Nedre Gjermundrød

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

22 Nedre Gjermundrød

Navnet uttales jæ'rrmenre og skrives 1516 Germunerud, 1575 Giermundrudt, 1667 Giermundrød, 1723 Giermundrøed (øvre) med Kolkind, 1801 Jermunrød, 1865 og senere Gjermundrød. Opprinnelig Geirmundarruð, av mannsnavnet Geirmundr (i dag Gjermund) og ruð. — Om navnet på underbruket Kolkinn, se gnr. 59.

I 1482 selger Audun Askildsson 2 øresbol jord i Gjermundrød til Lavrans Askildsson (Akershusregistret 1622, s. 145). I 1516 selger Halvord Halkellsson på sin hustrus vegne, foruten parter i flere andre gårder, 3 lifskeland i Gjermundrød til Ivar Ivarsson (DN VII, s. 532).

Gjermundrød må være tidlig delt, senest en gang på 1500-tallet. Vi finner gården som to særskilte bruk før 1600: Øvre og Nedre Gjermundrød. Begge var fullgårder, men de var ikke delt likt. Den øvre gården var mye større.


Bålag: Omtrent som for Øvre Gjermundrød (s. d.).

Skylden var fra gammelt 1 ½ bpd. smør, men som nevnt likevel satt som fullgård. I 1667-matrikkelen satt for halvgard, men skylden økt til 2- bpd. smør. 1838: 2 daler 5 skill. 1888 og 1904: 4 mark 53 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 4 3 6 3
1667 1 1 5 3 6 24 Sår 7 t,
trær 2 t
1723 1 1 5 4 20 1 skj. bl.korn,
5 t havre
1803 1 1 3 4 t havre
1835 1 1 4 4 ⅛ t hvete,
¼ t bygg,
4 t havre
1865 1 1 6 1 58 skpd. ½ t hvete,
¼ t rug,
⅜ t bygg,
4 t havre,
3 t poteter
6
8
7
4
5
1875 1 1 4 1 4 ⅛ t hvete,
¾ t rug,
1 ⅛ t bygg,
6 t havre,
⅛ t vikker,
5 t poteter


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 2.
  • 1904: 2.
  • 1950: 2.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 4.
  • 1845: 4.
  • 1865: 2.
  • 1891: 12.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Jordarten til dels mager og tørr.
  • 1803: Ikke nok skog til husbehov. Skarp havn.
  • 1820: Skog til husbehov. Havn til behov. Skarp jordbunn. Et ubetydelig kvernbruk.
  • 1865: Jorda litt over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 7 spd.

Sag og kvern

I 1828 holdtes på Nedre Gjermundrød skjønn på ei sag som var oppført i en bekk. Saga hadde 1 grinn og 1 blad. Man anså at det var vann til 8 dagers skur i året, nemlig i den største flomtid høst og vår. Skuren var satt til 1 tylft tømmer årlig. Leieskur var usannsynlig, da nesten alle skogeiere hadde sag.

I 1820 nevnes at gården har et ubetydelig kvernebruk.


Eiere

Nedre Gjermundrød var fra gammelt kirkegods. I stiftsjordeboken fra 1575 opplyses at gården tidligere hadde tilhørt den da nedlagte St. Peters kirke i Tønsberg, men så var blitt overført til Vår frue kirke sammesteds. Denne eide Nedre Gjermundrød helt til 1802, da gården ble solgt til oppsitteren. Senere selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Bruksnr. 1 (skyld mark 4,43)

Tjøstel (Tjøl) er bruker 1593 og forbi 1605. Fra 1612 til han døde i 1630 finner vi som oppsitter Gjerrik (samme navn som det hollandske Gerit?); han står 1624 som eier av vel 3 lispd. tunge i Gran. Etterfølges av Stein fra 1630 til ca. 1648; d. 1651. Sammen med ham bodde fra ca. 1640 en Ole, visst fra Ektvedt i Vivestad, kanskje svigersønn, som drev gården fra ca. 1649 og utover i 50-åra; 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små. Flyttet snart vekk.

Lars Hanssøn, som nevnes her alt 1652, er bruker iallfall fra 1657 og lenge utover. Han døde 1704, ca. 87 år gl. Også flere andre familier bodde her i løpet av denne tiden.

Ole Kristoffersen Langebrekke fikk bygselseddel på gården i 1707 og var leilending her til ca. 1714, da han overtok farsgården; personalia, se Langebrekke, Part 1. Broren Jens Kristoffersen Langebrekke (f. 1690) bygslet så gården 1714— 20. Neste bygselmann var Hans Pedersen, oppsitteren på Øvre Gjermundrød (personalia, se d.g.), som drev gården 1720—ca. 28. Hans etterfulgtes av svigersønn

Knut Eriksen ca. 1728—ca. 84. Var fra Lerskall. D. 1789, 84 år gl. G. 1) m. Hans Pedersens datter Kari, f. 171 o, d. 1737. De hadde 3 barn: 1. Erik, f. 1726, g. 1753 m. Viveke Kristoffersdatter Amundrød i Stokke. 2. Gunhild, f. 1729. 3.Kirsti, f. 1735, g. 1758 m. Erik Nilsen Østre Hotvedt. G. 2) m. Elen (Eli) Sørensdatter Søndre Trollsås, f. 1712, d. 1739; en datter, f. 1739, d. s.å. G. 3) m. Mari Halvorsdatter fra Stokke, d. 1753, 40 år gl.; de fikk sammen 6 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 4. Halvor, f. 1746, se ndfr. G. 4) 1753 m. Oline Andersdatter Vestre Gjekstad i Sandar, d. 1782, 51 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Midlene var beskjedne: ved skiftet etter Knut 33 rdl. netto.

Halvor Knutsen ca. 1784—1807. Hadde først hatt gård på Svartsrød (s. d.) og deretter på Søndre Åshildrød i Hedrum. F. 1746, d. 1815, g. 1771 m. Dorte Brynnilsdatter Svartsrød, f. 1742, d. 1818. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mikkel, f. 1778, se ndfr. 2. Mari, f. 1782, g. 1807 m. Ivar Nilsen Søndre Slettingdalen. I 1802 fikk Halvor for 450 rdl. kjøpt Nedre Gjermundrød av Vår frue kirke og ble dermed selveier. I 1807 solgte han gården for 600 rdl. + opphold til sønnen

Mikkel Halvorsen 1807—53. F. 1778, d. 1864, g. 1813 m. Anne Olsdatter fra Kjærås, d. 1850, 59 år gl. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Marie, f. 1813, d. 1909 på Bjørndal-Håvet i Vivestad, g. 1) 1843 m. Ole Martin Kristensen, Hogsrød, f. 1806 på Kolkinn-pl., d. 1856 på Rastad i Sem; g. 2) m. Ole Tollefsen Orebråten u. Undersvoll i Lardal, kom til Nedre Åkerholt i Vassås. 2. Maren Olea, f. 1820, g. 1845 m. Thor Helliksen Lerskall, f. 1817. 3. Halvor, f. 1827, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1830, d. 1903 på Ektvedt i Vivestad, g. 1856 m. Johannes Andersen, f. ca. 1828 i Holms sogn, Dalsland, Sverige. Kom til Nedre Åkerholt i Vassås, til Krøkli, Øvre Vivestad og Nordre Ektvedt.


022.0001002.jpg

Thorvald Gjermundrød og h. Elise Gjermundrød, f. Kolkinn.


Mikkel lånte i 1807, 600 rdl. av Kristen Jakobsen Askjem mot 1. prioritet i gård og løsøre, og i 1825 lånte han mot 2. pr. 100 spd. i Norges Bank. I 1850 ble utskilt en part (Lnr. 114 b), som ved skiftet etter Anne Olsdatter ble utlagt svigersønn Thor Helliksen Lerskall, se ndfr. Hovedparten ble ved skiftet utlagt sønnen

Halvor Mikkelsen 1850-53. F. 1827, g. 1848 m. Anne Lovise Andersdatter Lunde i Vivestad, f. 1826. Barn: 1. Andrine Dorthea, f. 1849. 2. Helene Marie, f. 1852, d. 1885, g. 1878 m. em., arb. Kristen Torstensen Jonstang i Ramnes, f. 1841 i Rakkestad. I 1851 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Halvors og Anne Lovises ektesk. ble oppløst; Anne Lovise giftet seg igjen 1867 m. husm. Hans Mathisen, Skjeggerød i Ramnes, f. 1823 på Bakke i samme bygd. Ved auksjonsskjøte av 1853 ble hovedparten solgt til Nils Jørgensen Skjelland. Denne hadde også kjøpt den ovfr. nevnte utskilte part, som i mellomtiden var solgt til Abraham Andersen Hotvedt. Nils solgte s.å. de to parter, som snart også ble formelt forenet igjen (bnr. 1), til Peder Abrahamsen. Ved auksjonsskjøte av 1863 ble gården solgt til Lars Henriksen Haugberg, f. 1827, g. 1B66 m. Karen Anne Iversdatter Nedre Skjelland, f. 1823. Lars flyttet til bnr. 3 på Øvre Skjelland (s. d.) og solgte Gjermundrød igjen 1874 til

Anders Hansen 1874-1906. F. 1839 på Aulesjord (se d.g., bnr. 3), d. 1913 på Gulli, g. 1865 m. Karen Marie Larsdatter Trolldalen, f. 1840. Barn: Olette Sofie, f. 1867 på Aulesjord, g. 1892 m. Abraham Edvard Paulsen fra Hedrum. Anders flyttet til Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.) og solgte ved skjøte tgl. 1906 gården for kr. 12 000 til

Thorvald Kristiansen 1906—43. F. 1883 på Øvre Gjermundrød, d. 1968, g. 1904 m. Elise Marie Larsdatter Kolkinn, f. 1881, d. 1974. 4 barn: 1. Ester Margrete, f. 1905, g. 1938 m. Aksel Trygve Gulli (se d.g., bnr. 1), f. 1901. 2. Reidar, f. 1908, se ndfr. 3. Ingrid, f. 1915, g. 1942 m. renseriarb. Arne Kittilsen, f. 1916 på Rjukan; bor i Sem. 4. Lars Kolkinn, f. 1918, lastebileier, g.m. Elsa Simonsen fra Arnadal, f. 1918; bor Fuske i Arnadal. Ved skjøte av 1943 solgte Thorvald Gjermundrød gården for kr. 34 200 (hvorav for løsøre kr. 11 200) til sønn Reidar Gjermundrød (personalia, se Andebu pgd., Feste nr. 25, «Bjørgo»), som i 1945 for samme pris solgte den tilbake til faren, Thorvald Gjermundrød. Gården ble så bortforpaktet. Disse var forpaktere: Lauritz Skjelbred 1946—49 (personalia, se Berg i Høyjord, bnr. 5), Anton Horntvedt 1949—52, Sigurd Hotvedt 1952—57 (personalia, se V. Hotvedt, bnr. 20), Hans Andersen Furuholmen (personalia, se d.g.), 1957—62, Oddvar Aske (personalia, se Ruelsrød, bnr. 2) 1962—68.
Gårdskart Nedre Gjermundrød gnr.22 bnr.1


I 1968 ble gården kjøpt av Hans Kristian Olsen (f. 1904, d. 1972) og sønn Kjell Olsen (f. 1948). I 1973 overtatt av Kjell Olsen (bodde i Slagen), i 1976 av dennes bror Hans Kristian Olsen, i. 1933, g.m. Ingrid Oliva Gåsland fra Bremnes, f. 1935. Eiendommen ble i 2012 overført fra Hans Kristian Olsen til

Kristoffer Røren Eide f. 1991 fra Undrumsdal, sønn av Annette Røren Hem og Konrad Sverre Eide fra Haugesund. Kristoffer Røren Eide er oldebarn av tidligere eier Hans Kristian Olsen f.1904 og barnebarn av Einar Olsen Røren, Slagen, bror til Hans Kristian Olsen f. 1933.


Drift i tidligere tider.

Bnr. 1 har 118 mål innmark og 250 mål skog. Våningshuset glt., senere tilbygd, uthuset bygd ca. 1880, tilbygd.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 5 ungdyr, 4 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg bygg, 5000 kg havre, 100 t poteter, 25 t rotvekster.


Oppdatering 2014 Bruksnr. 1 (skyld mark 4,43).

Bnr. 1 har i følge gårdskartet 103 mål fulldyrket jord, 242 mål produktiv skog og 6 mål annet bruksareal, til sammen 351 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre- .

Bruksnr. 2 (skyld 10 øre)

Gjermundrød-rønningen, også kalt «Josefstua».

Utskilt fra bnr. 1 og av Halvor Mikkelsen solgt til Nils Simensen Nesengen. Parten har siden fulgt Nesengen (se gnr. 24, bnr. 2) og hatt samme eiere som dette. Parte ble overdradd til Leif Henry Nesengen i 1987. Gjermundrød-rønningen ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og noe skog.

Her bodde fra ca. 1864 og forbi århundreskiftet Josef Andersen, f. 1827 i Hogset pr.gj., Dalsland i Sverige, maler, d. 1908 på Askjem. G.m. Tonette Marie Olsdatter, f. 1832 i Arnadal, d. 1913. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Olof Anton, f. 1861 i Arnadal, se Moland (Andebu pgd., bnr. 10). 2. Ingvald, f. 1864, sjømann. 3. Augustinius, f. 1869. 4. Kristian, f. 1874, sjømann. Josef var litt av en original, og han likte å fortelle om merkelige tildragelser han hadde vært med på. Vi gjengir en av dem (på Andebu-dialekt):

«Josef var hos en mester i Tønsberr å målæ som di var så sinnæ på. En gong hølt Josef på på en vægg, å han hadde væl sånne krokær te' hænge målærpøsen i. Så kom mester'n å hadde no' å grine fær, da. Han gikk under stegæn der som Josef sto åppi, å så tømte'n målærpåttæ over mester'n, sa'n. Å me' de' samme han gjorde de', så puffæ'n te væggen så stægan gikk, å me' stegæn var i luftæ, så gikk Josef igjennom å sto ovæpå stegæn da dæn datt i gatæ.» (Etter Anton Bjørndal.)

På ei slette like ved veien til Gjermundrød sto for en tid tilbake ei lita stue, som var flyttet hit fra Storemyrskogen på Hotvedt. Der bodde Lava Sagbakken. Hun hadde nok navnet etter huset, som ble kalt Sagbakken etter ei sag som sto der. Lava var fra Kjæråshaugen, hvor hennes mor, Anna Marie Hansdtr. (f. 1816, d. 1895), bodde hos sin søster, husmannsenken Mari Hansdtr. (se Kjærås, Husmenn). Lava var en flink veverske, hun samlet hår av naut og spant og vevde hestedekken. Hun skal ha blitt omkr. 100 år gl. En halvsøster av Lava var den Bredine Haugen som bodde i Harabakken (se V. Skorge, bnr. 8). Lavas stue ble ca. 1930 solgt og satt opp som hytte i Skjellandskogen. Sletta ved stua i Sagbakken ble kalt «Lava-slettæ» og var et yndet utfartssted for småskolen på Gulli.