Hønsvall

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

103 Hønsvall

Navnet uttales hø'nnsvæll. Det kommer av mannsnavnet Heðinn og vollr «voll», og skrives 1509 Heinswaldh, 1617 Hønnseuald, 1649 Hønseuold, 1762 Hønsevald, 1801 Hønseval, 1838 Hønsevall, 1888 og senere Hønsvall.

Bålag: Brekke og Tørrestad. Før i tiden også Haughem og Elveskogen.

Skylden. Hønsvall var inntil 1667 ødegård med 2 huder (eller 3 bpd. smør) i skyld; underbruk var skogplassen Balsrød (også skrevet Bolsrød), med skyld 4 ½ mk. smør. Ved matrikuleringen 1667 ble Hønsvall satt til halvgard med skyld 3 ¼ bpd. smør, Balsrød til 6 mk. smør; men den gamle skyld forekommer anført senere også. 1838: 4 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 11 mark 36 øre. Hønsvall er temmelig sikkert skilt ut fra Brekke, uvisst når, men i 1509 eies i hvert fall Hønsvall av Brekke-folket. På 1600-tallet, fram til ca. 1650, ble Rismyr en tid drevet som underbruk under Hønsvall (se under Rismyr).

År Antall

bruk

Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høy-

lass

Utsæd Fold
1657 1 1 8   6 3      
1667 1 2 6 4 6   32 Sår 8 t,

trær 2 1/2 t.

 
1723 1 2 10   6   40 1 kv. bl. korn,

10 t havre.

 
1803 2 2 4 2 4     6 a 10 t havre.  
1835 2 2 6   8 1   1/2 t bl. korn,

6 t havre,
4 t poteter.

 
1865 2 3 14   9 1 165

skpd.

1/2 t hvete,

3/4 t rug,
2 1/2 t bygg,
10 t havre,
10 t poteter.

6 a 8

8
8
5
4

1875 2 4 10 2 8 1  

1 t hvete,

1 1/4 bygg,
1 1/2 t rug,
9 1/2 t havre,
1/8 t vikker,
60 skålpd grasfrø,
8 t poteter.

 
1900                  
1910                  


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 2.
  • 1888: 2.
  • 1904: 2.
  • 1950: 2.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 14.
  • 1845: 20.
  • 1865: 19.
  • 1891: 15.

Andre opplysninger.

  • 1661: En kvern derunder til husbehov; sag sammen med Brekke. Skog av gran og furu til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog.
  • 1667: Gården har humlehage; intet rydningsland.
  • 1723: Skog til kull og husbehov. En bekkekvern til husbehov.
  • 1751: En bekkekvern og en redusert sag, som ved vannflom maler og skjæres på til husbehov. Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
  • 1803: Jordsmonnet består av mold og leire, som er våt og kold. Fornøden havn og skog. Bekkekvern og sag.
  • 1820: Litt skog; sag og kvern.
  • 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet, godt dyrket, men lider av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for 60 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751, bl. a. at gården har jordskog av gran, tildels fullvoksen, til sag-og bygningstømmer, av sagtømmer dog bare til husfornødenhet. Det fins også skog til kullved av gran, bjerk og or, videre en stor del fullvoksen og tilvoksende bokeskog, men ingen eikeskog. Det kan årligårs utbringes, av skogen 24 lester kull og 10 favne bokebrenneved; bokeveden kan bare tas til husbehov etter anvisning, da det vil være tungvint å få den avsatt andre steder. Kullene kan best leveres til Hageneshamrene.


Eiere

I begynnelsen av 1500-tallet ser vi at Hønsvall eies av Brekke-folket og har vel da vært drevet som underbruk under Brekke. Vi har nemlig i behold et diplom fra 1509 (D N II 757), hvori berettes om skiftet som Rannaug og Helga Torstensdøtre på Brekke da holdt etter sin far og mor. Rannaug skulle ha halvdelen i ødegården Hønsvall, som var hennes medgift, den annen halvdel skulle søstrene dele mellom seg.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620-åra eide Tjølling-bonden Kristoffer Sandnes 1 hud (halvdelen) i gården, men i 30-åra er oppsitteren blitt helt ut selveier. Hønsvallfolket sto seg nå bra en tid, men i slutten av århundret gikk det tilbake, og ca. 1680 er Klaus Bertelssøn i Larvik blitt eier av hele gården; deretter går den over til hans arvinger. I løpet av 1720-åra ervervet imidlertid oppsitterslekten gården tilbake, og snart blir oppsitterne også helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.


Brukere

Knut er den første oppsitter vi kjenner til. Han nevnes første gang 1615, og han har gården helt til 1653. Han må ha vært en driftig, men også selvrådig og hensynsløs mann. Han er stadig på kant med øvrigheten og loven. I 1637 måtte han bøte 25 ½ daler for «ubillig åger» og i 1648 hele 80 daler, fordi han «sig i sit egteskab forseet med leiermaal». Økonomisk arbeidet han seg godt opp. I 1615 eide han bare 1 bpd. smør i Hønsvall (⅓ av gården); i 1636 har han innløst hele gården, har Rismyr til underbruk og eier dessuten 18 mk. smør i Østre Vaggestad og 1 hud i Nordre Sem i Sandar. 1643 nar nan økt dette med ½ skpd. mel i Skjelbred i Skjee, og parten i Vaggestad er steget til 2 bpd. 18 mk. smør. Av Knuts mange barn kjenner vi navnene på 6 sønner: 1. Jon, f. ca. 1602, d. 1669, kom 1640 til Østre Vaggestad. 2. Ingvald, f. ca. 1611, overtok gården, se ndfr. 3. Anders, f. ca. 1613, hadde et bruk på Skjelbred i Skjee fra ca. 1655 til sin død ca. 1680. 4. Kristen, d. 1658. 5. Håvald, d. 1659. 6. Henrik, f. 1625, døde visst ung. Knut døde i 1653, og enken (d. 1665) og barna drev gården sammen til 1656, da den blir overtatt av sønnen

Ingvald Knutssøn 1656—91. F. ca. 1611, d. 1691. Han fikk det etter hvert vanskelig økonomisk, bl. a. vel på grunn av den store barneflokken. I 1664 måtte han låne 20 rdl. av Torsten Berge mot pant i ½ bpd. i gården og i 1667 må han pantsette resten (2 ½ bpd.) til Torsten Haukerød for 52 rdl. Ingvald er kirkeverge i Kodal 1667—69. I 1676 er Torsten Haukerøds part overtatt av Klaus Bertelssøn i Larvik og i 1680 er denne blitt eier av hele Hønsvall. Ingvald og hans hustru Birgitte (d. 1692, 63 år gl.) fikk i åra 1655—72, 10 barn, hvorav minst 3 døde små. Sønnenes navn er: Knut, Svend (to av dette navn), Fredrik (ble bruker, se ndfr.), Nils, Søren; døtrene het Mari, Anne, Dorte og Kirsti. Sønnen Knut, som ble bygselmann sammen med Fredrik, flytter snart vekk; i 1686 står han som bruker på Nedre Torrestad (forøvrig sammen med broren Fredrik). I 1697 innstevnes Knut for gjeld, men almuen opplyser at han er død «i stor armod og hans kvinne går omkring og betler». En annen sønn, Søren, ble gift med Inger Knutsdatter Skallevoll i Slagen. Om sønnen Nils hører vi at han i 1714 lyser pengemangel som odelsberettiget til Hønsvall. Mere opplysninger har vi ikke om Ingvalds barn.

Fra ca. 1680 rådde Klaus Bentelssøn for bygselen, og Hønsvall ble nå delt i to bruk. Gamle Ingvald og sønnene Knut og Fredrik fikk bygsle den ene halvpart. Ingvald døde 1691, og denne parten ble så overtatt av sønnen

Fredrik Ingvaldssøn 1691—1705. F. 1661, d. 1705. Han var gift to ganger. Hans første hustru døde 1702; 2. gang g. m. Anne Nilsdatter. Fredrik hadde i alt 9 barn, hvorav minst 3 døde små. Sønnene het Nils, Ivar, Ingvald, Anders og Svend, døtrene Birgitte, Bol, Mari og Anniken. Fredrik slet tungt med økonomien. I 1700 stevnes han for gjeld til byborgeren Hans Nilsen i Larvik. Fredrik skylder 5 rdl. 1 ort 9 skill., men han har slått høy i 2 dager for 1 ort 8 skill., så den endelige gjeld blir 5 rdl. 1 skill. Ved skiftet etter Fredrik i 1706 var boet fallitt for 9 rdl.

Den annen halvpart av Hønsvall ble 1678 bygslet av en innflytter,

Lars Halvorssøn 1678—1721. Lars var fra Gjerla i Skjee, f. ca. 1650, d. 1721,G. m. Else Eriksdatter Ruelsrød, d. 1729. Barn: 1. Erik, f. 1681, d. 1749; bygslet først på 1700-tallet noen år halve Brekke. Ca. 1710 g. m. enken Inger Hansdatter Fjære og flyttet dit. Senere eier han også halve Hønsvall. Han ble en meget velstående mann; hans eneste sønn var den kjente og rike Anun Eriksen Fjære (senere Bugården). 2. Lars, f. 1686, bygslet halve Brekke etter broren Erik. G. m. Kari Gunnarsdatter, visstnok fra Rømminga i Skjee. Barn: Halvor, f. 1716. Lars falt i krigen mot svenskene 1716. 3. Anne, f. 1688, d. 1753, g. m. Hans Nilsen Kroken i Skjee. 4. Mattis, bruker på gården, se ndfr. 5. Berte, f. 1695, g. m. Ivar Hansen Allum i Hedrum i dennes 2. ekteskap. 6. Helvig, f. 1700, d. 1761, g. 1732 m. Paul Mikkelsen Nord-Gjone. Lars Halvorssøn må ha vært meget driftig og foretaksom, han ble etter hvert en holden mann. Foruten halve Hønsvall bygslet han fra 1695 plassen Skjeggerød under Torrestad, og i 1700 finner vi ham også som bruker av Øvre Torrestad og Torrestad-saga. Lars eide ikke jordegods i Hønsvall, men betydelige parter i andre gårder. I 1690 eier han

i Vestre Gallis (gjennom hustruen Else Ruelsrød) - 1 ¼ bpd. smør,
i Gjerla - 1 ¾ bpd. smør,
i Ruelsrødfossen - 8 skålpd. mel.

I 1699 har han økt parten i Gjerla til 3 bpd. 10 mk. smør. I 1701 kjøpte han halve Brekke (1 hud 10 ¼ skinn) og solgte igjen 1720 til odelsberettigede for 120 rdl. (se under Brekke, Bruk 2).


Begge bruk ca. 1706—59.

Etter Fredrik Ingvaldssøns død i 1705 rinner vi bare én bruker på Hønsvall, nemlig Lars Halvorssøn, og denne overtar nå åpenbart bygslingen også av den annen halvdel. I 1715 pantsetter Knut Vegger sin odelsrett i Brekke til Lars for 20 rdl. Lars døde i 1721, og ved skiftet etter ham året etter viste boet den betydelige netto 491 rdl. Driften av Hønsvall ble nå overtatt av enken

Else Eriksdatter 1721—26. Klaus Bertelssøns arvinger var fortsatt eiere av Hønsvall, men i 1726 ble den ene halvdel solgt til Lars' og Elses sønn Erik Larsen Fjære og den annen halvdel samtidig til en annen sønn, Mattis Larsen. Else døde i 1729.

Mattis Larsen 1726—63. F. 1691, d. 1763. G. m. Anne Halvorsdatter fra Auve i Sandar, d. 1751, 41 år gl. Barn: 1. Lars, f. 1733, bruker på gården, se ndfr. 2. Else, f. ca. 1737, d. 1806, g. 1759 m. Gullik Larsen Øde-Bergan i Sandar (kom senere til Hem og Skågan). 3. Halvor, f. 1746, bruker på gården, se ndfr. Mattis lånte i 1727 90 rdl. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland, vel i forbindelse med kjøpet av halve Hønsvall; lånet innfridd 1747. I 1736 avstår kaptein Bertel Bugge, nok en av Klaus Bertelssøns arvinger, sin odels- og løsningsrett til Hønsvall til Mattis Larsen og broren Erik Larsen Fjære for 30 rdl. til hver. Likesom sin bror Erik Fjære blir også Mattis Hønsvall en velstående mann. I 1732 låner de to brødre ut 250 rdl. til Paul Duus på Kroken i Skjee og i 1742 400 rdl. til enken etter en byborger i Larvik, og i 1749 kjøper Mattis av broren Erik for 200 rdl. dennes halvdel i Hønsvall og blir dermed eier av hele denne gård; han pantsetter et par år etter Hønsvall til Erik for samme beløp. Ved skiftet etter hustruen i 1752 nevnes blant løsøret 3 sølvskjeer, hvorav en med årstallet 1708 og en med flatt skaft, bokstaver og årstallet 1731, samt Møllers huspostill; boets netto var 319 rdl. Jordegodset i Hønsvall ble taksert til 400 rdl. Sin avdøde hustrus arvepart i Auve solgte han 1755 til svogeren Ole Halvorsen. I 1759 overdro Mattis halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør) for 225 rdl. til eldste sønn Lars. De to bruk får nå igjen hver sin oppsitter, og vi følger heretter brukene hver for seg.


Bruksnr. 1 (Nedistua).

Lars Mathisen 1759—73. F. 1733, d. 1773. G. 1756 m. Dorte Kristoffersdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, f. 1737, d. 1789. Barn: 1. Anne, f. 1757, d. 1817, g. 1776 m. Hans Hansen Haslestad i Stokke, 2. Lars, f. 1760, bruker på gården, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1762, g. m. Else Guttormsdatter, bruker på V. Gjennestad. 4. Signe, f. 1765, g. 1791 m. Anders Helgesen Søndre Rørkoll i Stokke. 5. Mikkel, f. 1768. 6. Kristoffer d.y., f. 1771. Lars' hustru hadde arvet en betydelig part i V. Gjennestad. I 1766 fikk han dertil skjøte fra svigerfaren Kristoffer Kristoffersen, slik at han ved sin død sto som eier av 3 bpd. 18 mk. smør i Gjennestad (taksert til 500 rdl.), og han drev også parten der til sin død. Jordveien (halve Hønsvall) ble taksert til 300 rdl. Ved skiftet etter Lars utviste boet en netto på 708 rdl. Det virker da noe uventet når presten i sitt manntall av 1770 kaller Lars «en fattig oppsitter»! Etter Lars' død ble bruket noen år drevet av enken

Dorte Kristoffersdatter 1773—81. Etter å ha overdratt gården til eldste sønn Lars, giftet hun seg igjen med Lars Halvorsen på V. Gjennestad, døde der 1789.

Lars Larsen 1781—1823. F. 1760, d. 1838, g. ca. 1781 m. Helvig Kristensdatter, f. 1763, d. 1819. 11 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Kristen, f. 1784, bruker på gården, se ndfr. 2. Lars, f. 1786, d. 1868, g. m. Anne Kristensdatter, f. 1787. d. 1828; de bodde på Bettum i Skjee. 3. Berte Dortea, f. 1788, g. 1811 m. Hans Andersen Haughem i Sandar. 4. Anne Marie, f. 1790, g. 1815 m. Anders Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Kristoffer, f. 1792, g. 1814 m. enken Elen Jonsdatter på Nedre Møkkenes. 6. Anders, f. 1796, bruker på gården, se ndfr. 7. Elen Helene, f. 1799, d. ugift 1821. 8. Lene, f. 1803, d. 1839, g. 1825 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes. I 1782 fikk Lars Larsen sammen med onkelen Halvor Mathisen på nabobruket sagbevilling på skur til bygdebruk. Lars innløste sine søskens arveparter i gården, slik at han fullt ut ble eiende halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør). I 1810 overdro Lars halvdelen av denne sin eiendom, 19 ⅛ mk. smør, for 600 rdl. til eldste sønn Kristen Larsen, som derved ble medbruker. Kristen pantsatte 1813 sin part til Kodal kirke for 137 rbdl. s.v. I 1819 døde Lars Larsens hustru Helvig Kristensdatter; ved skiftet etter henne sto boet i netto 398 spd. Lars solgte i 1823 den annen halvpart av sin eiendom til sønnen Anders Larsen for 300 spd. og opphold for seg på livstid. Delings- og utskiftningsforretning mellom Kristens og Anders' parter ble holdt 8/7 1823; nøyaktige grensebeskrivelser. Antakelig p.g.a. sykdom solgte Kristen alt 1825 for 200 spd. og opphold sin part til broren Anders, som derved ble eier av hele bruket (halve Hønsvall).


Oppholdskontrakt for Kristen Larsen Hønsvall og hustru Berte Sofie Kristiansdatter.

Jeg underskrevne Anders Larsen gjør vitterligt at have lovet og tilsagt, ligesom jeg herved lover og tilsiger min Broder Christen Larsen og hans Hustrue Birthe Sophie Christiansdatter følgende Ophold af de mig ved Skiøde af Dags Datum overdragne 19 ⅛ Mk. Smørs Skyld i Gaarden Hønsevald, Mtr. No 166 i Codahl under Sandeherreds Thinglaug.

  1. Bemeldte min Broder og hans Hustrue skal have Ret til, saalænge han lever, at beboe og bruge fornævnte Gaardepart som hidtil, imod at han under saadan Brugsret svarer deraf alle Skatter og Tyngder saavelsom Renterne af den til Codahls Kirke paa Godset hæftende Pantegjæld stor 68 Spd. 66 Sk.
  2. Naar bemeldte min Broder finder for godt at afstaae og overdrage til mig som Ejer forbemeldte Brugsret, da forbinder jeg mig for mig og mine Arvinger til at levere ham og fornævnte hans Hustrue, saalænge de begge ere i Live, hvert Aar forinden Juul 16 Skpd. Høe, 12 Skpd. Halm, 6 Tønder Havre, 2 Tønder Byg, 1 Tønde Rug, i Tønde Malt, 1 Tønde Salt, 8 Bismerpund Oxekjød, 4 Bismerpund Flæsk, 2 Bismerpund samfængt Liin, ¼ Tønde gule Erter, 1 Bismerpund Talg, 2 Skaalpund Humle og 4 Spd. — siger fire Speciedaler — i Penge, ligesom de skal have Ret til hvert Aar at bruge et Stykke Jord til 2 Tønder Potatos Udsæd.
  3. Naar bemeldte min Broder ved Døden afgaar forinden han har afstaaet den i første Post beskrevne Brugsret, da nyder hans Kone efter hans Død ikkun det Halve af det i anden Post beskrevne Ophold, ligesom ogsaa han, i Tilfælde at han bliver den Længstlevende og afstaar Brugsretten, efter Konens Død ikkun nyder det Halve af samme Ophold.
  4. Bemeldte min Broder og hans Kone eller den Længstlevende af dem erholde tilligemed Opholdet, af mig eller mine Arvinger eller efterfølgende Ejere af fornævnte 19 ⅛ Mk. Smørs Skyld i Gaarden Hønsvald fritt Huusvær i de Huse de nu beboe, fritt Huus og fri Havn for de Creature som vinterfødes af fornævnte Fourage, fri Befordring med Hest og Redskab til Kirken og andre fornødne Reiser, fri Maling af de dem leverede Kornvarer, frit fornødent Brændeveed, smaathugget og indbragt til Kakkelovn og Ildsted, samt frit Tilsyn og Pleie i Alderdoms Skrøbeligheds Tilfælde.
  5. Forbemeldte Ophold skal hæfte paa bemeldte min ejende Andeel i Gaarden Hønse-vald med Prioritet næstefter første Prioritet til Codahls Kirke for fornævnte Pantegjeld.

Til Bekræftelse under min Haand, i Overvær af medtegnede tvende Vitterligheds-vidner.

Sandefjord, 28 de Mai 1825. Anders Larsen Hønsevald. (med paaholden Pen)

Til Vitterlighed: Ole Ths. Paust (sign) Gullik Thorien Sem (sign).


Kort etter samme år (1825) døde Kristen, bare 42 år gl. Han hadde siden 1812 vært g. m. Berte Sofie Kristiansdatter fra Olsrød i Stokke, f. 1781 (søster av Ingebret Kristiansen Sti); ingen barn. Berte Sofie ble gift igjen 1840 med enkemann Ole Olsen Nedre Møkkenes, som forøvrig tidligere hadde vært g. m. Kristens søster Lene. Berte Sofie nød som enke fortsatt sitt føderåd fra Hønsvall. Hun døde på Hønsvall 1856.

Anders Larsen 1825—40. F. 1796, d. 1840. G. 1827 m. søskenbarnet sitt, Anne Sofie Andersdatter Søndre Rørkoll i Stokke, f. 1805. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1827, bruker på gården, se ndfr. 2. Anne Lovise, f. 1830. 3. Lars, f. 1833, g. 1858 m. Martine Hansdatter Mellom-Horntvedt, f. 1829; de kom til Bettum. 4. Helle Susanne, f. 1835. 5. Anders, f. 1839, ble bruker på Øvre Hønsvall, se bnr. 2. Anders Larsen lånte i 1826 300 spd. av Ivar Mikkelsen Bjørndal mot pant i gården, i forbindelse med kjøpet av den annen halvpart av bruket. Ved skiftet etter Anders Larsen 1840—41 viste boet den betydelige netto av 1398 spd. Boet eide i jordegods foruten halve Hønsvall (takst 900 spd.) også en part i Haughem (300 spd.), dessuten hadde boet to pantobligasjoner på tils. 300 spd. Boet hadde en pantegjeld på tils. 368 spd. (til Ivar Mikkelsen Bjørndal og til Kodal kirke). Avdødes bror Lars Larsen Bettum, som hadde avstått sin odelsrett i Hønsvall, hadde betinget seg rettigheter i et jordstykke. Gården ble utlagt til eldste sønn, Hans Kristian, som imidlertid enda var mindreårig. Moren, Anne Sofie Andersdatter, giftet seg igjen 1841 med

Kristen Kristensen 1841—46. F. 1810 på Øvre Løkje i Skjee. Han drev gården og bodde der til Hans Kristian ble myndig. Dennes verge, Lars Larsen Bettum, fant i 1842 å måte gripe inn overfor Kristen, da han mente denne drev uforsvarlig hugst i Hønsvallskogen. Kristen og Anne Sofie fikk på Hønsvall to døtre: 1. Regine, f. 1842, g. 1863 m. lærer Hans Sørensen, f. 1838 i Bergan-Ødegården i Skjee. 2. Andrine, f. 1845.

Hans Kristian Andersen 1847—80. F. 1827, d. 1915. G. 1847 m. Helvig Marie Larsdatter fra Søndre Rørkoll i Skjee, f. 1825, d. 1883. Hun brakte med seg en betydelig medgift fra Rørkoll både i penger og løsøre; det fortelles at det kom 7 hestelass med flytting. Av de 7 barna døde 2 som spedbarn, også flere av de andre gikk tidlig bort (det var tæring i familien). 1. Anders, f. 1848, bruker på gården, se ndfr. 2. Lars, f. 1853, ble borte på Ishavet 1871. 3. Karl Anton, f. 1857, gikk i garverlære, d. 1879; ugift. 4. Hans Martin, f. 1860, drev garveri på Torrestad, d. 1884, g. 1882 m. Olava Olsdatter, f. 1854, fra Møkkenes i Skjee, én sønn Hans Martin Solhaug, f. 1884, g. m. Klara Mathilde Andersdatter fra bnr. 2. Ved siden av gårdsbruket drev Hans Kristian som springvannsborer, han boret trerør for hand. Han reiste også rundt på gårdene og tresket for folk med Sundby-maskin. I 1854 kjøpte han av eieren på nabobruket, Hans Håvaldsen, dennes anpart i Hønsvallsaga og satte opp ny sag og mølle i Hønsvallbekken; mølla hadde to sikter, en sammale og en grynstein, den var i bruk til omkring 1890. Da de fikk ny såmaskin, var Hans Kristian gammel og skral, så de bar den inn til ham. Men han hadde nok sine tvil om den, for «trur du kønnet kan spire når det ligger sånn i ei rann», sa han. Ved skjøte tgl. 1880 overdro Hans Kristian gården til eldste sønn Anders. Hustruen Helvig Marie døde 1883. To år senere giftet Hans Kristian seg igjen med Inger Marie Jakobsdatter Brekke (f. 1841) og flyttet til Øvre Torrestad i Sandar.

Anders Hansen 1880—1900. F. 1848, d. 1900. G. 1876 m. Berte Johanne Larsdatter Øvre Holand, f. 1849, d. 1932. Barn: 1. Gina Lovise, f. 1877, d. 1918, g. 1901 m. gbr. Nils Anton Hansen Øvre Torrestad i Sandar, f. 1866, d. 1940. 2. Hans, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 3. Else Marie, f. 1882, d. 1911. 4. Lars, f. 1885, reiste til Amerika, gift der. 5. Karl, f. 1887, g. m. Klara Larsdatter Brekke, f. 1893; reiste til Amerika. 6. Anders Kristian, f. 1891, hvalfangst-arb., g. 1) 1914 m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927, 2) 1932 m. Margit Ingvaldsdtr. Liverød, f. 1898. Etter Anders Hansens død ble bruket noen år drevet av enken

Berte Johanne Larsdatter 1900—06. Hun overdro ved skjøte tgl. 1906 gården for kr. 8000 og husvær til sønnen

Hans H. Hønsvall og h. Hilda Olava Larsdatter.

Hans Hønsvall 1906—48. F. 1879, d. 1952. G. 1911 med Hilda Olava Larsdatter Brekke, f. 1883 i Sandefjord, d. 1952. Barn: 1. Arne, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Aase, f. 1913, g. 1946 m. Hans Kristian Bjønnes, f. 1917 i Stokke. 3. Berit, f. 1917, g. 1939 m. Martin Trollsås, f. 1911. Hans Hønsvall var medlem av formannskapet 1926—28. Han overdro ved skjøte tgl. 1948 gården for kr. 30 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt husvære og brensel for selgeren og hustru for livstid (verdsatt til kr. 600 pr. år) til sønnen

Arne Hønsvall 1948 —78. F. 1912, g. 1947 m. Anna Helene Bjønnes, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Else, f. 1948. 2. Randi, f. 1949, g. m. Bjørn Erik Holm, Sandar, f. 1946; bopel Oslo. 3. Hans Hilding, f. 1952, g. m. Anbjørg Kasin, Heddal, f. 1954. 3. Lisbeth, f. 1955.

Hønsvall bnr. 1, Arne Hønsvalls gård.

Hans Hilding Hønsvall 1978 —.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 5,05. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 450 mål blandingsskog, mest barskog, beliggende nordøst for gården. Et lite skog- og innmarkstykke er komme til Torrestad, solgt av Hans Kristian Andersen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Det er Nedistua som er det opprinnelige hovedbøle. Før Hønsvall ble delt ca. 1680, lå de gamle husene ca. 160 m lenger øst; her er det merker etter byggetomt og smietomt. Disse husene ble revet da gården ble delt. Når det gjelder den nåværende framhusbygningen, så har den vestre enden stått siden gårdens deling ca. 1680. På denne enden er det trelemmer til å skyve for vinduene på innersiden, og det har vært smale taksteiner til vindskiplater. Den østre enden ble satt opp av Hans Kristian Andersen. Det nåværende uthuset ble bygd av Hans Hønsvall i 1920. Gården har bryggerhus og vedskjul og det har tidligere vært smie. I 1977 bygd ny kårbygning. Den ovenfor nevnte vannsag var i bruk til omkring 1928; det var både dam og atthaldsdam til den. Deretter har de hatt sirkelsag.

Tidligere har det vært vannledning av trerør og med trepumpe. Ny ledning lagt til framhuset ca. 1911, til uthuset 1942. Gården har hatt hestevandring, elektrisk motor fra ca. 1930. Treske- og rensemaskin hadde de alene. Kunstgjødsel begynte de å bruke ca. 1885—90, grasfrø ca. 1902.

Anders Hønsvall gjorde dunning på en bygning som skulle kjøres til Sandar eller Sandefjord.

Hønsvall bnr. 1, Gårdskart NIBIO.

Antikviteter: Skatoll, laget av Anders Larsen, tippoldefar til Arne Hønsvall. Gl. børse (kammerladning), merket H. Larsen, Drammen (Nordpol). Gl. vekt (trebismer), innlevert til bygdemuseet (Hynnestua). Gl. plog med treås og trestyre. 2 gl, stoler, som Helvig Larsdatter hadde med seg da hun flyttet til Hønsvall 1847. Bibel trykt 1732, som oldefar til Arne Hønsvalls hustru, Helene Bjønnes, har hatt.

På gårdsplassen står en gammel «ridestein» av nesten kubisk form (40 x 40 x 50 cm), med hull til å binde hesten i; den har muligens stått der helt siden Hønsvall ble delt ca 1680.

Marknavn: Setotrae, Kølhustrae, Ængæ, Ængroæ, Rønningen, Sa'rønningen, Silbekkåsen, Bjønnesjotæ (Kristen Kristensen Løkje skjøt en bjørn der). — Merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, ungdyr, 2—3 griser. Avling: 2000 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 80 t poteter, 2—3 mål kålrot.

Tomt nr. 1 - 0,8 mål

03.04.1963 - Etablert for Jenny Lind Andersen

Okt. 1970 - Solgt til Anne Mari Svendsen

2. kv.1974 - Solgt til Haakon Berg Jensen

09.05.1985 - Solgt til Henny Bjune Askedal og Erling Bjune

Bruksnr. 2 (Oppistua).

Etter å ha overdratt Nedistua til eldste sønn Lars i 1759 (se bnr. 1), fortsatte Mattis Larsen som bruker i Oppistua til sin død i 1763. Dette bruk, den annen halvpart av Hønsvall, gikk så ved skjøte tgl. 1764 over til Mattis' yngste sønn,

Halvor Mathisen 1764—1820. F. 1746, d. 1820. G. 1773 m. Mari Jonsdatter, d. 1813, 79 år. Barn: 1. Kari, f. 1775. 2. Jon, f. 1777. 3. Anne, f. 1778, d. som spebarn. Også Kari og Jon er visst døde unge. Halvor lånte 1766 286 rdl. av Anders Nilsen Østre Hasås mot pant i gården; beløpet ble tilbakebetalt 1796, og Halvor lånte s.å. samme beløp av Ivar Larsen Bjørndal. I 1782 fikk Halvor og Lars Larsen på nabobruket sagbevilling på skur til bygdebruk. Halvor fikk 1801 med sin tjenestepike Pernille Simensdatter (fra Stokke) datteren Anne Halvorsdatter. I 1804 selger Halvor og hans hustru Mari sin eiendom til Anne for 2999 rdl. Annes verge, lensmann Tor Klaveness, avgir samtidig på hennes vegne en erklæring om at Halvor fortsatt skal få bruke eiendommen og pantsetter den på Annes vegne til Halvor for salgssummens beløp. I 1811 lyste Halvor Anne Halvorsdatter i kull og kjønn. Etter Halvors død i 1820 arvet Anne Halvorsdatter det hele, i samsvar med testamente av 1802. Boets netto var ca. 1450 spd. Anne hadde vært trolovet med Anders Larsen Hønsvall, men trolovelsen ble baklyst, og hun ble 1821 g. m. Hans Håvaldsen fra Vestre Vaggestad i Sandar. De opprettet 1823 gjensidig testamente, gående ut på at lengstlevende skulle arve alt; inngikk lengstlevende nytt ekteskap, skulle arvingene få utbetalt 10 spd. Hans og Anne fikk 1823 en sønn som døde samme år, og samme år døde også Anne, 22 år gl. Annes mor, Pernille, ble boende på Hønsvall til hun døde 1837, 69 år gl. Gården gikk over til

Hans Håvaldsen 1823—55. F. 1800 på Vestre Vaggestad, d. 1867 på Søndre Hem i Undrumsdal. Gift igjen 1825 m. Anne Hansdatter, f. 1804 på Unneberg i Sandar, d. 1880. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Håvald, f. 1830, d. 1891, drev gård på Søndre Hem i Undrumsdal (se nærmere i Våle bygdebok, Gårds-og slektshistorie, d. 2, s. 1349—50). 2. Helle Andrea, f. 1833, g. m. nedennevnte bruker Nils Tolfsen. 3. Anne Marie, f. 1836, d. 1912 i Horten, g. 1856 m. Hans Larsen (fra Bjørndal i Kodal) på Mellom Hem i Undrumsdal. 4. Hans, f. 1839, d. 1876; ugift. 5. Helene Amalie, f. 1844, d. 1882, g. 1874 m. skipsfører Elias Jørgensen, Mellom Lefsaker, Undrumsdal, f. 1843, d. 1919. Tradisjonen forteller at familien hadde ønsket at Helene Amalie skulle gifte seg med en rik mann fra Høyjord. Dette ville hun ikke, hun la seg syk, og hennes pårørende måtte gå med på at hun fikk gifte seg med den hun selv hadde valgt. Bryllupet ble holdt 9. februar 1874 og varte i to dager og to netter (Våle bygdebok, s. 1349). Hans Håvaldsen lånte 1822 mot pant i gården av Lars Hansen Torrestad og Abraham Olsen Gokstad 50 spd. av hver, og året etter 33 spd. av Larviks sorenskriveris overformynderi. I 1843 lånte han selv ut 60 spd. til Lars Mikkelsen Hvitstein. Han var medlem av Andebu formannskap 1848—51. Hans var flink til å dikte viser. Han var kjent for å være uvanlig forsiktig med skogen. Når han var i skogen og hugg og ikke traff på ei råtagran, mistet han matlysten, fortelles det. I 1855 flyttet Hans til Søndre Hem i Undrumsdal og overdro ved skjøte tgl. s.å. gården på Hønsvall for 2550 spd. til svigersønnen

Nils Tolfsen 1855—84. F. på Haughem i Sandar 1827, d. på Vaggestad 1906. G. 1854 m. Hans Håvaldsens datter Helle Andrea, f. 1833, d. 1908. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Torvald, f. 1854, g. m. Regine Olette Torsen. Han drev visstnok gården for faren de siste åra før denne solgte den; flyttet så vekk. 2. Hans Anton, f. 1856, g. m. Maren Susanne, datter av Even Haughem i Sandar. 3. Anders Martin, f. 1858. 4. Nils Hartvig, f. 1861, g. m. Laura Olsdatter fra Skjelbred i Skjee (søster av Susanna Sletholt). 5. Maren Andrea, f. 1870. 6. Axel Elvin f. 1873. I 1868 kjøpte Nils Tolfsen av faren, Tolf Haughem, et bruk på Østre Vaggestad for 800 spd., men flyttet ikke dit før senere. I 1869 kjøpte Nils en liten part av Brekke, «Brekke-traet», av Fredrik Jakobsen for 205 spd.; parten er gått inn i bnr. 2. Ved skjøte tgl. 1884 solgte han gården til en mann fra nabobruket,

Anders Andersen 1884—1909. F. 1839, d. 1921, sønn av Anders Larsen Nedre Hønsvall (se bnr. 1). G. m. Karen Amalie Hansdatter Løkje i Skjee, f. 1842, d. 1896. Anders hadde i 1870 for 1000 spd. kjøpt en part av Holmen i Sandar og bodde der til han kjøpte gården på Hønsvall. Alle barna unntagen det siste er derfor født i Sandar. 6 barn: 1. Lina Marie, f. 1871, g. 1891 m. Ingvald Skorge, Storevar i Stokke. 2. Hans Kristian, f. 1874, overtok gården, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1876. 4. Elise, f. 1878, g. 1902 m. Gullik Hansen Haughem i Sandar, f. på Torrestad 1877. 5. Anton, f. 1882. 6. Klara Mathilde, f. 1884, d. 1931, g. 1905 m. Hans Martin Hansen, Solhaug, Skjee, f. 1884 i Sandar, d. 1956; han drev garveri på Torrestad (hans far var Hans Kristian Andersen Hønsvall, se d.g., bnr. 1). Ved skjøte av 1909, tgl. 1910 overdro Anders Andersen gården for kr. 9500 til eldste sønn

Hans Kristian Andersen 1909—35. F. 1874, d. 1935. G. m. Helga Olsdatter Lunde fra Holt ved Tvedestrand, f. 1885, d. 1959. 6 barn: 1. Anders, f. 1917, overtok gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1919, fabrikkarbeider, g. 1959 m. Marit Evensen; bopel Store Bergan, Sandar. 3. Ingar, f. 1921, gbr. på Natvall i Sandar, g. 1959 m. Gudrun Østenby fra Rakkestad, f. 1922. 4. Karen Amalie, f. 1923, bestyrerinne ved Sandefjord Aldershjem, Lunden, Sandefjord. 5. Lars, f. 1925, emigrerte til USA. 6. Ingeborg, f. 1929, g. 1954 m. gårdbruker Arne Haverstad, Tranby, Lier. Etter Hans Kristians død ble gården noen år drevet av enken

Helga Hønsvall 1935—40. Hun satt i uskiftet bo; overdro ved skjøte tgl. 1940 gården for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 7000) + fritt hus og bruksrett til et skogstykke «Gampås» (verdsatt til kr. 1000 for 5 år) til eldste sønn

Hønsvall bnr. 2, Gårdskart NIBIO.

Anders Hønsvall 1940—69. F. 1917, g. 1940 m. Magnhild Liverød, f. 1920. Barn: 1. Solfrid Kristin, f. 1941, g. m. Kjell Grav, Sandar; bopel Drammen. 2. Hans Kristian, f. 1943, sjøkaptein, g. m. Bjørg Marie Nilsen, Sandar, f. 1944; bopel Sandefjord. I 1969 ble gården overdratt til sønnen Hans Kristian Hønsvall.

Hans Kristian Hønsvall 1969-2001.

Andre Hønsvall og Kathrine Ranberg-Andersen 2001-.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 6,31. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 700 mål skog, mest barskog, beliggende nordøst for innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Det nåværende framhuset ble satt opp 1917. En del av den gamle framhusbygningen ble nyttet til bryggerhuset. Det gamle uthuset brant nyttårsdagen 1891, nytt uthus bygd 1892. Gården har smie og stabbur (ikke tømret) samt vognskjul og vedskjul i én bygning. Driftsbygningen brant ned 1976.

I tidligere tid hadde Øvre Hønsvall part i Hønsvallsaga, men i 1854 ble parten for 60 spd. solgt til Nedre Hønsvall; dog skulle Øvre Hønsvalls eiere fortsatt ha rett til årlig skur av visse kvanta uten betaling.

Hans Kristian Hønsvall skiftet fra trerør til jernrør i vannledningen til framhuset ca. 1920; til uthuset ligger det trerør enda. Gården har tidligere hatt hestevandring. Elektrisk motor anskaffet ca. 1926.

Bruksnr. 3 "Helgebo", Storelvveien 26 - 2,5 mål.

Etablert av Anders Hønsvall i 1960 for

Borgny Løvås 1960-67.

Bjørn Haugberg 1967-73.

Rolf johansen 1973-2003.

Oddbjørn Erstad 2003-.

Bruksnr. 4 Storelvveien 20 - 1,2 mål.

26.02.1973 - Er overdratt til Rolf Johansen

21.07.2003 - Solgt til Oddbjørn Erstad


Antikviteter: Husklokke, merket «Peder Pedersen Hørtvedt, Nr. 55, Sandsverd»; gl. velosiped med stort framhjul og lite bakhjul; maleri med motiv «Et slag», malt på treplate, skal være meget gammelt.

Marknavn: Brekketrae, Setotrae, Gælteryggen, Orelykkæ, Lykkæ, Ængroæ, (i utmarken:) Rønningen, Kølæbånn, Gampås, Silebekkåsen, Athællsdammen, Bisjaelmyræ (?), Orelykkeåsen.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 2—3 griser. Avling: 1700 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 100 t poteter, 4 mål kålrot.