Gulli

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

21 Gulli

Postkort Gulli skole og ysteriet på Gulli.
Postkort Gulli ca. 1955.

Navnet uttales gu'lli og skrives 1399 Gullalid, 1509 Gullelyd, 1604 Guleli, 1668 Gulleli, 1723 og 1801 Gullie, 1838 Gullid, 1865 og senere Gulli. Iflg. Rygh NG, og Hale, Place Names, må det gå tilbake på et opprinnelig Gullalið, sammensatt med eieform av det gamle mannsnavn Gulli og lið «li». Navnet finnes også i Sem og i Sandsvær.

Bålag. For bnr. 1: Gulli-gårdene, Kjærås, Vike og Gjermundrød. For bnr. 2 og 3: Gulli-gårdene, Kjærås og Gjermundrød.

Skylden. I gammel tid fullgård med skyld 2 huder og 3 høns. Matrikkelen fra 1667 setter Gulli til tredingsgård og skyld 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge (hvorav 2 ½ lispd. svarte til de tidligere 3 høns), men den gamle skyld brukes av og til senere også. 1838: 5 daler 3 ort 9 skill. 1888 og 1904: 10 mark 37 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 2 2 12 2 12 3
1667 2 2 8 4 8 40 Sår 12 t,
trær 4 t
1723 2 2 12 8 34 1 skj. hvete,
3 skj.bl.korn,
12 t havre
1803 3 2 8 8 t
1820 3 1 à 2 6 5 t havre
1835 5 3 9 10 ⅞ t bygg,
9 t havre,
4 ½ t poteter
1865 3 3 10 1 2 150 skpd. ⅞ t hvete,
⅛ t rug,
1 ½ t bygg,
10 t havre,
8 t poteter
6
8
8
5
5
1875 3 1 6 1 2 ⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ¼ t bygg,
9 ½ t havre,
36 skålpd. grasfrø,
5 t poteter

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 5.
  • 1888: 4.
  • 1904: 6.
  • 1950: 12.

Antall personer.

  • 1711: 4.
  • 1801: 16.
  • 1845: 12.
  • 1865: 14.
  • 1891: 25.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart.
  • 1803: Skog til husbehov og havn til kreaturene.
  • 1820: Havn til behov. Skog ei til husbehov.
  • 1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, frostlendt. Havn ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Det største bruket har skog nok til husbehov, de to andre bare til gjerdefang. Det førstnevnte bruk kan årlig av skogsprodukter av gran og bok selge for 12 ½ spd.



Eiere

Gulli var fra gammelt en blanding av krongods, kirkegods og bondegods. Den lille parten på 3 høns tilhørte kronen, men gikk etter grevskapets opprettelse i 1670-åra over til dette; i 1751 ble parten innløst av oppsitterne. Ca. 1400 hadde Hola proventa (om denne kirkelige godssamlingen, se under Kjærås, Eiere) 4 lauper land i Gulli, og i 1595og 1618 står fortsatt «Hole præbende» under Oslo domkapitel med 1 hud i gården; i 1661 har ennå et kanoni (presteembete) i Oslo denne parten med bygsel over det hele. Men året etter blir den kjøpt av Anders Madsen, og han og hans slekt har den nå til ca. 1720, da den blir solgt til oppsitterne. Av den resterende 1 hud eide 1615 Søren Lauvås i Hedrum 9 skinn, men fra ca. 1635 er hele denne parten i oppsitternes eie. Se ellers under Brukere.



Brukere

Torleif «i Gullelyd» nevnes 1509; om han eide noe i gården, vet vi ikke. I 1593 og til bortimot 1620 heter brukeren Gjest. Han etterfølges av sønnen

Tarald Gjestssøn ca. 1620—32, da han døde. Hustruen Borrild (Borghild Sørensdatter var enke fra Nordby i Hedrum. Av barn kjenner vi til 3 sønner, Kristen, Reier og Even. Etter Taralds død synes Kristen og Reier å ha drevet gården sammen i 1630-åra, men fra ca. 1640 og forbi 1650 står nå Reier som eneoppsitter; Kristen finner vi i 1664 oppført som «husmann», han døde 1684, ca. 90 år gl. og var visstnok ugift. Fra ca. 1655 er gården delt og Reier og broren Even driver hver sin halvpart. Vi følger videre de to bruk hver for seg.



Bruk 1

Reier Taraldssøn fortsetter på denne del ca. 1655—76, da han døde, 72 år gl. Av barn nevnes sønnene Tarald (se ndfr.), Evald og Kristen og døtrene Barbro og Kirsti; den siste ble g.m. Hans Olsen Nau i Hedrum. 3 barn døde små. Etterfulgtes av sønn

Tarald (Torvald) Reierssøn 1676—ca. 1720. Da 1724, 82 år gl. Vi hører om 1 sønn, Ingebret (se ndfr.) og 1 datter, Kari, f. 1667. Tarald var lagrettemann.

Sønnen Ingebret Taraldsen bygslet en tid Madse-parten. I 1720 kjøpte han ½ hud av sin far og året etter halve Madse-parten, også ½ hud, for 52 rdl.; han lånte da 50 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Datteren Kirsti, f. 1712, ble g.m. Aksel Kristensen (se ndfr.); datteren Malene, f. ca. 1716, ble g.m. Nils Jonsen Ellefsrød (se d.g.). Hustruen d. 1717, selv døde han 1723, et år før faren. Neste bruker (og eier) er

Helge Hansen 1725—40. F. 1704 på Vestre Haugan, d. der 1765; g.m. Anne, f. 1705, d. 1772, dtr. av Jakob Ellefsen Skatvedt. Helge og Anne fikk 10 barn, hvorav 6 døde små; de øvrige var: 1. Hans (tvilling), f. 1737, overtok farsgården på Vestre Haugan (se d.g.). 2. Mari, f. 1737, g. 1769 m. Mathias Andersen, som overtok Vestre Haugan (se d.g.) etter svogeren Hans Helgesen. 3. Abraham, f. 1742, soldat, d. 1766, ug. 4. Elen, f. 1745, d. 1766, ug. De to siste barna ble f. på V. Haugan, som Helge overtok etter faren i 1742. Fra 1730 til ca. 1740 bygslet Helge dessuten Bruk 2, som nå eides av Kristoffer Jakobsen Kjærås.

Aksel Kristensen 1736—74. F. 1702 på Døvle, g.m. Kirsti, f. 1712, dtr. av ovennevnte Ingebret Taraldsen. De hadde ingen barn og opprettet 1771 gjensidig testamente. I 1774 delte han bruket og solgte den ene halvpart til Jakob Kristoffersen Kjærås og den annen til Hans Jakobsen Kjærås; se videre henholdsvis Bruk r a og Bruk 1 b.



BRUK 1 a.

Jakob Kristoffersen Kjærås (personalia, se Kjærås, Bruk 1) hadde parten fra 1774 til sin død 1776. Han hadde i 1770 også kjøpt en part av eieren av nabobruket, Jørgen Kristensen. Enken Mari Hansdatter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle (f. 1717), som s.å. solgte de to parter (tils. ca. 10 ½ lispd. tunge) for 140 rdl. til

Kristoffer Jørgensen 1779—1822. F. 1751, d. 1840, g. 1779 m. Sønnau Helgesdatter, d. 1839, 80 år gl. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Guri, f. 1787, g. 1812 m. Kristen Eriksen Østre Hallenstvedt. 2. Jørgen, f. 1791, d. 1813, ug. 3. Else, f. 1799, g. 1817 m. Antoni Hansen (som tjente på Gulli); de fikk gård på Bjelland i Sem. Kristoffer solgte i 1822 gården for 600 spd. til Hans Andersen Øde Hotvedt (personalia, se d.g.) og Kristen Olsen Halum, hver for det halve. De betalte s.å. Kristoffers to svigersønner 510 spd. i odelsløsning. Hans Andersen d. 1827; enken Sibille Kristoffersdatter giftet seg igjen 1836 m. Hans Kristensen Halum, som s.å. solgte sin halvpart for 300 spd. og opphold, til faren Kristen Olsen Halum. Denne ble da nå eneeier av Bruk 1 a. I 1842 kjøpte Kristen også Bruk 1 b.b (s. d.) av Jakob Eriksen. Bruk 1 a og Bruk 1 b.b utgjør tilsammen bnr. 1 (s. d.).


BRUK 1 b.

Hans Jakobsen Kjærås d.e. (personalia, se Kjærås, Bruk 2 b) kjøpte parten i 1774. Hans hadde i 1770 også kjøpt en part av Jørgen Kristensen (se Bruk 2). Solgte igjen ca. 1785 til Knut Jørgensen Østre Hotvedt (personalia, se d.g.), som i 1791 for 475 rdl. solgte videre til

Ole Larsen 1791—95. Hadde tidligere vært på Mellom-Holt (se d.g., Halvpart B, hvor personalia finnes). F. 1746 på Holt, d. 1795. Ved skiftet etter Ole sto boet i 370 rdl. netto; gården med bygninger ble taksert til 500 rdl. Enken Marte Simensdatter giftet seg igjen 1798 m.

Jørgen Andersen 1798—1809. Kom hit fra Ruelsrød, men var visst f. 1772 på Valmestadrød; d. 1845. Marte var f. 1754 på Møyland, d. 1808. Ingen barn i dette ektesk., men Marte hadde 5 barn med sin første mann. Jørgen lånte i 1802 350 rdl. av Ole Olsen Vegger. Han solgte i 1805 halve bruket for 250 rdl. til stesønn Lars Olsen (se Bruk 1 b.a) og i 1809 den annen halvpart for 600 rdl. til svigersønn Erik Jakobsen (se Bruk 1 b.b).



BRUK 1 b.a ( = bnr. 3).

Lars Olsen 1805—32. F. 1778 på Holt, d. 1857, g. 1807 m. Idde Eriksdatter Østre Hallenstvedt, f. 1784, d. 1852. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1808, g. 1827 m. em. Jørgen Knutsen, f. 1779 på Østre Hotvedt; de bodde på Kjærås (s. d., Bruk 2 a). 2. Ole, f. 1810, se ndfr. 3. Erik, f. 1812, se ndfr. 4. Lars, f. 1815, g. 1849 m. Karen Marie Jørgensdatter, f. 1813 på Vike; de kom til Bokemoa (se Vestre Hotvedt, bnr. 21). Lars Olsen solgte bruket i 1832 (tgl. 1844) til sønnene

Ole og Erik Larssønner 1832—62. Ole Larsen var f. 1810, g. 1840 m. Maren Helene Kristensdatter Svartoa, f. 1823. Ole, som etter giftermålet flyttet til Svartoa (Svindalen, bnr. 10, s. d.), skjøtet i 1862 sin halvpart over til broren

Erik Larsen 1862—65. F- 1812, d. 1888 i Slettingdalen, g. 1850 m. Anne Kristine Kristensdatter Slettingdalen, f. 1822, d. 1874. 4 barn: 1. Karen Andrine, f. 1851. 2. Karen Andrea, f. 1853, g. 1883 m. snekker Kristian Sørensen Solli, f. 1855 i Arnadal; de kom til Løverød (se d.g.). 3. Johanne (Hanna) Lovise, f. 1862, g. 188r m. Samuel Olsen Gjerstad (se d.g., bnr. 3), se videre Bjørndal, bnr. bnr. 1. 4. Kristian, f. 1867 i Slettingdalen, d. 1876. Erik flyttet i 1865 til Nordre Slettingdalen (s. d.) og solgte heromhandlede bruk (bnr. 3) til Abraham Andersen, eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 3 senere følger.


BRUK 1 b.b.

Erik Jakobsen 1809—33. Kom hit fra Øvre Gjermundrød, men var f. 1788 på Østre Høyjord (s. d., Bruk 1), d. 1833, g. 1809 m. Marte Kristine, f. 1781 på Holt, d. 1851, dtr. av ovennevnte Ole Larsen. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1811, se ndfr. 2. Nils, f. 1816, kom til Øvre Gjermundrød (se d.g., bnr. 2, med personalia). 3. Maren Olea, f. 1819, g. 1846 m. Hans Ellefsen Snappen, f. 1815. 4. Elen Sofie, f. 1821, flyttet 1850 til Sandar, g. 1) m. Hans Andersen Goli i Sandar, d. 1853; 2) m. Martinus Olavesen Goli, f. 1824 i Tønsberg. Erik Jakobsen kjøpte dessuten i 1815 av sin stefar Søren Larsen en part av Øvre Gjermundrød (Lnr. 113 b). Ved skiftet etter Erik i 1834 ble Bruk 1 b.b og Lnr. 113 b for tils. 500 spd. utlagt enken Marte Kristine Olsdatter. Hun giftet seg igjen s.å. med Lars Jørgensen Gjermundrød, som beholdt Lnr. 113 b (denne part inngikk i Øvre Gjermundrød, bnr. 2, s. d.) og i 1835 solgte Bruk 1 b.b for 400 spd. til stesønn

Jakob Eriksen 1835—42. F. 181 r, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdatter Slettingdalen, f. 1823. Flyttet 1842 til Søndre Slettingdalen (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) og solgte Gulli-bruket s.å. for 700 spd. til Kristen Olsen Halum, eier av Bruk 1 a. Se videre bnr. r.


Bruk 2

Even Taraldssøn ca. 1655—90. D. 1690, 82 år gl. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kari, f. 1643, g.m. Mikkel Hanssøn Brekke (se d.g.). 2. Marte, f. 1654, g.m. Hans Mikelssøn Brekke; de kom til Haughem i Sandar. Gården ble overtatt av

Peder Olssøn ca. 1691—1706. D. 1719 på Fossane i Hedrum, g.m. Anne Pedersdatter Vestre Gallis, f. 1664, d. 1725. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Marte, f. ca. 1695, g.m. Torsten Mikkelsen Brekke (se d.g.). 2. Margrete, f. 1697, g. 1) m. Hans Rasmussen Gunnerød i Hedrum, 2) m. Reier Olsen Gunnerød. 3. Mari, f. 1698, g.m. Frans Rasmussen Hagnes, bruker på Fossane. 4. Anne, f. 1704, g.m. Lars Svendsen Farris-Eidet. 5. Anne Margrete, f. 1706, g.m. Reier Larsen Knarvika i Hedrum. 6. Søren, f. 1708, bruker på Eikenes i Kjose. 7. Anders, f. ca. 1713, kom til Pisserød (Solberg), se d.g. Peder flyttet i 1706 til Fossane i Hedrum og solgte Gulli-bruket til

Lars Jakobsen 1707—22. F. 1681 på Kjærås, d. 1738 på Møyland. G. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland, f. 1684. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1708, fikk gård på Nedre Holand (se d.g.). 2. Randi, f. 1712, g.m. Hans Kristensen Døvle (se d.g.). 3. Sibille, f. 1713. 4. Signe, f. ca. 1718. G. 2) m. enken Anne Reiersdatter fra Møyland, visstnok f. i Kvelde, d. 1737; ingen barn i dette ektesk. De bodde først på Nedre Holand, deretter på Møyland. Lars solgte i 1722 Gulli-bruket til bror

Kristoffer Jakobsen Kjærås 1722—42, som i endel år bygslet bort gården til Helge Hansen (se ovfr., Bruk 1); Kristoffers personalia, se Kjærås, Bruk 1. Han solgte bruket i 1742 for 140 rdl. til svigersønn

Jørgen Kristensen 1742—79. F. 1714 på Møyland, d. 1786. G. 1) m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1721, d. 1762. 8 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1743, d. 1768, ug. 2. Hans, f. 1748, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1751, se ovfr., Bruk 1 a. 4. Anders, f. 1759, g. 1787 m. Olea Olsdatter fra Askjem; de kom til Løverød (s. d.). G. 2) 1762 m. Berte Olsdatter fra Møyland, d. 1786, 80 år gl. Jørgen solgte i 1770 en part for 200 rdl. til Hans Jakobsen Kjærås d.e. (se ovfr., Bruk 1 b) og s.å. en part for samme pris til Jakob Kristoffersen Kjærås. Resten, ca. 4 ½ lispd. tunge ( 1/6 av Gulli), solgte han og andre loddseiere i 1779 til sønn

Hans Jørgensen 1779—1818. F. 1748, d. 1818. G. 1) 1777 m. Mari Larsdatter, f. 1743 på Møyland, d. 1796. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: (1.) Berte, f. 1779, se ndfr. G. 2) 1797 m. Pernille Olsdatter, d. 1819, 62 år gl. 1 barn: 2. Mari, f. 1798, g. 1821 m. Anders Abrahamsen Søndre Sønset, f. 1794, se bnr. 2. Bruket ble overtatt av Hans' svigersønn

Ole Olsen 1818—21. Var gbr. og skomaker. Ole hadde overtatt halve bruket allerede i 1816. F. 1789 (sønn av ovennevnte Ole Larsen, se Bruk 1 b), g. 1816 m. Berte Hansdatter (dtr. av foreg. bruker), f. 1779, d. 1819. En sønn, f. 1817, d. liten. Ole lånte 1819 80 spd. av Abraham Jakobsen Bjuerød. Han giftet seg igjen 1822 m. Else Marie Sørensdatter Gjermundrød og flyttet dit. Gulli-bruket hadde han solgt året før til svogeren Anders Abrahamsen. Se videre bnr. 2.

Bruksnummere

Bruksnr. 1 (skyldmark 6,05). Kalles Sø'istua

Oppsto ved sammenslåing av Bruk 1 a og Bruk 1 b.b (attest om sammenslåingen fra 1855), som ble kjøpt henholdsvis 1836 og 1842 av Kristen Olsen Halum. Han drev bnr. 1 som underbruk under sin egen gård på Halum (s. d., hvor personalia finnes) til 1847, da han overdro Gulli-gården til sønnen Kristoffer Kristensen Halum (personalia, se Halum). Denne drev i likhet med faren Gulli som underbruk til 1869, da han solgte det til Ole Iversen. Denne solgte 1876 videre til Nils Iversen fra Skarsholt (se d.g., hvor personalia finnes), som to år senere overdrar gården til sønn

Hans Nilsen 1878—92. F. 1854 på Skarsholt, d. 1892, g. 1884 m. Andrine Marie Kristoffersdatter Nedre Skjelland, f. 1862. 4 barn: 1. Nils, f. 1886, hadde gård på Nedre Skjelland (s. d.). 2. Kristoffer, f. 1887, kom til Mellom-Holt (s. d.). 3. Margit, f. 1890, g. 1917 m. Hans Johansen Øde Hotvedt, f. 1891 (se d.g.). 4. Maren, f. 1892, g. 1918 m. Hans Kristian Johansen Rød, f. 1894; de kom til Nordre Føyn, Nøtterøy. I 1879 bortfestet Hans Nilsen en byggetomt til ysteribygning mot erstatning en gang for alle kr. 124 samt årlig alt avfall fra ysteriet. Om ystervirksomheten her, se Kulturbindet, s. 126—27. Nilsen drev også landhandel. Enken Andrine Marie Kristoffersdatter, som satt i uskiftet bo, giftet seg igjen 1898 m. Anton Olsen, f. 1860 på Kjærås, som kjøpte svigerfarens gård på Nedre Skjelland (s. d.). Gulli-gården solgte hun i 1893 for kr. 16 000 til

Anton Eriksen 1893—1936. F. 1860 på Døvle, d. 1936, g.m. Magda Sofie Rasmusdatter, f. 1867, d. 1953. 5 barn: 1. Aslaug Haldis, f. 1894, ekspeditrise, d. 1935, ug. 2. Erling Reidar, f. 1899, banksjef, se «Skjold» (Andebu prestegd., Feste nr. 13). 3. Aksel Trygve, f. 1901, se ndfr. 4. Ragnhild Helene, f. 1906, ekspeditrise, d. 1949, ug. 5. Asbjørn, f. 1910, g. 1942 m. Magnhild Furuhaug fra Ollerød i Våle, f. 1908. Har møbelforretning (Egenes & Gulli A/S) i Tønsberg. I 1898 ble utskilt bnr. 5, i 1910 bnr. 7, i 1918 bnr. 9, i 1935 bnr. 11 (se disse nr.). Etter Anton Eriksens død solgte arvingene gården for kr. 28 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt fritt hus og ved for enken, verdsatt til kr. 200 pr. år, til medarving

Trygve Gulli 1937—78. F. 1901, d. 1978, g. 1938 m. Ester Margrete Gjermundrød, f. 1905. Ingen barn. Enken Ester Gulli har nå gården, som ble forpaktet av Nils Gulli. Eiendommen ble i 2009 overdradd til slektningene Lars Gjermundrød, Ingrid Kittelsen, Torbjørn Arve Gjermundrød, Turid Bringaker, Bjørn Erik Gulli og Brita Merete Gulli (23.08.2000) Overdragelsen omfatter også Gnr 21, bnr 16, 17 og 18.De førstnevnte overdro eiendommen i 2000 til

Brita Merete GulliOverdragelsen omfatter også Gnr 21, bnr 16, 17,18 og 24. Gårdstunet ble utskilt, landbruksarealene ble i 2006 overdradd (bnr. 24 fulgte ikke med i overdragelsen) til

Nils Gulli.



Bnr. 1 har 110 mål jord og ca. 350 mål skog, gran og noe lauvskog, og beliggende syd og vest for innmarken. Havnegang i hele skogen. Hage med frukttrær og bærbusker, nyanlegg 1947. Tidligere humlehage. Roteveien gikk tidligere like forbi husene, i dag ca. 75 m vest for dem. Det gamle tunet lå litt høyere opp i retning sydøst. Nytt framhus bygd etterat det gamle brant i 1947; uthus fra ca. 1880, bryggerhus og hønsehus. Vann innlagt ca. 1900. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1930. Eget treskeverk siden 1943.

Marknavn: Hågæn, Nordtrae, Askeroæ, Sommærsfjøsekræ.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, ungdyr, 1—2 griser, 50 høns. Avling: Ca. 1800 kg hvete, ca. 4500 kg havre, ca. 90 t poteter, ca. 3000 kg kålrot.

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,77)

Anders Abrahamsen 1821—53. F. 1794 på Søndre Sønset, d. 1869, g. 1821 m. Mari, f. 1798 (dtr. av Hans Jørgensen Gulli, se ovfr., Bruk 2), d. 1863. 4 barn: 1. Abraham, f. 1821, se ndfr. 2. Anne Tonette, f. 1824, d. 1847 m. Abraham Kristensen Øvre Gjermundrød (se d.g.). 3. Hans, f. 1829, sjømann, d. 1857. 4. Berte Sofie, f. 1832, d. 1911 på Sønset som enke. Anders lånte 1821 145 spd. av svogeren Ole Olsen, i 1828 120 spd. av Abraham Jakobsen Bjuerød og i 1844 100 spd. av Hans Kristoffersen Rygg. I 1853 solgte han gården til sønn

Abraham Andersen 1853—67. F. 1821, d. 1867, g. 1854 m. Karen Anne Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1828. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils, f. 1860, se ndfr. 2. Anders Mathias, f. 1862, se ndfr. 3. Johanne Martine, f. 1864, g. 1890 på Nøtterøy m. sjømann Fredrik Marinius Kristiansen (Kjølner), f. 1867 i Skjee; personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 616. Abraham kjøpte i 1865 også Bruk 1 b.a = bnr. 3, som deretter følger bnr. 2. I 1868 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Enken Karen Anne Nilsdatter satt i uskiftet bo til 1874. Hun giftet seg igjen 1875 m.

Ole Kristian Olsen 1875—82. F. 1843 i Briskemyr (Trolldalen), d. 1931. Dyktig selskytter og hvalf.; farte på Nordishavet i 30 år. Drev også som murer. Var litt av en original; mere om ham, se Kulturbindet, s. 565—67. Fra Gulli kom Ole til Sandar. Han giftet seg 2. gang 1907 m. Tomine Kristiane Haraldsdatter, f. 1851 på Tjøme, d. 1923. Bodde i senere år på Hallenstvedt. Ingen barn. Gulli-gården solgte han 1882 til Nils og Mathias Abrahamssønner. Mathias, som utvandret til Australia eller Amerika, solgte i 1886 sin halvpart av bnr. 2 og 3 for kr. 4000 til broren Nils.

Nils Abrahamsen 1882—1932. F. 1860, d. 1933, g. 1885 m. Maren Olea Nilsdatter Øvre Holand, f. 1857, d. 1948. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Amalie, f. 1888, ekspeditrise, d. 1939, ug. 2. Abraham, f. 1890, se ndfr. 3. Nils Gustav, f. 1893, kom til Haugberg, bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Nils var i sin ungdom i 3 år i snekkerlære i Kristiania. Ved siden av gårdsbruket var han i noen år på fangst i Nordishavet og drev også med slakting. Dessuten kjørte han i ca. 30 år daglig posten fra Andebu poståpneri den vestre veien gjennom Dalene til Prestbyen og tilbake til Andebu. I 1898 ble utskilt bnr. 6, i 1912 bnr. 8 og i 1925 bnr. 10 (se disse nr.). Enken solgte i 1933 bnr. 2 og 3 for kr. 23 000 samt husvær, ved m.v. for seg, til sønn

Abraham N. Gulli 1933—55. F. 1890, d. 1955, g. 1918 m. Margit Kristine Westrum fra Stokke, f. 1891, d. 1973. Forpaktet først i noen år Vestre Flåtten. Senere arbeidsformann i veivesenet. 6 barn: 1. Nils, f. 1918, se ndfr. 2. Kristoffer Westrum, f. 1920, verkstedarb., g.m. Lily Hansen fra Tjøme, f. 1926. 3. Arne, f. 1921, murerarb., g. 1948 m. Jenny Stålerød, f. 1924. 4. Håkon, f. 1923, bilmekaniker. 5. Marit, f. 1924, g.m. Håkon Stålerød, f. 1927 (se Stålerød, bnr. 1). 6. Sverre, f. 1927, lagerarb., g.m. Ellen Hynne, f. 1928; bosatt Fredly (Døvle). Ved skjøte tgl. 1955 solgte Abraham N. Gulli gården for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) + opphold til eldste sønn

Nils Gulli 1955—. F. 1918, g. 1947 m. Grete Johanne Hynne, f. 1920 i Trolldalen. Barn: Gerd, f. 1950. Eiendommen ble i 2003 overdradd til datteren

Gårdskart Gulli gnr.21 bnr.2

Gerd Gulli. Overdragelsen omfatter også Gnr 21, bnr 3, 19 og 21. Eiendommen ble direkte skjøtet over til sønnen

Nils Gulli (01.10.2003). Overdragelsen omfatter også Gnr 21, bnr 3, 19, 21 og 25.


Drift i tidligere tider.

Bnr. 2 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,71. Gården har 70 mål jord og 80 mål skog, mest barskog, beliggende syd for gården og delt i to belter, adskilt av skog tilhørende bnr. 1. Dårlig havn i skogen. Hage med bærbusker. Roteveien gikk opprinnelig gjennom gårdsplassen, senere omlagt to ganger og flyttet lenger vest. Det gamle tunet har ligget litt lenger øst. Framhuset glt., senere tilbygd, uthus bygd 1876, bryggerhus, ved- og vognskjul, smie, sirkelsag.

Antikviteter: Glt. skinnbrev.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 5 griser, 20 høns.


Oppdatering 2014 Bruksnr. 2 (skyld mark 1,77).

Bnr. 2 har i følge gårdskartet 149 mål fulldyrket jord, 3 mål innmarsbeite, 431 mål produktiv skog og 22 mål annet bruksareal, til sammen 605 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre. .

Bruksnr. 3 (skyld 94 øre)

Se ovfr., Bruk 1 b.a. I 1865 slått sammen med bnr. 2 (s. d.), som det siden følger.


Bruksnr. 4 (skyld mark 1,09)

Lærer og bankkasserer Ole Sørensen.

Utskilt fra bnr. 2 i 1868 og av Karen Anne Nilsdatter solgt til

lærer, bankkasserer Ole Sørensen 1868—1909. F. 1833 i Bergan-Ødegården i Skjee (sønn av Søren Abrahamsen Pipenholt, se Nordre Trollsås), d. 1917 i Sandefjord, g. 1861 m. Andrine Lovise Gulliksdatter, f. 1836 på Sjue; hun var også jordmor (beskikket 1862). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Amalie Sofie, f. 1863 på Møyland, d. 1943 i Tønsberg, g.m. skipskaptein Anton Hansen, som omkom på sjøen i ung alder. 2. Gustav, f. 1865 på Flåtten, d. 1956 i Sandefjord, g. 1888 m. Jenny Bredine Lind fra Tønsberg, f. 1867, d. 1950. Urmaker i Sandefjord, i 25 år red. og disponent for «Sandefjords Blad» og en fremtredende mann i byen. (Se art. i «Vestfold» 17/7 1948.) 3. Karoline, f. 1869, g. 1904 m. lærer og organist Johannes Johansen, Elverum, f. 1853 i Grue. 4. Hans Kristian (tok navnet Lie), f. 1872; urmaker i Moss, g.m. Anna Askim fra Moss. 5. Hella Andrine, f. 1874, g. 1895 m. skipsfører Hans Jørgen Lind, f. 1870 i Tønsberg; bosatt Sandefjord. 6. Otilde Lovise, f. 1876, g. m. journalist, stud. Anders Larsen Kjærås, f. 1877; se Kjærås, bnr. 5. 7. Søren, f. 1878, eks. Notodden lærerskole, lærer flere steder i Vestfold og fra 1908 ved Majorstuen skole i Oslo. G. 1) 1902 m. Kristiane Anette Mathisen, f. 1875 i Stokke, d. 1903, lærerinne ved Torp skole 1900-02. Gift 2) 1905 m. lærerinne Karoline Elida (Lina) Johansen, f. 1882 i Grue. 8. Elise Marie, f. 1880, g. 1904 m. Mathias Larsen Svendsrød (se d.g.). 9. Otmar, f. 1881, utvandret til Amerika. Ole Sørensen var lærer i Andebu sogn 1855—75, kasserer i Andebu Sparebank 1870—1909. Banken hadde kontor i Sørensens hus fra ca. 1883—1909. Han drev også en tid landhandel på Gulli. Ellers var han meget aktiv på flere felter av bygdas kulturliv, således i Østre Andebu Avholdslag (formann i 10 år), og i Andebu Indremisjonsforening. Sørensen solgte gården i 1909 for kr. 6000 til
Karen Marie Wegger

Karen Marie Wegger 1909—60. F. 1873 i Vegger (dtr. av Abraham Kristensen Wegger), d. 1960. Karen Marie, som var kjent for sine uvanlige legemskrefter, drev gården alene i alle disse år, nesten uten hjelp. Etter hennes død ble gården overtatt av sønnen

Gårdskart Gulli gnr.21 bnr.4

Henrik Wegger 1960—69. F. 1896, d. 1969, g.m. Thordis Anette Westrum, f. 1897. Hadde tidligere forpaktet Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). Barn: 1. Ingrid, f. 1922, g.m. hovedbokholder Alf Nedreberg, f. 1913; bosatt i Sem. 2. Ragnar, f. 1924, se ndfr. 3. Arthur, f. 1925, lastebileier, ug. Gården ble i 1971 overtatt av sønn

Ragnar Wegger 1971—. F. 1924, ug. Gården ble i 1985 overdradd til nevøen

Leif Nedreberg


Drift i tidligere tider.

Bnr. 4 har 30 mål jord og 50 mål skog. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1962, uthus. Besetning (ca. 1950): 3 kuer, 1 gris, noen høns, hadde hest tidligere. Avling: 2000 kg havre, 30 t poteter.


Oppdatering 2014 Bruksnr. 4 (skyld mark 1,09).

Brnr. 4 har i følge gårdskartet 26 mål fulldyrket jord, 1 mål innmarsbeite, 51 mål produktiv skog og 5 mål annet bruksareal, til sammen 82 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre. .

Bruksnr. 5 (skyld 34 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og sammen med bnr. 6 (s. d.) og et skogstykke av Øvre Gjermundrød (gnr. 23, bnr. 5) solgt til


021.005.Fra Gulli ca. 1905.jpg

Fra Gulli ca. 1905. Fra høyre Mathilde Kolkinn f. Nilsen, Gunhild Kvåle f. Bergan, Hella Lind f. Sørensen,

Kristian Gallis, to ukjente, Ragnar Kolkinn (gutten m. hatt), resten ukjente.


Kristian Kolkinn 1898—1921. F. 1867 på Kolkinn, d. 1960 i Oslo, g. 1893 m. Karen Mathilde Nilsen (dtr. av lærer og kirkesanger Peder Nilsen), f. 1872.på Møyland, d. 1965. 3 barn: 1. Astrid, f. 1897, d. 1945, g. 1920 m. tannlege Harry Faber, København, f. 1895, d. 1973. 2. Ragnar, f. 1900, disponent, Oslo; personalia, se Vestre Flåtten. 3. Sverre, f. 1906, d. 1981, disponent, Oslo, g. 1960 m. Ragnhild Moe, f. 1911.

Kristian Kolkinn, h. Mathilde Kolkinn f. Nilsen, og de to eldste barna, Astrid og Ragnar.

Kolkinn, som i 1891—92 hadde vært gårdsbestyrer på Andebu pgd., kjøpte i 1893 den landhandelen Hans Nilsen tidligere hadde drevet, og året etter kjøpte han for 4000 kr. også Andebu ysteri, som hadde vært i drift på Gulli på leid tomt siden 1877; om dette og Kolkinns ysteridrift her og andre steder, se Kultur-bindet, s. 126—28. Landhandelen var hos Nils Gulli fra 1893 til 1896; da bygde Kolkinn ny hovedbygning, med landhandleri i 1. etasje, og uthusbygning. Det var Hans Stulen (sønn til Ole Gjein), som var byggmester; han hadde 1800 kr. for oppsettingen. Gulli-grenda var i 1890-åra og forbi århundreskiftet litt av et sentrum i Andebu, med bank, skole, landhandel, ysteri, kommunelege (dr. Frenning) m.v. Kolkinn flyttet 1906 til Oslo, men beholdt både landhandelen og ysteriet til 1921, da han for kr. 48 000 solgte det hele til Ludvig Gallis som hadde vært bestyrer i flere år før han selv overtok. I Oslo startet Kolkinn 1906 grossisthandel med ost, eide eller forpaktet fortsatt flere ysterier og meierier rundt om i landet, og opprettet 1916 bankierfirmaet Kolkinn & Co. Hadde betydelige interesser i industri, men særlig i skips- og hvalfangstselskaper; 1928 formann i Den norske Aksjonærforening.

Kristian Kolkinn kjører sin gamle «Ford».

I 1918 skjenket han kr. 50 000 til «Kristian Kolkinn og hustru Mathilde Kolkinns legat», hvis avkastning skulle brukes til støtte for Andebusokninger som ville skaffe seg videregående utdannelse, særlig i praktisk retning. I 1941 kjøpte han Vestre Flåtten (s. d.).

Ludvig Gallis og h. Alvhild Gallis, f. Sætre.

Ludvig Gallis 1921—64. F. 1887 på Vestre Gallis, d. 1964, g. 1921 m. lærerinne Alvhild Sætre, Ramnes, f. 1894, d. 1960. Barn: Anne, f. 1923, se ndfr. Gallis fortsatte driften av landhandelen og Andebu ysteri. Ysteriet produserte først gauda, senere mest edamer og prim; det ble nedlagt 1937 p.g.a. munn-og klovsyken. Bygningen ble senere benyttet som lokaler for Andebu arbeidsskole (se Kulturbindet, s. 474—75). Landhandelen fortsatte til Ludvig Gallis døde i 1964. Gallis deltok aktivt i bygdas politiske og offentlige liv. Var bl.a. viseordfører 1938—40 og 1946—47 og ordfører i det midlertidige kommunestyre mai—august 1945; form. i skolestyret 1934—40 og 1945—50, form. i Østre Andebu Avholdslag 1926—39, form. i Andebu bygdeboknemnd 1946—64. Alvhild Gallis var lærerinne ved Gulli småskole 1933—55. Eiend. ble i 1964 overtatt av datter og svigersønn Anne og Einar Myhre.

Einar Myhre 1964—67. F. 1917 på Myre, verktøymaker, ansatt bl.a. hos G. Hartmann A/S, Oslo, og Fred Olsen Flyselskap A/S, Fornebu, g. 1946 m. Anne Gallis, f. 1923, ekspeditrise, siden 1958 kontordame i Oslo; bosatt Bærum. Barn: 1. Leif, f. 1947 i Andebu, salgssjef, g.m. avdelingsleder Elin Johansen, f. 1943 i Kristiansund N; bosatt Bærum. 2. Unni, f. 1951 i Andebu, arkitekt MNAL; bosatt Ballangen. Idet de holdt unna skogstykket på Gjermundrød (gnr. 23, bnr. 5, s. d.), solgte Anne og Einar Myhre i 1967 bygningene på Gulli og en del av jorda til

KÅre Monrad Waaler. Senere eiere:

John Knudsen 1968—70,

Øyvind Sommerstad fra 1970 (personalia, se Askjem, bnr. 4).

Bruksnr. 6 (Skyld 4 øre)

Utskilt 1898 fra bnr. 2 og s.å. solgt til Kristian Kolkinn; se bnr. 5, som bnr. 6 senere følger. I 1967 formelt sammenføyd med bnr. 5.

Bruksnr. 7, Grønli (skyld 5 øre)

Utskilt 1910 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Hansen Møyland; personalia, se Møyland, bnr. 3. Edvard d. 1935 og bnr. 7 og bnr. 11 (s. d.) ble overtatt av enken Olava (Lava) Møyland, d. 1943. Olava, som til daglig ble kalt Lava Grønli, var en meget flink bakstekone og kokke, kjent for sin gode ferske suppe med boller. Hilda Brunvatne hadde så eiend. 1943—49, hun var datterdatter av Edvard og Olava. Disses døtre, Elise Berg og Othilde Møyland eide Grønli 1949 —57, deretter sistnevntes sønn Knut Møyland m.fl. Siden 1972 har Knut Møyland eiend. alene.

Etter Knut Møylands død ble eiendommen overdradd til kusinen

Hilda Louvise Brunvatne Etter hennes død i 2010 ble eiendommen overdradd til sønnen

Arne Martin Brunvatne

Bruksnr. 8, Gulli skole (skyld 3 øre)

Utskilt 1912 fra bnr. 3 og solgt til Andebu kommunei 1955; skolebygningen ble oppført allerede 1892. I tiden 1908—23 holdt herredsstyret sine møter her.

Bruksnr. 9, Dammen (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1918 og solgt til

Hans Jakob Dammen 1918—33. Kom hit fra Dammen på Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes). Han flyttet de gamle husene derfra hit til Gulli og kalte stedet Dammen. Etter Hans' død 1933 ble eiend. overtatt av datteren Anne Sofie Dammen, f. 1877 på Vinnelrød, d. 1961, ug. Hun solgte den i 1955 til brorsønn

Otmar Hotvedt 1955—75. F. 1902 i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23), veiarb., d. 1975, ug. Bygde nye hus her.

Ansgar Gallis 1975—. F- 1922 på Vennerød i Arnadal, skipskaptein. Solgte den i 1985 til

Arvid Fredriksen Solgte den i 2007 til

Sandra Lewin og Gerd Lewin

Bruksnr. 10, Skoletomten (skyld 2 øre)

Utskilt 1926 fra bnr. 3 og solgt til Andebu kommune. Siden slått sammen med bnr. 8 (s. d.), som det siden følger.

Bruksnr. 11, Grønli (skyld 2 øre)

Utskilt 1935 fra bnr. 1 og solgt til enken etter Edvard Hansen Møyland (se bnr. 7), Olava (Lava) Martine Møyland. Bnr. 11 følger deretter bnr. 7 (s. d.).

Bruksnr. 12, Granly (skyld 5 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til Elise Berg; se ovfr., bnr. 7, som bnr. 12 senere følger.


Bruksnr. 13

Utskilt fra bnr. 2 og ble i 1952 overdradd til Håkon Gulli.

Etter hans død ble eiendommen i 2008 solgt fra Gerd Gulli, Roar Westrum Gulli, Arild Gulli, Bente Gulli, Morten Gulli og Marit Stålerød til

Torstein Sommerstad. Salget omfatter også Gnr 21, bnr 14, 15, 18 20 og 23.

Bruksnr. 14

Utskilt fra bnr. 2 og ble i 1952 overdradd til Håkon Gulli.


Bruksnr. 15

Utskilt fra bnr. og ble i 1955 overdradd til Håkon Gulli.


Bruksnr. 16

Gnr 21, bnr 16 ble i 1961 overdradd til Trygve Aksel Gulli. Eiendommen ble i 2000 overdradd fra ham til enken Ester Margrethe Gulli. Overdragelsen omfatter også Gnr 21, bnr 17 og 18.

Bruksnr. 17

Gnr 21, bnr 17 er i 1961 overdradd til Trygve Aksel Gulli. Bnr. 17 følger deretter bnr. 16 (s. d.).

Bruksnr. 18

Gnr 21, bnr 18 ble i 1961 overdradd til Trygve Aksel Gulli.Bnr. 18 følger deretter bnr. 16 og ble senere overdratt til Nils Gulli i 2002.(s. d.).Gnr 21, bnr 18 ble i 2008 overdradd fra Nils Gulli til Marit Stålerød, Morten Gulli, Bente Gulli, Arild Gulli, Roar Westrum Gulli og Gerd Gulli.

Bruksnr. 19

Gnr 21, bnr 19 ble i 1961 overdradd til Nils Gulli.

Bruksnr. 20

Gnr 21, bnr 20 ble i 1961 overdradd til Ludvig Gallis. Eiendommen ble i 1967 overdradd fra Ludvig Gallis til

Anne Myhre. Eiendommen ble i 2008 overdradd fra Anne Myhre arvinger til Morten Gulli, Arild Gulli, Bente Gulli, Roar Westrum Gulli, Gerd Gulli og Marit Stålerød (18.02.2008)

Bruksnr. 21

Eiendommen ble i 1967 overdradd til Nils Gulli.

Bruksnr. 22

Bruksnr. 23

Eiendommen ble i 1967 overdradd til Håkon Gulli.

Bruksnr. 24

Bruksnr. 25

Gnr 21, bnr 25 ble 2008 solgt fra Nils Gulli til Hogne Kjærås.

Husmenn

Det er i dag ingen tradisjon om bestemte husmannsplasser på Gulli. Det er likevel sannsynlig at det har vært en plass her. Således nevnes 1659 Hans Knutsen Gulli-stua; han får det året datteren Anne.

Vi hører så ikke om husmenn på Gulli før først på 1800-tallet. I 1824 oppretter Kristen Olsen Halum og Hans Andersen Øde Hotvedt husmannskontrakt med Gunder Olsen på sin eiendom på Gulli på omtrent samme betingelser som for Nils Andersen, som Kristen Olsen s.å. tok til husm. på sin eiendom i Bergs-Enga (se Kulturbindet, s. 142—43). Både Gunder og Nils forpliktet seg til å arbeide på teglverket på Halum. Gunder var g.m. Margrete Kristensdatter; de fikk på Gulli barna: 1. Anne Kirstine, f. 1823, g. 1843 m. husm. Kristoffer Henriksen Kullerød (se Andebu pgd., Husmenn). 2. Kristian, f. 1825, husm. i Ødegården og Kullerød (se Andebu pgd., Husmenn). 3. Berte Johanne, f. 1829, g. 1854 m. Torger Jakobsen Hallenstvedt, f. 1826 på Store-Dal-pl.; ble husm. i Rolighet u. Torp (s. d.), kom 1875 til Lykkja (Stålerød, bnr. 4, s. d., hvor personalia finnes).

Søren Kristoffersen ble i 1844 husm. på Kristen Olsens eiendom på Gulli. Han skulle ha «de østre hus». Hadde tidligere vært husm. i Damrønningen (se Vestre Hotvedt, Husmenn, med personalia) og bodd på Kjærås. Søren d. på Gulli i 1863, hustruen Gro Anfinsdatter d. 1876 på Hotvedt, 81 år gl. I 1865 bodde sammen med Gro på Gulli datteren Karen Anne, f. 1834, og den 7-årige dattersønn Kristian Arnesen.

I 1865 bor det også en annen husm.-familie her, tømmerm. Lars Kristensen, f. 1828 på Gjermundrød, g.m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra Skarsholt, f. 1831. Lars flyttet til Askedal ( V. Hotvedt, bnr. 14), s. d., hvor personalia finnes.