Hanedalen

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

30 Hanedalen

Navnet, som uttales hå'nnædælen, skrives 1398 i Hanadale, 1575 Hannedall, 1667 Hannedall med Løffverød, 1723 Hannedahlen med Løverøed, 1801 Hanedal, 1838 og senere Hanedalen. Navnets forklaring er usikker. Første ledd kan være fuglenavnet hane eller samme ord brukt som mannstilnavn (Rygh). — Løverød, i gammel tid underbruk under Hanedalen, se ndfr., gnr. 31.

Bålag: Østre Hotvedt, Øde-Hotvedt, Sommerstad, Østre Hasås.

Skylden. Før 1667 regnet for ødegård, enda også Løverød hørte med. Den gamle skylden var: Hanedalen 1 bpd. smør, 3 skinn, Løverød 6 lispd. mel, 1 bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble gården satt opp til tredingsgård og skylden noe pålagt, slik at Hanedalen fikk 1 bpd. 18 mk. smør og 3 lispd. tunge, mens Løverød forble uforandret med 6 lispd. tunge og 1 bpd. smør. 1838 (bare Hanedalen): 5 daler, 1 ort 3 skill. 1888 og 1904: 7 mark 36 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 2 2 8 (+5 stuter) 7 10 7
1667 2 2 8 4 8 26 Sår 11 t,
(+ Løverød trær 4 t 8 lass)
1723 2 2 12 8 34 1 skj. hvete,
2 skj. bl.korn,
10 t havre
1803 2 2 7 à 8 7 à 8 t
1835 2 2 4 2 1/4 t bygg,
4 t havre,<br\>4 t poteter
1865 1 2 10 4 66 skpd. 1/2 t hvete,
1/4 t rug,
1 t bygg,
7 t havre,
4 t poteter

6
8
8
5
5

1875 1 2 4 4 4 3/8 t hvete,
1/2 t rug,
1 t bygg,
7 t havre,
4 t poteter

Matrikulerte bruk

  • 1838: 5
  • 1888: 2
  • 1904: 2
  • 1950: 2

Antall personer

  • 1711: 8
  • 1801: 9
  • 1845: 8
  • 1865: 5
  • 1891: 5

Andre opplysninger

  • 1661: Skog av furu og gran til sagtømmer og annen huggen last; likeså på underbruket Løverød.
  • 1667: Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Middels jordart. Skog til gjerdefang og brenne samt noe til husreparasjon. Fehavn hjemme.
  • 1803: Skog til husfornødenhet. Skarp havn, likeså den ganske jordart er skarp, og beliggenheten avsides.
  • 1820: God havn. Skog noe til salg.
  • 1865: Jorda av over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn tilstrekkelig til besetningen. Nok skog til husbehov, og årlig kan av skogsprodukter av gran, furu og bjerk selges for 13 ½ spd.

Sag og kvern.

Gården brukte i 1660-åra til halves den ene saga på Øde Hotvedt, som Hanedalen hadde halv damstokk med. Slik fortsatte det også videre utover 1700-tallet. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble saga «uprivilegert» (eller «redusert»). Rundt 1700 lå sagbruket nede, men etter hvert fikk man likevel en ganske betydelig skur her, om enn noe ujamn. Således ble det i 1720 skåret 920 bord, i 1721 og 22 hvert år 240 bord, men i 1724 ingenting. I 1741 fikk Lars Hanedalen og Kristen Øde Hotvedt bevilling på 480 bords årlig skur.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Hanedalsaga. Rekvirenter var Hans Taraldsen Hanedalen og Lars Frantsen og Henrik Frantsen Vestre Hotvedt. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga tilstrekkelig vann vår og høst, men vannet må deles med Øde Hotvedts sag (med det menes vel «Svartefoss-saga»). Skogen er temmelig uthugget. Østre Hotvedts skog leverer tømmer fra en del anparter, men ei av betydning. Fra Hasås leveres undertiden, men helt ubetydelig. Det årlig kvantum ble satt til 5 tylfter tømmer.

Denne gamle oppgangssaga ble etter hvert utidsmessig, og i 1890 bygde Mathias Abrahamsen ny vannsag (sirkelsag). Anton Hanedalen bygde ny sirkelsag for motordrift i 1935.

I 1661 og 67 nevnes at Hanedalen hadde ei lita bekkekvern til husbehov, i 1723 kalles den «flomkvern». I 1770 hadde den 1 par steiner og ble satt til 24 skill, i årlig avgift. Den var visstnok i bruk til godt ut på 1800-tallet.


Eiere

Sandar kirke eide 1398 7 ørtugbol i Hanedalen og eide en part i gården ihvertfall til langt ut på 1700-tallet (3 skinn, senere 2 lispd. tunge). Kodal kirke eier 1575 1 album, i 1664 1 skill. Men ellers har Hanedalen, så langt tilbake vi kjenner til det, hele tiden vært selveiergård, bortsett fra at Anders Madsen ca. 1660 fikk kjøpt en liten part i underbruket Løverød (9 ½ mk. smør). Den gikk etter hans død over til sønnen stiftamtmann Mathias de Tonsberg, men ble utpå 1700-tallet ervervet av oppsitterne. Se ellers under Brukere.


Brukere

Hanedalen er utelatt i de eldste skattelistene, og den første oppsitter vi hører om er Lars Skjøllolssøn, som har gården i 1617 og til han døde i 1659 som en gammel mann. Han sto seg godt og eide i 1643, foruten 1 bpd. smør i Hanedalen og 6 lispd. mel i Løverød, 18 mk. smør i Vestre Skorge og 19 lispd. mel i Grette i Våle. Etter Lars' død er gården delt mellom sønnene Skjøllol og Lars (antagelig har delingen foregått allerede tidligere), se videre Bruk 1 og Bruk 2.


Bruk 1

Skjøllol *) Larssøn ca. 1660—85. D. 1685, over 80 år gl. Hadde alt tidligere bygslet en part av gården av sin far. 7 barn nevnes, hvorav to sønner, Ellef og Søren, delte gården etter ham. Ellef, f. 1652, døde alt 1693, visst ug., hvoretter bruket ble drevet alene av broren

1) Navnet skrives på flere forskjellige måter, bl.a. Skellol, Skiøllol, Schiøller. L. Berg mener det må være en forvrengning av det gamle Skjoldulv og kan ha vært uttalt sjølul.

Søren Skjøllolssøn ca. 1685—1738. Var f. 1660. 2 barn nevnes, Søren, f. 1705, se ndfr., og Hans, f. 1707, som kom til Austein på Brunlanes. I tillegg bygslet Søren fra 1696 og utover en liten part av Hanedalen, som eides av Tarald Sommerstad og dennes søster Live, deretter av Ole Levorsen Tolsrød (det var i 1727 rettssak mellom Ole og Søren ang. bruks- og boretten på denne part; Søren vant). Søren flyttet til sønnen Hans på Austein og solgte 1738, bortimot 80 år gl., Hanedalsbruket til

Lars Taraldsen 1738—48. Hadde tidligere lenge hatt Sommerstad (s. d., hvor personalia finnes). Giftet seg nå 2. gang ca. 1739 m. Anne Olsdatter, d. 1767, 67 år gl. 2 barn, hvorav sønnen Ole, f. 1742, vokste opp; muligens er det den Ole Larsen som i 1780 druknet i elva. Lars d. 1748. Deretter har Søren Skjøllolsens sønn Søren Sørensen bruket til 1751. F. 1705, g. 1735 m. Mari Olsdatter fra Stokke; de fikk 1736 sønnen Ole. Deretter følger Lars Taraldsens sønn

Tarald Larsen 1751—92. F. 1727, d. 1798. G. 1) 1753 m. Mari Tollefsdatter fra Berg i Andebu, f. 1727, d. 1791. 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Marte, f. 1757, g. 1786 m. em. Nils Gulliksen Nedre Torrestad i Sandar. 2. Lars, f. 1761, d. 1788. 3. Hans, f. 1764, se ndfr., bnr. 1. 4. Tonette, f. 1768, g. 1785 m. Kristen Kristensen Vestre Hallenstvedt (se d.g.). G. 2) 1792 m. Kari Larsdatter fra Bjuerød, visstnok f. 1752. 2 barn sammen: 5. Lars, f. 1793, d. 1823 på Øde Hotvedt, ug. 6. Mari, f. 1795. Tarald Larsen kjøpte i 1771 også Bruk 2 (s. d.) og ble dermed eier av nærpå hele Hanedalen. Se bnr. 1.


Bruk 2

Lars Larssøn d.e. ca. 1660—76. D. 1676, over 70 år gl. To sønner nevnes, Tarald og Lars; de overtar etter tur gården.

Tarald Larssøn 1676—ca. 90. F. 1657; etter først å ha hatt denne Hanedals-parten til ca. 1690, byttet han gård med sin bror Lars på Sommerstad og flyttet dit (personalia, se Sommerstad).

Lars Larssøn d.y. ca. 1690—1736. Kom hit fra Sommerstad. F. 1660, d. 1736. G. 1) m. Viveke Helgesdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1663, d. 1726. 8 barn sammen, hvorav 5 døde små eller tidlig; de øvrige var: 1. Mari, f. ca. 1685, tjener 1737 hos løytnant Wulf i Melsomvik. 2. Anne, f. 1687, d. 1757, ug. 3. Else, f. 1700, g.m. Even Larsen Stulen (se d.g.). G. 2) m. Anne Gulbrandsdatter, f. på Kittilsby på Ringerike, søster av Ole Gulbrandsen Ådne og Tor Gulbrandsen Våle. 5 barn sammen, hvorav 3 døde tidlig; de øvrige het Viveke og Gunhild. Lars' bror Tarald Larssøn hadde hatt nabogården Sommerstad. Han var død 1720 og hadde etterlatt enken Kari Hansdatter og to sønner, Lars og Hans Taraldssønner (se Sommerstad). Etter Lars Larssøn d.y.'s død hadde de tilbudt enken Anne Gulbrandsdatter fritt husvær m.m. mot at de fikk overdratt hennes jordpart i Hanedalen. Hun nektet, og Sommerstad-folket anla sak om åsetes- og eierretten til parten. De må nok ha vunnet saken, for i 1747 selger Anne gården for 110 rdl. til

Hans Taraldsen 1747—51. F. 1698, g. 1748 m. enken Inger Hansdatter fra Haughem i Sandar. De fikk 1749 i Hanedalen datteren Kari. Hans solgte bruket i 1751 for 160 rdl. til Mikkel Nilsen Øvre Skjelland, som flyttet til Askjem (personalia, se d.g.) og i 1756 for 210 rdl. solgte Hanedalgården til

Ole Kristensen 1756—71. F. 1727 på Østre Gallis. G. 1) 1759 m. Sibille Hansdatter Døvle, f. 1735, d. 1766; ingen barn. Ved skiftet etter henne sto boet i 271 rdl. netto; blant løsøret nevnes 1 stort tinnfat, ¾ rdl.; 6 tinntallerkener, 1 rdl.; 1 jern-kakkelovn 10 rdl. G. 2) 1770 m. Oline (Olea) Olsdatter Øvre Torrestad. Ole lot 1757 holde åbotsforretning med detaljert beskrivelse av bygningene (se Tb. 19, fol. 83, S. Jarlsb.), og i 1770 ble det holdt en deleoppgangsforretning mellom Ole Kristensens og naboen Tarald Larsens eiendommer, hvor delene både for jord og skog såvel i Hanedalen som i underbruket Løverød nøyaktig blir angitt (se Tb. 20, fol. 331, S. Jarlsb.). Ole og Oline flyttet til Halum (se d.g., hvor videre personalia finnes) og solgte i 1771 sin part av Hanedalen for 432 rdl. til naboen Tarald Larsen (personalia, se Bruk r). Se videre bnr. 1.


Bruksnr. 1

(skyld mark 5,56).

Tarald Larsen (jfr. Bruk 1 og 2) hadde fra 1771 hele Hanedalen og Løverød bortsett fra ¼ som eides av svigersønn Kristen Kristensen Hallenstvedt). I 1786 solgte Tarald det halve for 500 rdl. til sønnen Hans, som i 1791 og 92 fikk kjøpt også de resterende to fjerdedeler.

Hans Taraldsen 1786—1823. F. 1764, d. 1840, g. 1793 m. Marte Olsdatter, d. 1829, 61 år gl. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Lars, f. 1796, d. 1819, ug. 2. Martinius, f. 1798, d. 1813. 3. Ole, f. 1801, se ndfr. Hans solgte i 1794 halve Løverød (samt part i Hanedalsaga) for 210 rdl. til Anders Jørgensen; dette er den eiendom som senere kalles Løverød (gnr. 31, s. d.). Han lånte i 1808, 300 rdl. av Erik og Ivar Jørgenssønner Skorge. I 1814 solgte han 1/6 av gården for 300 rbdl. til eldste sønn Lars Hansen, men denne d. 1819, og faren arvet parten. Likeså solgte Hans i 1814 en annen 1/6 til sønnen Ole Hansen, og i 1823 til samme Ole resten av sin gård for 500 spd. og opphold.

Ole Hansen 1814—37. F. 1801, d. 1840 i Løverød, g. 1821 m. Anne Knutsdatter Østre Hotvedt, f. 1799. 6 barn: 1. Hans Kristian, f. 1822, g. 1848 m. Elen Helgesdatter Lakskjønn, f. 1821; de flyttet 1852 til Sandefjord. 2. Anders, f. 1825, se S. Slettingdalen, bnr. 4 (Kastet). 3. Helene Marie, f. 1828. 4. Lars, f. 1832. 5. Martine, f. 1835, g. 1864 m. Hans Jørgensen Bjuerød-pl.; de kom til Rønningen u. Østre Hotvedt, deretter til Vestre Hotvedt, bnr. 14 (se disse g.). 6. Karen Olea, f. 1839 i Løverød (se d.g., Husmenn). Ole solgte i 1823 nærpå hele den resterende del av Løverød for 390 spd. til Ivar Andersen Sommerstad (skylddeling 28/5 1824) og i 1828 ytterligere et lite jord- og skogstykke (skylddeling jlj 1829) til samme kjøper; tils. danner de Hanedalen, bnr. 2 (s. d.), som senere har fulgt Sommerstads eiere. Ole fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien, for han belåner fra 1823 og utover ikke bare sin gård helt opp til 5. prioritet, men pantsetter til slutt også sitt løsøre. Han døde som husmann i Løverød. I 1831 selger Ole halvparten av resten av sin gård (delingsforretning 7/10 s.å.) for 680 spd. til Hans Eriksen, som året etter for 600 spd. solgte videre til Ivar Andersen Sommerstad. Denne avhendet parten i 1834 for samme pris og opphold til Abraham Mikkelsen, som i 1837 for 800 spd. og opphold fikk kjøpt også Ole Hansens restpart i Hanedalen. Med Ole forsvinner her den slekt som hadde sittet i Hanedalen (og delvis Sommerstad) iallfall i over 200 år.

Anton Hanedalen
 

Abraham Mikkelsen 1834—70. F. 1796 på Hvitstein, d. 1881, g. 1834 m. Berte Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1805, d. 1890. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Maren Olea, f. 1837. 2. Anne Martine, f. 1842, g. 1870 m. gbr. Kristen Larsen Taranrød (se d.g.). 3. Mathias, f. 1845, se ndfr. Abraham lånte i 1839 400 spd. av Ivar Mikkelsen Bjørndal og s.å. 300 spd. av Hans Kristensen Brekke i Arnadal. Han kjøpte i 1861 av oppsittere på Hotvedt også tre små rettigheter i Hanedalen sagfoss (Lnr. 130, a, b og c); disse ble iflg. attest av 1870 sammenføyd med Abrahams øvrige eiendom til ett bruk. Ved skjøte tgl. 1870 solgte Abraham gården for 1500 spd. og opphold for seg og Berte Marie til sønnen Mathias Abrahamsen 1870—1906. F. 1845, d. 1934, g. 1870 m. Anne Sofie Larsdatter Kolkinn, f. 1841, d. 1923. Barn: Anton, f. 1876, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1906 solgte Mathias gården for kr. 10 000 + bruksrett til sønnen

Anton Hanedalen 1906—45. F. 1876, d. 1954, g. 1913 m. Maren Larsdatter Hvitstein, f. 1888, d. 1953. Barn: 1. Anna Sofie, f. 1914, g. 1945 m. Ole Gislerød, Skatvedt (se d.g.). 2. Lars, f. 1918, se ndfr. Anton Hanedalen solgte i 1945 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 7000) + fritt hus og forskj. leveranser m.v. til sønnen

Lars Hanedalen 1945—81. F. 1918, d. 2011, g. 1946 m. Randi Gravdal, f. 1921. Barn: 1. Solveig, f. 1947, g.m. lærer Jarl Herstad, f. 1931 i Florø; bopel Naustdal. 2. Per Anton, f. 1950, maskinreparatør, g. m. Anny Elisabeth Skjelbred, f. 1953. 3. Magnar, f. 1959, landbruksmekaniker. 4. Kjell, f. 1961, landbruksmekaniker. Lars Hanedalen kjøpte i 1961 også Løverød, bnr. 2 og 3 (s. d.). — Bnr. 1 ble i 1981 for kr. 375 000 solgt til sønn

Per Anton Hanedalen 1981-. F. 1950

Hanedalen gnr. 30/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015

Bnr. 1 har 100 mål jord og 200 mål skog, mest granskog, og beliggende syd for husene. Et skogstykke er solgt fra til Sommerstad og noe til Løverød. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Skogen benyttes også til havn. Grasfrø avles på gården.

Den gamle utveien gikk om Løverød ned til Risebru, nå omlagt forbi Sommerstad fram til Skjelland. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1800, senere tilbygd og restaurert 1924, uthus bygd 1907, bryggerhus, smie, motorsag, potetkjeller, silo. Har hatt kjone. Vannledning lagt først av Abraham Mikkelsen (treledning), senere omlagt flere ganger; nå av jern. Tidligere hestevandring. Mathias Hanedalen kjøpte den første treskemaskinen med kraftvandring i 1877, noe senere rensemaskin. El. motor kjøpt ca. 1924. Slåmaskin anskaffet i 1880-åra. Treskeverk kjøpt i 1940.

Marknavn: Hesterønningen, Åleroæ i Løkkene (begge disse steder tufter etter gl. bebyggelse). Andre navn i innmarken: Åkermyræ, Revvennæ, Damåkeren; i skogen: Bærjænstykke, Reklingsmyr, Dammen, Furuhølte, Kassene. — Merker etter tjærebrenning og kullmiler.

Antikviteter: Kiste fra 1797. — Gl. dokumenter.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Avling: 15 à 20 t hvete, 40 à 50 t havre, 60 à 100 t poteter, 30 à 40 t rotfrukter.


Bruksnr. 2

(skyld mark 1,80).

Utskilt ved skylddelinger 1824 og 1829 og solgt til Ivar Andersen Sommerstad (jfr. ovfr. under bnr. 1). Parten består av skog og havnegang og (i 1865) 7 mål jord. Har senere fulgt Sommerstad (gnr. 29, bnr. 1), s. d.

I 2009 selger nåværende eier, Bjarne Sommerstad, denne parten tilbake til Hanedalen.

Husmenn

Guttorm Klausen nevnes 1832 som husmann i Hanedalen. Kom siden til Støvsrød på Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 13, hvor alle personalia finnes).