Lerskall

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

42 Lerskall


Navnet uttales lǽ'rskæll. Den oppr. form var Leirskalli, av leir «leire», og skalli «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

Oldtidsminner. Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.

Bålag: Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.

Skylden. I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.


Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 2 3

( +3 stuter)

9 7 14 4
1667 2 4 12 4 10 60 Sår 16 t,

trær 6 t

1723 2 3 16 12 50 1 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,
16 t 6 skj. havre

1803 2 3 12 16 t
1835 2 3 8 4 2 10 t havre,

2 t poteter

1865 3 4 24 13 214 skpd. 1 ¾ t hvete,

¾ t rug,
2 t bygg,
19 ¼ t havre,
12 ½ t poteter

6

8
8
4
5

1875 3
5 19 5 11 1 1 ¼ t hvete,

1 t rug,
2 ½ t bygg,
17 ½ t havre,
12 t poteter

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 2.
  • 1888: 4.
  • 1904: 3 (4).
  • 1950: 3 (4).

Antall personer.

  • 1711: 4.
  • 1801: 7.
  • 1845: 8.
  • 1865: 13.
  • 1891: 15.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre.
  • 1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart.
  • 1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.


Kvern

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundre.


Eiere

Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1695?, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

I 1604 Helge, fra 1605 til ca. 1615 Jon. Fra 1617 Sebjørn, som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen Søren bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.

Sebjørn etterfølges av sønnen Syvert Sebjørnssøn, fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til Valmestadrød (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Sy verts enke Mari Jakobsdatter står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra Hundsrød (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

Erik Anundsen fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til N. Gjermundrød (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen Halum (se d.g.); de øvrige døtre het Åles, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. Jens Olsen og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

Hans Hansen 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

Borger Jensen 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til Hans Hansen, og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

Ole Torsen 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til Gåserød (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra Bråvoll (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn Lars Olsen. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i Gåserød (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen Store-Dal (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

Tor Olsen 1782—1820. F. 1754 i Gåserød, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen N. Holt (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se Berg i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen Døvle (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn Ole (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn Hellik (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken Else Helliksdtr. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

Lerskallgårdene på rekke og rad



Bruksnr. 1 (skyld mark 1,24)

Ole Torsen 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen Vegger (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, di 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til

Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall

Abraham Jakobsen 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

Anders Henriksen 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så N. Sønset, bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen

Petrea Tveitan Lerskall

Henrik A. Lerskall 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på Tveitan, bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se Skaug, bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se N. Sønset, bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn

tømmerdrift "der nord"

Trygve Bakkeland 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christ-church, New Zealand. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

Nils Ellefsen 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

Bjarne Aulesjord 1978—2004. F. 1939, gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943.Solgt for 3 mill. til

Antje Hedwig Heinrich f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva f. Stang Lund i Tønsberg 1937 og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich,f. i Brandenburg (1935-2004) og Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen 1930-1994 og Karl Bøe f. 1926 - 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: Elise Heinrich Haukeland f. 1987 og Amund Emil Heinrich Haukeland f. 1991. Felles barn: Karl Joachim Heinrich Bøe f. 1994 og Aud Hedwig Heinrich Bøe f. 1995.
gårdskart fra skogoglandskap.no

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.

Oppdatering 2015

Uthus ble ombygget i perioden 2006 - 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

Marknavn (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til Lars Johan Olsen Berg (personalia, se Berg i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,26)

Lerskall en kald vintermorgen

Hellik Torsen 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen Tor Helliksen 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til Ø. Hallenstvedt (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

Nils Larsen 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se Ø. Nøklegård, bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving

Hans Kristians initialer

Edvard Nilsen 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til Torp, bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

Olav Hallenstvedt 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: Torbjørn, f. 1946, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

Torbjørn Hallenstvedt 1974—2017. F. 1946, siviling. (brubygging, eks. fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946; bosatt Chelmsford, Essex, England.

.
gårdskart fra skogoglandskap.no

Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.

Oppdatering 2015

Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[1] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognsjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en "grunnstein" i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen,hans Kristian ble bare 25 år gammel. Adr Lerskall 1


Marknavn (i innmarken). Go'dokk.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. Avling: Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

Bruksnr. 4 (skyld mark 1,26)

Brigg Immanuel

Ole Torsen 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

Hellik Kristensen 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler; ug. 3. Abraham, f. 18 51, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn

Andrine Haugberg

Abraham Helliksen 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m.

Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til Hans K. Haugberg (personalia, se Haugberg, bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

Einar Stålerød 1937—64. F. 1904 på Stålerød, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913. Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932; bosatt Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933; bosatt Nanset, Larvik.

Abraham Helliksen Lerskall.

Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som beyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen

Kristian Stålerød 1964—. F. 1932, g.m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934. Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag.
gårdskart fra skogoglandskap.no

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og endel bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

Marknavn (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. Avling: Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

Bruksnr. 5 Tun

Utskilt fra bnr, 4 i 1955 og solgt til Kristian Stålerød 1955 - xxxx

Bruksnr. 6 Hedde

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av Trygve Bakkeland 1953 - 1980. Se bnr 1. Enken, Ester Bakkeland solgte i 1985 til

Kjell Ellefsrød 1985-. F. 1951 på gnr. 64 bnr. 10 Skaubo, sjåfør, g.m. Rita Ormestad f 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune. (Foreldre: Jørgine og Johan Arnt Ormestad) Barn: 1. Cathrine f. 1972, gift med Sigmund Berg, f. 1969. Personalia, se gbnr. 41 bnr. 37 Kirrilbakken. 2.Therese f. 1981, gift med Kjetil Thorgrimsen Marker. f.0000. (Barn: Ånund Ellefsrød Marker f. 2012). Bosatt i Skien kommune.

Bebyggelse. Nåværende eier flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr 1 som hagestue på sin eiendom.

Bruksnr. 9 Bjørkelund

Utskilt fra bnr. 3 og solgt til

Bruksnr. 10 Eikely

Bruksnr. 12