Lakskjønn

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

99 Lakskjønn


Navnet uttales la'kkskjønn og skrives 1593 Laxtein, 1604 Laxstenn, 1605 Laxsten, 1668 Laxsekjønn, 1723 Laxekiøn, 1801 Laxechiøn, 1865 Laxekjøn, 1888 Lakskjøn, 1904 og senere Lakskjønn. Gården ligger ved et lite vann, Lakskjønn-vannat. Navnet kan ikke ha noe med fiskenavnet laks å gjøre. Iflg. Rygh er første ledd, Laks-, eieform av lag, i betydningen «fiskested, sted hvor man legger ut garn eller andre fiskeredskaper». Når det gjelder annet ledd, -kjønn, tenker man uvilkårlig at det må være det ordet som betyr «at lite vann, tjern». Rygh er noe usikker på det, på grunn av de eldre former av navnet som ender på -tein, -stenn, -sten, og nevner som en mulighet at disse kunne stå for bestemt form av ordet teig, men vil likevel ikke legge særlig vekt på dette.

Redaktøren av nærværende verk kunne tenke seg en annen løsning, at de eldre former med annet ledd på –(s)tein, -stenn, -sten gjenspeiler et opprinnelig -stein, som i stedsnavn ofte kan bety «fjell», «berg» eller «haug». Den opprinnelige form skulle da ha vært Lag-stein (g foran s må bli uttalt k) med betydning omtrent «fiskestedet under berget», som skulle svare godt til forholdene på stedet. Senere har nok da de betydningene som ordene lag og stein opprinnelig var brukt i, gått i glemmeboken, og siste ledd er blitt omtydet som -kjønn — «tjern». Denne forklaring skulle også støttes av den ting at navnet på vannet er Lakskjønn-vannet (ikke Lakskjønn).

Bålag: Trolldalen, Dal, Hynne, Einarsrød, Lien og Nes.

Skylden. Lakskjønn var ødegård med skyld 1 ½ bpd. smør. Skylden ble uforandret ved matrikuleringen i 1667.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Høylass Utsæd Fold
1657 2 2 4 3 6
1667 1 1 4 2 5 20 Sår 5 t,
trær 2 t
1723 1 1 5 4 12 ½ skj. bl.korn,
5 t havre
1803 1 1 4 4 t
1820 1 1 4 3 t havre
1835 3 2 7 6 6 t havre
1865 4 2 15 10 78 skpd. ¼ t hvete,
⅛ t bygg,
6 ⅝ t havre,
11 t poteter
5 à 6
6
3 à 5
4 à 5
1875 5 3 10 5 4 ⅝ t hvete,
1 ⅛ t bygg,
9 ½ t havre,
5 skålpd. grasfrø,
13 ½ t poteter


Matrikulerte bruk

  • 1838: 2
  • 1888: 6
  • 1904: 7
  • 1950: 16

Antall personer

  • 1711: 3
  • 1801: 8
  • 1845: 23
  • 1865: 23
  • 1891: 24

Andre opplysninger

  • 1667

Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.

  • 1723:

Skog til gjerdefang og brenne og noe til husreparasjon. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels skarplendt og mislig til korn.

  • 1803:

Skog og havn til fornødenhet. 1820: Skog endel til salg. God havn.

  • 1865:

Noe av jorda over middels beskaffenhet, noe omtrent middels. Tilstrekkelig havn til besetningene og godt beliggende. Alle bruk har nok skog til husbehov; hovedbruket kan dessuten årlig selge skogsprodukter av gran og furu for 18 spd.


Sag

I 1612 er Lakskjønn-saga nybygd. I 1615 og 1617 er begge disse år skåret 360 bord her. Senere ikke funnet omtalt, og den er antagelig snart blitt nedlagt.


Eiere

I 1624 eier oppsitteren Orm 1 bpd, i gården, altså to tredjedeler. I 1647 står Søren Nordre Fen i Stokke som eier av hele Lakskjønn. I 1649 er oppsitteren Erik blitt eier, men allerede året etter har Preben von Ahnen på Fossnes overtatt den. I 1661 er gården blitt ervervet av borgermester i Tønsberg Iver Madsen (han var også trelasthandler og skipsreder), som antagelig først har hatt den som pantegods. Etter Madsens død i 1691 gikk Lakskjønn sammen med mye annet jordegods over til arvingene, først til sønnene, så til enken Sofie Mortensdatter, som i 1715 solgte Lakskjønn til to nye eiere, hvorav den ene bosatte seg på gården. Fra 1727 til ca. 1760 bodde eieren utenbygds, men deretter har oppsitterne overveiende vært selveiere. Se ellers under Brukere.


Brukere

Den første oppsitter vi kjenner til het Hellik; han nevnes 1593 og 1605. I 1611 og fram til ca. 1644 Orm, som eide det meste av gården. Av barn nevnes 5: 1. Ole, f. 1623, se ndfr. 2. Gunbjørg, f. 1625. 3. Åse, f. 1627. 4. Lars (Lauritz), f. 1630, se ndfr. 5. Kari, f. 1634. Neste bruker er

Erik, ca. 1644—56. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 2 døde små; de øvrige var: 1. Mari, f. 1644. 2. Ole (Oluf), f. 1645. 3. Kirsti, f. 1647. 4. Jens, f. 1651. 5. Guro, f. 1653. 6. Anders, f. 1656. Synes å ha eid gården et års tid, men må så ha solgt den til Preben von Ahnen. I 1651 og 52 heter det at han er «forarmet», og han flyttet snart vekk.

Ole og Lars Ormssønner delte så ca. 1657 gården mellom seg. Ole får barna: 1. Gjest, f. 1652, se ndfr. 2. Hans, f. 1656. 3. Guttorm, se ndfr. Lars fikk 1656 datteren Anne og i 1660 sønnen Halvor. Etter Lars' død 1662, 32 år gl., bygslet Ole gården alene. Han døde 1686; hadde da vært sengeliggende i mange år.

Gjest og Guttorm Olssønner bygslet så gården sammen. Gjest kan ikke sees å ha etterlatt seg barn, men Guttorm hadde 8 barn, hvorav minst 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1689. 2. Ole (Oluf), f. 1692. 3. Mari, f. 1695, d. 1770, g. 1728 m. Ole Trondsen Ulsrud i Våle, f. 1703, d. 1783. 4. Gunhild, f. 1698. 5. Kirsti, f. 1700, d. 1752. 6. Nils, f. 1704. Guttorm døde 1705. Gjest ble så eneoppsitter, og i 1715 kjøpte han gården, sammen med Anders Toressøn (Torssøn?) Lien (om ham, se Lien, hvor personalia finnes), av Iver Madsens enke. Anders bodde imidlertid fortsatt i Lien. Gjest og Anders lånte i forbindelse med kjøpet 56 rdl. av borgermesteren i Tønsberg, Jens Coëgius, og samtidig samme beløp av Lucie Hansdatter, enke etter tidligere borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gjest døde alt i 1719, og hans part ble kjøpt av en tredje bror,

Hans Olsen ca. 1720—27. Har antagelig drevet hele gården. F. 1656. Hans solgte 1727 sin halvpart til Lars Andersen Lien, en sønn av ovennevnte Anders Toressøn. Lars kjøpte i 1736 av sin far også den annen halvpart av Lakskjønn, slik at han ble eier av hele gården, som han hadde helt til 1759. I senere år bodde han først på Teigen i Skjee, deretter i Tønsberg, og har nok ikke i det hele tatt bodd i Lakskjønn. Fra 1727 og utover finner vi to oppsittere her, Rollaug og Ole, som nok har bygslet hver sin del av gården. Rollaug (Røllej) Andersen, g. m. Kjersti Andersdatter, hadde 7 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Marte, f. ca. 1724. 2. Ingeborg, f. 1727. 3. Pernille, f. 1731. 4. Anne, f. 1735. Rollaug døde 1742, 50 år gl. Ved skiftet etter ham var boet 58 rdl. i underbalanse. Ole er antagelig sønn av ovennevnte Hans Olsen og f. 1700; 1728 ble født sønnen Lars, 1730 datteren Kjersti.

Etter Rollaugs død bor Anders Jakobsen (fra Kjærås) i Lakskjønn. I 1746 kunngjorde Guttorm Olsen, en sønnesønn av ovennevnte Guttorm, pengemangelslysning. Anders døde 1747, 42 år gl., g. m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698, søster av ovennevnte Lars Andersen, som eide Lakskjønn. 3 døtre: 1. Marte, f. ca. 1731. 2. Mari, f. ca. 1733, se ndfr. 3. Kari, f. ca. 1735. Mari ble 1752 g. m. Johannes Eskildsen, som bodde her i første halvdel av 50-åra; de fikk 1752 datteren Edel, 1754 sønnen Anders. Både Anders Jakobsen og Johannes Eskildsen har nok bygslet gården av eieren Lars Andersen, som nå bodde på Teigen i Skjee. Lars solgte i 1759 Lakskjønn for 250 rdl. til

Ingebret Olsen 1759—66. G.m. Kari Jensdatter. Barn: Olea, f. 1754, g. 1776 m. Halvor Pedersen, Øvre Lønn i Vivestad. Ingebret hadde brukt gården noen år allerede før han kjøpte den. I 1758 brente framhusbygningen for ham, og heller ingenting av innboet ble reddet. Han lånte 1759 200 rdl. av Claus Nielsen Bugge i Larvik. Ingebret eide også part i Myre i Høyjord. I 1766 kjøpte han Kjær i Vivestad og flyttet dit. S.å. solgte han den ene halvdel av Lakskjønn til Jakob Olsen, se ndfr.; den annen halvdel ble solgt til Jakobs svoger Halvor Nirildsen, som senere kom til Svindalen (s.d.). Ingebret døde 1801 på Øvre Lønn, 80 år gl ; hustruen 1786, 67 år gl.

Jakob Olsen 1766-1810. Var fra Telemark, visstnok fra Hjartdal. Faren het Ole Ellingsen Lofthus, d. ca. 1747; moren Margit Jakobsdatter døde i Lakskjønn 1779, 85 år gl. Jakob døde 1810, 66 år gl. (druknet, «idet han ilte sine barn til hjelp i et vann nær huset»). Jakob ektet 1775 Mari Helgesdatter. 10 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Margit, f. 1776, g. 1) 1794 m. Østen Helgesen; de kom til Store-Dal som husmannsfolk (se Store-Dal, Husmenn, hvor personalia finnes); 2) 1816 m. em. Peder Mathiassen Hynne. 2. Else, f. 1778, g. 1796 m. Lars Andersen Søndre Sønset, f. 1769 (se d.g.). 3. Ole, f. 1782, g. 1808 m. Mari Jakobsdatter fra Trolldalen f. 1789; de kom til Store-Dal (s. d., hvor personalia finnes). Ole ble stamfar til «Store-Dalslekten»; se Store-Dal, Einarsrød og Hynne. 4. Anne, f. 1786, g. 1814 m. Hellik Abrahamsen Vestre Hallenstvedt, f. 1785 (se d.g., hvor personalia finnes). 5. Helge, f. 1788, se ndfr. 6. Torger, f. 1790, g. 1813 m. Ingrid Torgersdatter, f. 1790 på Nes (se d.g., Bruk 1 c); de kom til Hynne (se d.g., Bruk 2). 7. Gunhild, f. 1792. — Jakob Olsen kjøpte i 1774 også Rolighet (se Lien, Bruk 2), som han en tid lot drive som underbruk av sønnene til en halvbror. I 1779 kjøpte han så den annen halvdel av Lakskjønn fra Halvor Nirildsen, slik at han ble eier av hele gården. I 1795 kjøpte Jakob for 80 rdl. et skogstykke av Hans Mathiassen Langerud i Lardal; det ble 1810 solgt til skogridder Christen Lund for 225 rdl. Ved skjøte av 1784 hadde Jakob av Ole Olsen Bråvoll kjøpt ¼ i Trolldalen sag- og kvernefoss; han overlot senere halvdelen (1/8) herav til eldste sønn Ole Jakobsen Store-Dal. Ved kontrakt av 1810 fraskrev Ole Jakobsen seg all odels- og åsetesrett til Lakskjønn. Etter Jakobs død ble gården for 3185 rdl. og opphold til enken Mari Helgesdatter utlagt nesteldste sønn

Helge Jakobsen 1810—23. F. 1788, g. 1813 m. Sibille Torgersdatter, f. 1792 på Nes. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Mari, f. 1816, g. 1844 m. Ellef Olsen Einarsrød, f. 1814 på Store-Dal (se Einarsrød, bnr. 3, hvor personalia finnes). 2. Jakob, f. 1818, g. 1850 m. Berte Sofie Kristensdatter Vegger, f. 1829. 3. Elen, f. 1821, g. 1848 m. Hans Kristian Olsen Berg, f. 1822 i Hanedalen. 4. Anne, f. 1824 på Nøklegård. 5. Tideman (Timan), f. 1827 i Lille-Dal, g. 1850 m. Anne Martine Iversdatter, f. ca. 1829 på Årholt i Stokke; Tideman var husmann i Hynne-Enga (s. d., hvor personalia finnes), kjøpte deretter Norendal (se Lille-Dal, bnr. 6). Fra 1812 og et par år framover bygslet Helge 1/3 av gården til broren Torger Jakobsen (som deretter kom til Hynne, s. d.). Ved skjøte av 1820 (tgl. 22, skyldsatt 1821) solgte Helge fra jordstykket «Kirkerønningen» (se videre bnr. 2) for 200 spd. til Torjus Sørensen Rolighat (Lien). I 1822 delte Helge gården, idet han for 1100 spd. solgte ¾ til Nils Åsmundsen Nes (se Bruk 1). Resten, ¼ , beholdt han til året etter, da han solgte også denne til Nils Åsmundsen for 300 spd. og opphold (se Bruk 2). Helge, som åpenbart etter hvert fikk det vanskelig økonomisk, finner vi 1828 som husmann i Lille-Dal, fra 1832 på en part av Rolighet (se Lien, Bruk 2 b) og så 1836 på Vesle Jonstang i Ramnes, hvorfra han også snart flyttet, uvisst hvorhen.


Bruk 1

Nils Åsmundsen Næss (personalia, se Nes) hadde denne del ( ¾ av Lakskjønn ) 1822-33 (Jfr. også Bruk 2). Han har vel da drevet Lakskjønn som underbruk, kanskje ved hjelp av husmennene. I forbindelse med skiftet etter Nils' hustru Anne Jakobea Andersdatter i 1833 ble denne del (innbefattet 1/8 i Trolldalens sag og kvern, som også ved de følgende salg fulgte med i handelen) for 650 spd. utlagt sønnen

Ole Nilsen Næss 1833—41. F. 1811 på Nes, visstnok ugift, d. 1883 i Lakskjønn; jfr. også Bruk 2. Han solgte i 1841 Bruk 1 for 900 spd. til Nils Olsen Sønset. Se videre bnr. 1. Ole Nilsen kom senere til Plassen (se Lien, bnr. 5).


Bruk 2

Nils Åsmundsen 1823—29 (personalia, se Nes) kjøpte altså også denne del ( ¼ ) og eide dermed i 6 år hele Lakskjønn. Drev nok også denne part som underbruk. I 1829 solgte han den for 400 spd. til

Ole Østensen 1829—38. F. 1794 i Lakskjønn, d. 1844 i Klosteret (Prestegården), g. 1816 m. Mari Mattisdatter, f. 1796 på Herre-Skjelbred, d. der 1866. Ole hadde tidligere vært husmann på Store-Dal (s. d.), i Lakskjønn og i Klosteret (se Prestegården). 10 barn; såvidt sees, vokste følgende 8 opp: 1. Else Marie, f. 1817 på Store-Dal. 2. Anne Helene, f. 1819 på Store-Dal. 3. Østen, f. 1824 i Lakskjønn, g. 1864 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1827 på Sukke; de fikk gård på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 4. Gunhild Andrea, f. 1827 i Klosteret, g. 1858 m. Erik Eriksen Ask; bodde i Melsomvik. 5. Maren Fredrikke, f. 1829 i Klosteret, g. m. husmann og skomaker Rasmus Andersen Høyjordshaugen, se Østre Høyjord. 6. Mathias, f. 1831 i Lakskjønn. 7. Inger Olea, f. 1834 i Lakskjønn. 8. Elen Lovise, f. 1836 i Lakskjønn. Ole Østensen fikk etter hvert betydelig gjeld å slite med, og til tross for at han i 1833 av sin svigerfar fikk 330 spd. og 1 ku i forskudd på arv, gikk bruket i 1838 under hammeren og ble for 325 spd. solgt til Ole Nilsen, eieren av Bruk 1 (s. d.). Ole Østensen flyttet så igjen til Klosteret, hvor han bodde til sin død, 6 år senere.

Ole Nilsen fra Nes hadde denne part fra 1838 til 1846, da han delte den i to og solgte den ene halvdel til Kristen Eriksen (se ndfr., bnr. 3), den annen til Helge Paulsen (se ndfr., bnr. 4). Ole kom senere til Plassen (se Lien, bnr. 5); han døde 1883.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 3,79)775 da

Nils Olsen 1841—42. F. 1814 på Mellom Sønset. Han makeskiftet 1842 med Elling Østensen slik at denne, mot å få overta Lakskjønn, overlot Nils sin gård bnr. 7 på Sjue; dessuten betalte Elling 300 spd. i mellomlag. Nils flyttet så til Sjue (s. d., hvor Nils' og familiens personalia finnes) og Elling tok over Lakskjønn.

Elling Østensen 1842—65. G. m. Inger Olea Andersdatter fra Mørken i Ramnes; personalia ellers, se Sjue, bnr. 7. Ved skjøte av 1865 solgte Elling bnr. 1 samt 1/8 i Trolldalen sagfoss for 1400 spd. og opphold til svigersønn

Hans Pedersen 1865—1904. F. 1827 i Lien, d. 1906, g. 1859 m. Maren Andrea Ellingsdatter, f. 1831, d. 1914. Barn: 1. Andrine Mathilde, f. 1862, se ndfr. 2. Elling, f. 1869, d. 1891. Hans Pedersen, som i 1903 også kjøpte bnr. 2 (Kirkerønningen, s.d.), solgte i 1904 bnr. 1 og 2 for tils. kr. 7000 til svigersønnen

Preben Halvorsen Lakskjønn og hustru Andrine Mathilde Hansdatter

Preben Halvorsen 1904—36. F. 1856 på Kjærås (faren Halvor Pedersen bodde i Skjeau-Enga og på Nes-Bergan), d. 1937, g. 1892 m. Andrine Mathilde Hansdatter, f. 1862 i Lakskjønn, d. 1919. 2 barn: 1. Elise, f. 1894, ug., d. 1968. 2. Hans Kristian, se ndfr. Ved skjøte av 1936 solgte Preben bnr. 1 og 2 for tils. kr. 12 500 til sønnen

Hans Prebensen 1936—69. F. 1900, g. 1926 m. Karoline Johanne Kristiansdatter fra Stålerød (Lykkja), f. 1898. Barn: 1. Peder Kristian, f. 1926, se ndfr. 2. Magnhild Andrine, f. 1928, g. m. Rolf Hansen, Husvik. 3. Ingolf, f. 1936, elektriker, g. m. Aud Næss, f. 1939; bopel Råel, Slagen. Hans P. Lakskjønn solgte i 1969 bnr. 1 og 2 til

Peder Kristian Lakskjønn 1969 — 2004. Født 1926, gift med Ruth Kristine Nordby fra Prestegården i Høyjord, født 1931 på Sandø, Hvasser, datter av Gustava og Thorvald Nordby, Fon. Barn: 1. Øystein, født 1953, dykker og selger, bor i Thailand og Andebu. 2. Jan, født 1954, postmann, bor på Vear. 3. Torunn, født 1955, ekspeditør, bor på Eik. 4. Gunnar, født 1958, (se under). Kristian Lakskjønn solgte i 2004 bnr. 1 og 2 til sønnen

Gårdskart fra skogoglandskap.no

Gunnar Lakskjønn 2004-. Født 1958, gift 2003 med Sølvi Johannessen fra Bergen, offshorearbeider, datter av Kurt (f. 1917) og Borghild Johannessen (f. 1918). Barn: 1. Eirik André, født 1983 (sønn av Gunnar og Beate), yrkesmilitær. 2. Raymond, født 1985(sønn av Sølvi og Frode), servicearbeider.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,26. Gården har 65 mål innmark og 600 mål utmark samt ca. 1/2 av Lakskjønnvannet (østre delen). Våningshuset er glt., ombygd 1907, uthuset bygd i 1912, ellers has sag og verksted. Gården har også smie og kjone (nede ved vannet ligger et berg som kalles «Kjoneberget»). Vann er innlagt fra eget vannverk. 1. traktor i 1959 (Gråtass). Antikviteter: 1 kubbestol, skåret av Torger Jakobsen Store-Dal, 1 hengeskap. Besetning, ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 15 høns; ca. 1970: 1 hest, 5 kuer, 4 ungdyr.


Oppdatering 2013

Drift: Det ble slutt med husdyr i 1994. 1. traktor var en gråtass i 1959. Noe planting og hogst av skog.

Areal: Gårdens areal er på 55 da innmark, 720 da skog og 6 da annet areal.

Bruksnr. 2, Kirkerønningen (skyld 47 øre)

Utskilt 1821 fra hovedbølet og ved skjøte tgl. 1822 solgt av Helge Jakobsen for 200 spd. til Torjus Sørensen Rolighet (personalia, se Lien, Bruk 2). Ved skiftet etter Torjus i 1831 gikk Kirkerønningen i arv til broren Halvor Sørensen Ellefsrød, som i 1833 for 100 spd. solgte parten videre til Elling Østensen Sjue, senere eier av bnr. 1 (s. d. og Sjue, bnr. 7, hvor hans og familiens personalia finnes). Elling avhendet Kirkerønningen i 1836 for 150 spd. til

Anders Andersen 1836—71. F. 1788 på Haugberg, d. 1878, g. 1813 m. Oline Pedersdatter, f. 1788 på Herre-Skjelbred, d. 1877. De hadde tidligere vært husmannsfolk i Lauvås u. Haugberg, i Gusland, i Bergs-Rønningen i Høyjord og på Stulenplassen. 7 barn: 1. Abraham, f. 1813 i Lauvås, g. 1840 m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1818 i Kleppan-Moen; de kom til bnr. 4 på Kleppan i Høyjord (s. d.). 2. Karen Sofie, f. 1815 i Granasne, g. 1835 m. Kristoffer Akselsen f. 1807 på Nordre Haugan, de kom til Kullerød. 3. Peder, f. 1817 i Gusland, g. 1846 m. Inger Marie Jakobsdatter Stålerød, f. 1821. 4. Johan, f. 1820 i Bergs-Rønningen i Høyjord. 5. Gunhild Marie, f. 1825 i Bergs-Rønningen, g. 1858 m. Johan Iversen fra Hynne, f. ca. 1833. 6. Johanne Andrea, f. 1827 i Bergs-Rønningen, g. 1869 m. em. Jakob Nilsen Skarsholt, se ndfr. 7. Maren Elisabet, f. 1830, g. 1862 m. Anders Abrahamsen, f. 1820 i Oserød u. Torp; de kom til Tolsrød (s. d.; de ble foreldre til bl. a. kjøpmann Abr. A. Tolsrød). Ved skjøte av 1871 solgte Anders Andersen bnr. 2 for 150 spd. og opphold for seg og sin hustru, til svigersønn

Jakob Nilsen 1871—92. F. 1806 i Stokke, d. 1893 i Kirkerønningen. Hadde tidligere hatt et bruk på Skarsholt og vært gift der; se Skarsholt hvor ytterligere personalia er inntatt. Jakob ble g. annen gang 1869 m. Johanne Andrea, f. 1827, datter av foregående bruker. 1 barn sammen: Nils Kristian, se ndfr. Ved skjøte av 1892 solgte Jakob Nilsen bnr. 2 for kr. 600 og opphold (årlig verdi kr. 300) til sønn

Nils Kristian Jakobsen 1892—1903. F. 1870, g. m. Anne Sofie Mathiasdatter, f. 1868 på Klavenes i Sandar, d. 1933. I Kirkerønnnigen ble født sønnene Alf, f. 1896 og Bjarne, f. 1898. En datter, Dagny, f. i Sandar, ble g. m. Olaf Eriksen fra Gallis-Ødegården. Jakobsen var maler. Var en av initiativtakerne til Andebu Ungdomslag og var formann der i 1896, 98 og 99. Han flyttet til Sandar, bodde i mange år på Natvall og var mye med i kommunepolitikken i Sandar. Kirkerønningen solgte han ved skjøte av 1903 for kr. 1900 til Hans Pedersen, eieren av bnr. 1 (s.d.), som bnr. 2 senere er sammenføyd med. I 1947 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 15, i 1949 bnr. 16 (se disse nr.).

Dalsroa Turisthytte

Dalsroa Turisthytte

Dalsroa Turisthytte ble oppført 1936 på festet tomt under Lakskjønn, gnr. 99, bnr. 1 og 2 og ble fra samme tid drevet som turisthytte. Eiere var Hilmar Hynne, Karl Hynne, Anton Hynne, Olav Hynne, Erling Hynne, Haakon Hynne og Matias Torp. Bestyrer fra starten og fram til ca. 1941 var Haakon Hynne.

Under krigen var stedet flere ganger rekvirert av tyskerne, og virksomheten som turisthytte kom først i gang igjen i 1945. Fra samme tid kommer Tønsberg Turistforening inn i bildet, idet denne overtar flere av andelene og driver virksomheten. Etter endel år overtar Turistforeningen samtlige andeler og blir eier av stedet.

Bestyrere etter 1945 har vært Aksel Storm Pedersen, senere Jakob Hillestad, og i de siste åra før eierskiftet i 1964, Gunnar Magnus Steinung. I 1964 ble Dalsroa Turisthytte solgt til bestyreren

Familien Steinung og Nils Hynne


Gunnar Magnus Steinung, som sammen med sin hustru Bjørg Steinung drev stedet til sin død i 1971.

Fru Steinung solgte s.å. stedet til Frode Frostad, men måtte ta det igjen i 1973. Virksomheten var imidlertid i gang også i denne tid.

I 1973 ble virksomheten som turisthytte nedlagt, idet fru Steinung solgte stedet til slaktermester Arne Skjeggerød, Tønsberg, som fra samme tid tok det i bruk som bolig.

Alfa kurs- og behandlingssenter 1986 - . Bygningen restaureres i 1989, og hotellfløy og anneks bygges. Senere drives Dalsroa pensjonat her av Live-Irene Rabe Strandenæs og Truls Strandenæs. I perioden 2005 - 2009 blir bygningsmassen totalrenovert. De selger for kr 7.000.000 til

Blå Kors Sør Rehabilitering as 2011 - .


Bruksnr. 3, Øvre Lakskjønn-Hagan (skyld 31 øre)

Oppsto ved delingen av Bruk 2 (s.d.) i 1846.

Kristen Eriksen 1846—82. F. 1812 på Hotvedt, g. 1) 1839 m. Anne Margrete Paulsdatter fra Hynne, f. 1803 på Nes (s.d., Bruk 1 a.b), d. 1868. Barn: Elen Martine, f. 1842, d. 1849; senere hadde de en fostersønn, Kristian Johansen, f. ca. 1850. G. 2) 1868 m. Andrine Marie Larsdatter Gravdal, f. 1836 i Skjee. Ved skjøte av 1882 solgte Kristen parten til

Jørgen Torkildsen 1882—1900. F. 1839 i Lardal, g. m. Andrine Olsdatter, f. 1844 i Lardal; drev meget med tømmerhugst. Han hadde tidligere vært husmann i Hynne-Enga (se Hynne, Husmenn). 5 barn nevnes, hvorav 4 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1866 i Lardal. 2. Thorvald, f. 1870 i Lardal, se ndfr. 3. Inga Olette, f. 1881. 4. Olga Karoline, f. 1883. I 1897 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ved skjøte av 1900 solgte Jørgen bnr. 3 for kr. 1400 til sønnen

Thorvald Jørgensen 1900—17. F. 1870, d. 1917, g. 1885 m. Inga Lovise Abrahamsdatter, f. 1867 på Tolsrød, d. 1963. Arbeidet også som murer. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1897, se bnr. 10, «Haug», hvor personalia finnes. 2. Agnes Karoline, f. 1900, g. 1935 m. hvalf. Jakob Olafsen Holtan, f. 1895 i Lardal, se bnr. 14, hvor øvrige personalia finnes. 3. Arnt Kristian, f. 1903, se ndfr. 4. Ragna Elise, f. 1910, g. m. gbr. Sverre Waagaard. Skarnes (død). 5. Olaf, f. 1914, hvalf., ugift, bopel Sandefjord. Thorvald hadde i 1897 også kjøpt bnr. 7 (s. d.). Etter hans død ble uskiftebevilling gitt enken

Lovise Lakskjønn 1917—33. Eiendommen ble faktisk allerede 1925, antagelig ved kjøpekontrakt, overtatt av sønnen Kristian Lakskjønn. Fra bnr. 3 ble i 1926 utskilt bnr. 10, «Haug» (s.d.). Ved skjøte av 1933 solgte Lovise bnr. 3 og 7 for tils. kr. 4500 + husvære til sønn

Kristian Lakskjønn 1933—67. F. 1903, en tid hvalf., g. 1934 m. Anne Furuheim, f. 1907 i Rauland. Barn: 1. Berit Lovise, f. 1934, g. m. Kristian Stålerød, f. 1932; bopel Lerskall. 2. Arne, f. 1936, g. m. Hanne Berit Halvorsen, f. 1940; bopel Foynland. 3. Ruth, f. 1937, g. m. Ove Stålerød, f. 1937, d. 1965; bopel Slagen. 4. Kåre, f. 1940, g. m. Inger Askedal, f. 1943; bopel Skallevold, Slagen. 5. Sverre, f. 1942, g. m. Laila Skarsholt, f. 1945; bopel Lørenskog. Kristian Lakskjønn kjøpte i 1937 også «Nedre Lakskjønn-Hagan», bnr. 4 og 6 (se disse nr.) og «Hagaskogen», bnr. 9 (s. d.). Fra bnr. 3 ble i 1940 utskilt bnr. 13 (s. d.). Bnr. 3, 4, 6, 7 og 9 ble i 1967 solgt til

Petter Auglend 1967—1980. F. 1912 i Rogaland, d. 1985. G. 1) m. Elisa Marie Jatten, Klepp; f. 1903, d. 1944. 2 barn: 1. Ola, f. 1932. 2. Oddny Audhild, f. 1937. G. 2) m. Annie Kristine Tonheim fra Eikefjord, Sogn og Fjordane, f. 1926. 5 barn: 1. Anne-Karin, f. 1955. 2. Arne-Petter, se ndfr. 3. Eli 4. Odd Albert 5. Bjørn. Petter solgte gården til sønn

Arne-Petter Auglend 1980-2007. Personalia se under bnr. 25. Han solgte til sønn

Kristian Auglend 2007-. F. 1983

Gårdsbruk fra skogoglandskap.no

Bnr. 3, 4, 6, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,12. Eiendommen omfatter ca, 50 mål innmark (derav hadde bnr. 4 utgjort ca. 30 mål) og ca. 300 mål skog, samt ca. 1/3 av Lakskjønnvannet. Hage med bærbusker. Våningshuset bygd 1932, uthuset nybygd, ellers has bryggerhus. Vann fra naturlig trykkvannledning. Grasfrø avlet til gårdens behov fra ca. 1925. Gården har ikke hatt hestevandring; treskingen foregikk med håndmakt helt til elektrisk motor ble kjøpt. Senere kjøpt eget treskeverk. Marknavn: Os-ekræ. Besetning ca. 1950: 1 hest, 4 kuer, 5 ungdyr, 2 griser. Nåværende eier, som forpakter endel tilleggsjord, har 13 melkekuer og noen ungdyr. Avling ca. 1950: 2100 kg korn, 40 t poteter, 7000 kg turnips.


Oppdatering 2013

Bygninger: Ny driftsbygning i 1989 på 200 kvm. Våningshus ble restaurert i 1995 og påbygget 90 kvm.

Drift: Gården hadde melkeproduksjon fram til 2001.

Areal: Bnr. 4, 6, 7 og 9 sammenføyes med bnr. 3 i 1987. Har kjøpt 11 da jord og 40 da skog av gnr. 97 (Store-Dal) samt 40 da jord og 30 da skog av gnr. 99, bnr.7 og 13 da jord og 3 da skog av Hynne gnr. 98 bnr. 15. Ifølge gårdskart over landbrukseiendom 719 - 99/3 har gården 100 da jord, 260 da skog.

Bruksnr. 4, Nedre Lakskjønn-Hagan (skyld 17 øre)

Oppsto ved delingen av bruk 2 i 1846.

Helge Paulsen 1846—65. Kom hit fra Hynne (s. d., Bruk 2 a, hvor personalia finnes). D. 1865, 71 år gl., hustruen Inger d. 1867, 61 år gl. De siste åra ble gården forpaktet av Kristen Mikkelsen (se bnr. 6, hvor hans personalia er inntatt). Etter Ingers død ble gården overtatt av eneste barn

Lorents Mathias Helgesen 1868—1908. Lorents var også tømmermann. F. 1845 på Hynne, d. 1929 i Tønsberg, g. m. Olea Mathiasdatter, f. 1841 i Arnadal, d. 1924 i Tønsberg. 6 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Ingvald Markus, f. 1867, se ndfr. 2. Hans Mathias, f. 1881, d. 1907, sjømann og bottlenosefanger. I 1868 ble utskilt bnr. 5 og 6 (se disse nr.), i 1917 bnr. 8 (s. d.). Lorents kjøpte i 1911 tilbake bnr. 6. På eldre dager bodde Lorents og Olea i Høgenhall og flyttet så til Tønsberg, hvor Lorents hadde noe arbeide ved Slottsfjellsmuseet. I 1908 ble Nedre Hagan overtatt av sønnen

Ingvald Lorentsen 1908—17 (faren Lorents Helgesen sto dog fortsatt som eier). F. 1867, g. 1888 m. Nikoline Andrine Nilsdatter, f. 1866 i Stein. Barn: 1. Ludvig, f. 1889; personalia se Store-Dal, bnr. 7. 2. Otilde Alvilde, f. 1891, d. 1974, g. m. Abr. Grav fra Skjee, d. 1967; de bodde i Sandar. 3. Hilda Marie, f. 1893, g. m. Jakob Holtan, se bnr. 14. 4. Hjalmar, f. 1895, d. 1906. 5. Inga Birgitte, f. 1897, g. m. Oskar Smedsrud; personalia, se Store-Dal, bnr. 8. 6. Borghild, f. 1900, arbeidet i Tønsberg, d. 1919 på Ilebrekke i Slagen; ugift. 7. Harald, f. 1902, d. 1957, bosatt i Tønsberg og arbeidet for Tønsberg kommune; gift der. 8. Ingar Arnt, f. 1905, d. 1957, bodde i Tønsberg og var gift der. 9. Hjalmar, f. 1908, bosatt i Tønsberg og gift der. Ingvald kjøpte i 1916 gård på Ilebrekke i Slagen og flyttet dit; i 1920 solgte han Ilebrekke og kjøpte hus i Tønsberg, hvor han døde 1955. I 1917 ble bnr. 4 og 6 for tils. kr. 6000 solgt til

Jørgen Lakskjønn (personalia, se bnr. 10). Eiendommen går nå stadig i handelen. Jørgen solgte igjen 1919 for kr. 8000 til Oskar J. Trolldalen (personalia se Dalen (Trolldalen) og Herre-Skjelbred, bnr. 4), som s.å. solgte videre for kr. 9000 til Johan T. Bakke. Denne avhendet bruket 1921 for samme pris til Osvald Olsen Langevand, som to år senere for kr. 8000 solgte igjen til Kristian Hynne. Fra ham gikk eiendommen 1924 for kr. 9000 til Ole K. Norendal (personalia, se Lille-Dal, bnr. 6), som i 1928 for kr. 7700 solgte til Gilbert Bråthen. Denne, som fra før eide bnr. 9 (s. d.) avhendet eiendommen s.å. for kr. 7227 til Hans Bøe fra Lunde i Telemark, som tidligere hadde vært forpakter i Lille-Dal, bnr. 1 (sønnen Halvor Bøe var forpakter i Norendal, se Lille-Dal, bnr. 6). Ved tv.auksj. av 1937 ble bnr. 4, 6 og 9 for tils. kr. 6500 solgt til Kristian Lakskjønn, eieren av bnr. 3 m. fl. (personalia, se bnr. 3). Bnr. 4 følger senere bnr. 3, hvortil henvises. — Fra bnr. 4 ble i 1924 utskilt bnr. 9, i 1939 bnr. 11 og i 1941 bnr. 14 (se disse nr.).


Bruksnr. 5 (skyld 2 øre)

Utskilt 1868 fra bnr. 4 og av Lorents Helgesen året etter solgt til

Gullik Eriksen 1869—77. F. 1828 i Stulen-stua, d. 1902 i Lille-Dal (Snippen), g. m. Elen Karine Kristoffersdatter, f. ca. 1825 i Lardal. Gulliks far, Erik Evensen, var ca. 1865 bøkker og husmann uten jord i Lille-Dal (s. d.). Barn: 1. Andrine Marthine, f. 1858, g. m. Karl Hansen Håv i Kodal (også kalt «Karl Tambur»). 2. Edvard, f. 1864, d. 12 år gl. 3. Anne Sofie, f. 1866, g. 1893 m. Anton Kristiansen Lille-Dal (Snippen), se gnr. 95, bnr. 4, hvor personalia finnes. Gullik solgte bnr. 5 i 1877 til Johan Olsen Store-Dal (personalia, se Store-Dal, bnr. 4) og kjøpte i 1883 bnr. 4 i Lille-Dal (Snippen), s. d. Parten ble senere kjøpt av Gulliks svigersønn Anton K. Lille-Dal. Panteregisteret gir ingen opplysning om senere eiere. Ingvald Lorentsen Lakskjønn (personalia, se bnr. 4) bor her ca. 1889—97, men eier ikke parten; Ingvald flytter så til Holmen (Stålerød, bnr. 6).


Bruksnr. 6 (skyld 6 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1868 og året etter av Lorents Helgesen solgt til

Kristen Mikkelsen 1868—ca. 99. F. 1819 på Høyjord, d. ca. 1899, skogs- og jordbruksarb., g. 1847 m. Karen Olea Knutsdater, f. 1823 i Einarsrød, d. 1906 i Tønsberg. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Mathias, f. 1847. 2. Karen Lovise, f. 1858, g. 1891 m. Mathias Paulsen, f. 1865 på Hotvedt. 3. Andreas, f. 1861, g. 1884 m. Maren Kirstine Hansdatter Bakkeskaug i Slagen, f. 1849; de bodde på Bakkeskaug. 4. Kristian, f. 1864, d. 1889. 5. Kirsten Andrine, f. 1866, g. m. Nils Hansen, se ndfr. Bruket var ca. 1900 forpaktet av Hans Nilsen («Vesle-dæl'n»). Ved skiftet 1902 etter Kristen Mikkelsen ble parten for kr. 200 utlagt enken Karen Olea Knutsdatter og svigersønn Nils Hansen i fellesskap. Ved skjøte 1911 fra Nils Hansen, vedtatt av Kristen Mikkelsens samtlige barn, ble bnr. 6 for kr. 100 solgt til Lorents Helgesen, eieren av bnr. 4 (s. d., hvor personalia finnes). Videre som for bnr. 4. — Fra bnr. 6 ble i 1939 utskilt bnr. 12, «Borg» (s. d.).


Bruksnr. 7 (skyld 37 øre)

Utskilt 1897 fra bnr. 3 og ved skjøte s.å. av Jørgen Torkildsen for kr. 1000 solgt til sønnen Thorvald Jørgensen (personalia, se bnr. 3, som Thorvald senere også overtok). Bnr. 7 følger videre bnr. 3, s.d.


Bruksnr. 8, Høgenhall (skyld 5 øre)

Utskilt 1917 fra bnr. 4 og året etter av Lorents Helgesen for kr. 2400 solgt til Einar Rolstad, som i 1925 flyttet til Holmene i Kodal (se Nomme, gnr. 128, bnr. 9, hvor Rolstads og familiens personalia er inntatt). Ved skjøte av 1925 solgte Rolstad bnr. 8 for kr. 10 000 til

Karl Kristiansen Solbakken (Naug) 1925—77. F. 1894 i Hvarnes, d. 1977, g. 1924 m. Kamilla Sofie Jakobsdatter Stein, f. 1895, d. 1973. Barn: 1. Jakob, f. 1925, arb. på Sølvvarefabrikken i Tønsberg, g. m. Oddbjørg Vike, f. 1934; bopel Vike. 2. Hjørdis, f. 1926, g. m. Nils Skjelland fra Sem; bopel Fetsund. 3. Kristian, f. 1928, ugift, bor i Høgenhall.

Kristian Naug 2001 - 2012. Eiendommen overdras til

Jakob Naug 2012 - . Se Vike, gnr. 35.

Bnr. 8 er på 4 ½ mål jord. Husene bygd 1924. Tidligere hadde de i Høgenhall 1 ku, 1 ungdyr og 1 gris. Det avles poteter og grønnsaker til husholdningen. Innlagt vann.


Bruksnr. 9, Hagaskogen (skyld 21 øre)

Utskilt 1924 fra bnr. 4 og av Kristian Hynne solgt til Gilbert Bråthen, som senere også kjøpte bnr. 4 (s. d.). Parten følger senere bnr. 4, hvortil henvises.


Bruksnr. 10, Haug (skyld 5 øre)

Haug 1970

Utskilt 1926 fra bnr. 3 og solgt til

Jørgen Thorvaldsen Lakskjønn 1926—35. F. 1897 i Lakskjønn-Hagan, d. 1935, g. 1925 m. Elen Mathea Store-Dal, f. 1898, d. 1993. Barn: 1. Alfhild Lagerta, f. 1926, d. 1988, g.1952 m. Magnus Mathisen fra Strengsdal, Nøtterøy. Barn: Tom f. 1953; Frank f. 1955. 2. Toralf, f. 1927, d. 1992; g. 1956 med Ragna Bager; skilt 1976. Barn: Jan Henry f. 1958; Geir Erik f. 1961. 3. Borgny, f. 1929, d. 2005, g. 1951 med Magnus Angel Høydahl fra Buksnes i Lofoten. Barn: Anne Lise f. 1952; Freddy f. 1958, d. 1993. 4. Alf, f. 1933, d. 1998; g.m. Eva Stålerød 1957; skilt 1961. Barn: Anita f. 1958. Etter Jørgen Thorvaldsens død ble parten overtatt av enken

Mathea Lakskjønn 1935—73. Hun overdrar eiendommen til sønnen

Alf Lakskjønn 1973-1998. Ragnhild Gerd Lakskjønn får overdradd eiendommen i 1999 og selger til

Ragnhild Margrethe Welberg og Roar Welberg 1999 - 2011. Ragnhild, f. Jensen 1976 i Tønsberg, er dyreterapeut. Hennes foreldre er Liv og Arne Jensen. Roar, f. 1974 i Tønsberg, er snekker. Hans foreldre er Ole Jonny, f. 1946, og Marit (f. Horntvedt) Welberg. Ragnhild har hester og driver med hesteterapi. Roar har jakt og fisk som hobby.

Senere eiere er Lars Morten Olsen 2011-2013, Tove Engseth og Øivind Rogne 2013-2015, Tom-Idar Barth Wirgeness og Marta Jedrzejewska fra 1015.

Bnr. 10 har ca. 3 mål tomt. Husene bygd i 1930. Har hatt ku og høner. Poteter ble avlet til eget bruk.

Bruksnr. 11, Hagan (skyld 4 øre)

Utskilt 1939 fra bnr. 4 og solgt til Per Gustav Borg. F. 1885 i Los i Sverige, d. 1971, skogbruks- og veiarb.; bodde tidl. på Gjersø i Arnadal. G. m. Mathilde Andrisdatter Dahl, f. 1895. Barn: Ester Miranda, f. 1919, g.m. gbr. Knut Hynne. Eiendommen blir solgt til Eli Mathilde Hynne i 1985. Personopplysninger se Hynne, bnr. 98, bnr. 15. Brukt som fritidseiendom.


Bruksnr. 12, Borg (skyld 1 øre).

Utskilt 1939 fra bnr. 6 og solgt til Per Gustav Borg, eieren av bnr. 11. I 1985 selges eiendommen til Eli Mathilde Hynne. Fritidseiendom.


Bruksnr. 13, Furu 2 (skyld 1 øre)

Utskilt 1940 fra bnr. 3 og solgt til Nils Nilsen Furu; i 1971 overtatt av sønnen Kåre Nilsen. Han flytter hit med familie i 1973.

Gro Mongstad Nilsen 2015 - . F. 1930 på Nøtterøy. Foreldre er Berit Nilsen, f. Evensen 1929 og d. 2014, og Kåre Nilsen, f. 1928. Han bor i Andebu. Gro er gift med byggmester Roar Mongstad, f. 1961 i Lindås. Hans foreldre er Alfhild og Elias Mongstad. Gro og Roar bor i Lindås og har barna: 1. Linda Mongstad 2. Anne Mongstad. Gro har hjelpepleierutdannelse og arbeider som hjelpepleier.

Frode Nilsen er bror av Gro og leier huset av henne. Frode er f. 1958 på Nøtterøy og arbeider som sjåfør. Han arbeidet 14 år i Andebu e-verk. Med Mona Madeleine Gran Nilsen har han barna: 1. Aleksander Gran Nilsen, f. 1989 i Andebu; han er fjellsprenger og bor i Horten. 2. Christer Gran Nilsen, f. 1993 i Andebu, er entrepenør og samboer med Stine Såstad; bor i Ramnes. Frode Nilsen giftet seg med Mona Madeleine Gran i 1981; de ble skilt i 2014. Mona er f. 1960 i Ramnes og kom til Andebu 1961 med foreldre Gerda, f. Flåtten, og Kåre Gran. Hun arbeider som postfunksjonær.


Bruksnr. 14, Holtan (skyld 2 øre)

Utskilt 1941 fra bnr. 4 og solgt til Jakob Olaf sen Holtan, f. 1895 i Lardal, hvalf., g. 1) 1913 m. Hilda Marie Ingvaldsdatter Lakskjønn, f. 1893, d. 1929. Barn: 1. Olaf, f. 1914, d. 1942, g. m. Astrid Bakkeland, f. 1915. 2. Gudrun, f. 1916, g. Kristiansen, d. 1975; bopel Sandefjord. 3. Ruth, f. 1918, g. m. John Fjeldstad, f. 1915, d. 1973; bopel Sandefjord. 4. Bjarne, f. 1921, g. m. Pauline Barnes; bopel Sandefjord. 5. John, f. 1923, g. m. Astrid Bakkeland, f. 1915; bopel Sandefjord. 6. Ragnar, f. 1925, g. m. Inger Falleth, f. 1928; bopel Nøtterøy. 7. Hilda Marie, f. 1929, g. m. Arne Marcussen; bopel Nøtterøy. G. 2) 1935 m. Agnes Karoline Thorvaldsdatter Lakskjønn, f. 1900. Barn: 8. Gerd, f. 1937, g. m. Ragnar Skjelbred, f. 1932; bopel Høyjord. 9. Torbjørn, f. 1939, g. m. Randi Askedal, f. 1940; bopel Andebu. 10. Reidun, f. 1943, g .m. Lars Viggo Holmen, f. 1945; bopel Andebu. — Bnr. 14 ble i 1969 solgt til

Pouli Christiansen 1969 - 1971 og ble brukt kun som feriested. Eiendommen ble solgt til

Knut Kristian Ihlen 1971 - 1977 og fortsatt bare i bruk som feriested.

Morten Gulbrandsen 1977 - 1977. De bodde her et par måneder og solgte så til

Henrik Hansen 1977 - 1979 som også brukte det som bosted. Han var gift med ei fra Færøyene.

Petter Auglend 1979 - 1985. Eiendommen blir overdratt etter hans død til hustru

Anni Auglend 1985 - 1988 som overdrar til sønnen

Odd Albert Auglend 1988 - . F. 1960. i Time. Foreldre er Petter Auglend, (1912 - 1985) og Anni Auglend (f. Tonheim 1926). Albert er bilmekaniker og har eget firma, BruktBilKompaniet DA. Utdannelse: 1 år med maskin og mekanikk og 1 år med bilfag. Kjerneinteresser er jakt og fiske. Albert bor sammen med sin mor og sin søster, Eli Auglend, f. 1959. Hun er utdannet agronom. - Det gamle huset ble revet 2007 og satt opp nytt 2008. Skjulet ble revet 1989 og satt opp nytt.


Bruksnr. 15, Montebello (skyld 2 øre)

Montebello

Utskilt 1949 fra bnr. 2 og solgt til Aksel Storm Pedersen, som ved skjøte av 1958 for kr. 79 225 (hvorav for løsøre kr. 6225) solgte videre til

Johan Grønvold 1958 - 2000. F. 1908, d. 2002. Grønvold var utdannet ved Statens håndverks- kunstindustriskole og Vinterlandbruksskolen i Oslo. Etter en alvorlig ryggskade under krigen, på gården han eide på Hellesjø i Høland, kjøpte han Montebello slik at hans søster, Edel Elisabeth Dahl, kunne drive barnehjem her. Fru Dahl, f. 1907, d. 1989, var utdannet sykepleier/barnepleier med 15 års praksis fra annet barnehjem i Oslo. Hun var barnløs og ble tidlig enke. De hadde også med seg sin mor opp dit (Richarda Grønvold, som døde etter 2 - 3 år. Montebello var barnehjem for Oslo kommune i perioden 1958 – 1977. Her kunne det bo opp til 8 barn på det meste. Søskenparet kom fra en kunstnerisk familie, som malerier, musikk og bøker vitner om. Høytlesning, tegning og musikk hadde en sentral plass i dette hjemmet. Fru Dahl var opptatt av barnas ve og vel. I sommerhalvåret var hun ofte underveis med dem for å bade; og det var viktig at de lærte å svømme tidlig. På Montebello ble naboer og deres barn alltid ønsket velkommen; og barna på Montebello var også hjemme hos nabobarna.
Grønvold og fru Dahl

Grønvold ville kun bruke sitt etternavn når han kom til Andebu, siden navnet "Johan" fikk en annen klang her med trykk på første stavelse, noe han mislikte. Søskenparet kom fra Oslo vestkant, Uranienborg, og var i familie med den kjente kunsteren Marcus Grønvold (1945-1929). Grønvold overdro eiendommen til

Wenche Janni Rognlien 2000 - . F. Wenche Janni Semb 1957 i Oslo. Foreldre Johnny Semb, f. 1926, og Edith Marie, f. Aarø 1924. Wenche Janni bodde på Montebello barnehjem 1962 - 1975. I barneårene og inn i ungdomsalder var hun aktiv i friidrett. Hun arbeider som assistent i på Andebu skole, både på skolen og i skolefritidsordningen, og er tilsynsfører i Barnevernet. Wenche Janni arbeider gjerne med mennesker og er miljøarbeider og kokk hos Frelsesarmeen i Tønsberg. Hennes samboer er Knut Steinar Myrvollen, f. 1959 i Stokke, er lastebileier og -sjåfør. Hans foreldre er Alf Myrvollen og Synnøve Myrvollen, f. Røysgård. Wenche Janni har sammen med Sverre Rognlien fra Fon i Re følgende barn: 1. Linda Katrine Rognlien, g.m. Sager Alsager, bor i Oslo 2. Trude Marita Rognlien, g.m. Pål Johannesen, bor i Larvik. Wenche Janni og Knut Steinar bor på Nordre Sønset, bnr. 3.


Bruksnr. 16, Granås (skyld 1 øre).

Utskilt 1949 fra bnr. 2 og solgt til Einar Rolstad. Senere eiere:

Olaf J. Langebrekke 1956 - 1964

Anton Pedersen 1964 -

Edith Pedersen

Tove Hovland 1991 - 2003

Steinar Edh 2003

Astri Gran 2003 -

Michael Jensen eller Paul Michael Christensen 2008 - . F. 1977 i Grenaa i Danmark. Foreldre er Torben Jensen, f. 1952, og Bitten Chtristensen, f. 1953. Arbeider som sivilingeniør og er utdannet smed. Han er et jakt- og friluftsmenneske og kommer fra gård.


Bruksnr. 17, Brattlia (skyld 0,02)

Denne ble etablert 1950 fra br. 3 og overdratt til Georg Arntzen som 1976 overdrar den til Lillian Børstad og Ivar Arntzen. Eiendommen overtas av Kari Hemstad Arntzen i 2012. Hun solgte i 2015 til Simon Linnerud. Hytteeiendom.


Bruksnr. 18, Fjellbu (skyld 0,01 øre)

Fradelt av Kristian Lakskjønn 1957 og solgt til Peder Olsen. I 1977 solgt til Olav R. Jensen, solgt videre til Inger Bergan Nicolaysen 1987. Fra 1993 eies den av Karl Herman Larsson. Denne eiendommen sammenføyes med bnr. 23 i 1997.


Bruksnr. 20, Dalsroav. 163

1969 ble en andel overdratt til Magnhild Andrine Lakskjønn som solgte til Bjørn Olav Hansen Lakskjønn i 1998. Han solgte eiendommen til Øystein Lakskjønn 2010.


Bruksnr. 21, Arken, (1 dekar)

Eiendommen ble fradelt bnr. 15 i 1975 av Johan Grønvold. Denne overdro han til Wenche Janni Rognlien i år 2000. Se personopplysninger under bnr. 15.


Bruksnr. 22, Lakskjønnv. 443

En tomt på ca. 3 da ble skilt ut fra bnr. 1 i 1995 og overdradd til Gunnar Lakskjønn. I 1998 settes det opp hus her, og Gunnar overdrar en part til Sølvi Lakskjønn.


Bruksnr. 24, Annebakken

Eiendommen ble etablert 1997 fra bnr. 3 av Arne Petter Auglend og solgt til

Anne Karin Auglend 1997 - F. 1955 i Time; er vernepleier og gift med Reidar Lars Dreng, f. 1956 i Tjølling. Anne Karin er datter til Petter og Anni Kristine Auglend (se under bnr. 3). Foreldre til Reidar er Sverre Dreng, f. 1925 i Tjølling, d. 1988 og Bjørg Laila Dreng, f. 1935 i Hedrum. Anne Karin var i perioden 1976 - 1986 samboer med ingeniør Arne Petter Bergsås, f. 1954 i Tønsberg; foreldre er Gunnleif Bergsås, Meråker og Julie Bergsås, Tønsberg. Deres barn er Jon Eirik Bergsås, f. 1981; er vekter og bor i Porsgrunn.


Bruksnr. 25, Lakskjønnv. 417

Denne boligtomten ble fradelt 2007 av Arne - Petter Auglend 2008 - F. 1956 i Time på Bryne, flyttet til Lakskjønn-Hagan 1967 sammen med foreldre, (se bruksnr. 3). Han er maskinfører og g. m. Nina Auglend, f. Gjermundrød i 1964. Hun er renholder, og foreldre er Leif - Johnny Gjermundrød, f. 1940, og Eva, f. Gran i 1945. Arne - Petter og Nina har barna: 1. Kristoffer Auglend, f. 1983; er kokk. 2.Kristian Auglend, f. 1983; er anleggsmaskinfører, (se bnr. 3). 3.Petter Auglend, f. 1988; er maler og bor i Tønsberg.

Husmenn

Ole Østensen, som tidligere hadde vært husmann på Store-Dal, nevnes som husmann i Lakskjønn ca. 1820—26; han var deretter noen år i Klosteret (se Prestegården) og kjøpte så i 1829 bruk 2 på Lakskjønn, se ovfr., hvor alle personalia finnes.

Håvald Hansen oppføres som husmann her ca. 1828; var deretter husmann i Lien og fikk kort før sin død kjøpt Gjeitedal (se Lien, bnr. 6, hvor alle personalia finnes).

Ole Iversen benevnes husmann i 1830, da han med sin hustru Olea Andersdatter får sønnen Johan.