Ljøsterød

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

123. Ljøsterød

Navnet uttales jø'sstere og skrives 1625 Liusrød, 1662 Liustrød, 1701 Lystrød, 1747 Lysterøed, 1801 og 1865 Lystrød, 1888 og senere Ljøsterød. Ifølge O. Rygh må det sikkert komme av det gamle mannsnavnet Ljot og ruð «rydning».

Bålag: Bnr. 1 og 3: Gjelstad og de andre Ljøsterød-gårdene; bnr. 2: Trollsås, Gjelstad og Ljøsterød; bnr. 4: Gjelstad og Mellom Trollsås; bnr. 5: Gjelstad, Mellom Trollsås, Kverner og Østre Hvitstein; bnr. 6: Gjelstad og Nordre og Mellom Trollsås.

Skylden. Ljøsterød var ødegård med gammel skyld 1 hud, som i 1667 ble omskrevet til 6 lispd. tunge; men skinn-skylden var i bruk igjen senere. 1838: 3 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 6 mark 75 øre.


Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Geiter Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 6 4 2
1667 1 1 4 1 3 16 5 t
1723 2 1 5 4 2 11 ½ kv. blandk.,

5 t havre

1803 2 2 4 4 4 à 6 t havre 2 à 3
1835 5 2 10 10 ½ t bygg

4 t havre,
4 t poteter

4
1865 5 4 15 8 93  

skpd.

¾ t hvete,

¼ t rug,
1 ¼ t bygg,
10 t havre,
10 t poteter

5

6
6
3 à 4
4


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 5.
  • 1888: 6.
  • 1904: 6.
  • 1950: 13.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 13.
  • 1845: 23.
  • 1865: 23.
  • 1891: 27.

Andre opplysninger:

  • 1661: Skogen formedelst vådeild oppbrent.
  • 1667: Intet ryd-ningsland. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husbehov og noe kull.
  • 1803: Jordsmonnet er sand med stein, til dels noe myr. Tålelig havn, samt skog til brenne og gjerdefang.
  • 1865: De fleste av brukene har tilstrekkelig havn. Skog til husbehov; 3 av brukene kan dessuten årligårs selge skogsprodukter for tils. 13 spd.


Om skogen heter det i Larviksgrevens besiktelse av 1747 bl.a. at den for størstedelen består av «Bierge-skov», som er tollfuru, gran og bok, og i «Jord-Skoven mellum Biergene» er det bok, gran, or og bjerk. Bokeskogen er til dels fullvoksen og med god ettervekst, og ville kunne gi årlig 4 favne til «HrSchabets Brænde-Ved», men transporten til Larvik ville være for lang. Nærmeste vei med bokeveden er til Sandefjord, og dit er det 1 ¼ mil. Av kull ville det årlig kunne leveres 8 lester, «om Huusebygningstimmer til gaarden skal vere i behold –». Kullene leveres makeligst til Hagneshammeren, 1 fjerdings vei unna.


Eiere

Ljøsterød var selveierbruk til omkring 1650. Da hadde oppsitteren måttet pantsette gården til to Kodalsbønder, Ivar Olssøn Hvitstein og Ingebret Trevland. Den siste fikk snart helt ut eiendomsretten til hovedlodden (9 skinn), som han så i 1663 solgte til Torbjørn Nedre Holand. Torbjørn og hans arvinger rådde for bygslen i den følgende tid, og fra 1692 eide de hele gården. I 1720 eier og bruker de to oppsitterne hver sin halve del (6 skinn) av Ljøsterød; det er Peder Eriksen (svigersønn av Torbjørn) og Peder Hansen (sønnesønn av Torbjørn). Senere er Ljøsterøds oppsittere alltid selveiere. Se ellers under Brukere.


Brukere

Første oppsitter som finnes nevnt, er den Torbjørn som døde 1623 og må ha vært selveier.

Neste bruker er Knut, som må være Torbjørns svigersønn; en tid synes han å ha hatt som medbruker en Peder, som bodde her som gift mann i 1640-åra og døde 1651. Knut må ha hatt det stadig vanskeligere økonomisk. Ikke bare pantsetter han ca. 1654 gården, men griper også til ren fusk. Først pantsatte han nemlig 6 skinn til Ivar Olssøn Hvitstein og så deretter 9 skinn til Ingebret Trevland; men tilsammen blir dette mere enn gårdens skyldverdi (1 hud = 12 skinn), og til 3 skinn ble det på den måten to panthavere. Ingebret Trevland slo snart til seg eiendomsretten til de 9 skinn og fikk dermed bygselrett over hele gården. Ca. 1660 setter han inn nye folk her. Knut, som i sine siste år kalles «husmann», døde 1666, over 80 år gl.

Ingebret delte Ljøsterød mellom to leilendinger, Hans og Trygge Jørgenssønner. Hans døde her i 1665, og Trygge måtte snart flytte vekk. Ingebret solgte nemlig i 1663 sin lodd (9 skinn) til Torbjørn Nedre Holand, som overdro Ljøsterød til en ny mann, Erik Simenssøn, som tidligere hadde vært sagmester ved Øvre Skoli.

Erik Simenssøn står som oppsitter 1668 og døde i Ljøsterød 1691, over 80 år gl.

Sønnen Peder Erikssøn ca. 1680–1714, se også ndfr., Bruk 1. Han ble g. m. Kari, datter av gårdens eier Torbjørn Nedre Holand. Ved skiftet etter hennes far i 1692 ble også den gamle panteugreien etter Knut avgjort. Torbjørns arvinger måtte da betale 25 rdl. til Ivar Hvitsteins sønn Ivar Gjerstad for hans gamle pantekrav på 6 skinn (halve gården), men derved fikk de også full eiendomsrett til hele bruket. Peder og Kari fikk 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1672, g. m. Nils Eriksen Svines. 2. Kristoffer, f. 1679, g. m. Sidsel Ellefsdatter Bø i Sandar og hadde gård der. 3. Simen, f. 1681, kom til Lefsrød. 4. Lars, f. 1684, møller ved Øvre Skoli. 5. Anne, f. 1687, d. 1726, g. m. Brynnil Helgesen, som fikk sitt annet gifte på Hvitstein og flyttet dit.

I 1706 kjøpte Peder Eriksen av Hans Torbjørnsen Nedre Holand vel 4 skinn i Ljøsterød. Denne lodden solgte Peder 1714 til Peder Hansen (Vestre Skorge), en sønn av Hans Torbjørnsen, men kjøpte noen dager senere til gjengjeld 3 skinn av Hans' søster Anne Torbjørnsdatter (g. m. Peder Haugan i Stokke) og hennes sønn Ivar Pedersen. Sammen med hustruens medgift, 3 skinn, eide han da fortsatt halve Ljøsterød (6 skinn). Peder Hansen hadde nå fått åsetesrett, og Ljøsterød ble delt i to bruk (delingsforretning holdt 15/6 1715). Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.


Bruk 1

Peder Hansen 1714–70. Visst f. på Torrestad, hvor faren Hans Torbjørnsen hadde et bruk en tid; d. på Ljøsterød 1770, 84 år gl. Før han kom hit, hadde han et par år sammen med faren drevet et bruk på Vestre Skorge (s.d.). G. ca. 1713 m. Gunhild Helgesdatter Vestre Skorge, f. 1692, d. 1777. 8 barn, hvorav 4 døde små; datteren Helvig d. 1738, 20 år gl. Sønnen Helge, f. 1714, overtok bruket, se ndfr. Datteren Inger, f. 1722, nevnes 1765.

I åra 1728–32 verserte en odelssak på Ljøsterød. Peder Hansens bror Ivar Fevang påsto seg å ha odels- og åsetesrett sammen med broren Peder og ønsket å tilflytte gården til fortrengsel for Peder Eriksen. Peder Hansen hadde i 1714, da han kjøpte halve Ljøsterød, lånt 60 rdl. av sin morbror Helge Trulsen Haugan i Stokke mot pant i gården. Denne panterett hadde Helge i 1727 transportert til Ivar Fevang. Denne mente nå at han dermed også hadde odels- og åsetesrett framfor Peder Eriksen. Ved første gangs avgjørelse i 1729 mistet sistnevnte bruksretten til Ljøsterød, men den gamle mann (nå ca. 90 år gl.) skulle få opphold på gården resten av levetiden. I 1731 reiste imidlertid Søren Pedersen Lefsrød og Lars Pedersen Skoli på vegne av sin gamle far Peder Eriksen motsøksmål for å få omstøtt dommen av 1729. Dette førte fram, dommen ble kjent ugyldig. Peder Eriksens barn fantes nærmere odels- og åsetesberettiget enn motparten, deres søskenbarn Ivar og Peder Hanssønner. Det var, heter det, helt uberettiget av Ivar å gå til denne prosess, han eide dessuten gården Nordre Fevang, så han var ikke husvill! Ivar måtte også betale saksomkostningene, 16 rdl.

Om en vidløftig skogdeletvist mellom Ljøsterød og Gjelstad i åra 1716–32, se under Gjelstad. I 1734 kom det til en ny tvist om skogdelet. Simen Pedersen Lefsrød, sønn av Peder Eriksen Ljøsterød, og Karen Kristensdatter (enke etter Simens bror Lars Pedersen Skoli) anklaget Peder Hansen Ljøsterød og Hans Olsen Liverød for å ha «falt inn i citantenes halve part tildelte skog og jord av gården Ljøsterød, bemektiget seg citantenes kullebund og med kulleved fordervet citantenes eng». Ved åstedsbefaring ble påvist at det var kjørt fram ca. 170 lass kullved, taksert til 4 sk. lasset. Det ble ført vitner for tidligere deleoppgang. Peder Hansen ble delvis frifunnet. Det ble ikke bevist at han hadde hugget i saksøkernes skog, og da han hadde felles febeite med de andre, har han «som en enfoldig mann trodd å kunne henlegge kullebunden i de andres skog». Men han må kjøre veden bort innen 15 dager, betale erstatning for skaden på enga og bøte 1 rdl. til Hedrum sogns sengeliggende fattige. Som skadeforvolder må Peder endelig betale 10 rdl. i omkostninger til saksøkerne.

Peder Hansen døde 1770, og enken Gunhild overdro året etter bruket for 300 rdl. til sønnen

Helge Pedersen 1771–76. F. 1714, d. 1786. Fikk 1738 med en slektning, Barbro Kristoffersdatter Bø, en uekte sønn Abraham, senere bruker på gården (se ndfr.). G. m. Berte Mathisdatter fra Mo i Kvelde. 4 barn, hvorav bare 2 ser ut til å ha vokst opp: 1. Mari, f. 1776. 2. Ellen, f. 1780. Helge hadde visst en tid vært farens medbruker i dennes eldre år. Helge solgte i 1776 gården for 350 rdl. + opphold for seg og sin hustru, til sønnen

Abraham Helgesen 1776–91. F. 1738. Før han overtok Ljøsterød-bruket, hadde han et par år eid et bruk på Gjelstad. Var visst ugift. Han solgte 1793 Ljøsterødbruket til Anders Larsen, kjøpte s.å. et bruk på Øvre Løkje i Skjee og flyttet vekk; av Løkje-bruket solgte han halvparten året etter og resten i 1803.

Anders Larsen 1793–1805. Vi kjenner ikke hans herkomst. G. 1783 m. enken etter Ellef Knutsen på nabobruket (se Bruk 2), Signe Gundersdatter, f. 1739, d. 1807. Ingen barn sammen, men Signe hadde med sin første mann bl. a. datteren Kristine, f. 1764, som i sitt første ekteskap, med Ole Justsen Hvitstein, hadde datteren Marte. Anders Larsen og Marte ble i 1811 hovedpersoner i en meget dramatisk rettssak. Anders, som nå var enkemann, hadde i 1811 med Marte fått en datter, Sibille. Presten meldte saken til amtet, og de ble tiltalt for blodskam, på grunnlag av lovens (Christian V's) 3. bok, 18. kap., 9. art., hvor det heter: «En Mand maa ikke have sin Hustrues Slægt, eller Hustruen hendes Mands Slægt, i andet eller tredie Leed, efter Manden eller Hustruen er død fra hinanden –». Etter en rekke rettsmøter hos sorenskriveren i Larvik ble dommen slik: «De skal miste sin hals, hodene settes på stake, og kroppene kastes på en ild og oppbrennes. Hver har forbrutt sin hovedlodd til kongen, om de eier noe. Dessuten bør de betale forsvareren (Hoppe) 60 rdl.» De domfelte anket dommen. Oberbirkerettens protokoll, hvor ankebehandlingen må ha vært inntatt, er dessverre forsvunnet, men Anders og Marte må være blitt benådet, for på et tingmøte i 1825 lot Anders sin datter Sibille lyse i kull og kjønn. Hun ble siden g. m. 1) Jakob Olsen Nordre Trollsås, 2) Kristoffer Kristoffersen Tronka, og døde på Trollsås 1892. Moren Marte Olsdatiter var død alt i 1817, 30 år gl.

Anders Larsen, som altså i 1783 var blitt g. m. enken på nabobruket, hadde snart etter overtatt dette (se Bruk 2) og lånte i den anledning 1786 150 rdl. av Daniel Larsen Bjørndal. Han solgte 1799 Bruk 2 til Nils Justsen; eide altså i åra 1793–99 begge bruk.

Heromhandlede Bruk 1 overdro Anders 1805, sammen med 1/6 i Hvitstein-saga, for 700 rdl. til sin stedatter Karis mann Simen Kristoffersen. Men selv blir han nok fortsatt boende her, og ved brukets deling 1813 får Anders kjøpt den ene halvpart (se bnr. 4).

Simen Kristoffersen 1805–11. Kom senere til Nordre Trollsås; mere om ham under denne gård. Simen solgte 1811 bruket samt 1/6 i Hvitsteinsaga for 800 rdl. til Ellef Olsen, som 2 år senere delte det i to, beholdt halvparten (3 skinn) selv (se bnr. 1) og solgte resten (3 skinn) til ovenomtalte Anders Larsen (se bnr. 4).


Bruk 2

Peder Eriksen 1714–32, fortsetter som bruker og eier av sin halvdel. Hustruen Kari Torbjørnsdatter, som var f. 1643, døde 1726; boet sto da i netto 26 rdl.; en kakkelovn i stuen verdsattes til 5 rdl., og de hadde 2 kuer og 1 sau. Det gikk nedover økonomisk for Peder på hans eldre dager; da han døde 1732, over 80 år gl., var boet fallitt. En odelssak med hans kones slektninger i åra 1729–32 gikk ham først imot, men ga ham til slutt oppreisning (se Bruk 1, under Peder Hansen). Etterat arvingene hadde hatt bruket et par år, gikk det i 1735 over til første odelsberettigede,

Gunder Kristoffersen 1735–46. Var sønn av Peders eldste, nå avdøde sønn Kristoffer Pedersen på Bø i Sandar. F. 1713, d. 1794. G. 1. gang m. Kari Hansdatter Gunnerød i Hedrum. 4 barn på Ljøsterød: 1. Signe, f. 1739, g. 1) m. nedennevnte bruker Ellef Knutsen, 2) m. Anders Larsen på nabobruket (se Bruk 1). 2. Mari, f. 1741. 3. Dorte, f. 1743. 4. Barbro, f. 1745. I 1746 solgte Gunder Ljøsterød-bruket til Jan Halvorsen, kjøpte s.å. en part av Bettum i Skjee og flyttet dit. På Bettum fikk de 4 barn til. Etter Karis død ble Gunder g. 2. gang 1771 med Jens Andersens Gjeins enke Barbro Nilsdatter fra Ådnestua, f. 1731, d. 1805 hos sønnen Abraham Jensen på Vestre Gallis. Gunder døde her på Ljøsterød, hvor dattera Signe var blitt brukerkone (se nedenfor). Se mer om Gunder og hans familie i L. Berg, Stokke, s. 492.

Jan Halvorsen 1746–63. Sønn av Halvor Sørensen Skaret i Hedrum; d. på Trollsås 1803, 88 år gl. Var på Ljøsterød til 1763, da han solgte bruket for 250 rdl. til Ellef Knutsen Bettum; like etter kjøpte han et bruk på Nordre Trollsås (s.d.) og flyttet dit. G. 1. gang m. Anne, datter av sagmester på Øvre Skoli Lars Pedersen. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kari, f. 1749. 2. Berte, f. 1752. 3. Lars, f. 1755, hadde en tid et bruk på Nordre Trollsås (s.d.). Anne døde 1759, 42 år gl. Jan ektet 2. gang Margrete Torsdatter fra Hagnes, d. 1809 på Trollsås, 72 år gl. Med henne fikk han også 4 barn: 4. Andreas, f. 1762. 5. Peder, f. 1765, overtok etter faren på Nordre Trollsås (s.d.). 6. Anne Tonette, f. 1768, g. 1798 m. Kornelius Petersen fra Mo i Sandar. 7. Tore, f. 1771, overtok etter broren Peder på Nordre Trollsås (s.d.).

Ellef Knutsen 1764–82. Kom fra Bettum i Skjee. D. 1782, 43 år gl. G. m. Signe, datter av ovennevnte bruker Gunder Kristoffersen; hun var f. 1739, d. 1807. 9 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristine, f. 1764, g. 1784 m. Ole Justsen Hvitstein, som først kom til Nordre Trollsås (s.d.), dernest til Ljøsterød og så til Liverød (nærmere om ham og familien, se under sistnevnte gård). 2. Kari, f. 1771, g. m. Simen Kristoffersen Nordre Trollsås (s.d.). Ved skiftet etter Ellef sto boet i netto 101 rdl. Enken Signe giftet seg igjen året etter Ellefs død med

Anders Larsen 1783–99. Han ble i 1793 også eier av nabobruket (Bruk 1); nærmere om Anders og hans familie, se under dette. Heromhandlede bruk selger han i 1799 for 810 rdl. til

Ljøsterød-grenda

Nils Justsen 1799–1815. D. 1815, 46 år gl. Hadde tidligere vært på Hotvedt i Andebu og i Pisserød. G. 1. gang m. Mari Kristensdatter Hotvedt, d. 1809, 40 år gl. 8 barn med Mari, hvorav 6 levde opp: 1. Johannes, f. 1795, ble bruker på Ljøsterød (se ndfr., bnr. 6). 2. Berte Andrea, f. 1797, g. 1829 m. Mathias Mikkelsen Hvitstein. 3. Barbro, f. 1799, g. 1833 m. Morten Johannessen Hvitstein. 4. Kristine, f. 1801. 5. Kristen, f. 1803. 6. Sibille, f. 1806, g. m. Halvor Iversen Nomme og d. der 1896. Ved skiftet etter Mari i 1809 sto boet netto i 119 rdl., og besetningen var på 3 kuer, 1 sau og 1 svin. Nils ektet 2. gang i 1810 Mari Amundsdatter fra Myre i Høyjord, f. 1779, d. 1853. 3 barn med henne: 7. Elen Marie, f. 1811, g. 1830 m. Kristoffer Jonsen Kurød under Mørk i Hedrum. 8. Johan Kristian, f. 1813, ble bruker på Ljøsterød (se ndfr., bnr. 5). 9. Anders, f. 1815, g. 1845 m. Hella Andrea Mortensdatter Hvitstein og kom til denne gård. Nils må ha drevet godt, for ved skiftet etter hans død 1815 er besetningen økt til i hest, 5 kuer, 1 ungdyr og 14 sauer, og boet viste en betydelig netto. Gården gikk nå over til arvingene. Enken Mari giftet seg igjen 1818 med Nils Hansen Lingelem i Sandar, men året etter kom hun hjem igjen; de ble imidlertid ikke skilt, men bodde visstnok hver på sitt sted. I 1825 ble gården delt likt mellom Nils Justsens eldste sønn Johannes og Nils' enke Mari Amundsdatter. Se videre henholdsvis bnr. 6 og bnr. 5.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,21)

Opprettet ved delingen av Bruk 1 (se ovfr.).

Ellef Olsen 1813–73. F- 1784, d. 1877. G. 1813 m. Anne Andersdatter fra Åsrum i Hedrum, d. 1868, 84 ½ år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1815, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene Marie, f. 1822, g. 1848 m. Mikkel Jakobsen Gjelstad. 3. Marte Kristine, f. 1825; vi finner henne i 1865 som husmannsenke på plassen Skaugstua under Nedre Gokstad i Sandar. 4. Karen Sofie, f. 1829. I 1822 ble fra dette bruk utskilt Øvre Hagan og Dårestigen (se bnr. 2). Ellef tok opphold i 1873 og overdro bruket til sønnen

Ole Ellefsen 1873–87. F. 1815, d. 1891. Var ugift. Hadde i mange år sammen med søsteren Karen Sofie hjulpet sin far med gårdsbruket. Ved skyldsetning 1878 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Ole overdro ved skjøte tgl. 1887 bnr. 1 til

Ivar Anton Pedersen 1887–1904. F. 1850 i Hedrum. G. m. Karen Anne Jakobsdatter, f. 1857 på Haugen i Hvarnes, d. 1898. Barn: 1. Randa Karoline, f. 1887. 2. Johan Peder, f. 1892. 3. Inga Amalie, f. 1894. Ved skjøte av 1904 (tgl. 1905) solgte Ivar Anton bruket for kr. 4000 til

Jørgen Kristiansen 1904–32. Var fra Liverød, f. 1879, d. 1956. G. 1904 m. Marie Johansdatter Vasbotten, f. 1877, d. 1954. Barn: Jostein, f. 1907, se ndfr. Jørgen kjøpte i 1915 også bnr. 3 (s.d.), som siden går sammen med bnr. 1. Med forbehold av bruksrett og føderåd solgte Jørgen i 1932 bnr. 1 og 3 for kr. 2800 til sønnen

Jostein Jørgensen 1932–70. F. 1907, d. 1970. G. 1933 m. Signe Karoline Jensen fra Furustad i Sandar, f. 1907. Barn: 1. Karl-Jørgen, f. 1937, g. 1971 m. Berit Herre, ektesk. oppløst 1975. 2. Arne, f. 1942, montørformann, bopel Sandefjord, g. 1969 m. Gerd Hasle, f. 1946. 3. Jens (tvilling), f. 1946. 4. Inga-Marie, f. 1946, g. 1971 m. Anders Tho, f. 1929. Jostein Jørgensen kjøpte i 1942 også en gård på Førstad i Sandar og flyttet dit. Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

Signe Ljøsterød 1970 –.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,33. Gården har 55 mål innmark og ca. 100 mål skog, mest gran med litt furu. I 1914 ble for kr. 925 kjøpt inntil et jordstykke fra en av Gjelstad-gårdene. Hage med noen eple- og plommetrær og ripsbusker. Det avles grasfrø til eget bruk fra 1904.

Den gamle veien til gården gikk om de andre Ljøsterødgårdene til 1921, da Jørgen Kristiansen bygde ny vei, som går fra hovedveien ved «Pinebrua» og gjennom skogen til en av Hvitsteingårdene (gnr. 125, bnr. 1) og fram til gården.

Nytt våningshus bygd 1903, ombygd 1933, nytt uthus bygd 1922, bryggerhus med vedskjul satt opp nytt 1914.

Vann innlagt i fjøset i 1898. I 1950 innlagt vann i kjøkkenet og i 2. etasje med pumpe. Gården har hatt hestevandring. Sammen med 4 naboer kjøpt treskeverk i 1918; de samme naboer anskaffet i fellesskap elektrisk motor i 1938. Tresilo bygd 1948.

Marknavn: Gjennomgangen i gjerdet i delet mellom Ljøsterød og Bjørndal kalles «Kjørkeleet».

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. Avling: Hvete 800 kg, havre 1500 kg, poteter 5000 kg, rotfrukter 8000 kg.


Bruksnr. 2, Hagan

Utskilt fra bnr. 1 i 1822, da Ellef Olsen for 190 spd. solgte et jordstykke kalt Øvre Hagan og et skogstykke kalt Dårestigen (skylddeling 8/8 1822) til

Kittil Abrahamsen 1822–60. F. 1789, d. 1860, sønn av Abraham Ellefsen Pipenholt. G. 1822 m. Johanne Olsdatter fra Nedre Skoli-eie, f. 1780, d. 1868. I 1835 kjøpte Kittil fra bnr. 4 (s.d.) for 50 spd. ytterligere et stykke utmark av Dårestigen. Kittil og Johanne var barnløse; etter Johannes død ble bruket i 1869 solgt ved auksjon til husmann Abraham Martiniussen Pipenholt (se om ham under Nordre Trollsås), som to år senere solgte videre til

Søren Kristensen 1871–84. F. 1813 i Skjee. Hadde vært på Hasås, på Gjerlaplassen, på Tveitan og som husmann på Gjerstad før han kjøpte Hagan; d. her 1893. G. m. Maren Sofie Nilsdatter, f. 1813 i Enden under Nomme, d. 1886. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1839. 2. Hans Martin, f. 1845. 3. Anne Gurine, f. 1848, g. m. følgende bruker, se ndfr. 4. Anders Mathias, f. 1854, sjømann. Søren tok opphold i 1884 og solgte ved skjøte s.å., tgl. 1885, bruket for kr. 1200 til svigersønnen

Anders Evensen 1884–1913. F. 1856 på Sukke i Fon, d. 1939. Anders var skredder, og var meget benyttet som kjøgemester. G. m. Anne Gurine, datter av foregående bruker, f. 1848 i Skjee, d. 1935. Ingen barn. Anders solgte bruket i 1913 til

Oskar Jørgensen Liverød 1913–52. F. 1892 på Liverød, d. 1972; sjømann, hvalfanger. G. 1912 m. Hella Regine Antonsdatter Lefsrød, f. 1892. Barn: 1. Gullveig, f. 1913, g. m. Olaf Juliusen Tveitan, f. 1906. 2. Borgny, f. 1915, d. 1973, g. 1938 m. Kristian Løvås, f. 1912. 3. Magnhild, f. 1920, g. m. Anders Hønsvall. 4. Elvira, f. 1922, g. 1946 m. Kolbjørn Sletsjøe, Hedrum. Oskar J. Liverød solgte bruket 1952 for kr. 14 000 til Hjalmar Hagen og bygde seg hus i Liverød-krysset. I 1965 solgte Oskar dette og flyttet til sin yngste datter Elvira i Kvelde. Etter Hjalmar Hagens død eies Hagan av hans enke Anna Skau Hagen.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 50 øre. Eiendommen har ca. 25 mål innmark og ca. 80 mål skog, beliggende øst for gården. Skogen brukes også som havn. Hage med epletrær.

Bygningene består av våningshus, uthus og bryggerhus med vedskjul. Spring-

vann innlagt i fjøset ca. 1900, i kjøkkenet innlagt vann med pumpe 1941. Elektrisk motor kjøpt 1925 til treskemaskin.

Ved huset står en stor lønn og to store almetrær.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, noen høns. Avling: Hvete 500 kg, poteter 1500 kg.


Bruksnr. 3 (skyld 12 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1878. Det var noen myrstykker, som Ole Ellefsen da solgte til Nils Kristian Mathisen, som også hadde et bruk på Gjelstad (s.d.). Han døde 1897, og enken og arvingene solgte ved skjøte av 1907 tgl. 1908 både Gjelstadbruket og den heromhandlede lille Ljøsterødpart til Ingvald Nilsen Tveitan (se d.g.), som ved skjøte tgl. 1915 solgte parten til Jørgen Kristiansen (se ovfr.). Senere har den dannet en enhet sammen med bnr. 1 (se ovfr.).


Bruksnr. 4 (skyld mark 1,38)

Opprettet 1813 ved delingen av Bruk 1 (se ovfr.), da Ellef Olsen solgte halvparten til

Anders Larsen 1813–29. Som vi hørte ovenfor, hadde han tidligere eid hele Bruk 1 (s.d.) og en tid også Bruk 2 (s.d.), men hadde i to omganger solgt begge brukene igjen. Anders' og hans families personalia, se ovfr. under Bruk 1. Anders solgte sine 3 skinn (= ¼ av Ljøsterød) i 1829 til svigersønnen

Jakob Olsen 1829–33. Han makeskiftet 1833 med Ole Jonsen Nordre Trollsås' enke, Inger Iversdatter. Trollsås-bruket var adskillig større (8 skinn), så Inger fikk 300 spd. i mellomlag. Jakob flyttet altså til Nordre Trollsås; hans og familiens personalia, se under d.g. Med ham dro også hans gamle svigerfar, Anders Larsen, som døde på Trollsås 1837, 83 år gl.

Inger Iversdatter 1833–57. Inger var fra Hagnes; hennes og familiens personalia, se Nordre Trollsås (Bruk 2). D. på Ljøsterød 1871, 74 ½ år gl. Med til Ljøsterød hadde hun sine 4 sønner, hvorav de to, Jon (Johan) Anton og Ingebret, senere ble brukere på Ljøsterød (se ndfr.); om de to andre, Hans og Ivar, se under Trollsås. Inger pantsatte i 1833 bruket til Tron Larsen Trevland for 200 spd., i 1838 igjen til samme for 100 spd., og i 1847 til Søren Hansen Trevland for 120 spd. I 1857 overdro hun bruket til sønnene Jon Anton og Ingebret og tok selv føderåd.

Jon Anton Olsen og Ingebret Olsen 1857–66. Jon Anton flyttet snart til Sandefjord, hvor han ble vognmann; det fortelles at han begynte med en karjol. Han solgte 1866 sin halvpart til broren Ingebret.

Ingebret Olsen 1866-85. F. 1826 på Nordre Trollsås (s.d.), d. 1885 på Ljøsterød. G. 1864 m. enken Karen Elisabet Pedersdatter, f. på Gjermundrød-eie 1815; hun hadde tidligere vært g. m. Ole Kristoffersen Gjelstad (se d.g.). Ingebret og Karen Elisabet hadde ingen barn sammen, og barna med hennes tidligere mann var alle døde små. De opprettet 1866 gjensidig testamente, tgl. 1884. Ingebret drev bnr. 4 på Gjelstad (s.d.) som underbruk; han solgte det 1873. Etter Ingebrets død solgte Karen Elisabet bruket i 1886 for kr. 4400 til

Anders Anton Larsen 1886–97. F. på Hvitstein 1845 (sønn av Lars Mikkelsen), d. 1897. G. 1886 m. Marte Marie Helgesdatter fra Rismyr, f. 1863, d. 1953. Barn: 1. Maren, f. 1886, ugift. 2. Ivar, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 3. Karen, f. 1888, g. 1910 m. Søren Martin Nilsen Ljøsterød, f. 1873. 4. Laura, f. 1890, g. m. Mathias Skoli, ordfører i Hedrum. 5. Anders, f. 1892, d. 1971, kom til Liverød (s.d.); ugift. 6. Magda, f. 1894, g, 1921 m. Asbjørn Horntvedt, Skjee, f. 1895. 7. Mathias, f. 1896, d. 1908 (druknet i Hagnes-elva). Anders Anton og hans bror Lars eide siden 1875 sammen en part i Liverød (gnr. 124, bnr. 1, s.d.); i 1894 solgte Lars sin halvpart til Anders Anton. Den Liverød-parten har siden gått sammen med heromhandlede bnr. 4 på Ljøsterød og hatt samme eiere som dette. Enken Marte Marie fikk uskiftebevilling 1897 (tgl. 1917).

Ljøsterød, bnr. 4 Gårdskart etter NIBIO.

Marte Marie Ljøsterød 1897–1917. Hun solgte Liverød- og Ljøsterødpartene i 1917 for tils. kr. 10 000 samt opphold og bruksrett, til sønnen

Ivar Antonsen 1917–61. F. 1887, d. 1964. G. 1919 m. Karen Karlsdatter Østre Skorge, f. 1886. Barn: Magnhild, f. 1921, g. m. følgende eier. Hadde kommunale tillitsverv. Ivar solgte 1962 bruket for kr. 20 000 til svigersønnen

Leif Gjelstad 1962 –. F. 1911, g. 1958 m. Magnhild Ljøsterød, f. 1921, datter av foregående bruker. Leif Gjelstad eier også et bruk på Gjelstad (gnr. 122, bnr. 1, 3 og 4; s.d.).

Gnr. 123, bnr. 4 og gnr. 124, bnr. 1 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,66. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 125 mål skog, syd for innmarken, mest gran med noe furu og litt lauvskog. Inngjerdet hage med epletrær og noen bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk. Havn i kulturbeite i innmark.

Bygningene består av våningshus, bygd ca. 1880, uthus ca. 1882, samt ved-og vognskjul. Felles vannanlegg 1951 sammen med bnr. 5 og 6 ved grunnboring til 48 m. Det har vært hestevandring på gården. Elektrisk motor til treskeverk og vedkapp kjøpt 1935; treskeverket ble innkjøpt 1918 sammen med 4 naboer.

Marknavn: Santihansrønningen, Hesterønningen.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr og noen høns. Avling: Hvete 400 kg, havre 1200 kg, poteter 5000 kg, noe rotfrukter.

Bruksnr. 5

Oppsto ved delingen av Bruk 2 (s.d.) i 1825, da Nils Justsens enke fikk denne halvpart (3 skinn).

Mari Amundsdatter 1825–33. Hennes personalia, se ovfr., Bruk 2. Maris 2. mann, Nils Hansen Lingelem, solgte denne part i 1833 for 150 spd. til hennes sønn

Johan Kristian Nilsen 1833–94. F. 1813, d. 1894. G. 1846 m. Maren Andrea Kristoffersdatter fra Anholt i Skjee, f. 1816, d. 1894. 8 barn: 1. Nils, f. 1846, var i Amerika ca. 30 år; d. 1922 på Bakke. 2. Martine Marie, f. 1848. 3. Kristian, f. 1849, d. 1860. 4. Hans Jørgen, f. 1850, sjømann, senere tømmermann. Var på Kile i Stokke. 5. Andrine, f. 1852. 6. Martin Edvard, f. 1854, skomaker, var på Anholt i Skjee. 7. Kristen, f. 1856, ble bruker på Ljøsterød, se ndfr. 8. Maren Andrea, f. 1859, g. 1886 m. Ole Kristensen Holmen i Sandar, f. 1849; de kom til Skarsholt. Etter Johan Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1895 gården for kr. 5000 til sønnen

Kristen Johansen 1895–1934. F. 1856, d. 1934. G. 1896 m. Karoline Henriksdatter fra Anholt i Skjee, f. 1865, d. 1947. Barn: 1. Johan, f. 1897, ugift. 2. Maren, f. 1899, ugift. Etter Kristens død ble gården drevet av enken

Ljøsterød, bnr. 5 Gårdskart etter NIBIO.

Karoline Ljøsterød 1934–47. Hun døde 1947. På begjæring fra barna fikk disse i 1951, som eneste arvinger, overført til seg hjemmelen på gården.

Johan og Maren Ljøsterød 1951–75. Johan døde 1975, Maren 1970. I 1977 ble gården solgt til Mary og Severin Hansen, Sandar.

Bnr. 5 har en matrikkelskyld på mark 1,76. Gården har 50 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest av gran samt noe furu og litt lauvskog. Av skogen ligger ca. 30 mål inntil innmarken i syd, resten ligger ca. 600 m nord for eiendommen. En del boligtomter er fraskilt. Hage med frukttrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bygningene består av våningshus bygd i 1870-åra, gammelt uthus, påbygd 1908, fjernet 1976, bryggerhus, ved- og vognskjul. Vann ble innlagt i fjøset 1904 fra brønn i gården; nytt vannanlegg 1921 fra brønn ca. 400 m syd for gården. I 1951 ble det sammen med naboene på bnr. 4 og 6 anlagt felles vannanlegg, ved grunnboring til 48 meters dyp, og med elektrisk pumpe. Det har vært hestevandring på gården. 1918 innkjøpt treskeverk sammen med 4 naboer, 1935 kjøpt elektrisk motor.

Der er rester etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr. Avling: Hvete 500 kg, havre 1500 kg, poteter 5000 kg.

Bruksnr. 6

Oppsto ved delingen av Bruk 2 (s.d.) i 1825, da Nils Justsens eldste sønn av arvingene fikk overdratt denne halvpart.

Johannes Nilsen 1825 – 47. F. 1795, d. 1865. G. 1824 m. Gunhild Jensdatter Berge, f. 1795, d. 1859. 6 barn: 1. Nils, f. 1825, overtok gården, se ndfr. 2. Jørgen, f. 1827, flyttet 1847 til Sandar. 3. Anders, f. 1829, flyttet 1848 til Sandar. 4. Kristen, f. 1832. 5. Johan Martin, f. 1835, flyttet 1854 til Sandar; omkom ved briggen «Anneboe»s forlis vinteren 1862–63 (se Kulturbindet, s. 219– 20). 6. Henrik, f. 1838, g. 1864 m. Inger Martine Nilsdatter Fjærerønningen i Hedrum. Johannes later til å ha stått seg godt økonomisk; i 1847 låner han således Hans Abrahamsen 150 spd. mot pant i Trettestykket. Ved skjøte av 1847 overdrar Johannes gården for 200 spd. til eldste sønn; ved kontrakt av 1849 tilsier denne sine foreldre opphold for deres levetid.

Nils Johannessen 1847–1903. F. 1825, d. 1906. G. 1863 m. Inger Martine Larsdatter Hvitstein, f. 1835, d. 1908. 6 barn: 1. Inger Lovise, f. 1864, d. 1909 på Hvitstein, g. 1892 m. Svend Jakobsen Kruge (Kruka), Hvarnes, f. 1860, d. 1903. 2. Maren Gurine, f. 1865, g. 1889 m. Lars Martinius Søndre Trollsås (kalte seg senere Ås), f. 1866; de kom til Lillevar i Stokke. 3. Hans Kristian, f. 1869, garver, kom til Fossan i Våle, g. m. Karen Kile, Ramnes. 4. Anders Mathias, f. 1870, omkom ved seilskuten «Vardøhus»s forlis utenfor Mandal i 1887. 5. Søren Martin, f. 1873, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Laurits, f. 1878, ble lærer, d. i Vegusdal 1910; ugift. Nils Johannessen eide i 1882–83 et bruk på Vestre Skorge. Han solgte 1903 Ljøsterødgården for kr. 3100 og husvær m. v. (1 liter melk daglig og 20 l settepoteter i året) til årlig verdi kr. 80, til sønnen

Ljøsterød, bnr. 6 Gårdskart etter NIBIO.

Søren Martin Nilsen 1903–37. F. 1873, d. 1946. G. 1910 m. Karen Antonsdatter Ljøsterød, f. 1888, d. 1966. Ingen barn. Medlem av formannskapet 1923–25. Ved skjøte tgl. 1937 solgte han gården for kr. 20 000 (herav for løsøre kr. 3100) til følgende bruker og bygde seg hus på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 47, «Ekenes»).

Hans Ljøsterød 1937–73. F. 1895 (sønn av Søren Martins søster Inger Lovise og Svend Jakobsen Kruge), d. 1973. G. m. Mari Jensen, Skoli, f. 1922, d. 1973. Ingen barn. 1948 ble utskilt bnr. 7 (s.d.). I 1974 overtatt av Norsk Luthersk Misjonssamband som gave, men s.å. kjøpt av Finn Ronald Hansen og Odd Ronald Hansen, Slagen, i henhold til odelsrett.

Bnr. 6 har en matrikkelskyld på mark 1,78. Gården har 54 mål innmark og ca. 120 mål skog, beliggende øst for innmarken, mest gran og litt furu. Havn er utlagt av innmark. Hage med noen epletrær og bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk.

Bygningene består av våningshus, uthus, bryggerhus og vogn- og vedskjul. Innlagt vann til uthus 1907, til våningshus 1937. I 1951 sammen med bnr. 4 og 5 grunnboret etter vann til 48 meters dyp. Det har vært hestevandring på gården. Treskeverk innkjøpt 1918 sammen med 4 naboer. Elektrisk motor til gårdsbruk kjøpt 1938. Der er rester etter kullmiler.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr. Avling: Hvete 500 kg, havre 1500 kg, poteter 5000 kg, gulrøtter ca. 1000 kg.

Bruksnr. 7, Fjellhøgd (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 6 i 1948 og i 1957 solgt til Olav Sandfossen.

Husmenn

I 1801 finner vi Simen Andersen nevnt som «jæger og jordløs Huusmand» på Ljøsterød. Han bor her med sin tjenestepike Berte Marie Tollefsdatter og dennes datter, Anne Kristine Simensdatter. Ca. 1805–10 bor Ole Justsen Liverød på «Ljøsterødplassen».