Møyland

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

17 Møyland


Navnet (utt. Møi'lann) skrives 1593, 1667 og 1723 Møeland, 1801 Møjland, 1838 Møyland, 1865 og senere Møiland, Møyland. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men iflg. Rygh NG kunne første ledd være møy «møy, ugift kvinne». Den oppr. form ville da ha vært Møyjarland, med betydningen «land, eid av en ugift kvinne». Jfr. gårdnavnet Møystad i Vang, Hedmark, i Grue og Elverum.

Svebrekke (1626 skrevet Suedebreck), kanskje av gno. svið «sted, ryddet ved brenning», og brekke «bakke».

Oldtidsminner. På Møyland finnes mange gravhauger. Etter en befaring i 1932 ble disse beskrevet slik (Vestf. Oldt., s. 230—31): Ca. 400 m vest for husene på bnr. 1 ligger en trebevokst gravhaug, ca. 10 m i tverrmål, av rund form og ca. 1 m høy.

Ca. 100 m sydøst for husene på bnr. 2 ligger en langhaug, 20 × 10 m, utgravd i midten, bygd av jord og stein; en del av steinen er kjørt dit annet steds fra. Ca. 200 m øst for denne haugen ligger en langstrakt fjellknatt, bevokst med lauvskog, i oppdyrket mark i retningen nord—syd; oppå knatten ligger tre gravhauger: den sydligste haugen er 10 m i tverrmål og ca. 2,5 m høy; det er gravd et hull i toppen av den. Ca. 30 m nord for sistnevnte haug ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 3 m høy; gravd litt i toppen. Ca. 10 m nord for denne haugen igjen ligger en svært lav gravhaug, ca. 7 m i tverrmål; litt gravd også i den. Ca. 7 m nord for sistnevnte er det spor etter flere små hauger.

På bnr. 3, på en 100 m lang åsrygg, Uråsen, ligger en gravhaug, ca. 150 m syd for husene, ca. 15 m i tverrmål og urørt. — På Uråsens sydlige del ligger rester av en opplagt mur, ca. 10 m lang, ut mot en åpen skråning på åsens vestre side, som omsluttes i en ur. Ca. 5 m av muren går i retningen øst—vest, resten i retningen nord—syd. Neppe bygdeborg.

Bålag: For bnr. 2: Møyland, Døvle, Andebu prestegård, Skjeggerød, Åsgård, Askjem. For bnr. 4: Møyland, Åsgård, Tunheim, Åsen, Nordre Askjem.

Skylden. Møyland var fra gammelt ødegård med 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1650 opplyses første gang at halve Svebrekke ble brukt under gården; antagelig hadde det da vært slik en tid. Resten av Svebrekke lå under Døvle. Halve Svebrekke hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667 ble Møyland med underbruket satt til halvgard, og hovedbølets skyld økt til 3 bpd., altså fordoblet, antagelig fordi gården var blitt godt arbeidet opp, men den gamle skyld sees til dels brukt senere også. Halve Svebrekke beholdt ½ bpd. smør, og kalvskinnet ble erstattet med 1 lispd. tunge. 1838: 5 daler 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 12 mark 1 øre.


Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 2 2 8 5 8 4
1667 2 2 6 4 6 24 Sår 8 t,
trær 4t
1723 2 2 9 8 32 ½ skj. hvete,
2 skj. bl.korn,
8 t, 6 skj. havre
1803 4 1 5 6 t
1820 4 2 7à 8 6 t
1835 4 2 7 4 1 ⅛ t rug,
¼ t bygg,
5 ½ t havre,
4 ½ t poteter
1865 4 3 15 8 1 1⅛ t hvete,
¾ t rug,
2 ⅛ t bygg,
13 ½ t havre
10 ½ t poteter
5 à 8
8
4 à 8
3 à 5
4 à 5
1875 4 3 15 3 8 1 ⅝ t hvete,
1 t rug,
2 ⅝ t bygg,
18 t havre,
13 ½ t poteter,
45 skålpd. grasfrø



Matrikulerte bruk.

  • 1838: 4.
  • 1888: 5.
  • 1904: 5.
  • 1950: 14.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 20.
  • 1845: 18.
  • 1865: 19.
  • 1891: 31.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
  • 1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
  • 1723: Skog til hus-fornødenhet. Fehavn hjemme, temmelig god.
  • 1820: God havn, skog til husbehov.
  • 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lettbrukt. Tilstrekkelig havn på hovedbrukene, ellers lite eller ingen havn. Lett adkomst til vei. Flere av brukene har lite eller ingen skog til husbruk og ingen av dem har skogsprodukter til salg, unntagen i Svebrekke, hvorfra det årlig av gran og bok kan selges for 13 spd.


Innhold

Eiere

I 1624 eide Tor Stulen 1 bpd. smør i Møyland; oppsitteren hadde vel da resten. Men fra midten av 1630-åra eier oppsitteren Jon hele hovedbølet. Etter hans død blir gården delt, men de enkelte bruk forblir lenge i slekten. Senere har Møyland-gårdene alltid vært selveiergods, bortsett da fra bnr. 1 (Klokkergården), som ble utskilt i 1863 og kom i det offentliges eie.

Halve Svebrekke ( ½ bpd. smør) var underbruk og ble brukt «under den øverste halvdel av Møyland». En liten lodd i Svebrekke (1 kalvskinn, i 1667 omgjort til 1 lispd. tunge) eides fra gammelt av Andebu kirke. Noen ganger nevnes beboere i Svebrekke.

Se forøvrig under Brukere.


Brukere

Første oppsitter vi kjenner til var Nils, som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger

Jon, som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).

Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen Kristen Jonssøn. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken Live driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt sorti medbruker den Knut Steinssøn, fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.

Den annen halvdel brukes fra ca. 1660 til han døde av Kristen Jonssøns eldste sønn, Lars Kristenssøn, f. 1638, d. 1668. G.m. Guri Trulsdatter, d. 1688; mange barn. Sønnen Kristen kom visst til Skjelbred i Skjee, datteren Mari ble g.m. Søren Kristenssøn Ø. Gallis. Guri eide og brukte Svebrekke som enke i 1670-og 80-åra.

Fra ca. 1674 og godt utpå 1700-tallet er det nå tre bruk på Møyland, foruten underbruket Svebrekke. To av brukene gikk til andre sønner av Kristen Jonssøn, Simen og Rasmus Kristenssønner, det tredje til Ole Arnessøn. Vi behandler nå de enkelte bruk hver for seg.


Bruk 1

Simen Kristenssøn ca. 1674—97. D. 1697, 57 år gl. 5 barn nevnes: 2 sønner, Kristen (se ndfr.) og Anders, og 3 døtre, Anne, Mari og Barbro. Etter Simens død hadde enken bruket til ca. 1712; da overtar eldste sønn,

Kristen Simenssøn 1712—17. F. 1676, d. 1717, g.m. Anne Reiersdatter, d. 1737; var visstnok fra Kvelde. 3 barn: 1. Mari, f. 1707, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 2. Simen, f. 1710, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1714, g. 1742 m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1712; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). Enken giftet seg igjen m.

Lars Jakobsen ca. 1727—38. D. 1738, kort etter hustruen Anne; ingen barn i dette ektesk. Lars hadde tidligere vært på Gulli (s. d., hvor personalia finnes) og på Nedre Holand, som han eide 1 bpd. i.

Simen Kristensen 1738—57. F. 1710, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter Langebrekke, f. 1719, d. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1740, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1744. 3. Anders, f. 1750, se ndfr. 4. Marte, f. 1754, g. 1778 m. Ole Larsen Mellom Holt (s. d.). 5. Margrete, f. 1758 (de to siste f. på Langebrekke). Simen kjøpte gård på Langebrekke, flyttet dit og solgte 1757 1 ½ bpd. smør i Møyland for 272 rdl. til søstersønnen Jakob Kristoffersen Kjærås, som imidlertid fortsatt bodde på Kjærås. Jakob solgte 1769 sin part for 250 rdl. til Simens eldste sønn,

Kristen Simensen 1769—85. F. 1740, d. 1785, g.m. Dorte Olsdatter, d. 1803. Hadde tidligere i noen år hatt et bruk på Rise i Skjee, som han i 1769 solgte til fetteren Jakob Kristoffersen. Barn: 1. Abraham, f. 1771, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1778, hadde nabobruket på Møyland, se Bruk 2. Kristen fikk i 1781 av sin far kjøpt ytterligere ? i gården, og eide dermed ? av Møyland. Samtidig fikk broren Anders Simensen av faren kjøpt den siste ? av halve Møyland (se ndfr., Bruk 1 a). Enken Dorte giftet seg igjen 1785 m. Hans Olsen fra Kullerød; de kjøpte nabobruket (se Bruk 2). Bruk 1 ble overtatt av Kristens eldste sønn

Abraham Kristensen ca. 1794—99. F. 1771, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdatter Våle, f. 1771. Lånte 250 rdl. av Ellef Gundersen Åsen. Abraham flyttet imidlertid alt 1795 til Døvle, hvor han det året hadde kjøpt et bruk (se Døvle, hvor videre personalia er anført). Abraham solgte i 1799 Møyland-gården for 798 rdl. til Hans Jakobsen Kjærås på vegne av sønnen Kristoffer Hansen (f. 1791). I 1805 solgte samme Hans, igjen på sønnens vegne, gården videre for 1000 rdl. til Abraham Kristensen Døvle på vegne av dennes umyndige sønn Kristen, som overtok først ca. 1823.

Kristen Abrahamsen ca. 1823—43. F. 1796, d. 1858 på Døvle, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdatter Hesby, f. 1785 på Ra, d. 1843 på Døvle. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Hans, f. 1831, kom til Døvle, bnr. 4 (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Kjærås, bnr. 4. Kristen solgte gården i 1843 for 1000 spd. til Hans Hansen Kjærås (personalia, se Kjærås, bnr. 3), som ved skjøte tgl. 1859 overdro den til sønn Hans Kristian Hansen. Se videre bnr. 4.


BRUK 1 a

Anders Simensen 1781—1828. F. 1750, d. 1828. G. 1) 1779 m. Randi Jonsdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1754, d. 1787. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Kristoffer, f. 1779, se Bruk 2. G. 2) 1788 m. Marte Nilsdatter Stigen, d. 1807, 41 år gl. 5 barn sammen: 2. Ole, f. 1789. 3. Randi, f. 1791. 4. Nils, f. 1793, se ndfr. 5. Simen, f. 1796, d. 1824, ug. 6. Erik, f. 1803. G. 3) 1809 m. Anne Jonsdatter fra Gryte i Skjee, d. 1824, 57 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Anders lånte i 1779 300 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Arvingene etter Anders solgte parten i 1829 for 133 spd. til yngste bror,

Nils Andersen 1829—32. F. 1793, g. 1) 1816 m. Kirstine Hansdatter Rød i Kvelde, f. ca. 1796, d. 1850. Barn f. på Møyland: Anders, f. 1826; Mathias Ditlef, f. 1829. G. 2) 1852 (bodde da på Kjærås) m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1829 på Gjermundrød. Nils solgte bruket i 1832 for 200 spd. til Halvor Hansen på Bruk 2 (s. d.), hvori Bruk 1 a dermed inngikk.

Bruk 2

Rasmus Kristenssøn ca. 1673—93. F. 1644, d. 1693, g.m. Mari Tolfsdatter, d. 1709, 68 år gl. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små; 2 sønner vokste opp: 1. Kristen, f. 1677, kom til Kleppan i Andebu sogn (se d.g.). 2. Lars, f. 1687, se ndfr. Rasmus eide vel 1 bpd. smør i Møyland. Etter Rasmus' død hadde enken Mari gården til sin død. Etter noen år ble den så overtatt av sønn Lars Rasmussen 1715—60. F. 1687, d. 1760. G. 1) m. Berte Kristoffersdatter, d. 1735. Barn: 1. Rasmus, f. 1724, kom til Vennerød i Stokke, d. der 1799. 2. Kristoffer, f. 1726, kom til Halum (se d.g.). 3. Henrik, f. 1728, kom til Haugberg (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdatter, f. 1709 på Stålerød; hun var en av sognets jordmødre. 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Ole, f. 1737, se ndfr. 5. Mari, f. 1743, g. 1777 m. Hans Jørgensen Gulli (se d.g.). 6. Kristen, f. 1746. Lars kjøpte opp sine slektningers arveparter i gården og kjøpte også sin eldre bror Kristens åsetesrett. Enken Birte giftet seg igjen 1762 m. Jørgen Kristensen Gulli (se d.g., Bruk 2). Gården ble overtatt av sønn

Ole Larsen 1760—91. F. 1737, d. 1808. G. 1) 1762 m. Kari Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1736, d. 1763; 1 sønn, (1.) Lars, f. 1763, kom til Gran (se d.g., Bruk 2 f, hvor personalia finnes). G. 2) 1763 m. Anne Hansdatter fra Gryte i Skjee, f. 1732, d. 1789. Ole og Anne fikk 9 barn sammen, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 2. Kari, f. 1765, d. 1789. 3. Mari, f. 1770, g.m. Johannes Andersen Haugberg (se d.g.). 4. Marte, f. 1772, d. 1789. 5. Berte, f. 1774, g.m. Søren Reiersen på pl. Siljan u. Årholt i Arnadal. Både Anne og 2 døtre døde altså i samme år. G. 3) 1792 m. Mari Andersdatter fra Haugberg, d. 1813, 58 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Ole Larsen bodde fra ca. 1791 i underbruket Svebrekke (se Bruk 4). Han solgte i 1791 hovedgården (halve Møyland, 1 ½ bpd. smør) for 550 rdl. til

Hans Olsen 1791—1802. F. 1753 i Kullerød, d. 1830. G. 1) 1785 m. Dorte Olsdatter (enke etter Kristen Simensen på Bruk 1, se ovfr.), d. 1803; de fikk 1787 sønnen Kristen, d. 1831, ug. G. 2) m. Anne Margrethe Torstensdatter, d. 1827, 71 år gl.; ingen barn. Hans solgte gården i 1802 for 995 rdl. til

Kristoffer Kristensen 1802—10. F. 1778 (sønn av Kristen Simensen på Bruk 1), g. 1802 m. Fransine Hansdatter Døvle, f. 1782. På Møyland ble født barna: 1. Kristen, f. 1803. 2. Hans, f. 1806. Kristoffer flyttet til Stålerød (se d.g., hvor videre personalia finnes). Gården gikk nå, under den økende inflasjon, en rekke ganger i handelen. Kristoffer solgte 1810 for 1050 rdl. og opphold til Hans Olsen og h., til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se Stålerød), som s.å. solgte videre for 2000 rdl. til

Mikkel Bentsen 1810—11. G.m. Oline Sivertsdatter; de fikk her sønnen Johan, f. 1812; personalia ellers, se Svindalen. Mikkel solgte igjen 1811 for 2400 rdl. og opphold til Peder Olsen Torp, som s.å. for 3450 rdl. solgte tilbake til Mikkel Bentsen. I 1815 overlot Mikkel ved makeskifte gården til Peder Halvorsen mot å få dennes gård på Bråvoll. Året etter overdro så Peder Møyland-bruket til Ellef Andersen mot dennes ¼ av Skatvedt (se d.g. Bruk 1 b, hvor personalia finnes). Ellef solgte igjen i 1820 for 200 spd. til eldste sønn

Anders Ellefsen 1820—23. F. 1793 På Skatvedt, g. 1819 m. Mari Torstensdatter. Barn f. på Møyland: 1. Kristian, f. 1820. 2. Helene Marie, f. 1822. I 1823 solgte Anders gården (unntagen Svebrekke) for 600 spd. og opphold for Hans Olsen til Hans Andersen Øde-Hotvedt, som i 1825 for 700 spd. solgte videre til

Halvor Hansen 1825—40. F. 1797 på Øvre Skjelland, d. 1840, g. 1824 m. enke Anne Iversdatter fra Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen, d. 1857. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1827, d. 1893 i Tønsberg, g. 1858 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Rise i Skjee, f. 1824; de hadde gård på Vestre Hoie i Ramnes, deretter på Vestre Kile i samme bygd. 2. Inger Sofie, f. 1829, g. 1848 m. Henrik Nilsen Skjelland, f. 1815; se ndfr. 3. Lovise, f. 1836, g. 1862 m. em. Søren Larsen Øvre Gjermundrød (se d.g.), f. 1831. Halvor Hansen kjøpte i 1832 også Bruk 1 a (? av Møyland, se ovfr.). Skiftet etter Halvor viste en netto på 815 spd.; gården ble taksert til 950 spd. Fra skifteforvalteren i boet ble 1841 (tgl. 1849, skylddeling 1845) en part på 9 mk. smør tilskjøtet Hans Nilsen (se ndfr. Bruk 2 a). Enken Anne Iversdatter giftet seg 3. gang i 1841 m.

Halvor Pedersen 1841—51. F. 1806 på Bråvoll (sønn av ovennevnte Peder Halvorsen), d. 1861. Halvor hadde med Anne (d. 1857) datteren (1.) Hella Marie, f. 1843, d. 1857. Han giftet seg 2) 1858 m. Elen Marie Olsdatter fra Myre, f. 1828, d. 1886. Barn: 2. Andreas, f. 1859, d. 1880, ug. 3. Hella Andrine, f. 1861, d. 1887 på Bleika i Ramnes; ug. I 1845 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Halvor solgte i 1851 resten av eiendommen til Lars Larsen Gulli, som i 1853 solgte videre til

Henrik Nilsen 1853—64. F. ca. 1815 på Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie, f. 1829, dtr. av ovennevnte Halvor Hansen. 6 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Olava, f. 1848, d. 1862. 2. Halvor, f. 1851. 3. Andrine, f. 1853, d. 1862. 4. Nils, f. 1857. 5. Hans Johan, f. 1860. Henrik kjøpte 1857 fra Bruk 2 a en part på 28 mål jord og i 1863 et skogstykke. Ved makeskifte overdro han i 1864 et stykke på 47 mål jord til Mathias Nilsen (se bnr. 2). Ved skjøte av 1864 solgte Henrik Nilsen sine eiendommer til Det offentlige til bruk som klokkergård (se videre bnr. i). Han flyttet så til Valmestad i Vivestad, deretter til Lunde.


BRUK 2 a

Parten ble 1841 (se ovfr.) tilskjøtet

Hans Nilsen 1841—43. Var fra Rød i Hedrum, f. ca. 1817, g. 1843 m. enke Maren Katrine Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1798 på Døvle. Fikk 1843 datteren Kristiane Marie. Hans solgte igjen 1843 til

Peder Andersen 1843—54. G.m. Ingeborg Marie Jakobsdatter. De fikk her sønnen Johan, f. 18 51. Solgte videre 1854 til ovennevnte Halvor Pedersen, som i 1857 avhendet parten til Mathias Nilsen; se bnr. 2, som heromhandlede part inngikk i.

Bruk 3

Ole Arnessøn ca. 1675—1716. D. ca. 1716, antagelig svigersønn av Kristen Jonssøn. Hustruen het visst Kari og døde 16S6. Eide 17 ½ mk. smør. 2 barn, Lars og Mari, nevnes. Sønnen Lars Olsen eide visstnok bruket ca. 1716—17, og Lars og Mari hadde halve Svebrekke. Lars mistet 2 barn 1714 og 1717. Partene ble solgt 1717 til Lars Rasmussen (se Bruk 2).

Bruk 4, Svebrekke

Svebrekke var fra gammelt delt mellom Møyland og Døvle. Møyland-delen hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge (tungeskylden lå til Andebu kirke). Svebrekke var underbruk under «Øvre Møyland», men det bodde mange ganger folk her, og til dels hadde det særskilt eier. I det følgende anfører vi de data kildene gir.

Hans bodde her i 1620-åra. Kristen Jonssøn (se ovfr.) synes å ha bodd her i 1640-åra med sin familie. Lars Kristenssøns enke Guri Trulsdatter ser ut til både å ha bodd i og eid Svebrekke i 1670- og 80-åra. Lars Olsen og søsteren Mari Olsdatter eide parten ca. 1716—17. Deretter hører vi lenge ingenting om Svebrekke. Ole Larsen (se Bruk 2) bodde her som enkemann fra ca. 1790 og utover. Svebrekke eides nå av Lars Hansen, som i 1791 solgte det til Oles sønn Lars Olsen Gran. Denne solgte Svebrekke videre i 1799 for 720 rdl. til Nils Mikkelsen Østre Flåtten (personalia, se d.g.). Ved salget hadde Lars Hansen forbeholdt seg Orerønningen, som i 1799 ble utskilt fra Svebrekke og skyldsatt (se videre ndfr., bnr. 5). Ved skylddelingen omtales husebygningene på Svebrekke, så det har altså dengang ennå vært bebyggelse her.

I 1813 ble opprettet delebrev mellom Svebrekkes eier Nils Mikkelsen og Orerønningens eier på den ene side, og på den annen side Døvles eiere (som eiere av den annen, Døvle underliggende halvdel av Svebrekke) angående et skogstykke hvori grunnen og havningen tilhører «dette Møylandske Svedbrekke», mens ½ av skoghugsten er tillagt «det Døvleskes Svedbrekke».

I 1816 solgte Nils Mikkelsen Møyland-delen av Svebrekke for 560 spd. til sønnen Nils Nilsen Østre Flåtten (personalia, se d.g.). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble Svebrekke utlagt til sønnen Mathias Nilsen; se bnr. 2, som Svebrekke (Lnr. 102 a) inngikk i og hvor Mathias' personalia finnes. Jfr. bnr. 6.

Svebrekke må ha vært en ganske betydelig eiendom. Det oppgis i 1863 å ha 91 mål jord, mer enn nok skog til husbehov og en besetning på 1 hest og 3 kuer.

Bruksnummere

Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38)

Opprettet 1864 da Henrik Nilsen ved skjøte av 12/3, tgl. 15/3 64 for 1430 spd. solgte sin eiendom på Møyland (se Bruk 2) til Det offentlige til klokkergård og skole. På skjøtet var påtegning om at «med Det offentlige menes Andebu hovedkirke og sogneprestembete (hver for det halve)». Det ble også kjøpt et mindre stykke, en «hage», av Mathias Nilsen Møyland. Arealet oppgis ved den tid til 36 mål innmark og noe skog. I 1865 søkte man og fikk tillatelse av departementet til av de 275 spd. som var i behold etter salget av den tidligere klokkergård Gåserød å bruke 230 spd. til istandsettelse av hovedbygningen på klokkergården Møyland, forsåvidt dette var påkrevd for å sette den i åbotsfri stand som familiebolig for kirkesangeren. Uklarhet i herredsstyret om eierforholdet gjorde at kommunen til å begynne med var uvillig til å bestride reparasjonsutgifter, men etter hvert synes man å ha avfunnet seg med dette. I 1866 og 1871 godkjente således herredsstyret reparasjoner av framhus og uthus, man vedtok å assurere bygningene og å søke om at vedlikeholdet heretter skulle pålegges klokkerembetet. Skolekommisjonen sluttet seg til dette, da «brukeren alltid vil være kirkesanger, og hans inntekt derfor vil sette ham istand til å bære denne ringe utgift». Dette ble visstnok likevel ikke noe av, for i 1877 vedtok skolekommisjonen «å tette et trekkfullt vindu, legge dobbelt golv og heve loftet neste år», og i 1886 å reparere murene, kammerset og innrede nytt kvistværelse.

I slutten av 1960-åra ble det, i forbindelse med utstykking av tomter til boligfelt m.v. ny strid om eiendomsretten til klokkergården. Etter høyesterettsdom av 10/9 1970 i en tilsvarende sak i Gran kommune kunne departementet akseptere at kommunen skulle ha råderetten til Møyland klokkergård sammen med Opplysningsvesenets Fond v/Kirkedepartementet (altså forsåvidt i samsvar med påtegningen på skjøtet i 1864). Avkastningen av eiendommen (festeavgifter m.v.) skulle imidlertid gå til vedlikehold av Andebu hovedkirke.

Opplysninger om tidligere klokkerstillinger, se under Gåserød. Første klokker på Møyland var

Lærer og kirkesanger Peder Nilsen og h. Martine Nilsen, f. Døvle.

Peder (Per) Kristian Nilsen ca. 1864—1901. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. G. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle, f. 1842, d. 1930. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, g.m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole og lengst i Norderhov, hvor også hans hustru virket som lærer. 2. Karen Mathilde, f. 1872, d. 1965 i Oslo, g. 1893 m. ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn; personalia ellers, se under Gulli. 3. Hella Andrine, f. 1877, g. 1902 m. Anders Flaatten; personalia, se Vestre Flåtten. Nilsen var aktiv i bygdas kommunale liv; var bl.a. ordfører 1874—77. Se også Kulturbindet, s. 463. P.B. Eggen var lærer på Gulli skole og kirkesanger 1901-03, hvoretter han flyttet til Nes pa Romerike.

Lærer og kirkesanger Ivar Grønmyhr og h. Anna Grønmyhr, f. Reitan.

Ivar Grønmyhr 1903–29. F. 1867 i Bremsnes, d. 1950; lærer ved Gulli skole og kirkesanger 1903-33. G. 1902 m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869 i Kvikne, d. 1943; lærerinne ved Møyland småskole 1904-10 og 1916-30. Barn. 1. Kaare Reitan, f. 1903; personalia, se Askjem, bnr. 10 (Tunheim). 2. Aslaug, f. 1906 d. 1981, g.m. banksjef Bjarne Rønneberg, Stranda, Sunnmøre. 3. Anders Reitan, f. 1911, d. 1973. I. Grønmyhr var i mange år lærernes repr. i skolestyret; formann der 1909 og 1914-16, viseform. 1910-11 og 1917-19 formann i Østre Andebu Avholdslag, organist i Andebu hovedkirke, ledet sangkor m.m Kjøpte flere parter av Møyland og Askjem og flyttet 1929 til «Tunheim» (se Askjem, bnr. 10). Fra bnr. 1 ble i 1918 utskilt bnr. 8 (s. d )

Johs. Solberg 1933–59. F. 1894 i Samnanger, d. 1979. Lærer ved Gulli skole 1924-64 og kirkesanger. Lærernes repr. i skolestyret 1932–33. G. 1) 1919 m. Sofie Tyssedal d. 1926; 2 barn: 1. Toralv Teodor, f. 1920, bokholder, d. 1951 g. 1945 m. Anbjørg Skjelland, Holt, f. 1921. 2. Anny, f. 1922, lærer, g.m. Jens Skarsholt, f. 1919 (personalia, se Andebu prestegård, bnr. 25). G. 2) 1928 m. Klara Marie Tyssedal f. 1905 i Fjaler. 2 barn: 3. Steinar, f. 1928, kaptein i flyvåpenet, g.m. Eva Gunhildrud fra Nannestad, f. 1932; bopel Nannestad. 4. Gerd, f 1936 g.m. Kjell Thorsen fra Kodal, f. 1936, pølsemaker; bopel Sandefjord Lærer Solberg flyttet til Sandar og bygde hus der.


Han ble etterfulgt som skolestyrer av Arne Jensen, fra 1/1 1965. Hans etterfølger som kirkesanger er Ole Henning Seth, fra 1964; bopel Boroa (Berg). Han er også skolesjef.

Bnr. 1 har 32 mål jord og 30 mål skog. Hage. Det gamle vånings- og skolehuset ble i 1905 kjøpt av Klara Brattås og flyttet til Gravdal (gnr. 1, bnr. 6, hvor bakeriet nå er). Ny bygning satt opp 1905, revet 1968. Det er nå bygd legebolig her og helsestasjon.

Besetning (ca. 1950): 3 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 40 høns.

Ny oppdatering:

Eiendommen var fram til 1994 eid av Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune med en halvpart på hver. Da kjøpte kommunen andelen til Opplysningsvesenets Fond. Kommunen kjøpte samtidig flere andre eiendommer i Andebu sentrum fra Opplysningsvesenets Fond, bl.a. Prestegårdsfeltet og Orheim.

Legekontorene ble flyttet til underetasjen på Andebu sykehjem. Deler av bygningen er ombygd til mindre leiligheter. Frivillighetsentralen har kontorer her. Eiendommen har nå et areal på 13 mål.

Bruksnr. 2 (skyld mark 5,75)

Oppstod ved sammenføyning av tre parter: Bruk 2 a (s. d.), som Mathias Nilsen kjøpte i 1857, Bruk 4 (Svebrekke), som han kjøpte i 1855, og en part som han ervervet fra Henrik Nilsen ved makeskifte i 1864.

Mathias Nilsen 1864—80. F. 1833 på Østre Flåtten, d. 1880, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen, f. 1831, d. 1913 på Haugan. 2 barn: 1. Nils Anton, f. 1856, se ndfr. 2. Karen Olava, f. 1861, g. 1885 m. em. Johan Martin Helgesen Skjelland, f. 1837 på Rise i Skjee; personalia, se Nedre Skjelland, bnr. r. Nilsen var medlem av formannskapet 1874—77, medlem av sparebankens forstanderskap 1869—77 og av dens styre 1874—77, medlem av styret i Andebu Landboforening fra 1869. Enken kjøpte bnr. 4 (se ndfr.) og skjøtet i 1881 bnr. 2 over til sønnen

Nils Anton Mathiassen 1881—90. F. 1856, d. 1890, g. 1879 m. Inga Sofie Kristensdatter Struten, f. 1859, d. 1931. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1881, d. 1921 på Vestre Haugan (s. d.); ug. 2. Gunda Sofie, f. 1885, g. 1907 m. Hans Larsen Kjærås, f. 1885; de kom til Struten (se d.g., hvor personalia finnes). Enken Inga Sofie giftet seg igjen 1893 m.

Thorvald Nilsen 1893—1934. F. 1865 (sønn av møllemester Nils Larsen på Bjuerød, se d.g.), d. 1934. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils Anton, f. 1893, se ndfr. 2. Kristian, f. 1899, se ndfr., bnr. 10. 3. Bertha (tvilling), f. 1899, g. 1921 m. Kristian Edvardsen Torp, f. 1899; de kom til Vestre Haugan (se d.g.). 4. Thora Sofie, f. 1902, g. 1928 m. Kristoffer Skjelland, Mellom Holt (se d.g.). I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Thv. Møyland deltok meget aktivt i det kommunale liv på flere felter. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1897-1934, av styret 1903-34, derav som viseformann 1908-26 og som formann 1926—34; i flere år formann i Andebu landboforening. Hans arvinger solgte i 1934 bnr. 2 for kr. 24 000 til medarvingen

Fra Møyland, bnr. 1; ca. 1900. Fra v. Nils Møyland, Mathias Møyland, Inga Møyland, Gunda (g. Kjærås), Bertha (g. Torp), en ukjent, Kristian Møyland på fanget, Thorvald Møyland.

Nils Møyland 1934—73. F. 1893, d. 1979, g. 1917 m. Helga Larsdatter Gravdal, f. 1892, d. 1963. Hadde tidligere Døvle, bnr. 1. 4 barn: 1. Tholf, f. 1918,d.2000 se ndfr. 2. Ingrid Sofie, f. 1921, g. 1945 m. støper Erling Kvernsmyr, f. 1914 i Søndeled; bopel Døvle, Andebu. 3. Lars, f. 1924, regnskapsfører, g.m. Marianne Askjem, f. 1930; bopel Møystad. 4. Signe, f. 1931, g.m. murer Finn Brendsrød fra Sem, f. 1930; bor i Sem. I 1935 ble utskilt bnr. 10, i 1936 bnr. 11 og i 1945 bnr. 12 (se disse nr.). Møyland var meget aktiv i bygdas offentlige liv. Var formann i Andebu landbrukslag 1938—39 og 1944, formann i skogrådet 1939—41 og i prestegårdstilsynet; medlem av jordstyret 1925—34, kirkeverge, styremedlem i flere andre lag og virksomheter. Også kjent som fremragende skytter. (Intervju i «Tbg. Blad» 9/11 73.) Forpaktet bort eiendommen 1954—70 til eldste sønn Tholf Møyland, g. 1940 m. Agnes Askjem, f. 1920. Deres barn: 1. Hjørdis Alette, f. 1940, g.m. installasjonsinspektør Oddvar Lasken fra Sem, f. 1936; bosatt Klokkergårdsfeltet. 2. Inger Lovise, f. 1942, sveiser, g. 1) m. Thor Kristiansen fra Høyjord, ektesk. oppi.; g. 2) m. blikkenslager Hannu Kalevi Arvo fra Rauma, Finnland, f. 1951; bopel Knatten. 3. Nils, f. 1946, se ndfr. 4. Toril, f. 1949, g.m. landbruksmekaniker Allen Thompson fra Durham, England, f. 1949; bosatt N. Haugan, feste. 5. Helga, f. 1953, kontordame, bosatt Slagen. I 1973 solgte Nils Møyland gården til Tholf Møylands sønn

Nils Møyland jr. 1973—2017. F. 1946. Forpaktet gården 1970—73. Nils, tømrer og gårdbruker g.1981 m. Malmfrid Bøje fra Skjåk f. 1948 d. 1989. Barn: 1 Håvard f. 1981 energimontør, gift m. Marie Nordheim, bosatt i Granheimveien 10. Barn 1. Ida f. 2008 og 2 Vegard f. 2010. 2 Mari Agnete f. 1985 g.m. Erland Strand f. 1990, bosatt Kolbu på Toten. Barn Leon f. 2013. Overdro til sønn:

Håvard Møyland 2017—. Håvard, f. 1981, g. m. gartner Marie Nordheim f. 1982 i Hedrum datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn 1. Ida Nordheim Møyland f. 2008 Andebu(SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland f. 2010 Andebu (SiV).

Bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 135 mål innmark og ca. 220 mål skog, beliggende dels nord og øst for gården, dels sydvest for den. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og noe for salg. I eldre tid gikk roteveien like forbi gården. Nå er det utvei både nordover til riksvei 307 og sydover til riksvei 305.

Våningshuset glt., ombygd ca. 1880. Uthuset bygd kort etter århundreskiftet, ble engang i 30-åra knekket av snøtyngden og bygd opp igjen for en stor del av de samme materialer. Videre has skjulbygning med hønsehus, gårdssag fra 1936 (sirkelsag med elektrisk motor), et ekstra beboelseshus og verkstedbygning med smie; de to siste hus bygd etter 1940. Vannledning gl., elektrisk pumpe fra 1924; nytt vannanlegg ved boring i fjell 1950. Gården har hatt hestevandring, før den ble brukt hjul.
Kart over Møyland Gnr. 2 fra NIBIO.
Elektrisk motor fra 1921 til gårdens behov. Eget treskeverk fra 1921 (tidligere hadde de hatt et sammen med åtte andre). Som tuntre står en stor lønn, plantet for ca. 140 år siden.

Marknavn: Kjøjæ, Tomtæ (muligens det første tun), Nylenne, Sauehauen (nå under «Skogheim», bnr. 9), Flatæ, Flåene, Opphøllstrae (nå under «Leikarvollen», bnr. 11).

Antikviteter: Gl. kister fra 1760- og 1800-åra, brennevinsdunk fra 1690, høvelbenk fra 1828.

Besetning (ca. 1950): 1 hest (tidligere 2 à 3), 10 kuer, 1 landbruksokse (siden 1903), 4 à 5 griser, 20 høns. Avling: Hvete 3000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.

Tomt til Andebu ungdomsskole på ca. 21 mål ble fradelt 1965. Det har flere ganger blitt utført makebytte og grensejustering mot kommunens areal. Dette ble utført for å få brukbar tomt til Andebuhallen og til grusbane ved Møylandsletta.Ved bygging av Møyland barnehage ble resten av kommunens jord på gnr. 44 bnr. 2 ved makebytte overført til Møyland.

Oppdatering 2017 bnr. 2

Gården har nå i følge NIBIO totalt 442 mål hvorav 117 mål dyrket mark og 310 mål skog og 15 mål annet areal.

  • Bebyggelse. Uforandret bebyggelse fram til 2017 da våningshuset gjennomgår en fullstendig fornyelse, bare en tømmerkasse er beholdt.
  • Drift.. Driften har vært uforandret fram til 2017. Sønnen Håvard overtar s. å. gården.

Bruksnr. 3, Møylandhagen (skyld 74 øre)

Tidligere husmannsplass (se ndfr.). Utskilt 1845 fra Bruk 2 (s. d.) og av Halvor Pedersen ved skjøte tgl. 1847 solgt til Ole Pedersen Askjem, som i 1852 solgte videre til Andreas Andersen Askjem. Denne solgte i 1859 bruket tilbake til Halvor Pedersen, som døde 1861. Uskiftebevilling ble så gitt hans enke

Elen Marie Olsdatter 1861—69; personalia, se Bruk 2. Hun giftet seg igjen 1868 m. em.

Johannes Olsen 1869—86. F. 1823 i Rennelands sogn, Elfsborgs len, Sverige. Både han og Elen Marie døde i 1886. Av barn nevnes 1. Johannes, f. 1863 i Sverige, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1873. Ved skiftet ble bruket for kr. 2625 utlagt sønnen

Johannes Johannessen 1887—1908. Denne, som siden reiste til Amerika, forpaktet bort eiendommen til Edvard Hansen, f. 1851 på Døvle, d. 1935 i Grønli (Gulli), hvalf., g.m. Olava (Lava) Martine Larsdatter, f. 1862 i Stokke, d. 1943. Av barn nevnes: 1. Elise Andrine, f. 1884 i Sem. 2. Klara Othilde, f. 1888. 3. Hilda Lovise, f. 1891. Edvard flyttet 1910 til Grønli (Gulli, bnr. 7, s. d.). Ved skjøte tgl. 1908 solgte Johannes bruket for kr. 2000 til Hans Kristensen Kjærås (personalia, se Døvle, bnr. 4; jfr. Kjærås, bnr. 4). Denne solgte senere for kr. 2500 til sønn Kristian Hansen Kjærås. Bnr. 3 følger deretter Kjærås, bnr. 4, hvortil henvises.

Møylandhagen hadde i 1875 2 kuer og 1 gris og sådde ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter. Det har vært skytebane i Møylandhagen. Husene er revet for en tid siden. På slutten var det folk uten fast bopel som holdt til her.


Bruksnr. 3, Feste nr.1 Kodalveien 1348, areal 4,5 mål

Boligtomt for Reidar Kjærås f. 1937. Festekontrakt opprettet i 1971. Karin og Reidar Kjærås bygde hus og bor her. Etter at Karin og Reidar døde i 2014 ble eiendommen solgt til Torbjørn Kjærås og Tora Teien (se Kjærås bnr. 4).

Bruksnr. 4 (skyld mark 3,15). Kalt Sø'istua

Fortsettelse av Bruk 2 (s. d.), som Kristen Abrahamsen i 1843 solgte til Hans Hansen Kjærås (personalia, se Kjærås, bnr. 3). Denne solgte i 1859 bnr. 4 til sønn

Hans Kristian Hansen 1859—82. F. 1839 på Kjærås. G. 1871 m. Karen Marie Abrahamsdatter Ødegården (Fjellengen), f. 1849 på Bakke. Barn: 1. Gina Martine, f. 1871. 2. Inger Otilde, f. 1873. Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1882 til

Lovise Marie Akselsdatter 1882—89, enke etter Mathias Nilsen Møyland (personalia, se bnr. 2). Hun solgte igjen 1889 for kr. 8000 til Kristoffer Henriksen fra Døvle (Stigen) (ble snart etter forpakter på Andebu prestegård; personalia, se d.g.), som eide bnr. 4 til 1898, da han for kr. 8000 solgte gården til svogeren

Anton Abrahamsen 1898—1930. F. 1864 på Skarsholt, d. 1930, g. 1898 m. Karen Andrea Henriksdatter (søster av ovennevnte Kristoffer Henriksen), f. 1874 i Kleppanmoen, d. 1970. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham Hjalmar, f. 1900, se ndfr. 2. Henrik, f. 1902, snekker, g.m. Anna Helene Foss, f. 1902; bopel Skjelbred i Skjee. I 1914 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Etter Anton Møylands død ble gården overtatt av enken

Karen Andrea Møyland 1930—62. I 1945 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). I 1962 solgte hun gården til sønn

Abraham Møyland 1962—1994. F. 1900, d. ug.

Fridtjov Møyland 1994—2003. Personalia se; Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.

Bjørnar Møyland 2003—. Bjørnar, f. 1962 Stokke(Tbg), bonde og teknisk fagleder kommunalt ansatt i nye Sandefjord, gift 1g. m. Bente Brekke, f. 1965 Slagen, barn 1. Tilla Kristense Brekke Møyland, f. 1990 Andebu(Tbg), gift 2g. m. Hanne Møyland, f. Gjelstad 1964 Vestre Skjee, bibliotekar, 2. Henrik, f. 1995 Andebu(Tbg), anleggsgartner. Hanne har fra tidligere Jeanett Heimdal, f. 1982 Stokke, sambo m. Daniel Foster, f. 1983.

Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 85 mål innmark og ca. 200 mål skog, hvorav ca. 175 mål ligger i gårdens vestre del, resten mot sydøst; mest gran og furu og av lauvskog mest bok. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Ingen humlehage, men humle som prydplanter ved bryggerhuset. Grasfrø avles til eget bruk og delvis til salg. Tidligere brukt som havn den del av utmarken som nå er fraskilt under bnr. 13, men da grindene ble sløyfet i 1920-åra, ble det slutt på dette beitet. Utveiene er som tidligere.
Kart over Møyland Gnr. 4 Sø`istua fra NIBIO.

Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920, fjøset 1895, bryggerhus med vedskjul og redskapsrom 1923. Vann til fjøs og stall vært innlagt (i trerør) så lenge en kan huske, i 1921 til våningshuset; springvann. Har hatt hestevandring, elektrisk motor kjøpt 1940. For en tid tilbake hadde de treske- og rensemaskin sammen med Åsgård, deretter ble treskeverk leid til 1951, da en fikk eget treskeverk. Nyryddet ca. 10 mål; en stor del av innmarken nylig grøftet.

Antikviteter: En salmebok fra 1795. 1 glt. skap og 1 gl. kiste.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, noen høns. Avling: 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 8000 kg poteter, 10 000 kg kålrot.


Oppdatering 2017 bnr. 4

Gården har nå i følge NIBIO totalt 428 mål hvorav 157 mål dyrket mark og 232 mål skog og 39 mål annet areal. Sø`istua ble overtatt av Fridtjof Møyland, eieren av Stigen gnr.44 bnr.5 og dagens eier, Bjørnar Møyland bor i våningshusene på Stigen. Bygningene i Sø`istua er solgt.

  • Bebyggelse. I 2003 ble gårdstun med en tomt på 3,4 mål utskilt og solgt til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen. Eiendommen har fått bnr. 38.
  • Drift.. Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking.

Bruksnr. 5, Orerønningen (skyld 14 øre)

Utskilt fra Svebrekke (se ovfr., Bruk 4) i 1799.

Lars Hansen 1799—1807. F. 1740 på Døvle (Stigen), d. 1807, g. 1773 m. Marte Ellefsdatter, f. 1741 på Bøen, d. 1820. 6 barn, alle f. i «Døvle-Ødegården», hvorav bare 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1783, g. 1806 m. enke Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan (Engerønningen). 2. Ellef, f. 1786, se ndfr. Lars Hansens enke Marte Ellefsdatter solgte i 1810 bruket og sitt løsøre for 100 rdl. og opphold til yngste sønn

Ellef Larsen 1810—43. F. 1786, d. 1849, g. 1812 m. Anne Kristoffersdatter, Andebu pgd., d. 1849, 67 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1814, g. 1848 m. em. Hans Johannessen Mehren, f. i Lier ca. 1792; bodde i Tønsberg. 2. Elisabet, f. 1816. 3. Karen Marie, f. 1819. 4. Hans Kristian, f. 1821, se ndfr. Ellef solgte i 1843 bruket for 100 spd. til sønnen

Hans Kristian Ellefsen 1843—57. F. 1821, d. 1857, g. 1843 m. Karen Marie Pedersdatter, Kullerød (dtr. av lærer og klokker Peder Hansen), f. 1811, d. 1857. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Andrine Martine, f. 1843, g. 1) 1870 m. seminarist Ole Olsen Struten (se Bråvoll, bnr. 1), f. 1820; 2) 1880 m. Andreas Sørensen Berg (Boroa), f. 1846. 2. Edvard, f. 1845. 3. Preben, f. 1848, se Vegger og V. Hotvedt, bnr. 19. 4. Johanne Andrea, f. 1856, d. 1931 i Vivestad, vokste opp på Skatvedt, g. 1891 m. enkem. Andreas Johnsen f. 1845, se Kullerød u. Andebu prestegård. Orerønningen ble i 1858 ved auksjon solgt for 343 spd. til Jakob Olsen Sukke i Andebu, som i 1861 solgte videre til sønn Kristen Jakobsen. Senere fulgte parten bnr. 2 på Sukke (s. d.). I 1913 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 6 («Svebrekke»), s. d. Bnr. 5 eies i dag av Hjemmet for Døve (se gnr. 14).

I 1865 sådde de i Orerønningen ½ t havre og ½ t poteter, og de fikk 4 skpd. høy. Det var 13 mål innmark.

Bruksnr. 6, Svebrekke (skyld 10 øre)

Utskilt 1913 fra bnr. 5 (Orerønningen) og solgt til Ragnar Christensen, Tønsberg. Deretter kjøpt av Tønsberg Papirindustri A/S. Følger senere Sukke, bnr. 2 (s. d.). Eies i dag av Hjemmet for Døve (se gnr. 14).


Bruksnr. 7, Skoghøi (skyld 4 øre)

Utskilt 1914 fra bnr. 4 og av C. H. Møiland for kr. 100 solgt til Bredine Sofie og Elise (Lisa) Møyland), søstre av Anton A. Møyland, og som denne fra Skarsholt. Bredine Sofie, f. 1867, d. 1927, tjente en tid i Tønsberg, ug. Elise, f. 1870, d. 1952, var sypike; ug. Husene som ble satt opp var flyttet fra Søistua på Haugberg, hvor de nylig var revet. Arvingene etter Bredine Sofie og Elise Møyland solgte parten i 1952 for kr. 5500 til

Leif Kalleberg 1952—. F. 1922 i Oslo, snekker, g. 1947 m. Nora Nesengen, f. 1927. 4 barn: I. Svein Harry, f. 1947, snekker, g.m. Anne Brit Lundberg fra Vivestad, f. 1952; bopel Granhaug (Nøklegård). 2. Marit Irene, f. 1950, g.m. sveiser Åge Norum fra Stokke, f. 1943; bor Prestegårdsfeltet. 3. Aud Synnøve, f. 1953, g.m. sveiser Gunnar M. Erga fra Horten, f. 1950; bor i Sem. 4. Vigdis, f. 1957, g.m. verkstedarb. Bjørnar Eriksen fra Tønsberg, f. 1954; de er pedeller på Andebu menighetshus.

Der er hage med frukttrær og bærbusker. Er tilsluttet det kommunale vannverk.

Bjørn Thomas Eriksen og Alison Axisa Eriksen 2007—. Bjørn Thomas f. 1976 er sønn av Vigdis og Bjørnar Eriksen.


Bruksnr. 8, Tunheim (skyld 8 øre)

Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til kirkesanger I. Grønmyhr (makeskifte mot gnr. 18, bnr. 17). Hans dødsbo solgte parten i 1950 til sønn Kaare Reitan; personalia, se Askjem, bnr. 10, som heromhandlede bnr. 8 senere følger.


Bruksnr. 9, Skogheim (skyld 12 øre)

Utskilt 1929 fra bnr. 2 og for kr. 1700 solgt til

Lensmann Olaf Bakkeland og h. Maren Bakkeland, f. Lerskall.

lensmann Olaf Bakkeland 1929—59. F. 1881, d. 1959, g. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Var lensmann 1928—42 og 1945— 51. Varamann til Stortinget 1931—33. Eide tidligere Nordre Sønset, bnr. 3, s. d., hvor familiens videre personalia og Bakkelands offentlige tillitsverv er inntatt. Maren Bakkeland var 1935—49 formann i Andebu Sykepleieforening. Arvingene solgte bnr. 9 i 1959 for kr. 30 000 til sønn

lensmann Ragnar Bakkeland 1959—1992. F. 1920,d.1985 g. 1948 m. Randi Skatvedt, Gravdal, f. 1922. Var kst. lensmann 1958—65, utnevnt 1965. Barn: 1. Kari, f. 1949, g.m. snekker Trond Bekkeseth fra Holmestrand, f. 1948; bor i Holmestrand. 2. Ingrid, f. 1951.

Randi Bakkeland 1992—2008.

Ragnhild Haugberg 2009—. Personalia se. Haugberg gnr. 40 bnr. 4.

Jøran Dahl 2015-.

Bnr. 9 er på 6,5 mål. Der er hage med frukttrær og bærbusker, og det har vært avlet endel poteter, korn og høy. Det gamle navnet på jordstykket var «Sauehaugen». Husene (framhus og uthus) ble satt opp i 1929—30. Antikviteter: 2 gl. kleskister fra 1757 og 1860, 2 mangletrær fra 1802 og 1834, 1 hengeskap fra 1805, 1 paraply med trespiler og benhåndtak, 1 rokokkostol med Kong Kristian den 7. merke i forkanten, 1 klokke med delvis treverk.

Bruksnr. 10, Kjøvang (skyld 8 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 193 5 og året etter for kr. 400 solgt til

Kristian Møyland 1936—61. F. 1899, d. 1961, g.m. Ragna Mathilde Rise, Skjee, f. 1904. Barn: 1. Ingveig, f. 1935, sosionom, g.m. speditør Pål Andersen fra Oslo, f. 1931; bopel Oslo. 2. Rigmor Amalie, f. 1937, g.m. glassmester Arvid Møyland fra Arnadal, f. 1934; bopel Solas (Holt). 3. Torunn, f. 1942, se ndfr. Møyland var installatør ved Andebu Elverk fra 1926 til han døde. Ivrig jeger og fisker; hadde skutt ca. 50 elg. Etter hans død overtok enken Ragna Møyland eiendommen, som i 1969 ble solgt til svigersønn

Bjørn Vestly 1969—2006. F. 1941 på Lefsrød i Kodal,d. 2006, driftsassistent på Andebu Elverk, forpakter av Lefsrød, bnr. 2; g.m. Torunn Møyland, avdelingsleder ved Andebu Trygdekontor. Barn: 1. Elin 2. Ingunn f. 1969. Bosatt i Molandveien 12.

Torunn Vestly 2006–2008. Torunn har flyttet til leilighet i Andebu sentrum.

Prosjekt Felles Framtid AS 2008–2014.

"Norab Eiendom as" 2014-.

Bnr. 10 er på ca. 7 mål, opprinnelig skogtomt. Der er hage med frukttrær og bærbusker, foruten noe utmark. Eget vannanlegg. Bebyggelsen består av våningshus og uthus med garasje, lagerrom og vedskjul.

Navnet «Kjøvang», som Kr. Møyland satte på bnr. 10, er laget etter «Kjøveien», det gamle navnet på roteveien som går like forbi eiendommen (nå riksvei 307). Første ledd i navnet, kjø-, går tilbake på et eldgammelt fellesgermansk ord, som i gammanorsk het «þjód» og betyr «folk», og «Kjøveien» er altså egentlig «folkeveien, storveien». Samme navn har vi på Nøtterøy (se også I. Aasen, Norsk Ordbog, under ordet tjod); i dag der visst omdøpt til «Kirkeveien».

Antikviteter: Kong Kristian den IVs lov; 1 ølkrus fra midten av 1700-tallet.


Bruksnr.11, Leikarvollen (skyld 15 øre)

Utskilt 1936 fra bnr. 2 og solgt til Andebu Idrettslag til opparbeidelse av idrettsplass. Bruksnavnet Leikarvoll er lite brukt.Fotballbanen har i mange år blitt omtalt som Møylandsletta.


Bruksnr. 12, Hegereid (skyld 8 øre), areal 11 mål

Utskilt 1945 fra bnr. 2 og for kr. 1900 solgt til

Nils Kjærås 1945—. F. 1911 i Struten, g. 1944 m. Alvhild Wegger, f. 1921 på Stålerød. Barn: 1. Eva Elisabeth, f. 1948, kontordame, g.m. sjåfør Ole James Hoff fra Nøtterøy, f. 1947; bor på Nøtterøy. 2. Tove, f. 1955, sykepleier, g.m. salgssjåfør Arild Dahl fra Tønsberg, f. 1952; bopel Tønsberg. Kjæraas var forretningsfører i forsyningsnemnda ca. 1940—47, var forretningsfører i ligningsnemnda, er deretter ligningssjef fra 1943. Medlem av formannskapet 1952—55. Ivrig jeger og fisker.

På eiendommen er hage med frukttrær og bærbusker. Kjæraas bygde husene i 1946. Siden 1954 vannanlegg fra borehull.

Tove Kjærås Dahl og Arild Dahl 1993-. Eiendommen Hegereid er en stor boligeiendom med stor hage. For å få mindre hus og hage overtok Alvild og Nils eiendommen til Tove og Arild i Eikeveien og Tove og Arild flyttet til Hegereid. Barn:

I 2011 ble det godkjent å fradele 8 boligtomter.

Bruksnr. 13, Aaseberg (skyld 14 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1945 og av Karen Andrea Møyland for kr. 2000 solgt til sønn Henrik Møyland. I 1948 av Halgrim Hansen for kr. 29 500 solgt til Henry Sørensen. Iflg. ektepakt ble eiendommen i 1959 særeie for hustruen Othilde Fredrikke Sørensen. S.å. for kr. 69 000 solgt til Lothard Knudsen. I 1963 ved tv.auksj. kjøpt av G. Kvakstad. I 1968 overtatt av Andrea Børresen og Aksel Gunnar Kvakstad.


Bruksnr. 14, Teigen (skyld 6 øre)

Utskilt 1946 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1947 for kr. 2000 solgt til kirkesanger I. Grønmyhr. Dødsboet solgte parten i 1950 til sønn Kaare Reitan; personalia, se Askjem, bnr. 10, som heromhandlede bnr. 14 senere følger.

Om det Møyland som tidligere het Stigen, se Døvle, bnr. 5 og 6.


Bruksnr. 15, Myrvang 1 areal 1,3 mål

Utskilt i 1950 fra bnr. 2 og solgt til

Ottar Haugan 1950—1981. Haugan bygde hus her.

Birger Flaatnes 1981—1988.

Thomas William Wilson 1988—2001.

Andebu kommune 2001—2005. Kommunen kjøpte huset for å kunne tilby dette som flyktningebolig. Kurderne Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi flyttet inn i huset med sine to sønner. De fant seg godt tilrette og kjøpe snart huset.

Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi 2005—. Jamaladdin f. 1955. Aghdas f. 1951.


Bruksnr. 16, Dunavoll areal 1,9 mål

Utskilt fra bnr. 2 i 1950 og solgt til

Torgeir Eskedal 1950—. Torgeir bygde hus her. Personal se. Midtgård gnr. 16, bnr. 1, feste 12. Eskedal var hvalfanger og tømrer. Han var på Sør-Georgia under krigen.

Bruksnr. 17, Møystad areal 1,4 mål

Utskilt fra bnr. 2 i 1961 og solgt til

Lars Møyland 1961—. Lars f. 1924, d, 2008. Personal, se gbnr. 17/2. G. i 1950 m. Marianne Askjem f.1930. Personal se gbnr. 18 / 11. De bygde hus her. Lars var vaktmester og revisor. Lars var flink til å spille piano. Marianne var postbetjent. Barn: 1. Reidar f. 1951, postbetjent, også meget god på piano, samboer med Hege Irene Øverås. Bosatt i Bokeveien 3. 2. Helge, f. 1956, postbetjent, g. Kari Birgitte Holm, f. 1958, postbetjent. Bosatt på Revetal. 3. Anne, f. 1961, tvilling, hjelpepleier,g. Scott Reynold Higton, IT - prosjektkoordinator f. 1961. Bosatt på Skedsmokorset. Mari, f. 1961, tvilling, postbetjent, g. Kai Sannes, f. 1956, bygg og anleggsingeniør. Bosatt i Langesund.

Bruksnr. 18,Glitne areal 1,7 mål

Utskilt fra bnr. 4 i 1962 og solgt til

Arne Tveiten 1962—. Bygde hus her.

Mai Elin Sørhaug 2008—. Mai Elin f. 1987.

Bruksnr. 19, Leikarvoll areal 6,2 mål

Utskilt fra bnr. 2 i 1964 og solgt til

Andebu idrettslag 1964—. Arealet er et tillegg til bnr. 11 og omfatter bl.a.. grunn til parkeringsplass og adkomstvei til Møylandsletta. Arealet er på reguleringsplanen for Andebu sentrum, avsatt til idrettsformål.

Bruksnr. 20, Andebu ungdomsskole, areal 21 mål

Utskilt fra bnr. 2 i 1966 og solgt til

Andebu kommune 1966–. Ungdomsskolen ble bygd her. Den ble tatt i bruk i 1968. Arkitekt var Arne A. Kristiansen fra Tønsberg. Hovedentreprenør var Anton Hillestad fra Andebu. Byggekostnad med tomt kr. 3 511 192.

Skolen ble snart for liten. Biblioteket ble flyttet til sentrumsbygget. Arealer under sløydsal og under lærerværelser ble gravd ut. Det ble laget adkomstvei inn til underetasjen fra sør slik at også rullestolbrukere fikk tilgang til underetasjen. Et lite tilbygg med mindre garderober og heis ble satt opp for at også rullestolbrukere skulle få tilgang til svømmehallen.

I 2004 ble det foretatt en stor utvidelse og ombygging av teorifløyen. Denne bygningen fikk nå mønetak. Bruksarealet ble utvidet med over 1000 m². Skolen fikk en stor spisesal, datarom og en egen avdeling for funksjonshemmede elever. Heis ble satt inn slik at det ble enkel adkomst til alle etasjer. Hovedentreprenør var Bobygg fra Sandefjord. Planleggingen ble utført på teknisk etat.

Torvald Endestad var rektor ved skolen fra skolestart til 31.12.1986. Da ble han skolesjef.

Jan-Erik Pedersen var rektor fra 1.1.1987 til 2010. Pedersen var inspektør fra 1.8.1971. Jørn Hagen er rektor fra 2010.

Bruksnr. 21, Knatten, areal 1,1 mål

Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og solgt til

Thor Kristiansen 1967—1976. Thor og Inger f. 1942, personalia se bnr. 2, bygde hus her. Barn: 1 Jarle f. 1964, 2 Tone.

Inger Lovise Møyland Arvo 1976—1998.

Jarle Kristiansen og Rita Nordmoen Kristiansen 1998—.

Bruksnr. 22, Møyland II, areal 0,7 mål

Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1979 solgt til

Ingrid og Erling Kvernsmyr 1979—1989. Personalia se Nygård, Døvle gbnr. 44/9. Solgt videre til sønn og svigerdatter i 1989.

Håkon og Anne Marie Kvernsmyr 1989—.

Bruksnr. 23, Bekkestua areal 1 mål

Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1973 solgt til

Signe Brendsrød 1973—. Signe f. 1931. Personalia se. bnr. 2. Eiendommen er bebygd med hytte. Den ligger i skogen ved skiløypa ca. 350 meter vest for fylkesveg 307, Vestre Andebu vei.

Bruksnr. 24 Åsberg 2, Kodalveien 1381, areal 2,2 mål

Utskilt fra bnr. 13 i 1968 og solgt til

Ragnar Hallenstvedt 1968—1979. Personalia se Hallenstvedt gnr. 50 bnr. 1.

Ella Marie Brekke 1979—1983.

Svein Arne Brekke 1983—. Svein Arne f. 1955.

Bruksnr. 25, areal 7,5 mål

Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og overdratt til

Karin M. Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre i 1997—2008. De solgte til sønnen

Håvard Dahl Myhre 2008—.

Arealet består av noe dyrket mark og noe skog sør for boligtomtene i Klokkerveien og sør for kloakkpumpestasjonen ved Vassenga.

Bruksnr. 26 Gang og sykkelvei areal 1 mål

Utskilt fra bnr. 10. Veigrunn. Areal til gang og sykkelveien forbi Kjøvang.

Bruksnr. 27 Klokkergården, areal 7,8 mål

Da Andebu kommune og Opplysningsvesenets Fond begynte å feste bort boligtomter i Klokkerveien og Klokkeråsen i 1965 ble det i grunnboka hos Jarlsberg sorenskriverkontor opprettet tomtefelt for dette. Tomtefelt 1. Fra dette tomtefeltet ble det festet bort 26 tomter. Da tinglysingsmyndigheten gikk over i dataalderen ble dette tomteområdet tildelt bnr. 27, men tomtefesterne beholdt sine festenummer. Seinere er det en del tomtefestere som har innløst sine tomter og blitt selveiere. Da har eiendommene fått nye bnr. og festekontrakter er slettet.

Gjenværende areal som ikke bortfestet er for størstedelen kommunal veigrunn.

Feste 2, Klokkeråsen 6, areal 1,2 mål

Bortfestet i 1965 til

Hans Bø 1965—2004. Hans Bø f. 1937 i Høyjord, personal se Granholt gbnr. 93/23. G.m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad. De bygde hus her. Byggmester var Kristian Hotvedt. Hans har vært sjømann, montør på Esso Slagentangen, plassjef på oljeraffineri i Liberia 1970-1974, og tilsvarende arbeid to år i Hellas.Han har arbeidet med salg av utstyr til oljebransjen. Barn: 1 Dagfinn f. 1957, lærer g. Judith Barsleth f. 1958, adjunkt. De er bosatt i Sandefjord. 2. Øystein f. 1959. adm. direktør,g. Solveig Holen,f. 1961, forsker, bosatt Bekkestua, Bærum. 3. Jan Tore f. 1965, produktsjef Astroscopi, samboer Linda Myreng,f. 1971, operasjonssykepleier, bosatt på Teie. 4. Karl Erik f. 1969, produktsjef hjertekirurgi, g. Agnethe Kjerschow,f. 1968, jurist, seniorrådgiver i Barne og Familiedirektoratet, bosatt Holmengrenda,Oslo. Hans kjøpte tomta og ble selveiere i 2004. Se bnr. 41.

Feste 3, Klokkeråsen 4, areal 1,8 mål

Bortfestet i 1965 til

Sverre Smedsrud 1965–1996. Smedsrud satte opp et hus med teglsteinsfasader her. Han arbeidet som murer.

Bjørg Smedsrud 1996–.

Feste 4, Klokkerveien 1, areal 1,3 mål

Bortfestet i 1965 til Ragnar Skatvedt. Ragnar f.1933,d. 1985,personal se Skatvedt gbnr. 7/9, g.m. Berit Holm f.1942.Berit er datter av Andrine f. 1910 i Vesledal d. 1984 og Trygve Holm, f. 1910 i Romedal,ca. 12 km øst for Hamar, d. 2000. Huset til Berit og Ragnar ble bygd av Kristian Hotvedt. Ragnar var en del sesonger på hvalfangst,kjørte tømmerbilen til Reidar Gjermundrød noen somrer, arbeidet i betongvarefabrikken på Håsken og og noen år i Nordsjøen. Berit har arbeidet på Hjemmet for Døve / SIGNO. Barn: 1 Tove f. 1962. Er miljøarbeider på SIGNO, bor på Presterødåsen, Tønsberg. Tove har to gutter. 2. Bjørnar f.1967 arbeider i Andebu sparebank, gift med Wenche Ingvoldstad f. 1966 på Hamar,bor på Sem. De har to jenter. 3. Morten, f. 1971,elektriker, er samboer med May Åshild Sparre f. 1971, bor på Gravdal.Morten har en jente.

Berit Skatvedt 1985–2007. I 2007 kjøpte Berit tomta som har fått bnr. 56. Fra 1990 har Berit vært samboer med Arne Ingar Torjesen, f. 1944, i Søndeled nær Sørlandsporten. Arne har gått på skjømannskoler i Arendal,Tønsberg og Porsgrunn. Han er utdannet som skipper og seilte fra 1962 til 1986. Han har seinere arbeidet som maler for malerfirma Harald Hoff i Sandefjord. For dette firma har han påført varm tretjære på Høyjord stavkirke flere ganger.

Arne har i mange år drevet med modellbygging av skip. Han har bygd 7 fine modeller, bl.a. av skip han selv har seilt på. En modell er sjøsatt og døpt i Stålerødvannet.

Feste 5, Klokkeråsen 12, areal 1,7 mål

Bortfestet i 1965 til

Arne Martin Jensen 1965—1994. Arne f. g.m. Karen f. 1925, d.2014. Huset i Klokkeråsen ble tegnet av ark. Arne Kristiansen og oppført av Ingar Ellefsrød. Lærerparet Jensen kom til Torp skole i 1954. Karen «Kaisa» var lærer i småskolen og Arne i storskolen. Fra 1.7.1964 til 31.7.1986 var Arne Jensen styrer/rektor på Andebu skole. Karen var lærer på samme skole.

Kari Gran og Frode Nordheim 1994-. Frode f. 1965 Kari f. 1963. Personal se. Stuli gbnr. 8/9.

Feste 6, Klokkerveien 22, areal 1,5 mål

Bortfestet i 1965 til

Arne Skatvedt 1965—. Arne f. 1931 på Skatvedt gnr. 7/5. Han var gift med Randi. Arne var 12 sesonger på hvalfangst. Fra 1962 til 1971 arbeidet han på revefarmen på eiendommen Løkka gbnr. 16/34 tilhørede Olav Ruggesæter. På betongvarefabrikken på Håsken arbeidet han fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1992. Barn: 1 Bjørn f. 1963, tvilling, er utdannet økonom fra BI. Driver regsskapskontor og datafirma sammen med sin bror. Bjørn er bosatt i Rogneveien. Har en gutt. Er samboer med Elisabet Rui. 2 Øyvind f. 1963. Har samme utdannelse som sin bror. Er bosatt på Nøtterøy. Er gift med Britt. De har to jenter. 3. Anne Kari f. 1976, er utdannet som kokk. Arbeider på Gjennestad. Er gift med Tommy Jakobsen. De har fire gutter. Bor i Klokkeråsen 14. Arne har grønne fingere og har godt lag med dyr. Han har vært med i Andebu hagelag fra starten. Han har i mange år hatt høner av mange forskjellige slag. Han er æresmedlem av Vestfold Hobby fjærfeklubb. Han har også drevet med hundeoppdrett. En tispe fikk på fire kull hele 31 valper.

Feste 7, Klokkerveien 6, areal 1,1 mål

Bortfestet i 1965 til

Ole Edvin Johansen 1965-. Ole Edvin f. d. g.m. Anne-Lise. Ole Edvin var lærer. Anne-Lise har som sykepleier arbeidet i mange år på Andebu sykehjemmet. Barn: 1 Atle

Eiendommen er utskilt fra bnr. 27 og har fått bnr. 43.

Feste 8, Klokkerveien 8, areal 1,0 mål

Bortfestet i 1965 til re Johnny Lian 1965-. Johnny f. 1939- i Ramnes. Foreldre Josefine f. 1902 og Didrik f. 1906, g.m. Karin Lian f.1942 i Holmestrand, foreldre Ellen f.1909 og Harald Foss f. 1906. Johnny er murmester / pensjonist.Han har vært og er en svært aktiv lokalpolitiker. Valgt inn i kommunestyret i 1972 og er fortsatt der. Var ute av kommunestyret fra 1999-2003. Mange perioder i formannskapet, leder av bygningsråd, teknisk utvalg, byggekomiteer, forhandlingsutvalg og 24 år i forliksrådet. Karin var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i tre perioder fra 1985-1997 og vararepresentant to perioder før og en periode etter den faste perioden på Stortinget. Fra 1979 til 1985 var hun medlem av Vestfold fylkesting. Barn: 1. Dag Johnny f. 1962, murmester bosatt i Solvangveien 24 g. med Anne Cathrine Wedel Jarlsberg f. 1965, økonomiansvarlig SIGNO. 2. Heidi f. 1963, legesekretær g. Tormod Hem, f. 1963, bygningsingeniør. Bosatt i Re. 3. Terje f. 1966,ansatt i Statoil, g. Turi Johannessen, 1969, økonomiansvarlig. 4. Espen f. 1969, tømrer/ rørinspektør, g. Aina Sofie Hallerud f. 1975, frisør, bosatt Høyjordveien 565 på Gran.

Feste 9, Klokkerveien 20,areal 1,1 mål

Bortfestet i 1966 til

Kjell Kristiansen1966-1990. Kjell f.1941, personal se Skaug gbnr. 87/1, g.m. Eva Nilsen f.1945 på Gravdal. Datter av Margit Kristiane f. Eriksen og Sigvald Adolf Nilsen f. 1923 i Sandsvær. Arne Berg bygde huset. Kjell har vært sjømann i fem år, platearbeider på Kaldnes,sjåfør og drevet eget transportfirma. Eva har vært renholdsarbeider i Andebu kommune. Begge har vært badevakter i svømmehallen på ungdomsskolen. Barn: 1. Arne Lorentz f. 1962, sjåfør. Har ei jente og en gutt. Bor i Dalsroa. 2. Mette f. 1963, bussjåfør. Har gått på sjøguttskolen i Horten. Bor i Hoksrødveien. Har to jenter og en gutt. Nå samboer med Inge Stenhaug. 3. Kjell Erik f. 1966. Utdannet som trappesnekker. Han er nå ansatt på Grantoppen,SIGNO. Har overtatt Enghaug på Gravdal, gbnr. 2/34, etter sin bestemor. Har ei jente og en gutt.

Eva Kristiansen 1990-. Tomta kjøpt i 2007 og som har fått bnr. 49.

Feste 10, Klokkerveien 18, areal 1,2 mål

Bortfestet i 1966 til

Odd Arnfinn Brudal, 1966-1988. Odd f. 1941 g.m. Anny f.1945 bygde hus her. Anny og Odd kjøpte gården Søndre Sønset gbnr. 84/2 og flyttet dit. Odd arbeidet i mange år på Andebu Brannkasse. Anny har arbeidet i Andebu Sparebank.

Stefani og Tor Almgren 1988-2008. Tor Almgren f. 1951 kjøpte tomta i 2008 og den har fått bnr. 50.

Feste 11, Klokkeråsen 8, areal 1,3 mål

Bortfestet i 1966 til

Knut Harry Næss 1966-. Knut Harry f. 1938 i Høyjord se Sørnes gbnr. 93/29, g.m. Ruth Sofie Berntsen f. 1942 i Verdal. Tomta ble kjøpt i 20?? og har fått bnr. 67.

Feste 12, Klokkeråsen 12, areal 1,5 mål

Bortfestet i 1966 til

Gunnar Halum 1966-1972. Gunnar f. 19?? g.m. Mette f. bygde hus her. Gunnar solgte eiendommen til sin far

Kristian Halum 1972-2000.

Anne Kari Skatvedt og Tommy Jakobsen 2000-. Tomta ble kjøpt i 2004 og har fått bnr. 40.

Feste 13, Klokkerveien 2, areal 0,8 mål

Bortfestet i 1966 til

Olga Kortgård 1966-1994.

Jorunn Kortgård 1994-2008. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 47.

Erik Flåtnes 2008-. Erik f. 1984. Erik kommer fra Stokke.

Feste 14, Klokkeråsen 10, areal 1,3 mål

Bortfestet i 1966 til

Steinar Wegger 1966-. Steinar f. 1939, se Akerrud gbnr. 93/28 g.m. Berit Matilde f. 1937. Berit personal se Tolsrød gbnr 57/1. Berit og Steinar bygde hus her. Bygget ble oppført av Kristian Løverød. Steinar var i mange år personalsjef på Vestfold Slakteri, Kjøttsamvirke. Han har organisasjon-ledele fra N.H.H og diverse kurs på B.I. Steinar er tildelt Kongens Fortjenestemedalje. Han har vært medlem av styret i Andebu Sparebank fra 1993-2006. Fra 1996 til 2006 var han leder av styret. Steinar var en tid en av Vestfolds beste langrennsløpere. Han har i mange år ryddet og kjørt opp skiløyper for Andebu idrettslag. For denne innsatsen ble han i 2013 æremedlem av idrettslaget. Berit har arbeidet på kontoret på Andebu skole. Barn: 1 Bjørn Anton f. 1962. Han arbeider som IT Portofølgesjef på Jotun, g.m. Hilde Kvaløy Wegger og bor på Vear i Stokke. 2 Magni f. 1966. Arbeider som lærer på Andebu skole. Bosatt i Skabosvei 9. Tomta ble kjøpt i 2004 og her fått bnr. 39.

Feste 15, Klokkerveien 4, areal 1,0 mål

Bortfestet i 1968 til

Oddvar Lasken 1968-. Oddvar f. 1938 på Sem, g. m. Hjørdis Alette f. 1940, personal se Møyland gbnr. 17/2. Oddvar og Alette bygde hus her. Barn:

Feste 16, Klokkerveien 9, areal 1,2 mål

Bortfestet i 1968 til

Asbjørn Todnem 1968 - 1972.

Arne Allerød 1972-1974.

Jostein Dyrseth 1974-1981.

Rolf Daniel Karlsen 1981-. Rolf f. 1949, lærer g.m. Inger Alice f. 19??.

Feste 17, Klokkerveien 5, areal 1,1 mål

Bortfestet i 1968 til

Einar Nilsson 1968-. Einar f. 1938 i Tønsberg g.m. Lillian Eriksen f. 1942 i Vesterålen. Einar har gått på Kokkeskolen i Tønsberg og Stuertskolen i Sandefjord. Han var sjømann i 14 år. Seinere arbeidet han i firmaet Teknisk isolering i Drammen. Lillian var ansatt i Televerket og arbeidet som telefonassistent. Lillian døde i 2000. Barn: 1 Per Einar f. 1961, er elektrikker g.m. Inger Mari. De er bosatt i Hoksrødveien. 2 Anita f. 1967, er utdannet som vernepleier og arbeider som avdelingsleder på SIGNO. Hun er g.m. Jahn Skjeggerød. De er bosatt i Re.

Huset i Klokkerveien ble oppført av Torgeir Eskedal.

Feste 18, Klokkerveien 20, areal 1,6 mål

Bortfestet i 1968 til

Arnljot Pettersen 1968-1987.

Wenche Jensen 1987-. Tomta ble kjøpt i 2006. Har fått bnr. 51.

Feste 19, Klokkerveien 3, areal 1,1 mål

Bortfestet i 1968 til

Ole Kortgård 1968-1989. Bygde hus her.

Inge Kortgård 1989-. Inge f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 46.

Feste 20, Klokkeråsen 2, areal 1,0 mål

Bortfestet i 1968 til

Arne Skjelland 1968-1991. Arne f.1942, d.2009 g.m. Anne Berit Dahl f. 1947 fra Ramnes. De bygde hus her. Arne var 10 sesonger på hvalfangst. Arbeidet i mange år som sjåfør i vegvesenet. De overtok gården på Klopp til foreldrene til Anne Berit. Barn: 1 Erik f. 2 Roar se Åsheim gbnr. 48/9. 3 Hanne f. 1970. Bosatt i Solvangveien.

Ellen Bergliot Olsen 1991-. Ellen f. 1921. Tomta ble kjøpt i 1994 og har fått bnr. 33.

Feste 21, Klokkerveien 7, areal 1,3 mål

Bortfestet i 196? til

Vidar Helmersen 196?-1971.

Øyvind Haugerød 1971-1985.

Kay Mortensen 1985-. Kay f. 1962.


Feste 22, Klokkerveien 10, areal 1,1 mål

Bortfestet i 19?? til

Bernhard Helgeland 19??-1972.

Oddvar Nymoen 1972-1985.

Synnøve Hauan 1985-1988.

Anne Elisabeth og Reidolf Jakobsen 1988-2002.

Kari og Knut Arne Anglevik 2002-. Kari f. 1965. Knut Arne f. 1971


Feste 23, Klokkerveien 12, areal 1,4 mål

Bortfestet i 1975 til

Henning Hjerpekjønn 1975-1999. Henning og Eli bygde hus her.

Jo Børre Eskedal 1999-. Jo Børre f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2007 og har fått bnr. 45.


Feste 24, Klokkerveien 14 A, areal 0,8 mål

Bortfestet i 19?? til

Terje Hilmar Nilsen 19??-1977. Eiendommen er en del av en tomannsbolig.

Jan Oddvin Rekevik og Sverre Simonsen 1977-1984.

Kari Gravdal Bengtsson og Evert Berth Olof Bengtsson 1984-1994. Kari f. 1946 datter av Eva og Edvard Gravdal.

Inga Kjærås og Arild Tangerud 1994-2003.

Nina Hotvedt 2003-. Nina f. 1964. Tomta er kjøpt i 2007 og har fått bnr. 57.


Feste 25, Klokkerveien 16, areal 1,4 mål

Bortfestet i 19?? til

Tore Hvaal 1970-1976.

Marit og John Hunsrød 1976-1996.

Liv Hødnebø og Trond Håvald Hogsnes 1996-. Liv f. 1964, Trond f. 1969. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 54.


Feste 26, Klokkerveien 14 B, areal 0,7 mål

Bortfestet i 1970 til

Terje Hilmar Nilsen 1970-?.

Elin Pedersen Dehli og Åsmund Dehli 2007-.

Bruksnr. 28 Gosen areal

Utskilt fra bnr. 1. Dette var en utvidelse av boligområdet i Klokkeråsen. Grunneier var Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune. Kommunen kjøpte ut statens andel i 1994.

Feste 1, Klokkeråsen 27, areal 1,2 mål

Bortfestet i 1968 til

Per Medhus 1968-2007. Inger og Per bygde hus her.

Tove Gravdal og Halvor Norås Gravdal 2007-. Tove f. 1963 på Gravdal, datter av Marit og Samuel Gravdal se. Gravdal gbnr 2/1. Halvor f. 1959. Tomta ble kjøpt i 2007 og har bnr. 48.

Feste 2, Klokkeråsen 16, areal 1,0 mål

Bortfestet i 1968 til

Svein Willy Setre 1968-. Svein og Helga Marie, bygde hus her. Personal se Trollstien 8, Gbnr. 16 / 83 seksjon 9. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 44.

Marie Rødberg og Rune Hogstvedt 2012-.

Feste 3, Klokkeråsen 29, areal 4,4 mål

Bortfestet i 1964 til

Lars Holm 1964-2003. Randi og Lars Holm kom til Andebu i 1956. Begge var lærere. De første årene bodde de i lærerleiligheten på Gulli skole.

Randi Aslaug Holm 2003-2013. Randi f. 1927.


Feste 4, Klokkeråsen 20, areal 2,1 mål

Bortfestet i 1969 til

Henning Valdemar Vindvad 1969-2001. Henning f. 1931 i Hollensted skole, Nord Jylland, Danmark d.2010, g.m. Astrid f.1938 fra Husøy i tidligere Sem kommune. De bygde huset her. Henning var utdannet agronom. Han ble ansatt som landbruksvikar av Andebu Bondelag og kom med familien til Andebu i 1969. Andebu kommune overtok landbruksvikarordningen samme år og Henning ble ansatt i stillingen. Han var ansatt i denne stillingen til 1982. Fra 1982 til 1997 var han ansatt som ligningssekretær ved Andebu ligningskontor. Han var med å stifte Norges Landbruksvikarlag i 1972 og var formann fra 1978. Han var med å stifte Andebu avd. av Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) i 1977 og var formann fra 1977 til 1982. Han var formann i Vestfold avd.KFL, medlem av KFLs sentralstyre og medlem av YS representantskap. Han var ansatt som daglig leder for Vestfold Folkeakademi fra 2000 til 2006. Astrid er datter til Margrethe f. 1906 d. 1990 og Hans Lillebakken f. 1909 d. 1999. De drev gårdsbruk på Husøy, forpaktet gården til Husøy Verft og gården til Borge. Forpaktningen opphørte i 1964. Da ble det avholdt frivillig auksjon på dyr og redskap. Astrid var ansatt i Andebu kommune som kulturleder fra 1978 til 2004. Hun var med å stifte Andebu Sentrum Vel i 1974. Hun var styremedlem i Norges Velforbund og redaktør av medlemsbladet Velposten. Astrid var med å stifte Andebu Folkeakademi i 1975 og var formann fra 1975 til 2008. Hun var formann for Vestfold folkeakademi fra 1979 til 1982. Hun var styremedlem i Folkeakademienes Landsforbund fra 1982 til 1988, nestformann i Folkeakademienes Landsforbund fra 1988 til 1995. Astrid var medlem av redaksjonen for folkeakademienes medlemsblad Nøkkelen fra starten i 1980 og redaktør fra 1981 til 1983. Astrid Vindvad fikk Andebu kommunes kulturpris i 1990. Barn: 1. Jens f. 1960. Siv.ing fra NTH. Seniorrådgiver i Norsk Kulturråd, g. Kristin Bjerkeseth Vindvad f. 1961.Hun er sosialøkonom, ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Telemark.De er bosatt i Skien. De har en datter, Ingrid, f. 1993 som studerer arkelogi i Oslo. 2. Hans,f. 1963. Siv. ing fra NTH. Ansatt i NAV, bor i Asker. Har sønnen Jon Henning, f. 2006. 3. Anders, f.1967. Can.scient fra Blindern.Bor i Oslo. Ansatt som prosjektleder hos foretaket Steria. Han er samboer med Sara Bremer, f. 1980. Utdannet farmasøyt, doktorgrad. Er ansatt som forsker ved Rikshospitalet. Tomta i Klokkeråsen 20 ble kjøpt i 2001 og har fått bnr. 36.

Feste 5, Klokkeråsen 18, areal 1,7 mål

Bortfestet i 1976 til

Sverre Skoglund 1976-1993. Gerd f. 1925 og Sverre bygde hus her.

Gerd Skoglund 1993 -.


Bruksnr. 29, Møyland, areal 2,2 mål

Utskilt fra bnr.1 i 1990 og solgt til

SIGNO Stiftelsen, 1991-. På eiendommen er det bygd et bofellesskap med flere leiligheter for døve beboere.


Bruksnr. 30, Helsestasjonen, areal 8,7 mål

Utskilt fra bnr. 1 1991. Eier Andebu kommune.


Bruksnr. 31, Leikarvoll 3, areal 7,0 mål

Utskilt fra bnr. 2 i 1991 og overdratt til

Andebu kommune 1992-. For å få arealer til deler av ny grusbane for Andebu idrettslag, ble det foretatt et makebytte med grunneier Nils Møyland. Nils Møyland fikk igjen skog fra gbnr. 44/2. Bnr. 31 er på reguleringsplanen for Andebu sentrum avsatt til idrettsformål.


Bruksnr. 32, Andebuhallen, areal 3,7 mål

Utskilt fra bnr. 20 og fra gbnr. 16/66 og overdratt til

Andebuhallen AS 1994-. I desember 1990 ble det enighet om å danne et aksjeselskap, med en aksjekapital på 50 000kr. Aksjene skulle fordeles med 12500 kr fra hvert av idrettslagene og samme beløp fra Andebu kommune. Kommunestyret behandlet saken på våren i 1991 og sa ja til etablering av aksjeselskapet, og satte den økonomiske rammen på bygging av hall til åtte millioner kroner.

Andebuhallen AS ble stiftet 28.05.1991. Første styreleder var Geir Wegger. Etter at det var mottatt flere tilbud på bygging av hall ble tilbudet fra Økonomihaller AS valgt. Byggearbeidene startet våren 1994. Hallen ble innviet i 1995. I over 10 år sto styret for Andebuhallen for drifting av hallen. Nå er det Andebu kommunen som eier og drifter Andebuhallen. Hallen blir benyttet av elevene på Andebu ungdomsskolen på dagtid og leid av idrettslagene på kveldstid.

Bruksnr. 33, Klokkeråsen 2, areal 1,0 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 1994. Se feste 20.


Bruksnr. 34, areal 6,7 mål

Utskilt fra bnr. 28 i 1998 og solgt til

Håvard Dahl Myhre 2008-.


Bruksnr. 35, areal 1,7 mål

Utskilt fra bnr. 20 og bnr. 30 i 2001. Arealet er veigrunn til gang og sykkelvei langs Kodalveien i Andebu sentrum.

Har fått betegnelsen gnr. 9305 bnr. 3.

Bruksnr. 36, Klokkeråsen 20, areal 2,1 mål

Utskilt fra bnr. 28 i 2001 og solgt til

Henning Vindvad 2001-2011. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under gbnr. 17/28.

Astrid Vindvad 2011-.

Bruksnr. 37, Klokkeråsen, areal 6,9 mål

Utskilt fra bnr. 4 i 2002. Eiendommen er bebygd med 12 boenheter som er delt opp i 12 seksjoner i henhold til Eierseksjonsloven av 1983.


Seksjon 1, Klokkeråsen 1

Solgt i 2004 til

Alvhild og Nils Kjærås 2004-. Personal se Hegereid gbnr. 17/12.

Seksjon 2, Klokkeråsen 3

Solgt i 2004 til

Ella og Hans Myhre 2004-. Personal se Granås gbnr. 8/22.

Seksjon 3, Klokkeråsen 5

Solgt i 2003 til

Ingrid Oliva Gåsland Olsen og Hans Kristian Olsen 2003-2012. Personal se Nedre Gjermundrød gbnr. 22/1. Leiligheten ble i 2012 solgt til


Synnøve Vegger 2012-. Synnøve f. 1946 på Støvland i Hvarnes. G.1966 med Torbjørn Vegger og flyttet til Vestre Hotvedt gbnr. 33/19. Torbjørn døde i 1993. Synnøve har i mange år arbeidet som kantinearbeider i Andebu Næringspark på Skjelland. Barn 1. Hanne f. 1966, økonom fra BI, regnskapssjef for Holgers på Skjelland. Hanne er gift med Jan Brynjulfsen.Personal se. Holteveien gbnr. 3/11. De er bosatt på gården på Hotvedt som de overtok for mange år siden. De har en gutt og ei jente. 2. Sølvi f. 1969. Var gift med Steinar Olsen. Sammen har de to jenter. Sølvi er nå gift med Runar Dahl f. 1963 fra Nøtterøy. De er bosatt i Vestskogen.

Seksjon 4, Klokkeråsen 7

Solgt i 2003 til

Gunnar og Ebba Hotvedt 2003-. Personal se Vestre Flåtten gbnr. 38/1.


Seksjon 5, Klokkeråsen 9

Solgt i 2004 til

Gerd Amalie og Bjørn Johan Knippen 2004-. Personal se Ødegården, Vestre Hallenstvedt gbnr. 51/9. Gerd og Bjørn overdro gården på Vestre Hallenstvedt til datter Lene og Stian Kvernsmyr. Barn: 1. John Arve f. 1967, har hotellhøyskolen, arbeider på Signo g. Gerd Elin Oterhals fra Hønefoss. De har ei jente og en gutt. Bor i Sjueveien 36, gbnr. 74/38. 2. Heidi f. 1968. Var gift med Lars Trolldalen. Har ei jente og en gutt. Heidi bor i Åmodtveien gbnr. 58/ . Mona, f. 1976, sosionom, g. Trond Olav Jahre, f. 1972. De har ei jente og en gutt. De bor i Holteveien 55. 4. Lene f. 1979, førskolelærer, arbeider på Gravdal barnehage g. Stian Kvernsmyr. De har to jenter, er bosatt i Askjemveien 63 gbnr. 18/101 i ny enebolig som Stian har bygd selv. Gården på Vestre Hallenstvedt er solgt.

Seksjon 6, Klokkeråsen 11

Solgt i 2004 til

Eva Stålerød Aasrum og Johannes Aasrum 2004-. Personal se Lerskall gbnr. 42/4. Johannes f. 1933, d. 2014.

Seksjon 7, Klokkeråsen 15

Solgt i 2004 til

Ingeborg Emhjellen 2004-. Ingeborg f. 1940.


Seksjon 8, Klokkeråsen 17

Solgt i 2003 til ?

Inger Medhus 2008-. Inger f. 1935. Personal se Klokkeråsen 27 feste 1 under gbnr. 17/28.


Seksjon 9, Klokkeråsen 19

Solgt i 2003 til

Astrid og Harald Brun 2003-. Astrid f. 1933. Harald f. 1029. De bor på Geilo og bruker eiendommen som fritidshus.


Seksjon 10, Klokkeråsen 21

Solgt i 2004 til

Bertha Trollsås fra Dahl Rune Byggmester AS.

Solveig og Ivar Trolldalen 2008-. Personal se Rønning gbnr. 18/12.

Seksjon 11, Klokkeråsen 23

Solgt i 2004 til

Solveig Elfrida Buer og sønnen Leif Buer 2004. Personal se Tranum, Nes gbnr. 93/ 27


Seksjon 12, Klokkeråsen 13

Solt i 2005 til

Elfi Kristine og Thorbjørn Gunnerud 2005-. Elfi f. 1931. Thorbjørn f. 1925

Bruksnr. 38, Møylandveien 17, areal 2,0 mål

Utskilt fra bnr. 4 i 2003 og solgt til

Mona Pettersen og Bjørn Henriksen 2003-. Mona f. 1957. Bjørn f. 1960. Eiendommen består av gårdstunet med våningshus og bryggerhus. Uthusbygning ligger på utsiden av eiendommen og ligger nå på bnr. 58.

Bruksnr. 39, Klokkeråsen 10, areal 1,3 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

Steinar Wegger 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 14 under bnr. 17/27.


Bruksnr. 40, Klokkeråsen 14, areal 1,5 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

Anne Kari Skatvedt Jakobsen og Tommy Jakobsen 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 12 under gbnr.17/27.


Bruksnr. 41, Klokkeråsen 6, areal 1,2 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

Hans Bø 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under gbnr. 17 / 27.


Bruksnr. 42, Møyland barnehage, areal 3,6 mål

Utskilt fra bnr. 2 i 2005 til

Andebu kommune 2005-. Andebu kommune bygde en treavdelings barnehage her. Entreprenør var Wegger & Kvalsvik AS.


Bruksnr. 43, Klokkerveien 6, areal 1,1 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Anne-Lise Wikstøl Johansen 2006-2009.Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 7 under gbnr. 17/ 27.

Tholf Kenneth Møyland Lasken 2009-. Tholf Kenneth f. 1975.Se gbnr. 17/27, feste 15.


Bruksnr. 44, Klokkeråsen 16, areal 1,0 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Svein Willy Setre 2006-2012. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under gbnr. 17/28.

Marie Rødberg og Rune Hogstvedt 2012-.

Bruksnr. 45, Klokkerveien 12, areal 1,4 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Jo Børre Eskedal 2007-. Jo Børre f. 1967. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 23 under gbnr. 17/ 27.


Bruksnr. 46, Klokkerveien 3, areal 1,1 areal

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Inge Kortgård 2006-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 19 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 47, Klokkerveien 2, areal 0,8 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Jorunn Kortgård 2006-2008.

Erik Fåtnes 2008-. Erik f. 1984. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 13 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 48, Klokkeråsen 27, areal 1,2 mål

Utskilt fra bnr. 28 i 2006 og solgt til

Tove Gravdal og Halvor Norås Gravdal 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 1 under gbnr. 17/28.


Bruksnr. 49, Klokkerveien 20, areal 1,1 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Eva Kristiansen 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 9 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 50, Klokkerveien 18, areal 1,2 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Tor Almgren 2008-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 10 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 51, Klokkerveien 11, areal 1,6 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Wenche Jensen 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 52, Klokkerveien 9, 1,2 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Rolf Daniel Karlsen 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 16 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 53, Klokkerveien 14 B, areal 0,7 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Elin Pedersen Dehli og Åsmund Dehli 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 54, Klokkerveien 16, areal 1,4 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Liv Hødnebø Hogsnes og Trond Håvald Hogsnes 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 25 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 55, Klokkerveien 22, areal 1,1 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

Arne Skatvedt 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 6 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 56, Klokkerveien 1, areal 1,3 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

Berit Skatvedt 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under gbnr. 17/27.


Bruksnr. 57, Klokkerveien 14 A, Areal 0,8 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

Nina Hotvedt 2007-. Del av tomannsbolig. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 24 under gbnr. 17/ 27.


Bruksnr. 58, Areal 1,4 mål

Utskilt fra bnr. 4. Uthuset fra Møyland gbnr. 17/4 står på denne eiendom.


Bruksnr. 59, Klokkeråsen 4, Areal 1,8 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 201? og solgt til

Bjørg Helene Smedsrud 2011-2013. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 3 under bnr. 17/27.

Erik Karlson 2013-.


Bruksnr. 60, Vestre Andebu vei 76, areal 1,0 mål

Utskilt fra bnr. 12 i 20?? og solgt til

Bodil og Harald L. Linnestad 20??. Har bygd hus her.


Bruksnr. 61, Vestre Andebu vei 78, areal 0,8 mål

Utskilt fra bnr. 12


Bruksnr. 62, Vestre Andebu vei 88, areal 1,1 mål

Utskilt fra bnr. 12


Bruksnr. 63, Vestre Andebu vei 86, areal 0,7 mål

Utskilt fra bnr. 12


Bruksnr. 64, Vestre Andebu vei 84, areal 0.7 mål

Utskilt fra bnr. 12


Bruksnr. 65, Vestre Andebu vei 74, areal 1,6 mål

Utskilt fra bnr. 12


Bruksnr. 66, Vestre Andebu vei 80, areal 0.7 mål

Utskilt fra bnr. 12


Bruksnr. 67, Klokkeråsen 8, areal 1,3 mål

Utskilt fra bnr. 27 i 2013 og solgt til

Katrine Riis Kolstad og Andre Bergan 2013-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 11 under gbnr. 17/27


Bruksnr. 68, Vestre Andebu vei, areal 1,1 mål

Utskilt fra bnr. 12 og bnr. 2 og solgt til

Jeanette Adelen Myhre og Hans Halvor Røyne 2013-.

Husmenn

De foreliggende kilder nevner ikke husmenn på Møyland før etter 1800.

Folketellingen av 1801 oppgir 1 husmann «med jord», Jan Olsen, da 38 år, g.m. Gunhild Olsdatter, 45 år. De har barna Olea, 10 år, og Anders, 6 år. Vi vet ikke hvilken plass de var på.

De følgende to husmenn har antagelig vært i Møylandhagen:

Kristoffer Torkildsen var husmann ca. 1810—26. F. 1783 på Gran, d. 1826, g.m. Ingeborg Olsdatter. Av barn nevnes: 1. Anne Marie, f. 1812, g. 1) 1835 m. Lars Pedersen, Gjerstad, f. ca. 1812 i Hvarnes, 2) 1853 m. Kittil Kristoffersen, husmann på Tveitan i Kodal (s. d.). 2. Karen Anne, f. 1814, g. 1835 m. Børre (Borger) Larsen Tveitan, f. 1814; se Tveitan, bnr. 10. 3. Ole, f. 1816, se ndfr. 4. Hans, f. 1819, g. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823; de hadde bnr. 5 på Myre (s. d.). 5. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdatter fra Nesengen, f. 1821 på Hotvedt; kom til V. Hotvedt (se d.g., bnr. 4 (Askedal)). Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønn

Ole Kristoffersen ca. 1826—40. F. 1816, kjøpte bnr. 7 på Tveitan (s. d., hvor alle personalia er inntatt).

Møylandhagen videre, se ovfr., bnr. 3.

Iflg. folketellingen av 1845, som ikke nevner navn, skal det da være hele 3 husmenn med jord på Møyland. Men vi vet ikke hvilke plasser de er på, og i kirkebøkene er bare 1 husmann nevnt:

Hans Jørgen Hansen, som er her ca. 1845, muligens i Svebrekke. F. ca. 1818 på Herre-Skjelbred, g. 1841 (da på Halum) m. Anne Kirstine Larsdatter fra Bjuerød, f. ca. 1816 på Kongsberg. Barn f. her: 1. Hans Kristian, f. 1841 på Halum, d. 1897 i Tveitan-Heia. 2. Lars Johan, f. 1846 på Møyland, d. 1884. Hans Jørgen Hansen ble senere husm. i Moa u. S. Slettingdalen (se d.g., Husmenn).

Senere er ikke nevnt husmenn på Møyland.