Honerød

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

88. Honerød

Navnet, som uttales ho'nere, skrives 1575 Hunnerudt, 1667 Honnerøed, 1711 Hunnerød, 1801 og senere Honerød. Ifølge Rygh N G må den opprinnelige form være Hunaruð, hvor første ledd er et gammelt mannsnavn Húni. Navnet Honerød finnes også på Tjøme.

Bålag: Aulesjord, Hundsrød og Skaug.

Skylden. Honerød var ødegård, og den gamle skyld, 1 ½ bpd. smør, forble uendret ved matrikuleringen i 1667. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 83 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Geiter Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 5 1 6 2
1667 1 1 4 2 6 16 Sår 4 t,
trær 1 t
1723 1 1 5 3 12 1 skj. bl.korn,
4 t havre
1820 1 1 4 3 t havre
1835 1 2 4 4 ½ t bygg,
6 t havre,
3 t poteter
1865 2 1 8 1 119 skpd. ⅜ t hvete,
½ t bygg,
7 t havre,
6 ½ t poteter
6
8
4
5
1875 2 3 6 1 2 1 ½ t bygg,
9 t havre,
6 t poteter


Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 3. 1904: 3. 1950: 4.

Antall personer. 1711: 3. 1801: 8. 1845: 9. 1865: 3. 1891: 14.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
  • 1667: Skog til noe smått sagtømmer av furu og gran. Intet rydningsland. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme. Jordarten grunn og kjøllendt.
  • 1803: Jordarten skarp. Skog til gjerdefang og brenne. Havn må leies.
  • 1820: God skog, ubetydelig til salg. I tålelig drift.
  • 1865: Jorda av over middels beskaffenhet; det ene bruk (det som da var underbruk under Store-Dal) dårlig dyrket, det andre alminnelig. Tilstrekkelig havn. Vanskelig adkomst til vei, langt til sjø og avsetningssted. Av gran og furu kan årlig selges skogsprodukter for tils. 13 spd.

Honerød var ¼ dragonkvarter fra ca. 1750.


Eiere

I Pouel Huitfeldts stiftsbok fra 1575 står Honerød oppført som tilhørende Andebu prestebord, dvs. landskylden inngikk i sogneprestens inntekter. Gården tilhørte prestebordet helt til 1845, da oppsitteren fikk kjøpt den og ble selveier. Se videre under Brukere.


Brukere

Oppsitterne nevnes ikke i de eldste skattelistene, vel fordi gården var benefisert gods.

Ole døde her 1624. Neste leilending var Borger Larssøn fra Åsen i Andebu. Han bodde her til først i 40-åra, da han flyttet hjem og overtok Åsen. Etterfulgtes av Paul Olssøn, som visstnok kom hit fra Søndre Kleppan. Hans far døde her i 1663. Paul ble i 1666 stevnet til tinge av Kristianiaborgeren Jørgen Møller for 2 rdl., som han skyldte for 1 t bygg. Paul svarte at han «aldri hadde handlet med førnevnte Jørgen». Men derimot ble det hevdet at det var riktig innført i regnskapsboken, «saa han dertil bør at svare och betaile». Paul bodde her helt til 1690 og var da ca 85 år gl. Fikk 3 barn i tiden 1644—49. Fra ut i 1690-åra og fram til 1724 er Kristen Andersen oppsitter. F. 1664 på Sjue, d. 1729, g.m. Tora Asgautsdatter fra Hvitstein i Fon. Datteren Aslaug f. 1697. Kristen og broren Peder Andersen eide ca 1700 Ilestad (se d.g.), som de solgte igjen 1707 til Lars Augrimsen Valmestad for 200 rdl. Kristen kjøpte s.å. halve Hvitstein i Fon for 75 rdl. Selv om han var leilending, var han åpenbart en velstående mann. I 1725 gir presten Michael Crøger bygselseddel til Kristens svigersønn

Gulbrand Andersen 1725-67. F. 1695 på Store-Dal, d. 1768. G. 1) m. Asle (Aslaug) Kristensdatter, f. 1697, d. 1755. De fikk 10 barn, hvorav flere døde små. Sønnen Anders, f. 1724, ble g.m. en enke på Nedre Nøklegård i Nykirke og overtok gården der. Rasmus, f. ca 1727, tok over etter faren, se ndfr. Datteren Gunhild, f. 1731, ektet 1768 Rasmus Hansen, uvisst hvorfra. Kirstine, f. ca 1732, ektet 1760 Jakob Nilsen Vestre Hotvedt i Andebu. G. 2) m. enken Lisbet Mortensdatter fra Barnes i Vivestad, d. 1774, 65 år gl., ingen barn. Gulbrand skjøt 1744 en voksen ulv. Ved skiftet etter ham sto boet i brutto 35 rdl., netto 15 rdl., I 1752 fikk sønnen Rasmus bygselbrev av sogneprest Peder Crøger på halve Honerød og i 1767 også på den annen halvpart.

Rasmus Gulbrandsen 1767 (1752)-85. F. ca. 1727, d. 1798 på Kråkere på Tjøme, g. 1752 m. Ingeborg Andersdatter Aulesjord, f. 1727, d. 1803 på Tjøme. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1758, g. 1787 m. Malene Andersdatter Kråkere på Tjøme, f. 1760; Anders overtok en part av Kråkere. 2. Katrine, f. 1760. 3. Gulbrand, f. 1767. 4. Jens, f. 1770. Neste leilending er

Halvor Halvorsen 1785-1810. D. 1810, 41 år gl. G. 1787 m. Ingrid (Inger) Sørensdatter, d. 1813, 56 år gl. (Torjus Sørensen Rolighet er hennes bror). 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Kirsti, f. 1794, se ndfr.

Jakob Sandersen (Aleksandersen) 1811-21. F. 1789 på Prestegården, d. 1833 på Sukke i Fon. G. 1) 1810 m. datter av foregående bruker, Kirsti Halvorsdatter, f. 1794, d. 1813; de fikk en datter, som døde som spebarn. G. 2) 1814 m. Oline Kristensdatter fra Sukke i Fon, f. 1796, d. 1875 på Kleiva i Våle. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Andreas, f. 1817, d. 1878 på Fon-Sætra, g. 1841 m. Kirsten Andrea Guttormsdatter fra Nordre Holtung, f. 1822; de bodde på Sukke i Fon. 2. Kristen, f. 1820, ektet 1851 enken Karen Olea Olsdatter på Haga i Fon og bodde der. (De følgende barn f. på Sukke i Fon:) 3. Inger Kirstine, f. 1823, g.m. Samuel Olsen, Vestre Kile i Ramnes. 4. Karen Andrea, f. 1826, g.m. Anders Larsen, Østre Bakke i Våle. 5. Maren Olea, f. 1828, g.m. Nils Knudsen, Vestre Kile. 6. Andrine Mathea, f. 1831, g.m. Nils Olsen, Vestre Borge i Våle. Jakob Sandersen flyttet til Sukke i Fon og Honerød ble av presten Faye bortbygslet til

Kristoffer Kristensen 1821-51. F. 1787 på Berg i Høyjord, d. 1865, g. 1813 m. Idde Kristensdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1792. De hadde først en tid hatt gård på V. Hallenstvedt. 10 barn, hvorav 4 døde små; de øvrige: 1. Anne Tonette, f. 1814, g. 1839 m. Ole Brynildsen, f. 1812 på Gavelstad i Lardal. 2. Elen Sofie, f. 1816,, g. 1839 m. Abraham Nilsen, f. 1805 på Nes i Høyjord. 3. Karen Kristine, f. 1822. 4. Elen Marie, f. 1824, g. 1848 m. Jakob Borgersen fra Lindsholm i Lardal. 5. Mathias, f. 1832, se ndfr. 6. Karen Andrea, f. 1835, g. 1862 m. Kristian Sørensen, f. 1833 på Valle i Ramnes; bodde i Tønsberg, I 1846 ble fraskilt bnr. 2 (s.d.) og i 1851 bnr. 3 (s.d.).


Bruksnr. 1, «Søistua» (skyld mark 1,60)

I 1851 solgte Kristoffer resten av gården til sønnen Mathias Kristoffersen, som døde ugift 1854, 22 år gl., og faren Kristoffer, som arvet ham, solgte s.å. til Jakob Olsen Store-Dal (se d.g., hvor personalia finnes). Denne hadde i 1851 også kjøpt bnr. 3, og han drev de to partene som underbruk til 1874, da han ved makeskifteskjøte solgte dem til

Torger Ellefsen 1874-79. F. 1846 i Einarsrød, g. 1874 m. Elen Olea Hansdatter, f. 1846 på Vestre Høyjord. De bodde senere på Hynne og på Tuften i Vivestad. Barn: 1. Hans, f. 1874. 2. Karen Marie, f. 1876. 3. Maren Sofie, f. 1878. 4. Ellef, f. 1881 på Hynne, g. 1914 m. Klara Elise Karlsdatter Haukli i Borre, f. 1883. 5. Mathias, f. 1884. 6. Kristoffer, f. 1886 på Tuften. Ved auksjons-skjøte av 1879 ble bnr. 1 og 3 solgt til

Johan Sørensen 1879—1938. F. 1849 på Berg i Andebu (Boroa), d. 1938. G. 1878 m. Elen Olea Mikkelsdatter Holt, f. 1849, d. 1930. Barn (som nå alle er døde): 1. Mathias, f. 1879, formann på en fabrikk i Odda og gift der. 2. Inga Karine, f. 1881, g. 1910 m. Johan Kristian Larsen, Nordre Basberg i Slagen, f. 1885 på Rom. 3. Karen Olea, f. 1883, g. 1916 m. maskinarb. Johan Patrik Pedersen, Borre, f. 1885 i Sverige. 4. Elise Martine, f. 1885, husbestyrerinne og budeie, ugift. 5. Søren, f. 1887, trappesnekker i Tønsberg. Hustruen var fra Kroken i Lardal. 6. Ole, f. 1889, gård- og skogsarb., bodde på Honerød, ugift. 7. Ragna Marie, f. 1892, var husbestyrerinne hos en gammel mann på Sem. I 1938 ble bnr. 1 og 3 ved skjøte fra Sandar skifterett på vegne av Johan Sørensens og avdøde hustrus dødsbo solgt til

o.r.sakf. Yngvar Hvistendahl, Tønsberg 1938—40. Ved ektepakt av 1940 mellom Hvistendahl og h. Isabel Fraser Hvistendahl ble bnr. 1 og 3, med løsøre verdsatt til kr. 37000, overført til hustruen som hennes særeie.

Isabel Fraser Hvistendahl 1938-58. F. 1896 i Skottland, g. 1926 m. o.r.sakf. Yngvar Hvistendahl. Barn: 1. Mary Elisabeth, f. 1928. 2. Yngvar, f. 1929. 3. Erik, f. 1934. 4. Harald, f. 1941.

Bestyrere (forpaktere) har i familien Hvistendahls eiertid vært: Harald Skogly, Halvor Hem, Andersen (dansk), Larhøj (dansk), Simonsen (fra Kongsberg), Karen og Ole Honerød. Isabel Hvistendahl solgte gården i 1958 til

Kristen Kirkevold 1958—61. F. 1911 i Ramnes,g.m. Astrid Kristine Nordskaav, f. 1916. Barn: 1. Kristoffer Kato, f. 1942. 2. Frank Oskar, f. 1951. I 1961 ble gården kjøpt av Anders Tjugum, f. 1904 i Skoger, og Ruth Hedvig Tjugum, fra Oslo, f. 1912. Anders Tjugum er amerikansk statsborger og var tidligere i en årrekke farmer i Montana.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,09. Gården har 88 mål innmark og 196 mål skog. To våningshus, ett glt., ombygd 1938, ett bygd 1939, uthus bygd 1928; videre fins vedskjul, redskapshus, grisehus og hønsehus. Besetning (ca 1950): 2 hester, 6 kuer, 1 okse, 4 ungdyr, 2 griser, 25 høns.


Bruksnr. 2, «Nordistua» (skyld mark 2,70)

Fradelt 1846 fra det samlede Honerød og s.å. av Kristoffer Kristensen solgt til

Andreas Kristoffersen 1846-1905. F. 1823 på Aulesjord, d. 1905. G. 1) 1845 m. Tale Kirstine Klausdatter, f. 1822 på Vestre Høyjord, d. 1871; ingen barn. G. 2) 1872 m. Maren Lovise Kristiansdatter, f. 1853 på Kleppan, d. 1910. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1873, g. 1900 m. sjømann Hans Kristian Andreassen, f. 1868 på Nes-Bergan, d. 1902 på hvalfangst. 2. Inger Karine, f. 1876, g.m. Ole Kristian Olsen Sjue, f. 1865. 3. Mina Andrine, f. 1878, g. 1902 m. sjømann Hans Kristian Olausen Skaug, f. 1881. - Andreas var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1870-92. Hans enke og arvinger solgte i 1907 bnr. 2 for kr. 6000 til

Albert Olausen 1907—14. F. 1881 på Kleppan, g. 1904 m. Elen Sofie, f. 1873, datter av foregående bruker (enke etter Hans Kristian Andreassen). Albert, som også var skomaker, flyttet i 1914 til bnr. 2 på Vestre Høyjord (s.d., hvor ytterligere personalia finnes) og solgte Honerød s.å. for kr. 13 000 til Anton Kjæraas (hans personalia, se under Heimdal, gnr. 73, bnr. 4). Denne solgte i 1917 videre for kr. 14 500 til Henrik L. Næss (personalia, se Ø. Høyjord, gnr. 80, bnr. 1). Han avhendet gården igjen 1919 for kr. 20 000 til Nils H. Skjaujf (personalia, se Prestegården, gnr. 79, bnr. 1). Han solgte videre s.å. for samme pris til

Ole Bøen 1919—60. F. 1889 på Bøen (Ulebakken), g.m. Borghild Lovise Berg, f. 1892 på Nedre Berg i Lardal, d. 1977. 2 adoptivbarn (søsken): 1. Sverre Bøen, f. 1921 i Oslo, major i infanteriet i Bergen, g.m. Signe Sivertsen fra Bergen, f. 1922. 2. Eva Bøen, f. 1924, g.m. Arnold Sivertsen, se ndfr. Ole Bøen er kjent som en dyktig tømmermann. Det var han som ledet byggearbeidet ved restaureringen av Høyjord stavkirke,



Ole og Borghild Bøen, Honerød.


og han foresto også flyttingen og nyoppsettingen av Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg (se Kulturbindet, s. 330—32 og 398—99). Han har skåret et vakkert krusifiks, som henger i Høyjord stavkirke. Borghild Berg var i to perioder medlem av menighetsrådet og formann i Hedningemisjonen i 17 år. — Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt bnr. 4, «Fjellstad» (s.d.) Ole Bøen solgte gården i 1960 til datter og svigersønn

Eva og Arnold Sivertsen 1960— . Sistnevnte f. 1920 i Bergen, g.m. Eva Bøen, f. 1924 i Oslo, adoptivdatter av Ole Bøen.

Bnr. 2 har 80 mål jord og 200 mål skog, mest gran og furu. Et skogstykke, «Hestehagen», ligger på østsiden av innmarken, resten av skogen vestenfor den. Skogen benyttes også til havn. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Humlehage; ennå er det en god del humleplanter som slynger seg opp langs hønsegården. Grasfrø avles til gårdens behov.

Tidligere var det utvei også mot Hundsrød og fram til Bøen-saga. Den andre utveien gikk forbi vestre Skaug fram til den gamle bygdeveien. Den nåværende utvei ble bygd ca 1902. Gården hadde tidligere sag sammen med Aulesjord (se d.g.). Det har ikke vært seterdrift på gården i eldre tid, men under 2. verdenskrig bygde Ole Bøen seter for sin svoger, Bertrand Berg i Lardal. Den ble satt opp i Eikedalen, i hans skog, og somrene 1942—46 lå de med besetningen på denne setra fra begge gårder. Det er kløvvei dit, ca 2 timers gange.

Glt. framhus, restaurert i 1939, nytt bryggerhus, ved- og vognskjul bygd 1924, stabbur 1947, alt utført av eieren selv. Gravd ca 3500 m grøft og nydyrket 4 mål.



Nordistua på Honerød.


I 1950 var besetningen nesten dobbelt så stor som 30 år tidligere. Det var innlagt vann i framhus og uthus før 1919; i 1937 måtte legges inn helt nytt anlegg. Det var tidligere hestevandring på gården; i 1939 ble kjøpt elektrisk motor. Treske- og rensemaskin, som eides alene, ble brukt ennå i 1950.

Antikviteter: Gl. utskåret trefigur. Krumkakejern fra 1700-tallet.

Marknavn i innmarken: Fjelløkkæ, Langløkkæ, Knutemyræ, Knutevennæ, Veslevennæ, Båhus (østre og vestre), Grindestykket, Askåker, Vøllen; i utmarken: Kringlefjell, Hestehagæn, Svartelægdæ, Djupedæl.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 slaktegriser, avlspurke og salg av smågriser, 25 høns. Avling: 10 t hvete, 25 t havre, 80 t poteter, 4000 kg kålrot og turnips.


Bruksnr. 3 (skyld mark 1,49)

Utskilt 1851 fra bnr. 2 (s.d.) og av Kristoffer Kristensen s.å. solgt til Jakob Olsen Store-Dal (se d.g., hvor personalia finnes), som siden 1846 også eide bnr. 1. Jakob drev bnr. 1 og 3 som underbruk. Bnr. 3 danner senere en enhet sammen med bnr. 1 og har samme eiere som dette.


Bruksnr. 4, Fjellstad (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og av Ole Bøen solgt til svogeren Borger T. Berg, Lardal. Etter dennes død ble parten i 1935 for kr. 4000 solgt til datteren Olga Berg, som i 1972 overdro den til brorsønn Bjørn Berg, Lardal.


Husmenn

Det er idag ingen tradisjon om husmannsplasser i Honerød. I 1835 nevnes dog husmann Ole Hansen, g.m. Anne Jakobsdatter; de får nevnte år sønnen Hans Jakob. Kildene nevner ikke andre husmenn her.