Einarsrød

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

96. Einarsrød

Navnet. Den gamle uttale, som hos eldre folk har holdt seg helt ned til våre dager, var e’nnærse. Sammensatt med mannsnavnet Einar, som da i Andebu i eldre tid må ha lydt E’nnær. Skrives 1667 Einersrød, 1723 Ennersrøed, 1801, 1865 og 1904 Enersrød. Den nåværende skrivemåte Einarsrød er av ny dato.

Bålag: Hele Dalsroa

Skylden Var fra gammelt ødegård med 1 bpd. smør i skyld. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 6 mk. smør. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 1 ½ lispd. tunge. 1838: 3 daler 21 skill. 1888 og 1904: 9 mark 35 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 4 2 4
1667 1 1 4 1 3 16 Sår 4 t,
trær 1 t
1723 1 ½ 5 5 10 5 t havre
1803 1 1 3 3 à 4 t
1820 1 1 3 2 t havre
1865 2 3 10 12 38 skpd. 1 t hvete,
⅛ t bygg,
4 ½ t havre,
6 t poteter
6
6
4
5
1875 1 3 5 2 4 1 ⅛ t hvete,
¼ t bygg,
4 t havre,
3 t poteter

Matrikulerte bruk

  • 1838: 1
  • 1888: 4
  • 1904: 6
  • 1950: 9

Antall personer

  • 1711: 3
  • 1801: 7
  • 1845: 11
  • 1865: 18
  • 1900: 9

Andre opplysninger

  • 1667: Skog av furu og gran til noe ringe sagtømmer. Intet rydningsland. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe voksterskog. Fehavn hjemme. Skarp og skrin jordart.
  • 1803: Fornøden skog og havn.
  • 1820: God havn. Av skog betydelig til salg.
  • 1865: Jorda av middels eller under middels beskaffenhet, godt dyrket. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene. Av skogsprodukter kan årlig selges av gran og furu for 93 spd.


Sag og kvern Einarsrød hadde sag. Vi hører første gang om den i 1661, da heter det at det til gården hører «en Sag, som velb. Preben von Ahnen lader bruge». Året etter opplyses at Anders Madsen (panthaveren) nå driver saga, og det er oppsitteren Erik som skjærer for ham. I 1661—62 ble det tilsammen skåret 840 bord. Etter sagbruksforordningen av 1688 fikk Einarsrød-saga bli stående som «priviligert» sag, med bevilget årlig skur 720 bord. Det faktiske skårne kvantum varierte nokså mye: i 1718 var det 720 bord, i 1720 hele 1600 bord, 1721 600, men i 1724 helt nede i 310 bord. Sagbevillingen ble fornyet i 1780 med 720 bords årlig skur. Deretter hører vi at Lille-Dals eiere har halvparten i Einarsrød-saga.

Ved en besiktelse i Einarsrød i 1810 ble også saga besiktiget og vurdert. Det heter i forretningen at sagvelta trengte reparasjon. Likeså var gangredskapene (unntagen saghjulet og kamhjulet) forfalne, og sagtrossen forslitt. Øvre del av dam og brokar var råtne, mens de nedre deler skjøntes brukbare. Istandsettelse ville for Einarsrøds halvpart koste 100 rdl. Det omtales en dam i Åletjønn-elva noe ovenfor Einarsrød-saga. Denne dammen, som tidligere visstnok hadde vært kverndam, mente man kunne være nyttig til atholdsdam, da Einarsrød-sagas vann var avhengig av den høyere liggende Åletjønn-saga (tilhørte Vestre Høyjord og Bøen). Istandsettelse av slik atholdsdam med fornødenet bryggekar ville koste på Einarsrøds part minst 80 rdl. Ny atholdsdam ved Trollsvannet ville for Einarsrøds del komme på 50 rdl.

I 1816 rekvirerte Einarsrøds eier, Nils Bull, besiktelse av saga m.v. Lagrettet fant at saga hadde ett blad. Vassdraget var, som ellers her i egnen, tilstrekkelig vår og høst; i sommermånedene var det ikke tillatt å demme opp. Skogen var ikke særlig grov, men av stor vidde. Saga fikk også tømmer fra Lille-Dal og fra en part av Vestre Høyjord som Bull eide. Lille-Dals skog var til dels uthugd og ikke av den vidde som Einarsrød-skogen. Lagrettet fant at det årlig kunne skjæres 15 tylfter tømmer på denne saga. — I 1863 heter det at Einarsrød har «andel i vannfall». Ang. Lille-Dals rettigheter i Einarsrød-saga m.v., se Lille-Dal.

Einarsrød hadde også gårdskvern. Den nevnes ikke ofte. I 1770 ble den vurdert til 48 skill, i årlig avgift. 1803 omtales den som «flomkvern». Har antagelig ligget nos ovenfor Einarsrød-saga (se ovfr.). Verken saga eller kverna var i bruk etter 1875.

Knut Hynne har hørt at ei sag som lå i Trollsvannselva brant opp, og det skal ha gått for seg slik: Under en flom ble en større luke i dammen eller renna tatt vekk så flomvannet kunne gå forbi uten å gå om vasshjulet (luka ble også brukt til å stoppe saga). Luka hadde likevel lukket seg igjen med det resultat at saga kom i gang og gikk varm.

Seter.

Einarsrød har hatt seter, beliggende ca. 2 km nord for gården. Har ikke vært i bruk på lange tider, så en vet ikke lenger sikkert hvor den lå.


Eiere

Om eierforholdet får vi først beskjed fram på 1600-tallet, og mønsteret er lenge det samme som for Lille-Dal og flere andre gårder i Vestre Høyjord. I 1625 eies Einarsrød av Gunde Lange, senere eides den visstnok en tid av Ida Lange. Deretter kom gården til Preben von Ahnen på Fossnes. Han har ca. 1660 pantsatt Einarsrød til Anders Madsen, som så ble eier, deretter hans enke. Gården kom så til en av sønnene, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, fra ham igjen til Mads Gregersen. Ca. 1750 ble Einarsrød selveiergods, men var fra ca. 1780 til ca. 1830 igjen på utenbygdsboendes hender. Etter en periode med selveiere kom Einarsrød-brukene i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av vårt århundre igjen på fremmede hender, og til slutt i sin helhet i familien Treschows eie. Se ellers under Brukere.


Brukere

Som vi hørte var Einarsrød lenge adelsgods. Oppsitterne kom derfor sent i skattelistene, og vi har i førstningen ikke så mye opplysninger om dem.

Ole bor her først på 1600-tallet. Han kalles «husmann» og slipper derfor skatt. Men i 1611 må han bøte 6 daler 3 ort for «knivsting» mot Lars Hynne, som hadde kalt ham «Ole Stivskalle». Fra 1650-åra og en tid utover nevnes Erik Olssøn, antagelig foregåendes sønn. I 1670 og 72 skylder han for leie av ei kirkeku. Han hadde først en medbruker, Arne. Erik døde i 1676.

Sønnen Jens Erikssøn er neste oppsitter, 1676—ca. 1720. Fikk 1685 sønnen Erik, 1697 datteren Marte. Jens bygslet i 1704, sammen med Tollef Bøen, Åsmund Nes og Anders Hynne, 2/3 av Store-Dal. Først i 1720-åra er Svend bruker; han fikk i 1724 sønnen Anders. Han etterfølges av

Kristen Jørgensen 1725—47. F. 1681 på Ådne, d. 1749. Han var bror av Knut Jørgensen Østre Hotvedt; en søster var g. m. Torsten Sørensen Lille-Dal. Av barn nevnes sønnene Jørgen, som var tambur, og Lars (se ndfr.), samt datteren Barbro, f. 1735. Kristen hadde tidligere hatt halve Ådne. Jørgen skjøt 1738 en voksen bjørn, og broren Lars i 1742 likeså. Sistnevnte fikk i 1747 av daværende eier generalmajor Frederik Ferdinand von Hausmann for 160 rdl. kjøpt Einarsrød.

Lars Kristensen (kalt Berg) 1747—50. Han var da korporal, senere sersjant. Lånte i anledning kjøpet 100 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Lars, som deretter kom til Hundsrød (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes), solgte i 1750 Einarsrød for 230rdl. til

Jakob Olsen 1750—57. G. m. Ingeborg Larsdatter. Han lånte 140 rdl. av Anders Pedersen Heia mot pant i gården. Solgte igjen 1757 for 270 rdl. til

Nils Kittelsen 1757—62. Han var fra Sandsvær, g. m. Gunhild Torsdatter; hadde en datter, Ragnhild. Lånte 60 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen. Nils flyttet til Gjerstad i Kodal (døde der 1763) og solgte 1762 Einarsrød for 350 rdl. til Jens Jensen fra Hvarnes, som lånte 280 rdl. til kjøpet av Mikkel Paulsen Nordre Gjone. Jens solgte igjen 1764 for 500 rdl. til

Mikkel Sakariassen 1764–67. Trolig f. 1695 i Seljord som uekte sønn av Sakarias Tjøstolvsen og Signe Mikkelsdatter, d. 1767. Han bodde først på Rui i Flatdal, men fra slutten av 1730-tallet på Gravli i Gjerpen. G. 1) m. Anne Gulliksdatter (Gunleiksdatter) fra Rui i Flatdal, f. 1699, d. 1749. G. 2) 1751 m. Astrid Torstensdatter, f. ca. 1711, d. 1801 på Skaug. Fra første ekteskap vokste to barn opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1726, g. m. Gregers Simonsen på Lund i Gjerpen. 2. Signe, f. ca. 1729, g. m. Sjul Nilsen på Åmot i Gjerpen. Barn i annet ekteskap: 3. Gunhild, f. 1753, d. 1771. 4. Anne, f. 1755, g. 1775 m. Nils Knutsen, senere bruker her. 5. Amborg, f. 1758, g. 1800 m. Jakob Amundsen på Ambjørnrød under Torp.

Boet etter Mikkel sto i netto 571 rdl. Enken giftet seg igjen i 1767 m. Knut Olsen, som døde i 1773, 73 år gl. Arvingene hadde nå gården noen år, inntil den i 1779 ble solgt til

Nils Knutsen 1779—87. Kom hit fra Sjue, hvor faren Knut Andersen, som var fra Sigdal, hadde et bruk (se d.g., Bruk 1 b). G. 1775 m. den 19-årige Anne, datter av ovenfor nevnte bruker Mikkel Zachariassen. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mikkel, f. 1777, d. 1801 på Skaug. 2. Knut, f. 1782, g. 1806 m. Guri Torgersdatter, f. 1786 på Nes; de kom til Skaug (se d.g., bnr. 2). 3. Anders, f. 1784, g. 1831 m. Ingeborg Jakobsdatter fra Skjelbred-eie (Fosen); de kom til Skaug (se d.g., part a). 4. Anne, f. 1786, d. ugift 1862 på Skaug, hvor hun hadde et bruk (se d.g., bnr. 1). 5. Jakob, f. ca. 1789 på Vierud i Hvarnes, g. 1816 m. Mari Abrahamsdatter fra Hundsrød. 6. Ingeborg Marie, f. 1799, g. 1825 m. Ole Larsen, f. 1792 på Gran; de kom til Sjue (se d.g., bnr. 3). Nils flyttet til Vierud i Hvarnes, hvor han var et par år, og kom så til Skaug i Høyjord (s. d.), hvor han døde i 1837, 88 år gl. Hustruen Anne Mikkelsdatter var død alt i 1801, 47 år gl. Nils solgte i 1787 Einarsrød (med unntak av ½ i sagfossen) til tre brødre, Peder, Nils og Ole Pederssønner Meltvedt fra Solum pr.gj. (om dem jfr. også Store-Dal og Hynne) for 796 rdl. De bygslet bort gården i 1792 mot årlig avgift 8 rdl. til

Lars Jørgensen 1792—1810. Kalles Lars Jørgensen «Sti». D. 1816, 75 år gl., g. m. Ingeborg Mikkelsdatter, d. 1821, 73 år gl. De hadde i 1801 boende hos seg to barn, Steffen, 25 år, og Kari, 16 år, som i 1814 ble g. m. Helge Jonsen, Skinnes i Sandsvær, se ndfr.

Imidlertid var Peder Pedersen Meltvedt i 1796 blitt eneeier av Einarsrød. I 1810 solgte han gården for 9000 rdl. til kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg. Han forpaktet den s.å. til kjøpmann Henrich Hiorth, Tønsberg. Denne ble visstnok ca. 1814 etterfulgt som forpakter av

Helge Jonsen ca. 1814—22. Var fra Skinnes i Sandsvær, g. 1814 m. Kari, f. ca. 1785, datter av ovennevnte bruker Lars Jørgensen. 3 barn f. i Einarsrød, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Inger Olea, f. 1816. 2. Ingeborg Elisabet, f. 1818.

I 1822 forpaktet Niels Bull gården til

Knut Eriksen 1822—33. D. 1833, 64 år gl. G. m. Kirsti Larsdatter; de mistet 3 av sine barn her i Einarsrød, og det var skralt for dem økonomisk.

I 1833 solgte Niels Bull Einarsrød og halve sagfossen for 940 spd. til Ole Jakobsen Store-Dal (personalia, se under Store-Dal). Denne har nok snart overlatt driften av gården til en av sine mange sønner, Ellef Olsen. I 1842 skilte Jakobsen ut et skogstykke som han for 200 spd. solgte til sønnene Johan og Jakob (se bnr. 2). I 1844 delte så Ole Jakobsen gården, idet han solgte halvdelen til sønnen Ellef (se bnr. 3) og beholdt resten selv (se bnr. 1).


Bruksnr. 1 (skyld mark 1,32)

Ole Jakobsen Store-Dal eide fortsatt denne halvdel til 1851 (han døde her s.å.), da han for 400 spd. solgte denne samt en part av Hynne (se gnr. 98, bnr. 3) til sønnen

Mathias Olsen 1851—81. F. 1829 på Store-Dal, d. 1904 på Skjeau (ved en kjøreulykke), g. 1856 m. Elen Sofie Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1835, d. 1908. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Martine Andrine, f. 1857, d. 1874. 2. Ole, f. 1859, g. 1887 m. Hella Kristine Andreasdatter Næss, f. 1854. De hadde gård på Skjeggestad i Botne og eide senere også et bruk på Nordre Øre på Nøtterøy, hvor de døde; sønnen Anders hadde først Skjeggestad-gården, kom senere til Ilestad i Høyjord (s. d.). 3. Elen Mathilde, f. 1862, g. 1891 m. Kristian Eriksen Skjauff (se Skjeau, bnr. 4, hvor personalia finnes). 4. Elise Andrine, f. 1865. 5. Josefine Marie, f. 1867, d. 1886, ugift.

Mathias Olsen Einarsrød og h. Elen Sofie Andersdatter. Tatt ca. 1882.

6. Bredine Olette, f. 1869, d. 1909 på Gravdal, ugift. 7. Anders, f. 1872, d. 1886 (av difteri). 8. Martine Andrine d.y., f. 1877, g. 1914 m. gbr. Paul A. Ektvedt på Mellom Vivestad. Mathias Olsen kjøpte også bnr. 2 (s.d.). I endel år eide han også bnr. 3 og 6 på Store-Dal (se disse nr.), samt et jordstykke unna Hynne (se d.g., bnr. 2). I 1881 kjøpte han Nordre Skjeau (gnr. 92, bnr. 1, s.d.), flyttet dit og solgte s.å. Einarsrød bnr. 1, sammen med skogparter av Herre-Skjelbred og Vestre Høyjord samt Norendal, for tils. kr. 9100 til Larvik-firmaet Bugge & Co. Dette firma gikk konkurs, og konkursboet solgte i 1892 Einarsrød bnr. 1 og skogstykkene på Herre-Skjelbred og Vestre Høyjord for tils. kr. 7000 til

Jørgen Torgersen Einarsrød 1892–1904. I 1895 kjøpte han av konkursboet til Bugge & Co. også dettes rettigheter i Åletjønndammen og Trollsvannsdammen for kr. 600. Jørgen Torgersen var f. 1833 på Vestre Nøklegård («Andebu-Heia»). Hadde tidligere hatt gård på Tveitan i Kodal (se d.g., bnr. 1 (hvor personalia finnes) og bnr. 3). Han eide også bnr. 3 i Einarsrød (se ndfr.). I 1897 kjøpte han gård på Nordre Heian i Ramnes og bodde der til 1917. I kortere perioder hadde han dessuten eiendommer på Mellom Heian og Øvre Klopp. Han døde i Tønsberg 1920. Ved tv.auksjon (skatteauksjon) av 1904 ble bnr. 1 og 3 i Einarsrød for kr. 3080 solgt til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. Denne solgte igjen i 1910 til godseier F. M. Treschow, som i 1952 overdro brukene til sønn brukseier G. A. Treschow. — Fra bnr. 1 ble i 1904 utskilt bnr. 5, i 1909 bnr. 9 fra bnr. 1 og 3 (se disse nr.).

Siden Treschow overtok har Einarsrød hele tiden (til 1973, da skogdistriktet ble utvidet) vært skogbestyrerbolig. Skogbestyrerne brukte jorda selv til ca. 1935, da sidebygningen ble ominnredet til forpakterbolig og forpakter ble ansatt.


Skogbetjenter (skogbestyrere) har vært:

Mørk, ca. 1910–ca. 16.

Ragnvald Omholt ca. 1916—22. G. m. Grete Bakke, f. 1891 på Kongsberg, d. 1922. Barn f. i Einarsrød: 1. Gerd, f. 1916. 2. Åse Marie, f. 1917. 3. Svein, f. 1919. 4. Toralv Bakke, f. 1921.

Hartman Bollerød, 1922—29.

Knut Solberg, 1929—36.

Ragnar Thorstad 1936—ca. 57. F. 1898, g. 1922 m. Svanhild Hødal. Barn: 1. Sigurd, f. 1923. 2. Reidun, f. 1926.

Arne Dons ca. 1957—59.

Karl Røsholdt 1959—ca. 70, da Einarsrød ble lagt under Heia distrikt.


Forpaktere Jakob Valstad 1935—1938. Han er fra Lardal. Han forpaktet deretter Odd Gleditsch' eiendom Arnbjørnrød og kjøpte senere bnr. 5 på Torp (s. d.).

Olaf Haugen 1938—52. F. 1901, g. m. Aslaug Mailund, f. 1911. Datteren Randi Elisabeth f. her 1945, g. m. Bent-Erik Bentzen; bopel Andebu. Haugen kom deretter til Ambjørnrød, hvor han i 20 år var gårdsbestyrer for Odd Gleditsch; kjøpte så hus på Kleppan og flyttet dit.

Karsten Hansen ca. 1952—56. Fra Sandar. Kom deretter som forpakter til Lille-Dal, bnr. 1.

Hans Røyne 1956—. F. 1913 i Lier, g. m. Borghild Hellingsrud fra Lardal, f. 1915.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og skal ha hatt ca. 1800 mål skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker.

Kunstgjødsel vært brukt siden 1915; grasfrø avlet omtrent fra samme tid. Vann ble innlagt i samtlige hus i 1937. Separator visstnok anskaffet samme år. Tidligere hatt hestevandring, avløst 1925 av elektrisk motor. Ikke treskeverk eller rensemaskin.

4 bygninger på eiendommen: bolig for Treschows skogbestyrer (restaurert), forpakterbolig, uthus, samt ei lita tømmerhytte som undertiden benyttes av Treschow privat.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. Avling: Ca. 1500 kg bygg, ca. 50 t poteter og noe turnips. Det meste av innmarken nyttes til høy.


Bruksnr. 2 (skyld 89 øre

Dette skogstykke ble utskilt fra hovedbølet i 1842 og av eieren Ole Jakobsen Store-Dal solgt til to av hans sønner, Jakob Olsen og Johan Olsen Store-Dal (personalia, se under Store-Dal). Ved forretning av 1874 ble de to brødres parter utskiftet av fellesskapet. Johan solgte i 1877 sin halvdel (se bnr. 4) til sønnen Andris Johansen Store-Dal, mens Jakob snart solgte sin del til broren

Mathias Olsen (personalia, se ovfr., bnr. 1). Arvingene etter Mathias og hans hustru solgte i 1911 resten av bnr. 2 for kr. 10 000 til firmaet The Wood Working Co. Ltd., Larvik.


Bruksnr. 3 (skyld mark 1,27)

Denne del, opprinnelig halvdelen av Einarsrød og nå bestående av skog, ble utskilt fra hovedbølet i 1844. I 1863 oppgis bruket også å omfatte 26 mål jord. Hovedbølets eier, Ole Jakobsen, solgte bruket i 1844 til en av sine sønner,

Ellef Olsen 1844—68. F. 1818 på Store-Dal, d. 1877 på Valmestad i Vivestad. G. 1844 m. Mari Helgesdatter Lakskjønn, f. 1816, d. 1891. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Ole, f. 1844, overtok gården, se ndfr. 2. Helge, f. 1845, g. 1869 m. Inger Olea Andersdatter fra Stulen, f. 1842; de kom til Valmestadrød, hvor Helge i 1876 oppføres som «husmann». 3. Torger, f. 1846, g. 1874 m. Elen Olea Hansdatter Vestre Høyjord, f. 1846; de kom til Honerød (s. d., hvor personalia finnes), senere til Hynne og til Tuften i Vivestad. 4. Jakob, f. 1848, se ndfr. 5. Maren Sofie, f. 1850, g. 1875 m. smed Mathias Hansen, Mellom Jerpekjønn i Ramnes. 6. Kristiane Marie, f. 1852, g. m. Jørgen Halvorsen, f. 1847 i Hof; de bodde på Store-Dal bnr. 3, hvor Jørgen i 1891 er oppført som skogs- og jordbruksarb. og «bruker av jord»; sønnen Halvor hadde noen år Store-Dal, bnr. 1 (s. d.). 7. Edel Johanne, f. 1854, d. 1885, ugift. 8. Oluf, f. 1857, var g. to ganger, kom til Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 9. Edvard, f. 1858. — Ellef Olsen, som også hadde kjøpt et jordstykke unna Hynne (12 mål, se Hynne, bnr. 3), kjøpte i 1867 bnr. 1 på Store-Dal (s. d.) og kom senere til Valmestad. Einarsrødbruket solgte han 1868 til eldste sønn

Ole Ellefsen 1868—74. F. 1844, g. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen. Ole flyttet til bnr. 1 på Aulesjord (s. d., hvor personalia finnes) og solgte 1874 Einarsrød-parten til broren Jakob Ellefsen, g. 1874 m. Inger Marie Andrisdatter Bøen. De flyttet snart til Valmestad i Vivestad (personalia, se Ramnes Bygdebok under Valmestad, bnr. 3) og solgte alt 1875 Einarsrød-eiendommen sammen med ¼ i Åletjønndammen og 1/8 i Trollsvannsdammen til

Gogsjø Damp sag A/S. I 1878 trådte to av de ansvarlige interessenter ut av firmaet. Den tredje medinteressent, Gullik Vierød, overtok så under eget firma, og fikk i 1881 skjøte av de andre to, P. C. Pedersen og Chr. Christensen, på deres 2/3 i bnr. 3. Vierød solgte året etter videre til Larvikfirmaet Bugge & Co. Dette gikk konkurs, og ca. 1895 solgte konkursboet bnr. 3 til Jørgen Torgersen Einarsrød, eieren av bnr. 1 (s. d.). I 1904 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ved tv-auksj. av 1904 ble bnr. 3 (sammen med bnr. 1) solgt til trelasthandler L. M Christensen, Tønsberg. I 1909 ble fra bnr. 3 og fra V. Høyjord, gnr. 81, bnr. 3, 7 og 8 utskilt bnr. 8, 6/8 i Åletjønndammen, se ndfr. (de øvrige 2/8, se Bøen, gnr. 90, bnr. 10 og 11 og Lille-Dal, gnr. 95, bnr. 2) og fra bnr. 1 og 3 ble utskilt bnr. 9, 3/8 i Trollsvannsdammen, se ndfr. (de øvrige 5/8, se ndfr. bnr. 7, og Hynne, gnr. 98, bnr. 5 og 6). L. M. Christensen solgte så ved skjøte av 1910 videre til godseier F. M. Treschow, som i 1952 overdro eiendommen til sønn brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 4 (skyld 74 øre)

Denne skogparsell ble utskilt 1877 fra bnr. 2 og av Johan Olsen s. å. solgt til sønnen Andris Johansen Store-Dal (personalia, se under Store-Dal). I 1905 ble utskilt bnr. 7 (1/8 i Trollsvannsdammen), s. d. Andris solgte bnr. 4 i 1910 for kr. 10 000 til firmaet The Wood Working Co. Ltd.


Bruksnr. 5 (skyld 80 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1904 og solgt til Georgius Hansen Tveitan (som senere kom til Skjeau; personalia, se d.g., bnr. 1). Georgius solgte igjen i 1910 bnr. 5 og 6 for tils. kr. 7000 til A/S Larviks Dampsag og Høvleri.


Bruksnr. 6 (skyld 80 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1904 og solgt til Georgius Hansen Tveitan (kom senere til Skjeau). Han solgte igjen i 1910 bnr. 5 og 6 for tils. kr. 7000 til A/S Larviks Dampsag og Høvleri.


Bruksnr. 7, 1/8 i Trollsvannsdammen (skyld 25 øre)

Utskilt 1905 fra bnr. 4. Andris Johansen solgte i 1906 dette bnr. og gnr. 98, bnr. 6 (s.d.) for tils. kr. 2000 til A/S Larviks Dampsag og Høvleri, som i 1909 solgte de to parter videre for tils. kr. 3500 til godseier F. M. Treschow. Denne overdro i 1952 partene til sønn brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 8, 6/8 i Åletjønndammen (skyld mark 2,55)

Utskilt i 1909 fra bnr. 3 og fra Vestre Høyjord (gnr. 81, bnr. 3, 7 og 8) og av trelasthandler L. M. Christensen s.å. solgt til godseier F. M. Treschow, som i 1952 overdro parten til sønn brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 9, 3/8 i Trollsvannsdammen (skyld mark 1,50)

Utskilt 1909 fra bnr. 1 og 3 og s.å. av trelasthandler L. M. Christensen solgt til godseier F. M. Treschow, som 1 1952 overdro parten til sønn brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 10 (3,6 da)

Mille-Marie Treschow solgte 1993 til

Roy Arne Solheim og Mona Knutsen 1993–1997. Begge f. 1967. Deres barn er Malin, f. 1994, og Tonje, f. 1996. De solgte i 1997 eiendommen til

Ingjerd Christine Yousef 1997–. F. 1944 av foreldre Gerd og Olaf Haugan (se Nordre Haugan, bnr. 3). Ingjerd er pensjonert lærer, g. 1970 med Ali Moustafa Yousef, nå pensjonert sivilingeniør, f. 1937 i Alexandria, Egypt av foreldre Basima Ali el Wardani, f. 1917 og Moustafa Yousef, f. 1908. Deres barn er: 1. Nadya Ali Yousef, f. 1971 i Gøteborg, barnelege, g. 2006 m. professor Hassan Aboushady,f. 1971. Bosted Paris. 2. Tarek Ali Yousef, f. 1973 i Gøteborg, dr. ingeniør. Bosted Trondheim. 3. Hanna Ali Yousef, f. 1976 i Tønsberg, dr. ingeniør. Bosted Paris. Ingjerd og Ali har også bopel i Kairo.