Hynne

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

98 Hynne


Navnet uttales hy'nne. Den opprinnelige form må ha vært Hyrna (avledet av horn) i betydningen «hjørne, vinkel», og det er vel riktig som Rygh antyder, at navnet skyldes den skarpe vinkel eller bøyning som elva gjør akkurat her. Skrevet Hynde 1668, 1723, 1801 og 1815. I 1888 og senere Hynne.

Oldtidsminner. På Hynne er funnet en skjeggøks (langskaftet øks med forlenget bakre hode, til kamp og ved entring) fra middelalderen.

Bålag: Einarsrød, Dal, Lakskjønn og Trolldalen.

Skylden. Hynne hadde fra gammelt blandet skyld: 17 ½ lispd. mel og 18 mk. smør. Iflg. L. Berg kan grunnen være enten at gården en gang har vært delt i to ulike bruk eller at smørparten er innkjøpt fra en nabogård. Tross sin store skyld var Hynne helt til 1667 regnet for ødegård. Men da ble gården satt opp til halvgard; likevel satte man skylden ned til 11 ½ lispd. tunge og 12 mk. smør. 1838: 6 daler 4 ort. 1888 og 1904: 12 mark 32 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 4 2 7 1
1667 1 1 5 3 5 26 Sår 6 t,
trær 2 t
1723 1 1 ½ 7 6 30 7 t
1803 1 2 6 6 t
1820 2 2 4 4 t havre
1835 3 3 6 7 6 t havre
1865 3 2 14 6 71 skpd. ⅜ t hvete,
1 ½ t bygg,
5 ¾ t havre,
8 ½ t poteter
6
6
3 à 4
4 à 5
1875 1 2 7 3 10 ½ t hvete,
⅛ t rug,
1 1/16 t bygg,
7 ¼ t havre,
1/16 t vikker,
9 ½ t poteter,
30 skålpd. grasfrø


Matrikulerte bruk

  • 1838: 3
  • 1888: 4
  • 1904: 7
  • 1950: 15

Antall personer

  • 1711: 6
  • 1801: 10
  • 1845: 35
  • 1865: 29
  • 1891: 14

Andre opplysninger

  • 1667: Skog av noe furu og gran til sagtømmer. Intet rydningsland. Humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og sagtømmer. Fehavn hjemme.
  • 1820: Skog betydelig til salg, men skogdriften tungvint. Tilstrekkelig havn, bortleier seterhavn.
  • 1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Havna er mere enn tilstrekkelig for nåværende kreaturhold, men tungt beliggende og stenig grunn. Hovedbølet har nok skog til husbruk. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 87 spd.


Sag og kvern

Hynne-saga kom tidlig godt i gang, for alt i 1612 hører vi at saga det året har skåret 600 bord. I 1615 var nok tallet nede i 120 bord, men i 1617 igjen 600 bord Saga synes så en tid å ha vært ute av drift. I 1681 takseres sag- og kvernefossen særskilt til 3 lispd. tunge (en ganske betydelig skyld), og fra 1684 nevnes uttrykkelig igjen sag på Hynne. Hynne-saga hørte til dem som ble priviligert ved sagbruksforordningen i 1688, med bevilling på 1680 bord årlig skur; eier var da Anders Madsens enke, deretter Madsens arvinger.

Noen tall for årlig faktisk skur utpå 1700-tallet: i 1718 skåret 1440 bord, 1720 1180 bord, 1721 960 bord, 1722 1680 bord, og i 1724 1320 bord. I 1723 nevnes at saga har halv damstokk med Dal. I 1780 fikk Peder Mathiassen fornyet sin bevilling på 1680 bord årlig skur.

I 1816 var det besiktelse på Hynne-saga, rekvirert av Niels Bull. Lagrettet fant at den besto av 1 blad. Vassdraget var tilstrekkelig bare høst og vår. Intet levertes fra andre skoger, men gårdens skog er meget god og av temmelig vidde. Lagrettet fant at det årlig kunne skjæres 20 tylfter tømmer her (det høyeste tall for sager i Andebu det året, det samme hadde Trolldals-saga). Saga nevnes også i 1820. Den ble revet ca. 1915.

Hynnes eiere hadde først på 1800-tallet også part i Trolldals-saga.

Kverna på Hynne nevnes i 1684, og 1723 omtales en «Flomb Quern». I 1820 heter det at vannfallet her driver både sag og kvern. Kverna var visst i drift så sent som i slutten av 1800-tallet.


Seter

Hynne-setra lå ca. en halv km fra gården og var i bruk helt til ut i 1930-åra. Den hadde åre midt på gulvet og ljore i taket. Hynne-setra står på Fylkesmuseet i Tønsberg (se illustr. i Kulturbindet, s. 109—10 og også s. 118).

Under en skyldsetning på Hynne i 1802 tales om «hjemme-seteren» i motsetning til «vestre Hynne-seter»; dette tyder på at Hynne tidligere har hatt to setrer.

Husmannsplassen Halvorseters navn tyder på at denne i tidligere tider har vært benvttet som seter.


Eiere

Gangen i eiendomsforholdet oppviser i hovedtrekkene samme mønster som for Dalsroagårdene ellers. Det var lenge forskjellige eiere til tunge-parten og smør-parten. Bygselretten over gården fulgte tunge-parten. Denne tilhørte i 1625 Gunde Lange, som i 1639 har pantsatt parten til Anbjørn Larssøn i Tønsberg. I 1649 står Preben von Ahnen på Fossnes som eier, og parten regnes da med til Skjelbred-godset. Henved 1660 har han pantsatt tunge-parten til Anders Madsen, som snant blir eier av den.

Smør-parten tilhørte lenge familien Friis i Tønsberg. Allerede i 1617 har Hans Friis bruksrett til Hynne-saga; i 1661 står sønnen Vibolt Hanssøn Friis som eier, 1669—80 Truls Hanssøn Friis. Anders Madsens arvinger kjøpte senere også denne lodd, og fra 1690 er de ene-eiere både av gården og av sag og kvern. I 1725 finner vi Madsens brorsønn Anders Gregersen som eier av Hynne; han solgte 1732 gården til kjøpmann Vincents Stoltenberg i Tønsberg. I 1735 solgte denne videre til sin svigerinne Kirsten Jensdatter, enke etter Anders Gregersen. Hennes arvinger solgte 1758 gården til Mathias Alfsen, som da ble selveier. I slutten av 1700-tallet og først på 1800-tallet var deler av gården i utenbygdsboendes eie (brødrene Meltvedt i Solum, Niels Bull i Tønsberg). Fra ca. 1840 av har selve gården Hynne stort sett vært i oppsitternes eie, men størstedelen av skogen kom først på 1900-tallet på familien Traschows hender. Se ellers under Brukere.


Brukere

Hynne var ett bruk helt til slutten av 1700-åra. Oppsitterne var leilendinger til ca. 1760.

Lars nevnes 1618. Han mistet 1623 en sønn og døde selv samme år. Deretter nevnes enken og en Anders (antagelig sønn, da han oppkaller Lars). Anders' sønn Lars ble f. 1625, datteren Gunhild 1627.

Tor er så bruker fra 1628 til sin død 1649. Fikk i dette tidsrom sønnene Peder, Lars, Knut og Kristen og datteren Anne; 1 barn døde som liten. Tor var den første tiden oppført blant «forarmede». Hans etterfølger, antagelig svigersønn, var

Brynnil, som i 1651 fikk datteren Kari, i 1658 sønnen Tor. Nevnes 1656 som «forarmet». Brynnil står som bruker til ca. 1667. Han døde 1674 og ble begravet «uden ligprædiken», ifølge kirkeboken; hva grunnen var, vet vi ikke.

Nils Jakobssøn fra Nes er neste bruker. Eide en part i Kaldåker (Nes). 2 døtre nevnes: Anne, f. 1667, og Live, f. 1669. Han døde 1671, bare 33 år gl. Enken giftet seg igjen med

Morten Nilssøn fra Sukke. Eide lodd i hjemgården. Vi hører om 2 sønner: Nils, f. 1673, og Kristen, f. 1676. Morten døde ung alt i 1677. Tre år tidligere var 3 jenter døde på Hynne av en farsott. Neste bruker var

Tor, muligens en slektning. Han hadde lodder i Berg i Andebu og i Nordre Kleppan; dessuten eier av Lien. Han fikk i 1682 tvillingdøtrene Mari og Live. Tor må være flyttet vekk ca. 1700. Etterfølges som leilending av

Anders ca. 1700-ca. 1730. To barn nevnes: Erik, f. 1700, se ndfr., og Anne, f. 1702. Fra 1704 og utover forpaktet han 2/3 av Store-Dal sammen med Tollef Bøen, Åsmund Nes og Jens Einarsrød. Neste bruker er sønnen

Erik Andersen ca. 1730-58. F. 1700, d. 1765. Gift to ganger. Første hustru, som vi ikke kjenner navnet på, døde 1738. Hans annen hustru var Åse Pedersdatter fra Ådne. Av barn nevnes: Åse, f. 1733, Gunhild, f. 1735, Anders, f. 1738, g. 1766 m. Marte Olsdatster, Ole, f. 1749; 2 andre sønner døde små. Med hustruen Åse var Erik blitt eier av en part i Ådne, som han solgte 1749 for 120 rdl. til svogeren Ole Pedersen Ådne.

I 1758 solgte Kirsten Gregersens arvinger Hynne for 356 rdl. til

Mathias Alfsen 1758—79. F. 1718 på Hem i Lardal, d. 1779 på Hynne, g. 1) m. Mari Pedersdatter, d. 1768, 44 år gl. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp (de 3 første født på Hem): 1. Anders d.e., f. 1749, d. 1768. 2. Peder, f. 1752, se ndfr. 3. Hans, f. 1755. 4. Rønnaug, f. 1760. 5. Mari, f. 1763. 6. Kari, f. 1766, d. 1779 på Gjelstad i Kodal. G. 2) 1768 m. Mari Jørgensdatter. 5 barn med henne, hvorav 4 vokste opp: 7. Marte, f. 1769. 8. Anders d.y., f. 1770, se ndfr. og Bruk 2. 9. Jørgen, f. 1775. 10. Ole, f. 1777, se ndfr. Mathias lånte 1758 240 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød; han betalte tilbake to år senere med et nytt pantelån på samme beløp, opptatt hos Mad. Anne Strand i Tønsberg. Dette lånet innfridde han 1765, men lånte samtidig nye 350 rdl. hos sersjant Jørgen Henrik Grimmer på Skoklemo i Hvarnes. Kort før sin død, i 1778, solgte Mathias halve gården for 300 rdl. til eldste sønn Peder. Ved skiftet etter Mathias i 1780 var boet 100 rdl. i underbalanse. Den annen halvdel av gården ble satt til auksjon, og eldste sønn Peder fikk først tilslaget for 400 rdl., men han vegret seg ved å overta p.g.a. den vanskelige økonomiske situasjon han ville komme i, da han også måtte påta seg å sørge for moren og sine mange søsken. Peder må likevel til slutt ha overtatt også denne halvdel, da han senere selger hele gården.

Peder Mathiassen ca. 1780—86. F. 1752 på Hem i Lardal, d. 1839. G. 1) 1779 m. Kirsti Hansdatter Vennelrød, f. 1753, d. 1789; de hadde 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Anne, f. 1787, d. 1810, g. 1804 m. Ole Nilsen Hynne, se ndfr., Bruk 2. 2) 1790 m. enke Sibille Jakobsdatter Gusland, visst f. 1742 på Stålerød, d. 1807; de bodde en tid på Store-Dal. 3) 1816 m. enke Margit Jakobsdatter fra Einarsrød, f. 1776 i Lakskjønn (hun hadde tidligere vært g. m. Østen Helgesen, husmann på Store-Dal), d. 1820. Barn: 1 sønn som døde liten. 4) 1821 m. Edel Olsdatter Gran, f. 1762, d. 1839.

Ved skjøte av 1786 solgte Peder gården for 995 rdl. til brødrene Peder, Nils og Ole Pederssønner Meltvedt i Solum pr.gj. (om disse, se også Store-Dal og Einarsrød). Meltvedt-karene har nok ikke flyttet hit. Ved skiftet etter Peder Mathiassens 2. hustru i 1790 bor Peder fremdeles på Hynne; det heter at han ikke eier noe i gården, men «alene er bosiddende i husene»; muligens har han en tid vært en slags bestyrer for Meltvedt-brødrene. Peder ble ved resolusjon av 1802 erklært umyndig, men resolusjonen ble opphevet igjen i 1806. Fra 1828 forpaktet han Torjus Sørensen Rolighets part i Lakskjønn.


Odelssaker

Peder Mathiassens yngre bror Hans Mathiassen reiste i 1793 odelssak mot Meltvedt-brødrene for å kunne ta igjen halve gården på odel. Saken ble imidlertid forlikt; de innstevnte skulle betale Hans 145 rdl. nestkommende kyndelsmesse, samt utrede saksomkostningene, mot å få odelsskjøte.

I 1797 reiste også en annen bror av Peder, Anders Mathiassen, odelssak mot Meltvedt—brødrene med krav om avståelse av halve Hynne. Søksmålet ble avvist med den begrunnelse at Meltvedt-brødrene hadde eid godset i over 10 år. Men saken gikk helt til Høyesterett, som ved dom av 1801 kjente Anders berettiget til å innløse halvparten av gården fra Nils og Ole Pederssønner Meltvedt (broren Peder hadde i mellomtiden solgt sin tredjepart til de to andre). Imidlertid renonserte Anders delvis på høyesterettsdommen, og det kom 1802 til et forlik, som resulterte i at Anders Mathiassen ved skjøte av 1805 uten betaling fikk overta 3/8 av Hynne; se videre Bruk 2.

Nils og Ole Meltvedt solgte i 1810 resten av Hynne for 12 000 rdl. (NB! sterk inflasjon!) til kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg; se videre Bruk 1. Meltvedt-brødrene hadde 1803 for 10 rdl. i årlig avgift bortforpaktet halve gården til

Ole Kristoffersen 1803—10. Kom hit fra plassen Rønningen u. Søndre Bårnes i Hvarnes, d. 1819 på Hallenstvedt, 69 år gl. G. m. Kirsti Torgersdatter, d. 1817, 67 år gl. Barn: 1. Arne, f. 1778, g. 1810 m. enke Idde Åsmundsdatter Hallenstvedt, f. 1779; de hadde gård på Østre Hallenstvedt (s. d.). 2. Kirsti, f. ca. 1780, g. 1805 m. Ole Mathiassen Hynne, f. 1777 (yngste sønn av ovennevnte Mathias Alfsen); de fikk på Hynne barna Mari og Mathias. Ole Mathiassen solgte i 1811 odelsretten til Ole Nilsens del av Hynne for 500 rdl. og er vel så flyttet vekk. 3. Tor, f. ca. 1794, forpakter på Hynne, se ndfr.


Bruk 1

Kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg eide denne del, 5/8 av Hynne, fra 1810 til 1838. Meltvedt-brødrene overdro ham i 1812 odelsretten til den for 1500 rdl. Bull hadde i 1810 også kjøpt Einarsrød, skogparter på Store-Dal, Ambjørnrød og Trolldalen og anpart i Trolldalssaga, og for ham var nok utnyttelsen av de store skogviddene her hovedsaken. Bulls eiendom på Hynne, innbefattende sag, kvern, husebygninger m. v. ble i 1821 taksert til 2000 spd.

Niels Bull hadde som forpaktere på Hynne:

kjøpmann Henrich Hiorth, Tønsberg 1810—13.

Tor Olsen 1813—18. F. ca. 1794 på Bårnes i Hvarnes, g. 1816 m. Fredrikke Marie Fredriksdatter fra Tolsrød, f. ca. 1794.

Lars Nilsen 1818—22. F. ca. 1790, g. 1819 m. Edel Jakobsdatter, f. 1788 i Vegger. Barn f. på Hynne: 1. Ingeborg, f. 1820. 2. Nils, f. 1822, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdatter Hallenstvedt, f. 1834; de kom til Lerskall (s. d., hvor personalia finnes).

Paul Helgesen 1822—ca. 31. Hadde tidligere hatt et bruk på Nes (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalia finnes) og deretter forpaktet Lille-Dal (s. d.). Kjøpte 1831 en part av Hynne (se Bruk 2 a.a).

I 1838 solgte Niels Bull fra et jordstykke til Ole Jakobsen Store-Dal for 100 spd. Ole delte stykket i to og solgte den ene del til sønnen Mathias Olsen (se bnr. 2), den andre til sønnen Ellef Olsen (se bnr. 3). Bull solgte i 1838 Bruk 1 for 1450 spd. til

Hans Eriksen 1838—54. Kom hit fra Fjerklepp i Ramnes, men var f. 1803 i Brudal (Pisserød), d. på Klavenes 1863. G. 1) m. Anne Marie Kristensdatter, d. 1852 på Hynne, 47 år gl. De hadde 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1832, overtok gården, se ndfr. 2. Fredrik Kristian, f. 1836. 3. Mathias, f. 1838, g. m. Else Marie Olsdatter (et søskenbarn, datter av Hans' bror Ole Eriksen), f. 1837 på Skarsholt; de hadde gård på Klavenes i Sandar. 4. Elias, f. 1841. Hans ervervet i 1841 også Bruk 2 a.b og i 1846 Bruk 2 a.a (se disse). I 1846 skilte han ut et skogstykke («Halsås», bnr. 4, s.d.), som han solgte til Ole Hansen Askjem. I 1853 kjøpte Hans Eriksen gård på Ektvedt i Vivestad, men solgte den igjen året etter til Anders Halvorsen Stålerød. I 1854 delte han Hynne-gården, idet han solgte den ene halvdel til eldste sønn Kristen og selv beholdt resten ( ½ av skogen og ½ av fossen ). I 1855 kjøpte han gård på Klavenes i Sandar og flyttet dit. G. 2) m. Marie Kristine Gulliksdatter: de fikk på Klavenes 2 barn: 5. Anton. 6. Elen Mathea, g. 1881 m. Andris Johansen Store-Dal. — Ved skiftet i 1854 etter hans første hustrus død utgjorde boets netto den betydelige sum 5078 spd. Se videre Bruk 1 a og Bruk 1 b.


BRUK 1 a

Hans Eriksen beholdt selv denne halvdel til sin død i 1863. Ved skjøte av s.å. (tgl. 65) fra skifteretten i hans bo gikk parten til sønnen Kristen Hansen og inngikk i hans samlede eiendom (se bnr. 1).


BRUK 1 b

Kristen Hansen overtok 1854 denne halvdel da faren kjøpte gård på Klavenes. Ved kontrakt s.å. ga Kristen geheimeråd M. Treschow rett til uthugst i en nærmere bestemt skogstrekning i 14 år; samtidig fikk Treschow overdratt ½ i Trollsvannsdammen med full eiendomsrett. I 1873 kjøpte Kristen ved auksjon jordstykket «Engen» (Bruk 2 a.a.a, s. d.), ca. 20 mål. Begge disse parter inngikk likeledes i bnr. 1 (s. d., hvor Kristens og familiens personalia finnes angitt).


Bruk 2

Dette var opprinnelig de 3/8 av Hynne som i 1805 etter avgjørelsen i odelssaken ble overtatt av Anders Mathiassen (kom til Mellom Sønset, se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). Denne solgte året etter denne del for 2000 rdl. til

Ole Nilsen 1805—11. F. 1779 på Herre-Skjelbred. Kjøpte i 1811 Ole Mathiassens odelsrett til denne part for 500 rdl. Ole flyttet til Mørken (se d.g. i Ramnes Bygdebok, hvor personalia finnes. Her skal bare tilføyes at Ole første gang var g. 1804 m. Anne, datter av ovennevnte Peder Mathiassen; hun døde 1810, 22 år gl., deres sønn døde som liten). Ole solgte i 1811 Hynneparten med 1/8 i Trolldals-saga og fossen for 7000 rdl. dansk courant til Ole Jakobsen Store-Dal (personalia, se under Store-Dal). Denne delte i 1815 Bruk 2, idet han for 290 rbdl. solgte 2/3 til broren Torger Jakobsen (se videre Bruk 2 a) og beholdt 1/3 selv (se videre Bruk 2 b).


BRUK 2 a

Torger Jakobsen 1815-31. F. 1790 i Lakskjønn, d. 1868 i Dalen (Trolldalen), g. 1813 m. Inger (Ingrid) Torgersdatter, f. 1790 i Rolighet (Lien); ekteskapet oppløst 1837. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1813, d. 1891 i Tønsberg. G 1) m. Hans Kristian Kristiansen fra Fossnes, f. ca. 1811; 2) m. Laurentius Falkenberg, Tønsberg. 2. Jakob, f. 1817, g. m. Anne Serine Jensdatter fra Hedrum, f. ca. 1824; de kom til Dalen (Trolldalen), s. d. 3. Tale Marie, f. 1823, g. 1849 m. Nils Amundsen, f. 1824 i Jonstang-Rønningen i Ramnes, de kom til Søndre Langved (personalia, se d.g. i Ramnes Bygdebok) og deretter til Nøklegård i Andebu. 4. Ole, f. 1828, g. 1852 m. Hedvig Jørgensdatter fra Skoklemo i Hvarnes, f. ca. 1825; de kom til Dalen (Trolldalen), s. d. 5. Anne Kirstine, f. 1831, g, 1858 m. Ole Eliassen Sjue-plassen, f. ca. 1832; de kom til Bjerkelund (Lunde) i Vivestad. - Torger delte i 1831, bruket i to like parter, idet han for 350 spd. og halvt opphold solgte halvdelen til Paul Helgesen (se videre Bruk 2 a.a) og beholdt den annen halvdel selv (se videre Bruk 2 a.b).


BRUK 2 a.a.

Paul Helgesen 1831—35. D. 1835, 77 år gl., visstnok innflytter fra Sandsvær, hadde tidligere hatt et bruk på Nes (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalia finnes) og deretter forpaktet Lille-Dal. Han solgte 1835 til sønn

Helge Paulsen 1835—46. D. 1865 i Lakskjønn, 71 år gl. G. 1841 m. Inger Marie Johannesdatter, f. 1810 på Sjue, d. 1867. Barn: 1. Paul Kristian, f. 1842, d. 1851. 2. Lorents Mathias, f. 1845, hadde bnr. 4 i Lakskjønn (s. d., hvor personalia finnes). Helge skilte i 1846 ut jordstykket «Engen», som han for 79 spd. solgte til broren Jakob (se ndfr. Bruk 2 a.a.a). Helge, som så flyttet til Lakskjønn (se d.g., bnr. 4), solgte resten s.å. til Hans Eriksen; denne rest ble sammenføyet med sistnevntes øvrige eiendom og inngikk dermed i det senere bnr. 1 (s. d.).


BRUK 2 a.a.a.

Kaltes «Engen» (20 mål jord). Jakob Paulsen 1846—72. F. 1798 i Sandsvær, g. 1836 m. Olea Johannesdatter Dal, f. 1806 på Herre-Skjelbred, d. 1866. Barn: Johan, f. 1841. Ved auksjonsskjøte i 1872 ble parten solgt til Kristen Hansen og inngikk i bnr. 1 (s. d.).


BRUK 2 a.b.

Torger Jakobsen (personalia, se ovfr., Bruk 2 a) beholdt denne halvdel av sin eiendom etter delingen i 1831. Ved bevilling av 1837 ble Torger skilt fra sin hustru Inger Torgersdatter, som beholdt eiendommen. Hun solgte den 1841, tgl. 43 (med rett til avbenyttelse av skogen) for 400 spd. til Hans Eriksen. Parten ble sammenføyd med dennes øvrige eiendom og inngikk dermed i det senere bnr. 1 (s.d.).


BRUK 2 b.

Dette var den 1/3 som Ole Jakobsen Store-Dal beholdt selv etter delingen av Bruk 2 (s. d.) i 1815 og som utgjorde «Østre Hynne skog». I 1842 delte han denne part og solgte en halvdel til hver av sønnene Jakob Olsen og Johan Olsen. Denne skogen gikk dermed for godt over til Store-Dal.


Bruksnr. 1

Denne eiendom, som omfattet en stor del av Hynne, var blitt samlet av Hans Eriksen (personalia, se ovfr., Bruk 1). Den var altså blitt delt i 1854 (se ovfr.), men etter Hans' død i 1863 gikk også den halvpart denne hadde beholdt ved delingen, over til sønnen

Kristen Hansen 1863—1906. F. 1832, d. 1919, g. m. Elen Nilsdatter, f. 1830 på Sjulstad i Lardal, d. 1878. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1856, sypike. 2. Hans Kristian, f. 1858, overtok halve gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1861, overtok den annen halvdel, se ndfr., bnr. 7. 4. Anne Sofie, f. 1866. G. 1) 1888 m. Anton Hansen Nordre Haugan, f. 1865 i Lien (Rolighet), d. 1890, sønn av Hans Hansen. G. 2) 1895 m. Lars Olsen Aulesjord, f. 1869 i Einarsrød (sønn av Ole Ellefsen); personalia, se under Aulesjord. — I 1872 kjøpte Kristen også Bruk 2 a.a.a (s.d.). Hans eiendom omfattet nå nesten hele Hynne og hadde en matrikkelskyld på mark 10,88; særlig hadde gården en svær skogvidde.

Den rett til uthugst m. v., som M. Treschow hadde fått ved kontrakten av 1854 (se ovfr., Bruk 1 b) overdro Treschow i 1864 til Nils Olsen Gavelstad, Paul Andersen Haslestad og Karl Johansen Grønseth. Disse tre overdro i 1869 rettigheten til Martin Andersen Holtung, som i 1871 overdro den tilbake til gårdens eier Kristen Hansen. I 1902 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Ved skylddeling samme år, 1902, lot Kristen Hansen gården dele i to like store deler (hver på skyld mark 4,94). Ved skjøte av 1906 solgte han den ene halvdel til sønnen Nils Kristensen (se bnr. 7) og ved skjøte av 1907 det resterende av bnr. 1 til eldste sønn Hans Kristian Kristensen (se ndfr.). Prisen for hver halvdel var kr. 6000.

Kristen Hansen Hynne og h. Elen Nilsdatter


Søndre Hynne

Hans Kristian Kristensen 1907—09. F. 1858, d. 1935 på Vaggestad, g. 1895 m. Gunhild Sofie Olsdatter, Aulesjord, f. 1875, d. 1958. Barn: 1. Ellen Andrine, f. 1896 g. m. Sigurd Johannessen Napperød. 2. Kristen, f. 1897, d. 1974, g. m. Helene Liverød, f. 1901, d. 1971; de overtok farens gård på Vaggestad. 3. Ole, f. 1899, d. 1959, hvalf., gbr. på Nordre Sem i Sandar, g. m. Agnes Liverød. 4. Harald, f. 1901, d. 1957, ugift, gbr. på Strand. 5. Fredrik Kristian, f. 1904, gbr. på Elgesem, g. m. Gerda Liverød, f. 1902, datter av hvalskytter Jørgen Martin Liverød. 6. Lars, f. 1905, d. 1957, hvalf., g. m. Nora Iversen. 7. Aslaug, f. 1911, g.m. gbr. Gunnar Sanna, Strand. (Opplysninger om barna fra V. Møller, Sandar, B. I, Sandefjord 1976.) Hans Kr. Kristensen flyttet 1909 til Vaggestad i Sandar og solgte ved skjøte s.å. bnr. 1 for kr. 29 000 til

Anthon B. Nilsen & Co. Dette firma solgte 1910 bnr. 1 for kr. 35 000 til Frida Wankel (senere gift Maseng), Kambo pr. Moss. I 1912 ble fra bnr. 1 utskilt to skogstykker, bnr. 8 og 9 (se disse). S.å. ble nr. 13 (s. d.) utskilt fra bnr. 1 og 7. Ved skjøte av 1922(kjøpekontrakt allerede i 1913) fra fru Frida Maseng og fru Sigrid Wankel (som i 1910 hadde kjøpt bnr. 7) ble bnr. 1 og 7 samt gnr. 97, bnr. 10 («Nordre Hynne-åsen») for tils. kr. 17 000 solgt til

Kristian og Hilmar Hynne (disses personalia, se ndfr. og bnr. 15). Samtidig kjøpte de av F. M. Treschow gnr. 97, bnr. 11 («Søndre Hynne-åsen»). Disse kjøp omfattet innmarken med husene og ca. 800 mål av skogen. Bnr. 1, 7 og 14 (s. d.) samt gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble 1932 ved tv.auksj. for tils. kr. 23 300 solgt til Hilmar Hynne. Etter begjæring av denne ble i 1937 bnr. 1, 7 og 14 sammenføyd, og ved skylddeling i 1938 delt i to, bnr. 1 (nytt nr.) og bnr. 15, slik at det nye bnr. 1 ble overtatt av Hilmar Hynne, bnr. 15 av broren Kristian Hynne (hjemmel til hustruen Magnhild Sverdstad Hynne) og bnr. 14 (seter- og havneretten) skulle være felles for begge bruk (se disse bnr.). Gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble fordelt på bnr. 1 og 15.

Bruksnr. 1, nytt nr., Søndre Hynne (skyld mark 1,81 - 600 dekar)

kart fra skogoglandskap.no

Hilmar Hynne 1938—59. F. 1890, d. 1959. G. m. Magnhild Gulliksen fra Søndre Sem i Sandar, f. 1889, d. 1963. Barn: 1. Bergljot, f. 1911, g. 1931 m. lærer Asbjørn Lie, f. 1896; bopel Hasle, Tolsrød. 2. Marie, f. 1912, g. 1936 m. hvalf. Helge Dahl, f. 1911, d. 1941 i England (personalia ellers, se Kleppan gnr. 91, bnr. 6). 3. Henry, f. 1917, se ndfr. I 1959 ble gården for kr. 22 000 overtatt av sønnen

Henry Hynne 1959 — 1979. F. 1917, g. m. Ruth Myhre, f. 1924 på Myre i Høyjord, dtr. av Ingvald Jørgensen Myhre og hustru Inga. Henry solgte til

Einar Lie og Gunn Hjertenes 1979 - 2004. Einar, født 1948 (se Tolvsrød, bnr.17, Hasle), gift med Gunn fra Måløy, født 1951. Sammen har de barna Halvor og Thomas, født 1979. Ekteskapet oppløst. De solgte gården til sønnen

Halvor Hjertenes Lie 2004 -. Halvor er elektroinstallatør, gift 2007 med Elisabeth Johannesen, født 1979, arbeider i butikk og er datter av Stein og Bente Johannesen, Drammen. Halvor og Elisabeth har barna: 1. Eva Amanda Lie, født 2006. 2. Adrian Valter Lie, født 2009.

Det nåværende bnr. 1 (Søndre Hynne) har 70 mål innmark og 500 mål skog. Våningshuset (foto, se Kulturbindet, s. 412) er glt., skal være påbygd ca. 1790, uthuset bygd 1908, ellers has bryggerhus og grise- og hønsehus. Den gamle Hynnestua (om denne, se Kulturbindet, s. 398—400) som er flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg, sto også på denne gården, syd for drengestuebygningen på Nordre Hynne. Besetningen var ca. 1950: 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 20—40 griser, 20 høns. I dag er driften konsentrert om griseavlen, og eieren har 10 grisepurker, 1 råne og 200 slaktegriser. Det avles bygg og havre, og alt fôres opp. Vann er innlagt fra et oppkomme på eiendommen.


Oppdatering 2012

Det ble slutt med husdyr i 1989. Samme år ble uthus bygget om til stall. På 1990-tallet ble et gammelt grisehus revet.


Bruksnr. 2

(skyld 5 øre)

Dette jordstykke (5 mål), den ene halvdel av et stykke Ole Jakobsen Store-Dal hadde kjøpt av Niels Bull, skilte Ole ut i 1843 og solgte til sønnen Mathias Olsen Einarsrød. Senere eides parten av Bugge & Co., Larvik, deretter av L. M. Christensen, Tønsberg. Ved auksjonsskjøte av 1915 ble bnr. 2 og 3 for tils. kr. 500 solgt til godseier F. M. Treschow, som i 1952 solgte videre til sønn, brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 3

(skyld 25 øre)

Dette jordstykke (12 mål), den annen halvdel av et stykke Ole Jakobsen Store-Dal hadde kjøpt av Niels Bull, skilte Ole ut i 1845 og solgte til sønnen Ellef Olsen Einarsrød. Senere eiere var Bugge & Co., Larvik og L. M. Christensen, Tønsberg. Videre som bnr. 2.


Bruksnr. 4, Halsås

(skyld mark 1,14)

Dette skogstykke ble utskilt fra Bruk 1 i 1846 og ved skjøte av 1847 solgt til Ole Hansen Askjem, som i 1877 avhendet det til Martin Olsen Askjem. Denne solgte i 1898 videre for kr. 4500 til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg, som i 1910 avhendet det til godseier F. M. Treschow. Denne overdro det i 1952 til sønn brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 5, 2/8 i Trollsvannsdammen (skyld 50 øre)

Utskilt 1902 fra bnr. 1. Ved auksjonsskjøte av 1911 solgt til godseier F. M. Treschow, som i 1952 overdro parten til sønn brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 6, 2/8 i Trollsvannsdammen (skyld 50 øre)

Utskilt 1902 fra bnr. 1 og solgt til Andris Johansen Store-Dal. Denne solgte i 1906 denne part samt gnr. 96 (Einarsrød), bnr. 7 ( 1/8 i Trollsvannsdammen ) til A/S Larviks Damp sag og Høvleri, som i 1909 solgte begge disse parter til godseier F. M. Treshow. Denne overdro dem i 1952 til sønn brukseier G. A. Treschow.

[Anm. De øvrige 4/8» i Trollsvannsd. = gnr. 96 (Einarsrød), bnr. 7 og 9, s.d.]


Bruksnr. 7, Nordre Hynne (opprinnelig skyld mark 4,94)

Fraskilt i 1902 fra bnr. 1, da dette ble delt i to like bruk, hvert med en skyld av mark 4,94. Denne halvdel, bnr. 7, ble 1907 av Kristen Hansen solgt til sønnen

Nils Kristensen Hynne og Berte Johanne Nilsdatter

Nils Kristensen 1907—10. F. 1861, d. 1922 på Solum i Arnadal. G. 1888 m. Berte Johanne Nilsdatter, f. 1868 i Hedrum, d. 1927 i Gusland. 9 barn: 1. Kristian, f. 1888, se bnr. 15. 2. Hilmar, f. 1890, se bnr. 1. 3. Ellen Marie, f. 1891, g. 1917 m. Guttorm Mathiassen Hafsås, f. 1889, oppsynsmann i Øyfjell, Rauland; de kom til Gusland i Andebu. 4. Karl Nefton, f. 1894, g. 1917 m. Gina Olette Hesby, f. 1896; hadde gård i Trolldalen (s.d.). 5. Anton, f. 1897, g. 1919 m. Magnhild Tolsrød, f. 1896; drev gård og landhandel på Tolsrød (s. d.). 6. Olav, f. 1900, g. 1927 m. Ellen Otilde Møyland, f. 1903; drev en tid gård på Solum i Arnadal, deretter landhandel på Brekke (Nes) i Høyjord; se Nes, gnr. 93, bnr. 24. 7. Bertha Sofie, f. 1902, g. 1921 m. Matias K. Torp, f. 1900, senere landhandler på Berg i Andebu, s. d. 8. Erling, f. 1904, hvalf., g. 1938 m. Ragnhild Alvilde Dahl, f. 1909; se Kleppan, gnr. 91, bnr. 3 og 15. 9. Haakon, f. 1907, g. m. Hjørdis Alette Torgersen, f. 1917; se Kleppan, gnr. 91, bnr. 15. — Nils Kristensen var 1904—07 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han kjøpte ca. 1919 gård på Solum i Arnadal. Bnr. 7 solgte han i 1910 for kr. 39 000 til

fru Sigrid Wankel, Kambo, pr. Moss. I 1912 ble utskilt og solgt skogstykkene bnr. 10, 11 og 12 (se disse nr.); i 1913 ble fra bnr. 1 og 7 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte av 1922 (kjøpekontrakt allerede i 1913) ble bnr. 1 og 7 samt gnr. 97, bnr. 10 («Nordre Hynne-åsen) solgt til

Nils Kristensen Hynne og h. Berte Johanne Nilsdatter.

Kristian og Hilmar Hynne (personalia se bnr. 15 og bnr. 1). Samtidig kjøpte de av F. M. Treschow gnr. 97, bnr. 11 («Søndre Hynne-Åsen»). Bnr. 1, 7 og 14 (s.d.) samt gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble 1932 ved tv.auksj. for tils. kr. 23 300 solgt til Hilmar Hynne. Etter begjæring av denne ble i 1937 bnr. 1, 7 og 14 sammenføyd, og ved skylddeling året etter delt i to, bnr. 1 (nytt nr.) og bnr. 15, slik at bnr. 1 (nytt nr.) ble overtatt av Hilmar Hynne og bnr. 15 av Kristian Hynne (hjemmel til hustruen Magnhild Sverdstad Hynne); bnr. 14(seter- og havneretten) skulle være felles for begge bruk. Se videre de nevnte bnr.


Bruksnr. 8, Bølevannstykket (skyld mark 1,17)

Dette skogstykke ble i 1912 utskilt fra bnr. 1 og solgt til Frida Wankel, Kambo pr. Moss. Ved skjøte av 1913 solgte Frida Maseng, f. Wankel, bnr. 8 for kr. 15 500 til A/S Bølevannstykket. Ang. overenskomst av 1913, se bnr. 9.


Bruksnr. 9, Søndre Hynne skog (skyld mark 1,46)

Utskilt 1912 fra bnr. 1 og solgt til Frida Wankel, Kambo pr. Moss. Ved skjøte av 1913 solgte Frida Maseng, f. Wankel, bnr. 9 for kr. 23 000 til A/S Søndre Hynne Skog. Ved overenskomst av 1913 (tgl. 14) tilstår A/S Søndre Hynne Skog som eier av bnr. 9, Kristian og Hilmar Hynne som eiere av bnr. 1 og 7, bruksrett til den på bnr. 9 liggende seter samt havnerett (jfr. bnr. 14) og rett til brenne for seterbruket samt bygningsmaterialer for seterhusene i den på bnr. 9 værende skog. Samme havnerett, rett til brenne og bygningsmaterialer tilståes Kristian og Hilmar Hynne også av eierne av bnr. 8, 10 og n i den på disse bruk værende skog.


Bruksnr. 10, Trollsvannstykket (skyld mark 1,59)

Utskilt 1912 fra bnr. 7 og solgt til Sigrid Wankel, Kambo pr. Moss, som i 1913 solgte videre til A/S Troldsvandstykket. Ang. overenskomst av 1913, se bnr. 9.


Bruksnr. 11, Halsåsstykket (skyld mark 1,28)

Utskilt 1912 fra bnr. 7 og solgt til Sigrid Wankel, Kambo pr. Moss, som i 1913 for kr. 17000 solgte videre til A/S Halsåsstykket. Ang. overenskomst av 1913, se bnr. 9.


Bruksnr. 12, Nordre Hynne skog (skyld mark 1,01)

Utskilt 1912 fra bnr. 7 og solgt til Sigrid Wankel, Kambo pr. Moss, som i 1913 for kr. 21 000 solgte videre til A/S Nordre Hynne Skog. Ved overenskomst av 1913 (tgl. 14) tilsto A/S Nordre Hynne Skog som eier av bnr. 12, Kristian og Hilmar Hynne som eiere av bnr. 1 og 7, havnerett i dette bruk (jfr. bnr. 14) samt rett til brenne og bygningsmateriale i skogen for den på bnr. 9 liggende seter. Likeledes skal de som eiere av bnr. 1 og 7 samt gnr. 97, bnr. 10 og 11, sålenge Hynne-saga (beliggende på bnr. 12) opprettholdes, ved denne få skåret alt trevirke fra disse skoger på forskjellige betingelser. Endelig skal eieren av bnr. 7 inntil videre avgiftsfritt benytte «Gørpussenga», beliggende på bnr. 12.


Bruksnr. 13, Hynneelven (skyld 10 øre)

Utskilt 1913 fra bnr. 1 og 7 og solgt til godseier I. Wankel, Kambo pr. Moss, som i 1915 solgte denne part og gnr. 97 (Store-Dal), bnr. 5 («nå utgjørende bare elven med forbygninger») for tils. kr. 500 til godseier F. M. Treschow, som i 1952 overdro disse partene til sønn brukseier G. A. Treschow.

Bnr. 13 gjelder rett til m.h.t. elven «å foreta alle slags arbeider i fløtningens og tømmerdriftens interesse».


Bruksnr. 14, Hynne sæterrett (skyld 12 øre)

Utskilt 1913 fra bnr. 8, 9, 10, 11 og 12 med henholdsvis 2, 4, 1, 2 og 3 øre fra disse bruk. Utgjør seter- og havnerett m. v. for bnr. 1 og 7 på bnr. 8, 9, 10, 11 og 12. Nærmere bestemmelser, se utdrag av overenskomst av 1913 under bnr. 9 og 12.

Bnr. 14 ble i 1922 ved skjøte fra samtlige Hynne-selskaper solgt til Kristian og Hilmar Hynne; parsellen skal alltid følge bnr. 1 og 7 (se disse nr.).


Bruksnr. 15, Nordre Hynne (skyld mark 1,46)

kart fra skogoglandskap.no

Dette bruk utgjør den ene halvdel av det i 1937 sammenføyde Hynne, som ble delt igjen ved skylddelingen i 1938 (se ovfr.). Bnr. 15 ble overtatt av

Kristian Hynne (hjemmel til Magnhild Sverdstad Hynne) 1938—59. F. 1888, d. 1960, g. m. Magnhild Sverdstad, f. 1890 i Sandar, d. 1967. Barn: 1. Knut, f. 1918, se ndfr. 2. Olava Kathrine, f. 1921, g. m. kjøpmann Paul Eriksen, Høyjord (se gnr. 80, bnr. 33 og 44). Kristian Hynne hadde forstmannsutdannelse. Han var med på å stifte Andebu skogeierlag i 1937 og var siden lagets formann i alle år til sin død i 1960; han var også formann i styret for Vestfold Skogeierforening i mange år. Han hadde flere offentlige tillitsverv, var således i mange år medlem av herredstyret og 1923—25 og 1932—34 formannskapsmedlem. Medlem av bygdeboknemnda. I 1954 kjøpte Kristian Hynne gården Stranden, gnr. 53, bnr. 1 i Andebu (s. d.). Han overdro i 1959 Nordre Hynne til sønnen

Knut Hynne 1959 — 1979. F 1918, g. 1947 m. Ester Miranda Borg, f. 1919 i Jondal. Barn: 1. Per Kristian, f. 1949, g. m. Kjellaug Madland, f. 1948. 2. Eli Mathilde, f. 1956. Knut Hynne, som har utdannelse som forstmann, overtok i 1959 også «Nordre Hynne-åsen», bnr. 10 av Store-Dal (gnr. 97). I 1967 overtok han dessuten etter sin mor Magnhild Sverdstad Hynne tre skogstykker på Valmestadrød, «Sæterstykket», «Brånås» og «Brånåsstykket» (gnr. 75, bnr. 10, 11 og 12), tils. ca. 420 mål, samt et skogstykke på Engen, «Ågotstykket» (gnr. 76, bnr. 2), ca. 30 mål. I 1979 overdrar han denne eiendommen samt gnr. 97, bnr. 10 til sønnen

Per Kristian Hynne 1979 - 1993. Personalia se over. Han selger i 1993 til

Andebu Sparebank 1993 - 1994. Overdragelsen omfatter også gnr. 75, bnr. 11 og 12, gnr. 76, bnr. 2 og gnr. 97, bnr. 10. Banken selger til

Siv Marit Hynne Lea 1994 - 1998. Hun selger til

Ellen Kristine Hynne 1998 - 2006. Overdragelsen omfatter gnr. 75, bnr. 10, andel av gnr. 98, bnr. 16 og andel av gnr. 98, bnr. 17. Hun selger eiendommen til

Casper Peder Sage Pfaff og Ellen Valsø 2006 - 2012.

Tor Johan Tufte 2012 - . F. 1975 i Tønsberg og har flyttet hit fra Vivestad. Foreldre er Anne og Harald Tufte, f. henholdsvis 1956 og 1953. Tor Johan er anleggsleder og er samboer med Mona Pedersen, f. 1980 i Mandal. Hennes foreldre er Gitte og Svein Pedersen, f. henholdsvis 1956 og 1949. Mona har 2 barn med Johan Johnsen: 1. Alvine Pedersen, f. 2005 i Mandal og 2. Emrik Johansen, f. 2007 i Mandal. Tor Johan og Mona har sønnen Adrian Tufte, f. 2012 i Tønsberg.

Bnr. 15 har 80 mål innmark og 350 mål skog. Våningshuset bygd 1907, uthus og bryggerhus 1903. Knut Hynne, som faktisk hadde overtatt gården allerede i 1950, bygde nytt uthus i 1958. Vann innlagt fra eget verk. Besetningen var ca. 1950: 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser, 3 sauer, 20 høns; ca. 1970: 19 melkekuer og 17 ungdyr.


Opdatering 2014

  • Bygninger: Våningshus restaurert 1998. Ny driftsbygning i 2009.
  • Drift: Opphold i husdyrhold en periode. Startet opp igjen 2009.


Husmenn

Hans Hynne-stua fikk i 1724 datteren Anne, i 1726 datteren Lavine. — Jørgen bor i 1740 på Hynne-eie med sin hustru Berte; han får det året datteren Anne. — I 1747 nevnes Ole Hansen Hynne-eie som vitne i en ekstrarettsak mellom Ruelsrød og Gåserød.

I 1801-folketellingen nevnes ingen husmann på Hynne. I manntallet av 1845, som ikke oppgir navn, heter det at Hynne da har 2 husmenn med jord og 1 uten jord; de to første er sannsynligvis husmennene i Halvorseter og Hynne-Enga.


Halvorseter

Navnet tyder på at stedet i tidligere tider har vært benyttet til seter.

Her levde i mange år, ca. 1838—ca. 75, som husmann Isak Jakobsen, som tidligere hadde bodd i Lille-Dal. F. ca. 1802, g. m. Berte Kristoffersdatter, d. 1874, 66 år gl. 11 barn nevnes: 1. Kristoffer, f. ca. 1831, g. 1861 m. Karen Andrine Olsdatter, f. 1837 på Nordre Sønset. 2. Johan, f. 1833 i Lille-Dal, g. 1858 m. Gunhild Marie Andersdatter, f. 1825 i Bergs-Rønnimgen i Høyjord; bodde i Lakskjønn. 3. Ingeborg Andrea, f. 1834 i Lille-dal, g. 1874 m. em. Magnus Kristiansen (svensk), Hynne. 4. Abraham, f. 1836, i Lille-Dal. 5. Mathias, f. 1840, d. 1860, ugift. 6. Samuel, f. 1842. 7. Gunhild Marie, f. 1844. 8. Berte Johanne, f. 1846. 9. Hans, f. 1849. 10. Karen Helene, f. 1852. 11. Nils, f. 1854. I 1875 sitter Isak alene igjen her, han har da 2 sauer, sår 1/16 t bygg og ¼ t havre og setter 2 t poteter. Han er visst senere flyttet vekk. Husene i Halvorseter ble revet ca. 1890; murrester står enda igjen.


Hynne-Enga

Tideman (Timan) Helgesen var husmann i Hynne-Enga ca. 1860—ca. 74. F. 1828 i Lille-Dal, d. 1905 på Store-Dal, g. 1850 m. Anne Martine (Marte) Iversdatter, f. ca. 1829 på Anholt i Stokke, d. 1883 i Lille-Dal. De hadde tidligere bodd i Stein, i Vegger og på Hallenstvedt. Barn: 1. Helge, f. 1850 i Stein. 2. Ivar, f. 1851 i Vegger. 3. Karen Sofie, f. 1854 på Hallenstvedt. 4. Ole, f. 1856 i Gusland. 5. Jakob, f. 1857 på Hallenstvedt, g. 1883 m. Maren Olava Abrahamsdatter Vegger, f. 1854; de kom til bnr. 3 på Myre (s. d., hvor personalia finnes). 6. Elen Olava, f. 1859 på Hallenstvedt, g. 1892 m. snekker Anton Hansen, f. 1861 på Vestre Kile i Ramnes; kom til Ilestad, bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). 7. Maren Mathilde, f. 1862. 8. Johan, f. 1864. 9. Nils, f. 1865. 10. Olaf, f. 1867, skipstømmermann, g. 1888 m. Else Sofie Andersdatter Lerskall, f. 1865; Olaf omkom på sjøen i 1893, og enken kjøpte så bnr. 3 på Nordre Sønset (s. d., hvor flere personalia finnes). 11. Thorvald, f. 1869, g. 1903 m. Marie Anette Jørgensdatter, f. 1873 i Honerød; de kom til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 12. Kirsten Andrine, f. 1874. Tideman kjøpte senere Norendal (se Lille-Dal, bnr. 6). Hans etterfølger som husmann i Hynne-Enga var

Jørgen Torkildsen, f. 1839 i Lardal, g. m. Berte Andrine Olsdatter, f. 1845 i Lardal. De kom senere til Lakskjønn-Hagan (se Lakskjønn, bnr. 3, hvor personalia er inntatt). Jørgen har i 1875 1 ku, 1 kalv og 1 sau, sår 1/8 t rug og 1 t havre og setter 1 ½ t poteter. — I 1891 finner vi i Hynne-Enga

Johannes Johansen, f. 1857 i Hedrum, han var «dagarbeider i skogs- og jordbruksarbeide». G. m. Anne Bredine Evensdatter, f. 1847 i Hedrum. — Husene i Hynne-Enga ble revet ca. 1890.


Vassenga

Har muligens også engang vært husmannsplass.

I 1891 finner vi her Johan Halvorsen, f. 1821, «snekker for egen regning og eier av rydningsplass». G. m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. De har da sønnen Halvor Anton, f. 1885. — Husene i Vassenga sto til ca. 1900.