Nedre Holand

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

113. Nedre Holand

Navnet uttales ho'læn og skrives 1512 Holand, 1593 Huland, 1664 Houffland, 1723 Hougland. Det betyr «høytliggende gård», av gno. hår (hor) «høy» og land.

Oldtidsminner. Vest for Sti, dels i Holandskogen, dels i Stiskogen. ligger bygdeborgen Kjempeås. Om den skriver Arne Gallis (Vestfoldminne, bd. 2, 1927/32):

«Kjempeås hever seg bratt opp fra den flate mark nedenunder. Lengden nord–syd er nokså meget større enn bredden øst–vest. Mot øst og syd faller borgen ned i bratte styrtninger; mot nord derimot og delvis mot vest heller det svakere nedover. På nordsiden har vi hovedmuren, den går i retning nordøst–sydvest. Muren er vel en 20–30 m lang, steinen er rast nokså meget ned. Noen ytre mur var ikke å se. Bortimot det syd-vestre hjørne er det også små rester av mur. På østsiden er det et sted en smal renne i fjellet, midt nedi den ligger en stor stein og fyller åpningen, så det er med nød og neppe at en mann kan bane seg vei. Det er vil ikke utrolig at denne steinen med vilje er veltet ned i renna for at oppgangen lettere kunne forsvares. Borgen ligger omtrent midt i bygda, mellom to dalfører.»

På Øvre Holand (gnr. 114, bnr. 1) finnes en rekke gravhauger. De ble besiktiget av Oddveig Bodahl i 1932 og er beskrevet således i Grieg, Vestf. oldt.:

«Omtrent 150 m vest for husene ligger mange gravhauger i retningen syd–nord. Fra syd mot nord ligger gravhaugene etter hverandre slik: 1. Gravhaug ca. 10 m i tverrmål og ganske lav. I haugens topp er det gravd. 2. Gravhaug ca. 8 meter i tverrmål. Den ligger like nord for foregående. Urørt. 3–4. To gravhauger som begge er ca. 8 m i tverrmål og urørt. De ligger like ved siden av hverandre, 5. Gravhaug ca. 15 m i tverrmål og ca. 2 m høy. Urørt. 6. Avlang gravhaug 10 x 15 m i størrelse. Urørt. 7. Avlang gravhaug, som ligger like nord for nr. 6. Dens størrelse er 10 x 15 m, og den er ganske høy. 8. Tvilsom gravhaug, som ligger litt lenger nord enn foregående, på toppen av en fjellknatt. Den er utgravd. – Samtlige foregående hauger ligger på et høydedrag som er bevokst med løv- og furuskog. 9. Vest for nr. 8 ligger en stor gravhaug. Den er ca. 15 m i tverrmål og utgravd. 10. Litt vest for foregående ligger en tvilsom haug. Den består visstnok av fast fjell, 11–13. Omtrent 50 m nord for gårdens hus ligger tre gravhauger like etter hverandre. De er omtrent like store, og deres tverrmål er ca. 10 m. På den ene haugen er det satt opp en lysmast. De to andre, som er ganske lave, er urørt. 14–15. Omtrent 20 m nord for våningshuset ligger en bergknatt og på denne én sikker og én tvilsom gravhaug. Det er gravd så meget at haugenes størrelse ikke kan oppgis. – På denne gården skal det ha vært flere gravhauger som er blitt sløyfet ved pløyning.

På den andre Øvre Holandsgården (gnr. 114, bnr. 2): 1. Omtrent 60 m sydvest for husene ligger en gravhaug som er 7 m i tverrmål. Den er nesten gravd tvers igjennom og er fullstendig ødelagt. 2. Ca. 4; m vest for husene ligger en lav gravhaug av omtrent samme størrelse som foregående. Også den er gjennomgravd.»

Første gang vi finner Holand nevnt er i et diplom fra 1512: Mattis Solvesson bytter da bort 6 øresbol som han eier i Vestre Reppeskål, til Sandarpresten Truls Sveinsson mot å få igjen hva Sandar kirke og prestebord eide i Holand. Det tales i diplomet bare om Holand, ikke om øvre eller nedre, og det er rimelig å anta at Holand i eldgammel tid har vært én gård. Lorens Berg satte delingen av gården til ca. 1620, og han begrunner dette med at vi i årene 1593 til ca. 1620 bare finner én bruker om gangen, først Gunder, som nevnes 1593, deretter Anund, som omtales 1600 og senere.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589, holdt for å fastslå delet mot Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om hvor delet skulle gå. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand, heter det, ble derfor forlikte om at både skogen og en tange som ble sagt å være Øvre Holands «uteng» (muligens det senere Bommerhus?), skulle være sameige.

Dette tyder på at Holand var delt allerede før 1589. Øvre Holands eier (bruker?) kalles i deleforretningen Nils Solem. I alle tilfelle er det på det rene at gården er delt før 1618, som er første gang det i skattelistene tales om to bruk, med hver sin oppsitter.

Bålag: Øvre Holand, Skorge, Prestbyen, Vestre Hasås, Sletholt.

Skylden. Nedre Holand er etter delingen satt som ødegård, med 2 bpd. smør i skyld. I 1667 økt til 2 ½ bpd., men senere igjen 2 bpd. 1838: 4 daler 1 ort 6 skill.; 1888 og 1904: 8 mark 16 øre. Ut fra nyere forhold synes det merkelig at Nedre Holand på 1600-tallet var satt så lavt som til ødegård; det skyldes nok at gården i eldre tid har vært nokså vasslendt.

Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 4 7
1667 1 2 6 2 6 30 6 t,

trær 2 ½ t

1723 1 1 5 5 16 ½ kv. blandkorn,

5 t havre

1803 1 1 5 3 à 4 5 t havre 2 à 3
1835 1 2 6 5 1 1/4, t bygg,

6 t havre,
2 t poteter

1865 1 2 8 6 113 skpd. ½ t hvete,

⅜ t rug,
1 ¼ t bygg,
7 t havre,
4 t poteter

6

8
8
6
5

1875 1 3 7 2 8 1 ⅜ t hvete,

⅜ t rug,
1 ½ t bygg,
7 t havre,
⅛ t vikker,
8 skålpd. grasfrø,
5 t poteter


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 1.
  • 1904: 1.
  • 1950: 1.

Antall personer.

  • 1711: 2.
  • 1801: 7.
  • 1845: 7.
  • 1865: 6.
  • 1891: 7.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog til ved og gjerder.
  • 1667: Intet rydningsland. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husbehov og kull.
  • 1803: Jordsmonn leire og myr. Måtelig havn, med skog til fornødenhet.
  • 1820: Har en liten bekkekvern.
  • 1865: Skog til husbehov, kan selge av gran og furu årlig for 18 spd. Noe frostlendt, men godt dyrket.

Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse i 1747 at den består av gran, osp, or og bjerk, som det er måtelig eller liten vekst i; dessuten noe tollfuru «paa Biergene og udi Myrene». Nok tømmer til husbehov, og dessuten kan årligårs leveres 16 lester kull. Eik og bok av noen verdi finnes ikke. Av rydningsland kunne det være litt til åker, men det mangler gjødning dertil.


Eiere

Marte Jaren i Sande er eier av 1 ½ bpd. smør i 1624, ellers kjenner vi ikke til eierforholdet før ca. 1650. Da står Lars Jakobssøn Kjærås, sønn av lensmannen, som eier. Nedre Holand tilhører nå Lars og hans etterkommere de følgende 100 år: etter Lars' død 1672 først sønnene Jakob og Augrim, 1703–10 Jakob alene, fra 1710 og utover dennes sønn Kristen Jakobsen, og 1721–52 sistnevntes bror Lars Jakobsen og dennes sønn Kristoffer Larsen. Deretter tar en annen Andebu-slekt over med Ivar Iversen fra Nedre Skjelland. Fra 1707 av driver eieren for det meste selv gården, som deretter med noen avbrytelser er selveiergods.


Brukere

Den første bruker vi kjenner til på Nedre Holand etter delingen er Anund, som nevnes 1618 og de følgende år (som vi hørte, hadde han vært bruker på Holand iallfall fra år 1600 av). I 1624 er Guttorm kommet isteden, og han står som oppsitter her til 1643, da han flytter vekk. 4 barn på Holand: 1. Anne, f. 1623. 2. Kristen, f. 1625. 3. Kari, f. 1629. 4. Halvor, f. 1633. Neste bruker, Torbjørn Alfssøn, tok ved 1643 og drev gården lenge. Han må være sønn av Alf Sti og bror av Ole Sti. Ca. 1650 fikk Torbjørn, uvisst av hvilken grunn, en dom som «misdeder» og ble satt på trehest. Skjønt leilending sto han seg nokså godt. I 1663 kjøpte han av Ingebret Trevland 9 skinn ( ¾ ) i Ljøsterød. Torbjørn døde 1689, 77 år gl. Ved skiftet tre år senere takseres boets midler til 125 rdl., netto 94 rdl. Hustruen Barbro Torsdatter levde til 1705 og var da 97 år. Barn: 1. Kari, f. 1643, d. 1726, g. m. Peder Erikssøn Ljøsterød. 2. Anne, f. 1645, g. m. Peder Haugene i Stokke, bor 1711 som enke på Holand. 3. Alf, f. 1647, overtok bruket etter faren, se ndfr. 4. Mari, f. 1650, ugift, døde 1710 på Ljøsterød. 5. Hans, f. 1658, drev gården noen år, se ndfr.

Alf Torbjørnssøn 1689–92. I 1692 ervervet Alf og hans søsken resten av Ljøsterød, etter en del vanskeligheter med panthaverne. Alf døde alt i 1692, 45 år gl., visstnok ugift. De følgende år har nok Alfs søsken brukt gården i fellesskap. Antagelig er broren Hans snart etter Alfs død kommet hjem fra Nedre Torrestad, hvor han hadde drevet et bruk som leilending i årene forut. I 1701 heter det at gården brukes av søsteren Karis mann Peder Ljøsterød «til Græsning», og Hans står oppført som «inderst» (dvs. nærmest «losjerende»), men et par år etter finner vi ham som oppsitter.

Hans Torbjørnssøn 1703–07. F. 1658, d. 1740 på Hvitstein. I 1706 selger han vel 4 skinn i Ljøsterød til svogeren Peder Erikssøn. Hans flytter snart til Vestre Skorge, hvor han driver et bruk 1708–ca. 1720; mere om Hans og hans barn, se under Vestre Skorge, Bruk 2. Etter Hans driver så eieren, Jakob Larssøn Kjærås, selv gården i årene 1707–10; mere om ham, se under Kjærås. I 1710 selger Jakob til sønnen

Kristen Jakobsen 1710–14. F. 1687, g. m. Mari Svendsdatter fra Skjelland. Kristen kjøpte 1714 1½ pd. smør i Nedre Torrestad og flyttet dit. 2 døtre. Kristen døde tidlig, antagelig ca. 1719. I 1720-åra står først Kristens arvinger som eiere, og som oppsittere 1720–23 broren Ole Jakobsen (senere til Døvle i Andebu), så en annen bror,

Lars Jakobsen 1723–27. Denne hadde fra 1708 bodd på Gulli og i 1. ekteskap vært g. m. Signe Svensdatter Skjelland, søster av Mari. Som enkemann giftet han seg igjen med enken Anne Reiersdatter på Møyland og flyttet dit i 1727, men kjøpte 1728 halve Nedre Holand; den annne halvdel kjøpte hans sønn Kristoffer Larsen. Lars døde på Møyland 1738; se nærmere om ham under Gulli. Etter Lars er neste oppsitter sønnen

Kristoffer Larsen 1727–52. F. på Gulli 1708, d. på Nedre Skjelland 1756. G. 1739 m. Anne Nilsdatter fra Øvre Skjelland. Kristoffer hadde 3 søstre: Randi var 1733 blitt g. m. Hans Kristensen Døvle; de to andre, Sibille og Signe, bodde hos sin bror på Holand, men Signe døde alt 1741, ca. 24 år gl. Kristoffer løser etter hvert inn sine søskens parter i gården og blir eier av det hele. Han står seg godt; kjøper i 1744 halvparten av Østre Hasås (2 pd. smør) for 190 rdl. og låner 1755 Anders Sørensen Virik 169 rdl. Barn: 1. Signe, f. 1741, g. m. Mads Jakobsen Skarsholt. 2. Hans, f. 1744, d. 1763 på Skjelland. 3. Anne, f. 1746, g. 1771 m. Jakob Hansen, Ramsum, Stokke. 4. Lars, f. 1749, g. 1774 m. Kirsti Halvorsdatter Askjem. De kom til Skjelland; Lars var en kjent klokkemaker. 5. Kari, f. 1752, g. 1774 m. Gullik Olsen, Slettingdalen. 6. Marte, f. (på Skjelland) 1755, g. 1777 m. Lars Nilsen, Eldre, Sem. I 1752 foretar så Kristoffer et makeskifte med Ivar Iversen Nedre Skjelland, slik at Kristoffer overtar sistnevnte gård (med en jernkakkelovn) mot at Ivar får Nedre Holand. Nedre Skjelland takseres til 610 rdl. og Nedre Holand til 360 rdl., og Kristoffer betaler da Ivar et mellomlag på 250 rdl. kontant samt 29 rdl. for en på Skjelland stående dragonhest. Noe før hadde han solgt parten i Østre Hasås til Anders Nilsen Øvre Skjelland for 220 rdl. Se også Nedre Skjelland.

Ivar Iversen 1752–70. F. ca. 1713 på Åsrum, d. 1777, sønn av Ivar Brynildssøn og Mette Iversdatter, g. 1737 m. Anne Nilsdatter Skjelland, f. 1719, d. 1786. Ivar var velstående som sin forgjenger, i 1756 låner han Lars Davidsen Virik 90 rdl. mot pant i dennes gård. Ivar og Anne hadde ialt hatt 10 barn, men hele 6 av dem døde som små (deriblant Ivar, f. 1753, som druknet i Gallis-vannet 12 år gl.). Såvidt sees, vokste bare disse fire opp: 1. Nils, f. 1740 i Ramnes. 2. Marte, f. ca. 1742.. g. 1764 m. Helge Iversen, Vestre Hasås; hun døde på Hasås i 1823. 3. Mikkel, f. 1745, overtok gården, se ndfr. 4. Frans, f. 1755. Ivar overlot i 1770 gården for 600 rdl. til sønnen

Mikkel Iversen 1770–1801. F. 1745, d. 1831. Ektet 1771 Berte Pedersdatter fra nabogården Øvre Holand, f. 1753, d. 1799. Med henne fikk han gods i denne gård, og i 1775 selger han og svogeren Jørgen Olsen Prestbyen 5 ½ mk. smør i Øvre Holand til sin hustrus bror, Hans Pedersen. Da sistnevnte 7 år senere selger parten videre til Peder Jansen Trollsås, låner denne 150 rdl. av Mikkel Iversen. I 1789 ser vi til gjengjeld at Mikkel selv låner 180 rdl. av Anders Larsen Sletholt; han betaler tilbake sju år senere. Barn som vokste opp: 1. Else, f. 1772, d. 1808, ektet 1796 Ivar Helgesen Vestre Hasås. 2. Ivar, f. 1775, overtok gården, se ndfr. 3. Peder, f. 1777, ektet 1804 Randi Jakobsdatter Prestbyen, f. 1783 på Gallis, d. 90 år gl. som enke på Bergan i Skjee. 4. Jørgen (tvilling), f. 1781, kom til Nedre Prestbyen. 5. Idde, f. ca. 1784, d. 1822, g. 1820 m. Hans Andersen Hvitstein. 6. Anne, f. 1789, ektet 1823 em. Nils Helgesen Holtet i Stokke. 7. Anders, f. 1792, g. 1825 m. Anne Olsdatter Ødegården (Slettingdalen). Mikkel overdrar 1801, i forbindelse med skiftet etter hustruen Berte, Nedre Holand for 899 rdl. og opphold til eldste sønn

Ivar Mikkelsen 1801–40. F. 1775, d. 1846. Ektet 1810 enken Helene Larsdatter Gjerstad, f. på Nomme 1784, d. 1874. Barn: 1. Anders, f. 1810, overtok gården, se ndfr. 2. Berte Marie, f. 1815. Ektet 1839 Gullik Iversen fra Vestre Hasås, f. 1811. De kom først til Søndre Slettingdalen, flyttet 1867 til Søndre Sem i Sandar og derfra til Bergan i Østerøya, hvor Gullik døde 1887. Berte Marie kom så til sønnen Helge i Slettingdalen og døde der 1912, 97 år gl. 3. Mikkel, f. 1818, d. 1860, kom til Lefsrød. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal; se også under Lefsrød og Bjørndal. 4. Lars. f. 1820, d. 1891, kom til Øvre Holand. Ektet 1846 Else Iversdatter Vestre Hasås, f. 1816. 5. Ivar, f. 1824, d. 1836. Ivar Mikkelsen, som i åra 1842–46 eide Søistua på Øvre Holand, hadde i 1840 overlatt Nedre Holand for 1400 spd. og opphold for seg og Helene til sønnen

Anders Iversen 1840–1901. F. 1810, d. 1901. Ektet 1840 Elen Olea Hansdatter Berge, f. 1813 på Døvle. Både hustruen og deres 1-årige barn døde alt 1842. Anders giftet seg igjen 1848 med Marte Kirstine Abrahamsdatter fra Østre Hasås (Håv), f. 1816, d. 1853. Barn: 1. Elen Olea, f. 1849, d. ugift 1897. 2. Helene Marie, f. 1851, d. 1943, ektet 1869 Gullik Gundersen (Gjerstad) fra Fjære i Hedrum, se ndfr. Anders var medlem av sparebankens styre 1866–69, av forstanderskapet 1863–69. Da han døde 1901, var datteren Helene Marie eneste arving, og gården gikk over til henne og hennes mann,

Gullik Gundersen Gjerstad 1901–06. F. 1841, d. 1906. Drev samtidig Nordre Gjerstad, som han hadde kjøpt i 1884. Før det hadde han med sin familie i en årrekke bodd på Nedre Holand hos sin svigerfar. Han var en meget initiativrik mann på forskjellige felter og drev alt fra 70-åra både som møbelsnekker og skipsreder. Se nærmere om ham og hans familie under Gjerstad. Etter Gulliks død solgte hans enke og arvinger i 1906 gården for kr. 11 000 til eldste sønn

Andreas Gulliksen 1906–26. F. 1879, d. 1956. Ektet 1902 Anna Dorthea Pedersdatter Lindsholm Gallis, f. 1883 på Bråvoll, d. 1969. Barn: 1. Gunnar, f. 1904, g. m. Borghild Ingvaldsdatter Tveitan, driver ved- og brenselsforretning i Sandefjord sammen med broren Trygve. 2. Margit Helene, f. 1905, g.m.

Fra begravelsen på Nedre Holand i 1898 etter Ingeborg Marie Abrahamsdatter, søster til Anders Iversens 2. hustru.



1. Lovise Dalen. 2. Olava Skorge(?). 3. Agnes Bjørndal. 4. Inga Slettingdalen. 5. Martine Holand (senere g. Prestbøen). 6. Ukj. 7. Ukj. 8. Anton Hvidsten. 9. Alma Hvidsten, f. Gjerstad. 10. Knut Tveitan. 11. (på fanget) Gjertrud Tveitan. 12. Anders Tveitan. 13. Helene Gjerstad, f. Holand. 14. Karen Andersdtr. Hasås. 15. Anders Iversen Holand, ié. Gullik Gjerstad. 17. Andreas Holand. 18. Anders Gjerstad. 19. Gunnar Gjerstad. 20. Dagfin Berg. 21. Hans Halvorsen Hvitstein. 22. Kristian Holand. 23. Andrine Holand, f. Osmundsen. 24. Ukj. 25. Berte Hasås. 26. Maren Hasås. 27. Lærer Nils Møiland. 28. Hanna Skorge, f. Hasås. 29. Gustav Skorge. 30. Ukj. 31. Ivar Prestbøen. 32. Mina Amalie Tveitan. 33. (barn) Sofus Hasås. 34. Hella Hagen (lita jente). 35. Karl Nedre Hasås. 36. Helge Holand. 37. Ole A. Skorge. 38. Hella Skorge. 39. Anette (Netta) Svartsrød. 40. Karen Arnesdtr. Hasås (g. m. Karl S. Hasås). 41. Lars Lefsrød. 42. Kristian Fjære. 43. (barn) Ukj. 44. Karen Fjære. 45. Olaf Holand. 46. Trygve Berg. 47. Ukj. 48. Ukj. 49. Hans Dalen. 50. Ukj. 51. Hans Dalens hustru. 52. Ukj. 53. Ukj. 54. Ukj. 55. Ukj. 56. Mathias Hasås. 57. Lorens Berg. 58. Anders Hagen. 59. Ukj. 60. Gurine Hagen. 61. Martine Skjeggerød f. Slettingdalen. 62. Ukj. 63. Johan Gulliksen, Skjeggerød. 64. Ukj. 65. Ukj. 66. Anton Bjørndal. 6j. (barn) Kaja Harabakken. 68. Hella Harabakken. 69. Hans Lefsrød. 70. (barn) Magnhild Harabakken. 71. Karl Sørensen Hasås. 72. Berte Prestbøen. 73. Mathias Prestbøen. 74. (barn) Inga Prestbøen. 75. (barn) Abraham Prestbøen. Ukj.: ukjent, ikke avslørt.


Bilde: Anders Iversen Holand og svigersønnen Gullik Gjerstad.

Bilde: Anna Holand og Agnes Bjørndal,



Mathias Løkje, bor på Rørkoll i Stokke. 3. Alfhild Lovise, f. 1907, g. m. Kristian Stampa, d. 1948; Alfhild bor på Rørkoll. 4. Peder, f. 1909, g. m. Gerd Foss fra Kongsberg, 1934 uteks. skogbruksavd. Ås, 1937–42 sekretær i Landbruksdeptet og Forsyningsdep.tet, 1945–50 fylkesskogmester, senere fylkesskogsjef i Hedmark fylke, 1951–58 direktør i Skogbruksforeningen av 1950, siden 1950 disponent i Saugbrugsforeningen, Halden. 5. Ingeborg, f. 1911, g. m. murer Hans Gregersen, Løkje i Skjee, f. 1901 i Solør, d. 1947 på Gjerstad; Ingeborg bor på Fevang. 6. Trygve, f. 1915, g. m. Reidun Hansen Breili fra Sandefjord, bor i Sandar. 7. Anne Dorthea, f. 1918, g. m. bygn. snekker Martin Tangen fra Hedrum, bor på Rørkoll i Stokke. 8. Gunbjørn, f. 1920, g. m. Ellen Olafsen fra Sandefjord; kjøpte 1962 Gallis-Ødegården; bosatt i Skien. 9, Ivar, f. 1924, g. 1953 m. Brita Nesse fra Lærdal i Sogn, f. 1925, bygn.ing. NTH 1948, dr.techn. 1958, professor i statikk ved Norges Tekniske Høyskole, Trondheim, siden 1963; 1978 leder av sekretariatet for forskningsprogrammet om sikkerhet og beredskap på den norske kontinentalsokkel. – I 1913 kjøpte Andreas også Gjerstad (s.d.). Han var i 1 periode medlem av herredstyret. I siste halvdel av 20-åra ble Andreas rammet av den økonomiske krisen, og han måte gå fra begge sine gårder. Andreas flyttet da til Sandefjord og begynte der med en liten vedhandel, som sønnene Gunnar og Trygve senere har drevet opp til en betydelig forretning. Andreas solgte i 1926 Nedre Holand for kr. 50 000 til


Bilde: Nedre Holand.

Nedre Holand bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO

Johan Arnt Osmundsen 1926– . F. 1896 på Østre Hasås. Ektet 1947 Ragna Marie Omtvedt fra Holla i Telemark, f. 1920. Har vært medlem av ligningsnemnda. Barn: 1. Johan Arnt, f. 1948. 2. Helle Dorthea, f. 1952, g. m. Robert Tore Berge, Sandar, f. 1950. 3. Ragnhild, f. 1958.

Nedre Holand har en matrikkelskyld på mark 8,16. Gården har ca. 140 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog. Skogen ligger syd for eiendommen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Gårdens utvei gikk tidligere østover fra husene mot Prestbyen.

Den tidligere framhusbygningen lå lenger nord enn nå, det tidligere uthuset noe lenger mot nord-øst. Det nåværende framhuset ble bygd 1826 av Ivar Mikkelsen; fire vegger er tømret helt opp i røstet. Det nåværende uthuset er fra 1874. Dessuten fins bryggerhus og ny smie; smie har det ellers vært fra gammel tid. Gården hadde tidligere en liten kvern. Den gamle vannledningen var av tre; ny ledning lagt 1947. Tidligere hadde gården hestevandring. Elektrisk motor anskaffet, likeså eget treskeverk. I eldre tid hadde de treske- og rensemaskin sammen med Øvre Holand og Prestbyen.

Av gamle marknavn merkes: Skjærehauen, Våmmæ, Ørmedåpæn, Tøllehauen (antagelig fordi det har vært grov furuskog der). I skogen er en ås som heter Leikæråsen; det sies at ungdommen i eldre tid hadde stevneplass med leik der.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, 100 t poteter, 3 mål kålrot.