Nedre Skjelland

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

27 Nedre Skjelland

Navnet, som uttales sjĕ'lænn, skrives 1440 i Selandæ, 1593 Seeland, 1664 Siæland, 1667 Sielland, 1723 Schielland med Agernrøed, 1801 Siæland, 1820 Schelland, 1838 Skjeland, 1865 Skjeland, 1888 og 1904 Sjeland, 1950 Skjelland. Ordets opprinnelse ikke sikkert forklart. Rygh mener det kunne være et gammelt Seljaland, av trenavnet selja, «silje». Sophus Bugge formoder at navnet kan gå tilbake på et opphavlig Serland «jordeiendom som ligger for seg selv». Hale (Place-Names) mener ingen av disse forklaringer er overbevisende; tenker seg oppkalling etter den danske øya Sjælland (i eldre dansk Seland) som en mulighet. — Akernrød (underbruk, nå forsvunnet) kommer iflg. Rygh av gno. akarn «eikenøtt».

Skjelland må være blitt delt (i øvre og nedre) allerede lenge før middelalderens slutning. I et diplom fra 1440 (DN I, s. 558) hører vi at Sigmund Rolfsson til sin bror Vivil Rolfsson har solgt det han eier i «begge gårdene på Skjelland» (i badhom gardhenom Selandæ) for halve Kjerrafisket og 2 lauper land i Helgeland i Lardal.

Oldtidsminner. Både på Øvre og Nedre Skjelland finnes en rekke gravhauger. Vi gjengir i hovedtrekk den beskrivelse O. Bodahl gir av dem etter sin befaring i 1932 (inntatt i Vestf. Oldt.):

På Øvre Skjelland, bnr. 2, omtrent 200 m syd for husene ligger på «Skjellandshaugen» et lite gravfelt på 5 hauger. De to største er henholdsvis 9 m og 11,5 m i diameter, runde og ganske lave, stort sett urørt; avstanden mellom dem er ca. 4 m. Ca. 6 m vest for sistnevnte ligger en lav urørt haug, ca. 6 m i diameter, ca. 5 m vest for foregående en haug av samme størrelse og utseende. Omkr. 2 m syd for dem igjen en lignende haug, ca. 7,5 m i tverrmål.

På Nedre Skjelland, bnr. 1, ca. 70 m sydvest for husene, fantes 10 gravhauger. Den første er 8 m i diameter og 1 m høy; ca. 100 m vest for denne en haug, 11 m i diameter, og like sydvest for denne igjen to gravhauger, 10 og 8 m i tverrmål. Like øst for førstnevnte haug ligger to mindre hauger, 6 og 8 m i tverrmål.

Et par meter lengre nord en haug, 8 m i tverrmål. Det er gravd i toppen av de tre siste haugene. Omtrent 5 m syd for husene ligger tre gravhauger, den ene avlang og 12 x 8 m; de to andre er mindre og runde.

På Øvre Skjelland, bnr. 2, er funnet en liten skafthulløks av stein, visstnok fra steinalderen.


Bålag: Skjellandgårdene, Rød, Vinnelrød, Løverød og Sommerstad og i gammel tid muligens Rise i Skjee.

Skylden. Som Øvre Skjelland fra gammelt fullgård med 6 bnd. smør i skyld, som ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Dertil hadde gården det lille underbruket Akernrød med gl. skyld 2 skill., i 1667 endret til 1 mk. smør. 1838: 8 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 16 mark 72 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 8 5 7
1667 1 2 10 4 8 46 Sår 13 t,
trær 4 t
1723 2 2 1/2 16 10 50 2 skj. hvete,
4 skj. bl.korn,
16 t havre
1803 1 2 12 12 à 14 t havre
1820 2 2 à 3 10 à 11 10 t havre
1835 2 4 12 12 2 1 1/2 t bygg,
20 t havre,
12 t poteter


1865 2 3 20 11 1 210 skpd. 1 ¼ t hvete,
1 t rug,
2 1/2 t bygg,
19 t havre,
11 t poteter

6
8
8
5
4 à 5

1875 2 5 12 9 10 1 ⅞ t hvete,
1 3/4 t rug,
2 1/2 t bygg,
18 t havre,
⅛ t vikker,
48 skålpd. grasfrø,
12 t poteter

Matrikulerte bruk

  • 1838: 2
  • 1888: 2
  • 1904: 2
  • 1950: 2

Antall personer

  • 1711: 6
  • 1801: 13
  • 1845: 12
  • 1865: 15
  • 1891: 11

Andre opplysninger

  • 1667: Skog til hustømmer og smålast, samt bok til brenneved. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til brenneved og litt til gjerdefang. Fehavn hjemme. Middels jordart.
  • 1803: Ikke nok skog til husbehov, men fornøden havn.
  • 1820: Skog til husbehov, tålelig havn.
  • 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Litt knapp havn. Noe frostlendt.Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 13 ½ spd.

Nedre Skjelland er 1750 oppført som dragonkvarter.

Sag og kvern.

Nedre Skjelland hadde i gammel tid andel i sagØde Hotvedt (se d.g.).

I 1723 nevnes ei lita bekkekvern. I 1770 har den 1 par steiner, kan male litt gryn og malt, og skal svare 16 skill, i årlig avgift. Det står ennå mye igjen av dammen og attholdsdammen. Stedet der kverna sto kalles «Kvennhusdalen».


Eiere

Eierforholdene er ikke kjent før år 1600, men det er grunn til å tro at Nedre Skjelland var gammelt bondegods.

En part på 1 bpd. smør ble skiftet etter Anne Jonsdatter på Øvre Skjelland i 1601. Den var da pantsatt til svigersønnen Helge (Sjurssøn) på Nedre Skjelland, og i 1624 var pantet eid av en annen svigersønn, Kjøl på Haug i Ramnes. Vi kan ikke følge parten fra år til år, men ved midten av 1600-tallet var den kommet i brukernes eie.

Hans Kristofferssøn på Kalleberg i Lardal eide i 1617 3 bpd. 6 mrk. smør i Nedre Skjelland, og i 1612 står Asbjørn Tollefssøn på Gravdal i Sandsvær som eier av 18 mrk. smør. Disse to partene på til sammen 4 bpd. smør ble siden samlet og tilhørte på 1640-tallet Halvor Kristofferssøn på Roso i Lardal, bror av nevnte Hans Kristofferssøn. Halvors sønn Kristoffer Halvorssøn på Roso pantsatte parten til brukeren Ingvald Mattissøn i 1652, som allerede året etter lot pantet gå videre til sognepresten i Andebu, Jens Pederssøn Skabo. Kristoffer Halvorssøn og hans medarvinger solgte 1655 odelsretten til parten til herr Jens. I 1654 fikk herr Jens også hånd om en part på ½ bpd. smør som Pål Torgerssøn på Nordre Strand i Sandar samme år hadde solgt til Peder Ellefssøn på Anholt i Skjee.

Det siste ½ bpd. smør tilhørte arvingene etter Ellef Halvorssøn på Årholt i Arnadal, som i 1685 solgte parten til den da avdøde brukeren Ingvald Mattissøns barn. I 1689 ble parten solgt til Jens Pederssøn Skabos sønn Peder Jenssøn Fossan, som også hadde overtatt sin fars part i Nedre Skjelland.

I første del av 1700-åra blir Nedre Skjelland igjen etter hvert selveiergård. I 1706 solgte Peder Jenssøn halve gården til den ene oppsitteren, og i 1723 avhendet Peders sønn, lensmann Paul Pedersen Sjue, resten til den andre oppsitteren. Heretter er Nedre Skjelland hele tiden selveiergårder, bortsett fra åra 1740—43, da Paul Pedersens sønn, lensmann Halvor Paulsen Sjue, eide det hele; men også denne bodde visst et år eller to på Skjelland.

Underbruket Akernrød (kalles 1656 «en uoppryddet skogsødegård») tilhørte Andebu kirke.

Brukere

Helge nevnes som oppsitter mellom 1593 og 1604. Helge var trolig identisk med Helge Sjurssøn, som fra 1611 er nevnt som bruker på Stålerød, og som var g. m. Live Åsulvsdatter fra Øvre Skjelland.

Jon Olssøn, d. 1657, var bruker 1605—57. G. m. Mari Åsulvsdatter, d. 1623, fra Øvre Skjelland. Barn: 1. Even, d. 1640. 2. Mari, g. m. Ingvald Mattissøn og Ole Olssøn, brukere her.

Ingvald Mattissøn, d. 1655, ser ut til å ha vært Jons medbruker ca. 1640—55. G. m. Mari Jonsdatter, d. 1675, datter av Jon Olssøn, senere gift med neste bruker. Barn: 1. Mari, f. 1642, d. 1650. 2. Kari, f. 1644, g. m. Tollef Nilssøn, senere bruker her. 3. Mattis, f. 1646, også bruker her. 4. Nils, f. 1650, bruker på Bjørndal. 5. Nils, f. 1652, bruker på Vestre Hotvet, senere på Hesby i Sem. 6. Ole, f. ca. 1655, bruker på Holm i Hedrum.

Ole Olssøn fra Nordre Herland i Lardal, d. 1669, var bruker ca. 1656—69. G. m. Mari Jonsdatter, d. 1675, enke etter foregående bruker. Barn: 1. Åse, f. 1658, g. m. Gulbrand Finnssøn fra Smukkestad i Lardal, bruker på Søndre Hjerpeland i Lardal, senere på Øvre Hem i samme bygd. 2. Ole, f. 1661, bruker på Haugen i Lardal, senere på Søndre Teigen i Vivestad. 3. Jon, f. 1663, bruker på Bakke i Kvelde, senere på Østre Hasås.

Ole Olssøn fikk en trist skjebne. Han ble «ihjelslagen» i 1669 av en Helge Erikssøn, som Ole skulle ha gått løs på med kniv. Drapsmannen ble frikjent av lagretten, som fant at han hadde handlet i selvforsvar, men dommen ble underkjent av lagmannen og overhoffretten. Saken gikk videre til høyeste hold i København. Helge Erikssøn ble frikjent og fikk fribrev i 1674. Oles enke Mari ble 1673 stevnet for retten av Ole Teigen i Skjee, som hun hadde beskyldt for tyveri av sju tønner korn. Hun fastholdt dette meget bestemt og kalte Ole for tyv i retten i hans nærvær, hvoretter Ole forlot rettssalen. Som vitner førte hun Nils Olssøn Øvre Skjelland og Søren Gjein, som hadde vært med henne og fulgt sporene etter tyven; det beskrives meget nøyaktig i tingboken. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke til hva rettens avgjørelse ble.

Etter Ole Olssøns død var Nedre Skjelland en tid delt i to bruk; i det følgende benevnt halvdel A og B.


Halvdel A

Mattis Ingvaldssøn, sønn av Ingvald Mattissøn over, f. 1646, d. 1719, brukte halve Nedre Skjelland 1669—1719. Lagrettemann. Han og svogeren Tollef Nilssøn eide lenge 1 ½ bpd. smør i Nedre Skjelland. G. 1) m. Ragne, d. 1695, som ser ut til å ha vært enke etter Kristen Jørgenssøn på Bråvoll. G. 2) m. ukjent. Mattis og Ragnes barn: 1. Kristen, f. 1675, d. 1676. Mattis' barn i andre ekteskap: 2. Eli, f. og d. 1697. 3. Eli, f. og d. 1699. 4. Randi, f. 1700. 5. Torsten, f. 1702, g. 1724 m. Mari Andorsdatter fra Rise i Skjee, ble bruker på Holm i Hedrum, men hadde innen 1740 rømt fra gård og kone. 6. Mari, f. 1704.

Denne halvdelen ble i 1723 solgt av lensmann Paul Pedersen til Nils Svendsen, se nedenfor.


Halvdel B

Tollef Nilssøn fra Haugberg, f. 1644, brukte halve Nedre Skjelland ca. 1675—ca. 1690 etter at han først var bruker på Haugberg noen år. G. m. Kari Ingvaldsdatter, datter av Ingvald Mattissøn, f. 1644. Barn: 1. Ingvald, f. 1672 på Haugberg, d. 1676. 2. Gunhild, f. 1674 på Haugberg. 3. Ingvald, f. og d. 1676. 4. Ingvald, f. 1678, d. liten. 5. Mari, f. 1678, d. liten. 6. Nils, f. 1680, d. liten. 7. Ole, f. 1680. 8. Ingvald, f. 1682. 9. Nils, f. 1686. 10. Mari, f. 1689.

I 1690 ble Tollef stevnet av eieren, Peder Jenssøn Fossan, for skyldig skatt og landskyld. Tollef sa seg villig til å fravike gården, og han flyttet også kort etter, uviisst hvor.

Svend Nilssøn, visstnok fra Vestre Haugan, d. 1721, var bruker ca. 1690—1721. G. m. Marte Kristensdatter fra Bråvoll, stedatter av Mattis Ingvaldssøn på det andre bruket, f. 1660, d. 1737. Barn: 1. Signe, f. 1684, g. m. Lars Jakobsen, bruker på Gulli (personalia finnes der), senere på Nedre Holand. 2. Mari, f. 1685, d. 1686. 3. Mari, f. 1687, g. 1) m. Kristen Jakobsen, bruker på Nedre Holand, senere på Nedre Tørstad i Sandar, g. 2) m. Iver Jonsen, bruker på Østre Vaggestad i Sandar. 4. Nils, f. 1689, se nedenfor.

Svend fikk i 1706 for 199 rdl. kjøpt sin halvdel av Peder Jenssøn Fossan; etter hans død gikk den over til sønnen Nils Svendsen, som i 1723 fikk kjøpt også den annen halvdel. Han eide dermed hele Nedre Skjelland, bortsett fra ¼ (1 ½ bpd. smør), som moren Marte beholdt til sin død.


Nedre Skjelland på én hånd 1723—1806

Klokke, laget av Lars Kristoffersen Skjelland. Tallskiven av jern og hvitmalt m. gulldekor. Innskrift: «Lars Chr. Sjælan. N. 11.» Beror hos Elin Halsteinsen, Evjevn.11, Horten. — Foto: Ragnar Berg.

Nils Svendsen 1723—37. F. 1689, d. 1737, g.m. Marte Jakobsdatter. Barn: Anne, g.m. Ivar Iversen (se ndfr.). Boet etter ham viste en stor netto, hele 574 rdl., og gården taksertes til 400 rdl. Arvingene etter Nils solgte i 1740 Nedre Skjelland for 430 rdl. til lensmann Halvor Paulsen Sjue (personalia, se Sjue), som også bodde her et par år, til han i 1743 for 600 solgte gården igjen til Nils' svigersønn

Ivar Iversen 1743—52. Han hadde 1740—43 hatt Nordre Ramnes i Ramnes. I 1752 makeskiftet han med Kristoffer Larsen Nedre Holand, slik at denne overtok Nedre Skjelland (med en jernkakkelovn) mot at Ivar fikk Nedre Holand. Skjelland ble taksert til 610 rdl. og Holand til 360 rdl., og Kristoffer betalte da Ivar et mellomlag på 250 rdl. Ivars og familiens personalia, se Nedre Holand.

Kristoffer Larsen 1752—56. Flyttet hit fra Nedre Holand. F. på Gulli 1708, d. på Skjelland 1756. Hustruen Anne Nilsdatter ( dtr. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland) var f. 1719, d. 1785. Øvrige personalia, se Nedre Holand. I tillegg til de der gitte opplysninger skal nevnes at datteren Marte, f. 1755, i 1777 ble g.m. gbr. Lars Nilsen Eldre i Sem. Enken Anne giftet seg igjen 1757 m.

Henrik Hansen 1757—83. Var fra Nomme. D. 1783, 56 år gl. 3 barn sammen, som alle døde små. Henrik var meget velsituert og lånte i stor stil ut penger til bønder mot pant i gårder, både i Andebu og Skjee. Og da Andebu-bøndene i 1770 kjøpte hovedkirken av greven, var det han som la ut den del av kjøpesummen som falt på gårdene Vestre Haugan, Ellefsrød, Bråvoll, Stein, Stranda og Vegger, tils. vel 35 rdl. I

1766 ble han stevnet for angivelig krohold og brennevinsbrenning, men ble frikjent. Vitner erklærte at Henrik nok kunne ha gitt presten eller andre besøkende en dram, men ikke slik at folk var blitt beskjenket hos ham. I 1768 kjøpte han ½ i Østre Hotvedt sag- og sagredskap for 20 rdl. Ved tre skjøter, av 1769, 1775 og 1783 solgte Henrik og andre slektninger Nedre Skjelland for tils. 803 rdl. + opphold for seg selv og hustru til stesønnen Lars Kristoffersen. Skiftet etter Henrik viste en uvanlig høy netto, hele 2235 rdl. Blant løsøret, som ble taksert til 260 rdl., var av sølvtøy: 1 støp på 3 føtter, med innskrift Karen Iversdtr. og årstallet 1738, vekt 8 lodd og verdt 4 rdl. 1 ort; 6 skjeer, tils. 8 rdl.; videre 1 brunt steinkrus med sølvlokk og et innlagt forgylt pengestykke, 5 rdl.; flere religiøse bøker.

Lars Kristoffersen 1775—99. F. 1749 på Nedre Holand, d. 1824. Lars var en kjent klokkemaker; se hosstående foto av en av klokkene hans. G. 1) 1774 m. Kirsti Halvorsdatter Askjem, f. 1749 på Østre Hasås, d. 1822; 2) 1823 m. Anne Iversdatter Slettingdalen, f. 1797. Ingen barn i disse to ektesk. Anne giftet seg igjen 1824 m. Halvor Hansen Øvre Skjelland, f. 1797, de kom til Møyland (se d.g.). Lars solgte gården i 1799 for 1999 rdl. til

Kristoffer Madsen 1799—1820. F. 1762 på Skarsholt, d. 1820. G. 1784 m. enken Helvig Iversdatter fra Hvitstein (se bd. III, s. 721), d. 1842, 77 år gl. Kristoffer hadde tidligere hatt gård på Skarsholt (se d.g., hvor videre personalia finnes). Han solgte i 1806 halve gården for 1000 rdl. til sønn Ivar (se Bruk 1) og beholdt selv foreløbig resten (se Bruk 2).


Bruk 1

Ivar Kristoffersen 1806—46. F. 1785 på Hvitstein, d. 1853. G. 1) 1810 m. Anne Helvig Abrahamsdatter Gjerla, f. 1790, d. 1846. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1816, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1819, g. 1850 m. enke Berte Andrea Eriksdatter Askjem, f. 1816 på Nes (personalia, se Askjem, Bruk 1 a). 3. Martin, f. 1822. 4. Karen Anne, f. 1823, g. 1866 m. Lars Henriksen Øvre Skjelland (se d.g.). 5. Helene Marie, f. 1827, g. 1850 m. Hans Kristian Hansen Brekke i Arnadal (var fra Øde Hotvedt). 6. Martine, f. 1831, g. 1854 m. Ole Hansen Kjærås (se d.g.). 7. Hans Kristian, f. 1834, d. 1903 på sykehuset i Tønsberg, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød; de bodde noen år på Gravdal (s. d.). Ved delingen av gården beholdt Ivar det gamle framhuset og bygde uthus. Ved skiftet etter Anne Helvig i 1846 ble gården for 2000 spd. utlagt eldste sønn Abraham Iversen. Se videre bnr. 1. Ivar giftet seg 2. gang 1850 m. Sibille Sørensdatter fra Bergan i Skjee, f. 1820 i Pipenholt; de fikk 1852 en sønn som d. som spebarn. Sibille giftet seg igjen 1855 m. Kristoffer Ellefsen, f. 1826 på Skatvedt; de kom til Vegger (s. d., hvor personalia finnes).


Bruk 2

Kristoffer Madsen beholdt denne halvpart fra 1806 til 1812, da han for 1200 rdl. solgte det halve derav til sønn Henrik (se Bruk 2 a) og beholdt resten til sin død (se Bruk 2 b).


BRUK 2 a.

Henrik Kristoffersen 1812—19. F. 1790 på Skarsholt, g. 1813 m. enke Sibille Nilsdatter Askjem, f. 1779. De kjøpte gård på Askjem (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Skjellandparten i 1819 for 200 spd. til bror Mads Kristoffersen, som ved skiftet etter faren i 1822 også fikk utlagt Bruk 2 b. Se bnr. 2.


BRUK 2 b.

Kristoffer Madsen hadde denne part 1812—20. Ved skiftet etter ham utlagt sønnen Mads. Bruk 2 a og 2 b gikk da sammen til bnr. 2 (s. d.).


Bruksnumre

Bruksnr. 1

(skyld mark 8,41). Kalles Oppistua.

Abraham Iversen 1846—73. F. 1816, d. 1880 på Lofs-Eik i Slagen, g. 1845 m. enke Berte Olsdatter fra Rød, f. 1803 på Hvitstein, d. 1863. Barn: Inger Andrea, f. 1846, se ndfr. Abraham flyttet 1873 til Lofts-Eik og solgte Skjellandgården s.å. til svigersønnen

Johan Martin Helgesen 1873—85. F. 1837 på Rise i Skjee, d. 1911 på Nordre Haugan. G. 1) 1864 m. Inger Andrea Abrahamsdatter, f. 1846, d. 1883. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Søren Anton, f. 1865, se ndfr. 2. Abraham, f. 1868, d. 1881. 3. Bredine, f. 1871, lærerinne, g. 1896 m. lærer Nils Møyland, f. 1867; personalia, se Kulturbindet, s. 465. 4. Karen Marie, f. 1874, lærerinne i Sandar. 5. Hanna, f. 1877, d. 1954, lærerinne, g. 1900 m. lærer og kirkesanger Olaus Hole, Tjølling, f. 1874 i Grytten i Romsdal, d. 1952. 6. Annette, f. 1882, lærerinne på Prestbyen skole, d. 1908. G. 2) 1885 m. Karen Olava Mathiasdatter, f. 1861 på Møyland, d. 1943 på Nordre Haugan. 3 barn sammen: 7. Inger Andrea, f. 1886 på Tveitan i Sem, d. 1973, husholderske i Nord-Odal. 8. Helge, f. 1888 på Tveitan, se Nordre Haugan. 9. Mathias, f. 1890, reiste 1908 til Amerika. Med sin første kone arvet
Oppistua, Nedre Skjelland ca. 1897. Karoline og Anton Johansen med barna Jenny og Johan.

Johan Helgesen et bruk på Lofs-Eik, som han solgte i 1883; 1865—82 eide han et bruk på farsgården Rise. Johan kjøpte 1884 Tveitan i Sem og flyttet dit. I 1900 kjøpte han Stulen og bodde der til 1906, da han flyttet til sønn Helge på Haugan. — Skjellandgården ble ved skiftet etter hans første hustru i 1885 for kr. 16 000 utlagt eldste sønn

Anton Johansen 1885—1908. F. 1865, d. 1954, g.m. Karoline Kristoffersdatter Bratte-Kverne, Arnadal, f. 1862, d. 1946. Barn: 1. Jenny Andrea, f. 1888, d. 1955, ug. 2. Johan, f. 1890, se Vestre Hotvedt, bnr. 8. 3. Aasta, f. 1898, d. 1952, ug. Anton var 1895—1918 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Anton Johansen var en av de første til å bruke kunstgjødsel og selge høy. Han flyttet til Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 8 og 33), hadde deretter en gård på Øvre Sem på Nøtterøy og så 1928—42 et bruk på Huseklepp i Sem. Anton, Karoline og døtrene er gravlagt i Sem. Skjellandgården hadde Anton i 1908 for kr. 20 000 solgt til oldebarn av overnevnte Berte Olsdatter Rød,

Hans Kristoffersen 1908—54. F. 1879 på Bekkevar i Arnadal (sønn av Berte Johanne og Kristoffer Hansen Nordre Haugan), d. 1966, g. 1910 m. Elise Andrea Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1887, d. 1964. 6 barn: 1. Berthe Johanne, f.d. 1910, 2. Aslaug, f. 1911, g. 1938 m. Johan Taranrød, f. 1909, se V. Hotvedt (gnr. 33, bnr. 37). 3. Borghild, f. 1913, g. 1936 m. Reidar Trevland, f. 1912. 4. Gudrun, f. 1915, g. 1942 m. Martin Horntvedt, Skjee, f. 1918; kom til Flåtten (Mellom Sem) i Sandar (se V. Møller, Sandar I, s. 248). 5. Karen Johanne, f. 1921, rødekorssøster, g. 1949 m. Birger Martin Grotli, f. 1915 på Søndre Hjelmtvedt i Våle, lærer ved Kalnes Landbruksskole i Tune. 6. Hjørdis, f. 1928, g. 1952 m. gbr. Erling Holm Farmen, Hedrum, f. 1917. 7. Kristoffer, f. 1930, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1954 solgte Hans Skjelland gården for kr. 60 000 (hvori løsøre for kr. 16 000) + fritt hus m.v. for selgeren og hustru (5-årlig verdi kr. 5000) til sønnen

Kristoffer H. Skjelland 1954—94. F. 1930, g. 1962 m. Solveig Bergan fra Skjee, f. 1939, dtr. av Martha f. Sørensen 1911 og Peder Bergan f. 1904. 2 barn: 1. Elise Margrethe, f. 1962, førskolelærer, g. m. Erik Bjørn Avnskog, f. 1961 i Oppegård, lydtekniker, bosted Ås i Akershus (barn: Eirin og Emilie f. 1995). 2. Hans, f. 1964, se ndfr. Skjelland var form. i Andebu Bondelag 1957—59, div. kommunale verv, formann i Sprena Senkningslag. Fremdeles aktiv i skogsarbeid (2014). Kjøpte i 1974 nabogården Vinnelrød, gnr. 25, bnr. 1, av Solveigs tante og onkel. I 1995 ble gårdene Skjelland/Vinnelrød solgt (inkl. fritt hus m. v. for selger og hustru) til sønnen

Hans Skjelland 1995-. Samdrift med faren 1989-1994. F. 1964, g. 1991 m. Marianne Kjærås, f. 1969 på Døvle (se d. g., bnr. 1), skilt 2012. 3 barn: 1. Kristoffer, f. 1991, 2. Inger-Martha, f. 1993, 3. Silje Regine, f. 1995. Div. verv innen samvirke, leder i Andebu Bondelag 1991, 1992, 2004. Miljøarbeider, deltid på Signo fra 1990. Forpaktet Gallis, gnr. 101, bnr. 2, 2004-08 og Sommerstad, gnr. 129, bnr. 1, 2005-09.

Bnr. 1 har 201 mål jord og 235 mål skog, beliggende øst for husene, mest gran, men også noe bok og annen lauvskog. Skogen brukes til beite. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. I «Kvernhusdalen» er det ennå massevis av humle etter gl. humlehage. Merker etter kullbrenning tre steder. 10-12 mål i skogen har plogfurer i ca. 3 m avstand. Muligens lå underbruket ”Akernrød” her. Grasfrø avles til eget bruk og noe til salg. Anton Johansen var en av de første til å bruke kunstgjødsel og selge høy.

Bebyggelse: Glt. framhus, påbygd ca. 1820, restaurert 1947, uthus bygd 1925, bryggerhus 1918, skjulbygning 1915, redskap-/materialhus 1954, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 2, sanert. 1954 boret etter vann og sammen med gnr. 26, bnr. 6 satt opp trykkvannsanlegg til framhus og uthus. I 1914 satt opp sirkelsag sammen med tre naboer, nedlagt ca. 1925. Har hatt hestevandring. I 1913 kjøpt bensinmotor og treskeverk sammen med naboene; 1922 el. motor; 1950 treskeverket overtatt alene.

Marknavn: Smieekræ, Kvennhusdælen, Lemmen, Laevennæ, Brånæn, Setoæ, Risebru-ekræ, Ængæ, Steinstøkke, tidl. Ru'støkke. I utmark: Sikæ, Maurås.

Antikviteter: Et par gl. dører med merkelig lås.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 8 ungdyr, 4—5 griser. Avling: Ca. 50 t hvete, ca. 20 t bygg, ca. 100 t havre, ca. 150 t poteter, 2 à 3 mål kålrot.

Skjelland gnr. 27/1 og Vinnelrød gnr. 25/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014

Oppdatering 2015

Skjelland gnr. 27, bnr.1 og Vinnelrød gnr. 25, bnr. 1 drives som en enhet, til sammen 298 mål jord, 711 mål produktiv skog og 34 mål annet.

  • Bebyggelse: Framhus restaurert 1969-90. I driftsbygningen bygd varm- og kaldluftstørke, kufjøset ominnredet til slaktegris, samt nytt utbygg med gjødselkjeller for smågrisproduksjon. Ny driftsbygning for økologisk melkeproduksjon 1997, samt tilbygg for ungdyr 2005, bygd på tomta hvor redskapshuset sto.
  • Drift: Første traktor kjøpt 1950, slepetresker 1955, selvgående skurtresker 1965. Vært med på senkning og retting av elva ”Sprena” på strekningen ”Svartfoss” (Vesle-Hotvedt) – t.o.m. Gjerla bru i Stokke. Arbeidet ble påbegynt 1963 og avsluttet 1965 og utført av firma Oskar og Tormod Wike AS. Gårdens andel var 16,74%. Drenering, bakkeplanering, lukking av bekker og åpne grøfter på begge gårdene 1955-86. Bygd skogsbilvei Skjelland–Vinnelrød 1974-75. Svineproduksjon fra 1966. Ikke melkeproduksjon i årene 1960-97. Korn- og høyproduksjon til 1996, deretter økologisk fôrproduksjon.
  • Besetning: 50 storfe (melkekvote ca. 120.000 l, leid bort), ca. 300 slaktegris årlig. Fra 2014 ammekyr og slaktegris.


Bruksnr. 2

(skyld mark 8,31). Kalles Nedistua.

Mads Kristoffersen 1822—62. F. 1799 på Skarsholt, d. 1877, g. 1822 m. Anne Marie Kristoffersdatter Askjem, f. 1799, d. 1887. Barn: Kristoffer, f. 1833, se ndfr. Mads solgte gården i 1862 til sønnen

Kristoffer Madsen Skjelland
 
h. Maren Skjelland,
f. Haugberg


Kristoffer Madsen 1862—97. F. 1833, d. 1905, g. 1860 m. Maren Henriksdatter Haugberg, f. 1835, d. 1903. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Andrine Marie, f. 1862, g. 1) 1884 m. Hans Nilsen Gulli (se d.g.), 2) 1898 m. Anton Olsen Kjærås, se ndfr. 2. Trine Andrea, f. 1868, g. 1891 m. Hans Kristian Olsen Østre Hotvedt (se d.g., bnr. 2). 3. Martine, f. 1871, g. 1890 m. Hans Rikard Andersen Døvle (se d.g., bnr. 3). I 1897 (skjøtet tgl. 1903) overdro Kristoffer gården for kr. 13 000 til svigersønn


Anton Olsen Skjelland
h. Andrine Skjelland

Anton Olsen 1897—1906. F. 1860 på Kjærås, d. 1954, g. 1898 m. enke etter Hans Nilsen Gulli, Andrine Marie Kristoffersdatter, f. 1862, d. 1932. Ingen barn i dette ekteskapet. Anton kjøpte i 1906 Mellom Holt, som han i 1909 overdro til stesønn Kristoffer H. Skjelland. Skjellandgården solgte han i 1906 (skjøtet tgl. 1915) for kr. 17 000 til sin annen stesønn

Nils Hansen 1906—52. F. 1886 på Gulli, d. 1969, g. 1912 m. Ellen Sofie Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1884, d. 1975. 4 barn: 1. Jørgen, f. 1912, se ndfr. 2. Åse, f. 1914, g. 1942 m. Jakob Kjærås (se d.g., bnr. 2). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Asbjørn, f. 1920, g.m. Helga Helene Toverød fra Skjee, f. 1928; er gbr. på Døvle, bnr. 3 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Nils H. Skjelland gården for kr. 60 000 (heri løsøre for kr. 16 000) til sønn

Jørgen Skjelland 1952—55. Hadde forpaktet gården siden 1943. F. 1912, d. 1955 (etter en arbeidsulykke), ug. Var medlem av bygdeboknemnda. Bnr. 2 ble 1956 av foreldrene Nils og Sofie Skjelland for kr. 120 000 (herav for løsøre kr. 31 730) + fritt hus m.v. (5-årlig verdi kr. 5000) solgt til sønn

Håkon Skjelland 1956—2012. Hadde tidligere Døvle bnr. 3 (s. d.). F. 1917, d. 2012, g. 1948 m. Anni Therese Olsen fra Øvre Skjelland, f. 1923, d. 1998. Barn: 1. Jorunn Marie, f. 1949, g.m. sjøm. Anders Orerød fra Sandar, f. 1948; bosatt Andebu. 2. Nils Håvard, f. 1953, d. 2016, eier Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). Håkon Skjelland var medlem av styret i Andebu Sparebank 1966—78, formann i styret 1975—77. Overdratt 2012 til datterdatter

Hanna Marie Skjelland Orerød 2012-. F.1982

Bnr. 2 har ca. 190 mål jord og 250 mål skog, mest granskog og endel bjørk, og beliggende nordøst for husene. Et par lindetrær midt i skogen. Skogen har vært brukt til hamn. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg. Våningshuset bygd 1836 av Mads Kristoffersen; byggmester var Nils Nesengen, som hadde 80 øre dagen i betaling. Mads beholdt etter delingen de gamle uthusene. Nytt uthus bygd 1929; bryggerhus, verksted med smie (det gl. fjøset), sag, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 1, sanert ca. 1960. Framhuset restaurert 1955. En gammel smie revet for endel år siden. Tufter etter kjone. Vann innlagt ca. 1900, 1930 ledningen skiftet ut og lagt også til det nye fjøset. I 1948 anskaffet el. pumpe med trykktank og ny ledning til uthus, framhus og bryggerhus. Har hatt hestevandring. 1913 kjøpt besinmotor og treskeverk sammen med bnr. 1, 1922 el. motor. Nytt treskeverk kjøpt 1950; det gamle treskeverket ble overtatt av bnr. 1,
Skjelland gnr. 27/2. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015

den el. motor av bnr. 2. Ca. 1950 grøftet ca. 130 mål jord. Ei stor eik står i trakanten, måler 330 cm i omfang i brysthøyde.

Marknavn: Hermandæl, Svenskemyræ, Bjønnerød, Skaugaulæ, Ulebærje, Ulven.

Antikviteter: Skap fra 1672, rosemalt kiste fra 1768, merket H.I.D., rosemalt roskap antagelig fra slutten av 1700-tallet, glt. framskap. 6 stoler laget av Mads Kristoffersen for ca. 140 år siden, har hele tiden vært i bruk og er stadig like støe som nye («Andebustoler»), 1 gl. lås, sukkersaks, 2 tinnfater merket A.M.S. M.N.D. 1693, munnladningsrevolver, potetkvern, stor paraply, 2 omhengssenger, gl. ovnsplater, hvorav én er tidfestet til 1743 (foto i Kulturbindet s. 276).

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 3 griser, 20 høns.

Avling: 80 t hvete, 15 t bygg, 100 t havre, 150 t poteter; høysalg ca. 40 tonn.

Oppdatering 2015

Pr. 1994 er eiendommens samlede areal 333 mål jord, 616 mål skog og 26,3 mål annet som inkluderer Øvre Skjelland, bnr. 1, 6, 19 (s. d.), samt en hyttetomt ved Askjemvannet, gnr. 24, bnr. 10. Fra 2004 er jordveien forpaktet av naboen (gnr. 26, bnr. 3).

Husmenn på Skjelland

Der er ingen tradisjon i dag om husmannsplasser på Skjelland. Men på Nedre Skjelland bnr. 1 er funnet tufter som kan være rester etter en plass. Underbruket Akernrød har neppe vært husmannsplass.

Kildene gir likevel et par opplysninger som viser at det må ha vært iallfall én husmannsplass på Skjelland på 1600- og 1700-tallet. I 1669 heter det at «Peder skomakers sønn er død på Skjellandplassen», og i 1864 er et barn død i «Skjellandstua». — Gullik Olsen Skjelland-plassen og h. Edel Olsdatter fikk 1795 sønnen Nils. Men de må snart være flyttet vekk, for folketellingen 1801 nevner dem ikke, og heller ikke folketellingene av 1845, 65 eller 75 oppfører husmenn på Skjelland.