Heia

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

130. Heia

Navnet uttales hei´æ.

Denne gården («Nedre Heia»), som tidligere også ble kalt Hellenes-Sætra, har nok opprinnelig vært seter under Hellenes-gårdene i Hvarnes. Omkr. 1630 må bruket være blitt skilt ut fra Hellenes. Ennå 1645 kalles oppsitteren i Hellenes-Sætra «husmann», men snart etter har bruket fått eget matrikkelnummer og skatter for ødegård.

Bålag: Granasne, Rennesik, Svartåen, Svindalen, Sætra.

Skylden var 1 ½ bpd. smør (eller 1 hud), i 1663 forhøyet til 3 bpd., men i virkeligheten ble den gamle skyld fortsatt gjeldende, til alt hell for brukerne. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 6 mark 56 øre.

Om en vidløftig deletvist i 1650-åra, med røtter enda enger tilbake i tida, forteller Lorens Berg inngående i «Hedrum», s. 510—11. Rettsaken gjaldt uenighet om delet mellom heromhandlede «Vestre» Heia (Hellenes-Sætra) og «Andebu-Heia» (Vestre Nøklegård) og retten til hugst og havn på vestsiden av Svartoa. Hellenes-Sætras eiere mente delet måtte være Svartoa, mens Vestre Nøklegårds eiere holdt på at det måtte gå adskillig lenger vest (ved Grevesteinen). Dommen, som falt 26. sept. 1655, ga eierne av Hellenes-Sætra rett: delet måtte være Svartoa.


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 1.
  • 1904: 1.
  • 1950: 1.

Antall personer.

  • 1711: 4.
  • 1801: 6.
  • 1865: 8.
  • 1891: 9.

Andre opplysninger.

  • 1661: Furu og gran til noe sagtømmer.
  • 1667: Ingen rydnings-jord; humlehage mangler.
  • 1723: Skog til tømmer og kull; skarp jord.
  • 1747: God sommerhavn.
  • 1803: Nokså god havn, og skog til gårdens beboere.
  • 1865: Tilstrekkelig havnegang. Mere enn alminnelig vanskelig adkomst. Av skogsprodukter kan årlig selges for 90 spd.

Om skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse av 1747 at den mest består av åser med tollfuru og noe malmfuru. På åssidene, i legder og myr står gran, tollfuru, osp, or og bjørk; noe eik, men nesten ikke bok. Nok granskog til gårdens behov; av kull kan brennes 60 lester årlig. Men det er tvist om skogens rette grenser mot Østre Hvarnes. Leilendingen i Heia mente delet gikk fra Gullberget til steinen Gåsen, så til en stein på en ås vest for elva, derfra østover til Mefossen, mens Hvarnes-folket holdt på at deres utmark gikk til Svartoa.

Om husebygningene heter det i samme besiktelse at stuehuset er gammelt, men godt, da det er bygd av furutømmer; et kammers er tilbygd. Både selve huset og tilbygget mangler syning. Ladebygningene er gamle, men gode (av furutømmer); fjøset er gammelt. Alle uthusene mangler dog reisningsved.


Eiere

Hellenes-Sætra eller Heia var utskilt fra begge Hellenesgårdene, og deleierne i disse, hvorav det var flere, regnet lenge tilsvarende part i den nye gården. I 1660 var således eierforholdet følgende: Kronen hadde 9 mk. smør m. b. over halve gården, Sandeherred prestebord 9 mk., m. b. over resten, Nils Hjelti i Brunlanes og Ingebret Ås i Sandsvær 9 mk. sammen, sogneprest Christian Dop i Sandeherred og foged (senere borgermester) Iver Madsen i Tønsberg 4 ½ mk. hver. I 1662 selger kongen, i forbindelse med det store krongodssalget det året til Anders Madsen, også sine 9 mk. smør i Heia til sistnevnte, dog med det forbehold at pant skulle innløses. Ca. 1700 eier Werner Torborg i Larvik halve Heia (18 mk. smør), mens Sandeherred prestebord og presten Dops enke eier hver ¼ (9 mk.). I 1720 er sorenskriver Poul Christophersen blitt eier av hele 27 mk., altså ¾ av gården; prestabordet hadde fortsatt sine 9 mk. I 1728 kom så Heia, bortsett fra presteparten, i Larvik-grevenes eie og var det til etter 1800.

Gården fulgte så grevskapets videre eiere til 1835, da den gikk over til slekten Treschow. I 1838 fikk oppsitteren Abraham Andersen ved kongeskjøte kjøpt presteparten (9 mk. smør) for 200 spd. samt en årlig jordavgift i korn. I 1852 solgte imidlertid Abrahams enke denne parten for 1000 spd. til etatsråd F. W. Treschow. Dermed var hele Heia i Treschow-familiens eie og har vært det siden; oppsitterne har vært leilendinger.


Brukere

Den første oppsitter vi hører om i Heia, er Sivert Torbjørnssøn, ca. 1630—60. Det er sannsynligvis den samme Sivert som tidligere hadde vært Hans Jakobssøns medbruker på Søndre Hellenes, men som Hans ved en prosess hadde fått drevet fra gården. Nå måtte da Sivert finne seg i å bo på dette avsidesliggende seterbolet. Sivert som må ha vært en driftig kar, har nok da i 1630-åra ryddet Hellenes-Sætra eller Heia. Han hadde først vært regnet for husmann, men i 1650-åra er gården blitt matrikulert og Sivert kalles ødegårdsmann. Sivert levde ennå 1665, var da 87 år gl. Han skal ha vært «nær besvogret» med Åsrum-folket. Av sønner nevnes Anders og Torbjørn, som begge ble brukere i Heia, se ndfr. Men det var visstnok flere barn. Gården var nå en tid delt.


Bruk 1

Anders Sivertssøn 1660—1705. Ble over 80 år gl. Av barn nevnes: sønnene Ole, soldat 1682; Sivert, soldat 1690; Hans, 28 år i 1701; Kristen; datteren Mari.

Hans Andersen 1705—17. Visstnok sønn av Anders Hansen Søndre Hellenes. G. m. Mari Kristensdatter, som overlevde ham. Barn: 1. Anders, g. m. Gunhild Pedersdatter Gåsholt og ble bruker der; d. 1752. 2. Barbro. 3. Mari. Ole Jakobsen ektet enken og fikk hele Heia (se ndfr.).


Bruk 2

Gunder Halvorssøn 1663—ca. 80. Må vel være g. m. en datter av gamle Sivert.

Torbjørn Sivertssøn, d. 1688. G. 1) m. Mari Jakobsdatter. Barn: 1. Jakob, ble bruker på Nordre Hellenes, senere på Osestad. 2. Hans, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Anne Svendsdatter. Barn: 3. Mari. 4. Vesle-Mari. 5. Nils. Ved skiftet etter Torbjørn i 1690 var boets netto 21 rdl.

Hans Torbjørnsen 1695—1715. D. 1715. Enken ga fra seg bygslingen. Intet skifte.

Ole Jakobsen 1718—39, fikk nå bygselen over hele Heia. Han var visstnok fra Søndre Hellenes. G. m. Mari Kristensdatter, enke etter Hans Andersen (se ovfr.). Barn: 1. Kristen, visstnok bruker på Farmen (en sønn Lars bodde i Stokkesund på Brunlanes). 2. Gunhild, g. m. Jakob Nordkveld. 3. Berte, ektet Ole Sørensen Holm. Da hustruen Mari døde 1739, avsto Ole bygslingen til

Anders Pedersen 1739—90. F. 1710 i «Andebu-Heia» (Vestre Nøklegård), d. 1790. G. ca. 1736 m. Marte Larsdatter Østre Gallis (foreldre Lars Sørensen og Anne Amundsdatter), d. 1784, 65 år gl. Fra dem stammer en tallrik slekt som spredte seg både vestover og særlig østover. «Heie-rota var seig», sier Lorens Berg. «Det var store, sterke karer som sto seg godt. De kjøpte folunger, fødde opp hester, reiste så på marken og solgte til vestmannen». Også Anders ble økonomisk velstående; han lånte flere ganger ut betydelige summer til sambygdinger mot pant i deres gårder. Ved skiftet etter hustruen Marte 1784 ble arvesummen 364 rdl., enda de fleste av barna da hadde fått hjemmegifte på 20 rdl.; blant løsøret var en jernkakkelovn, til verdi 9 rdl. 11 barn som vokste opp: 1. Peder, f. ca. 1736, bodde på Østre Gallis (stamfar til Osmund-slekten). 2. Halvor, f. ca. 1741, kom til Vestre Nøklegård («Andebu-Heia»). 3. Anders, f. ca. 1747, kom til Gjerstad. 4. Mari, f. ca. 1748, g. m. Ole Olsen Nordre Hellenes. 5. Abraham, f. ca. 1749, overtok etter faren, se ndfr. 6. Anne, f. ca. 1750, g. m. Ole Larsen Østre Hvarnes. 7. Dorte, f. 1753, g. m. Halvor Olsen Haugen i Hvarnes. 8. Lars, f. 1754 (tvilling), bodde på Prestbyen. 9. Marte, f. 1754, g. m. Hans Halvorsen Østre Hvarnes. 10. Anund, f. 1757, d. hjemme 1784, 26 år gl. 11. Mattis, f. 1759, bodde på Øvre Holand.

Abraham Andersen 1790—1839. F. ca. 1747, d. 1839. G. 1) m. Idde Paulsdatter Åsrum, f. ca. 1763, d. 1815. Visst ingen barn sammen. G. 2) 1816 m. Idde Ellefsdatter, f. 1795 på Ådne i Andebu. Abraham og Idde hadde sønnen Johan, f. 1820. Abraham hadde arvet betydelige midler med sin første hustru, var velsituert og som faren lånte han ut penger mot pant til sambygdinger. Ved kongeskjøte tgl. 1838 fikk Abraham kjøpt presteparten (9 mk. smør) i Heia for 200 spd. og en årlig avgift på 6 skjepper og 1 fjerdingkar bygg. Etter hans død gikk gården over til enken

Idde Ellefsdatter 1839—52. Sønnen Johan Abrahamsen bodde fortsatt i Heia; han ble 1843 g. m. Marte Ellefsdatter fra Søndre Odberg i Hvarnes, f. ca. 1824. De fikk i Heia barna: 1. Else Marie, f. 1844. 2. Idde Andrine, f. 1845. 3. Maren Petrea, f. 1847. 4. Abraham, f. 1848. 5. Bredine Marie, f. 1852. Idde Ellefsdatter solgte ved skjøte tgl. 1852 sin part i Heia for 1000 spd. til etatsråd F. W. Treschow, hvorved hele Heia kom i Treschow-familiens eie. Til gjengjeld fikk sønnen Johan sammen med Idde for 1600 spd. kjøpt Treschows eiendom Vestre Nes i Sandar, og flyttet dit. Leilending i Heia ble så

Ivar Ellefsen 1852—ca. 77. F. 1812, sønn av Ellef Torstensen Snappen (se Gjerstad, gnr. 127, bnr. 6), d. 1902 i Svartåen. Hadde tidligere et par år vært husmann i Nomme-Sætra (se gnr. 128, bnr. 6) og deretter fra ca. 1843 vært husmann her i Heia. G. 1839 m. Lene Andrea Andersdatter, f. 1820 i Nomme-Sætra. 10 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1841, g. 1863 m. Karen Lovise Jakobsdatter Døvle i Andebu. 2. Erik, f. 1843, se ndfr. 3. Karl Johan, f. 1846, kom til Enden (se Nomme, gnr. 128, bnr. 7). 4. Karen Kristine, f. 1849, 5. Lene Marie, f. 1854, g. 1877 m. Lars Olsen Svartåen. 6. Olava Lovise, f. 1862, g. 1889 m. Anton Aronsen Rønningen (se om ham Vestre Skorge, gnr. 116, bnr. 12). 7. Maren Petrea, f. 1865. Ivar sa opp som leilending ca. 1877, flyttet til svigersønnen Lars i Svartåen og overlot bygslingen til sønnen

Erik Iversen ca. 1877—86. F. 1843, d. 1890. Var også tømmermann. G. 1870 m. Inger Martine Bentsdatter fra Haugberg, f. 1841. Barn: 1. Ingvald, f. 1870, sjømann. 2. Mathias, f. 1872, sjømann. 3. Laurits Anton, f. 1878, sjømann, kom til Tolsrød. Erik flyttet til Nyørk (Ambjørnrød) og døde der.

Mathias Larsen var så leilending her i 1887 (hadde tidligere vært i Øvre Heia), hvoretter fulgte 1888—91 brødrene Johan Hansen (f. 1852) og Kristian Hansen (f. 1856) fra Øvre Heia (som de visstnok også forpaktet samtidig), bistått av søsteren Hanna Hansdatter (f. 1859), alle ugifte. Så fulgte

Jens Hansen 1891—1925. F. 1854 på plassen Moen (Pålhølet) u. Haugen i Hvarnes, d. 1947. I åra 1891—1910 forpaktet han også Øvre Heia (se Vestre Nøklegård, gnr. 67, bnr. 1 og 4). Avgiften var i 1892 80 kr., økte til 370 kr. i 1921, og var i 1925 280 kr. G. m. Hella Andrea Olsdatter Skogdalen, f. 1859, d. 1936. Før han kom til Heia, hadde Jens i en del år vært leilending på Treschows eiendom Rennesik i Hvarnes, like ved delet mot Andebu. Jens og Hella var arbeidsmennesker av de sjeldne. 6 barn: 1. Oskar, f. 1882, g. 1910 m. Elise Kristiansdatter, f. 1890 i Hvitstein-Rønningen. De bodde på Gjerstad, på Tveitan og lengst i Heiarønningen. 2. Amanda Pauline, f. 1884, g. 1908 m. Karl Johansen Skatvedt. De kom til Liverød (se gnr. 124, bnr. 2), senere til Nedre Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 14). 3. Albert, f. 1886, g. 1910 m. Inga Jakobsdatter Hvitstein, f. 1885; de kjøpte gård på Kongell i Styrvold. 4. Inga, f. 1890, d. 1917, g. 1912 m. Abraham Olsen Grav, f. 1887 i Stokke; han var i noen år leilending i Øvre Sætra. 5. Agnes, f. 1894, g. 1919 m. Anders Kristiansen Hvitstein-Rønningen, f. 1897 (se gnr. 125, bnr. 12). 6. Harald, f. 1899, g. 1925 m. Solveig Iversdatter Hvitstein, f. 1903; se ndfr. Oskar, Albert, og Harald var kjent som flinke felespillere. På sine eldre dager bodde Jens Heia hos sønnen Harald i Nomme-Sætra. Etterat Jens hadde trukket seg tilbake som forpakter, overtok sønnen Harald Jensen et års tid; han kom senere til Bjerkelund (Hvitstein), Nomme-Sætra (se gnr. 128, bnr. 6, hvor hans personalia finnes) og til slutt til Enden (Nomme).

I åra 1927—30 var så Lars Nomme forpakter; avgiften var i 1927 280 kr., de to siste år 240 kr. Hadde tidligere bodd på Tveitan (se om ham gnr. 126, bnr. 9, hvor hans personalia finnes). Deretter fulgte

Ingvald Mikalsen Setre 1930—46. Hustruen Martha Mathilde var f. 1888 i Tvedestrand, d. 1945. De kom hit fra Siljan. Betalte de første åra i avgift 240 kr., senere 265 kr.

William Setre 1947—63, foregåendes sønn, g. 1945 (i Kodal) m. Magnhild Gaasholt, f. 1913 i Hedrum. Flyttet 1963 til Hedrum. Avgiften, som i 1947 var 265 kr., steg etter hvert til 650 kr.

Hjalmar Schermann 1964—67. Flyttet deretter til Snippen (Lille-Dal) i Høyjord.

Heia har en matrikkelskyld på mark 6,56. Det var i 1867 64 mål innmark til gården, foruten 10 mål utslåtter, som ga 4 skpd. høy. I 1917 oppgis innmarken til 35 mål, og gården fødde da 1 hest og 3 kuer. I 1933 var innmark og beite tils. 54,5 mål (ifølge oppgave fra Treschow). Skogsvidda er betydelig; eieren, Treschow-Fritzøe, har på henvendelse ikke kunnet oppgi noe bestemt areal.

Det er meget god havnegang her om sommeren. Det er også rike bærtrakter i skogene omkring. Ellers har nok skogsdriften hos Treschow vært den største inntektskilden.

Huset er nå leid bort som hytte, og eiendommen er tilplantet med skog.


Øvre Sætra

Sætra («Øvre Sætra») hadde vært plass under Hellenes og kom som Nedre Heia ellers til Andebu i 1877. I 1917 oppgis det å være 12 mål innmark her, og de fødde 1 ku og 1 ungdyr. Ikke særskilt matrikulert. Eier Treschow-Fritzøe.

Ivar Ellefsen, som senere ble leilending i Heia (se ovfr.), nevnes som husmann i «Hellenes-Sæter» i 1844 og 1851; det må nok ha vært denne plassen. I slutten av 50-åra og fram til 1865 finner vi her Mathias Larsen, som deretter kom til Øvre Heia (Vestre Nøklegård, se gnr. 6y, bnr. 1 og 4).

Lars Jensen, 52 år gl., bor her i 1865 som «husmann med jord» med sin hustru Berte Andersdatter (d. 1868, 77 år gl.) og to barnebarn, Berte Sofie Mathisdatter, 11 år, og Ole Martin Mathisen, 5 år.

Andreas Olsen, f. 1835, er husmann her fra ca. 1870 til 1899. G. m. Anne Marie Abrahamsdatter, f. 1842. Barn: 1. Hella Olava, f. 1874. 2. Hans Olduf, f. 1877. 3. Lars Johan, f. 1879. 4. Torvald August, f. 1883. 5. Anders Mathias, f. 1887, d. 1897. Andreas betalte 24 kr. i avgift fram til 1894, deretter 12 kr. De følgende beboere, som benevnes forpaktere, var her bare kort tid:

Anton Eriksen 1900 (sønn av Erik Iversen (se ovfr.), tidligere på Tolsrød), Edvald Henriksen 1901—02. Deretter Hans Bernhard Olsen 1903—07; f. 1874, g. m. Inga Olsdatter, f. 1876; datteren Berta Olufine f. 1904. Så fulgte Karl Nilsen 1909—11; avgiften var nå økt til 40 kr. Abraham Olsen Grav var forpakter 1914—16; f. 1887 i Stokke, g. 1912 m. Inga Jensdatter Heia, f. 1890, d. 1917. Barn f. i Heia: Aasmund, f. 1913, senere leilending i Nomme-Sætra (se gnr. 128, bnr. 6). Etterat Abraham Larsen hadde vært her i 1917, var Ole Hansen Tangen forpakter 1918—19; avgiften var i 1918 50 kr., i 1919 110 kr. Ole kom deretter til Svartåen (se gnr. 68, bnr. 10). Etter ham fulgte Aksel Martinsen (fra Østfold) 1920—24; f. 1891, g. m. Else Marie Nilsen, f. 1889. Barn f. her: Nils Borge, f. 1921, Arne Magnar, f. 1922, Anna Marie, f. 1924. Avgiften var 1921 210 kr., 1922—24 180 kr. Neste forpakter var Lars Nomme 1925—26, korn deretter til «Nedre» Heia. Hadde tidligere vært på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 9, hvor personalia finnes). Avgift 180 kr. I 1927 var Emil Sørensen her; kom så til Gjerstad-Rønningen (se gnr. 127, bnr.1). Etterfulgtes av Hans Lauritsen 1928—34, som tidligere hadde vært i Kvernebakken (Hvitstein, gnr. 125, bnr. 5). Betalte i avgift 160 kr., senere 170 kr. Så fulgte Harald Jensen Heia 1935—38, som deretter kom til Nomme-Sætra (se gnr. 128, bnr. 6, hvor personalia finnes). Hans etterfølger var Paul Virgenes, f. 1903 i Hedrum, d. 1944. Avgift 185 kr. Deretter kom Kristen Larsen Høyjord 1945—61. Var smed. Betalte i avgift 185 kr. inntil 1948, 1949—55 var den 220 kr., og de siste åra 360 kr. Kristen flyttet 1961 til Svartåen, og dermed var det slutt med forpaktningen i Øvre Sætra. Husene har senere vært bortleid.