1800 på Sukke i Høyjord. 7. Erik, f. 1825, g. m. Anne Marie Fon, f. 1825. Nils Åsmundsen kjøpte i 1808 sammen med Ole Olsen Vegger ¼ av Stålerød for 2325 rdl., men Nils solgte sin 1/8 (unntatt en part av Langevannsskogen) igjen i 1809 til Jøran Kristoffersdatter og Halvor Andersen for 800 rdl. I 1822—23 kjøpte Nils i to omganger for tils. 1400 spd. det meste av gården Lakskjønn samt 1/8 i Trolldalsaga; dette ble senere overtatt av sønnen Ole Nilsen.


Etter slektstradisjonen var Nils Åsmundsen med i krigen mellom Danmark-Norge og England som tok til i 1807 og varte til 1814. Kona, Anne Jakobea, satt igjen med den vesle sønnen Abraham, som bare var 2—3 år gammel. Sønnen Andreas ble født midt på sommeren 1808, etterat Nils var reist. Nils var en av de ulykkelige som ble tatt til fange og plassert i de beryktede «Prison»-båtene, hvor han skal ha sittet i 4 år, antagelig fra slutten av 1810 til 1814. Fangene ble stuet sammen under dekk, og det kunne være opptil 1000 fanger på hver båt. En kan tenke seg hva de stakkars fangene måtte tåle av sult og annen elendighet. Anne Jakobea var da alene om å styre gården i nødsåra som fulgte. Det var barkebrødstider, kornet frøs bort, og de blandet det frosne melet med almebark for å drøye det. Da Nils kom tilbake kjente ikke folkene på gården igjen den fremmede mannen til å begynne med, men det ble jo stor glede da han ga seg til kjenne og de skjønte hvem det var.


Ved skiftet etter Nils' hustru Anne Jakobea i 1833 sto boet i den betydelige sum 2599 spd. netto. Selve gården, taksert til 1700 spd., ble delt mellom de to eldste sønner, Abraham (se bnr. 1, «Nordigården») og Andreas (se bnr. 2, «Oppigården»). Abraham fraskrev seg odelsretten til brorens del. Godset i Lakskjønn med parten i Trolldalsaga, taksert for 650 spd., tilfalt sønnen Ole. Nils selv nøyde seg med opphold av Nes og 50 spd. og overlot resten av sin hovedlodd. Han bodde i «Oppholdsbygningen» (på Oppigåndens grunn) til sin død i 1847. Gården ble altså delt i to like deler og delings- og skyldsetningsforretning ble holdt 12/7 1834. Hovedtrekkene av delingen gjengis her:


A. Innmarken.

  1. ) Et innhegnet, stort, dyrket jorde «Brekke» vestenfor hovedbygningen tilfalt Abraham Nilsen.
  2. ) Det «østre jorde» tilfalt Andreas Nilsen, unntagen noe av det vestligste.
  3. ) Den såkalte «Rydning» tilfalt Andreas Nilsen.
  4. ) En innhegnet jordstrekning, «Havna» («Havnevendene»), nordenfor nr. 1 ble delt. Andreas Nilsen fikk den østre og Abraham Nilsen den vestre del.
  5. ) Et innhegnet dyrket jorde «Kaldåker» på østsiden av Nes-elva tilfalt Andreas Nilsen.
  6. ) Et innhegnet jordstykke «Bergan» østenfor gårdens sagbruk ble udelt. [Det ble utskiftet av fellesskapet i 1847. Red.] Det oversvømmes ofte.


B. Skog med utmark.

Abraham Nilsen fikk «Vestskogen» og dessuten «Nordskogen», som er en skogremse vestenfor «Havna». Andreas Nilsen fikk «Østskogen».


C. Bygningene.

Abraham Nilsen fikk den underste og Andreas Nilsen den øverste etasje av hovedbygningen. Uthusbygningen ble foreløbig felles, men det skulle ordnes med nybygg.

Bruksnumre

Bruksnr. 1, Nordigården (skyld mark 5,42).

Abraham Nilsen 1833—50. F. 1805, g. 1839 m. Ellen Sofie Kristoffersdatter Honerød, f. 1816 på Hallenstvedt. Barn f. på Nes: 1. Andrine, f. 1841. 2. Lovise, f. 1843. 3. Kristiane, f. 1846. 4. Johanne, f. 1848. 5. Nils Kristian, f. 1850, overtok farens farm nær Chicago. Yngste barnet var sønnen Kristen, født i USA, som ble misjonsprest i Chicago. I 1847 ble Nes-Bergan utskilt av fellesskapet mellom Abraham og Andreas Nilsen. S.å. utskiltes fra bnr. 1 en part. bnr. 4, Nes-Bergan (s. d.). Abraham solgte i 1850 sin gård for 2000 spd. til broren Johan og utvandret året etter til USA, hvor han nær Chicago skaffet seg en stor farm som han kalte «Næss».

Johan Nilsen 1850—54. F. 1817, d. 1892 på Tuften i Vivestad, g. m. enken Helene Marie Henriksdatter fra Fuske i Arnadal, f. 1817 på Askjem, d. 1900. Johan solgte gården alt i 1854 for 3000 spd. til broren Andreas (eieren av bnr. 2), var deretter noen år på Fuske og kjøpte så i 1861 gård på Nordre Tuften (personalia, se Ramnes Bygdebok).

Andreas Nilsen 1854—74. F. 1808, d. 1874. Han hadde fra før også «Oppigården» (bnr. 2, s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Andreas Nilsens enke Karen Sofie Henriksdatter solgte i 1875 bnr. 1 til sønn

Gina L. Næss

Johan Andreassen 1875—91. F. 1846, d. 1908. Johan drev også en betydelig landhandel på gården, mens broren Samuel hadde bakeri. (Om landhandelen på Nes, se også Kulturbindet, s. 213). På grunn av sykdom måtte Johan avvikle forretningen og solgte Nordigården i 1891 for kr. 7400 til broren Samuel (se ndfr.). Johan var 1881—83 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 giftet han seg m. enke Gina Olava Larsdatter Bleika i Ramnes, f. 1863, d. 1953 på Sukke. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karen Sofie, f. 1896, g. 1923 m. Kristian Sommerstad, f. 1896; han bestyrte først skipsreder Raaums gård på Herre-Skjelbred, var deretter forpakter på Andebu prestegård og kjøpte så 1935 bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 2. Andreas, f. 1897, overtok bnr. 9 m. fl. («Framigården»), s. d. 3. Henrik, f. 1903, ugift. 4. Jakob, f. 1902, drev landhandel på Kleppan (se gnr. 91, bnr. 10, «Fjellvang», hvor personalia finnes). 5. Ellen Olea, f. 1905, s. 1924, m. forretningsfører Ole R. Kleppan, f. 1894; hun var assistent i Andebu forsyningsnemnd 1940 til 1950, assistent i Nortraship 1950—54, senere fullmektig i Handelsdepartementet og Landbruksdepartementet. Se ellers Kleppan, gnr. 91, bnr. 6, hvor ytterligere personalia finnes. — Johan Andreassen kjøpte i 1905 «Framigården» av broren Nils, men døde alt tre år etter, og enken Gina Næss drev så denne gård videre til 1928, da sønnen Andreas Johansen overtok (om dette, se ellers bnr. 9).

Samuel Andreassen 1891—1916. F. 1849, d. 1916. Hadde en tid sammen med broren Lorens gård på Sundby i Kvelde, hvor Samuel, som var utlært baker, drev et bakeri. Etter en tid solgte de Sundby, og Samuel flyttet hjem til Nes og drev bakeri der, mens broren Johan hadde gården og landhandelen (se ovfr.). I 1891 måtte så Johan p.g.a. sviktende helbred selge gården til Samuel, som i 1892 giftet seg m. Kristiane Marie Kristensdatter, f. 1864 i Våle, d. 1899 av tuberkulose. 3 barn: 1. Karen Sofie, f. 1892, g. 1) 1913 m. hvalf. Anton Paulsen Berg, f. 1884, d. i Vest-Afrika 1914, 2) 1919 m. Mathias Ramm, f. 1892 på Ramnes (hans far bodde senere på Nordre Ås i Sem). Ramm hadde lenge gård på Søndre Firing i Ramnes, som han kjøpte av svogeren Kristian Næss; flyttet senere til Åmot i Våle. 2. Andreas, f. 1894, overtok gården etter faren, se ndfr. 3. Kristian, f. 1896, g. 1922 m. Haldis Henriksen, Oterbekk, f. 1899 på Tjøme. Kjøpte 1918 gård på Søndre Firing, men solgte igjen to år etter til svogeren Mathias Ramm. Kristian drev deretter en tid landhandleri på Oterbekk, Nøtterøy, var senere stuert på hvalfangst. — Samuel A. Næss var 1908 —11 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

Samuel A. Næss og h. Kristiane Marie Kristensdatter

Andreas Samuelsen 1916—72. F. 1894, d. 1972, ugift. I 1947 ble utskilt bnr. 27 og 28 (se disse) og i 1948 bnr. 29 (s. d.). Andreas S. Næss grøftet det meste av gården og dyrket opp mange mål jord, bygde korntørke og restaurerte en del av husene. Han var meget interessert i slektshistorie. Brorbarna Georg, Else og Per Næss arvet ham. Jorda er bortforpaktet fra 1972. Georg Næss bor på gården.

Else Falkeng 1983-1994. F. 1927, d. 2004; g. 1949 m. Knut Falkeng, Nøtterøy, 1923-1970; foreldre: Camilla og Jens Falkeng. Barn: 1. Jens Kristian, f. 1952, g.m. Rannveig Røssnes. 2. Unni, f. 1955,

Unni Falkeng 1994-2007. Sykepleier, g. 1983 m. datamann Knut Vidar Børretsen; skilt 1987. Barn: 1. datamann Knut Olav, f. 1981; foreldre: Unni Falkeng og Svein Mjølnes.

Egil Hem og Torunn Svenkerud 2007-2013.

Ronny Mathisen 2013-. Driftsleder, f. 1978. Foreldre: Odd Mathisen, f. 1959 og Gunn Annie, f. 1961. Samboer: Kathrine, f. 1985; foreldre: Anne Bakke, f. 1962. Barn: 1. Charlotte, f. 2012. 2. Odd Einar, f. 2014.


Bnr. 1 har 133 mål innmark, ca. 11 mål kulturbeite og 460 mål skog. Av korn har det vært dyrket nok både til gårdens behov og noe til salg. I 1950-åra gikk Andreas S. Næss over til bare korndyrking, bl. a. fordi det var vanskelig å få noen til å stelle dyra. Grasfrø har vært avlet på gården. Det var humlehage fra gammel tid.

Hovedbygningen, som er på to fulle etasjer, ble satt opp etter den dramatiske brannen i 1760 (se ovfr.). Uthusbygningen gl., men ombygd; ellers has ved- og vognskjul og smie. Gården har antagelig den eldste gjødselkjeller i kommunen; den er oppsatt av store steinblokker. Sag, kvern, kjone og seter hadde Nes-gårdene sammen. Vann var tidligere innlagt fra en brønn og fra en olle, men senere ble det innlagt vann fra Nes-gårdenes felles vannverk. Denne gården var blant de første i Høyjord som tok i bruk treskemaskin og hestevandring. I førstningen hadde de én treskemaskin sammen, senere kjøpte hver gård sin. Traktor er kjøpt i 1955.

Uthuset er bygget om til sauer, på det meste var det 50 vinterfora sauer.
Nordigården på Nes

Antikviteter: Gl. kister, ridesaler, rokker, gl. skaper m. v. Gl. Toten-klokke, gl. dokumenter fra 1600-åra og nedover til idag.


På gården står en stor lønn, som skal være plantet i 1814 av gardsdrengen Ole Jensen til ære for den hjemvendte Nils Åsmundsen.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns. I 1996 blei gårdsveien lagt om, den kom da syd for gården. Jord og skog er i 2006 solgt til Nils Andreas Lien og Harald Andreas Næss, og lagt inn til deres eiendommer.


Bruksnr. 2, Oppigården (skyld mark 5,43).

Dette er den annen halvdel av Bruk 2 (se ovfr.), som ble delt i 1833.

Andreas Nilsen 1833-73. F. 1808, d. 1874, g. 1840 m. Karen Sofie Henriksdatter Askjem, f. 1821, d. 1896 (søster av hustruen til broren Johan). Barn: 1. Nils, f. 1841, overtok «Framigården», se bnr. 9 m. fl. 2. Hans, f. 1843, overtok «Oppigården», se ndfr. 3. Johan, f. 1846, overtok «Nordigården», se bnr. 1. 4. Samuel, f. 1849, se bnr. 1. 5. Hella Kristiane, f. 1854, g. 1887 m. gbr. Ole Mathiassen Skjauff (se gnr. 92, bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Lorens Kristian, f. 1858, g. m. Anne Lovise Sørensdater fra Vestby i Kvelde. De var først på Sundby i Kvelde, dernest i Larvik og kom så til Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 1, hvor ytterligere personalia finnes). Andreas kjøpte i 1854 av sin bror Johan også bnr. 1 (s. d.) for 3000 spd.

Andreas Nilsen var utsatt for en lei ulykke, som gjorde at han ble krøpling for resten av livet. Ifølge slektstradisjonen foregikk det slik: En gang han skulle reparere det store vasshjulet på saga, ble vannet av en eller annen grunn slått på, slik at hjulet kom i gang, og Andreas' ene ben ble helt knust mellom skovlene på hjulet, fra foten og opp til kneet. Han måtte ligge på ryggen i tre år, og var så klein at han ikke tålte veggklokka knepte. Noe av «behandlingen» besto i at alle duker, servietter og annet av rent lin ble brent og asken av dette ble strødd på det vonde benet. Andreas måtte senere alltid gå med to krykker. Når han skulle til Askjem i besøk, pleide han å ri, og sønnen Hans, som da var guttunge, fulgte med ham for å lukke opp grinder og bære krykkene. Andreas greide seg likevel godt i arbeidet senere også. En annen gang var Andreas så uheldig å miste synet på sitt ene øye. Det var på en auksjon på Kleppan, noen fyllefanter kranglet og sloss, de smelte tomflaskene mot støvlehelene, og Andreas som sto et stykke unna, fikk en glassbit fra en flaske i det ene øyet så han mistet det. Andre ulykker fulgte: av 7 hester ble det ett år bare igjen en liten fjording, flere kuer lå kvalt i båsen og hønene hengte seg opp i nebbet. Og midt i all denne elendigheten falt en gang Andreas's hustru Karen Sofie tilsynelatende livløs om, husets folk sto helt hjelpeløse, to mil var det til nærmeste lege og ingen telefon heller på den tiden. Da var det at de i all hast fikk sendt bud på Kristen Dammen, som hadde hjulpet mange. Han kom med latejernet sitt, slo hull på den store blodåren på overarmen til Karen Sofie, og etter en stund kom blodet strømmende, det ble tappet en tekopp full. Da slo Karen Sofie øyene opp, og med et lykkelig smil sa hun: «Jeg drømte så vakkert!» (Meddelt ved Hella Næss.)

I 1858 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Andreas Nilsen solgte ved skjøte av 1873 (kjøpekontrakt 1871) Oppigården for 2000 spd. til sønnen Hans. Nordigården solgte enken Karen Sofie i 1875 til sønnen Johan (se bnr. 1).

Billedhugger Jacob Næss
Stabbur på Oppigården Nes, bygd av Jacob Næss

Hans Andreassen 1873—1916. F. 1843, d. 1929, g. 1874 m. Trine Elise Jakobsdatter Søndre Sønset, f. 1844, d. 1915. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andreas, f.1881, overtok etter faren, se ndfr. 2. Jakob, f. 1883, d. 1972 i Oslo, ugift, billedhugger. Utdannet i København hos den kjente billedhugger Anders Bundgaard. Av hans arbeider kan nevnes bystene av hans far Hans A. Næss og av Ole Gabriel Ueland, begge omtalt i Gyldendals Norsk kunsthistorie 1927. Videre bysten av landbruksdirektør Johan L. Hirsch, plasert i festsalen i Bøndernes Hus i Oslo, relieffet av kemner Hansen, Sandefjord, på Sandar kirkegård, bysten av kunststøperiinnehaver Georg Meier i København, samt bysten av Lorens Berg, som utmerker seg ved sin slående portrettlikhet. Jakob Næss var også kyndig som tømmermann, og det var han som satte opp det nye stabburet på gården. Bodde siden 1929 på Grorud i Oslo. 3. Ellen Olea, f. 1886, d. 1962 i Oslo, ugift. Styrte huset på Nes så lenge faren og broren Andreas levde og senere for broren Jakob og søsteren Hella etter de var flyttet til Oslo. 4. Hella Elise Sofie, f. 1891, d. 1966 i Oslo, ugift. Tok 1917 eksamen ved Treiders handelsskole i Oslo, hadde forskjellige kontorposter, drev Tønsberg Hanskemagasin 1920—25, deltok så i gårdsstellet på Nes til 1929, da hun sammen med Jakob og Ellen flyttet til Oslo. Der drev hun endel år som selger og arbeidet så som syerske i firmaet A/S G. R. Fuglesangs Sønner, Oslo, fra 1946—62. Deretter stelte hun huset for broren Jakob og gjorde samtidig et betydelig arbeid med innsamling av materiale til sin slekts historie og opptegnelse av slektstradisjon og sagn og historier fra bygda ellers, hvorav også noe er kommet til nytte ved utarbeidelsen av denne artikkel om Nes-gårdene. — Hans A. Næss deltok aktivt i det kommunale liv, bl. a. som medlem av fattigstyret og skolestyret, og han var takstmann for Norges Brannkasse. Til den nye Bøen-skolen leverte han alt tømmer, bord og tekningsmateriale. Han var levende interessert i slektens og bygdas historie, og med sin gode hukommelse og sin fortellerevne leverte han tradisjonene fra eldre tiders liv videre til barna og sambygdingene. Hans A. Næss, som i 1877 også hadde kjøpt bnr. 3 (s. d.), solgte i 1916 bnr. 2 og 3 for tils. kr. 10 000 pluss opphold til eldste sønn

Andreas Næss

Andreas Næss 1916—25. F. 1881, d. 1925, ugift. Han bygde stort nytt mursteinsfjøs, anla stor frukthage og plantet mye gran og furu i skogen. Av Vestfold Skogselskap var han utsendt som lærer i skoleplanting på Vestlandet. Fikk flere påskjønnelser med diplomer og medaljer for frukt, grønnsaker og frø. Ved skjøte av 1924 kjøpte han også «Nordistua» (bnr. 12, 13, 14 og 15, se disse) for kr. 23 000. Andreas Næss deltok ivrig i dat kommunale og politiske liv. Han var en av stifterne av Høijord Landboforening i 1904 og foreningens formann i 1906 og 07, var 1912—15 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Andreas Næss skrev ned mange sagn og historier fra livet i Høyjord i eldre tid, og flere av disse fikk han trykt i bladet «Tunsbergeren». I samsvar med Andreas Næss' testamente av 1924 overtok hans søsken Jakob, Ellen og Hella Næss i 1926 hans bo med arv og gjeld. Familien var imidlertid blitt rammet av den økonomiske krise, og i 1928 ble deres eiendommer, bnr. 2, 3, 12, 13, 14 og 15, ved tv.auksj. for kr. 48 900 solgt til søskenbarnet

Henrik L. Næss 1928—31. Hans personalia, se Østre Høyjord (gnr. 80, bnr. 1). Ved auksjonsskjøte av 1931 ble bnr. 2 m. fl. for kr. 44 000 solgt til

Ingvald Gjerløw og sønnen Nils Gjerløw 1931—44. Ingvald var f. 1873 på Sti i Kodal (sønn av Ivar Ingebretsen), d. 1944. G. m. Klara Anette Gjerløw, f. 1877 i Skjee, d. 1946. Barn: 1. August, f. 1894. 2. Ragnar, f. 1901. 3. Sigurd, f. 1906. 4. Nils, f. 1911. Nils Gjerløw solgte i 1939 sin halvdel til faren Ingvald for kr. 24 840 (hvorav for løsøre kr. 2500). Etterat Ingvalds enke Klara var død, solgte arvingene ved skjøte av 1947 eiendommene til broren Nils Gjerløw, som s.å. for kr. 74 000 solgte videre til Henrik L. Næss. Denne solgte igjen 1954 bnr. 2 m. fl. for kr. 124000 til

Reiner Nedrebø 1954 —. F. 1920 i Time. G. 1) m. Grete Kalberg, f. 1920 i Time; barn: Gerd Ruth, f. 1945, g. m. Kai Erik Michelsen, f. 1942; foreldre: Åse, f. 1921, og Gøsta Michelsen, f.1921; bopel Nes. G.m. 2) m. Ida Bråten, f. 1926 i Eggedal. Jorda er nå bortforpaktet.

Gerd Ruth 1985-. Barn: 1. Bente Michelsen, sykepleier, f 1967, g.m. Tarald Nomeland. 2. Stein Michelsen, råvareplanlegger, f. 1968, g.m. Anne Toril Nomeland. 3. Terje Michelsen, politiadvokat, f. 1976; g.m. Jennifer Goff, Oslo.


Bnr. 2, 3, 12, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,67. Eiendommen har 180 mål innmark og 900 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Noe av den gamle humlehagen er fremdeles bevart. Gården drives nå utelukkende som kornbruk.

Med hensyn til innmarken ble jordstykket «Brekka» og en del av «Havnevendene» i sin tid makebyttet mellom Johan A. Næss og Hans A. Næss, slik at «Brekka» tilfalt Oppigården og «Havnevendene» Nordigården.

Den ene del av våningshuset er meget gammel, det er den gamle oppholds- eller føderådsbygningen, som skal ha stått her lenge før brannen i 1760 (se ovfr., Bruk 2). I 1890 ble bygningen av Hans A. Næss forlenget med to stuer i den søndre enden, og de gamle smårutete vinduene med kuplete glass ble byttet ut med store ruter. Nåværende eier har bygd ny driftsbygning, grisehus med gjødselkjeller m.v. og restaurert hovedbygningen. Ellers has stabbur (bygd av Jakob H. Næss) og ved- og vognskjul. Vann er nå innlagt fra Nes vannverk.

Besetning (ca. 1950): 2—3 hester, 7 kuer, 1 okse, 4 ungdyr, 3 griser, 10 høns.

Oppgradering 2017

  • Bygninger: Restaurering: Vognskjul er bygget i 1980, våningshus 1986/87 ca. 330m2, korntørke i 1989. Bygninger er overtatt i 2007 av rådgiver Ann Kristin Drevbland Hardersen, f: 1969 i Mo i Rana, foreldre Åse og Willy Drevland, Mo i Rana, og salgsjef Kåre Hardersen, f: 1970 i Harstad, foreldre Edel og Yngvar Hardersen, Harstad. Barn: 1. student Viljar Drevland Hardersen, f: 1992.
  • Drift: Slutta med husdyr i 1988. Jord og skog er solgt til naboer.

Bruksnr. 3, Skøbba (skyld 27 øre).

Skøbb (eller Skobb) betyr «et tørt, steinete og lite fruktbart sted i mark, særlig i åker» (Ross).

Utskilt 1876 fra bnr. 2 og solgt til Nils Andreassen, som året etter avhendet parten for kr. 1000 til Hans Andreassen (personalia, se bnr. 2). Denne part har siden fulgt bnr. 2 og hatt samme eiere som dette. I 1949 utskilt bnr. 33 (s. d.).


Bruksnr. 4, Nes-Bergan (skyld 30 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1847 og i 1849 av Abraham Nilsen solgt til Jakob Andersen Stulen-eiet, som i 1852 solgte videre til Johan Andersen, som to år senere avhendet parten til

Gullik Enersen (Einarsen) 1854—82. F. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes. Hadde tidligere vært husmann på Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). Etter Gulliks død solgte arvingene parten til yngste sønn

Elias Gulliksen 1883—90. F. 1841 på Kullerød, d. 1927 på Skjeau, g. m. Martine Andrine Johansdatter (datter av Johan Ingebretsen, se Kleppan, gnr. 91, bnr. 5), f. 1845 på Skjeau, d. 1928. 13 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Hans f. 1866, sjømann, ugift, ble borte på sjøen i ung alder, hjemme siste gang ca. 1891. 2. Karen Elise, f. 1870, g. 1893 m. gbr. Gustav Anton Jensen Skaleberg i Ramnes, f. 1856 på Solberg i Ramnes. 3. Gustav Ingvald, f. 1872, sjømann, ugift, ble visstnok borte på sjøen. 4. Johan, f. 1874, g. 1899 m. Karen Anne Halvorsdatter, f. 1875 i Skjeau-Enga; de hadde gård på Skjeau (bnr. 3, s. d.). 5. Elen, f. 1878, d. 1959, ugift; bodde i Skjeau-Enga. 6. Anton, f. 1880, var «shippingmaster» i Brooklyn, USA, gift der. 7. Gina Olava, f. 1882, utvandret til USA ca. 1911, d. der ca. 1927; g.m. Kristian Rørås fra Slagen. 8. Inga Sofie, f. 1884, g. 1901 m. em. Edvard Olsen, f. 1865 i Gusland i Andebu; de kom til Øvre Moland u. Andebu prestegård (s.d.), deretter til Brunstad, hvor Edvard døde 1914. Inga ble 2. gang gift Åmodt og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy. 9. Anders Edvard, f. 1886, sjømann, visstnok ugift; de hørte ikke fra ham etter 1906, vel død snart deretter. 10. Hans Kristian, f. 1888, utvandret tidlig til USA, gift der; hadde stor farm ovenfor Brooklyn. Elias Gulliksen eide siden 1873 også bnr. 5 (s. d.). Fra Nes-Bergan kom Elias først til Kleppan, bnr. 7 (s. d.), deretter til Skjeau, bnr. 5 (s. d.). Nes-Bergan bnr. 4 og 5 ble ved auksjonsskjøte av 1890 for tils. kr. 2000 solgt til

Andreas Sørensen 1890—95. F. 1846 på Ruelsrød, g. 1880 m. Andrine Martine Hansdatter, f. 1843 på Møyland. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ole, f. 1882. Solgte igjen 1895 de to parter for kr. 2000 til

Halvor Pedersen 1895—1903. F. 1830 på Hallenstvedt, d. 1903 på Nes, hadde tidligere vært husmann i Skjeau-Enga; øvrige personalia, se under Skjeau. Halvors arvinger solgte ved skjøte av 1907 bnr. 4 og 5 for kr. 1500 til

Bnr. 4, Nes-Bergan

Olaus Olsen 1907—19. F. 1850 på Bøen, g. 1890 m. Mina Martine Hansdatter Kleppan, f. 1858 i Lien. Hadde tidligere bodd på Store-Dal (s. d., hvor øvrige personalia finnes). Olaus kjøpte i 1908 også bnr. 6 (s. d.). Olaus døde 1919, og enken Martine Hansdatter og arvingene hadde bruket til 1930, da hun og de øvrige arvinger solgte de tre Nes-Bergan-partene, bnr. 4, 5 og 6, for tils. kr. 2500 til følgende bruker. Martine flyttet til bnr. 4 på Kleppan, hvor hun døde 1933.

Anders Vegger 1930—46. F. 1890 i Vegger, d. 1950; personalia, se under Vegger. Vegger solgte i 1946 bnr. 4, 5 og 6 for tils. kr. 8000 til

Johannes Skautvedt 1946—70. F. 1896 i Kjose, d. 1974. Hans hustru Marie var f. 1899 i Østfold, d. 1965. I 1949 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 32, «Skautvedt» (s. d.). Skautvedt kjøpte hus på Nanset, Larvik, flyttet dit, og solgte Nes-Bergan 1970 til

Svend Karlsen 1970 —. F. 1936, d. 2014 i Ytre Sandsvær; g. m. Gudrun Inga Heen, f. 1932 i Valdres. Barn: 1. Nils Edvin, f. 1966; g.m. butikkmedarbeider Vigdis Liverød, f. 1967. 2. Margaret, f. 1968, g.m. sjåfør Rune Lie, Revetal. 3. Marianne, f. 1968; samboer m. maskinfører Kai Thore Støtvig, Revetal.


Bnr. 4, 5 og 6 har en samlet matrikkelskyld på 68 øre. Bnr. 4 og 5 har tils. 50 mål innmark og 20 mål skog, bnr. 6 har 3 mål innmark og 1 mål skog. Har hatt stor humlehage. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr, noen sauer

Bruksnr. 5, Nes-Bergan (skyld 35 øre).

Utskilt 1858 fra bnr. 2 og av Andreas Nilsen solgt til

Andreas Amundsen 1858—62. F. ca. 1820 på Berg i Andebu. Hadde tidligere bodd i Løverød u. Hanedalen i Andebu og vært husmann i Skjeau-Enga. G. 1847 m. Gunhild Sofie Hansdatter, f. 1824 på Holmen u. Herre-Skjelbred. 10 barn, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1853 i Skjeau-Enga. 2. Hella Andrine, f. 1856 i Skjeau-Enga, g. 1884 m. tømmermann Johan Anton Jensen, f. 1859 i Norderhov. 3. Anne Martine, f. 1858 på Nes-Bergan. 4. Hans Kristian, f. 1868, se bnr. 6. 5. Anton, f. 1871, sjømann, ugift, d. 1895. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble bnr. 5 solgt tilbake til

Andreas Nilsen (Oppigården) 1862-73; personalia, se ovfr. bnr. 2. I 1866 skilte han ut en liten part, bnr. 6 (s. d.), som Andreas Amundsen fikk kjøpt. I 1873 solgte Andreas Nilsen bnr. 5 til Elias Gulliksen, som senere også kjøpte bnr. 4 (s. d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Senere har bnr. 5 dannet en enhet med bnr. 4, hvortil henvises.


Bruksnr. 6, Nes-Bergan (skyld 3 øre). Kalt Åmundshaugen.

Denne part, utgjørende 3 mål innmark og 1 mål skog, ble utskilt 1866 fra bnr. 5 og s.å. av Andreas Nilsen Næss solgt til Andreas Amundsen (personalia, se bnr. 5), som i 1870 solgte videre til

Tollef Jakobsen Skjeau 1870—90; hans personalia, se Skjeau (gnr. 92, bnr. 3). Ved skjøte av 1890 solgte Tollef bnr. 6 for kr. 350 til

Hans Kristian Andreassen 1890—1902, sjømann og hvalf., f. 1868 (sønn av Andreas Amundsen), d. 1902 på hvalfangst. G. 1900 m. Elen Sofie Andreasdatter Honerød, f. 1873; hun giftet seg igjen som enke m. Albert Olausen Kleppan, f. 1881, de bodde i Honerød og på Vestre Høyjord (s. d., gnr. 81, bnr. 2, hvor personalia finnes). Ved skifteskjøte av 1908 fra boet etter Hans Kristian og hans gjenlevende enke ble parten for kr. 70 solgt til Olaus Olsen, som fra før eide bnr. 4 og 5 (personalia, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 6 en enhet sammen med bnr. 4 og 5. Husene på Åmundshaugen er revet og flyttet til Sukke-mølla.

Bruksnr. 7 (skyld 14 øre).

Denne part, opprinnelig 1/8 av Nes, var den del som Abraham Eriksen hadde tilbake av Bruk 1 c (se ovfr., hvor personalia finnes) etterat han i 1792—93 hadde solgt det øvrige av sin eiendom til sønnen Erik. Abraham døde i 1803, og ved skiftet etter ham året etter ble hans igjenhavende heromhandlede part for 430 rdl. utlagt enken Mari Jørgensdatter, som i 1810 forpakter den bort til sønn

Jørgen Abrahamsen 1810—38. F. 1788, d. 1838, g. 1821 m. Anne Jakobsdatter Skatvedt, d. 1864, 63 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Abraham, f. 1824, se ndfr. 2. Jakob, f. 1826, g. 1859 m. Lise Andrine Hansdatter Lien, f. 1839; de kom til Østre Hallenstvedt. 3. Andreas, f. 1829, kjøpte ca. 1860 et bruk på Søndre Fen i Stokke, g. 1870 m. Andrine Martine Johannesdatter fra Mellom-Fen. 4. Maren Andrea, f. 1832, bor 1865 som ugift hos sin bror på Fen. Etter Jørgens død giftet enken seg igjen med Andreas Kristoffersen, se ndfr. Jørgen hadde ikke fått skjøte av sin mor, men ved skiftet etter ham ble likevel parten utlagt eldste sønn

Abraham Jørgensen 1839—50. F. 1824. I 1849 ble utskilt bnr. 11 (s. d.). Ved skjøte av 1850 solgte Abraham bnr. 7 til

Andreas Kristoffersen 1850—69. Kom hit fra Lille-Dal, visstnok f. på Gallis. D. 1870, 55 år gl. G. 1) 1839 m. Anne Jakobsdatter, d. 1864, 63 år gl., enke etter ovennevnte Jørgen Abrahamsen. Barn: 1. Jørgen Kristian, f. 1840, g. 1864 m. Maren Sofie Syvertsdatter Støvland i Hvarnes, f. ca. 1839. 2. Tollef, f. 1845, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1865 m. Ingeborg Andrea Larsdatter, f. 1829 i Rolighet u. Torp, d. 1881. Barn: 3. Andrine, f. 1865; hun og broren Lorents kom som bare unge til sin onkel Paul Larsen på Berg i Andebu og vokste opp der. Andrine fikk utdannelse i søm og flyttet til Skien. 4. Lorents, f. 1866, g.m. Inga Lovise Kristiansdatter, f. 1867 på Kullerød i Andebu; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. Andreas hadde i 1849 også kjøpt bnr. 11 (s.d.). Ved skjøte av 1869 (tgl. 1875) solgte han bnr. 7 og 11 til sønn

Tollef (Tolli) Andreassen 1869—82. F. 1845, g. m. Maren Lovise Larsdatter, f. 1849 i Arnadal. 4 barn f. på Nes, hvorav 3 vokste opp: 1. Annette Marie, f. 1872. 2. Andreas, f. 1877. 3. Lars, f. 1879. I 1875 ble utskilt en betydelig part, bnr. 12 (s.d.). Tollef solgte i 1882 bnr. 7 til Nils Andreassen, eieren av «Framigården» (bnr. 9 m. fl., s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 7 danner senere en enhet sammen med bnr. 8, 9 og 10, med samme eiere; se videre bnr. 9. I 1925 ble utskilt «Holmen», bnr. 25 (s. d.). — Tollef Andreassen flyttet til Torbjørnrød på Nøtterøy, hvor han drev som vognmann. Hans og familiens videre personalia, se Nøtterøy Bygdebok, gårdshist., s. 942. Bnr. 7's innmark ble i 1863 oppgitt til 53 mål.

Bruksnr. 8 (skyld 7 øre).

Utskilt fra bnr. 11 i 1881 og av Tollef Andreassen solgt til Nils Andreassen, eieren av bnr. 9 m. fl. (s. d., hvor personalia finnes). Danner siden en enhet sammen med bnr. 7, 9 og 10; se videre bnr. 9.


Bruksnr. 9, Framigården (skyld mark 7,50).

Dette er de 3/8 av Nes (se ovfr., Bruk 1 c), som Erik Abrahamsen i 1835 for 950 spd. og opphold solgte til sønn

Ole Eriksen 1835—74. F. 1802, d. 1874. G. 1) 1837 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1812 på Vølen i Skjee (faren Hans Mikkelsen var fra Askjem i Andebu), d. 1847. 1 sønn, d. som spebarn. 2) 1847 m. Elen Olea Andersdatter Askjem, f. 1823, d. 1900; ingen barn. De hadde 1866 opprettet gjensidig testamente (tgl. 1876). I 1864 ble utskilt bnr. 10 og bnr. 17 (se disse nr.). Enken Elen Olea giftet seg igjen 1875 m.

Nils Andreassen 1875—1905. F. 1841, d. 1906. Ekteskapet barnløst. I 1876 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Nils kjøpte i 1881 også bnr. 7, 8 og 10 (se disse nr.). Både Nils og Elen Olea var meget religiøst interessert, og det var ofte religiøse møter på gården med bibellesning og oppbyggelse, hvor både prester og omreisende legpredikanter møtte opp, som kunne holde til der i dagevis, bl. a. en gammel mann som het Johan Wettergren, til vanlig kalt Johan Svenske. Det hendte også at de huset store taterfølger fra lørdag og over helgen, med mat både for folk og hester. Året før sin død solgte Nils gården med besetning og redskaper til broren Johan, som tidligere hadde eid Nordigården (bnr. 1), men senere hadde bodd noen år i Framigården og hjulpet Nils, som var blitt enkemann, med gardsstellet.

Johan Andreassen 1905—08. Hans og familiens personalia, se bnr. 1. Han døde alt i 1908; enken Gina fikk uskiftebevilling og overtok driften av gården.

Gina Næss 1909—28; personalia, se bnr. 1. I 1927 kjøpte hun et bruk på Kleppan (se gnr. 91, bnr. 3) og flyttet dit; hun solgte året etter Nes, bnr. 7, 8, 9 og 10 for tils. kr. 30 000 til sønn

Framigården

Andreas Johansen 1928—69. F. 1897, g. 1926 m. Anna Hansdatter Høyjord, f. 1903. Barn: 1. Johan, f. 1927, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1930, d. 1978, var lagerekspeditør hos Asbj. Døvle, Sem; bodde på Brekke (bnr. 24, se ndfr.) og var medeier i det. 3. Nils, f. 1932, transportsjef hos Asbj. Døvle, Sem; bor på Brekke og er medeier i det. 4. Arne, f. 1936, gravemaskinfører, g. 1963 m. Astrid Sogn fra Lardal; har bygd hus på tomt fra «Framigården». I 1928 ble fra bnr. 9 utskilt bnr. 21, i 1933 bnr. 22 og i 1948 bnr. 30 (se disse nr.). I 1954 kjøpte Andreas også bnr. 21 (s. d.). Andreas J. Næss har deltatt meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv; har vært medlem av formannskapet 1956—67, vært medlem av skolestyret, fattigstyret, ligningsnemnda, menighetsrådet, styremedlem i Høyjord Bondelag, og siden 1962 medlem av Andebu Bygdeboknemnd.

Næss solgte i 1969 gården til sønnen Johan og flyttet til Brekke (bnr. 24, s. d.).

Johan Næss 1969 — 1993. F. 1927, g. 1955 m. Herdis Charlotte Hansen fra Jerpekjønn i Ramnes, f. 1936. Hadde alt før overtagelsen forpaktet gården i endel år. Johan døde i 1999. Barn: 1. Anne Charlotte, f. 1956, samboer Birger Simonsen, Re. 2. Harald Andreas, se nedenfor.Bnr. 9, Framigården Harald Andreas Næss 1993-. F: 1960, g. 1980 m. Marit Næss, f: Hoksrød f: 1960. Foreldre: Thorbjørn, død 2011, og Borghild Hoksrød. Barn: 1. Geir Anders, f. 1981, g.m. Julia Ohrem, Kodal. 2. Charlotte, f. 1984, g.m. Andreas Skotner.


Bnr. 7, 8, 9, 10 og 21 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,22. Gården har 150 mål innmark og 650 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker; tidligere også stor humlehage. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Fra gammelt fiskerett i Kleivern. Merker etter kullbånner på eiendommen.

Våningshuset visstnok bygd ca. 1840, uthuset er glt. og påbygd, videre finnes bryggerhus, ved- og vognskjul og smie. Kunstgjødsel og separator vært i bruk siden ca. 1900. Vann fra felles vannverk 1948. Gården har hatt hestevandring Og treskemaskin, senere treskeverk og elektriske motorer. Andreas J. Næss har grøftet gården.

Som tuntre har gården en stor ask, som ifølge tradisjonen skal være over 300 år gammel, plantet av Reier Jakobssøn, den måler 4 meter i omkrets.

Adskillige antikviteter.

Marknavn i innmarken: Hølmæne, Kællåker, Nurkæ, Opphøllstrae (her merker etter gammel boplass), Rønningæne, Kjoneroæ, Trølltrae; i utmarken: Bærjænskauen, Engåsen, Myræne, Nordskauen, Purken.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 9 kuer, 6 kvier, 5 kalver, 5 griser, 30 høns. Avling: 600 kg hvete, 19000 kg bygg, 45000 kg silofor, 3800 kg poteter, 27 000 kg kålrot.

Oppdatering 2017

  • Bygninger: I 1984 ble ny kårbolig bygget på 100m2, ny løsdriftsbygning på ca. 400 m2. i 1994/1995.
  • Drift: Sluttet med melkeproduksjon i 2003. Den første traktoren ble kjøpt i 1952.

Bruksnr. 10, Nes-Enga (skyld 41 øre).

Denne tidligere husmannsplass ble 1864 utskilt fra bnr. 9 og av Ole Eriksen s.å. solgt til Ivar Mathisen, som tidligere hadde vært husmann her (se ndfr. under Husmenn, hvor personalia finnes) og før der igjen husmann i Skjeau-Enga. Ivar døde alt 1865, og parten gikk over til enken

Inger Olea Abrahamsdatter 1865-80. To av hennes sønner, Abraham og Johan, begge skolelærere, døde av tuberkulose i henholdsvis 1867 og 1868. Ved skjøte av 1880 (tgl. 1881) solgte hun bnr. 10 til Nils Andreassen, eieren av Framigården (bnr. 9 m. fl., hvor personalia finnes); selv flyttet hun til Skjee. Bnr. 10 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 7, 8 og 9; se videre bnr. 9. — Bnr. 10 ble i 1863 oppgitt å ha 19 mål innmark, og skog til gjerdefang. I 1946 ble fra bnr. 10 utskilt bnr. 26 (s. d.).


Bruksnr. 11, Nes-Bergan (skyld 17 øre).

Utskilt 1849 fra bnr. 7 og av Abraham Jørgensen s.å. solgt til Andreas Kristoffersen, som året etter også kjøpte bnr. 7 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Andreas solgte ved skjøte av 1869 bnr. 7 og 11 til sønn Tollef Andreassen (personalia, se bnr. 7). I 1875 ble utskilt bnr. 13 og 16 (se disse nr.), i 1881 bnr. 8 og 14 (se disse nr.) og i 1882 bnr. 15 (s. d.). Tollef solgte i 1882 bnr. 7 til Nils Andreassen, og s.å. bnr. 11 til Johan Isaksen, som tidligere hadde vært husmann på Tolsrød og på Bakke i Andebu (s. d., hvor personalia finnes). Johan døde i 1887, og arvingene solgte to år senere bnr. 11 til en svigersønn av Johan,

Martinius Paulsen 1889—1914. F. 1859 i Ambjørnrød, d. 1914, sjømann, selfanger. G. 1885 m. Johanne Karoline Johansdatter, f. 1858 på Tolsrød, d. 1930 på Nes. Barn: 1. Johan Peder, f. 1886, skipper, d. 1916 som følge av skade ved arbeidsuhell ombord. 2. Inga Karoline, f. 1887, se ndfr. 3. Trine Elise, f. 1889. 4. Martine Johanne, f. 1892, g. 1911 m. Hans Kristiansen, f. 1886 på Vestre Høyjord; de kom til Søndre Langved i Vivestad. 5. Andrine Amalie, f. 1895, g. 1918 m. Sigurd Helgesen Slettingdalen, f. 1891. Martinius kjøpte ca. 1893 også bnr. 18 (s. d.). Etter hans død ble bruket drevet av enken Johanne (Hanna) Paulsen, som i 1929 solgte bnr. 11 og 18 for kr. 4000 til datteren Karoline Paulsen (d. 1964), som i 1941 solgte de to partene for kr. 10 000 til Johannes Skautvedt (personalia, se bnr. 4). Denne solgte 1970 til Svend Karlsen (personalia, se bnr. 4).

Bnr. 11 og 18, som har en samlet matrikkelskyld på 54 øre, har ca. 35 mål innmark; utmarken ble brutt opp til dyrkingsjord av Johannes Skautvedt, som også bygde nye hus på eiendommen. Det var tidligere humlehage til bruket. Nå dyrkes bygg, havre og poteter. Vann er innlagt. De hadde tidligere 2 kuer og 2 ungdyr.

Bruksnr. 12, Nordistua (skyld mark 1,08).

Utskilt fra bnr. 7 i 1875 og s.å. av Tollef Andreassen sammen med bnr. 13 (s. d.) solgt til

Hans Mathias Thorsen 1875—90. F. 1846 på Lerskall, g. 1875 m. Andrine Olava Isaksdatter, f. 1851 på Nordre Sønset. Ekteskapet barnløst. Hans M. Thorsen kjøpte i 1882 også bnr. 14 og 15 (se disse nr.). I 1890 solgte han for kr. 5000 bnr. 12, 13, 14 og 15 til Preben Halvorsen og søster Elise Halvorsdatter (barn av Halvor Pedersen, se ovfr., bnr. 4). Preben fikk sitt gifte fra Lakskjønn og flyttet snart dit (se Lakskjønn, gnr. 99, bnr. 1, hvor Prebens og hans families personalia finnes inntatt), mens faren Halvor Pedersen visst ble boende på Nes, hvor han døde i 1903. I 1904 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Preben og Elise solgte ved skjøte av 1906 (faktisk overtatt allerede 1895, vel ved kjøpekontrakt) bnr. 12, 13, 14 og 15 for tils. kr. 4000 til

Ivar Hansen 1895—1924. F. 1862 i Lien, d. 1944 sammesteds; g. 1882 m. Johanne Marie Olsdatter, f. 1860 på Berg i Høyjord, d. 1950. De bodde først på Kleppan, deretter på Skjeau og så i Lien, (bnr. 6, «Gjeitedal», s.d.), før de kom til Nes. Barn: 1. Hans, f. 1882 på Kleppan, g. 1910 m. Amalie Andreasdatter, f. 1880 i Gunnerød; de kom til Vestre Hallenstvedt (s.d.). 2. Karen Otilde, f. 1885 på Kleppan, dameskredder i Sandefjord, d. 1958. 3. Ole, f. 1887 på Skjeau, skreddermester i Sandefjord, d. 1971; g. m. Hilda Kjærås (død). 4. Einar, f. 1890 i Lien, d. 1968, maskinsjef, g. 1918 m. Margit Marthinsen, Solvang, f. 1896 på Sukke i Andebu. 5. Hjalmar, f. 1893 i Lien, d. 1970, farmer i Australia; hustruen Nelly var engelsk. 6. Ingvald Markus, f. 1896, d. 1976, snekker, g. 1920 m. Anna Sofie Hansdatter Dalen, f. 1897. Se bnr. 19 og 31. 7. Nils Anton, f. 1898, g. 1924 m. Lovise Moe, f. 1899 på Østre Høyjord; de kom til Berg i Høyjord, gnr. 85, bnr. 4 (s. d.). 8. Elen Sofie, f. 1901, stelte for sine foreldre så lenge de levde; senere pedell på Bøen skole til den ble nedlagt. 9. Sigurd Kristian, f. 1903, se Lien (gnr. 94, bnr. 1).

I mange år var Ivar Hansen på sel- og bottlenose-fangst i Nordishavet; hvalrossfangst var han også med på. Fartøyet var mest «Vega» fra Gøteborg. Ivar gjorde 1 alt 20 turer nordover, derav 15 år som skytter. De første Ishavs-åra hadde han 3 daler måneden og 3/16 part, senere fikk han 60 kroner måneden og større part. I de beste åra kunne han tjene 700 kroner på 6 måneder, det var ganske mange penger den gangen. (Ved Oscar Bergh.)

Ivar Hansen kjøpte i 1923 gård i Lien (bnr. 1 og 3) og solgte ved skjøte av 1924 bnr. 12, 13, 14 og 15 for tils. kr. 23 000 til Andreas Næss (personalia, se bnr. 2); denne hadde visstnok faktisk overtatt noen år før. Disse bnr. danner senere en enhet sammen med bnr. 2 og 3, med samme eiere; se videre bnr. 2. — I 1936 ble fra bnr. 12 utskilt bnr. 25 (s.d.).

Bruksnr. 13, Nordistua (skyld 67 øre).

Utskilt fra bnr. 11 i 1875 og av Tollef Andreassen solgt til Hans Mathias Thorsen. Videre som bnr. 12.


Bruksnr. 14, Nordistua (skyld 12 øre).

Utskilt fra bnr. 11 i 1881 og av Tollef Andreassen solgt til Hans Mathias Thorsen. Videre som bnr. 12.


Bruksnr. 15, Nordistua (skyld 10 øre).

Utskilt fra bnr. 11 i 1881 og av Tollef Andreassen solgt til Hans Mathias Thorsen. Videre som bnr. 12. - I 1948 ble fra bnr. 15 utskilt bnr. 31 (s.d.).


Bruksnr. 16, Sagbakken (skyld 2 øre).

Utskilt 1875 fra bnr. 11 og av Tollef Andreassen solgt til

Johan Hansen 1875—91. F. 1840 i Pisserød (nå Solberg), d. 1891. G. 1) 1862 m. Elen Sofie Larsdatter, f. 1836 på Skarsholt. De var først husmannsfolk i Hundsrødrønningen (s.d.), hvor Elen Sofie døde 1866; ekteskapet barnløst. G. 2) 1871 m. Inger Lovise Hansdatter, f. 1828 på Sukke i Andebu, d. 1894; faren Hans Gulbrandsen kom siden til Holt. Ingen barn; de hadde en fostersønn, Mathias Olsen, f. 1872. I 1875 fødde de 2 sauer her og hadde litt havre og poteter. Ved testamente av 1893 innsatte Inger Lovise som enearving sin yngre søster

Rise Olea Hansdatter 1894—1919. F. 1840 på Holt i Andebu (datter av den kjente gbr. og «kjøgemester» Hans Gulbrandsen Holt), visstnok d. 1930. Gift 3 ganger: 1) 1864 m. Paul Kristian Pedersen, f. 1843 på Brattås i Arnadal, en tid forpakter på Holt, omkom på selfangst ca. 1871. Sønnen baneformann Peder Anton Kristiansen var far til forfatteren Kåre Holt. 2) 1881 m. Ole Kristoffersen Åmot, f. i Stokke 1825. 3) 1902 m. hvalf. Lars Veder Johannessen, f. 1848 i Dalsland, Sverige, d. 1916. Ved skjøte av 1919 ble bnr. 16 for kr. 2600 solgt til

Kristian Thorvaldsen Berg 1919—73. F. 1889 (var oppfostret hos stefaren Olaus M. Berg), d. 1973, g. m. Elise Edvardsdatter Skaug, f. 1891, d. 1952. Barn: 1. Johan, f. 1916, regnskapsfører, g. m. Aslaug Nygård, Askim. 2. Thorvald, f. 1918, bankfullmektig i Norges Bank, Oslo; g. m. Marie Alstad fra Steigen. 3. Astrid, f. 1920, g. m. Jens Mørken, Ramnes. 4. Anna Elise, f. 1921, sykepleier, Sophies Minde, Oslo. 5. Karen Marie, f. 1923, kontordame, Elkem-Spigerverket, Oslo. 6. Elida Kristine, f. 1925, hjelpepleier, Sentralsykehuset, Tønsberg. 7. Esther Konstanse, f. 1927, ekspeditrise, g.m. Per Kristiansen, Tønsberg. 8. Edvart, f. 1929, handelsgartner, Fyllpå, Slagen; g. m. Inger Horn fra Sandefjord. 9. Bjarne, f. 1931, trygdeavdelingsleder, Nøtterøy; g. m. Kari Heierstad fra Våle. — Kristian Thorvaldsen Berg kjøpte i 1926 også bnr. 20, «Holmen» (s.d.). Etter hans død i 1973 ble bnr. 16 og 20 overtatt av døtrene

Anna og Elida Berg 1973-. Anna og Elida bygde på huset og la inn vann og klosett i 1976.

Arvingene etter Anna og Elida solgte i 2011 til fjellsprenger Marius Tankred Nilsen, f. 1989 på Nøtterøy. Foreldre: Pål Tankred Nilsen og Anne Britt Aaset Nilsen. Samboer fra 2014 m. Vivi Iren Stenbekk, f. 1989 i Tjodalyng; foreldre: Ellen Sirèn Stenbekk og Vidar Stenbekk. Barn: Daniel, f. 2014.

Eier fra 2015 helsefagarbeider Tom Erik Nilsen, f. 1986 i Drammen. Foreldre: Tone Gutierrez og Erik Nilsen. Barn: Selma, f. 2013. Foreldre: Stina Henriksen og Tom Erik Nilsen.

Bruksnr. 17, Vasbånn (skyld 29 øre).

Utskilt 1864 fra bnr. 9. I denne eiendom inngikk også to små parter utskilt fra Lien, gnr. 94, bnr. 4 og 5 (s. d.). Solgt 1864 av Ole Eriksen til

Kristian Thorsen 1864—84. F. 1811 på Prestegården, g. m. Helvig Kristensdatter, f. 1802 i Ødegården i Andebu. De hadde tidligere vært husmannsfolk på Berg i Høyjord (s. d., hvor personalia finnes). Kristian brøt opp hele eiendommen og bygde også husene der. En stor steinhelle som enda ligger som tramstein foran bryggerhusbygningen hadde Kristian båret på ryggen fra Klosteret til Vasbånn. I hans tid hadde de 2 kuer og noen ungdyr her, senere eiere også hest. I 1884 solgte Kristian Thorsen bruket til datteren Karen Marie Kristiansdatter, f. 1832, som i 1891 for kr. 1500 + opphold solgte videre til

Rasmus Olsen 1891—1919. F. 1843 i Hedrurn, d. 1919 på Kleppan. Rasmus kjøpte i 1897 også bnr. 6 på Kleppan (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Eiere var etter Rasmus' død først Ingvald Lien, deretter Hans A. Bøen. Ved auksjonsskjøte av 1934 ble bnr. 17 for kr. 2500 solgt til

Hans Larsen 1934—49. F. 1881 på Moland, d. 1953, g. 1905 m. Ellevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord, d. 1968. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1905, g. 1934 m. Karl Grønoset, f. 1908 i Trysil; de kom til Bakke i Andebu. 2. Marie, f. 1908, g. 1932 m. hvalf. Karl Hansen Bø, f. 1907 i Sauherad, Telemark; se bnr. 23. 3. Jørgen, f. 1912, overtok etter faren, se ndfr. 4. Håkon, f. 1914, lastebilsjåfør, g. 1937 m. Karen Berg, f 1915; se bnr. 29 og 30. 5. Marta Kristiane, f. 1916, g. 1938 m. Darre Jentoft Gjelseth, f. 1916 i Gildeskål; de kom til bnr. 1 på Kleppan (s. d., hvor personalia finnes). 6. Lovise, f. 1918, g. 1941 m. Gunnar Knippen, f. 1911 i Elverum; de bygde hus på Kleppan. I 1934 ble utskilt bnr. 23 (s. d.). Ved skjøte av 1949 solgte Hans Larsen bnr. 17 for kr. 16 000 (hvorav for innbo kr. 5000) til sønn

Jørgen Næss 1949—68. F. 1912, g. m. Åse Marie Tveit fra Sauherad, f. 1921. Barn: 1. Asbjørn, f. 1945, g. m. Venche Jacobsen; ektesk. oppl. 2. Eldbjørg, f. 1949, g. m. Knut Kvål, f. 1947. 3. Aimar, f. 1952, g. m. Wenche Hermansen, f. 1953, 4. Birger, f., 1954. 5. Håvard, f. 1956, g. m. Beate Hammarsland, f. 1958. 6. Kato, f. 1965. Jørgen Næss flyttet til Slagen og solgte bruket 1968.

Knut Sørby 1968-, fra Horten, f. 1924 i Bærum. G.m. Solveig Aursand, f. 1924 i Bærum. Barn: 1. Einar, f. 1953 i USA, 2. Erik, f. 1954 i USA, g.m. Trine Ery, 3. Gunnar, f. 1958 i USA, 4. Stein, f. 1960 i USA, g.m. Eves Kimberly, 5. Kristin, f. 1964, g.m. Terje Sørdal.

Gammelt sjul er revet, nytt er bygget til oppbevaring av ved. Sørby har drevet med birøkt fra 1989 - 2009. Bærbusker er plantet i 1970. Første traktor er kjøpt i 1970.

Bruksnr. 18, Nes-Bergan (skyld 37 øre).

Utskilt 1876 fra bnr. 9 og solgt til Johan Hansen (personalia, se bnr. 16, som Johan også eide). Parten ble ca. 1893 solgt til Martinius Paulsen, ny eier av bnr. 11 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 18 danner senere en enhet med bnr. 11, med samme eiere som dette.

Bruksnr. 19, Skrellstad (skyld 22 øre).

Utskilt 1904 fra bnr. 12 og av Preben H. Lakskjønn og søster Elise for kr. 700 solgt til Nils Hansen Kleppan (personalia, se gnr. 91, bnr. 4), som ved skjøte av 1924 (tgl. 26) for kr. 2000 solgte til

Markus Ness 1924—76. F. 1896, d. 1976, snekker, g. 1920 m. Anna Hansdatter Dalen, f. 1897. Barn: 1. Aslaug, f. 1922, g. m. Lars Bergan fra Ramnes; bor på Sem. 2. Nils, f. 1926, se ndfr. I 1942 kjøpte Markus Ness inntil bnr. 31 (s.d.). Etter Markus' død ble parten overtatt av sønnen

Nils M. Næss 1976 —. F. 1926, snekker, g. m. Ester Fevang, f. 1916 i Sem.

Tore Næss 2003-. F. 1954 i Stokke, museumshåndverker, sønn av ovenstående Nils M. Næss og Esther Vang Næss, f. Fevang. De flyttet hit fra Stokke i 1957. 1979 ble Tore g.m. slakteriarbeider Inger Marie, f. Gravdal 1959. Hun er fra Vivestad. Foreldre er Martin Gravdal og Inga Bredine, f. Oppsal i Lardal. Tore og Inger Marie bor på Byggland i Vivestad fram til de skilles i 1988. Tore flytter tilbake til Skrellstad. Inger Marie har datteren Linda med Stein Roar Andersen. Linda, f. 1977, g.m. Kay Willy Eriksen(død)er først hjemmeværende, så interiørarkitekt; bor i Stokke. Tore og Inger Marie får barna: 1. Elisabet, f. 1982, hjemmeværende/student og samboer m. ingeniør Ole Kristian Stålerød, f. 1980. 2. Helene, f. 1985, student. Tore blir samboer med arkivar Elisabeth Holmsen, f. 1952 i Oslo, d. 2015 i Hellas; bosted Åsgårdstrand. Foreldre er Bentz Holmsen og Inger, f. Vister i Fredrikstad. Tore er utdannet tømrer og arbeidet i Mesterhus og på Hegg bruk før han drev eget restaureringsfirma sammen med Hans Bøen. Han har arbeidet 18 år ved Fylkesmuseet i Tønsberg som museumshåndverker. Siden 10-årsalderen har han samlet på "gammelt fra bygda", som fra 1972 ble "Høyjord bygdesamling"; flere bygninger er flyttet dit. Fra 2016 har han eget restaureringsverksted.

Skrellstad nevnes tidligere flere ganger som en særskilt part av Nes, og muligens har det i middelalderen vært en gård for seg. I Rødeboken (1398) heter det således at Peterskirken i Tønsberg eier ½ markebol i Skrellstad. Og et stykke utpå 1700-tallet omtales Ole Larsen Skrellstad og hans hustru Kari; de får 1738 sønnen Kristoffer og i 1740 sønnen Isak. Samme mann er antagelig den Ole Larsen som i åra forut, uten angitt gårdsnavn, oppføres som far til barna Oline, f. 1723, Kari, f. 1730, Ole, f. 1732, og Abraham, f. 1735.


Oppdatering 2017

  • Drift: Det har vært makeskifte to ganger med Kleppan, gnr.91, bnr. 1. Først på 1980-tallet ble ca. 5 da vest for riksveien skiftet mot ca. 5 da skog på nord. 2010 ca. 3 da jord øst for riksveien mot et plantefelt syd for eiendommen.
  • Bygninger: I bygdesamlingen på eiendommen er det satt opp: en garasje, en lite bolighus fra ca. 1850 til gjenstander/møbler fra Høyjord, et framhus fra Bøen fra ca. 1746.


I en knatte sydvest på eiendommen finnes det villvin og humle etter tidligere bebyggelse. Sagnet sier at der skal det være nedgravd en kobberkjele full av mynt.

Bruksnr. 20, Holmen (skyld 20 øre).

Utskilt 1925 fra bnr. 7 og av Gina Næss for kr. 2000 solgt til Kristian Thorvaldsen Berg, som fra før eide bnr. 16 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Etter Kristian Thv. Bergs død 1973 overtatt av døtrene Anna og Elida Berg.


Bruksnr. 21, Myren (skyld 14 øre).

Utskilt 1928 fra bnr. 9 og kjøpt av Gina Næss (personalia, se bnr. 1). Ved hennes død 1953 ble parten etter verdi kr. 500 overtatt av arvingene, som i 1954 for kr. 400 solgte den til broren Andreas J. Næss (personalia, se bnr. 9). Videre som bnr. 9.


Bruksnr. 22, Vestnes (skyld 2 øre).

Utskilt 1933 fra bnr. 9 og solgt til rutebileier Ludvig Holt. Senere overtatt av datter Ingebjørg Thomas (f. Holt), Oslo.


Bruksnr. 23, Granholt (skyld 1 øre).

Utskilt 1934 fra bnr. 17 og solgt til hvalf. Karl Bø, f. 1907 i Sauherad, Telemark, g. 1932 m. Marie Næss, f. 1908, datter av Hans Larsen (se bnr. 17). Barn: 1. Elsa Mathilde, f. 1935, ugift; bopel Lunde i Telemark. 2. Hans, f. 1937, g. m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad, f. 1938; bopel Andebu. Parten ble i 1962 overtatt av datter Elsa Mathilde Bø, i 1968 av Knut Sørby, også eier av bnr. 17 (s. d.).

I 2005 solgt til postansatt Waila Forsth, Horten, f. 1969. Er galopphesttrener. Kom til Andebu i 2002.


Bruksnr. 24, Brekke (skyld 4 øre).

Utskilt 1934 fra bnr. 9 og solgt til kjøpm. Olav Hynne, f. 1900, d. 1967, g. 1927 m. Ellen Mathilde Møiland, f. 1903. Hadde tidligere noen år vært gbr. på Solum i Arnadal. Barn: 1. Kathe, f. 1928, g.m. Øivind Johansen, f. 1931; bopel Husvik. 2. Edel Johanne, f. 1930 g.m. Johnny Johansen, f. 1929; bopel Nøtterøy. 3. Anne-Lise (tvilling), f. 1932, g.m. Hans Nummedal, f. 1926; bopel Nøtterøy. 4. Ulf Otto, f. 1932, g.m. Gerd Torp, f. 1933; bopel Husvik. 5. Erik Gaute, f. 1935, d. 1971, g.m. Unni Mathisen, f. 1937; bopel Oslo.

Hynne bygde opp det meste av husene på Brekke og drev landhandleri her til 1960, da han flyttet til Presterød ved Tønsberg og solgte Brekke til Johan og Nils Næss (personalia, se bnr. 9), sønner av Andreas J. Næss. Butikken var så til 1967 bortleid til Sverre Hynne. Etterat Andreas J. Næss i 1969 hadde solgt sin gård (bnr. 9 m. fl.) til sønnen Johan, eier av Brekke er Andreas J. Næss og sønnene Hans og Nils Næss (personalia, se bnr. 9).


Oppdatering 2017

Reinhardt Berg, f. 1972, elektriker, kjøpte eiendommen i 1995. Foreldre: Tor Arthur og Anita Berg. Gift m. sykepleier Sonja (Andersen) Berg, f. 1971. Foreldre: Einar og Thone, Vear, Stokke. Barn: 1. Karoline Andersen, f. 1993, student, foreldre Sonja Andersen og Tommy Magnussen, 2. Steffen Berg, f. 1999, student.

Eier fra 2013 - 2015 er Lise Saksen og Glenn Ole Haugen

Anton Veldman 2015-. F. 1969, Almelo i Nederland. Yrke: anleggsleder. Foreldre: Klaasje Flietstra og Gerrit Veldman. G.m. sykepleier Siv Elisabeth, f. 1971. Foreldre: Margun Kari Nessen Kraavik og Erling Bjørn Kraavik. Barn: 1. student Ida Elisabeth, f. 1993, i Lelystad i Nederland. 2. servitør Julianne, f. 1994 i Sotra. 3. Alexander, f. 1995 i Sotra. 4. Nicolas, f. 2015 i Andebu.

  • Areal: Gården er blitt utvidet ved at Nils Næss kjøpte 3,2 da. i 1984. Reinhardt Berg kjøpte 7,5 da. i 2006 av g.nr. 93, br.nr. 2.
  • Bygninger: Våningshus er restaurert i 2012, driftsbygning restaurert i 2006. Hønsehus er omgjort til stall.

Bruksnr. 25, Aas (skyld 4 øre).

Utskilt 1936 fra bnr. 12 og solgt til Hans Mathisen, f. 1897, d. 1963, veivokter, g. m. Karen Eriksen, f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig, f. 1921, g. m. Torstein Buer; se bnr. 27. 2. Magnhild, f. 1923, g. m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bopel Fon. 3. Anlaug, f. 1925 (d.), g. m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, g. m. Grete Marie Næss, f. 1929; se gnr. 91, bnr. 10. 5. Gudrun, f. 1929, g. m. Ole Sørensen, f. 1924 (d.); bopel Slagen. — Hans Mathisen deltok aktivt i kommunalpolitikken; han var medlem av kommunestyret og i flere år formann i Andebu viltnemnd. — Bnr. 25 ble i 1964 overtatt av datter Anlaug Skarrebo og ble i 1970 solgt til sveiser Kristian Brekke, f. 1923 i Ulvik i Hardanger, død 2005. G. i 1950 m. rengjøringsass. Inger Johanne ?, f. 1931 i Hyllestad i Sogn. Barn: 1, omsorgsarb. Magnhild Anni, f. 19831, g.m. snekker Ragnar Bøe. 2. snekker Audun Jon, f. 1953 i Øystese. 3. apoteker Anne Marie, f. 1955 i Øystese; g.m. Sigmund Myrvang, Tønsberg. 4. hjelpepleier Signe Henriette, f. 1962 i Borre; g.m. bonde Olaf Lono, Røldal. 5. vaktmester Kjell Inge, f. 1967, Sem. Kjell Inge tok over eiendommen i 2003.

Bruksnr. 26, Solhaug (skyld 3 øre).

Utskilt 1946 fra bnr. 10 og solgt til Ingolf Setre, f. 1916 i Siljan, g. 1943 m. Kristiane Marie Dahl, f. 1920. Barn: 1 Svein Willy, f. 1943, g. m. Helga Marie Hansen, f. 1946. 2. Magnar, f. 1952, g. m. Jorun Hvål, f. 1953; bopel Larvik. 3. Sidsel, f. 1953, g. m. Håkon Langset, f. 1945. Setre var tidligere hvalf. Barna tok over huset etter foreldrene.

Produksjonsmedarb. Heidi Johansen, f: 1972, overtok huset i 1993. G. i 1994 m. snekker Tore Jacobsen, f: 1969, Åsgårdstrand. Barn: 1. Camilla, f: 1992, 2 og 3: Harald og Kristina, f: 1995.

Billakerer Eugen Vegger, f: 1984 i Rakkevik, Stokke, overtok huset i 2007. Foreldre: Reidun Osdalen og Magnar Vegger. Samboer m. Ine Grading, f: 1987, fra 2007, skilt i 2012.

I 2012 er huset solgt til butikkmedarbeider Lene Nilsen, f: 1989 i Kristiansand. Samboer m. rørlegger Fredrik Lauby, f: 1989. Barn 1: Andrè, f: 2014.

I 1971 kjøpt inntil 0,3 da.

Bruksnr. 27, Tranum (skyld 2 øre).

Utskilt 1947 fra bnr. 1 og solgt til Torstein Buer, f. 1911, g.m. Solveig Mathisen, f. 1921. Barn: 1. Leif, f. 1941, g.m. Anne Sofie Siewers, Hof, f. 1945; bopel Andebu. 2. Bjørg, f. 1947, g. m. gbr. Roar Bettum, f. 1948; bopel Skjee.

Per Ivar Rød, f: 1976, ambulansesjåfør, samboer m. Tone Berg Hansen, foreldre Grete og Kristian Rød, Andebu. Kjøpt av Solveig Buer i 2004, solgt til Simen Gran i 2006.

Geir Anders Næss, f: 1981, kjøpte huset av Simen Gran i 2012, foreldre Harald og Marit Næss. Gift i 2007 m. Julia Ohrem Næss, f: 1983, foreldre Gunnar Ohrem og Vera Ohrem, Sandefjord. Barn: 1. Noah Ohrem Næss, f: 2008, død 2008. 2. Aurora Ohrem Næss, f: 2010. 3. Mathea Ohrem Næss, f: 2014.


Bruksnr. 28, Akerrud (skyld 4 øre).

Utskilt 1947 fra bnr. 1 og solgt til hvalf. Anton Wegger, f. 1913, g. 1935 m. Aslaug Haldis Flaatten, f. 1912. Barn: 1. Ingolf, f. 1937, g. m. Annie Synøve Thorvaldsen, f. 1941; bopel Andebu. 2. Steinar, f. 1939, g.m. Berit Hynne, f. 1937; bopel Andebu. Ingolf og Steinar overtok etter foreldrene i 1999, som solgte videre til

Dag Andreas Svendsen samme år. F: 1960 i Båtsfjord, yrke maler. Gift i 1983 m. maler Hilde Johansen, f: 1961 i Sandefjord. Barn 1. Odd Erik, f: 1978, 2. Janne Yvonne f: 1983, 3. Dag Thomas f: 1984, 4. Frank Andreas f: 1985, 5. John Marius f: 1987, 6. Daniel f: 1988, 7. Martin Antomo f: 1990, 8. June Maria f: 1992, 9. Julie Nikita f: 1994, 10. Andrea Kristell f: 1997, 11. Mariell f: 1998, 12. Hilde Victoria f: 2000, 13. David f: 2003, 14. Emil Augustin f: 2005.

Eiendommen er solgt til drosjesjåfør Thomas Holmen Sopp i 2007, f: 1971 i Sandefjord. G. m. May Britt Karlsen f: 1965. Barn: 1. Sara Helen Karlsen f: 1988, 2. Morten Andre Karlsen f: 1990, 3. Fabian Rene Sopp f: 2001.


Bruksnr. 29, Sørnes (skyld 1 øre).

Utskilt 1948 fra bnr. 1 og solgt til Håkon Næss (sønn av Hans Larsen, se bnr. 17), f. 1914, lastebilsjåfør, g. 1937 m. Karen Berg, f. 1915 på Berg i Andebu. Barn: 1. Knut Harry, f. 1938, g. m. Ruth Sofie Berntsen, Verdal, f. 1942. 2. Aud, f. 1939, g. m. Ingolf Lakskjønn, f. 1936; bopel Slagen. 3. Lisbeth, f. 1948, g. m. Ole Solum, f. 1946; bopel Tønsberg.

Karen Næss solgte eiendommen i 1995 til Ronny Hansen, i 2014 solgt videre til

Reidulf Holm 2015-. F. 1984 i Kvelde, formann på industriverksted. Foreldre Sissel Harda Torgrimsen og Erling Holm. Samboer m. Linn-Kristin Hansen, f. 1985. Foreldre: Inger Johanne Hansen og Leif Steinar Hansen. Ny garage er bygd i 2015.

Bruksnr. 30, Engnes (skyld 3 øre).

Utskilt 1948 fra bnr. 9 og solgt til Håkon Næss; personalia, se bnr. 29.


Bruksnr. 31, Omli (skyld 3 øre).

Utskilt 1948 fra bnr. 15 og solgt til Markus Ness, som fra før eide bnr. 19 (s. d., hvor personalia finnes). I 1975 overtatt av sønnen Nils M. Næss.


Bruksnr. 32, Skautvedt (skyld 4 øre).

Utskilt 1949 fra bnr. 4 og solgt til Ingvar Skautvedt. 1969 solgt til Jakob Edvard Lund.


Oppdatering 2016.

Nils Edvin Karlsen kjøpte stedet i 1988 -. (Se bruksnr. 4). Barn: 1. student Håkon Liverød Knutsen, f: 1989, foreldre Vigdis Liverød Karlsen og Sverre Knutsen. 2. lærling Kjetil, Liverød Karlsen, f: 193. 3. skolelev Katrine Liverød Karlsen, f: 1996.

Bruksnr. 33, Hamre (skyld 3 øre).

Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til Arthur Dahl, f. 1914, g. 1943 m. Karen Lovise Jakobsdatter Sønset, f. 1913. Barn: 1. Karin Helen, f. 1944 i Lakskjønn, g. m. Alf Evenstad, f. 1942, d. 1977; foreldre Otto og Tora Evenstad, Stange. 2. Sverre, f. 1951, g. m. Eva Urstad, f. 1952; bopel Fon. Karin Helen Evenstad arvet huset i 1987. Barn: Elin, f. 1968; samboer Bjørnar Sørensen, Tenvik, (barn. 1. Mette, f. 1998, 2. Stine, f. 2004).


Bruksnr. 45, Maurhaug.

Tomt er utskilt fra Oppigården, Gerd Ruth og Kai (viser til bruksnr. 2), bygde hus i 1969-70. Solgt i 1988 til Solveig og Gerhard Rodahl. I 1994 solgt til Trond Husebråten, f: 1963 i Halden, foreldre Martha og Harald Husebråten. G.m. Mette, f. 1963, foreldre Arne og Edith Kløv. Barn: 1. Aleksander, f. 1993, 2. Stig Harald, f. 1995.


Bruksnr. 46, Aaslund.

Håkon og Sissel Langseth, kjøpte tomt av Aslaug Skarrebo i 1970, (g.nr.93, br.nr.25). Håkon, formann på verksted, f. 1945, foreldre Kristine og Ludvig Skatvedt. Ludvig død i 1951, Kristine gift i 1954 m. Arne Langseth. Sissel, f. 1953; foreldre Kristiane og Ingolf Setre. Barn: 1. Vivian, f. 1975. 2. Lise, f. 1980, samboer m. Andreas Lie. Eiendommen er solgt til Reidar Davidsen og Cathe Kristin Kjoshagen .


Bruksnr. 47, Solhaug.

Se Bruksnr. 26.


Bruksnr. 48, Kleivernstranda.

Utskilt fra bruksnr. 9 i 1979. Fra Johan Næss til Andebu Kommune

Husmenn

I 1718 betaler husmannen Kristoffer 1 ort i krigsskatt. Omkr. 1730 nevnes husmann Lars Borgersen; barn: Berte, f. 1728; Hans, f. 1731; Borger, f. 1733.

Jonas Jakobsen Nes-Enga, g. m. Marte Nilsdatter, mister 1741 et barn på 1 år; året etter får de sønnen Anders. Siri Nes-Enga, muligens Jonas' mor, d. 1743, 80 år gl.

Folketellingen 1801 nevner ingen husmenn på Nes.

Fra 1843 til 1864 finner vi som husmann i Nes-Enga

Ivar Mathisen, f. ca. 1812 på Bjertnes i Lardal, g. 1837 m. Inger Olea Abrahamsdatter, f. 1813 på Mellom Sønset. Han hadde tidligere først leid hus på Østre Høyjord og deretter 1838—43 vært husmann i Skjeau-Enga (s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Mathias, f. 1837 på Høyjord, fikk 1856 10 spd. av skolekassen for å gå på amtets lærerseminar i Slagen; det kan ikke sees at han noen tid var lærer i Andebu. 2. Abraham, f. 1838 i Skjeau-Enga. Gikk Asker seminar, var en tid lærer i Torpekretsen, senere i Høyjord. D. 1867 av tuberkulose, ugift. 3. Anne Kirstine, f. 1841 i Skjeau-Enga, g. m. arb. Abraham Andersen, Tønsberg; hun døde der 1898. 4. Johan, f. 1843, gikk Asker seminar, konstituert 1863 som lærer i Torpekretsen under sin bror Abrahams sykepermisjon. D. 1868 av tuberkulose, ugift. 5. Maren Olea, f. 1846, d. 1901, g. 1874 m. em. Johan Hansen Hotvedt. — Ivar Mathisen fikk i 1864 kjøpt en part av Nes-Enga og ble selveier; familiens videre skjebne se bnr. 10.

Andreas Amundsen nevnes 1858 som husmann (hadde tidligere vært husmann i Skjeau-Enga), men fikk iallfall s.å. kjøpt en part på Nes-Bergan (bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes).

Johan Hansen, som tidligere hadde vært husmann i Hundsrød-Rønningen, kom til Nes ca. 1870. Han og hustruen Inger Lovise var muligens husmannsfolk i Sagbakken noen år, inntil de i 1875 fikk kjøpt en part der (bnr. 16, s. d., hvor personalia finnes).