Herre-Skjelbred

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

78 Herre-Skjelbred


Navnet uttales sji'llbræi (eller sji'llbre). Den opprinnelige form må i gno. ha vært Skjaldbreiðr. Betydningen er «bred som et skjold», noe som jo passer godt på de brede, flate jordene her oppe. Navnet forekommer over store deler av landet og finnes i Vestfold også i Stokke og Sandar. Det skrives 1323 Skjælldbræid, 1637 Skielbred, 1668 Herre-Skielbredt, 1723 Herreschielbred, 1801 Schilbred, 1838 Herre-Skjældbred, 1865 Skilbred, 1888 og senere Herre-Skjelbred. Forleddet Herre- er satt til, fordi gården i eldre tid var en adelig setegård.

Oldtidsminner. På Herre-Skjelbred er funnet en skafthulløks av stein fra yngre steinalder. Ca. 250 m syd for bnr. 8 ligger to gravhauger, som begge er utgravd; den ene er ca. 12 m i tverrmål, den annen ca. 10 m.

Bålag. Skjelbred- og Valmestadrød-gårdene; for noen bruk: Skjelbred-gårdene, Prestegården og et par av Høyjord-gårdene.

Skylden. Den gamle skyld for det egentlige Herre-Skjelbred var 3 huder 2 skinn (om underbrukene, se ndfr.); i 1667 øket til 2 skpd. 5 lispd. tunge. 1838: 13 daler 22 skill. 1888 og 1904: 34 mark 66 øre.



Matrikulerte bruk.

  • 1838: 14.
  • 1888: 21.
  • 1904: 24.
  • 1950: 39.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 42.
  • 1845: 70.
  • 1865: 52.
  • 1891: 60.

Andre opplysninger.

  • 1667: Noe rydningsland, dog bare tjenlig til uthavn. Har humlehage. Skog av gran til noe smått sagtømmer. Sag og kvern.
  • 1723: Jord av middels beskaffenhet til åker, men skarp til eng. Skog til husbehov og sagtømmer. Fehavn hjemme.
  • 1803: Skog til gjerdefang og brenneved, fornøden havn.
  • 1820: En god del skog til salg, men skogsdriften tungvint. God havn på seteren. Vannfall felles med Sjue, hvori sag.
  • 1865: Noen av brukene er tungbrukte. Noe vanskelig adkomst til vei, langt til sjøen og avsetningssted. Noen av brukene er frostlendte. Av skogsprodukter kan på alle bruk tilsammen årlig avsettes av gran og furu for 140 spd.

Herre-Skjelbred var dragonkvarter på 1700-tallet.


Innhold

Sag og kvern

Herre-Skjelbred hadde skattefrihet så lenge det hadde adelige eiere, og siden det altså ikke sto i skattelistene, er det først nokså sent vi hører Skjelbred-saga omtalt første gang, nemlig i 1647. Det året var det blitt innbetalt 8 rdl. i sagskatt, 4 rdl. for 1646 og det samme for 1647. Men i 1648 klager eieren Preben von Ahnen over dette og mener han må befries for denne skatt, likesåvel som de tidligere eiere, «de Rosenkrantzer». Klagen ble tatt til følge, von Ahnen slapp å betale. I 1661 ble det skåret 600 bord på Skjelbred-saga, i 1662 1800 bord, og det heter da at «bøndene (Halvor og Paul) skjærer selv». Men året etter er det den nye eier, Anders Madsen, som forestår skuren, og senere lenge hans etterkommere. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Skjelbred-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1680 bord årlig skur. Ved takseringen i 1681 ble sagfossen satt til 2 ½ lispd. tunge. Saga kalles hele tiden «flomsag». I 1723 heter det at vassdraget var temmelig godt, men slapt fall; det var halv damstokk med Sjue, dvs. de brukte samme foss. I 1718 ble det skåret 1400 bord, i 1720 vel 1700, i 1722 1400, i 1724 1400 bord, og kvantummet holdt seg nok omtrent på det nivå utover i 1700-tallet. Ved en sagbevilling 1780 ble det årlige kvantum igjen satt til 1680 bord. I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Saga hadde ett blad, vassdraget var tilstrekkelig bare høst og vår. Det ble ikke levert tømmer fra andre skoger, for «her lå den ene saga etter den andre». Da skogen dessuten var meget uthugget, fant lagrettet at det ikke kunne skjæres mere enn 8 tylfter årlig. Skjelbred-saga ble revet ca. 1940.

I 1837 var det besiktelse på Fiskebekk-saga som oppsitteren Syvert Akselsen høsten før hadde oppført på sin eiendom i Herre-Skjelbreds seterskog. Den var tømret og hadde ett sagblad. Fallet i bekkedraget var ca. 8 fot, men bare en kort tid høst og vår var det nok vann. Det ble ikke skåret for fremmede; dog hadde Valmestadsrøds eiere rett til 2 jevndøgns skur, da saga delvis lå på denne gårds grunn. Lagrettet skjønnet at det her årlig kunne skjæres 4 tylfter tømmer.

Herre-Skjelbred hadde også kvern. Den nevnes flere ganger i 1660-åra, men i den følgende tid er det ikke sikkert det har vært kvernebruk sammenhengende, for i 1723 heter det bare at det i fossen er «Leilighed at lade opsette en Flom Qvern». Men iallfall i 1770 er det full drift; da heter det at kverna har ett par steiner, og maler både for gårdens beboere og for andre. Det viser at den har vært for en liten bygdemølle å regne, og det betales 64 skill, i årlig skatt, like mye som for Sukke-kverna.


Setrer

Til bnr. 2 hørte Hestedalssetra. Bnr. 8 hadde Fiskebekksetra, den lå i Sæterskogen, ca. 1 km nord for Ålekjønn, og var i bruk til ca. 1895. Det tok to timer å gå dit, og det var ingen kjørevei. Nåværende eier av området er Treschow-Fritzøe. Også setrene ved Grønnkjønn hørte til Herre-Skjelbred.

I 1845 ble det satt opp delebrev mellom oppsitterne på Herre-Skjelbred angående jord og skog.


Eiere — «Skjelbred-godset»

Noe sikkert om hvem som eide Skjelbred, vet vi ikke før fram på 1600-tallet. Men navnet Herre-Skjelbred viser at gården i gammel tid har tilhørt adelsmenn (herrer) og derfor vært frigård, dvs. hatt skattefrihet.

Ifølge en gammel tradisjon i bygda skal Skjelbred ha tilhørt den navnkundige grev (jarl) Alv Erlingsson, også kalt «Mindre-Alv», som også skal ha bodd der (d. 1290). Dette kan i dag ikke bevises, av mangel på kilder, men visse forhold tyder på at det kan være riktig. Nærmere om dette, se Kulturbindet, s. 502 og flg., hvor også tradisjoner og folkevisene om Mindre-Alv behandles. Sagnet forteller også at grev Alv skal ha bygd det store loftet som sto på gården til for ca. 200 år siden; om denne bygningen, se Kulturbindet, s. 394 og flg. Her skal bare tilføyes at iflg. Hans Larsen på bnr. 19 er det merker etter hus på delet mellom bnr. 19 og bnr. 18, og gamle folk skal ha fortalt at dette var tuftene etter «grevehusene».

Da Erling Vidkunnsson ble valgt til norsk drottsete (riksforstander) i 1323, altså kort etter Alvs tid, var blant andre stormenn tilstede Anund Borgarsson, som skrev seg «til Skjelbred»; antagelig er det Skjelbred i Høyjord som menes. Det er en mulighet for at Anund kan være en slektning til Alv Erlingsson. Tradisjonen om at grev Alv skal ha eid Herre-Skjelbred, synes å styrkes av følgende forhold: Alvs ættegard var Tornberg (Tanberg) på Ringerike. Den store jordegodseier Bo Flemming til Nesøya (en tid også befalingsmann på Tunsberghus) ser ut til å ha eid en del av Tornberg-ættens gods, og Rosenkrantz'ene, som senere eide Skjelbred, arvet jordegods etter Bo Flemming.

Ca. 1620 eies Herre-Skjelbred av slekten Rosenkrantz (om denne, se L. Berg, «Andebu», s. 304-05), som det er grunn til å tro også hadde eid gården på 1500-tallet. I Jakob Rosenkrantz' barns jordebok fra 1625 finnes følgende fortegnelse over «Skjelbred-godset» (hovedbølet med underbruk):


Herre-Skjelbred


3 huder, fôring ½ daler

Sukke sag


6 daler

Skjelbred sag


4 daler


Disse ødegårder ligger til Skjelbred for den samme rettighet: Hoffuin (Haugen?), Kossgaard, Fagerud, Gaassedoppel, Osbodsrudt, Sanness.


Sønset (søndre)


6 mk. smør

Øde-Sønset


1 hud, 1 ort 1 foring

Botn under Skjelbred


2 skinn

100 mål i Myre-skogen


2 skinn

Svensrød


2 skinn

av hr. Laurits's sag på Ramnes


1 daler

av Skjeggerøds sag


1 daler (øde)

i Vivestad: Ektvedt


1 hud

Valmestadrød [lå nok også da i Høyjord]


1 hud

i Kodal: Hasås [må være halvdelen av Østre Hasås]


2 huder, foring ½ daler

i Sandar: Lofterød


2 huder



De to sistnevnte gårder lå langt borte og hadde nok ikke arbeidsplikt på hovedgården. Av de andre var de nærmeste og minste i denne tid ikke for stort annet enn husmannsplasser å regne. Brukerne på de større gårder og på dem som lå lenger vekk, hadde en noe selvstendigere stilling; enten var de «ukedagsbønder», som bare delvis ordnet bygselen ved arbeid på hovedgården, eller de betalte helt ut med varer eller penger.

Enda i 1628 sees Herre-Skjelbred å være i Rosenkrantz'enes eie. Men et par år etter skal arvingene etter Jakob Rosenkrantz ha skiftet sitt norske jordegods mellom seg, og straks etter skal det meste av det være solgt. Den neste eier av Skjelbred som vi hører om, er Morten Lauritssøn på Skaugum i Asker, sorenskriver i Asker og Bærum. Når han kjøpte gården og av hvem, vet vi ikke, men antagelig er det av Jakob Rosenkrantz' arvinger. Morten Lauritssøn selger Skjelbred med underbruk i 1647 for 800 rdl. til eieren av Fossnes i Arnadal,

Preben von Ahnen 1647- ca. 1661. Om denne store jordegodseier, se ellers L. Berg, «Andebu», s. 311—16. I Rosenkrantz'enes jordebok fra 1625 utgjorde Skjelbred-godset i alt ca. 16 bpd. smør og 12 daler i fosseavgift, og da Preben von Ahnen kjøpte det, var det bare på 9 ½ bpd. smør og 4 dalers fosseavgift. Men von Ahnen økte raskt sitt gods meget betydelig, slik at Skjelbred-godset i hans jordebok fra 1649, omregnet til smørskyld, var kommet opp i bortimot 40 bpd. smør (en fullgård, f.eks. Nedre Skjelland eller Østre Hasås, var på 6 bpd. smør). I tillegg til en stor del av det Rosenkrantz'ene i sin tid hadde eid, hadde han nå i Andebu ervervet Store (Østre) Høyjord, Store-Dal, Hynne og i Andebu sogn Bjuerød, Askjem, Østre Flåtten, Våle, Halum og Møyland. Dessuten Fossnes i Arnadal, hvor han bodde, og 25—30 bruk i Stokke, Ramnes, Lardal, Våle, Botne, Sande og Sandsvær; men disse siste var naturligvis strøgods, som ikke sto i noen naturlig forbindelse med Skjelbred hovedgård. I hele Vestfold eide han 90—100 gårder med en samlet skyld av ca. 280 bpd. smør, dessuten hadde han betydelige eiendommer i andre landsdeler.

Preben von Ahnen kom imidlertid, som så mange adelsmenn på denne tid, snart i alvorlige økonomiske vanskeligheter. Noen av de gårdene som i 1649 hadde stått oppført under Skjelbred-godset, solgte han: Østre Flåtten og Østre Høyjord til Ida Lange, Møyland til oppsitteren, Bjuerød og Askjem først på 1660-tallet til sogneprest Jens Skabo. Av de andre gårdene måtte han etter hvert til borgermester Anders Madsen i Tønsberg pantsette Store-Dal, Lille-Dal, Hynne, Einarsrød, Halum og Våle.

I en jordebok fra 1661 gis bl.a. disse opplysninger om Herre-Skjelbred:

«Herre-Skjelbred, altid været fri Gaard. Pr. v. Ahnen tilhørig. Forpagtet til Halvor og Paul. Skyld med underliggende Ødegaarder, Sag og Qvern 3 Huder 2 Skind».

I en Anm., tydeligvis tilføyd senere, heter det:

«Herre-Skjelbred er af Pr. v. Ahnen bortforpantet til A. Madssøn, som den nu følger. — Derunder efternævnte Pladser:


1. Valmestadrød


1 Hud,

(desuden Anneboe Præstebol her


3 Skind),

2. Øde-Sønset


1 Hud,

3. Søndre Sønset


2 ½ Bpd. 6 Mk. Smør,

    (dessuden A. Madssøn her 	

½ Bpd.),

4. Svensrød


2 Skind.»


Skjelbred-godset er altså nå gått over til Anders Madsen som pantegods, og det framgår at selve hovedgården er bortforpaktet til bønder. I manntallslisten for 1664 oppgis forpaktningsavgiften til 31 daler. Hverken Skjelbred eller de andre gårder som var pantsatt til Anders Madsen, ble innløst igjen, men ble dennes faste eiendom. Mange av dem tilhørte Madsens arvinger og etterkommere et godt stykke ut på 1700-tallet. Fra ca. 1661 kan vi da regne med at Herre-Skjelbred med underbruk er gått over fra adelsmannen von Ahnen til byborgeren Anders Madsen, et bevis på at borgerskapet nå for alvor begynner å få overtaket over adelen.

Anders Madsen, denne legendariske sønderjyde, borgermester i Tønsberg, et forretningsgeni av uvanlig støpning, som ved sin jernvilje, sin arbeidsomhet og pågåenhet arbeidet seg opp til å bli en av landets rikeste menn, eide nå Herre-Skjelbred til sin død i 1670.


Om ham og hans slekt gir L. Berg en fengslende skildring i «Andebu», s. 316—40. Her skal bare nevnes at ifølge L. Bergs overslag hadde Anders Madsen ved sin død i alt jordegods med en samlet skyld av ca. 1000 bpd. smør og til en verdi av ca. 40 000 rdl., videre hadde han gjeldsfordringer for nesten like så mye, og verdien av løsøre, kontanter, skipsparter, varelagre, bygårder m.v. til ca. 20 000 rdl., alt i alt en samlet formue på ca. 90 000 rdl., som Berg mener skulle svare til henved 3 millioner kroner etter pengeverdien omkr. 1905. Hvilke astronomiske tall dette skulle svare til i dag, etter nåværende priser og pengeverdier, er det vel vanskelig å si noe sikkert om.


Anders Madsens enke, Karen Olufsdatter (Stranger), som levde helt til 1698, skulle sitte i uskiftet bo, men noe av jordegodset ble solgt, og i 1680-åra ble en hel del skiftet ut til barna. Slekten ble nå også godkjent som adelig, med navnet (de) Tonsberg.

Den ene halvparten av Herre-Skjelbred gikk til sønnen stiftamtmann Mathias de Tonsberg, hvis enke Anna Catharina Mecklenburg i 1732 solgte bruket til bygselmannen Peder Larsen (se Bruk 1). Den annen halvpart gikk til Madsens datter Kirsten Tonsberg, g. m. viselagmann, assessor Nils Toller. Denne part ble i 1731 av major Georg Frederik von Krogh i Trondheim (svigersønn til en datterdatter av Kirsten og Nils Toller) solgt til bygselmannen Nils Åsmundsen (se Bruk 2), Senere har Skjelbreds brukere stort sett vært selveiere. Se videre under Brukere.

Brukere

Hverken Rosenkrantz'ene, Preben von Ahnen eller Anders Madsen og hans etterkommere bodde selv noen gang på Herre-Skjelbred. Oppsitterne var hele tiden bønder, men vi har få opplysninger om deres forhold til disse eiere. Antagelig har både Rosenkrantz'ene og von Ahnen hatt en gårdsfoged på Fossnes, som også har hatt tilsyn med driften på Skjelbred. Vi hørte at i 1664 forpaktet brukerne gården, og mye tyder på at de også før denne tid var forpaktere. Således betalte en bruker i 1636 drengeskatt, holdt altså selv dreng, og i 1657 oppføres brukerne som skattepliktige av sin besetning, som de da utvilsomt selv eide, for adelsmennene skattet ikke av sine besetninger. I Anders Madsens tid var brukerne sikkert forpaktere; under hans etterkommere først på 1700-tallet får de bygselseddel. Stillingen som brukere eller forpaktere av Skjelbred synes ikke å ha vært særlig ettertraktet blant Høyjords og Andebus mere velstående bondefamilier. Ingen av brukerne på denne tiden greide å arbeide seg opp til gode kår, hva der tyder på at eierne må ha forstått å presse mest mulig ut av eiendommen.

Opplysningene om brukerne på Skjelbred er usikre i den første tiden, da de ikke betalte gårdsskatt sålenge gården var adelig frigård, dvs. fram til ca. 1660. Også i den nærmest følgende tiden, under Madse-styret, står de ikke alltid i skattelistene.

Ellef, den første oppsitteren vi hører om, nevnes fra 1612 til 1658, da han døde. Han eide et par mindre jordlodder annetsteds: i Søndre Sønset ½ bpd. smør, i Gran 3 ½ lispd. mel, i Jessetrud i Hof ½ skinn. Sønnen Ole bygslet Søndre Sønset, som jo hørte til Skjelbred-godset.

Foruten Ellef omtales en rekke andre i første halvdel av århundret: Søren, d. 1635, sønnene Mads og Johan og datteren Else, alle f. i 1630-åra; Jon, d. 1639, sønnen Ole, f. 1635; Hans, fikk i tiden 1638—48 6 barn, hvorav 2 døde små, de øvrige var sønnen Ambjørn og døtrene Elen, Anne og Gunhild; Abraham, d. 1652. Noen av de nevnte har nok vært husmenn.

Etter Ellef fulgte sønnen Halvor, fra 1658 til ut i 1670-åra, da han flytter vekk. På denne tid, antagelig også tidligere, må Skjelbred ha vært delt i to bruk. På det annet bruk finner vi samtidig Paul Larssøn, som døde på Skjelbred 1679, ca. 65 år gl. Halvor og Paul er kirkeverger i Høyjord 1667—69.

I 1679 flytter inn Jørgen Larssøn, g. m. Live Torsdatter fra Gokstad i Sandar, d. 1718. Han synes å ha drevet begge bruk til ca. 1699, en tid sammen med brødrene Gunder, d. 1685 (3 barn: Anne, Birgitte og Gunhild), og Helge, d. 1695 ved drukning, 37 år gl. De var sønner av Lars (Laurits) Tufte i Ramnes og eide i Søndre Linnestad 2 bpd. smør og 17 lispd. tunge, i Hassum i Slagen 1 ½ bpd. smør. Jørgen døde 1705, 65 år gl., samme år også hans visstnok eneste sønn Lars, 25 år gl.

Fra 1699 har hvert bruk sin egen oppsitter, idet Jørgen avhender det ene bruk til en annen. Vi følger nå de to bruk og deres videre oppdeling hver for seg.


Bruk 1

Jørgen Larssøn fortsetter her til sin død i 1705, etterfulgt av enken Live Torsdatter fram til 1709, da bruket blir bygslet av hennes nye ektemann,

Even Jakobsen 1709-17. Han var sønn av Jakob Evensen Mellom Horntvedt i Skjee og sønnesønn av Even Torp. Han eide en betydelig part i Søndre Linnestad i Ramnes; hans arvinger solgte denne parten i 1721. Even og Live hadde ingen barn sammen, og de opprettet i 1710 gjensidig testamente. Even d. 1717, Live året etter.

Peder Larsen 1718—34. Var bygselmann fra 1718 til 1732, da han som før nevnt for 350 rdl. fikk kjøpt denne halvpart av Herre-Skjelbred og dermed ble første selveier på bruket. Peder lånte i den forbindelse 300 rdl. av oberinspektør Petter Clausen. G. 1) m. Gunhild Gundersdatter, d. 1723 (søster av Anne Gundersdatter, hustruen til Nils Åsmundsen på Bruk 2); med henne 3 sønner, Ole, Anders og Gunder, og 2 døtre, Johanna og Live. G. 2) m. Lisbet Larsdatter; 2 sønner sammen, Lars d.e. og Lars d.y. Peder Larsen d. 1734, og enken Lisbet drev nå gården noen år; i 1735 lånte hun 300 rdl. og betalte gjelden til Petter Clausen. I de følgende år låner hun med korte mellomrom to ganger 200 rdl. Hun giftet seg igjen 1741 m. Hans Jørgensen; de fikk barna Pernille, f. 1742, og Lars, f. 1745. De flytter vekk ca. 1750. Imidlertid hadde Lisbet i 1737 solgt gården til

Ellef Jakobsen 1737—53. F. på Hotvedt 1710, d. 1753. G. 1737 m. Edel Jonsdatter. 7 barn, hvorav 4 døde små. De øvrige: 1. Jakob, f. ca. 1739. 2. Else, f. 1743. 3. Siri, f. 1752, g. 1780 m. Ole Rasmussen Gravdal (se gnr. 2, bnr. 2). Ellef hadde det vanskelig økonomisk, og ved skiftet etter ham viste boet adskillig underbalanse.

Ved auksjon først på året 1754 ble gården kjøpt av oberstløytnant Caspar Fredrik Hagemann, som alt s.å. for 500 rdl. solgte videre denne halvpart til en gruppe handelsborgere i Holmestrand: Jørgen Pedersen, Jan Larsen Backer, Nils Jansen, Ole Heegaard, Peder Styhr og Ole Styhr. Disse solgte imidlertid straks etter for 575 rdl. til én innen sin midte, nemlig

Ole Styhr 1754—57. Skjelbred-gårdene begynte nå for alvor å komme i handelen, og Styhr selger igjen 1757 for samme pris til Hans Madsen Mellom Undrum i Sem, som lånte 535 rdl. av Styhr. Hans døde alt s.å.; enken Kari Andersdatter flyttet til Skjelbred og giftet seg igjen året etter med Ole Larsen; visst ingen barn sammen. Ole delte denne Skjelbred-gården i to, idet han i 1760 for 290 rdl. solgte halvparten ( ¼ av hele Skjelbred) til Jørgen Stillofsen (se videre Bruk 1 a) og i 1761 den annen halvpart for 310 rdl. til Johannes Olsen fra Breiset i Hof (se videre Bruk 1 b).


BRUK 1 a

Jørgen Stillofsen 1760-63. D. 1763, 54 år gl. Kom hit fra Østre Høyjord. G. m. Gunhild Pedersdatter. Barn: 1. Jens, f. ca. 1738. 2. Mari, f. ca. 1742. 3. Ingeborg, f. ca. 1749. d. 1763. 4. Jøran, f. ca. 1753. Ved skiftet etter Jørgen viste boet betydelig underbalanse; eldste sønn Jens påtok seg å svare for gjelden mot å få tiltre gården. Enken solgte imidlertid bruket i 1764 for 300 rdl. til

Nils Knutsen 1764-84. D. 1784, 49 år gl. G. 1) m. Anne Sivertsdatter, d. 1780, 48 år gl. 6 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Knut, f. 1766. 2. Gunder, f. 1769, d. 1789 på Østre Berg i Ramnes. 3. Sivert, f. 1775. 4. Ole, f. 1779, kom først til Hynne, siden til Mørken i Ramnes. G. 2) 1781 m. Pernille Henriksdatter, f. 1727 på Tørklepp i Våle (moren Ingeborg Andersen ble 2. gang gift på Låne i Vivestad). Bruket gikk så over til

Abraham Tjøstelsen ca. 1785—93. Med hustruen Ingeborg fikk han 4 barn på Skjelbred, hvorav 3 døde små; den overlevende var Kristian, f. 1791. I 1793 flyttet Abraham til Østre Sjue i Fon (senere til Ende) og solgte bruket for 899 rdl. til

Mathias (Mattis) Pedersen 1793-1837. F. 1761 på Mellom Jerpekjønn i Ramnes, d. 1839. G. 1) 1793 m. Else Madsdatter, f. på Høyjord 1775, d. 1801. 3 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Mari, f. 1796. 2. Anne, f. 1798, d. 1819. G. 2) 1802 m. Fransine Hansdatter Myre, f. 1777, d. 1848. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 3. Peder, f. 1802. 4. Else Sofie, f. 1817, g. 1837 m. Gullik Kristoffersen fra Våle, bruker på gården, se ndfr. 5. Anne Helene, f. 1819, g. 1838 m. Mathias Hansen Sjuestok, f. 1812; de bodde på Solberg i Stokke. Nils Knutsens sønner Sivert og Ole solgte i 1798 sin odelsrett til Mathias for 150 rdl. I 1837 selger Mathias Pedersen sin fjerdepart av Skjelbred for 900 spd. og opphold til svigersønnen

Gullik Kristoffersen 1837-76. F. 1816 på Våled. 1894 i Tønsberg. G. 1) 1837 m. Else Sofie Mathiasdatter, f. 1817, d. 1855. Av 2 barn vokste 1 opp: 1. Karen Martine, f. 1838, g. 1856 m. Andreas Akselsen Stulen, f. 1834. G. 2) 1857 m. enken Elen Marie Akselsdatter fra Stulen (hun hadde tidligere vært g. m. Nils Nilsen Østre Flåtten). 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 2. Nils Severin, f. 1857.

I 1845 kjøpte Gullik dessuten av Anders Abrahamsen Sukke for 500 spd. den Vie av Skjelbred (se Bruk 2 b) som Tollef Evensen i sin tid hadde igjen etterat han hadde solgt det meste av sin gård. Det utvidede bruk, som Gullik derved fikk, ble meget stort; det oppgis i 1863 å ha 232 mål innmark. Herfra ble i 1854 utskilt bnr. 15 og i 1876 bnr. 16 (se disse bruk). Gullik Kristoffersen var ordfører 1863 og 1866—67, viseordfører 1862 og 1864—65, medlem av styret i Andebu Sparebank 1863-64, av forstanderskapet 1863—69. I 1876 solgte Gullik eiendommen til Lars Johan Hansen. Denne hadde fra før Bruk 1 b.b.b (s.d.), en part av Ingebret Evensen tidligere gård. Disse to bruk danner nå tilsammen bnr. 4 (s.d., hvor også Lars Johan Hansens og familiens personalia er inntatt).



BRUK 1 b

Johannes Olsen 1761—63. Han var fra Breiset i Hof. Solgte igjen 1763 for 410 rdl. til Nils Madsen Sukke. Denne delte i 1766 bruket og solgte til to; se videre Bruk 1 b.a. og Bruk 1 b.b.


BRUK 1 b.a

Nils Madsen solgte denne åttendepart av Skjelbred til

Erik Hansen 1766-73. G. 1764 m. Marte Olsdatter. 4 barn f. på Skjelbred, hvorav 3 døde små, 1 levde opp: Helene, f. 1770. Erik solgte 1773 for 290 rdl. til Siri Olsdatter, enke etter Ole Hansen, Berg i Høyjord. Siri giftet seg s.å. med

Guttorm Hansen 1773—1809, F. på Myre i Høyjord 1751, d. 1809. Med Siri hadde han 6 barn: 1. Anne, f. 1774, g. m. Nikolai Madsen Bruun i Tønsberg. 2. Oline, f. 1776, d. 1795. 3. Ingeborg, f. 1779, g. m. Ole Kristensen Skoli. 4. Hans, f. 1782, kom til bnr. 3, «Halvors-Holmen» (s.d.). 5. Martin, f. 1785, g. 1810 m. Anne Pedersdatter Valmestadrød (se ndfr. og Valmestadrød, Bruk 2). 6. Lisbet, f. 1789. Siri Olsdatter døde 1789, 43 ½ år gl. Guttorm kom til å gifte seg tre ganger til: 2) 1790 m. Kari Jakobsdatter, f. på Sønset 1759, d. 1797. 3 barn, men bare 1 levde opp: 7. Karen Sofie, f. 1796, ugift, bodde 1866 på Valmestad. 3) 1798 m. Mari Larsdatter, d. 1805, 49 år gl.; ingen barn med henne. 4) 1805 m. Berte Pedersdatter Valmestadrød, f. 1777, d. 1850. 3 barn, bare 1 vokste opp: 8. Peder, f. 1809, g. 1832 m. Andrea Olsdatter fra Ås i Fon; de kom til Valmestadrød (s.d., Bruk 3) og deretter til Engen (gnr. 76). Berte ble g. igjen 1816 m. Gunder Olsen; de kom til Engen. Guttorm solgte i 1794 hugstretten (ikke grunnen og havnen) til ? av Sæterskogen til Anders Ellefsen Bøen. I 1797 skilte han ut «jordstykket Sagrønningen eller Nordskoven», som ved skyldsetning s.å. ble satt til 2 lispd. tunge; Guttorm solgte dette stykket til svigerfaren Peder Olsen Valmestadrød (videre om denne part, se bnr. 1). Ved skiftet etter Guttorm i 1809 sto boet i den beskjedne netto 79 rdl.; jordegodset ble taksert til 500 rdl. Gården ble overdratt til sønnen

Martin Guttormsen 1809-22. F. 1785, d. 1873. Fikk i 1809 odelsskjøte av sin eldre bror Hans. Martins og hans families personalia, se ellers Valmestadrød (Bruk 2), hvorhen han flyttet 1822, da han solgte Skjelbred-parten + ? i fossen for 600 spd. til Helge Jakobsen Lakskjønn. Denne skilte i 1822 ut «jordstykket Halvors-Holmen» (se bnr, 3), som han solgte til Martins bror Hans Guttormsen. Året etter avhendet Helge sin part (nå tilbake ca. 3 ½ lispd. tunge) for 850 spd. til

Hans Olsen 1823-29, d. 1843, 88 år gl. Denne selger igjen for 500 spd. og opphold til sønnen Ole Hansen, som i 1831 flytter til Øde Sønset (hans og familiens personalia, se under denne gård) og avhender Skjelbred-bruket for 600 spd. til broren Kristen Hansen. Denne selger 1833 videre for 500 spd. til

Hans Eriksen 1833-39. G. m. Anne Marie Kristensdatter. De fikk på Skjelbred sønnen Fredrik Kristian, f. 1835. I 1838 solgte Hans parten for 600 spd., samt overtagelse av oppholdet til Hans Olsen, til Ingebret Evensen. Denne hadde helt fra 1801 eid Bruk 1 b.b, som da nå utvides med Bruk 1 b.a. Se videre Bruk 1 b.b, hvor også Ingebret og hans families personalia er inntatt.


BRUK 1.b.b

Nils Madsen Sukke (se ovfr., Bruk 1 b) solgte i 1766 denne åttendepart av Herre-Skjelbred + ? i sagfossen for 214 rdl. til

Ole Larsen 1766-72. G. 1758 m. Kari Andersdatter. Hadde visst tidligere bodd på Sukke. Han lånte i 1766 av kjøpmann Frederik Holst i Holmestrand 220 rdl., som han hadde vanskeligheter med å få betalt tilbake. I 1772 solgte han bruket for 274 rdl. til

Ole Olsen 1772—80. G. m. Kristine Ingebretsdatter. 2 barn på Skjelbred: 1. Ole, f. 1774. 2. Ingebret, f. 1777. Ole kjøpte i 1780 en part av Søndre Ektvedt og flyttet dit. Neste bruker var

gevorben (hvervet) soldat Peder Sørensen ca. 1780—94. G. m. Randi Andersdatter. Solgte igjen 1794 for 599 rdl. til

Anders Olsen 1794-1801. Kom hit fra Bøen (s.d.). D. 1807, 65 år gl. G. m. Anne Olsdatter, d. 1822, 83 år gl. Datteren Olea, f. på Bøen (s.d.) 1776, ble 1801 g. m. følgende bruker,

Ingebret Evensen 1801—40. F. 1779, sønn av Even Asgautsen Skjelbred (se ndfr., Bruk 2 a), d. 1840. 7 barn m. Olea Andersdatter, hvorav 6 vokste opp: 1. Edel, f. 1801, se ndfr. 2. Anne, f. 1803, g. 1832 m. gbr. Hans Jørgen Andersen Åkerholt i Vassås. 3. Elen Marie, f. 1813, g. 1840 m. Peder Andersen Hotvedt. 4. Karen Olea, f. 1817. 5. Inger Kristine, f. 1819, g. 1846 m. sjømann Ole Hansen Veierød i Vivestad; de kom til Tønsberg. 6. Andreas, f. 1821, bruker på gården, se ndfr. Ingebret kjøpte i 1838 også Bruk 1 b.a (se ovfr.). Ved skiftet etter Ingebret i 1841 sto boet i netto 380 spd. Jordegodset, som etter utvidelsen nå utgjorde ¼ av Herre-Skjelbred, ble taksert for tils. 1450 spd. Den ene åttendepart ble utlagt sønnen Andreas Ingebretsen (se Bruk 1 b.b.a) for 850 spd., den annen datteren Edel, som var g. m. Ole Andersen Hotvedt (se Bruk 1 b.b.b).


BRUK 1 b.b.a

(jfr. foregående bruk). Andreas Ingebretsen 1841—50. F. 1821, d. 1850, g. 1847 m. Anne Kirstine Hansdatter Stranden, f. 1822, d. 1903. Barn: Johan, f. 1848, se ndfr. Ved skiftet etter Andreas gikk bruket først til enken, som i 1852 ektet

Ivar Kristensen Torp 1852-75. F. 1811 på Kolkinn-pl., d. 1880 på Mellom Jerpekjønn i Ramnes. Hans bruk ble i 1863 oppgitt å ha 106 mål innmark. De fikk 2 barn; 1 vokste opp: Mina Andrine, f. 1863, d. 1956, g. m. Johan P. Luhr, Mellom Jerpekjønn, f. 1856, d. 1945. Ved skjøte av 1875 solgte Ivar bruket til stesønnen

Johan Andreassen 1875-80. F. 1848, g. m. Olava Gurine Hansdatter fra Søndre Holt i Ramnes. Ingen barn. Johan kjøpte i 1876 også to små parter av Lars Johan Hansen. Den således utvidede eiendom er det som senere benevnes bnr. 2. I 1880 solgte Johan eiendommen til Kristoffer Olsen (se videre bnr. 2); Johan hadde siden gård på flere steder, bl.a. på Sukke i Fon, på Revetal og Jerpekjønn; både han og Olava døde i Tønsberg i høy alder.


BRUK 1 b.b.b

(Jfr. Bruk 1 b.b.) Ved skiftet etter Ingebret Evensen i 1841 ble den annen halvdel ( = ? av Skjelbred) utlagt datteren Edel, som var g. m. Ole Andersen Hotvedt (se om dem under Hotvedt, hvor de hadde bodd ganske lenge). De kom nå til Skjelbred. I 1847 sluttet Ole og naboen Syvert Akselsen kontrakt ang. dam og kvernebruk. Ved skjøte tgl. 1849 solgte Ole Andersen eiendommen til følgende bruker og flyttet til Nedre O i Vivestad.

Lars Johan Hansen 1849—93. F- 1825 på Østre Høyjord, g. 1857 m. Maren Hansdatter fra Lille-Var i Stokke, f. 1824. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1859, g. 1883 m. Andrea Marie Hansdatter Prestegården; de kom til Øvre Prestegården (s.d.). 2. Hanna Andrine, f. 1865, g. 1887 m. Gullik Anton Andersen, Myre i Fon. 3. Hella Olava, f. 1868, g. 1890 m. Kristen Kristiansen (Mortensen); de flyttet til Horten. Lars Johan hadde fra 1859 også Valmestadrød, bnr. 3 (s.d.) og fra 1861 til 1876 «Halvorsholmen» (bnr. 3, s.d.). I 1874 utskiltes bnr. 5 (s.d.). Og i 1876 kjøpte han Gullik Kristoffersens store eiendom (se ovfr., Bruk 1 a), slik at han da foruten skog hadde over 300 mål innmark. S.å. skilte han dog ut og solgte bnr. 6 (s.d.). Se videre bnr. 4.


Bruk 2

Henrik er bruker ca. 1699- ca. 1710. Vi vet ikke mere om ham. Fra ca. 1711 avløses han av

Gunder Amundsen ca. 1711-17. Var fra Nordre Teigen i Vivestad, d. på Skjelbred 1717. Mange barn, hvorav 4 døde små. En av sønnene, Gunder, kom til Myre (s.d.) og deretter til Nordre Sønset.

Nils Åsmundsen 1720-50. F. på Nes 1683, d. 1750, g. m. Anne Gundersdatter, f. 1681, d. 1758, visst datter av Gunder Larssøn (se Bruk 1). 2 barn: 1. Anders, f. 1719, d. 1738. 2. Anne, f. 1722, g. m. følgende bruker, se ndfr. Nils fikk bygselseddel 1720 av Karen Toller, enke etter geheimeråd, generalløytnant Caspar Herman von Hausmann. I 1730 fikk han av daværende eier, major i Trondheim Georg Frederik von Krogh, for 400 rdl. skjøte på denne halvpart av Skjelbred og ble dermed selveier. Etter Nils' død gikk gården over til svigersønnen

Jakob Kristensen 1750-52. F. 1714 på Skjeau, sønn av den meget velstående Kristen Jakobsen. G. 1745 m. Anne Nilsdatter, f. 1722. Jakob solgte alt 1752 gården til broren Abraham og overtok farsgården på Skjeau (Jakobs og familiens personalia, se under denne gård).

Abraham Kristensen 1752-84. F. på Skjeau ca. 1727, d. 1798. G. 1) 1753 m. Edel Asgautsdatter, f. 1729 på Prestegården (søster av Even Asgautsen, se ndfr., Bruk 2 a), d. 1779. Barn: 1. Anne, f. 1754, d. 1777, g. 1773 ni. Mads Eriksen Østre Høyjord. 2. Kari, f. 1756, g. 1) 1780 m. Paul Pedersen Valmestadrød, f. ca. 1739, 2) 1794 m. Anund Olsen Valmestadrød. 3. Live, f. 1759, g. 1782 m. Paul Pedersen Mellom Jerpekjønn, f. 1759. 4. Oline, f. 1762, g. 1784 m. Lars Henriksen, oppsitter på Bruk 2 b (se ndfr.). Abraham ektet 2) 1781 enken Mari Paulsdatter fra Mellom Jerpekjønn, f. i Gunnerød 1737; ingen barn sammen. I 1762 delte Abraham gården, idet han solgte den ene halvpart for 202 rdl. til svogeren Even Asgautsen (se videre Bruk 2 a) og beholdt den andre halvparten selv (se videre Bruk 2 b).


BRUK 2 a

Even Asgautsen 1762-1806. F. 1733 på Sukke, d. 1808. G. 1) 1758 m. Kari Olsdatter Kirke-Vivestad (Mellom Vivestad), f. ca. 1730, d. 1777. Var først noen år på Bøen (s.d.). 5 barn sammen, hvorav 3 døde små; de øvrige: 1. Anne, f. 1763, d. 1779. 2. Aksel, f. 1767, bruker på gården, se ndfr. G. 2) m. Elen (Eli) Ingebretsdatter, d. 1805, 57 år gl. 3 barn: 3. Ingebret, f. 1779, g. 1801 m. Olea Andersdatter; om dem, se ovfr., Bruk 1 b.b. 4. Kristoffer, f. 1782, g. 1805 m. enken Mari Olsdatter Kjønnerød i Ramnes og overtok gården der. Kjønnerød var i Kristoffers tid et sentrum for haugianerne i Jarlsberg (videre opplysninger, se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok II, s. 765). 5. Anders, f. 1787. I 1794 tok Even sønnen Aksel til medbruker, idet han for 300 rdl. solgte til ham halve gården (= ? av Skjelbred); i 1806 solgte han til Aksel resten samt ? i sag- og kvernefossen for 1000 rdl.

Aksel Evensen 1806 (1794)-1821. F. 1767, d. 1821. G. 1) 1795 m. Gunhild Syvertsdatter fra Sjue, d. 1816, 41 år gl. Av deres 8 barn vokste bare 5 opp: 1. Kari, f. 1798, d. 1816. 2. Syvert, f. 1801, overtok størstedelen av gården etter faren; se ellers bnr. 8, 3. Even, f. 1804, overtok resten av gården etter faren, se ellers bnr. 9, 4. Gunhild Marie, f. 1809. 5. Andreas, f. 1813, kjøpte 1838 bnr. 13 (s.d.). G. 2) 1818 m. Else Kristensdatter Hallenstvedt, f. 1797; Aksel og Else fikk 1819 datteren Gunhild Sofie. Aksel solgte i 1807 halve bruket for 600 rdl. til broren Anders Evensen, men kjøpte det tilbake av ham i 1811 for 700 rdl. Ved skiftet etter Aksel i 1822 sto boet i den betydelige sum 990 spd. netto; jordegodset ble taksert til 1 000 spd. Det ble bestemt at eldste sønn Syvert skulle overta ¾ av gården, broren ¼ : «Den odelsberettigede Syvert Axelsen vil overlade en ¼ til sin broder Even Axelsen, dog ikke husebygningerne, men broderen faar hugge i fælles skov til disse». Gården ble dermed delt, se videre bnr. 8 (Syverts part) og bnr. 9 (Evens part).


BRUK 2 b

I 1762 hadde Abraham Kristensen (se ovfr.) delt Bruk 2 og beholdt selv videre heromhandlede halvpart, som han i 1784 for 390 rdl. og opphold solgte til svigersønnen

Lars Henriksen 1784-98. F. 1742 på Øvre Tørklepp i Våle, d. 1798. G. 1784 m. Oline Abrahamsdatter, f. 1762, d. 1837. 3 barn: 1. Edel, f. 1786, g. 1813 m. Villum Andersen Aulesjord, som overtok bnr. 19 (s.d.). 2. Ingeborg, f. 1792. 3. Anne, f. 1797. Enken Oline giftet seg igjen 1801 med

Tollef (Tolli) Evensen 1801-33. D. 1840, 69 år gl. Hans og Olines barn: 1. Anne Elisabet, f. 1801, g. 1825 m. Andreas Halvorsen, Østre Høyjord. 2. Abraham, f. ca. 1805, se bnr. 13. Tollefs bruk utgjorde ved tiltredelsen ¼ av hele Skjelbred. Han solgte i 1808 halvdelen av gården samt rett til hugst i hans part av Seterskogen for 1 400 rdl, til Klaus Mathiassen Høyjord; imidlertid solgte denne i 1810 det samme tilbake igjen til Tollef for samme pris (unntagen den ¼ av Seterskogen som hørte til Tollefs gård og som Tollef i mellomtiden hadde solgt til Niels Bull, se Bruk 2 b.a). I løpet av åra 1810 til 1823 selger nå Tollef i tre omganger vekk i alt tre fjerdedeler av sin eiendom: i 1810 en fjerdedel for 700 rdl. til Nils Torgersen (se videre bnr. 18), i 1812 en fjerdedel for 720 rdl. til stedatteren Edel Larsdatter, som i 1813 ektet Vilhelm Andersen (se videre bnr. 19), og i 1823 endelig en fjerdedel for 300 spd. til sønnen Abraham Tollefsen (se bnr. 13). Tollef hadde nå bare tilbake fjerdeparten (= 1/16 av hele Skjelbred) av sin opprinnelige gård. Han døde 1840 som fattiglem; hustruen Oline døde 1837. Hans eiendom var i 1833 ved auksjonsskjøte blitt solgt for 300 spd. til

Sølver Hansen Låne. Bruket kom nå en tid til å gå raskt i handelen. Sølver solgte igjen alt 1834 for 370 spd. til Sølver Sølversen Tuften (slekten var fra Helium i Heddal, Telemark). Denne lot 1836 parten gå videre for samme pris til Abraham Rolfsen Sukke. Etter dennes død kom den til Abrahams to sønner Lars og Anders Abrahamssønner Sukke. I 1841 solgte Lars sin halvpart for 200 spd. til broren Anders Abrahamsen, som så i 1845 avhendet det hele for 500 spd. til Gullik Kristoffersen. Parten gikk dermed sammen med dennes øvrige eiendom (se Bruk 1 a) og inngikk således også i det senere bnr. 4 (s.d.).


BRUK 2 b.a, ¼ av Seterskogen

I 1810 solgte Tollef Evensen (se ovfr.) sin fjerdepart av Herre-Skjelbreds seterskog for 2 100 rdl. til kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg. Ved skyldsetningen i 1811, hvorved skylden ble satt til 2 lispd. tunge, beskrives parten som den vestligste del av seterskogen. Den støtte mot vest til Lardal (Gavelstad, Nedre og Øvre Berg og Lindsverk), mot øst til Aksel Evensens anpart av skogen, mot nord til Valmestadrød, og mot syd til den seterskog av Vestre Høyjord som Niels Bull eide. Ved en takst i 1819 ble skogparten vurdert til 400 norske sølv-spesiedaler; ved omtakst senere på året til 900 norske sølv-spd. I 1833 solgte Niels Bull denne part for 250 spd. til

Halvor Taraldsen Bøen, Kristoffer Kristensen Honerød og Kristoffer Abrahamsen Aulesjord. De nye eiere delte skogstykket seg imellom, og vi følger de enkelte parters skjebne hver for seg:

1) Halvor Taraldsen Bøens part, se videre bnr. 20.

2) Kristoffer Kristensen Honerøds part. Han solgte 1836 a) den ene del av sin part til Hans Olsen Aulesjord. Dette stykke ble slått samen med et annet skogstykke som Hans i 1834 hadde kjøpt av Even Akselsen, eieren av bnr. 9 (s.d.); se videre bnr. 10; b) den andre delen solgte Kristoffer s.å. til Ole Kristoffersen Hundsrød, og den ble slått sammen med et annet skogstykke som Ole i 1834 hadde kjøpt av Even Akselsen; se videre bnr. 11.

3) Kristoffer Abrahamsen Aulesjords part, se videre bnr. 21.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 «Sagrønningen» («Nordskogen») (skyld 82 øre)

Guttorm Hansen skilte i 1797 denne parten ut fra Bruk 1 b (s.d.). Ved skyldsetningen ble den satt til 2 lispd. tunge. Guttorm solgte dette «jordstykket» s.å. for 299 rdl. til

Peder Olsen Valmestadrød 1797—1803. Hans personalia, se Valmestadrød, Bruk 1. Ved skiftet etter Peder i 1803 gikk parten etter arvingenes samtykke til datteren Berte Pedersdatter, som i 1805 ektet ovennevnte Guttorm Hansen Herre-Skjelbred. Denne overlot straks bruket til sin eldste sønn Hans Guttormsen, som s.å. for 600 rdl. solgte det videre til Ole Halvorsen Nordre Holtung. Han solgte 1806 til to, og vi følger nå de to halvparter hver for seg i de 20 år bruket var delt.

HALVPART 1

Ole Halvorsen Holtung solgte i 1806 denne part for 300 rdl. til en annen med samme navn,

Ole Halvorsen Herre-Skjelbred 1806-10. F. 1770 på Ådne, hadde tidligere bodd på Skjeau. G. 1799 m. Jøran Andersdatter Bøen, f. 1774. På Skjeau og Skjelbred fikk de 5 barn, som alle døde små. Ole solgte igjen 1810 for 300 rdl. til

Martin Guttormsen. Hans personalia, se Valmestadrød (Bruk 2). Han solgte parten s.å. for 500 rdl. til Nils Hansen, som i 1812 avhendet den videre for samme pris til Guttorm Hansens enke,

Berte Pedersdatter på vegne av hennes umyndige sønn Peder Guttormsen 1810-22. Guttorms, Bertes og Peders personalia, se ovfr., Bruk 1 b.a. Ved makeskifte 1822 solgte Peder (f. 1809) med halvbroren Hans Guttormsen som verge parten til Peder Olsen Valmestadrøds enke Tora Amundsdatter og Peders svigersønn Martin Guttormsen mot til gjengjeld å få halvdelen av Engen (gnr. 76, s.d.). De to kjøperne solgte sin halvdel av Sagrønningen straks etter for 200 spd. til

Ole Kristensen 1822—24. F. 1797 på Nordre Ektvedt, d. 1833. G. 1828 m. Anne Marie Olsdatter Sønset, f. 1808, d. 1832. 1 barn: Karen Gurine, f. 1829. Han solgte igjen 1824 for samme pris til Ole Pedersen Valmestadrød, som to år senere har ervervet også resten til Sagrønningen; se ndfr.

Herre-Skjelbred, bnr. 1, kart etter Skog og landskap NIBIO.


HALVPART 2

Ole Halvorsen Holtung solgte i 1807 denne halvpart for 300 rdl. til Peder Hansen Berg, som i 1811 for samme pris avhendet den videre til Martin Guttormsen (om ham, se ovfr.). Denne selger så i to omganger, 1824 og 1826, parten for tils. 200 spd. til Ole Pedersen.


Ole Pedersen (om ham, se Valmestadrød, Bruk 1) hadde nå hele Sagrønningen (Nordskogen) fra 1826 til 1828, da han solgte det til Halvor Paulsen, hvis enke i 1831 for 200 spd. lot det gå videre til Ingebret Evensen (om ham se ovfr., Bruk 1 b.b). Denne solgte så igjen i 1838 for samme pris til Paul Mathisen, som i 1849 avhendet bruket til

Hans Kristoffersen 1849-67. Denne kjøpte omtrent samtidig Ladegårdsrydningen; hans personalia finnes under denne gård (gnr. 77). «Sagrønningen» («Nordskogen») går også senere sammen med Ladegårdsrydningen (og to andre mindre parter), som det har felles eiere med; for den videre utvikling henvises derfor til denne gård. Jfr. også Valmestadrød, bnr. 7.

Bruksnr. 2

Oppstått 1876 ved sammenslåing av flere parter (jfr. ovfr. Bruk 1 b.b.a) og 1880 av Johan Andreassen solgt til

Kristoffer Olsen 1880-87. F. 1830 på Åsgården i Borre, men kom hit fra Svinsholt i Ramnes, hvor han hadde hatt gård i lengere tid (personalia, se under Svinsholt i Ramnes Bygdebok). Fra Skjelbred flyttet han til Tønsberg, hvor han døde 1903, etter å ha vært vognmann noen år. Skjelbred-gården ble i 1887 ved auksjonsskjøte for kr. 8 300 solgt til

Hans Kristian Kristiansen 1887-92. F. 1848 på Mellom Holt i Andebu, g. 1874 m, Elen Marie Henriksdatter Torp, f. 1849; deres og familiens personalia, se under Holt. Hans Kristian solgte igjen 1892 for kr. 8 600 til

Mathias Jakobsen 1892-1911. F. 1859 på Myre (sønn av Jakob Klausen). G. m. Maren Andrine Andersdatter fra Ektvedt (søster av Samuel Egtvedt), f. 1853 på Stålerød. De hadde tidligere hatt gård på Østre Høyjord (s.d., bnr. 1 hvor øvrige personalia finnes). I 1904 ble utskilt «Seterskogen» (bnr. 25, s.d.) og i 1911 «Myrvold» (bnr. 28, s.d.). Mathias flyttet til Tønsberg og solgte gården i 1911 for kr. 18 000 (hvorav for løsøre kr. 1 000) til kirkesanger Mathias Johnsen Skrede, som i 1914 avhendet den igjen for kr. 21 300 til

Sven Gulliksen Dokken 1914-33. F. 1860 i Nore, Numedal, d. 1939; g. m. Gunhild Midtjordet, Nore, f. 1864, d. 1943. Sønnen Gullik, f. 1891, overtok etter faren (se ndfr.). Datteren Turid, f. 1899, ble g. m. Sigvard Valmestadrød. I 1920 ble fraskilt gårdens ? i Skjelbred-saga og solgt til Anthon L. Skjelbred (bnr. 35, s.d.). Dokken ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1933 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken for kr. 17000. Ved auksjonsskjøte av 1934 ble den for kr. 20 000 solgt til sønnen

Gullik Dokken 1934-64. F. 1891 i Nore, Numedal, d. 1964. G. 1920 m. Gerda Josefine Skjauff, f. 1899. De hadde tidligere en tid bodd på Skjeau. Barn: 1. Gudrun Sofie, f. 1920, g. 1947 m. verkstedsarb. Hartvik Nesset fra Stjørdalen, f. 1922; bopel Høyjord. 2. Sverre, f. 1922, g. 1948 m. Margot Knutsen; bosatt i Gøteborg. 3. Georg, f. 1925, g. 1953 m. Karin Knutsen; bopel Råel i Slagen. 4. Josefine, f. 1928, g. 1953 m. Gunnar Kolstad fra Lardal; bosatt på Ringshaug i Slagen. 5. Sven, f. 1931, overtok etter faren, se ndfr. 6. Inger Olea, f. 1933, g. 1955 m. Arne Gjert Skar, Valmestad i Vivestad, f. 1931 i Asker. 7. Ragnhild, f. 1936, g. 1958 m. gartner Torstein Oppedal, Værvågen, Brunlanes. 8. Astrid, f. 1940, g. 1962 m. rørlegger Knut Thoresen, Duken, Nøtterøy. I 1940 ble utskilt «Vestvaal», ca. 20 mål og solgt til Thor Bjønnes (bnr. 39, s.d.). Etter Gullik Dokkens død hadde enken gården til 1972, da den for kr. 100 000 ble solgt til sønnen Sven, som hadde forpaktet den siden 1958.
Herre-Skjelbred, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.

Sven Dokken 1972- . F. 1931, g. 1959 m. Liv Borgny Paulsen fra Nøtterøy, f. 1938.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4.46. Gården har 100 mål innmark, 15 mål kulturbeite og 300 mål skog, vesentlig gran og furu, beliggende vest for innmarken. 2 mål uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grøftet ca. 3 000 m grøft. Våningshuset bygd ca. 1840, restaurert 1940, bryggerhuset bygd 1934. Uthuset gammelt, ombygd ca. 1880, fjøset restaurert 1924. Ellers has vognskjul, hønse- og grisehus.

Grasfrø avles til eget behov. Til ca. 1920 var det ikke innlagt vann i noen av husene; det ble da lagt inn vann i framhus og uthus. I 1950 ble innlagt vann fra nytt vannbol (olle); elektrisk motor med trykktank. Separator vært i bruk siden før første verdenskrig. Hestevandring i bruk til man fikk elektrisk lys i 1920; da ble elektrisk motor anskaffet. Tidligere ble benyttet treskemaskin og rensemaskin; i 1941 kjøpte Gullik Dokken treskeverk.

Av antikviteter nevnes 1 gl. kiste.

Marknavn: Ru'ænghauen, Byggløkkæ, Nautås, Vrangdæl, Storås, Brånæfjell, Hestedæl.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2 000 kg hvete, 4 000 kg havre, 5 mål poteter, 3 mål kålrot.

Bruksnr. 3, «Halvors-Holmen» (skyld 15 øre)

Utskilt 1822 fra Bruk 1 b.a (se ovfr.) og av Helge Jakobsen Lakskjønn solgt til

Hans Guttormsen 1822-54. F. I782, d. 1854, g. 1819 m. Mari Hansdatter (hun tjente da på Skjelland og Hans på Halum), visstnok f. 1794 på Gulli. Barn: 1. Guttorm, f. 1821, skredder, g. 1) 1847 m. Johanne Marie Olsdatter, f. ca. 1820 på Vierud i Hvarnes; 2) m. Elen Karine Borgersdatter fra Nedre Toen i Lardal, f. 1818. Bodde i Hestehagen u. Krøkli i Vivestad. 2. Gunhild Sofie, f. 1824, g. 1847 m. Andreas Amundsen, f, ca. 1820, visstnok på Berg i Andebu; de kom til Hotvedt, 3. Anne Olava (Olea), f. 1827, d. 1904, g. 1854 m. em. Sivert Nilsen Tveitan, f. i Enden (Nomme) 1818, se Tveitan, bnr. 11, 4. Martin, f. 1829, se ndfr. 5. Hans, f. 1835, g. 1) m. Anne Severine Arnesdatter fra Steinsholt i Lardal, f. 1834; 2) m. Lovise Nomme, kom til Tveitan-Heia (s.d.). Etter Hans Guttormsens død hadde enken Mari Hansdatter bruket til 1861, da hun og arvingene solgte det til Lars Johan Hansen (hans personalia, se ovfr., Bruk 1 b.b.b). Denne solgte igjen ved skjøte tgl. 1877 til Hans Guttormsens sønn,

Martin Hansen 1877-1907, bøkker og snekker. F. 1829, g. 1856 m. Inger Marie Sørensdatter fra Trevland-Saga, f. 1825, d. 1899. Av barn nevnes Helle Mathea, f. 1856; Andrine, f. 1865, sypike; Torvald, f. 1871, sjømann; muligens flere barn født under opphold utenbygds. Martin solgte i 1907 parten for kr. 700 til følgende bruker; bodde senere på Rom i Slagen, hvor han døde i 1916.

Anders Pettersen 1907—17. G. m. Inga Tøgersdtr. Sønnen Kristian ble født her 1909. Solgte igjen 1917 for kr. 1 075 til Hans Pedersen Bakerød, som i 1919 solgte videre for kr. 1 900 til Ole Kristiansen Norendal. Fra nå av har bnr. 3 samme eiere og danner enhet med bl.a. Ladegårdsrydningen (gnr. 77), hvortil henvises. Jfr. også Valmestadrød, bnr. 7.


Bruksnr. 4 (skyld mark 4,42)

Oppstått 1876 ved sammenføyning av Bruk 1 a og Bruk 1 b.b.b (se disse).

Lars Johan Hansen fortsetter som eier av dette bruk (hans og familiens personalia, se ovfr., Bruk 1 b.b.b). I 1876 utskiltes bnr. 17 (s.d.), i 1878 bnr. 7 (s.d.) og i 1891 bnr. 22 (s.d.). Lars Johan solgte i 1893 bnr. 4 for kr. 8 800 til

Hans Edvard Ellefsen 1893—1903. F. 1851 på Nøklegård i Nykirke. Hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Grytnes i Våle. Fra Skjelbred flyttet han til Østre Grytnes i samme bygd; hans og familiens øvrige personalia, se Våle Bygdebok under denne gård. Han var «eldste» i Det evang.-lutherske kirkesamfunn. Yngste sønn, Ole Kristian, fikk gård på Berg i Høyjord (s.d.). En sønnesønn, Hans Grytnes, ble eier av bnr. 1 på Bøen (s.d.). I 1903 ble utskilt «Grønnkjønn eller Seterskogen» (bnr. 23, s.d.) og «Gråten» (bnr. 24, s.d.). Hans Ellefsen solgte bnr. 4 i 1904 for kr. 7500 til

Anders Henriksen 1904-11. F. 1876 i Sverige, sjømann, g. 1897 m. Josefine Marie Gustavsdatter Skjelbred (se bnr. 19), f. 1876. Kom hit fra Jerpekjønn i Ramnes. Barn: 1. Anne Marie, f. 1898. 2. Hans Einar, f. 1906. 3. Ole Reidar, f. 1908. Anders flyttet til Nordre Ås i Sem og solgte Skjelbred-bruket i 1911 for kr. 12 000 til

Martin Johansen Gravdahl 1911-20. F. 1865 i Ytre Sandsvær, d. 1945 på Solberg i Botne. G. m. Lovise Gravdahl, f. 1875 på Gravdal i Ytre Sandsvær, d. 1929 på Hundsrød. Barn (alle barna er f. i Ytre Sandsvær unntagen Hanna Marie Lovise, som er f. på Skjelbred): 1. Einar, f. 1898, d. 1959, g. 1918 m. Elida Frederikke Næss, f. 1899 på Høyjord, d. 1978. De hadde gård på Byggland i Vivestad 1921-55, flyttet så til Håvet (Bjørndalen) i samme sogn og i 1958 til Fagerheim (Bjørndalen). 5 barn. 2. Bergljot, f. 1900, g. 1923 m. Oskar Johansen Trolldalen, f. 1885 i Dalen i Andebu, d. 1956. Oskar var sagbruksarb., sjømann og hvalf. De bodde på Hundsrød til 1935, da de flyttet til Mellom Solberg i Botne, hvor sønnen Sverre har gård. Oskar døde her 1956. 6 barn. 3. Solveig Nathalie, f. 1904, d. 1945, g. m. montør Hans Larsen Sjuve, f. 1897 på Ilestad, d. 1970 i Hillestad. Sjuve drev bilverksted i Hillestad i flere år og var også ute til sjøs som elektriker. 2 barn. 4. Arne Singdal, f. 1906, g. m. Asta Marie Skjelbred, f. 1902 på Skjelbred i Skjee. Begynte transportforretning i Høyjord i 1924 (bopel Foss ved Bøen), og drev også landhandel på Foss (se gnr. 90, bnr. 15). Gikk inn i industrien i 1940 og flyttet så til Slagen, hvor han i 1945 sammen med G. Brager, Oslo, startet A/S Saba. 4 barn. Bopel Nordre Nes, Slagen. (Se intervju i Tbg. Blad 20/11 76.) 5. Hanna Marie Lovise, f. 1914 på Skjelbred, g. 1933 m. verkstedsarb. og hvalf. Frank Jørgen Marthinsen, f. 1907 på Holmen. Marthinsen var i England under krigen og kom med i Kompani Linge, hvor han ble befal og hadde dekknavnet «Bestefar» (se «Lingeboken»); krigsforliste utenfor Norskekysten i 1943. 1 barn som lever. Enken bor på Eik i Slagen. - Martin Johansen kjøpte i 1915 dessuten bnr. 5, 27 og 28 (se disse) og i 1916 en part av Valmestadrød (gnr. 75, bnr. 33). I 1920, da han flyttet til Hundsrød (s.d.), solgte han bnr. 4 samt de nettopp nevnte fire bruk for tils. kr. 69 000 til

skipsreder Knut Raaum, Tønsberg, 1920—27. Denne hadde i 1917 også kjøpt bnr. 22 (s.d.) og i 1920 kjøpte han dessuten bnr. 30, 32 og 33 (se disse). I åra 1923-26 ble gården bestyrt av Kristian Sommerstad. I 1927 solgte Raaum bnr. 4, 5, 22, 27, 28, 30, 32 og 33 samt gnr. 75, bnr. 3 for tils. kr. 50 000 til

Adolf Fon 1927-34. F. 1902 på Store Fon, d. i Tønsberg 1977. G. 1927 m. Hjørdis Kjær, f. 1901 på Øde Sulutvedt i Fon, d. 1961. Barn: 1. Annbjørg, f. 1927, g. m. ingeniør Jan Holden, f. 1920, bopel Sandefjord. 2. Hans Jørgen, f. 1929, g. m. Jorunn Wollnich-Olsen, f. 1932 i Tønsberg. I 1930 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 37 (s.d.). I 1934 flyttet Adolf Fon til Tønsberg, hvor han i mange år drev slakterforretning, som siden ble overtatt av sønnen. Fon solgte ved skjøte av 1934 sin eiendom på Skjelbred for kr. 51 000 til Roar I. Svalheim. Denne solgte igjen s.å. for samme pris til

Thor Bjønnes 1934- . F. 1912 i Oslo, g. 1938 m. Elisabeth Dahr, f. 1917 i Oslo. Barn: 1. Thoralf Sverre Hugo, f. 1939, har gård på Nedre Prestegården i Høyjord (s.d.). 2. Sverre Christofer Anton, f. 1942, g. m. Else Lill Munter Rolfsen, f. 1944; bopel Oslo. Thor Bjønnes kjøpte i 1940 også Nordigården på Vestre Høyjord (gnr. 81, bnr. 4, s.d.) og s.å. ca. 20 mål («Vestvaal») av Gullik Dokkens gård på Herre Skjelbred (bnr. 39, s.d.); i 1947 kjøpte han «Skogly» (bnr. 36, s.d.) av Olaf f Askjer. Bjønnes har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år; formann i Høyjord Bondelag 1945—49 og 1957—63.

Bnr. 4, 5, 22, 27, 28, 30, 32, 33, 36 og 39 har en samlet matrikkelskyld på mark 11,76. Gården har ca. 265 mål innmark og ca. 1 000 mål skog, vesentlig gran, beliggende vest for innmarken. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Herre-Skjelbred, bnr. 4, kart etter Skog og landskap NIBIO.

Våningshuset bygd 1918, omfattende modernisert i åra 1942-47; under arbeidet mente snekkeren å ha funnet merker etter svalgang. Framhuset fra det tidligere bnr. 4 er en del av den nåværende hovedbygning. I 1937 bygd praktisk talt nytt uthus. Ellers har gården drengestue, bryggerhus, vedskjul og vognskjul. Det har tidligere vært kjone på gården. Gården har hatt andel i Skjelbred-saga. Thor Bjønnes og naboen Ole Skjelbred gikk i 1943 sammen om å bore etter vann; de måtte 73 m ned. Det ble anskaffet elektrisk pumpe med trykktank.


Herre-Skjelbred, Thor Bjønnes’ gård.


I 1948 ble anskaffet en «Allis Chalmer» skurtresker, den første i Andebu; i 1953 ble den byttet med en større, «Claas jr.»

Thor Bjønnes la i 1950 om til ensidig korndyrking, og hele gården ble lagt ut til åker. Vanlig avling før omleggingen var 12 000 kg hvete, 8 000 kg havre, 4000 kg bygg, 50000 kg poteter. Etter omleggingen: 18000 kg hvete, 2700 kg havre, 27000 kg bygg. Besetning (ca. 1950, før omleggingen): 4 hester, 18 kuer og noen ungdyr, 15 griser, 400 høns. I dag has ingen dyr.

Bruksnr. 5 (skyld 15 øre)

Utskilt 1874 fra Bruk 1 b.b.b (s.d.) og solgt til Hans Kristoffersen (om ham, se under Ladegårdsrydningen). Han solgte igjen ca. 1880 til

Johan Klemmetsen ca. 1880- ca. 88; hans personalia, se under Ladegårdsrydningen. Solgte ca. 1888 til Lars Johan Hansen (om ham, se ovfr.), som i 1889 solgte videre for kr. 100 til Ole Osmundsen, eieren av bnr. 13 (s.d.). Denne avhendet igjen 1891 bnr. 5 og 13 til Ole Mikaelsen Lefsaker, som året etter solgte de to bruk til

Anders Andreassen 1892-1915. Hans personalia, se bnr. 13. I 1915 solgte han bnr. 5 og 27 (s.d.) for kr. 3 000 til M, Johansen Gravdahl, som i 1920 solgte videre til skipsreder Knut Raaum, Tønsberg. Denne solgte så 1927 til Adolf Fon (hans personalia, se bnr. 4). Fra ham gikk eiendommen i 1934 videre til Roar Svalheim, som s.å. solgte til Thor Bjønnes; hans personalia, se bnr. 4, som bnr. 5 senere går sammen med.


Bruksnr. 6, «Sagfoss med tomt» (skyld 7 øre)

Utskilt fra Bruk 1 b.b.b i 1876 og av Lars Johan Hansen solgt for kr. 100 til Kristian Hansen, eieren av bnr. 13 (s.d.). Denne solgte igjen året etter til Even Kristoffersen Kjønnerød i Ramnes, som står som eier enda i matrikkelen av 1904. Han solgte Kjønnerød samme år, og gården gikk senere meget i handelen. Bnr. 6 nevnes ikke senere i panteregistret, heller ikke nålevende eiere av Kjønnerød kjenner til denne part, hvis videre skjebne derfor er uviss.


Bruksnr. 7 (skyld 30 øre)

Dette skogstykke ble i 1878 utskilt fra bnr. 4 og av Lars Johan Hansen s.å. solgt til Ole Ellefsen Aulesjord, som i 1904 for kr. 500 solgte parten til brukseier L. M. Christensen, Tønsberg. Denne avhendet den igjen i 1910 (sammen med bnr. 20, 21, 23, 25 og 26, s. disse) til godseier F. M. Treschow; etter ham 1952 til sønnen brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 8 (skyld mark 5,90)

Oppsto i 1822 ved delingen av Bruk 2 a (s.d.) i forbindelse med skiftet etter Aksel Evensen, da den heromhandlede, største del av bruket (3A) tilfalt hans eldste sønn

Syvert Akselsen 1822-54. F. 1801, d. 1886 på Nordre Ektvedt. G. 1) 1826 m. Dorte Karine Olsdatter, d. 1826, 23 år gl.; en datter f. 1826, d. s.å. G. 2) 1827 m. Karen Anne Klausdatter, f. 1805 på Vestre Høyjord, d. 1877. Syvert og Karen Anne fikk 8 barn: 1. Andreas, f. 1827, overtok etter faren, se ndfr. 2. Klaus, f 1829, kom til Mellom Jerpekjønn. 3. Dorte Karine, f. 1832, g. 1853 m. Abraham Gulliksen Ilestad. 4. Gunhild Mathea, f. 1835, g. 1858 m. Lars Johan Hansen Nordre Holt i Andebu. 5. Karen Andrea, f. 1838. 6. Elen Olea, f. 1840. 7. Syvert, f. 1846, kom til Nordre Ektvedt. 8. Mathias, f. 1848, snekker, senere sagmester, g. 1885 m. Karen Johanne Johansdatter Rolighet, f. 1859 på Bakken i Arnadal; bodde i Lunderønningen i Vivestad. I 1853 kjøpte Syvert bnr. 9 på Tuften. I 1854 solgte han gården på Herre-Skjelbred til sønnen Andreas og flyttet til Nedigården på Nordre Ektvedt, som han kjøpte for 2 600 spd. Det fortelles at da han flyttet, hadde han med seg høyvogner, som han hadde laget i 1849, og de var så solide at de ennå kan brukes.

Andreas Syvertsen 1854-80. F. 1827, g. 1851 m. Anne Kirstine Andersdatter Aulesjord, f. 1814; hun hadde tidligere vært g. m. Hans Jakobsen Prestegården (se denne gård). Andreas og Anne Kirstine hadde først noen år hatt et bruk på Store Fon. Han kjøpte i 1859 også bnr. 15 (s.d.). De hadde sammen barna: 1. Helle Karine, f. 1851, g. 1877 m. Jakob Nilsen Skaug. 2. Karen Andrea, f. 1853. 3. Syvert, f. 1856. 4. Anders Kristian, f. 1858, bruker på bnr. 13 (s.d.). Andreas klarte ikke sine forpliktelser, og i 1880 ble bnr. 8 og 14 ved auksjonsskjøte solgt til Guri Torsteinsdatter fra Ulbåsen i Nore, Numedal, f. 1853, d. 1935. Hun ble i 1889 g. m.


Fra Herre-Skjelbred bnr. 8 på Anthon Larsens tid.


Anthon Larsen 1889-1920. F. 1856 på Søndre O i Vivestad, d. 1946; slekten var fra Skorge i Kodal. Han og Guri hadde barna: 1. Lars Torstein, f. 1891, d. til sjøs 1910. 2. Ole Kristian, f. 1893, overtok etter faren, se ndfr. I 1906 ble utskilt «Seterskogen» (bnr. 26, s.d.), i 1918 «Broholmen» (bnr. 32, s.d.) og i 1919 «Guldholmen» (bnr. 34, s,d.). Anthon Larsen og naboen Ole Jakobsen Dal (bnr. 13) avga i 1919 erklæring om en liten regulering mellom brukene. Anthon ble eier også av bnr. 9, 12, 14 og 35 (se disse) og hadde dessuten i åra 1916-19 bnr. 13 (s.d.). Anthon var medlem av formannskapet 1917-19, medlem av Andebu Sparebanks styre 1906-27 og av bankens forstanderskap 1893-1933. Ved skjøte av 1920 solgte Anthon Larsen bnr. 8, 9, 12, 14 og 35 for kr. 38 000 og med forbehold om fritt husvære og ved på livstid for seg og sin hustru, til sønnen Ole (bnr. 13 kjøpte Ole senere av en annen eier).

Ole Skjelbred 1920-65. F. 1893, g. 1920 m. Emma Olava Nøtnes, f. 1893 på Gjøtterød i Vivestad, d. 1976. 7 barn: 1. Lars Johan, f. 1921, overtok etter faren, se ndfr. 2. Mathias, f. 1922, hvalf., ugift; kjøpte 1969 for kr. 270 000 bnr. 1 på Gjøtterød i Vivestad. 3. Gudrun, f. 1925, g. m. Gunnar Ellingsen fra Ibestad, f. 1930; bopel Skedsmo. 4. Anton, f. 1927, g. m. Anne Kari Undrum, f. 1938 i Tønsberg; bopel Barkåker. 5. Olav, f. 1930, g. m. Anne Campbell; de bor i Canada. 6. Mina, f. 1932, g. m. kaptein Harald Stokke, f. i Selbu 1933; bopel Kløfta. 7. Emil, f. 1933, sivilingeniør, g. m. mag.art., universitetsbibliotekar Ann Helene Bolstad, f. 1941 i Tromsø; bopel Oslo. - I 1923 kjøpte Ole Skjelbred også


Herre-Skjelbred bnr. 8, Lars J. Skjelbreds gård.


bnr. 13 (s.d.). Medlem av Andebu Sparebanks styre 1943-63 og av forstanderskapet 1934-66; i mange år styreformann i Andebu Telefonforening og i Andebu El-verk; medlem av herredstyret i flere perioder. Ole lot sønnen Lars forpakte eiendommen fra 1953 til 1965, da han for kr. 150 000 solgte den til ham.

Lars J. Skjelbred 1965-87. F. 1921, d. 2016, g. 1952 m. Margith Johanne Grytnes fra Berg i Høyjord, f. 1925, d.2007. Lars Skjelbred har satset særlig sterkt på griseavl. I 1968 vant han en konkurranse arrangert av Norges Kjøtt- og Fleskesentral og Norges Svineavlslag. Han ble der norgesmester i sin klasse, idet 163 av de 180 griser han året før hadde levert til Vestfold Slakteri var i stjerneklasse. («Aftenposten» 14/3 1968.) Eldste sønn overtok;

Ole Kristian Skjelbred 1987-.

Bnr. 8, 9, 12, 13, 14 og 35 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark og ca. 510 mål skog, hvorav 100 mål i Nautåsen og ca. 250 mål i Storås. Til kulturbeite er utlagt 15 mål. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker avles til husbehov.

Våningshuset bygd 1928, uthuset i 1880-åra, bryggerhuset 1908; vognskjul bygd 1930, garasje med hønsehus 1938, vedskjul 1949. Lars J. Skjelbred, som driver betydelig griseavl, har ominnredet det gamle fjøset til grisehus. Vann vært innlagt i fjøset siden langt tilbake; ca. 1900 ble det lagt inn vann i våningshuset. I 1928 anskaffet elektrisk pumpe og lagt inn automatiske drikkekar for dyra. I 1942 gikk Bjønnes og Ole Skjelbred sammen om å bore etter vann; de måtte ned på 72 m før de fikk vann nok, og det ga da 1200 l i timen. Grasfrø avles til eget bruk. Hestevandring ble brukt til 1921, da det ble kjøpt elektrisk motor. Treskemaskin og rensemaskin brukt til ca. 1935, da det ble innkjøpt treskeverk med halmblåser. Melkemaskinanlegg anskaffet 1947. Gården har femerke Z Æ D i Høyjord og Vivestad fjøsregnskapslag. Det var i sin tid teglverk på gårdens grunn, og det var visstnok Andreas Syvertsen som anla det. Det hørte arbeiderbolig til verket. Det ble nedlagt ca. 1880. Edvard Skaug kjøpte verkenstua og flyttet den til Skaug, hvor den ble benyttet til oppsetting av våningshus.

Herre-Skjelbred, bnr. 8, kart etter Skog og landskap NIBIO.

Antikviteter: Glt. ølkrus med inngravert årstallet 1717 og med inskripsjon: «Lovet være Gud i det høje. To hundre aar forbi, den sande tro blev fri, fra Pavens türanni».

Marknavn: Verkensvennæ, Stue-ekræ, Kotoæ og Løkkæ. I skogen ligger Kjørketomtæ. Sagnet forteller at kirken opprinnelig lå her, men ble flyttet en sankt-hansnatt av usynlige makter dit den nå er. Det ble forsøkt å flytte den tilbake, men materialene havnet likevel på den nåværende tomt. — Flere milebånner på eiendommen.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 40 høns. Avling: 4 000 kg hvete, 6 000 kg havre, 250 t poteter, 20 000 kg kålrot.


Skjelbredstua

Her bodde i 1875 Ole Rasmussen, f. 1849 på Skjelbred. Han var da skogs- og jordarbeider og ugift. Hans mor Elen Marie Olsdatter, f. 1821, stelte for ham. Han kom så til Bakerød i Vivestad og ble 1876 g. m. Andrine Sofie Olsdatter fra Bjuerød, f. 1851.

Iflg. Ole Skjelbred må «Skjelbredstua» ha vært ei lita stue som lå ca. 100 m nord for «Løkka» (bnr. 9). I jordet rett syd for der stua har ligget, er det en haug som kalles «Stuehaugen». Den siste som bodde der het Johan Hansen, han var f. 1844, ugift, og skal ha vært bordtjener på Jarlsberg. Han døde visstnok like før århundreskiftet, og stua ble revet snart etter.

Bruksnr. 9, kalt «Løkka» (skyld mark 1,68)

Oppsto i 1822 ved deling av Bruk 2 a (s.d.) i forbindelse med skiftet etter Aksel Evensen, da den heromhandlede, minste del ( ¼ ) tilfalt nesteldste sønn

Even Akselsen 1822-45. F. 1804, d. 1878. G. 1829 m. Sibille Pedersdatter, f. 1799 på Ilestad (visstnok datter av skoleholder Peder Hansen). Ingen barn. Even solgte i 1834 til Hans Olsen Aulesjord et skogstykke, som inngikk i det senere bnr. 10 (s.d.), og s.å. til Ole Kristoffersen Hundsrød et annet skogstykke som inngikk i det senere bnr. 11 (s.d.). I 1845 solgte han bnr. 9 for 500 spd. til svogeren Abraham Pedersen Gåserød. Vi finner Even igjen i 1852 som bygselmann i Hestehagen u. Tuften; dette bruk eides av broren Syvert Akselsen, som da var på Nordre Ektvedt. Even og hans hustru døde begge i Hestehagen. Abraham Gåserød solgte bnr. 9 i 1852 til

Hans Hansen 1852—62. F. i Trolldalen 1832, d. på Nordre Haugan 1887, g. 1850 m. Maren Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 1827. De fikk 11 barn (på Skjelbred og i Lien), hvorav 7 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1850 (i Trolldalen), g. 1869 m. Elen Olea Hansdtr., f. 1845 i Lille-Dal, se Kjærås, bnr. 1. 2. Kristoffer, f. 1855, d. 1884 på N. Haugan (ved vådeskudd på skytebanen). 3. Helene Marie, f. 1857, g. 1879 m. Ole Andreassen Kverne, f. 1852 på Langebrekke. 4. Elen Sofie, f. 1860, g. 1880 m. Mathias Larsen V. Hasås. 5. Anton, f. 1865, d. 1890 på Nordre Haugan, g. 1888 m. Anne Sofie Kristensdatter Hynne, f. 1866. 6. Kirsten Andrine (tvilling), f. 1868, g. 1886 m. gbr. og baker Nils Anton Olsen Gravdal, f. 1859. 7. Mathilde Olava, f. 1868, g. 1887 m. veiarb. Olaus Andersen, f. i Idd 1860. Hans Hansen solgte i 1862 bnr. 9 til følgende bruker og flyttet til Lien, bnr. 4 (Rolighet), s.d., senere til Nordre Haugan (s.d.).

Lærer og kirkesanger Nils Kristian Mortensen 1862—68. F. 1836 på Hvitstein i Kodal, g. 1861 m. Hella Andrea Kristensdatter, f. ca. 1829 på Bakstevål i Våle. Sønnen Kristen var f. 1862 på Sønset. Sønnen Mathias, f. 1865 på Skjelbred, ble g. 1890 m. Susanne Mathea Hansdatter, f. på Skjelbred 1860; de kom til Vestre Dal i Ramnes. Nils Kr. Mortensen gikk over til dissenterne og flyttet utenbygds. Mere om ham i Kulturbindet, s. 462. Mortensen solgte igjen 1868 til Lars Johan Hansen (hans personalia, se ovfr., Bruk 1 b.b.b), som solgte videre i 1876 til

Tollef Halvorsen 1876—85. F. 1823 på Bøen, g. 1852 m. Anne Marie Hansdatter fra Stålerød, f. 1826, d. 1868. De hadde tidligere bodd på Vestre Jerpekjønn i Ramnes (videre personalia, se Ramnes Bygdebok under denne gård). Bnr. 9 ble i 1885 solgt for Hypotekbanken ved auksjonsskjøte for kr. 2 400 til

Ole Halvorsen 1885-1910. Han bodde da på Sukke i Fon; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Jerpekjønn (hans personalia finnes under denne gård i Ramnes Bygdebok). Halvorsen forpaktet bort gården på Skjelbred. I 1891 finner vi således som forpakter Magnus Johansen, f. 1853 i Dalsland i Sverige, som dessuten arbeidet ved veianlegg. G. m. Andrine Olava Nilsdatter, f. i Skjeggerød 1859. De har i 1891 3 barn, døtrene Kristine Marie, f. 1887, og Anne Martine, f. 1888 og sønnen Nils Johan, f. 1891, samt til oppfostring Elise Nikoline Lorentsdatter, f. 1878. — I 1900 bor her som «leieboer» Jakob Nilsen, f. på Skaug 1849, g. m. Helle Karine Andreasdatter, f. 1851; de har to gutter, Nils, f. 1885, og Johan, f. 1887. Ole Halvorsen solgte bnr. 9 i 1910 for kr. 3 000 til Anders Henriksen. Ved auksjonsskjøte av 1911 ble eiendommen for kr. 3 660 solgt til Anthon Larsen (se bnr. 8). Fra nå av følger eiendommen bnr. 8 og har samme eiere som dette. — Til bnr. 9 hørte ca. 60 mål innmark og ca. 100 mål skog.


Bruksnr. 10 (skyld 40 øre)

Oppsto i 1836 ved sammenslåing av to skogparter som Hans Olsen Aulesjord i 1834 og 1836 hadde kjøpt av henholdsvis Even Akselsen (se bnr. 9) og Kristoffer Kristensen Honerød (se ovfr., Bruk 2 b.a). Hans solgte eiendommen ved skjøte av 1865, tgl. 1869 til Endre og Ole Pederssønner Gunnerød i Ramnes. Den gikk i 1875 ved auksjonsskjøte videre til Mathias Hansen Høyjord. Deretter finner vi som eier Ole Kristian Kristensen og så Olaus Prebensen Skaug, som ved skjøte av 1910 selger bnr. 10 og 11 (s.d.) for tils. kr. 3 000 til A/S Larviks Dampsag og Høvleri.


Bruksnr. 11 (skyld 40 øre)

Opprettet i 1836 ved sammenslåing av to skogparter som Ole Kristoffersen Hundsrød hadde kjøpt i 1834 og 1836 av henholdsvis Even Akselsen (se bnr. 9) og Kristoffer Kristensen Honerød (se ovfr., Bruk 2 b.a). Senere eiere Hogsnæss Dampsag, Peder Andersen Holtung i Fon og deretter Olaus Skaug. Den siste solgte ved skjøte av 1910 bnr. 10 og 11 for tils. kr. 3 000 til A/S Larviks Dampsag og Høvleri.


Bruksnr. 12 (? i fossen, skyld 13 øre)

Utskilt i 1862 fra bnr. 9, 13, 18 og 19 (se disse) med 1 skill, skyld fra hvert av dem, og ved skjøte av s.å. fra eierne Hans Hansen, Andreas Akselsen, Tor Nilsen og Abraham og Ole Olssønner solgt til Lars Kristoffersen Prestegården. Parten følger deretter de følgende eiere av bnr. 1 på Prestegården (s.d.) fram til og med Olaus Johansen Sundseth. Den ble senere kjøpt av Anthon L. Skjelbred og følger deretter eierne av bnr. 8 m.fl. (s.d.).



Bruksnr. 13, «Andersgården» (skyld 72 øre)

Utskilt 1823 fra Bruk 2 b (s.d.) og av Tollef Evensen for 300 spd. solgt til sønnen

Abraham Tollefsen 1823-30. D. 1846, 42 år gl. G. 1837 m. enken Anne Dorthea Halvorsdatter fra Østre Høyjord (hadde tidligere vært g. m. lensmann Erik Helliksen Berg i dennes 3. ekteskap), f. på Reva i Fon 1800, d. 1888 på Sønset. Barn: Erik, f. 1840. Abraham solgte igjen allerede 1830 denne 1/16 av Skjelbred for 400 spd. til

Erik Levorsen 1830—38. F. på Gran 1792, hadde tidligere vært på Mellom Sønset (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Hans første kone, Else Johannesdatter, døde 1835 her på Skjelbred, og Erik giftet seg igjen året etter m. Grete Sofie Martinsdatter, f. 1821, datter av Martin Guttormsen (se Valmestadrød, Bruk 2). De fikk 1836 sønnen Elias, d. 1904 på Sønset. Erik solgte igjen 1838 for 450 spd. til

Andreas Akselsen 1838-63. F. 1813 på Skjelbred, d. 1863; g. 1838 m. Mari Østensdatter, f. på Dal 1805. Barn: Gunhild Martine, f. 1841, som i 1864 ektet følgende bruker. I 1854 ble utskilt bnr. 14 (s.d.).

Kristian Hansen 1864-77. — 1838 i Lille-Dal, d. 1895. 6 barn på Skjelbred, 2 døde små; de øvrige: 1. Hans, f. 1864, styrmann, g. 1893 m. Martine Kristiansdatter Nesengen, f. 1858. 2. Mina Andrine, f. 1868. 3. Andreas, f. 1871. 4. Ole, f. 1876, kom til Norendal (se gnr. 95, bnr. 6). 5. Kristoffer, f. 1881 på Bøen, kom til Steinshagen (se gnr. 80, bnr. 21) og Rolighet (se gnr. 94, bnr. 4). Kristian flyttet til Bøen og solgte bruket ved skjøte av 1877 til svogeren

Ole Osmundsen 1877—91. Kom hit fra Gusland (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Ole kjøpte i 1889 også bnr. 5 (s.d.). Fra Skjelbred flyttet Ole til Hundestuen i Ramnes; d. 1922. Han solgte i 1891 bnr. 13 og 5 for tils. kr. 3 900 til Ole Mikaelsen Lefsaker, som året etter for kr. 4 000 solgte videre til

Anders Andreassen 1892—1916. F. 1858, d. 1921, sønn av Andreas Syvertsen på bnr. 8 (s.d.), g. 1881 m. Karen Sofie Hansdatter fra Aulesjord, f. 1845. Anders var også veivokter. Barn: 1. Anne Sofie, f. 1881, g. 1903 m. Ole Jakobsen Tuften, Store-Dal (senere Stålerød). 2. Andreas, f. 1885. 3. Kristian, f. 1888. Både Andreas og Kristian emigrerte til Amerika. I 1911 ble utskilt «Hestedal-stykket» (bnr. 27, s.d.). Anders solgte bnr. 13 i 1916 for kr. 6 500 til Anthon Larsen Skjelbred (se bnr. 8). Denne skilte s. å. ut «Vesteng» (bnr. 31, s.d.). Anthon ble oppsagt på odel av Anders' svigersønn, Ole Jakobsen Tuften, som i 1919 kjøpte gården for kr. 9 825. Ole solgte den igjen 1923 for kr. 9 500 til Anthons sønn, Ole Skjelbred, og bruket har siden gått sammen med bnr. 8 m.fl. (s.d.).

Bnr. 13 ble nedlagt som eget bruk i 1914. Det hadde ca. 35 mål innmark og ca. 150 mål skog.


Bruksnr. 14 (skyld 10 øre)

Utskilt fra bnr. 13 i 1854 og av Andreas Akselsen solgt til Østen Olsen fra Lakskjønn. Han solgte igjen 1859 til Andreas Syvertsen, eieren av bnr. 8. Senere har bnr, 14 fulgt og hatt samme eiere som bnr, 8 (s.d.).


Bruksnr. 15, Bakken (skyld 13 øre)

Utskilt 1854, da Gullik Kristoffersen fra sin eiendom (se Bruk 1 a) solgte dette jordstykke med påstående husebygninger til

Anders Pedersen 1854-91. F. på Skjelbred 1818, ugift, sønn av husmann Peder Hansen. En søsterdatter, Gurine Prebensdatter, f. 1841, sypike, stelte for ham. I 1863 oppgis bruket å være på 5 mål jord, og Anders holdt da 2 sauer der. Han sådde ? t bygg, ? t havre og satte ½ t poteter, fikk 4 skpd. høy. Solgte i 1891 bnr. 15 og 16 for kr. 2 800 til

Syvert Eriksen 1891—1937. F. 1848 i Vågå i Gudbrandsdalen, d. 1937. G. m. Kaisa Marie Eriksen, f. 1852 i Sverige, d. 1935. De kom hit fra Hof. Barn: 1. Gustav Edvard, f. 1885. 2. Hans Martin, f. 1888. 3. Syvert, f. 1890. 4. Anna Marie, f. 1893, g. Myhrvold, bosatt i Oslo. 5. Hulda Sofie, f. 1896, g. Johannessen, bosatt i Oslo. Syvert var også veiarb. og han bar posten gratis fra Heimdal til Skjelbred. Han hadde langt, spisst skjegg, som rakk helt til bukselinningen, og han var en særpreget skikkelse i bygda. Etter Syvert Eriksens død gikk bnr. 15 og 16 over til arvingene. Ved skiftet etter ham i 1949 ble de to bruk for kr. 7 000 tilskjøtet døtrene fru Anna Myhrvold, Oslo, og fru Sofie Johannessen, Oslo, hver for en halvdel. I 1971 ble brukene overdratt til Lars O. Skjelbred og sammenslått med bnr. 8 m.fl. (s.d.).


Bruksnr. 16, Bakken (skyld 24 øre)

Utskilt 1876, da Gullik Kristoffersen fra sin eiendom (se Bruk 1 a) solgte denne part, vesentlig skog, til Anders Pedersen. Videre som for bnr. 15.

Bnr. 15 og 16 drives ikke lenger. Ole Skjelbred fikk en tid benytte eiendommen som havn. Tidligere skal det ha vært fødd 2 kuer her.


Bruksnr. 17, Sagholmen (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1876 og av Lars Johan Hansen solgt til

Hans Sørensen 1876-90. F. 1820 på Skjelbred, d. 1896. G. m. Olava Andrine Olsdatter, f. 1857 i Ramnes, d. 1931. Til Hans' gjøremål hørte også å sette kopper på syke folk. Olava virket som kokke og tok også annet arbeide på gårdene. Barn: 1. Jørgen, f. 1884. 2. Olaf, f. 1889. I 1890 skjøtet Hans parten til sønnene Jørgen og Olaf Hanssønner for kr. 300 og bruksrett av årlig verdi kr. 25. Jørgen reiste til Amerika ca. 1905 og ble der g. m. Aagot Engh fra Oslo. De bodde i Seattle til sin død for endel år siden; datteren Elisabeth bor der fremdeles, Olaf, som var snekker, ble 1920 g. m. Kirsten Andrine Larsdatter Aulesjord, f. 1901. De flyttet snart til Tønsberg, deretter til Brevik og så igjen til Tønsberg; begge disse steder drev Olaf forretning. Moren Olava hadde bodd i Sagholmen til sin død i 1931. I 1934 ble bruket ved tv.auksjon solgt for kr. 1 500 til Ole Skjelbred. Ved auksjonsskjøte året etter ble det for samme pris solgt til Olaf Skjelbred, som hadde det som feriested til sin død i 1946. Enken Kirsten giftet seg igjen med snekker Olai Vivestad; de bor i Tønsberg. Sagholmen eies nå av Olafs og Kirstens sønn Hans Skjelbred.


Bruksnr. 18 (skyld mark 1,65)

Utskilt fra Bruk 2 b (s.d.) i 1810, idet Tollef Evensen for 700 rdl. og ¼ opphold selger denne 1/16 av Herre-Skjelbred (bortsett fra den allerede frasolgte part av Seterskogen) til

Nils Torgersen 1810—31. D. 1831, 53 år gl. Hadde tidligere vært på Østre Høyjord og på Bøen. G. m. Idde Evensdatter, f. på Aulesjord 1778, d. 1835. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Antonette, f. 1804 på Bøen, g. 1826 m. Ole Hansen Skjelbred (senere på Øde Sønset). 2. Thor, f. 1810, overtok etter faren, se ndfr. 3. Even, f. 1816. 4. Maren Sofie, f. 1820. De hadde det noe vanskelig økonomisk; ved skiftet etter Nils i 1831 var det vel 20 spd. i udekket gjeld; ved skiftet etter enken Idde Evensdatter, som nå satt med bruket til sin død i 1835, var det så vidt balanse. Gården ble taksert til 300 spd. og utlagt sønnen

Thor Nilsen 1835—76. F. 1810, d. 1876, g. 1835 m. Anne Marie Pedersdatter fra Gåserød, f. 1810. Barn: 1. Inger (Ingeborg) Sofie, f. 1838, g. 1868 m. Paul Andersen Berg i Høyjord. 2. Nils, f. 1848, fikk gård på Østre Bjune i Ramnes og døde der 1907. Av moren og de øvrige arvinger fikk Nils Thorsen i 1880 skjøte på Skjelbredbruket, som han året etter solgte til Syvert Andreassen Skjelbred. Ved auksjonsskjøte av 1882 ble eiendommen solgt til A. C. Olsen, Drammen, som i 1888 for kr. 3 000 avhendet den til

Kristian Andersen 1888-1938. F. 1849 på Berg i Høyjord, d. 1938. G. 1882 m. Karen Marie Olausdatter, f. 1856 i Steinshagen (Østre Høyjord), d. 1946. De bodde først noen år på Hundsrød. Barn som vokste opp: 1. Anette, f. 1884, se ndfr. 2. Anders, f. 1887, d. 1972, veiarbeider; flyttet 1908 til Hedrum, g. der m. Otilie Nomme. 3. Johan, f. 1894, veiarb. og gbr., kom til Sjue (s.d., hvor personalia er inntatt). Kristian kjøpte i 1916 bnr. 31, et jordstykke («Vesteng»), av Anthon Larsen (utskilt fra bnr. 13). Etter Kristians død eide arvingene formelt gården sammen, men den ble hele tiden drevet av datteren

Anette Skjelbred 1938-73. F. 1884, d. 1973, ugift. Anette var kjent for sine uvanlige legemskrefter. Det fortelles således at hun i yngre år tok fosfatsekken på 100 kg under den ene armen og strødde utover med den andre. Etter Anettes død eies gården av broren Johan Skjelbred og Katrine Skjelbred, en datter av broren Anders.

Bnr. 18 og 31 har tilsammen en matrikkelskyld på mark 1,85. Gården har ca. 55 mål innmark og ca. 125 mål skog, mest gran, og beliggende vest for innmarken. Tidligere ble skogen benyttet til havn, nå brukes kulturbeiter. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til husbehov, likeså grasfrø.

I 1953 ble bygd nytt våningshus, noe lenger vest enn det gamle; byggmestere var Anders og Johan Skarsholt og Arne Skaug. Kristian Andersen bygde nytt uthus i 1909; byggmester var Anton Solheim, som hadde kr. 200 for akkorden. Der er sommerfjøs i skogen. Hestevandring var i bruk til 1943. Hatt treskemaskin, senere leid treskeverk. Vann innlagt i 1953.

Marknavn: Rønningen, Nautås, Svartdæl. Besetning (ca. 1950): 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 800 kg hvete, 2 500 kg havre, 2 mål poteter, 1 mål kålrot.


Bruksnr. 19, «Vestre Skjelbred» (skyld mark 1,96)

Utskilt i 1812 fra Bruk 2 (s.d.) og av Tollef Evensen for 720 rdl. solgt til stedatteren Edel Larsdatter (f. 1786), som i 1813 ektet

Vilhelm (Villum) Andersen 1813—26. F. 1776 på Aulesjord, d. 1848. Barn: 1. Anne Elisabeth, f. 1814, d. 1853, g. 1839 m. Peder Mathiassen Vestre Skotvedt i Fon. 2. Elen Olea, f. 1816, d. 1879, g. 1841 m. Peders bror Lars Mathiassen Nordre Holtung i Fon. Vilhelm solgte bnr. 19 i 1826 for 600 spd. til følgende bruker og kjøpte s.å. bnr. 4 (Østistua) Aulesjord; kom senere til Nordre Holtung i Fon. Fra 1843 fikk han og Edel opphold hos svigersønnen på Vestre Skotvedt. Vilhelm døde 1848 og Edel 1855.

Ole Olsen 1826—42. D. 1842, 84 år gl. Hadde tidligere hatt gård på Hundsrød (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). I sitt annet ekteskap med Margrete Isaksdatter (d. 1857, 80 år gl.) hadde han sønnene Abraham, f. 1818, og Ole, f. 1823, som overtok gården etter farens død.

Abraham og Ole Olssønner 1842—83. De var ugifte og drev gården i fellesskap til Abraham døde i 1883. Ingeborg Marie Jørgensdatter, f. 1837 på Søndre Heian i Ramnes, d. ugift 1910. var deres husholderske i mange år. Lengstlevende bror, Ole Olsen, opprettet i 1883 testamente til fordel for Ingeborg Marie Jørgensdatter og dennes svoger Lars Gustav Larsen, de ble dermed eiere av gården, som ble drevet av

Lars Gustav Larsen 1883—1920. F. 1848 i Frøske i Sverige, d. 1920. G. 1874 m. Jørgine Marie Jørgensdatter (søster av Ingeborg Marie Jørgensdatter), f. 1850 på Søndre Heian i Ramnes, d. 1930. De hadde tidligere hatt en liten part i Hundestuen i Ramnes. Barn: 1. Laurits, f. 1874, hvalf., g. 1896 m. Mathilde Olava Olsdatter Hundestuen; de bodde på Bjune, senere i Tønsberg. 2. Josefine Marie, f. 1876, g. 1897 m. sjømann Anders Peter Henriksen, Jerpekjønn, f. 1876 i Sverige; han hadde en tid bnr. 4 på Skjelbred (s.d.), kom siden til Ås i Sem. 3. Hanna Elise, f. 1877. 4. Hans Bernhard, f. 1887 på Skjelbred, overtok etter faren, se ndfr. I 1903 kjøpte Lars Gustav for kr. 1 400 parten «Gråten» (bnr. 24, s.d.) av Hans Ellefsen. Arvingene etter Ingeborg Jørgensdatter og Lars Gustav Larsen solgte i 1920 bnr. 19 og 24 for tils. kr. 9 000 til sistnevntes sønn

Hans Larsen 1920-54. F. 1887, d. 1972, g. 1914 m. Othilie Reinemo, f. 1892 i Ytre Sandsvær. 8 barn: 1. Håkon Jørgen, f. 1916, overtok etter faren, se ndfr. 2. Laurits Konrad, f. 1917, gårdsbest. på Gjermundrød, g. 1944 m. Josefine Skjauff, f. 1926, overtok senere bnr. 5 på Berg i Høyjord (s.d.). 3. Gudrun Marie, f. 1919, g. 1949 m. Nikolai Putten, Kalleberg i Lardal, f. 1917 i Norderhov. 4. Asta Kamille, f. 1921, g. 1941 m. skogsarb. Asbjørn Hovet, Langved i Vivestad, f. 1916 i Norendal i Høyjord. 5. Borghild Anette, f. 1923, g. 1946 m. Einar Hansen Øvre Torrestad, f. 1914 i Sandar; bor der. 6. Eina Kristine, f. 1926, g. m. Reidar Halvorsen, Hvitstein, Kodal, f. 1915. 7. Kjellaug Lovise, f. 1928, g. 1953 m. Gunnar Gunhildstad, Ramnes, f. 1926. 8. Karsten, f. 1934, arbeidsleder, g. m. Anne-Marie Moen, f. 1940 i Andebu; bopel Solfeng, Høyjord. Hans Larsen ble rammet av den økonomiske krise og gården ble i 1933 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken for kr. 8 000, men han fikk året etter kjøpt den tilbake for samme pris. Ved skjøte av 1954 solgte Hans Larsen bnr. 19 og 24 for kr. 30000 til sønnen

Håkon Skjelbred 1954 — 1988. F. 1916, g. 1946 m. Astrid Lem, f. 1919 i Sem. Barn: 1. Hans, f. 1946, g. m. Jorunn Rivelsrød, f. 1953. 2. Nils, f. 1948, g. m. Else Trevland, f. 1951.

Hans Skjelbred 1988 - . F. 1946, g. 1970 m. Jorunn Rivelsrød, f. 1953. Foreldre Anders og Solveig Rivelsrød, se Ruelsrød, bnr. 1. Jorunn Skjelbred er fagarbeider i barnehage i Tønsberg. Hans og Jorunn får barna 1. Ronny, f. 1971 i Andebu, butikksjef; 2. Pernille, f. 1978 i Andebu, d. 1978; 3. Philip, f. 1980 i Andebu, butikksjef.


Bruksnr. 19 og 24 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,36. Gården har ca. 70 mål jord og ca. 120 mål skog, mest gran, bestående av 4 skogstykker, heimehavna 25 mål, Svartdalstykket 30 mål, Nautåsstykket 35 mål og Hestedalstykket 30 mål. Det er frasolgt et skogstykke («Sameia»), som denne gården hadde sammen med bnr. 18. Tidligere ble skogen benyttet til havn, fra 1939 innmarken. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk, likeså grasfrø.

Ny hovedbygning satt opp i 1926, i 1939 nytt fjøs med lade og 1944 låven med lade. Bryggerhuset bygd 1901. Hans Larsen har nydyrket ca. 4 mål og gravd ca. 1 500 m grøft. Gården hadde tidligere hestevandring sammen med bnr. 2; elektrisk motor kjøpt i 1944. Brukt treskemaskin og rensemaskin. I 1951 hadde Hans Larsen følgende gårdsredskap: 2 ploger, 2 fjærharver, 1 rulleharv, 1 brottharv, 1 hestehakke, ? i såmaskin (sammen med bnr. 2 og 18), 1 2-hests slåmaskin, 1 høyrive, 2 høyvogner, 1 støytekjerre, 1 firehjulsvogn, 1 lanntønne m/spreder, 2 doninger. I 1950 ble innlagt vann i framhus og uthus fra oppkomme; tidligere måtte vann bæres.
Bnr. 19 Vestre Skjelbred

Antikviteter. I 1951 fantes hos Hans Larsen 1 vakker stol fra 1765, utskåret med drager og ornamenter i barlind, 2 kister fra 1776 og 1783 (rosemalt), 1 hengeskap fra 1829, 1 overdel til et glt. utskåret skatoll, 1 glt. ølkrus, 1 gl. tresleiv. Videre i postill fra 1764, 1 bibel fra 1858. Gamle mynter: 1 skill, danske 1771, ¼ skill 1806, 2 skill, courant 1811, ½ skill. skillemynt 1837. Videre mange gl. dokumenter, kontrabøker m.v.

Marknavn. I innmarken: Gråten, Løkkæ, Myræ, Setuæ, Rønningen, Dælæslettæ. I skogen: Svartdæl, Nautås, Hestedæl. - Det finnes merker etter tjærebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 4 griser, 25 høns. Avling: 900 kg hvete, 1 000 kg havre, 80 t poteter, 3 000 kg kålrot og turnips.

Oppdatering 2017

  • Bygninger: Våningshus restaurert i 1989. Låve og fjøs revet 2006. Samme år bygges ny garasje med lager. Varmepumpe installert i 2016
  • Drift Solgte i 2012 "Hestedalsstykket" på ca. 28 da til Erik Grytnes, gnr. 81, bnr. 9. Jorda bortforpaktet etter 1997.

Bruksnr. 20 (skyld 37 øre)

Part av Seterskogen (se ovfr.. Bruk 2 b.a), som i 1835 tilfalt Halvor Taraldsen Bøen. Ved skjøte av 1845, tgl. 1864 (!) selger Halvor denne part og samtidig Kristoffer Abrahamsen Hundsrød sin part (bnr. 21, s.d. jfr. ovfr., Bruk 2 b.a) til to Lardalsbønder, Torgrim Tovsen Bjertnes og Amund Jensen Hvisle. Disse selger igjen i 1870 de to parter til to andre Lardalsbønder, Sølver Pedersen Øvre Berg og Andreas Jensen Nedre Hoie (den første for ?, den annen for ? ). Disse avhender i 1872 begge parter til Mathias Olsen Einarsrød, som i 1881, sammen med anparter i Vestre Høyjord, Lille-Dal og Einarsrød, selger eiendommen til firmaet Bugge & Co. Dette firma gikk konkurs, og konkursboets eiendommer, deriblant heromhandlede bnr. 20 og 21 ble i 1892 solgt til Jørgen Torgersen Einarsrød, som i 1906 solgte eiendommene videre til brukseier L. M. Christensen i Tønsberg. Denne avhendet i 1910 bnr. 20 og 21 (sammen med bnr. 7, 23, 25 og 26) til godseier F. M. Treschow, som igjen i 1952 solgte dem videre til sønnen, brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 21 (skyld 40 øre)

Part av Seterskogen (se ovfr., Bruk 2 b.a), hvorav etter kjøpet i 1833, ved delingen mellom de tre kjøpere, denne part tilfalt Kristoffer Abrahamsen Aulesjord. Ved skjøte av 1845, tgl, 1864(1) selger Kristoffer denne part og samtidig Halvor Taraldsen Bøen sin part (bnr. 20, s.d., jfr. ovfr., Bruk 2 b.a) til to Lardalsbønder, Torgrim Tovsen Bjertnes og Amund Jensen Hvisle. Videre som bnr. 20 (s.d.).


Bruksnr. 22 (skyld mark 5,34)

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) ved skyldsetning av 1891. Ved skjøte av 1895 solgte Lars Johan Hansen gården for kr. 8 800 til

Hans Kristian Tidemandsen 1895-98. F. 1842 i Sandsvær, g. m. Anne Marie Kristiansdatter, f. 1857. Barn: 1. Aase Timine, f. 1886 på Åker i Sandsvær. 2. Tidemand, f. 1888. 3. Johan Kristoffer, f. 1889, omkom til sjøs 1914. 4. Olaus, f. 1891. 5. Olaf Daniel (tvilling), f. 1896. 6. Helga Karine, f. 1896. 7. Jenny Marie, f. 1899. 8. Inga Kathrine, f. 1901. 2 barn døde små. I 1898 flyttet Tidemandsen til Nedre Sukke i Fon og solgte Skjelbred-gården for kr. 8 800 til

Thorvald Olsen 1898—1917. F. 1874 i Ramnes, vokste opp i Bakerød i Vivestad, d. på Sukke i Høyjord 1952. G. 1897 m. Else Karine Hansdatter, f. i Ramnes 1873, d. 1930. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1898, kom til bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). 2. Ole, f. 1900, kom til Sjue,. deretter til Heimdal (gnr. 73, bnr. 4, s.d., hvor personalia finnes) og til slutt til Sem, hvor han døde i 1975. 3. Elida Karense, f. 1903, g. 1924 m. gbr. Ole Larsen Aulesjord, f. 1899. 4. Lars, f. 1906, mølleeier på Sukke (s.d., hvor personalia er inntatt). I 1913 ble utskilt Grønnkjønnskog (bnr. 29, s.d.) og Vrangdal-stykket (bnr. 30, s.d.). Thorvald Olsen flyttet i 1914 til Sukke (bnr. 2, s.d.). Ved skjøte av 1917 fra Peder Pytten, vedtatt av Thorvald Olsen som hjemmelsinnehaver, ble bnr. 22 for kr. 26 000 solgt til skipsreder Knut Raaum, Tønsberg. Bnr. 22 følger senere bnr. 4 m.fl. (s.d.), og har samme eiere som disse. I 1930 ble fra bnr. 22 utskilt bnr. 38 (s.d.).


Bruksnr. 23, Grønnkjønn eller Seterskogen (skyld 35 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 (s.d.) i 1903 og av Hans Ellefsen solgt til brukseier L. M. Christensen, Tønsberg. Denne solgte igjen i 1910 dette bruk (sammen med bnr. 7, 20, 21, 25, 26) til godseier F. M. Treschow, som i 1952 solgte videre til sønnen, brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 24, Gråten (skyld 40 øre)

Dette stykket, ca. 16 mål, ble utskilt fra bnr. 4 i 1903 og av Hans Ellefsen for kr. 1 800 solgt til Lars Gustav Larsen på bnr. 19 (s.d.), som det siden har dannet en enhet med.


Bruksnr. 25, Seterskogen (skyld 37 øre)

Utskilt fra bnr. 2 (s.d.) i 1904 og av Mathias Jakobsen for kr. 1 700 solgt til brukseier L. M. Christensen, Tønsberg. Denne solgte igjen i 1910 dette bruk (sammen med bnr. 7, 20, 21, 23 og 26) til godseier F. M. Treschow, som i 1952 solgte videre til sønnen brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 26, Seterskogen (skyld 65 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1906 og av Anthon Larsen solgt til brukseier L. M. Christensen, Tønsberg. Denne solgte igjen i 1910 dette bruk (sammen med bnr. 7, 20, 21, 23 og 25) til godseier F. M. Treschow, som i 1952 solgte videre til sønnen brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 27, Hestedalstykket (skyld 12 øre)

Utskilt fra bnr. 13 (s.d.) i 1911 og av Anders Andreassen ved skjøte av 1915, sammen med bnr. 5 (s.d.) solgt til M. Johansen Gravdahl, Skjelbred, som i 1920 solgte videre til skipsreder Knut Raaum.. Senere hjemmelsoverdragelser som for bnr. 4 (s.d.).


Bruksnr. 28, Myrvold (skyld 17 øre)

Utskilt fra bnr. 2 (s.d.) i 1911 og av Mathias Jakobsen solgt til kirkesanger Mathias Johnsen Skrede. Denne solgte igjen 1915 for 500 kr. til M. Johansen Gravdahl, Skjelbred, som i 1920 avhendet parten til skipsreder Knut Raaum. Senere hjemmelsoverganger som for bnr. 4 (s.d.).


Bruksnr. 29, Grønnkjønnskog (skyld 60 øre)

Utskilt fra bnr. 22 i 1913 og ved skjøte tgl. 1916 av Thorvald Olsen solgt for kr. 5 500 til A/S Nordre Hynne Skog.


Bruksnr. 30, Vrangdalstykket (skyld 20 øre)

Utskilt fra bnr. 22 i 1913 og av Thorvald Olsen solgt til M. Johansen Gravdahl, Skjelbred, som i 1920 solgte parten til skipsreder Knut Raaum. Senere hjemmelsoverganger som for bnr. 4 (s.d.).


Bruksnr. 31, Vesteng (skyld 20 øre)

Denne part, utgjørende ca. 12 mål jord, ble utskilt fra bnr. 13 i 1916 og av Anthon Larsen solgt til Kristian Andersen, eieren av bnr. 18 (s.d.). Senere hjemmelsoverganger følger bnr. 18.


Bruksnr. 32, Broholmen (skyld 22 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1918. Anthon Larsen solgte ved skjøte av 1920 bnr. 32 og 3 3 (s.d.) for tils. kr. 5 000 til skipsreder Knut Raaum. Senere hjemmelsoverganger som for bnr. 4 (s.d.).


Bruksnr. 33, Rønningen (skyld 45 øre)

Utskilt fra bnr. 13 i 1918 og av Anthon Larsen ved skjøte av 1922 solgt til skipsreder Knut Raaum. Senere hjemmelsoverganger som for bnr. 4 (s.d.).


Bruksnr. 34, Guldholmen (skyld 23 øre)

Utgjør 11 mål innmark, som ble utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anthon Larsen s.å. for kr. 1 500 solgt til Svend Åsen. Den følgende eier, Johan Rateig, ble rammet av den økonomiske krise, og parten ble i 1934 ved tv.auksjon frasolgt ham for kr. 500 til Sem Sparebank, som solgte videre til Johan Bogen. Denne avhendet parten i 1937 for kr. 1 000 til hvalf. Asbjørn Sulutvedt, Holmen u. Søndre Ektvedt, g. 1940 m. Solveig Kristiane Larsen, f. 1913 på Engen i Høyjord. Sulutvedt la parten inntil sin eiendom Åsen, gnr. 125, bnr. 4 i Ramnes.


Bruksnr. 35 (skyld 7 øre)

? i Skjelbred sag med dam, vannrettigheter og tomt.

Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og solgt til Anthon L. Skjelbred. Hjemmelsoverganger videre som for bnr. 8 (s.d.). Både sag og dam er i dag forlengst revet.


Bruksnr. 36, Skogly (skyld 9 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1928 og solgt til Lorents Berg, som etter et par år solgte videre til

Olaff Askjer ca. 1930—46. F. 1901 på Grøtås i Våle (d. 1977, lærer, senere prest i Det evang.-lutherske kirkesamfunn. G. 1930 m. Martha Emilie Krokeborg, f. 1906. 5 barn: 1. Hans Kristian, f. 1931, lærer i Undrumsdal, g. m. Grethe Kjettorp, Horten. 2. Aslaug Lovise, f. 1932, g. m. maskingravør Ole Brekke, Oslo. 3. Leiv, f. 1935, billakkerer, g. m. Ragnhild Thorsnes, Oslo; bor på Fresje i Sem. 4. Rutt, f. 1938, bor i Horten. 5. Karen Marie, f. 1947. Askjer solgte Skogly i 1946 for kr. 12 000 til Thor Bjønnes, Skjelbred.


Bruksnr. 37, Skjelbred sagbruk (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1930 og sammen med bnr. 38 for tils. kr. 500 solgt av Adolf Fon til Johan Prestegården. Denne beholdt rettigheten da han i 1919 flyttet til Ektvedt i Vivestad; etter hans død 1965 gikk den over til enken Hanna Agnete.


Bruksnr. 38, Skjelbred sagbruk (skyld 6 øre)

Utskilt fra bnr. 22 i 1930 og sammen med bnr. 37 for tils. kr. 500 solgt av Adolf Fon til Johan Prestegården. Videre som for bnr. 37.


Bruksnr. 39, Vestvaal (skyld 60 øre)

Dette jordstykke på ca. 20 mål ble utskilt fra bnr. 2 i 1940 og s.å. av Gullik Dokken solgt for kr. 5 000 til Thor Bjønnes, Skjelbred.

Bruksnr. 40, (skyld )

Bruksnr. 41, (skyld )

Husmenn

Jørgen nevnes på Skjelbred-eie i 1763, da hans 14-årige datter dør. Ole Andersen dør sammesteds 1777, 60 år gl. I en åstedssak på Vestre Høyjord i 1779 møter som vitne Kristoffer Olsen Skjelbred-plassen, 62 år, hans hustru Elsebet Andersdatter, 47 år (d. 1789); de fikk året etter datteren Else Dorthea. I samme sak vitnet også husmannsenken Mari Andersdatter Skjelbred; hun døde 1783. I 1789 finner vi på Skjelbred-eie Jakob Trygsen, g. m. Live Nilsdatter fra Vestre Høyjord; datteren Ingeborg, f. 1789. Jakob døde 1836 som legdslem.

I folketellingen av 1801 finner vi på Skjelbred 3 husmenn: «Husmann m. jord» er Nils Gulbransen, 40 år, g. m. Sibille Olsdatter, 39 år. Barn: Ingeborg, f. ca. 1792. Guttorm, f. 1798. Hans, f. 1802. De flyttet snart til Skjeau, hvor de i 1806 fikk sønnen Ole. «Jordløs husmann som går i dagleie» er Halvor Olsen, 45 år, g. m. Barbro Tronsdatter, 73 år (d. 1806). «Jordløs husmann og skomaker» er Johannes Jakobsen, 36 år, g. m. Berte Andersdatter, 36 år; de har barna Anne Jakobea og Ingeborg, 4 og 1 år gamle.

Fra 1809 og utover nevnes husmann Peder Hansen, g. m. Jøran Villumsdatter, bodde visstnok i «Bakken». De hadde tidligere vært husmannsfolk på Bergs-plassen i Høyjord (s.d., hvor videre personalia finnes). Sønnen Anders Pedersen fikk kjøpt Bakken i 1854 (se bnr. 15).

Husmann Jon Johannessen, g. m. Petronelle Evensdatter, omtales 1818 og følgende år. Barn: 1. Johan Jørgen, f. 1818, g. 1846 m. Maren Sofie Ingebretsdatter fra Stigen u. Skjeau, f. 1824; vi finner dem som inderster på Skjelbred. Barn: Preben, f. 1849, Jakob, f. 1851, Martin, f. 1853. 2. Anne Tonette, f. 1821. 3. Elen Marie, f. 1824. 4 Johannes, f. 1827, g. 1850 m. Anne Marie Jensdatter Mellom Sørby i Våle, f. 1796; bodde der.

I plassen Stigen under Skjelbred omtales fra 1818 og utover husmann Mathias (Mattis) Iversen, g. m. Anne Kittelsdatter. Barn: 1. Tone Marie, f. 1818; vi finner henne i 1865 som g. m. teglverksarb. Ole Pedersen, losjerende i Randvika i Sandar, f. i Stokke. 2. Ole, f. 1828. 3. Ivar. I 1845 hører vi om en rettssak som husbonden Gullik Kristoffersen hadde anlagt mot Mathias med krav om at han skulle fravike plassen, da han ikke hadde møtt opp til arbeide på gården når han ble tilkalt. Vitnene forklarte at han hadde vært sykelig. Sønnen Ivar ville søke om fri sakførsel. Saken ble utsatt, og vi vet ikke hva resultatet ble.

I 1865 nevnes to husmannsfamilier: Maren Mattisdatter, 73 år (d. 1866), er «husmannsenke uten jord», datteren Else Marie Olsdatter, 49 år, understøtter seg og sin mor ved dagarbeide. Dagarbeideren Ole Kr. Rasmussen, 17 år, losjerer hos dem. — Anders Villumsen, 44 år, f. i Våle, er også uten jord; han er g. m. Karen Helene Hansdatter, 43 år. Barna Helle Andrine, Mathias og Anton er 11, 8 og 4 år gamle; Mathias og Anton døde snart.