Gravdal

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

2. Gravdal

Navnet (som uttales gra'vvdæl) kommer av Grafdalr, hvor første ledd var grof (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 (Rødeboken) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

Bålag: Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

Skylden. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Geiter Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 5 3 7 2 2
1667 1 2 6 4 8 30 Sår 8 t,
trær 4 t
1723 2 1 ½ 9 8 28 ½ skj. hvete,
2 skj. bl.korn,
8 t havre
1803 2 1 à 2 5 à 6 6 t
1820 2 1 5 5 t havre
1835 2 2 8 8 1 ⅛ t rug,
¾ t bygg,
10 t havre,
5 t poteter
1865 2 3 9 4 105 skpd. ¾ t hvete,
¾ t rug,
1 ⅜ t bygg,
10 t havre,
5 t poteter
7
8
8
4 à 5
5

Martikulerte bruk. 1838: 2. 1888: 2. 1904: 3. 1950: 32.

Antall personer. 1711: 4. 1801: 12. 1845: 6. 1865: 15. 1891: 14.

Andre opplysninger. 1661: Ingen skog. 1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann. 1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.


Innhold

Eiere

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal. Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

Brukere

Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720. Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en Ditmar (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

Kristoffer er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

Anders Kristenssøn, sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn Bjuerød (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

Anders Andersson ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. Lars Jensen, som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.


Bruk 1

Gulbrand Pedersen 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på Tolsrød (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

Rasmus Gulbrandsen 1753—72. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. r. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

Bruk 2

Halvor Pedersen 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren Gulbrand og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m. Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så Gulbrand Pedersen eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene Rasmus og Hans Gulbrandssønner, med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se Nordre Holt. Rasmus Gulbrandsen (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2. Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen. Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen.

Bruksnummere

Bruksnr. 1, kalt Nordistua (skyld mark 1,97)

Halvor Rasmussen 1772—1806 og 1809—21. f. 1748, d. 1821, g.m. Katrine Olsdatter, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen

Hans Halvorsen Mellom Holt 1821—33. Han bodde på Mellom Holt (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn

Lars Sandersen 1833—60. F. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til

Butikken til Kolkinn på Gravdal. f. 1834 på Nedre Skjelland, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til

Kristian Hansen 1870—82. f. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se Mellom Holt). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til

Edvard Hansen 1886—1922. Kom hit fra Lauvås (Haugberg). f. 1858 på Gjerstad (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i Vegger, d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på Ruelsrød, flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 (Andebu prestegård), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn

Jakob Gravdal 1922—33. f. 1890, d. 1936 på Bjuerød, g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se Bjuerød, bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. Les Willy`s erindriger om; Barndomsminner fra livet på Gravdal I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til Bjuerød (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til

Syvert Kvale 1933—45. f. 1894 i Valdres, d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,

Gravdal bnr. 1 & 2

Samuel Gravdal 1945—91. f. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i Sem. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), s.d.

Marit Gravdal 1991—92. Samuels enke Marit overtok i 1991 og ovedro s.å. til datter og svigersønn

Tove Gravdal og Halvor Norås Gravdal 1991—92 og deretter overtok den ene hele bruket alene

Tove Gravdal 1992—2004 som solgte gården til

Tommy og Brita Bergan Lønn 2004— Tommy Lønn f. 1970 Re, svineprodusent, flyttet til Andebu 1993, sønn av Inger Ottersen f. 1950 Andebu og Bjørn Widar Lønn f. 1950 Re, gift 1993 m. Brita Bergan Lønn f.1971 Re, datter av Irene og Roar Wilhelm Bergan Re begge f. 1947. Barn 1. Kim Eddy Lønn f. 1994 Andebu(Tbg), lærling Borgen Mølle, bosted Andebu. 2. Lars Christopher Lønn f. 1996 d. 1996 Andebu. 3. Lotte Helene Lønn f. 1997 Andebu, student. Har også et fosterbarn i tillegg til at de har vært familiehjem for ungdom gjennom stiftelsen "Havnøy" fra 1999 til 2007.

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhuset er restaurert av nåværende eier, som også har bygd nytt uthus og bryggerhus. Gården har silo. Fra 1955 med i felles vannverk. Separator siden sist på 1800-tallet. Har hatt hestevandring. Deretter treskeverk sammen med andre, drevet med bensinmotor. Ca. 1920 anskaffet elektrisk motor. Deretter eget treskeverk. I de senere år er alle bakkene på gården blitt jevnet ut, og Merkedamselva er rettet ut.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 á 8 kuer, 6 á 8 ungdyr, 15—20 grisepurker. Det drives salg av smågris og avlsdyr, og eieren har fått flere førstepremier og pokaler for sine dyr. Avling: Ca. 40 mål benyttes til korn, 12—15 mål til poteter.

Oppdatering 2013 Bruksnr.1 ( skyld mark 1,85 )

Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 148 mål fulldyrket jord, 4 mål produktiv skog og 19 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre.
Gravdal
(Kan forstørres).

Bruket er blitt større i forh. t. bygdebok av 1975 ved at svineproduksjonen er øket opp til konsesjongrensen for smågrisproduksjon . I tillegg til griseholdet er det oppstallingsplasser for 6 hester.

  • Bebyggelse. Våningshus er restaurert tidligere. Driftsbygning er også påbygd noe tidligere og ytterligere utvidet med 981 m2 i 2008, slik at arealet idag totalt utgjør ca. 1500 m2. Det er dessuten anlagt en ridebane på 1500 m2 og en stor gjødselkum nedenfor bebyggelsen, se flyfoto Gravdal.
  • Drift. den vellykkede griseproduksjonen som ble startet opp av Samuel Gravdal er videreført og økt til en aktivitet som innebærer 3000 smågris i året i tillegg til ca 100 årspurker. Det er bygget eget mottak for overproduksjon av brødvarer til grisefor.

Dagens eiere er meget aktive, og Tommy Lønn driver i tillegg med tevling for fjernstyrte biler og har etablert en profesjonell bane inne i den gamle korntørken, Se foto av bilbanen . Brita Bergan Lønn er utdannet blomsterbinder i Aarhus Dk, og har vært styremedlem i Norsvin Vestfold i 4 år og Norske Redningshunder i 3 år. Interessen innebærer opptrening av tjenestehunder i bruksarbeid, som inkluderer deltakelse i redingsarbeid.

Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00)

Ole Rasmussen 1780—1807. f. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

Ellef Olsen 1807—32. f. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

Ole Ellefsen 1832—84. f. 1819, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, g. 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

Nils Anton Olsen 1884—85. f. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien. Sønnen Hans ble født her i 1887. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

Lars Pedersen 1885—1919. f. 1853 på Bekkevar- Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra Vestre Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se Askjem (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se Døvle (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

Peder Gravdal 1919—37. f. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn

Gravdalbrua på 50 tallet før den ble erstattet av betongbru.

Lars Gravdal 1941— 71. f. 1912, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917. Se foto; Helma og Lars Gravdal. Barn: 1. Aina, f. 1942, g.m. Fred Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g.m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1), og bnr. 2 opphørte da som eget gårdsbruk.

Etter at jordveien var solgt unna, overtok Per Kristian Gravdal . Personalia se ovenfor. Tomt for framhuset på ca. 1,7 mål ble utskilt i 1979 fra bnr. 48 og gitt bnr. 54. Han solgte videre til Edle Johansen(søster)1/2 part og Per Einar Johansen 1/2 part i 1986.

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen hadde 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. Avling: Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

Oppdatering 2013 Bruksnr.2 (skyld mark)

Bruksnr. 2 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda er solgt til bnr. 1.

  • Bebyggelse. Våningshus er fullt restaurert og uthuser er revet.
  • Drift. Opphørte i 1971 som eget gårdsbruk.

Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinn`s assorterte landhandel Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinns assorterte landhandel.

Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)

Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til

landhandler Adolf Olausen 1899—1910. f. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. Se foto; Gravdal. Tidlig foto av Kolkinn``s butikk.. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til

ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn 1910-1922, Oslo (personalia, se under Gulli), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

Henrik Kolkinn 1922—71. f. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.

Butikken til Kolkinn på Gravdal

Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert for skyttersaken og selv en dyktig skytter. Han tidlig egen bil og kjøpte før krigen en skikkelig amerikaner etter en av hvalskytterene, se foto; Nash`n til Henrik Kolkinn

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se Trollhaug (Andebu pgd., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre)

Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til

Kiosken til Petra (Sørensen).

Johan Jakobsen Skatvedt 1907—16. f. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på Kjærås (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se Trolldalen, bnr. 3), som i 1937 solgte til

Alf Sørensen 1937—58. f. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen. 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken Petra Sørensen. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til Hans Andersen Furuholmen (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal. Eiere fra 2005 er Erik Morten og Gerd Sissel Dahl.

Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre)

Borge Mellom Holt 10

Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til jordmor Helga Mathilde Østreborge 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til Ole Aakerholt 1970 - 1981, f 1911 d. 1994, g. m. Liv Aakerholt f. 1914 d. 1984, og overtatt av lærer Inger Marie Aakerholt i 1981, f. 1944 i Hof, kom til Andebu i 1978. Inger Marie Aakerholt er utdannet ved barnehagelærerskole, spesiallærerskole og Notodden lærerskole i forming.

Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre)

Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til grosserer Kr. Kolkinn, som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann Henrik Kolkinn. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.) til Håkon Moen lastebileier F. 1908 i Kleppanmoen, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Håkon Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Enken Solveig Moen overtok i 1997 og solgte s. å. videre til Sven-Åge Dahl Janshaug f. 1945 Andebu(Tbg) selvstendig næringsdrivende i transport, sønn av Åsa Janshaug og stefar Håkon Janshaug, g. m. Rønnaug Dahl, husmor, f. Hellenes 1941 Hvarnes, datter av Astrid Hellenes f. 1915 d. 2005 og Jacob Hellenes f. 1903 d. 1990. Barn 1. Steinar Dahl Transportør f. 1964 Andebu(Tbg) g. m. Tone Pedersen, legeskretær f. 1965 Barkåker. 2. Anita Dahl kantinemedarbeider f. 1965 Larvik, g. m. Bjarne Kristiansen, grafisk trykkeriarbeider f. 1962 bosted Andebu. 3. Elisabeth Dahl tannlegeassistent f. 1966 Larvik, g. m. Kjetil Moe, tømrer f. 1965 bosted Andebu. Bnr. 26 og bnr. 39 Fjellborg er nå innlemmet i bnr. 6 Fjell.

Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre)

Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler Ludvig Skatvedt 1920—79. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også Bjuerød bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

Mette og Tor Erling Trulsen 1981—84 som solgte til

Richard Rasmussen og Beth Berg-Johansen Rasmussen 1984—. Richard Rasmussen er f. 1959 Drammen, mekaniker og reisereperatør flyttet til Andebu 1983, sønn av Hans Richard Rasmussen f. 1919 Slagen d. 1991 og Eline Kjellevold Rasmussen f. 1930 Slagen, g. 1982 m. Beth Berg-Johansen Rasmussen f. 1960 Tønsberg, aktivitør, datter av Gunnar Berg-Johansen f. 1929 d. 2012 og Berit Marie Berg-Johansen f. 1930 Tønsberg. Barn 1. Joakim Rasmussen f. 1986 Tønsberg, tømrer og kalkulatør, sambo m. Charlotte Iren Børesen, student, bosted Elverum, 2. Sara Maaren Rasmussen f. 1987 Tønsberg, student. Richard Rasmussen har fagbrev på tyngre kjøretøy og er generelt interessert i veteranbiler og spesielt Volvo PV, duett og Amazon. Beth Berg-Johansen Rasmussen er utdannet aktivitør og har sin interesse i håndarbeid, mest i strikking. Beth har en egen slektsbok fra "Bergan Ødegården" som starter med Lorens Berg og funnet ut at hun er i slekt med Samuel og Erling Gravdal, etter at de flyttet til Gravdal.

Bruksnr. 8, Lia (skyld i øre)

Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

Johan Jakobsen (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. Ingvald Lien hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. Gustav Blixt her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til Håkon Berntzen, som i 1951 solgte videre til

Kristian Iversen 1951—60. f. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

Bjarne Klausen 1960—1994,f. 1926 på Stulen d. 1994, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Therese Klausen f. Eriksen, 1925 på Haugerød i Andebu, datter av Kirsten Eriksen f. Himberg og Abraham Eriksen. Barn: 1. Marit Klausen f. 1956 Andebu(Tbg), butikkarbeider, bosted Andebu. 2. Øivind Klausen f. 1957 Andebu(Tbg), salgs-sjef, g. m. Vigdis Klausen f. Hynne 1958, hjelpepleier, bosted Åsgårdstrand. Bjarne Klausen tok Arbeidskolen på Gulli og var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tønsbergs Blad» 3/2 1973) og tilslutt som eier. Var forøvrig glad i telt/camping-turer og spesielt fisking. — Bnr. 8, som er på ca. 1 mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

Gudrun Therese Klausen 1994—2010. Personalia se ovenfor. Arvingene Marit og Øivind solgte s.å. eiendommen til

Mtc Maritime Trade & Consult AS 2010—.

Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk som brant påny 1981. Foto Widerøe's Flyveselskap.

Bruksnr. 9, Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre)

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av Edvard Gravdal ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

Hans Gravdal 1922—66. f. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907—14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika);

Fabrikkens historie som fortalt av 90-årige Aslaug Gravdal ; Gravdal Skifabrikk

Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det ble laget også glassfiberski før fabrikken pånytt brant ned til grunnen etter en voldsom brann natt til 2. februar i 1981, og som satte punktum for en en fin epoke. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

Einar Gravdal 1966—2007. f. 1918, d. 2007, medeier i Gravdal Ski, g.m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924, hjelpepleier, datter av Andreas Gjersøe, f 1884 og Magna Gjersøe f. Sjue 1843 Høyjord. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943 Andebu(Tbg), medeier i Gravdal Ski, g.m. Hjørun Gravdal, f. Dahl 1948 på Kleppan i Høyjord, sykepleier, bosted Tønsberg. 2. Jan Erik, f. 1944 Andebu(Tbg), skifabrikkarb. og kokk, eier av Fossekroa i Svarstad, g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal, medeier i Fossekroa ; bopel Svarstad. 3. Bodil Marie Linnestad, f. Gravdal 1952Andebu(Tbg) , saksbehandler, g.m. snekker og prosjektleder Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Andebu. 4. Heidi Irene Gravdal, f. 1954, g.m. lagersjef/ kokk Bengt Eilertsen, f. 1951 Tromsø; bopel tidligere Askjemfeltet, nå Vestre Skjee.

Aslaug Gravdal 2007—2009, personalia se ovenfor, er utdannet i helsevesenet og har handelskole. Har vært 1 periode i Andebu kommunestyre og leder i eldrerådet m.m. Har også 10 år som leder i Andebu Pensjonistforbund og er opptatt av kommunens engasjement for barn, unge og eldreomsorg.

Sejad Jakupovic 2009—.

Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre)

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av Edvard Gravdal for kr. 1 000 solgt til sønn

Ellef Gravdal 1921—37. f. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

Olav Ruggesæter 1937— . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, pelsdyrfarmer, g.m. Grete Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyr- farm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre)

Skomaker Søren Gravdal i kjent possitur

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Gravdal for kr. 1 000 solgt til sønn

Søren Gravdal 1921—79. f. 1895, d. 1979, g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus. Søren hadde i mange år et fantastisk flott staudebedd i hagen sin, se foto Søren skomaker`s flotte staudebed.

Edel og Bjarne Tollerud 1979—84. Ragnar Emanuel Hansen og Tove Elin Jensen 1984—85. Ragnar Emanuel Hansen 1985—90. Stavern Forretningsbygg 1990—92. Staten v/samferdselsdep. 1992—.

Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre)

Fjell Gravdal

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av Jakob Gravdal for kr. 1 500 solgt til rutebileier Ludvig Holt (personalia, se Nordre Holt, gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker Kristoffer Siljan (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn Hella og Finn Olsen.

Finn Olsen f. 1931 i Sandar og flyttet til Andebu 1958, sønn av Emma og Sofus Olav Olsen fra Sandar (Sfj.),g. m. Hella Johanne Olsen f. Siljan 1935 i Andebu, datter av Hilda og Kristoffer Siljan. Barn 1. Finn Egil Olsen f. 1960 Andebu, g. m. Monica Lunde, bosted Kr.sand S. 2. Steinar Olsen f. 1963 Andebu. 3. Tom Roger Olsen f. 1965 Andebu, sambo m. Lena Kristin Fon, bosted Andebu.

Finn olsen er utdannet innen handel, har musikk som særinteresse og er selv en meget habil gitarspillvirtuos.

Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre)

Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann Kristian Flaatten 1921—68. f. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til A/S Frisk Vareforsyning og i 1972 videre til Hjalmar Andersen A/S, innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927. Kjøpt av Kjell Røyne i 1986 som solgte til Steinar Kjelme i 1987. Stavern Foretningsbygg overtok størstedelen av eiendommen i 1989 og solgte til Statens v/vegsjefen i Vestfold i 1993/98 til vegformål og husene ble revet :

Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 1

Seksjonerert i 1989 og solgt ab Steinar Kjelme til Øystein Kjelme i 1992 og overtatt av Statens Vegvesen Region Sør i 1998.

Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 2

Seksjonerert i 1989 og solgt av Stavern Foretningsbygg og overtatt i 1993 av Statens Vegvesen Region Sør.

Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 3

Seksjonerert i 1989 og solgt av Stavern Foretningsbygg og overtatt i 1993 av Statens Vegvesen Region Sør.

Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 4

Seksjonerert i 1989 og solgt av Stavern Foretningsbygg og overtatt i 1993 av Statens Vegvesen Region Sør.

Gravdal sentrum fra syd mot Kristian Flåtten`s butikk.

Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre)

Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til Julius Dalen (personalia, se Hvitstein, gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til Ole Larsen Kullerød (personalia, se gnr. 16, bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

Kristian Wegger 1937—72. f. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

Egil Wegger 1975—1985. F. 1934, d. 1985, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Wegger. Barn 1. Ann Britt Wegger f. 1961, 2. John Egil Wegger f. 1964, 3. Anita Wegger f.1973, bopel Horten.

Ingrid Wegger 1985—1986 f. Askjem 1941 solgte til Kjell og Britt Wenche Pedersen som stod for hver sin halvdel inntil

Venche Pedersen overtok det hele i 2001, hvoretter Jørn Vajner og Venche Pedersen tok over i 2002.

Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre)

Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier Kristian Gravdal 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949 —52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken

Annette Gravdal 1963—77 «Furuheim» til hun døde i 1977. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving

Hjørunn Markman og hennes mann Gunnar Markman 1978—1990 som solgte til

Dag Johnny Lian og Anne Cathrine Wedel Jarlsberg Lian 1990—1993 som solgte videre til

Liv Hotvedt og Tore Flaatnes 1993—1995 Liv Hotvedt overdro så eiendommen til

Tore Flaatnes 1995— f. 1962 Andebu(Tbg), lagersjef, sønn av Gerd og Ole Flaatnes, personalia se gnr.44 bnr. 4 Døvle sambo 2005 m. Irene Torp Larsen f. 1959 Sandefjord, datter av Oddveig Torp f. Ellefsrød Andebu(Sfj). Barn 1. Marthe Flaatnes f. 1991, datter av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes bosted Tønsberg, 2. Jacob Flaatnes f. 1993, sønn av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes, bosted Andebu, 3. Isabelle Torp Larsen f. 1987 datter av Irene Torp Larsen og Tore Flaatnes, bosted sandefjord, 4. Anniken Torp Larsen f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og Tore Flaatnes, bosted Kodal. Tore Flaatnes har gymnas allmennutdannelse og har vært medlem av Andebu kommunestyre og med i ungdomslaget og idrettslaget og er generelt interessert i fotball og friluftsliv.

Bnr. 15 er i opprinnelig bygdebok på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre)

Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var Peder Gravdal og Kristoffer Siljan. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

Krøger Gullin Olsen 1928—45. f. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

Einar Eriksen 1945—61. f. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Stokke, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til Kristian Iversen (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble overtatt av svigersønn og datter

Jens og Lene Andersen 1973—2002. Jens Andersen f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu (personalia forøvrig, se bnr. 8). Barn 1. Kari Hødnebø f. Andersen 1963, ekspeditør, g. m. Finn Hødnebø, f. 1959, lagerformann, bosted Andebu. 2. Tove Paulsen f. Andersen 1964, barnehageassistent g. m. Einar Johan Paulsen, vedlikeholdsmekaniker, bosted Andebu. 3. Jan Andersen f. 1966 Andebu(Tbg), snekker g. m. Jorun Næss, f. 1967, bosted Høyjord.

Hilde Håkonsen og Roar Håkonsen 2002—.

Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre)

Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av Julius Skatvedt (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, Bjuerød, bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen Ludvig Skatvedt (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her. Arild Haugslien kjøpte eiendommen i 1979 og solgte den til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1984 for vegformål. Husene er revet.

Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre)

Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. Krøger Gullin Olsen (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre)

Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann Kristian Flaatten (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til Jan Gunnar Andersen 1968— f. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre)

Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av Kristian Skatvedt ,personalia, se bnr. 5. (Omfattet deler av gnr. 4 bnr. 2). I 1968 overtatt av sønnen Lars Skatvedt, f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Solgte til Tommy Sukke i 1997. personalia se ; Furuheim/Kjoneroa.

Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre)

Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av Jakob Gravdal solgt til Kristoffer Siljan 1933—55. f. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, gnr. 69, bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp fem av de nye hovedbygningene i Gravdalgrenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

Camilla Skjauff 1955—66; personalia, se Skjeau, gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør Arne SlettingdalenKursiv tekst, f. 1932.

Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre)

Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til Ludvig Holt (personalia, se Nordre Holt, gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etter at han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til Kristoffer Siljan, som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn Hella og Finn Olsen, som bor her.

Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre)

Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til Ole Kullerød (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, gnr. 16, bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre)

Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til

rutebilselskapet Holt & Gravdal, som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av

Rutebilene Farmand A/S: Ludvig Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok Karl L. Aas. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til

Henry Eriksen og Kjell Hansen; fra 1969 til 1971 hadde Henry Eriksen verkstedet alene, og i 1971 ble det overtatt av broren

Rolf Eriksen, personalia se bnr.44, som har eid verkstedet m. bensinstasjonen fram til 2009 da han overdro til sønnen

Espen Eriksen f. 1971 Andebu, produksjonssjef v. Tofte (Sødra Cell) flyttet til Vivestad 1996, sønn av Rolf Eriksen f. 1941 og Anne Marie Eriksen f. 1942 g. m. Berit Bore Eriksen, kontraktsansvarlig f. 1973 Stavanger, datter av Maria Bore f. 1941 og Bjarne Bore f. 1973 Kleppe. Barn 1. Sandra Helen Eriksen, student f. 1999 Karlstad Sv. 2. Benedicte Eriksen, student f. 2001 Drammen. Espen Eriksen har fagbrev i kjemi/prosess, har eget firma; EmF ESPEN ERIKSEN Org. nr. 994425285 og er ellers interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Verkstedet har opp gjennom tidene hatt mange forskjellige leitakerfirmaer og i alle år hatt bensinstasjon med bensin fra oljselskapene Caltex, Texaco og X!Y (Hydro Texaco).

Bruksnr. 25, Solås (skyld 2 øre)

Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til Håkon Moen (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til Erling Askjem 1959—f. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, datter av Olette og Henrik Kolkinn, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu. Barn 1. Svein, 2. Viggo.

Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått

Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til Håkon Moen 1945—f. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Overtatt av Solveig Moen i 1997 og s.å. solgt til Sven-Åge Dahl som i 2001 sammenføyde bnr. 26 m. resten av bnr. 6 som da består som gnr. 2 bnr. 6.

Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre)

Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av Gravdal Badstue. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av Nils Askjem, f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Askjem f. Skatvedt 1922. Overtatt av enken Haldis Askjem i 2000, og deretter i 2004 av sønn Gunnar Askjem f. 1954 Andebu(Tbg) g. m. Ragne Askjem f. Nilsen 1957 Skjee Stokke. Barn 1. Nils-Gunnar Askjem elekriker f. 1979 Andebu(Tbg), 2. Line-Jeanett Askjem, kokke f. 1982 Andebu(Tbg), sambo m. Roger Sommerstad sjåfør f. 1982, bosted Andebu. Gunnar Askjem driver eget transportfirma, utdannet ved Tønsberg Yrkesskole 1 år, har 6 år som styremedlem i Transportsentralen Tbg. og er interessert i jakt og fiske. Hans sønn, Nils-Gunnar Askjem har overtatt eiendommen i 2013.

Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre)

Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til Ludvig Holt (personalia, se Nordre Holt, gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til Kristoffer Siljan (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn Hella og Finn Olsen. Personalia se bnr. 12.

Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre)

Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til Helge Gravdal 1946—2002, f. 1918 Andebu(Tbg), d. 2002, sjåfør og slakter, sønn av Peder Otmar Gravdal, f. 1885 og Inga Marie Gravdal f. 1882, g. 1944 m. Else Gravdal, f. Sukke 1921 i Høyjord, fullmektig ved kommunekassererkontoret, datter av Ole Sukke f. 1900 og Trine Marie Sukke f. 1900 Høyjord(Tbg), bosted Sem. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør, bor i Askjemfeltet. Helge Gravdal bygde husene her i 1949, han var friluftsinteressert, glad i sang/musikk og aktiv i menighetsarbeid. I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).(Gnr. 3, bnr. 5 har utgått). Overtatt av enken Else Gravdal 2002 som i 2004 solgte til Nils Gunnar Askjem og Jeanette Dahl. De solgte eiendommen i 2011 til Kjersti Bakken.

Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre)

Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til Søren Gravdal (personalia, se ovfr., bnr. n).

Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre)

Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til Hans Gravdal (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

Edvard Gravdal 1950— f. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. 1,8 mål.

Rune Askjem og Ellen Christin Andersen 2004—2010. Rune Askjem f. 1966 Sem, flyttet til Andebu 1968, konulent i postverket sønn av Torund og Leif Richard Askjem, personalia se gnr. 18 bnr.11 Haugerød, sambo m. Heidi Nilsen f. 1966 Kodal, økonom i VISMA, datter av Kari Helene Jellum f. Tveitan i Kodal og Oddmund Kristian Nilsen. Barn 1. Benedikte Didrikson f. 1993 Sem datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. 2. Desire Didriksen f. 1995 Sem datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. Heidi Nilsen har sittet i kommunestyret og vært medlem av Miljø og planutvalget.

Rune Askjem og Heidi Nilsen 2010—. Personalia se ovenfor.

Bruksnr. 33, Furuhauen (skyld 10 øre)

Utskilt 1950 fra bnr. 2 og solgt til Kristian og Anette Gravdal1950-1978. Personalia se bnr. 15 ovfr. Overdratt i 1978 til arvingene Solveig Wright, Hjørun Markman og Leif Ole Gravdal som s. å. videreførte til Hjørun og Gunnar Markman mens i 1979 overtok Hjørun Markman eiendommen.

Terje Lunde Gallis 2007 - f. 1977 Andebu(Tbg), avdelingsleder, sønn av Marit Gallis f. Lunde 1953 og Sverre Gallis f. 1952, personalia se gnr. 16 bnr. 63 fnr. 28, sambo. m. Tale Haugan, f. 1974 Andebu(Tbg), student, datter av Christan Haugan og Lise Høydal. Barn 1. Iver Gallis, f. 2013 Andebu(Tbg), sønn av Terje Lunde Gallis og Tale Haugan, 2. Mathea Christiansen, f. 1998 Andebu(Tbg), datter av Roger Christiansen og Tale Haugan, bosted Andebu, 3. Einar Christiansen, f. 1999 Andebu(Tbg), sønn av Roger Christiansen og Tale Haugan, bosted Andebu. 4. Vegard Nordbotten Haugan, f. 1991 Andebu(Tbg), sønn av Magne Nordbotten og Tale Haugan, bosted Stokke. Terje Lunde Gallis er utdannet i økonomi, bachelor fra 2 årig studie v. handelshøyskole i Bø og 1 år med økonomi og ledelse v. høyskolen i Sandefjord. Terje har fenrik grad fra militæret og har tjenestegjort et halvt år i Bosnia under Nato-ledelse, i tillegg til funksjon som troppsjef i Andebu HV. Tale Haugan har vært flerårlig leder av Norsk Frilynt Ungdomsforbund, landsrganisasjonen.

Bruksnr. 34, Enghaug (skyld 2 øre)

Utskilt 1956 fra bnr. 2 av Lars Gravdal og solgt til

Margit Kristiane Berg 1957-2010. F. 1915 i Stokke d. 2011 i Andebu, syerske, datter av Abraham Eriksen f. 1886 og Kirsten Eriksen f. 1887 Stokke, g1. m. Hans Kristian Kjærås d. 1942, sønn av Hilda Kjærås på Haugan, Andebu, g2. 1944 m. Sigvald Adolf Nilsen f. 1923 Jønkøping d. 2013 Jønkøping sønn av Sverre Magnus og Emilie Nilsen og skilt i 1956. G3. 1958 m. Arne Berg f. 1921 Høyjord, snekker, d. 2000 Høyjord, sønn av Thorvald og Dora Berg, Høyjord. Barn 1. Rigmor Leifsen f. Kjærås 1941 Andebu, vaktmester, datter av Margit og Hans Kristian Kjærås, g. m. Frode Leifsen, verksmester d. 2012. 2. Eva Kristiansen f. 1945 Andebu, renholder, datter av Margit og Sigvald Adolf Nilsen, g. m. Kjell Kristiansen f. Høyjord, sjåfør, bosted Andebu. Margit Kristiane Berg ble forståelg ofte kalt "Margit sypike" og var glad i fiske og friluftsliv i tillegg til alt med søm.

Kjell Erik Kristiansen 2010- f. 1966 Slagen(Tbg), flyttet til Andebu s. å., trappesnekker, sønn av Eva og Kjell Kristiansen, g. m. Heidi Adolfsen f. 1967 Sem, skilt, apotektekniker, datter av Sonja og Harry Adolfsen. Barn 1. Herman Kristiansen f.1993 Andebu, snekker. 2. Elise Kristiansen f. 1997 Andebu. Kjell Erik Kristiansen innehar eget firma og leverer KE Trappa, er glad i friluftsliv og lidenskapelig laksefisker som medlem i Vestfold Laksefiskerforening.

Bruksnr. 35, Bergtun (skyld 1 øre)

Eiendommen, som er på ca. 1,5 mål, ble utskilt 1957 fra bnr. 1 for Magda Schjelsbæk til Einar Eriksen, personalia se ?? .Eiendommen ble solgt til Bjarne Aske i 1960 som solgte videre til Leif Egil Endresen i 1971, og slått sammen med bnr. 38, bnr. 41 og gnr. 5 bnr. 6 i 1992. Overtatt av Morten Skatvedt og Vibeke Berg 1998 med hver sin halvdel og overdratt i sin helhet til Morten Skatvedt i 2003. Morten Skatvedt er utdannet på elektrosiden og er pr. idag ROV Pilot (opererer fjernstyrt undervannsbåt) f.1971 Andebu(Tbg), sønn av Berit Skatvedt f. Holm 1942 og Ragnar Skatvedt d. 1985, sambo m. May Åshild Sparre f. 1971 Mandal. Barn 1. Andrea Christhine Antonsen f.1995 Svelvik datter av Evy Helene Antonsen, bosted Svelvik.

Bruksnr. 36, Soltun (skyld 1 øre)

Utskilt 1958, ca. 2,5 mål fra bnr. 33 og solgt til Anton Hillestad i 1959 og sammenføyd med gnr. 5 bnr. 7 i 1992. Utgår.

Bruksnr. 37, Soltun (skyld 4 øre)

Utskilt 1958, 2,03 mål, fra bnr. 2 og solgt i 1959 til Anton Hillestad. Solgt til Kristoffer Klausen i 1990 som videresolgte i 2005 til Senad Jakupovic og Sejad Jakupovic.

Bruksnr. 38, Bergtun (skyld 1 øre)

Utskilt 1958 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til Magda Schjelsbæk i 1959 og videre til Einar Eriksen i 1960 og Bjarne Aske s.å. og Leif Egil Endresen i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

Bruksnr. 39, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått

Utskilt 1959 fra bnr. 6 for Henrik Kolkinn og solgt til Håkon Moen s. å. og viderført til enken Solveig Moen i 1997, s. å. som Sven Åge Dahl kjøpte. Eiendommen er der hvor Ola "Ford" Gravdal eller også kalt "Ola Bjuk" hadde sin første smie og var senere garasje for Henrik Kolkinn, og der Leif Kolkinn hadde eget frysehus med frysebokser til utleie.

Bruksnr. 40, Nyheim (skyld 1 øre)

Utskilt 1960 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og 1961 solgt til Einar Eriksen . I 1993 overtok sønn Rolf Eriksen etter å ha arvet halvpart og løst ut halvpart fra bror Henry Eriksen. Se også bnr. 24. Personalia se bnr. 44 Lykkebo nedenfor. Tomten omfatter også bnr. 52 på 0,1 mål.

Bruksnr. 41, Bergtun (skyld 1 øre)

Utskilt 1961 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til Bjarne Aske i 1962 og videre til Leif Egil Endresen i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

Bruksnr. 42, Solleie( skyld 25 øre)

Utskilt 1962 fra bnr. 9 for Hans Gravdal og overdratt s. å. til Einar Gravdal. Videreført i 1968 til Hans Ragnar Gravdal og Einar Gravdal for i 2007 å bli overtatt av Aslaug Kristine Gravdal. (Personalia se bnr. 9). Eiendommen er på 8,6 mål og er dyrket mark som grenser mot et større jorde tilhørende bnr. 2.

Bruksnr. 43, Nyheim( skyld 1 øre)

Utskilt 1964 fra bnr. 24 for Rutebilene Farmand A/L og overdratt s. å. til Einar Eriksen som i 1992 overdro til sønnene Henry Eriksen og Rolf Eriksen og de overlot det i 2007 til Rolf Eriksen alene.

Bruksnr. 44, Lykkebo (skyld 3 øre)

Utskilt 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til Rolf Eriksen . F. 1941 Andebu(Tbg), byggmester førte opp huset sitt selv , sønn av Randi og Einar Eriksen begge født 1912, g. 1968 m. Anne Marie Eriksen f. Orerød 1942 Sandar, hjelpepleier datter av Gerda og Erland Orerød fra Skjelbred i Stokke begge f. 1913. Barn 1. Trine Eriksen f. 1969 Andebu(S.fj.),enslig, designer, bosted Andebu (bnr. 40 Nyheim). 2. Espen Eriksen f. 1971 Andebu(S.fj.), bosted Ramnes i Re, personalia se bnr. 24 Aas. Rolf Eriksen er utdannet bygningsnekker og byggmester nr. 008776, vært medlem av bygningsrådet i 12 år, form. i Gravdal Vel og Antennelaget m.m. Av interesser er det hytta på Skrim, turer i naturen sommer og vinter, skyting, jakt & fiske, bilreperasjoner og turer til utlandet som står høyest. Leide ut bensinstasjon/verksted ,ca 1300 m2(Aas) fra 1971 og snekkerverksted fra 1973 til 2009.

Bruksnr. 45, Lekeplassen (skyld 3 øre)

Utskilt ca. 1,5 mål i 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til A/S Frisk Vareforsyning som overførte den til Gravdal Vel i 1973.

Bruksnr. 46, Bekkebo (skyld 2 øre)

Utskilt i 1968 fra bnr. 9 for Einar Gravdal og s. å. solgt til Hans Ragnar Gravdal som i 1994 solgte til Jan Kenneth Andersen og Merete Bekkedal med hver sin halvdel. De solgte etter 3 år til Tore Grindlia og Mona Hougaard Stålerød som eier hver sin halvdel.

Bruksnr. 47,Fjellbu (skyld 1 øre)

Utskilt 1,2 mål i 1968 fra bnr. 12 for Kristoffer Siljan og solgt til Torbjørn Klausen s. å. og senere overtatt av enken Aud Klausem i 2007. Aud Klausen f. Siljan 1932 Andebu(Tbg), datter av Milda og Kristoffer Siljan personalia se bnr.21 Sole. G1. m. Halvor Furuheim f. 1928 Høyjord d. 1952 Høyjord sønn av Klara og Hans Furuheim. G2 m. Torbjørn klausen f. 1928 Andebu d. 2007 Andebu sønn av Margit og Johan Klausen Stulenstuen. Barn 1. May Britt Røyne f. 1952 Andebu(Tbg) datter av Aud og Halvor Furuheim, sambo m. Finn Røyne f. 1947 Andebu(Tbg). 2. Lisbeth Torpengen f. 1956 Andebu(Tbg) datter av Aud og Torbjørn Klausen, g. m. Roar Torpengen f. 1957 mesomvik. 3. Kristoffer Klausen f. 1958 Andebu(Tbg) sønn av Aud og Torbjørn Klausen g. m. Anna Gunn Klausen f.1961 Andebu(Tbg). 4. Wenche Gro Siljan f. 1960 datter av Aud og Torbjørn Klausen. 5. Clas Johan Klausen f. 1966 sønn av Aud og Torbjørn Klausen d, 1988. n

Bruksnr. 48, Gravdal (4,28 mål)

Utskilt 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal som bodde der til 2001 da arvingene Terje Robert Gravdal, Aina Backer, Edle Johansen, Per Kristian Gravdal og Cecilie Christophersen Gravdal overtok og solgte s.å. til Jan Ove Hagen f. Andebu(Tbg), sønn av Ansgar Hagen f. 1930 Andebu(Tbg), (personalia se gnr.16 bnr.9 Kullerød) og Målfrid Hagen f. Klepsvik i Austevoll 1930. Sønn; Nils Henning Høifødt f. 1996.

Bruksnr. 49, Gravdalhagen (1,40 mål)

Utskilt teig i 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal.

Bruksnr. 50, Furu (1,80 mål)

Utskilt i 1972 fra bnr. 18 av Kristian Iversen og solgt s. å. til Kåre Svartangen. Overtatt av enken Solveig Svartangen i 1986 som solgte Yngve Kristian Hjerpekjønn og Mette Bringsmark Andersen i 2004. Omfatter samme eiendom som "Furu" gnr. 4 bnr. 10.

Bruksnr. 51, Lilleberget(0,98 mål)

Utskilt i 1974 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og solgt s. å. til Harald L. Linnestad og Bodil Linnestad.

Bruksnr. 52, (0,13 mål)

Utskilt i 1975 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og overtatt i 1991 av enken Marit Gravdal som solgte videre som tilleggsareal "Nyheim" og følger bnr. 40.

Bruksnr. 53, (0,20 mål)

Utskilt i 1978 fra bnr. 17 av Finn og Hella Olsen og overtatt s. å. av Torbjørn Klausen som tilleggsareal til "Fjellbu" og følger bnr. 47.

Bruksnr. 54, (1,72 mål)

Utskilt i 1979 fra bnr. 48 Gravdal av Lars Gravdal og overtatt s. å. av sønn Per Kristian Gravdal som solgte videre til søster og svoger Edle Johansen og Per Einar Johansen som eide hver sin halvdel. Edle Johansen f. Gravdal 1944, utdannet med handelskole, for tiden pensjonist, datter av Helma Gravdal f. 1917 og Lars Gravdal f. 1912. G. m. Per Einar Johansen f. 1940 Tbg., ingeniør, sønn av Karen Marie Johansen f. 1916 og Alv Einar Johansen f. 1912 Tbg. Barn 1. Stig Einar Rygh Johansen f. 1963 Tbg. g. m. Trine Rygh Johansen, bosted Malmøya Oslo. 2. Marina Johansen f. 1966 Tbg., skilt, bosted Sacramento California. Edle Johansen og Per Einar Johansen solgte i 2001 til Geir Andrew Olsen og Elisabet Trevland Olsen som i 2008 videresolgte til Silje Merete Steinstø og Ottar Steinstø. Tomt omfatter det som tidligere utgjorde bygningsområde for det nedlagte bnr. 2.

Bruksnr. 55, Urebo (1,17 mål)

Utskilt i 1984 fra bnr. 9 av Einar Gravdal s. å. til datter og svigersønn Heidi Irene Gravdal og Bengt Eilertsen. Tomten utgjør stedet hvor Gravdal Skifabrikk lå før brannen i 1981. Bengt Eilertsen f. 1951 Tromsø, kokk, flyttet til Vestre Skjee i 2013, g. m. Heidi Irene Gravdal f. 1954 Andebu(Tbg), barnehagedrift, datter av Aslaug Gravdal, f.1920 og Einar Gravdal f. 1918 Andebu(Tbg). Barn 1. Kathinka Hynne, f. Eilertsen 1975 Andebu(Tbg), g. m. Geir Hynne f. 1975 Andebu(Tbg), bosted Barkåker. 2. Janneke Skoli f. Eilertsen 1978, Andebu(Tbg), bosted Andebu. Bengt Eilertsen har 6 årig utdannelse ved det sjømilitære korps, intendanturet.

Bruksnr. 56,(0,73 mål)

Utskilt fra bnr. 37 til Anton Hillestad i 1990 og sammenføyd s.å. med gnr. 5 bnr, 7.

Bruksnr. 57,(1,19 mål)

Utskilt fra bnr. 10 til Knut Ruggeseter i 1990 og solgt til Wenche Gro Siljan og Hans Hjerpekjøn med hver sin halvdel i 1991. Hans Hjerpekjøn overtok alene i 2001 og solgte videre til Trine Hoel og Remy Andre Hallvig i 2005.

Bruksnr. 58,(4,18 mål)

Utskilt fra bnr. 29, 35 og 49 til Andebu kommune for veigrunn i 1992.

Bruksnr. 59, (1,50 mål)

Utskilt fra bnr. 4 for Ole Jørgen Askjem og solgt til Erik Svae i 2005.