Haugberg

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

40 Haugberg


Navnet uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg.

I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk Ner-Berg (Nedre-Berg), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også Pisserød (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

Oldtidsminner. For ca. 3 år siden fant Henrik K. Haugberg i nærheten av elveoset i Stålerødvannet en brynestein av kvartsitt, ca. 35 cm lang og avlang av form. Steinen er undersøkt av Oldsaksamlingen, som opplyser at disse slipesteinene eller brynesteinene hører hjemme i yngre steinalder. Steinen fra Haugberg er antagelig fra ca. 2200 f.Kr. Formen på dens slipeflater er oppstått etter sliping av steinøkser. — På tunet på bnr. 2 ligger på en naturlig høyde en haug, som muligens kan være gravhaug; størrelse 15 × 10 m. Har spor av en fotkjede.

Bålag: Haugberggårdene, V. Flåtten, V. Haugan, Moen, Berg og de to nærmeste Stålerødgårdene; dessuten Kolkinn, bnr. 2.

Skylden. Haugberg var selvsagt fullgård og må ha vært ansett som en av bygdas aller beste gårder, for den gamle skyld var usedvanlig stor: 8 bpd. 6 mk. smør. I 1667-matrikkelen satt ned til 7 bpd. 1838: 11 daler 1 ort 18 skill. 1888 og 1904: 24 mark 64 øre.



Matrikulerte bruk.

  • 1838: 2.
  • 1888: 3.
  • 1904: 4.
  • 1950: 4.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 22.
  • 1845: 23.
  • 1865: 25.
  • 1891: 25.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog av furu og gran til sagtømmer og annen huggen last, likeså på underbruket Pisserød.
  • 1667: Skog til husbehov og noe bokeskog, som mest av ild er oppbrent. Ingen rydningsjord, har humlehage.
  • 1723: Temmelig god jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme.
  • 1803: Skog til husbehov, men slett og skarp havn.
  • 1820: Tilstrekkelig havn. Skog betydelig til salg. Et av brukene lider av vannflom og høstkulde.
  • 1865: Jorda omtrent av middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov og dessuten kan årlig av skogsprodukter av gran, furu, bjerk og bok selges for 177 spd.


Sag og kvern

Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes besiktelse på Haugbergsaga. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. Haugbergsaga var i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss.

Haugberg var ryttergård (dragonkvarter) i 1600- og 1700-åra.


Eiere

Den eneste opplysning vi har om eierforhold i middelalderen er et diplom fra 1473 (DN X, 189), hvorav fremgår at Tormod Gunnarsson har solgt 2 øresbol i Haugberg til sin bror Bjørn Gunnarsson.

En betydelig del av gården var fra gammelt kirkegods («benefisert gods»). I 1575 og 1661 eier Vår frue kirke og prestebord i Tønsberg tils. 3 bpd. smør, senere endog noe forøket. I første halvpart av 1600-tallet har oppsitterne en hovedpart i gården, men ca. 1664 må de selge ca. 3 bpd. i hovedbølet samt Pisserød (Solberg) til rådmann Mogens Henrikssøn i Tønsberg; i de følgende år går også resten til Henrikssøns arvinger, og oppsitterne blir helt ut leilendinger.

Først på 1600-tallet var også noen mindre lodder på utenbygds eiere. Således eier i 1624 Sebjørn Råen i Borre 1 bpd. smør og i 1661—64 hans stesønn Rasmus Ofegstad i Våle 16 mk., mens borgermester Iver Madsen i Tønsberg hadde 8 mk. Deretter forsvinner disse som loddseiere.

I 1702 solgte Henrik Mogenssøn sin hovedpart i gården, 4 bpd. 6 mk. smør, til oppsitterne. Fra nå av er da det meste av Haugberg selveiergods. Først ca. 1825 fikk oppsitterne kjøpt også kirkegodsdelen, som da i mellomtiden hadde vært bygslet av dem. Se ellers under Brukere.


Brukere

Ole var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter Ditman (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende Jørgen og Torger. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661.



Bruk 1

Nils Torgerssøn ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen Tollef (Tolli) (f. 1644), som deretter kom til N. Skjelland (se d.g., Halvdel B).

Kristen Knutssøn ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. Trollsås (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

Anders Toressøn ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders kjøpte i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.


Vidløftig deletvist mellom Haugberg og Vestre Haugan.

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

Under en rettssak mellom Stulen og Gran i 1725 ble de stridende parter anbefalt å forlikes i minnelighet, «førend de trettede sine midler bort imod hinanden, ligesom Hans Hougene og Anders Haugberg til forn giort haver». Ihvertfall hadde Hans Haugan i 1708 lånt 60 rdl. til fortsatt bestridelse av prosessen mot Anders Haugberg (prisen på ei ku var ca. 4 rdl.).

Etter Anders Toressøn overtok sønnen

Jon Andersen 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen Rød (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed eier av hele selveierdelen av Haugberg. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1).


Bruk 2

Tore (Tor) Torgerssøn ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst Torger og Hans (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1.

Torger Hanssøn ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se Stålerød). Torger var først leilending, men kjøpte så i 1702 av naboen Anders Toressøn ? av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel.


Bruksnr. 1 (skyld mark 12,81)

Kalles «Ne'istua».

Henrik Larsen 1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 3. Sibille, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød (se d.g.). I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789'm. Lars Henriksen Taranrød (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn

Kristen Henriksen 1789—1836. F. 1765, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halum, f. 1774, d. 1820. Barn: 1. Henrik, f .1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1801, d. 1847, ug.; hun var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren. G. 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Haugan, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.å. overtatt fra boet av

Henrik Kristensen 1819—42. F. 1794, d. 1842, g. 1816 m. Antonette (Anne Tonette) Andersdtr. Sletholt, f. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1820, d. 1865 på Skjelland, hvor hun tjente i mange år; ug. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anders, f. 1825, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på Lerskall (se d.g.). 4. Lars, f. 1827, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først N. Gjermundrød, deretter Ø. Skjelland, bnr. 3 (se disse g.). 5. Maren, f. 1835, g. 1860 m. Kristoffer Madsen N. Skjelland (se d.g.). Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 Sletholt, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1830 kgl. skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og kornrente (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 179 ½ spd.); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. av Opplysningsvesenets fond. Enken Antonette giftet seg igjen 1844 m. Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, deretter til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd., den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til Kristen.

Kristen Henriksen 1842—82. F. 1822, d. 1903, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 1835, d. 1862. 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1857, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt (se d.g.). 3. Hella Andrea, f. 1862, g. 1886 m. Johan Olsen Sommerstad (se d.g.). Kristen var 1869—73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan (se d.g.) og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen

Hans K. Haugberg 1882—1913. F. 1857, d. 1941, g- 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr. Askjem, f. 1862, d. 1948.


0040.0001 Hans K og Andrine Haugberg.jpg Hans K. Haugberg og hustru Andrine Haugberg, f. Askjem
Kristen Henriksen Haugberg


3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. maskinist Ludvig K. Hotvedt (se Østre Hotvedt, bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for kr. 34 000 + husvær m.v. til eldste sønn Kristian. I 1918 kjøpte han Lerskall, bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg.

0040.0001 Fra Haugberg.jpg

Fra Haugberg, bnr. 1, ca. 1900. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjem, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt,

Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.


Kristian Haugberg 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1. Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (se Kjærås, bnr. 1). 3. Therese, f. 1919, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene

Henrik K. Haugberg 1963-2000 F. 1916 d. 2006 Kristen Haugberg 1963 - 1999 F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

Rune Firing 2000- F. 1977 , dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund Kjærås, se Kjærås brnr.1. Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familien.

Rune Firing Haugberg 2000 - F. 1977 g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010


Bnr. 1 har 205 mål innmark, hvorav 25 mål beite, og 1244 mål skog, mest gran, men også endel grov furuskog og lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker, humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. Bebyggelse: Framhus, meget glt., påbygd i lengden, også påbygget glt., uthus bygd 1894, bryggerhus med ved- og vognskjul 1905, smie 1906, 2 skurbygninger 1930 og 1952, sirkelsag 1949.

Marknavn. (I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, Vommæ, Vasshågæn, Lauvåskleivmyræ, Byttingen. (I utmarken:) Brånåsen, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen), Pisseremyræ.

Antikviteter. Gl. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269), 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.m.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Tilsådd areal: Ca. 85 mål havre, ca. 6 mål poteter, ca. 4 mål rotvekster.

Bruksnr. 2 (skyld mark 6,36; oppr. skyld mark 10,17)

Kalles Oppistua.

Anders Jonsen 1755—89. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1758, g. 1779 m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

Johannes Andersen 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. Møyland (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. Hotvedt (se d.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på Ellefsrød (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

Anders Johannessen 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren Kristen Johannessen for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-Skjelbred. 3. Andrine, f. 1839. 4- Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn

Johan Abrahamsen 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen Ådne (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Larsdatter. Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 3, og i 1895 V. Haugan, bnr. 2. I 1898 ble fra Flaugberg, bnr. 2 utskilt bnr. 4, som ble slått sammen med bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. 10 000 til sønn

Anders J. Haugberg 1920—29. F. 1871, d. 1938; ug. Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.auksj. ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksj.skjøte tgl. 1930 for kr. 32 500 videresolgt til

Gustav Gulli 1930—55. F. 1893, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn


Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.


Asbjørn Gulli 1955—F. 1932, g.m. Åse Karin Asleberg, f. 1933 i Drammen.

Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.

Marknavn. (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsen.

Antikviteter: En gl. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen. I 1960 levert til Fylkesmuseet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter.



Bruksnr. 3 (skyld mark 1,66)

Utskilt 1859 fra bnr. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl. 1871 solgt til brorsønn

Anders Abrahamsen 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen Stein (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på Bråvoll (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLd. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke (Bråvoll, bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. Haugan, bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Bnr. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.


Bruksnr. 4 (skyld mark 3,81)

Utskilt 1898 fra bnr. 2. Karen Andrea Larsdtr. (personalia, se ovfr.) hadde hjemmel på bnr. 4 samt på bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for kr. 10 000 solgte disse eiendommer til sønn

Lars J. Haugberg 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ra. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se Kjærås, bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se Døvle, bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først Løverød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. Hotvedt, bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, skogs- og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt til sønnesønn

Lars Haugberg (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—. F. 1924, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også Kjærås, bnr. 3 (s. d.).

Gården («Sø'istua») omfatter bnr. 3 og 4 samt gnr. 37, bnr. 2 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6,37. Den har 128 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran og bok. Den nærmeste del av utmarken, Hamna og Dammen, har vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. Den nåv. bebyggelse er forholdsvis ny: framhuset bygd 1914, uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; de gamle husene lå omtrent på samme sted, men noe annerledes plassert. I «Byttingene» har det stått huser, og gl. folk kan huske at det bodde folk der. Den søndre del av Byttingene tilhørte Sø'istua, den midtre Oppistua og den nordre Ne'istua.

Marknavn. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau-restøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

Antikviteter: Gl. ridesal, gl. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter.

Husmenn

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt. Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d. 1688. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke.


Husmannsplassen Lauvås.


Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — Torger Olsen fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

Johannes Eskildsen er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se Gran, Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

Anders Johannessen, fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se Holt, Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen Torp (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

Amund Andersen, fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til Skarsholt (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn Mathias Nilsen, fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. Gjermundrød, bnr. 6, hvor personalia finnes.:

Etter Mathias Nilsen flytter ca. 1900 inn i Lauvås som «forpakter»

Andreas Sørensen ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppi. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. Hotvedt, bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.