Langbrekke

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

6 Langebrekke

Navnet betyr «den lange bakken». Skrives 1575 Lanngebrek, 1668, 1711 og 1723 Langebreche, 1801 Langebræche, 1865 Langebrække, 1888 og senere Langebrekke.

Bålag: Skatvedtgårdene, Kullerødgårdene (elva deler), Langebrekke, Nordre Holt (muligens også Mellom og Søndre Holt), Gravdal.

Skylden. Langebrekke var ødegård med skyld 2 bpd. smør, som forble uforandret i 1667. 1838: 3 daler 3 ort 3 skill. 1888 og 1904: 5 mark 89 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Geiter Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 4 3 6 2 2
1667 1 1 5 2 5 22 Sår 5 t,
trær 2 t
1723 1 1 6 5 18 1 skj. bl.korn,
5 t 4 skj. havre
1803 1 1 4 4 t
1820 1 1 5 3 t
1835 1 2 6 4 ⅛t rug,
½ t bygg,
6 t havre,
3 t poteter
1865 2 2 10 4 96 skpd. ⅜ t hvete,
¾ t bygg,
6 t havre,
4 t poteter
6,
8,
4,
5
1875 2 2 7 3 5 ½ t hvete,
1 t bygg,
8 t havre,
6 t poteter
8

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 2.
  • 1904: 2.
  • 1950: 2.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 7.
  • 1845: 9.
  • 1865: 12.
  • 1891: 8.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
  • 1667: Skog av gran til noe hustømmer, det meste dog av vådeild oppbrent. Intet rydningsland, har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe.
  • 1803: Skog til husfornødenhet og havn.
  • 1820: Skog noe til salg, havn tilstrekkelig. Gården i god drift.
  • 1865: Skog til husbehov, tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 6 spd.


Sag og kvern

Langebrekke-saga hører vi første gang om i 1635. Det året ble det der skåret 240 bord, og året etter 300 bord. Saga fikk senere 1 lispd. tunge i særskilt takst. Ved sag-bruksforordningen av 1688 kom Langebrekke-saga blant de «reduserte» sager, men det ble fortsatt skåret en god del der. I 1720 var skuren således 672 bord, i 1722 240, i 1721 268 og i 1724 igjen 240 bord. I 1741 fikk Ole Kristoffersen bevilling på 240 bord årlig skur.

Saga på Langebrekke må ha vært brukt sammen med Nordre Holt, for i 1822 holdes det besiktelse over «Nordre Holt og Langebrekke bekkesag», rekvirert av Ole Nilsen Langebrekke og Gulbrand Hansen Nordre Holt. Saga var da reparert og ny dam tilbygd. Dammen var svært liten, så det kunne i høyden skjæres høst og vår, da tilløpet var ringe og egentlig besto av flomvann når snøen smeltet. Skogene tålte også liten hugst. Lagrettet skjønnet at den årlige skur ikke kunne overstige 3 tylfter tømmer. Det vites ikke hvor lenge den var i bruk.

Langebrekke hadde også «en ringe bekkekvern til gårdens fornødenhet», også den brukt sammen med Nordre Holt til 1835, da Hans Gulbrandsen Holt solgte sin ½ til Ole Nilsen Langebrekke. Kverna fikk i 1681 ½ lispd. tunge i særskilt skyld.

Både sag og kvern tilhørte hele tiden oppsitterne.

Gården var ¼ dragonkvarter fra ca. 1750.

Om «sameie-skogen», som Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde felles, se under Skatvedt.

Eiere

Fjerdeparten av gården (½ bpd. smør) eides 1575 (og vel også lenge før det) av Høyjord kirke. Parten, som kaltes «ødeplassen Langebrekke», ble til dels bortbygslet særskilt; den ble 1756 ved auksjon solgt til eieren av den øvrige del av gården.

Fram til ca. 1660 synes oppsitterne selv å ha eid det meste i gården. I 1624 har dog Laurits Røed i Tønsberg halve gården (1 bpd. smør) som pantegods. Ca. 1650 står oppsitteren som eier av hovedparten (1½ bpd. smør), men ca. 1660 er den kommet på utenbygds bønders hender. I 1661 eies den av Lars (Laurits) Valmestad i Vivestad, i 1664 og til ut i 1680-åra av Lars' svigersønn Hans Gjøtterød i samme sogn. Ca. 1687 er Peder Torssøn Vestre Gallis blitt eier; han solgte 1706 til Ole Kristoffersen, sønn av den tidligere bruker. Ole pantsatte imidlertid s.å. gården til kapellan Michael Crøger (den senere sogneprest), men innløste pantet i 1716 og ble eier av Langebrekke, bortsett fra kirkeparten. Fra 1756, da også sistnevnte part ble kjøpt av oppsitteren, er brukerne av Langebrekke selveiere.

Brukere

Første bruker vi kjenner til er Arne, som nevnes fra 1611 til 1628, da han antagelig flyttet til Mellom Holt; Arne Arnessøn Mellom Holt var nemlig sannsynligvis hans sønn.

Ole, som var selveier, hadde så gården fra 1628 til sin død 1647; han var visstnok utenbygdsfra. Minst 9 barn, hvorav iallfall 3 døde små. Etterfulgtes av Søren Dyressøn, visstnok gift med Oles enke. I senere år var han blitt leilending; d. 1677, ca. 60 år gl.

Fram til slutten av 1670-åra ble Langebrekke drevet som ett bruk, men fra da av til 1756 var det to bruk, i den første tiden med hver sin bruker, begge leilendinger. Vi følger de to parter hver for seg.

PART 1 (hovedbølet, ¾ )

Kristoffer Jenssøn ca. 1677—1706; av uviss herkomst, d. 1706. G. 1) m. Anne, d. 1700, en datter av ovennevnte Ole; 10 barn, hvorav 4 døde små. 2) m. Guri Ellefsdatter; med henne 2 barn: Jakob, f. 1702, kom til Undrum i Sem, Ellef, f. 1703, g.m. Mari Torsdatter Østre Hole, kom til Nordre Haug i Ramnes. Etter Kristoffers død solgte eieren, Peder Torsen Vestre Gallis, som var gift med Kristoffers søster Margrete, parten til Kristoffers eldste sønn,

Ole Kristoffersen 1706—53. F. 1680, d. 1753. Ole pantsatte straks gården for 70 rdl. til kapellan Michael Crøger (senere sogneprest i Andebu), som så flyttet til Langebrekke og bodde der til 1715; da var Crøger blitt prest. Ole, som hadde sluppet å betale renter, betalte ham lånet tilbake og overtok igjen gården. I mellomtiden hadde han bygslet Nedre Gjermundrød (s.d.) og gårdsdriften på Langebrekke var blitt skjøttet av Jon Madsen fra Prestegården, som var gift med Kristoffer Jenssøns enke Guri Ellefsdatter. De fikk 2 barn på Langebrekke, 1. Kristoffer, f. 1710, og 2. Berte, f. 1712. Familien kom senere til Prestegården (se d.g., Bruk 1), hvor først Jon, senere sønnen Kristoffer ble bruker. — I tillegg til hovedbølet, som han eide, fikk Ole Kristoffersen i 1718 bygselseddel for livstid på Part 2 (s.d.).

Ole var g.m. Marte Ellefsdtr. Skatvedt, f. 1679, d. 1758. 4 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Anne, f. 1709, g.m. Kristen Torsen Tolsrød (senere Kolkinn), f. 1709. 2. Else, f. 1719, g.m. Simen Kristensen, bruker på gården, se ndfr. Ole ble etter hvert en meget velstående mann. I 1731 kjøpte han for 53 rdl. 2 bpd. 2 mk. smør i Rygg i Sem. Han lånte ut betydelige beløp, både til bønder og offiserer. I 1744 hadde han utestående hele 140 rdl., og i ekstra formuesskatt som ble utlignet det året måtte han betale mer enn noen annen bonde i Andebu, nemlig 3 rdl. 20 skill. Etter Oles død gikk Langebrekke over til svigersønn Simen Kristensen, se ndfr.

PART 2 (¼ , tilh. Høyjord kirke, kalt «ødeplassen Langebrekke»)

Gregorius (Gregor) Olssøn ca. 1679—1718. F. 1644 (sønn av den førstnevnte Ole Langebrekke), d. 1718. Han og hans hustru, hvis navn vi ikke kjenner, fikk på Langebrekke 12 barn, hvorav visst omkr. halvparten døde små. Etter Gregorius' død fikk eieren av hovedbølet, Ole Kristoffersen(personalia, se Part 1) i 1718 bygselseddel for livstid på parten. Etter hans død bygslet Oles svigersønn og neste eier av hovedbølet, Simen Kristensen, parten 1754—56, da han ved auksjonsskjøte fikk kjøpt den for 250 rdl. og derved ble eier av hele gården.

Hele Langebrekke 1756—1847

Simen Kristensen 1756—64,. Overtok hovedbølet (de ¾ ) allerede i 1754; hadde inntil da hatt gård på Møyland (s.d.). F. 1710 på Møyland, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter, f. 1719, dtr. av ovennevnte Ole Kristoffersen; Simens og Elses øvrige personalia, se under Møyland. Simen lånte i 1756 200 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand og i 1758 nye 60 rdl. av samme, mot pant i Langebrekke; betalte det hele tilbake i 1764. Simen solgte gården s.å. for 600 rdl. til en sønn av svogeren Kristen Torsen Kolkinn,

Ole Kristensen 1764—82. F. 1739 på Tolsrød, g. 1765 m. Mari Olsdatter Bjuerød, f. 1740. 7 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1769, g. 1792 m. Nils Sivertsen Østre Nøklegård (se d.g., Bruk 1). 2. Marte, f. 1776, d. 1805, g. 1802 m. em. Mikkel (Mikael) Bentsen, Svindalen. 3. Olea, f. 1780 på Kolkinn. Ole lånte i 1764 300 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand. Han solgte i 1773 halve Langebrekke for 300 rdl. til broren Kristen Kristensen. Ole og Kristen flyttet snart til Kolkinn (deres videre personalia, se d.g.) og solgte i 1782 hele Langebrekke for 600 rdl. til broren

Nils Kristensen 1782—94. F. 1742 på Tolsrød, d. 1794, g. 1781 m. Anne Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1848, 98 år gl. 5 barn, hvorav et tvillingpar døde små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1783, se ndfr. 2. Guttorm, f. 1785, d. 1794. 3. Ole, f. 1788, bruker på gården, se ndfr. Ved kontrakt av 1788 overlot Nils ½ i gårdens sag til Gulbrand Hansen N. Holt til bruk for hustrus og arvingers livstid. Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 1106 rdl.; gården ble utlagt enken og de to barna for 600 rdl. Enken Anne Guttormsdatter giftet seg igjen i 1795 m.

Jørgen Andersen 1795—1803. F. 1774 på Nordre Haugan, d. 1806 på Mellom Holt (s.d.), som han hadde kjøpt i 1797. Jørgen og Anne fikk 1799 en datter, som døde liten. Anne Guttormsdatters og hennes yngste sønn Ole Nilsens arvelodder etter Nils Kristensen ble i 1803 innløst av eldste sønn

Kristen Nilsen 1803—09. F. 1783, d. 1809, g. 1806 m. Maren Sofie Fredriksdatter Gran, d. 1809, 26 år gl. 1 barn: Anne Marie, f. 1806, ble oppfostret hos morfaren på Gran og 1831 g.m. Hans Eriksen, Skjeau. Ved skjøte av 1809 ble Langebrekke for 1000 rdl. solgt til Kristens yngre bror

Ole Nilsen 1809—47. F. 1788, d. 1847, g. 1819 m. Maren Hansdatter (som da tjente på Langebrekke), d. 1876, 80 år gl. 7 barn: 1. Nils, f. 1819, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1821, overtok den annen halvpart av gården, se bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1824. 4. Guttorm, f. 1826, skredder, g. 1849 m. Hella Olea Olsdatter Mellom Jare i Ramnes, f. 1827; de flyttet 1858 til Nøtterøy. 5. Abraham, f. 1828, d. 1898 på Føyn på Nøtterøy; personalia se Nøtterøy-boka, s. 284 (Bjørnebu, bnr. 17). 6. Ole, f. 1832, g. 1865 m. Helene Nilsdatter Lille-Dal (søster av den kjente «Vesledæl'n»). Flyttet til Dyrsø i Arnadal; 4 barn. Ole var en dyktig bygdespillemann, som spilte rundt omkring både i brylluper, ved andre festlige sammenkomster og på «Holtesalen» i Tønsberg. Han komponerte også selv. Han ble funnet død i veikanten av skolebarn inne i Sem en høstdag ca. 1906. Wilh. Bergh beretter om ham i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», 1967, s. 133—34. 7. Kristoffer, f. 1838, g. 1865 m. Gunhild Marie Kristiansdatter Kleppan, f. 1840; hadde gård i Mørken i Ramnes. Ved skiftet etter Ole Nilsen i 1847 ble Langebrekke delt, idet de to eldste sønner, Nils og Andreas fikk utlagt hver sin gård. Halvparten av framhus og uthus ble da flyttet til Søndre Langebrekke og husene påbygd på begge gårder. Se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

Bruksnummere

Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke (skyld mark 3,00)

Nils Olsen 1847—92. F. 1815, d. 1892, g. 1849 m. Maren Andrea Hansdatter Skatvedt, f. 1823. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mina Katrine, f. 1854, g. 1881 m. Andreas Larsen Trolldalen, f. 1851. 2. Hanna Olava, f. 1857, g. 1882 m. Lars Olsen Bråvoll, f. 1858. 3. Ole, f. 1860, se ndfr. Etter Nils Olsens død solgte i 1893 enken og arvingene bnr. 1 for kr. 6 500 til sønnen

Ole Nilsen Hesby 1893—1906. F. 1860. Hadde i 1886 kjøpt gård på Mellom Hesby i Sem og bodde der, samtidig som han drev Langebrekkegården som underbruk. G. 1886 m. Gina Andrine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1863. En datter i dette ekteskap var Gina Olette, f. 1895, g. 1917 m. Karl Hynne, Trolldalen; Ole Nilsens videre personalia, se Sem og Slagen bygdebok, s. 226. Ved skjøte tgl. 1906 solgte Ole bnr. 1 for kr. 9 000 til

Laurits J. Skaug 1906—08. Solgte i 1908 videre for kr. 13 000 til N. A. H. Støkken, J. S. Engebretsen og Jakob Tangen, som i 1910 for kr. 11 000 avhendet gården til Kristian Johannessen (bror til Hjalmar Bjure, personalia, se under Bjuerød, bnr. 1). Denne solgte igjen ved skjøte av 1917 (overtok alt 1913) for kr. 11 700 til

Nordre Langbrekke fra syd.
Olaf Sørensen Skatvedt 1913—51. F. 1883 på Buar i Arnadal, d. 1961, g. 1905 m. Anette Marie Jakobsdatter, f. 1881 i Dalen i Andebu, d. 1949. De bodde først på Bjuerød, dernest noen år på Skatvedt før de kom til Langebrekke. 8 barn: 1. Søren Kjøle Sørensen, f. 1906 på Bjuerød, d.1991, maskinist, g.m. Ester Gunvor Nilsen fra Feda pr. Flekkefjord, f. 1924; de bor i Long Island, U.S.A. 2. Jakob, f. 1908 på Skatvedt, d. 1973, sjømann, g. 1940 m. Aslaug Skjeggerød, f. 1919; bopel Husvik. 3. Astrid Elisabeth, f. 1910 på Skatvedt, g. 1941 m. aluminiumsarb. Erling Løn, Gjelstad i Våle, f. 1910. 4. Agnes Elise, f. 1912 på Skatvedt, husbestyrerinne, ug.; bosatt i Ramnes. 5. Ole Anker, f. 1915 på Langebrekke, d. 1972, overingeniør, g.m. Elisabeth Hieke, f. 1924 i Bünauburg, Tsjekkoslovakia, bopel, Jar, Bærum. 6. Ingvald Dalen, f. 1917, d. 1974, orlogskaptein, g.m. Karen Margrethe Monstad, f. 1923 i Bergen; bopel Bergen. 7. Rolf, f. 1919, overtok gården, se ndfr. 8. Sverre, f. 1922, politiførstebetjent, g.m. Ruth Kristiansen fra Lørenskog, f. 1930; bopel Økern, Oslo. Se foto familiebilde ca 1921;
Foto fra ca 1921S; tående bak fra v. Agnes, Søren, Astrid, Jacob og Ole. Sittende fra v. Anette Marie f. Jacobsen, Rolf, Olaf Konrad med Ingvald. Sverre var ikke født

Olaf Skatvedt kjøpte 1907 også bnr. 7, bnr. 11 (det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameie») og 1918 av Edv. H. Gravdal et jordstykke på 40 mål av Kullerød (gnr. 16, bnr. 2). Olaf Skatvedt hadde rett til å skjære på Bjuerød-saga. Skatvedt solgte sine eiendommer ved skjøte tgl. 1951 for kr. 50 000 (deri løsøre for kr. 15 000) til sønn

Nordre Langbrekke.

Rolf Skatvedt 1951—72. f. 1919, d. 1972, g. 1950 m. Borghild Smedsrud, f. 1924 på Store-Dal, d. 2014. Barn: 1. Irene f. 1951 g.m. Steinar Ellefsrød, f. 1950. Barn: 1. Øystein, f.1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum; deres barn er Jesper, f.2008, og Ella, f.2013, bor på Torød Nøtterøy. 2. Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f.1974 i Oslo; deres barn Nicolay, f.1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002 og Mathea, f.2004, bor i Høyjord. 2. Anette f. 1955, g.m. Svein Konrad Rui, f. 1954; bor på Sem. Deres barn, Cecilie Anette, f. 1974, bor i København. 3. Roar, f. 1960 og samboer med Kjersti Lise Kjos, f.1964, fra Stokke.

Etter Rolf Skatvedts død ble gården overtatt av enken Borghild Skatvedt Hun overdro gården 1988 til sønnen

Roar Skatvedt 1988- . Personalia se ovenfor.

Gnr. 6, bnr. 1, gnr. 7, bnr. 11 og gnr. 16, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,25. Tils. ca. 110 mål innmark og ca. 700 mål skog, iberegnet det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameiet». Hage m. frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. De to siste eiere har drenert en god del og brutt opp ny jord. I gammel tid hadde gården utslåtter, som nå er lagt til skogen. Den gamle roteveien gikk i sydøst opp til Holtegårdene.

Nordre Langbrekke

Bebyggelsen består av våningshus, glt., påbygd og restaurert, uthus glt., senere tilbygd og restaurert, nytt vognskjul med potetkjeller, kornloft. Ny vannledning anlagt i 1964. Hestevandring brukt til slutten av 1920-åra, senere eget treskeverk og elektrisk motor.

Marknavn: Svartedæl, Djupedæl.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, 5 ungdyr, 2—3 griser.


Oppdatering 2015

Gården er i dag på samlet ca 800 da. Se gårdskart til høyre.

  • Bebyggelse: Det ble boret etter vann i 1973. Uthus ble brent av Sivilforsvaret i 72/73. Nytt kårhus bygd i 1980. Bakerovn som lå i skogkanten ble revet i 1984/85. Vognskjul ble revet av vegvesenet i 1992 etter at nytt redskapshus ble bygd i 1989. Lite redskapshus ble jevnet med jorden i 1992. Ny garasje bygd i 2004.
  • Drift: Gården er bortforpaktet. Ny skogsbilvei til Sameiga ble bygd sammen med Jan Magnus Olsen, g.nr.6, br.nr.2 og Bjørn Otmar Berg, Nordre Holt.


Bruksnr. 2, Søndre Langebrekke (skyld mark 2,89)

Andreas Olsen 1847—80. F. 1821, d. 1880, g. 1851 m. Karen Olava (Olea) Hansdatter Nordre Holt, f. 1829 på Sukke i Andebu, d. 1913. 3 barn: 1. Ole, f. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred (far: Hans Hansen); Ole kjøpte i 1876 bnr. 1 på Skatvedt (s.d.), i 1879 kjøpte han et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Før han flyttet, drev han en tid forretning i den ene stuen. Senere hadde Ole kolonialforretning og sagbruk på Sem. 2. Hella Mathilde, f. 1855, se ndfr. 3. Hanna Lovise, f. 1859, se ndfr. Etter Andreas Olsens død gikk gården over til enken og arvingene, som i 1898 for kr. 8 000 solgte den til døtrene

Hella og Hanna Langebrekke 1898—1918. De to søstrene, som begge var ugifte, drev gården sammen til Hellas død 1918. Deretter gikk den over til

Hanna Langebrekke 1918—45. F. 1859, d. 1945. Hun solgte i 1945 gården for kr. 25000 til

Sigurd Olsen 1945—1985. Tidligere hvalf. i mange år. F. 1905 i Sandar d. 1988, kom hit fra Buar i Arnadal, g. 1935 m. Laura Gravdal, f. 1902, d. 1980. Forpaktet gården 1940—45. Eier også bnr. 2 på Bjuerød (s.d.) og bnr. 2 og 4 på Søndre Holt (se disse nr.)Han overdro gården til sin nevø

Jan Magnus Olsen 1985-2007. Jan Magnus er født i 1948, giftet seg i 1967 med Sigrun Eileen Maaurud, f.1948, fra Arnadal, Stokke. Barn: 1. Ann Kristin, f.1968, samboer med Trond Einar Smedsrud, f. 1971. 2. Glend Magnus, f. 1972, gift med Janicke Knutsen, f. 1974; deres barn er Magnus, f. 1994, Jonas f.1996, d. 1997, Henrik f. 1998 og Emilie f. 2007. 3. Line Marie, f.1985, giftet seg i 2008 med Magnus Gran f. 1982; deres barn, Bård Magnus, f. 2006, og Pia Eileen, f. 2011. Jan Magnus drev gården frem til 2000, da ble den forpaktet bort. Gården ble i 2008 solgt til sønnen

Glend Magnus Olsen 2007- . Personalia se ovenfor.

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle roteveien gikk opp til Holt. Av framhuset var den ene halvdel ved delingen i 1847 flyttet hit fra Nordre Langebrekke (se ovfr.), den annen halvdel senere tilbygd; uthuset bygd ca. 1880. Både framhus og uthus restaurert av nåv. eier, som også har bygd bryggerhus og potetkjeller og drenert det meste av jorda.

Vannledning til gården og fem naboer fra dam og oppkomme ca. 1 km opp i skogen. Nåværende eier har anskaffet treskeverk og elektrisk motor.
Søndre Langbrekke

Antikviteter: Gl. tallerken med bilde av den svenske og norske konge Oscar I og dronning Josephine.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr.


Oppdatering 2015

Gården er på 320 da. Se gårdskart til høyre.

  • Bebyggelse: Sigurd Olsen bygde nytt framhus på gården i 1975, dette ble påbygd og restaurert av Jan Magnus, innflytningsklart i 1990. Uthus ble revet og det ble bygget korntørke i 1985, samt utvidelse av gårdsplass.
  • Drift: Jorder ble planert på 1950 tallet, mens "Kula" på nedsida av Badstua ble planert på 1960 tallet. Merkedamselva ble senket fra Bjure til Søndre Langebrekke fra 1965 til 1967. Det ble kommunalt vann på gården i 2007. Gården er fortsatt bortforpaktet. Det ble skilt fra 2 tomter på gården, en til Asbjørn Moen i 1969 og en til Jan Magnus Olsen i 1970. Se bnr. 4 og 5. Søndre vei ble stengt på slutten av 1980 tallet, ny vei ble forbedret fra nord. I 2014 ble ny vei til alle husene lagt om, inn lengre syd.


Bruksnr. 3, Utgått (skyld mark)

Utgått matrikkelenhet.

Bruksnr. 4, Høyjordveien 69 - (1,6 mål)

25.09.1997 - Solgt til Ann-Kristin Olsen

25.09.1997 - Solgt til Laila Synnøve Moen Larsen

25.10.1968 - Er overdratt til Asbjørn Moen

Bruksnr. 5, Høyjordveien 67 - (0,9 mål)

21.01.2009 - Solgt til Jan Magnus Olsen og Sigrun Eileen Olsen

13.06.1994 - Solgt til Jannicke Olsen og Glend Magnus Olsen

26.04.1990 - Solgt til Ann-Kristin Olsen

Bruksnr. 6, Høyjordveien 67 Utvidelse - (0,8 mål)

Eier, som bnr. 5

Bruksnr. 7, Høyjordveien 95 - (1,4 mål)

Er tomt for det nye framhuset på gården N. Langbrekke. Eier; Se bnr. 1 Roar Skatvedt.

Bruksnr. 8, Høyjordveien - (1,4 mål)

Tomt ubebygd i 2017.

Bruksnr. 9, Høyjordveien - (1,5 mål)

Tomt ubebygd i 2017.

Husmenn

Langebrekke har hatt husmannsplassen Høgenhall; det finnes ennå spor etter tuftene.

Det er lite vi hører om enkelte husmenn og deres familier. I 1716 betaler husmannen Henrik Guttormsen 2 ort i krigsskatt. I 1827 nevnes husmann Ole Larsen, g.m. Olea Kristensdatter; de fikk det året datteren Else Marie.