Gåserød

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

11 Gåserød

Navnet, som uttales gå`ssere, skrives 1575 Gaaserrudt, 1661 Gaaserud, 1711 Gaasserud, 1801 og 1865 Gaasserød, 1888 og 1904 Gaaserød, senere Gåserød. Oppr. form iflg. Rygh NG Gásaruð, av mannsnavnet Gási og ruð «rydning». Samme gårdsnavn finnes også i Sande og Lardal i formen Gåserud.

Bålag: Elta, Ruelsrød, Ødegården, Nordre Haugan og muligens Moland.

Skylden. Gåserød var ødegård med gammel skyld 2 tylfter huggenbord, i 1667 satt til 5 lispd. tunge. 1838: 2 daler 5 skill. 1888 og 1904: 3 mark 64 øre.

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 1.
  • 1904: 2.
  • 1950: 5.

Antall personer.

  • 1711: 1.
  • 1801: 5.
  • 1845: 7.
  • 1865: 5.
  • 1891: 15.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
  • 1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet, fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels sandig og mislig til korn.
  • 1803: Skog til husbehov, men havnen og hele jordarten meget skral.
  • 1820: Skog til behov, havn måtelig. Gården er i slett drift. Har noe rydningsjord.
  • 1865: Jorda under middels beskaffenhet, gården frostlendt, dårlig dyrket. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningen, men stenig grunn. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjerk kan årlig selges for 11 spd.

Sag og kvern.

I 1612 hører vi at Gåserødsaga har skåret 120 bord og i 1615 60 bord, men i 1617 er den blitt «avdømt» fordi den sto på kirkens grunn. I senere tid har Gåserød hatt sag i Røbekk. I 1723 heter det at gården har en ringe bekkekvern til husbehov.

Eiere

Gåserød var kirkegods og tilhørte helt til midten av 1800-åra Andebu kirke og prestebordet med halvdelen på hver; de delte også bygselen. Se videre under Brukere.

Brukere

Bruksnr. 1

Gåserød var klokkergård helt fram til ca. 1860, og klokkerne bodde der og brukte gården i hele denne tiden. Helt til etter 1800 var det bare én klokker (eller degn) i prestegjeldet, og han fulgte med presten også til anneksene. Klokkeren skulle gå presten til hånde under gudstjenesten og han ledet kirkesangen inntil det kom orgler i kirkene i slutten av forrige århundre; derav betegnelsen «kirkesanger». Ifølge kirkeordinansen skulle han også delta i undervisningen av ungdommen, og han skulle derfor ha litt boklig lærdom. Særlig i den første tiden var det nok så som så med dette, klokkerne hadde nok ikke stort annen lærdom enn den de kunne ha fått av presten eller eldre klokkere. På landet var det lenge vanligvis en av bøndene som fungerte som klokker, en som kunne lese litt og hadde noe rutine i salmesang og rituelle handlinger. Da skolevesenet ble mere utviklet fra 1700-åra og utover, fikk klokkerne stadig mere å gjøre med undervisningen av ungdommen. Og på 1800-tallet ble det ordnet slik at klokkerstillingen skulle være kombinert med en bestemt lærerpost.

I 1600- og 1700-tallet mottok klokkeren til sitt underhold av hver bonde en gave, klokkertollen, som snart ble til en fast avgift. I 1817 oppgis klokkertollen å være 2 skj. havre av hver fullgård, 1 ½ skj. av hver tredingsgård, 1 skj. av hver halvgard og ½ kj. av hver ødegård. I alt utgjorde den da for Andebu hovedsogn 8 t 7 ¼ skj. havre, for Høyjord anneks 4 t 3 ½ skj. og for Kodal anneks 4 t 7 skj. Dessuten fikk klokkeren et mindre offer ved de store høytider, og ved barnedåp, bryllup og begravelse «dryppet» det også litt på klokkeren.

Klokkere i Gåserød.

Foruten klokkerne bodde det visst på 1600-tallet enda en familie i Gåserød.

Kjell er den første klokker vi kjenner til. Døde 1639, men vi finner ham i Gåserød allerede 1611 og de følgende år. Han betaler da skatt, og det er derfor ikke sikkert han var klokker så tidlig. En Nils Kjellssøn, som 1611 oppføres blant krigsknekter og siden må møte for slagsmål, er antagelig hans sønn. Sannsynligvis hans sønn er også den Peder, som i 1645 oppkaller Kjell.

Nils Nilssøn var klokker ca. 1640—57. Gift tre ganger og fikk i alt 9 barn. Sin første hustru og 3 barn mistet han i farsottåret 1651. Like etter giftet han seg igjen, men hustruen døde alt i 1652. Med sin siste hustru fikk han også flere barn; i 1657 hadde han i juli et ekte barn til dåpen, og i oktober et uekte. Siden hører vi ikke mere til ham; antagelig er han da straks blitt avsatt.

Hans Hanssøn ca. 1658—69. Både han, hans hustru og mor døde 1669. Hadde 2 døtre, Kari, f. 1661, g.m. Tarald Larssøn Sommerstad, og Mari, f. 1667, g.m. Søren Finsen, som bodde i Svindalen, senere på Søndre Slettingdals-eie. Familien synes å ha stått seg godt.

Jakob Pederssøn 1669—98. Visst utenbygds fra; d. 1698, 60 år gl. G.m. Marte Olsdatter, d. 1700. 10 barn, hvorav 3 døde små. Jakobs søster Inger d. 1709, 85 år gl. De hadde «ingen formue, ingen tjenerhjelp», og Jakob kreves flere ganger for utestående landskyld.

Abraham Ellefssøn 1698—1704. F. 1662, d. 1704, sønn av Ellef Anderssøn Skatvedt. G.m. Marte Reiersdatter, som visstnok tilhørte den andre familien i Gåserød. 2 barn nevnes: 1. Anne, f. 1702. 2. Ellef, f. 1703, som ble bruker på Skatvedt (se d.g., Bruk 1). Ved skiftet etter Abraham takseres løsøret til 46 rdl. og arvelodder i Skarsholt til 15 rdl.; boets netto var 40 rdl.

Erik Jørgensen var klokker helt fra 1704 til 1750. Var fra Prestbyen i Kodal (se d.g.) og dattersønn av Erik Ruelsrød. F. 1682, d. 1750. G.m. Elen Sørens-datter fra Hvitstein i Kodal, d. 1756 på Tolsrød, 67 år gl. (jfr. bd. III, s. 717). 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1711, g. 1742 m. enken Anne Iversdatter fra Østre Skorge; overtok et bruk på Skorge. 2. Sibille, f. 1715, g.m. em. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu. 3. Barbro, f. 1719, d. 1750. 4. Berte, f. 1721, g. 1745 m. Hellik Tollefsen Berg i Andebu. 5. Idde, f. 1723, g. 1743 m. Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt. 6. Else, f. 1725, d. 1752. 7. Abraham, f. 1735. Erik var velsituert, var ved arv fra begge foreldrene blitt eier av betydelige jordegodsmidler, bl.a. i Vestre Gallis, og ved sin hustru hadde han part i Hvitstein. Disse partene realiserte han i 1715 og 1735. Erik opptrer som pengeutlåner og kjøper og selger gårdparter, bl.a. i Nordre Haugan (se d.g.). I 1737 kjøpte han ⅔ av Skarsholt (i tillegg til den ⅓ han hadde før) etter å ha vunnet en odelssak om denne gård, men måtte i 1739 selge Skarsholt igjen til Kristen Kristoffersen Hallenstvedt, som hadde anlagt ny odelssak og vunnet (se også under Skarsholt). I 1744 oppgir Erik at han ikke eier jordegods og slipper derfor det års ekstraskatt. Etter Eriks død lånte enken Elen 160 rdl. av hans brorsønn Jørgen Prestbyen og kjøpte Tolsrød, hvor hun døde. Ved skiftet etter henne sto boet i 99 rdl. netto; og blant løsøret nevnes 1 sølvstøp til 3 rdl. og 3 sølv-skjeer til tils. nær 4 rdl.

Ole Torsen 1750—81. F. på Kolkinn 1712, d. 1781, g. 1740 m. Sibille Larsdatter, f. 1715 i Nordre Slettingdalen, d. 1795 på Ruelsrød. Ole hadde først i endel år halve Kolkinn; øvrige personalia, se d.g. Fra 1748—66 eide Ole 8 mk. smør i Ådne. I 1750 kjøpte han Lerskall og skjøtet det i 1765 til sønnen Lars. Ole Torsen ble etterfulgt som klokker av sønn

Lars Olsen 1781—88. F. 1745, d. 1788. G.m. Marte Kristine Kristoffersdatter. Ingen barn. Gjensidig testamente. Lars eide en tid en part i Gran, som han i 1786 solgte til Hans Kristensen.

Hans Pedersen Holt 1788—1823. Synes å være utenbygdsfra. D. 1823, 84 år gl. Vi kjenner ikke hustruens navn; Hans står oppført som em. i 1801. Han hadde da barna: Peder, 21 år, Håvald, 18 år, og Katrine, 17 år.Peder Hansen 1823—61. F. 1777 i Høyjord, d. 1861, g. 1799 m. Mari (Maren) Katrine Abrahamsdatter Ilestad, f. 1767, d. 1833. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: r. Sibille, f. 1799 på Ilestad, g. 1829 m. Even Akselsen Herre-Skjelbred. 2. Hans, f. 1804 på Bergs-pl. (Ødegården) i Andebu sogn, d. 1820. 3. Abraham, f. 1808 på Bergs-pl., d. 1895 i Tønsberg, hvor han hadde egen gård i Kammegt.; g. 1842 m. Elen Marie Kristensdatter Taranrød. 4. Karen Marie, f. 1811 i Kullerød, g. 1843 m. Hans Kristian Ellefsen Møyland (Orerønningen), f. 1821. Peder var skoleholder i Østre Andebu fra 1798 til 1846, da han sluttet som lærer, men fortsatte som klokker til sin død. Han var også opplært i vaksinasjon. Skifte etter Peder holdt i 1862; arvingene fikk tils. 228 spd.

Peder Hansen var den siste klokker i Gåserød. I 1864 ble Møyland (gnr. 17, bnr. 1) klokkergård, og ved auksjonsskjøte tgl. s.å. ble Gåserød solgt til eieren av Fossnes, proprietær Hartvig M. Stangeby. Gården ble året etter solgt videre til

Mathias Sørensen 1865—1900. F. i Ødegården 1830, d. 1900. G.m. Gunhild Martine Isaksdatter Ødegården, f. 1841. 6 barn: 1. Josefine Mathilde, f. 1860, d. 1883. 2. Gina Andrine, f. 1867, d. 1941 på Nøtterøy, g. 1) 1893 m. gbr. Ole Kristian Andersen Gulbrår, Ramnes, f. 1854, d. 1903. 2) m. smed Olaf T. Hvaal, Nøtterøy, f. 1889. 3. Inga Sofie, f. 1869, g. 1893 m. møllermester ved Sukke mølle, Thorvald Andersen, f. 1870 i Ramnes; de flyttet til Drammen og senere til Våle (personalia, se bd. III, s. 52 og Våle Bygdebok, s. 1281). 4. Anton Severin, f. 1874, d. 1888. 5. Hans Johan, f. 1876, d. 1885. 6. Hanna Amalie, f. 1879, d. 1885. I 1896 ble utskilt bnr. 2 (s. d.).

Mathias Sørensens enke og arvinger solgte ved skjøte tgl. 1903 bnr. 1 for kr. 5500 til Nils Arnesen. Eiendommen gikk nå flere ganger i handelen. Arnesen solgte igjen til Ingvald Hansen og Halvor Jonsen Hovde, f. 1887 i Hjartdal, Telemark; Hovde overtok snart det hele, men døde alt 1907 i Gåserød. Neste eier var trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. Han skilte i 1912 ut «Gåse-rødskogen» (bnr. 3, s. d.), som han beholdt. Resten ble ved auksjonsskjøte tgl. 1914 for kr. 6000 solgt til Hans Jakobsen Dalen (hans personalia, se Trolldalen, bnr. 3). I 1916 ble utskilt bnr. 4 («Damlien»), s. d. I 1917 solgte Dalen for kr. 11 000 videre til

Kart fra NIBIO over Gåserød, bnr. 1

Elling K. Idland 1917—60. F. 1882, d. 1960; var fra Time på Jæren. G.m. Margrethe Knutsen fra Sand i Ryfylke, f. 1882, d. 1976. 3 barn: 1. Elfrid, f. 1904, d. 1921, ug. 2. Casper, f. 1906, g.m. Astrid Berg, Andebu, f. 1908; flyttet til Sem. 3. Marie, f. 1908, g.m. stuert Einar Kristiansen fra Sandar, f. 1908, d. 1963; bopel Sandar. I 1918 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Idland kjøpte hus på Sem og flyttet dit i 1959. Etter hans død overtok enken Margrethe Idland i 1960. Hun forpaktet bort gården, som i 1976 ble overtatt av

Sven Einar Idland 1976—. F. 1951 (sønn av Casper Idland), platearb., g.m. Marianne Flåteteigen fra Ramnes, f. 1951.

Bnr. 1 og 3 (Gåserødskogen) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,36. Gården har 90 mål innmark og 280 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for innmarken. Forrige eier ny dyrket 25 mål og grøftet 2400 m. Hage med noen frukttrær. Merker etter kullbrenning.

Bebyggelsen består av framhus og to uthus. Vann innlagt i 1916, i framhuset 1937. Hestevandring brukt til 1940, senere elektrisk motor.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr. Avling: 1000 kg hvete, 2500 kg havre, 50 t poteter, litt rotfrukter.

Bruksnr. 2 (skyld 8 øre, kalt Nordre Gåserødstua)

Utskilt 1896 fra bnr. 1. Kjøpt av Kristoffer Berntsen fra Sukke i Andebu. Han kom senere til Elta og døde på Ruelsrød i 1917 (jfr. Sukke, bnr. 1). Følgende eier var

Nils Nilsen ca. 1905—18. F. 1854 i Botne, d. 1918, skipstømmerm., drev også med leigekjøring. G.m. Elen Andrea Andersdatter, f. 1866. De hadde hest og noe buskap. Barn: 1. Anton. 2. Olga. 3. Thorvald. 4. Neptun Emil, f. 1906. 5. Gunvor Annette, f. 1908. — Nilsen eide visstnok også bnr. 6 på Nordre Haugan (s. d.). Dette og bnr. 2 ble deretter av enken solgt til konsul H. J. Ørsted-Falck, Tønsberg, hvis arvinger i 1947 solgte begge disse parter for tils. kr. 10 000 til Kr. J. Halle, som i 1968 solgte videre til Oddvar Aske, Elta.

Bruksnr. 3, Gåserødskogen (skyld mark 1,40)

Utgjør 350 mål skog. Utskilt 1912 fra bnr. 1. Eier trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1939 solgte Ragnhild Christensen etter ekspropriasjon eiendommen for kr. 9500 til Andebu kommune, som s.å. avhendet den til Elling Idland (ikke tinglyst). Etter Idlands død solgt til Margrethe Idland. I 1976 overtatt av sønnesønn Sven Einar Idland (personalia, se bnr. 1).

Bruksnr. 4, Damlien (skyld 10 øre)

Dette skogstykket ble utskilt 1916 fra bnr. 1 og solgt til Emil Andersen Ødegården (personalia, se bd. III, s. 19), som eide det til 1969 bortsett frå noen få år, da Amunda Gåserød (f. 1879, d. 1956, ug.) hadde det som sikkerhet for et pengelån. I 1969 kjøpt av sønn Arve Andersen, f. 1934, g.m. Gerd Haugerød fra Andebu; bor på Husøy.

Bruksnr. 5, Granly (skyld 10 øre), tidligere Søndre Gåserødstua

Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og året etter solgt til

Karl Augustsen 1918—36. F. 1888 i Gåserød, maler og feier, d. 1936, ug. Hans dødsbo solgte året etter bnr. 5 for kr. 2500 til søster Amunda Gåserød (personalia, se bnr. 4). Hennes dødsbo avhendet 1957 parten for kr. 5500 til Amundas søstre Mina Stahl og Anette Jonassen, med en halvpart på hver. De solgte 1959 sine halvparter til henholdsvis Asbjørn Gåserød (f. 1899, bor i Sem) og Ingeborg Andersen Funner (se Ødegården, bnr. 4). Sistnevnte overtok i 1967 også den annen halvdel.

Søndre Gåserødstua.

Her bodde med sin familie fra 1880-åra og forbi århundreskiftet August Sakariassen, f. 1840 i Båhuslen i Sverige, d. 1908, g.m. Andrine Olava Kristiansdatter, f. 1852 i Sem, d. 1917. Var selfanger og drev også med skogs- og jordbruksarb.; i 1891 heter det at han var «forpakter av jord». Barn: 1. Amunda, f. 1879, se ovfr., bnr. 4 og 5. 2. Mina Emilie, f. 1881 på Nes, g. 1) 1901 m. Anton Andersen Ødegården (Fjellengen); personalia, se gnr. 12, bnr. 4; 2. gang g. Stahl. 3. Anette Kristine, f. 1883, d. 1978, g. 1907 m. Johannes Jonassen, f. 1881 i Tønsberg, d. 1968, maskinist til sjøs; de bodde på Teie. 4. Johan Edvin, f. 1885, bodde i Horten og var g. der; d. tidlig. 5. Karl Anton, f. 1888, se ovfr., bnr. 5. 6. Kristian, f. 1890, kjøpmann i Tønsberg, d. i London under 2. verdenskrig, g. 1922 m. Anette Horntvedt fra Fon, f. 1886. 7. Herman Teodor, f. 1896, maler, d. 1939 i Sem, g. 1921 m. Ulrikke Sofie Karlsdatter Ødegården, f. 1899, d. 1932; bodde på Eik. Søndre Gåserødstua ble 1917 utskilt fra hovedbølet; se videre bnr. 5.

Husmenn

Vi kjenner ikke til navngitte husmannsfolk i Gåserød. Men i folketellingen av 1845 oppgis at det på gården er «1 husmann med jord». Ved graving i skogen er det funnet en gammel tømret brønn, så det kan muligens ha vært en plass der.