Døvle

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

44 Døvle


Navnet uttales dø'vvli. Iflg. Sophus Bugge kommer det av et oppr. dufl «fordypning, senkning» og vin «engvoll, gård», hva der må sies å passe på lokaliteten her. En annen forklaring, se Rygh NG under Døvle i Stokke (gnr. 58). Skrives 1499 Davlen, 1593 Døfflen, 1723 Døflen, 1801 Døvlie, 1838 Døflen (Dyflen), 1865 Døvflen, 1888 og senere Døvle.

Om navnet på underbruket Svebrekke, se under Møyland. — Navnet Skaar på det andre tidligere underbruket uttales i dag Skør (med svært åpen Ø), som nå brukes mest om de åsene som også kalles Skørsåsæne; ordet er iflg Rygh NG vel det samme som gno. skor «skar, revne i fjell» (jfr. Andebudialektens skorro), og de nevnte åsene er nettopp svært «oppskåret», fulle av små skar.

Bålag: Døvle-gårdene, Taranrød, Struten, Våle, Møyland; for bnr. 3 dessuten Berg.

Skylden. Døvle var fullgård og hadde to underbruk, Skår og halve Svebrekke (den annen halvpart hørte under Møyland). Den gamle skyld var for hovedbølet Døvle 5 bpd. smør, for Skår ½ bpd. smør, for halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble Døvle fremdeles satt som fullgård med skyld: Døvle 5 ½ bpd. smør, Skår ½ bpd. smør, halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge, tils. 6 ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge. 1838: 8 daler 2 ort. 1888 og 1904: 24 mark.



Matrikulerte bruk.

  • 1838: 4.
  • 1888: 5.
  • 1904: 6.
  • 1950: 27.

Antall personer.

  • 1711: 11.
  • 1801: 27.
  • 1845: 27.
  • 1865: 26.
  • 1891: 20.


Andre opplysninger.

  • 1667: Skogen av vådeild oppbrent, og intet annet igjen enn litt til hustømmer og noe småbok til brenneved. Noe rydningsjord som oppsitterne er pålagt å opprydde. Har humlehage.
  • 1723: Skog til gjerdefang og litt til brenne. Temmelig god jordart.
  • 1803: Skog til husbehov, skral havn.
  • 1820: Tilstrekkelig havn, skog en del til salg.
  • 1865: Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Noe knapp havn. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 80 ½ spd.


Sag og kvern

Betydelig skur på Døvlesaga på 1600-tallet, fram til forbi 1660. I 1612 ble det skåret 360 bord, i 1636, 480 bord, i 1643, 600, og i 1661—62 tils. 720 bord. Men i 1663 heter eiet at saga ligger «øde», og den sees ikke å være nevnt i kildene senere.

I 1661 har gården ei lita bekkekvern som maler til husbehov. I 1681 takseres kverne-fossen til ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at «bekkekverna nå ligger på Strutens eie, og her males litt til husfornødenhet når stor flom inntreffer; damstokk på Døvles egen grunn». Senere er nok kverna gått ut av drift, for i 1803 heter det at «vel tilligger gården et kvernefeste, men uten ringeste nytte for eierne».

Døvle er dragonkvarter på 1600- og 1700-tallet.


Eiere

I et diplom fra 1499 (DN XI, 233) kunngjøres at i et skifte på Kleppåker i Tjølling etter Trond Alfsson har sønnen Håkon Trondsson fått 2 øresbol i Døvle i Andebu, sønnen Alf 3 øresbol i samme Døvle, og datteren Margrete 7 øresbol i Døvle. Vi vet lite om eierforholdet før fram på 1600-tallet; dog har Andebu kirke i 1575 en part i Svebrekke (4 ørtugbol, senere 2 skinn, 1 på Døvle (fra 1667 1 lispd. tunge) og 1 på Møyland). I 1617 eier en bonde på Selvik i Sande 1 bpd. smør i Døvle, men i 1624 og framover eier oppsitterne nesten det hele både i hovedbølet og i underbrukene; Andebu kirke beholder dog sin lille part. I 1661 har likevel Anders Madsen ervervet 1 bpd. smør i hovedbølet; denne parten tilhørte Madsens arvinger til 1747, da den ble kjøpt av oppsitterne. Senere har Døvle vært selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Døvle ble delt ca. 1650, først i to bruk, senere i tre.

I 1593 og videre til 1604 Knut, som visst d. dette året.

Etterfølges av Truls, sikkert sønn av Knut. Eier det meste av gården, dessuten 5 ½ lispd. tunge i Lerskall (over halvdelen) og en liten lodd i Sukke i Høyjord. Hadde mange barn, hvorav minst 3 d. små. Truls d. 1635. Etterfulgtes av sønn

Knut Trulssøn 1635—66. Hadde minst 12 barn, hvorav omlag halvparten d. små. Sønnen Anders, se ndfr.; Kristen kom til Haugberg (se d.g., Bruk 1); Pros, se ndfr. Ca. 1655 er gården blitt delt mellom Knut og broren

Hans Trulssøn, som nok også tidligere hadde hatt del i driften. Hans eide parter i Sollerød i Undrumsdal. Lagrettemann. G. 1) m. Åse, d. 1646. G. 2) m. Live Olsdatter fra Øvre Skjelland, f. 1630, d. 1709; var også jordmor. Barn av Hans og Åse: 1. Kari, f. 1637. 2. Truls, f. 1640, bodde hjemme i 1664. 3. Barbro, f. 1642. 4. Andor, f. og d. 1646. Barn av Hans og Live: 5. Andor, f. 1648, d. 1651. 6. Ole, f. 1653, d. liten. 7. Engebret, f. ca. 1655, borger i Larvik, d. der ca. 1712. 8. Ole, f. 1658, bruker på Mellom Holt. 9. Jakob, f. 1662, bruker på Tolsrød. 10. Randi, f. og d. 1665. 11. Anne, f. 1669, g. m. Erik Kristoffersen, bruker på Vestre Høyjord. 12. Kristen, f. 1673, se nedenfor.

Ca. 1660 lar Knut eldste sønn Anders få del i gården, som fra nå av er delt i tre; se videre Bruk 1, 2 og 3.


Bruk 1

Knut Trulssøn fortsatte på denne part til han døde i 1666, 62 år gl. Overtatt av sønn

Pros Knutssøn ca. 1666—96. F. 1647, d. 1696. G. 1) m. Eli Olsdatter fra Øvre Skjelland, f. 1646, d. 1674, søster av Live Olsdatter (se ovenfor). Barn: 1. Kari, f. 1671, d. 1747 på Nedre Møkkenes i Skjee, trolig ugift. G. 2) m. Mari. Barn: 2. Barbro, f. 1679, d. 1680. 3. Eli, f. 1681. 4. Barbro, f. 1685. Etter Pros' død satt enken Mari med bruket til ca. 1711. Etterfølges av

Anders Emundsen ca. 1711—38. G.m. Mari Andersdtr., d. 1725. Ingen barn sammen, men Mari hadde fra et tidligere ekteskap datteren Kari Nilsdtr. Anders, som noen år eide halve Taranrød (s. d.), og senere flyttet til Holmen på Nøtterøy, solgte i 1738 til Karis mann Ole Jakobsen (personalia, se Bruk 3). Dennes datter Anne ble 1760 g.m.

Jens Kristoffersen 1760—83. Denne kjøpte i 1760 av svogeren Nils Olsen ca. 1 ? bpd. smør i Døvle; sammen med hustruens arvparter ble Jens eiende ¼ i Døvle og underliggende Skår samt ? i Svebrekke. Jens pantsatte straks eiendommen for 140 rdl. til Jakob Kristoffersen Kjærås. F. 1733 i Gusland, d. 1792 i Ambjørnrød; Anne Olsdtr. d. 1766, 43 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1763, g. 1785 m. enken Tonette Andersdtr. på Kjærås (se d.g., Bruk 2 a). Jens g. 2) 1769 m. Sønnau Rasmusdtr. Gravdal, f. 1747, d. 1782. 5 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 2. Abraham, f. 1774. 3. Ole, f. 1777, kom til Gusland (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Torp (s. d.). Ved skiftet etter 2. kone var boet såvidt i balanse. Jens ektet 3. gang 1783 Kari Kristensdtr. og fiytttet til Nedre Ambjørnrød (se d.g., Part 3); ingen barn i dette ektesk.

Hans Hansen ca. 1783—95. Kom hit fra Ø. Skorge (se d.g., hvor alle personalia finnes). Solgte 1795 for 599 rdl. til

Abraham Kristensen 1795—1840. F. 1771 på Møyland, d. 1840, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdtr. Våle, f. 1771, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1796, se ndfr., bnr. 4. 2. Maren Katrine, f. 1798, g. 1821 m. gbr. Kristen Olsen Vegger (se d.g., Bruk 1). 3. Gunhild Marie, f. 1803, g. 1827 m. Hans Hansen Kjærås (se d.g., bnr. 3). 4. Hans, f. 1809, kom til Stokke i Vivestad (se Ramnes Bygdebok II, s. 854). 5. Dorte Olea, f. 1812, g. 1836 m. Rasmus Kristoffersen Våle; de kom til V. Flåtten (se d.g.). Abraham kjøpte i 1826 også gården Stokke i Vivestad, som han i 1839 solgte til sønnen Hans. — Se videre bnr. 4.

Bruk 2

Hans Trulssøn fortsatte på denne part til sin død i 1677. Enken Live Olsdatter satt så med bruket til hun døde i 1709. Husene brant for henne i 1679. Arvingene solgte i 1710 gården (halve Døvle og halve Skår; halve Svebrekke hadde kjøperen ervervet tidligere) til Hans' og Lives yngste sønn

Kristen Hansen 1710—38. F. 1673, d. 1738. G.m. Margrete (Marte) Akselsdtr., d. 1733, 60 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. 1699, se ndfr. 2. Aksel, f. 1702, kom til Gulli (se d.g.). 3. Ole, f. 1705, g. 1738 m. enken Ingeborg Jensdtr. Vegger (se d.g.). 4. Jørgen, f. 1707, kom til Bugården på Nøtterøy. 5. Live, f. 1710. 6. Ingebret, f. 1712, kom til N. Slettingdalen (se d.g.). Etter Kristens død solgte barna sine arveparter i gården for 180 rdl. til bror

Hans Kristensen 1739—56. F. 1699, d. 1756, g. 1733 m. Randi Larsdtr. Gulli, f. 1712, d. 1756. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1734, se ndfr. 2. Sibille, f. 1735, g. 1759 m. Ole Kristensen Hanedalen (se d.g.). 3. Lars, f. 1740, bodde på Hesby i Sem. 4. Nils, f. 1742, tjente i ij66 på Aker i Sem. 5. Anders, f. 1744. 6. Mathias, f. 1746. 7. Jakob, f. 1754. Hans Kristensen og eieren av nabo-bruket Kristoffer Jakobsen Kjærås kjøpte i 1747, hver for en halvdel, Madseparten i Døvle, 1 bpd. smør, av oberst v. Hausmann. Sin hustrus arvelodd i N. Holand, ½ bpd. smør, solgte Hans i 1748 til svogerenKristoffer Larsen Holand. Skiftet etter ham viste en solid netto, 510 rdl. Han eide ved sin død halve Døvle m. underbruk. Gården gikk over til eldste sønn

Kristen Hansen 1757—92. F. 1734, d. 1798. G. 1) 1753 m. enken etter Anders Olsen Døvle (se Bruk 3), Live Pedersdtr., d. ca. 1757. 3 barn, som visst alle d. små. G. 2) 1758 m. Mari Kristensdtr. Kleppan i Andebu, f. 1740, d. 1821. 9 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1767. 2. Sibille, f. 1770, se ndfr. 3. Randi, f. 1772, g. 1790 m. Kristen Eriksen fra Skjee. Kristen innløste i 1760- og 70-åra fra brødre og svogre deres arvelodder og eide dermed som sin far halve Døvle. I 1792 solgte han gården for 498 rdl. til svigersønn

Jakob Kristensen 1792—1829. F. 1763 på V. Hallenstvedt, d. 1831, g. 1788 m. Sibille Kristensdtr., f. 1770, d. 1829. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1791, se ndfr. 2. Erik, f. 1798, se bnr. 2. 3. Hans, f. 1802, se bnr. 3. 4. Inger Marie, f. 1804. 5. Kristoffer, f. 1807, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1810, kom til Lerskall, deretter til Ø. Skjelland (se disse g.). 7. Jørgen, f. 1813, g. 1856 m. enke Elen Olea Olsdtr. på Ø. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 7, hver personalia finnes). Jakob solgte i 1812 en part til eldste sønn Kristen Jakobsen, g. 1819 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger; de fikk s. å. en sønn som d. straks. Kristen selv d. året etter, og enken Idde solgte parten tilbake til svigerfaren. Hun ektet 2. gang 1822 Ivar Iversen S. Slettingdalen (se d.g.). I 1829 delte Jakob gården og solgte en halvpart til hver av sønnene Erik og Hans; prisen for hver part var 500 spd. og opphold. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.


Bruk 3

Anders Knutssøn ca. 1660—68. D. 1668, 34 år gl. Hans hustru, som var en stedatter av Nils Mortenssøn Sukke i Høyjord, d. også 166S, kort før sin mann. 4 døtre, hvorav tre vokste opp. En av dem var visst g.m. Lars Knutssøn N. Haugan. Bruket ble i 1668 kjøpt av Hans Halvorssøn Kjærås (d. 1698), hvis arvinger i 1701 solgte videre til

korporal, senere sersjant Villum Villumsen Elbak 1701—25, g.m. Barbro Jakobsdtr. Skjeau, f. 1687; fikk to barn her: Peder, f. 1703, og Idde, f. 1705. Elbak, som i 1725 var 62 år gl., hørte under major Schillings kompani; han kom senere til S. Sønset og Sukke i Andebu (se disse g.). Han solgte parten i 1725 til

Ole Jakobsen 1725—38. F. 1689 på Kjærås, hadde tidligere vært på N. Holand; d. 1738, g.m. Kari Nilsdtr., stedtr. av ovennevnte Anders Emundsen; hun d. 1750; 57 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne, f. ca. 1722, g. 1760 m. Jens Kristoffersen Døvle, se Bruk 1. 2. Jakob, f. 1725, d. 1744; ug. 3. Anders, f. 1726, se ndfr. 4. Nils, f. 1729, se ndfr. 5. Else, f. 1736, g. 1754 m. Amund Olsen Stålerød (se d.g.). Ole solgte i 1738 bruket (som både da og senere kalles «Nordre Døvle») for 170 rdl. til bror Kristoffer Jakobsen Kjarås (personalia, se Kjærås, Bruk 1), som i 1747 sammen med naboen Hans Kristensen kjøpte Madse-parten i Døvle. Kristoffer bodde på Kjærås og forpaktet vel bort Døvlebruket. Etter hans død solgte enken Mari 1749 til Kristoffers brorsønn

Anders Olsen 1749—51. F. 1726, d. 1751, g. 1750 m. Live Pedersdtr. fra Herre-Skjelbred, f. 1721; de fikk 1751 sønnen Anders, d. 1758. Enken Live giftet seg igjen 1753 m. Kristen Hansen (se Bruk 2), som i 1755 solgte hustruens arvepart m.v. til Anders Olsens bror

Nils Olsen 1755—79. Denne, som nå var blitt eiende henved 3 bpd. smør i Døvle, lånte 1755 180 rdl. av Jakob Kristoffersen Kjærås mot pant i ca. halvparten av sin eiendom, som han i 1760 solgte til Jens Kristoffersen Døvle (se Bruk 1). F. 1729, d. 1793 i Stigen, g. 1760 m. Ingeborg Olsdtr., d. 1784, 63 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Marte, f. 1765, g. 1788 m. em. Anders Simensen Møyland (se d.g., Bruk 3). Nils ble 1779 husmann i Stigen (se Døvle, Husmenn) og solgte s. å. sin gjenhavende ¼ av Døvle og part av Svebrekke for 400 rdl. til

Hans Fredriksen 1779—1805. F. 1750 på Taranrød, d. 1838 på Berge i Kodal, g. 1) 1780 m. Elen Hansdtr., f. 1754 på Ø. Skorge, d. 1789. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Fransine, f. 1782, g. 1802 m. Kristoffer Kristensen Møyland (se d.g., Bruk 2). 2. Hans, f. 1785, se ndfr. G. 2) 1789 m. enken Tonette Andersdtr. fra Kjærås, d. 1809, 67 år gl.; ingen barn. Hans Fredriksen solgte gården i 1805 for 400 rdl. til sønnen

Hans Hansen 1805—33. F. 1785, g. 1) 1807 m. Olene Olsdtr. Halum, f. 1786, d. 1808; tvillingbarna de fikk døde etter 2 dager. G. 2) 1809 m. enken Kirstine Pedersdtr. fra N. Slettingdalen, f. 1786 på Berge, d. 1845. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ingebret, f. 1811, se bnr. 1. 2. Elen Olea, f. 1813, g.m. Anders Iversen N. Holand (se d.g.). 3. Henrik, f. 1817. 4. Karen Andrea, f. 1820, g. 1851 m. Nils Abrahamsen Vaggestad i Sandar. Hans overtok svigerfarens gård på Berge (s. d.) og solgte i 1833 Døvle-bruket for 500 spd. og overtagelse av oppholdet til selgerens far, til sønn Ingebret Hansen. Se videre bnr. 1.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 5,40)

Ingebret Hansen 1833—75. F. 1811, d. 1893, g. 1835 m. Andrea Hansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1814, d. 1876. 6 barn (de 4 eldste ble g.m. 4 søsken): 1. Karen Sofie, f. 1836, g. 1862 m. gbr. Ellef Jonsen V. Vaggestad i Sandar. 2. Hans, f. 1839, g. 1862 m. Johanne Martine Jonsdtr. Vaggestad, overtok farfarens gård på Berge (s. d.). 3. Helene Marie, f. 1842, g. 1867 m. Antoni Jonsen Vaggestad; de kom til Reppeskål i Hedrum. 4. Elen Olea, f. 1844, g. 1868 m. skolelærer Tor Kristian Jonsen Vaggestad. 5. Henrik, f. 1847, se ndfr. 6. Hella Andrine, f. 1850, d. 1902, ug., stelte huset for broren Henrik. Gården ble i 1875 solgt til sønn

Henrik Ingebretsen 1875—1916. F. 1847, d. 1919, ug. P.g.a. farens sykelighet hadde Henrik alt meget tidligere, sammen med moren, måttet overta driften av gården. Solgte i 1916 bnr. 1 for kr. 23 000 + husvær m.v. til

Nils Møyland 1916—34. F. 1893 på Møyland, d. 1979. G. 1917 m. Helga Gravdal, f. 1892, d. 1963. Overtok 1934 farsgården på Møyland (se d.g., bnr. 2, hvor alle videre personalia finnes). Møyland solgte s. å. Døvlegården for kr. 23 000 til

Døvle bnr. 1 kart etter Skog og landskap NIBIO.

Kristian O. Kjærås 1934—63. F. 1902, gbr. og bygningssnekker, d. 1963, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907. 6 barn: 1. Ole, f. 1932, se ndfr. 2. Martin, f. 193 5, snekker, g.m. Solveig Gjelstad fra Skjee, f. 1941; bosatt i Våle. 3. Anne (tvilling), f. 1939, g.m. Hans Frydenberg, f. 1929, driftssjef i trelastfirma Aven A/S i Våle, driver også gård på Sørum i Våle. 4. Torbjørn, f. 1939, ug. 5. Gerd, f. 1943, g.m. Thorvald Aulesjord, f. 1935, motormann til sjøs; bosatt Moa-feltet. 6. Arne, f. 1952, EDB-ingeniør, g.m. Marit Abrahamsen fra Sandefjord, f. 1954; bosatt Tønsberg. I 1938 ble fra bnr. 1 utskilt en part, utgjørende halvdelen av bnr. 15, «Voll» (s. d.). I 1942 ble utskilt bnr. 21, i 1944 bnr. 24, og i 1945 bnr. 25 (se disse nr.). Bnr. 1 ble i 1965 solgt til sønn

Ole Kjærås 1965—. F. 1932, g.m. Rigmor Dahl fra Barkåker, f. 1935.

Bnr. 1 har 160 mål jord og ca. 400 mål skog, mest barskog, og beliggende øst, syd og nord for innmarken. I åra 1955—60 var det utskiftning mellom bnr. 1, 3 og 4. Denne medførte at eieren av bnr. 1 måtte oppføre nye bygninger ca. ½ km lenger øst (framhus, uthus, sirkelsag). Den gamle bebyggelse, som i 1966 ble utskilt fra bnr. 1, tilhører nå Inger Kjærås (personalia, se ovfr.) og består av: Glt. framhus (restaurert), uthus bygd ca. 1890, revet, nå skurbygning samme sted. Har hatt smie. Nytt vannanlegg 1938; brønn og el. pumpe. Forrige eier gravde ca. 7000 m lukkegrav. Andebu skytterlag har i lengre tid hatt sin bane på eiendommen.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr. Tilsådd areal: 80 mål bygg og havre, 3—4 mål poteter, 2 mål kålrot.

Bruksnr. 2 (skyld mark 5,47)

'Erik Jakobsen 1829—64. F. 1798, d. 1880, g. 1829 m. Elen Marie Torsdtr. Lerskall, f. 1808, d. 1854. Ektesk. barnløst; gjensidig testamente av 1837, tgl. 1855. Erik solgte i 1864 bnr. 2 til

Peder Kristensen 1864—1922. F. 1833 på Kolkinn, d. 1922, g. 1874 m. Else Marie Larsdtr. V. Gallis, f. 1840, d. 1914. Barn: 1. Lorents Kristian, f. 1875, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1879, se ndfr. Etter Peder Døvles død ble gården overtatt av datteren

Elise Døvle 1922—32. F. 1879, d. 1963, g. 1920 m. em. Rikard A. Døvle (se bnr. 3), som d. 1925. Elise bodde som enke på «Nygård» (bnr. 9, s. d.). Hun solgte i 1932 bnr. 2 for kr. 20 000 til bror

Kristian P. Døvle 1932—37. F. 1875, d. 1950; ug. I åra 1932—35 ble utskilt bnr. 12, 13 og 14 (se disse nr.). Døvle, som siden kjøpte bnr. 19 (s. d.), solgte bnr. 2 i 1937 for kr. 31 600 (herav for løsøre kr. 7600) til

Nils Schjelsbæk 1937—53. F. 1896, d. 1957, g. 1921 m. Magda Sofie Olsen, f. 1899 i Drammen. Barn: Eva Marie f. 1923 i Skoger, lærer, g. 1943 m. kontorsjef Edvard Gravdal; personalia, se Gravdal, bnr. 32. I løpet av åra 1938—44 ble utskilt bnr. 16, 17, 18, 19, 22 og 23 (se disse nr.). Schjelsbæk flyttet til bnr. 19 (s. d.). Enken Magda giftet seg igjen m. Johan Langum, Skoger og flyttet til Konnerud. Bnr. 2 ble i 1953 for kr. 76 000 kjøpt av

Andebu kommune 1953—. Formålet med kjøpet var å benytte eiendommen til hjem for gamle, men planen ble snart oppgitt. Kommunen har senere solgt det mest av innmarken til naboer; den østre del, «Døvlehamna», ble utparsellert til selveiertomter og er Andebus første regulerte boligfelt. Også en større del av utmarken er solgt til naboer; et skogstykke ble makeskiftet mot ervervelse av grunn til Andebu barneskole m.m. Gårdens bebyggelse ble utskilt og solgt; senere eiere, se Våle, bnr. 6.

Bnr. 2 hadde før 1950 ca. 120 mål jord og ca. 350 mål skog, beliggende nord og øst for gården. Bebyggelse: Våningshus, glt., restaurert 1938 av forrige eier, som bygde på til 2 etasjer; uthus glt.; forrige eier bygde 1939 nytt fjøs samt stabbur og hønsehus. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, 200 høns.


Bruksnr. 3 (skyld mark 4,43)

Hans Jakobsen 1829—64. F. 1802, d. 1865, g.m. Anne Helene Andersdtr., d. 1851, 45 år gl. 4 barn: 1. Inger Sofie, f. 1829, d. 1880 på Møyland; ug. 2. Maren Andrine, f. 1831, g. 1850 m. Hans Kristoffersen Våle (se d.g.). 3. Anders, f. 1834, se ndfr. 4. Martine, f. 1842, g. 1863 m. kirkesanger Peder Kristian Nilsen, Møyland; personalia, se Møyland, bnr. 1. Hans solgte gården i 1864 til sønnen

Anders Hansen 1864—1901. F. 1834, d. 1901, g. 1863 m. Martine Rasmusdtr. Flåtten, f. 1843, d. 1930. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans Rikard, f. 1865, se ndfr. 2. Johan Anton, f. 1868, g.m. Hanna Olava Jakobsen, f. 1873 på Flatnes i Skjee; de hadde gård på Aulerød i Sem. 3. Hella Andrine, f. 1870, g. 1890 m. Hans Anton Johansen Taranrød (se d.g.). Anders Hansen solgte gården i 1901 for kr. 12 000 til sønn

Rikard A. Døvle 1901—25. F. 1865, d. 1925. G. 1) 1890 m. Martine Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1871, d. 1917. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Margit, f. 1892 på Skjelland, g. 1911 m. Edvard Larsen Kjærås (se d.g., bnr. 5). 2. Maren, f. 1901, g. 1917 m. Søren Gravdal (se d.g., bnr. 11). 3. Anders, f. 1902, se ndfr. 4. Kristine, f. 1906, g. 1927 m. Harald Larsen, kjøpm. på Fossnes, f. 1897 i Arnadal. G. 2) 1920 m. Elise Døvle (se d.g., bnr. 2); ingen barn. Se også bnr. 9. Rikard Døvle kjøpte ca. 1905 bnr. 7, «Kvernhusrønningen» (utskilt fra bnr. 4). I 1925 ble utskilt bnr. 5, «Nygård», s. d. Døvle solgte bnr. 3 og 7 i 1925 til sønnen

Anders Døvle 1925—30. F. 1902, d. 1967 på Sem, g.m. Dagrun Dalbo, f. 1908 på Tjøme. Barn: 1. Reidun, f. 1929, kontorfullmektig på Berg kretsfengsel, bosatt


Fra venstre: Rikard Døvle med sønnen Anders på fanget, datteren Margit, Rikards mor Martine.

Stående bak: Elise Andersdtr. Hotvedt (hushjelp), foran henne Anders' datter Maren,

videre Rikards hustru Martine, f. Skjelland, med datteren Kristine på fanget. Bildet tatt ca. 1906.


Tønsberg; g.m. Thorbjørn Myhre fra Kodal, ektesk. oppl. 2. Rolf, f. 1944, se V. Skorge, bnr. 1 (Skuggen). Anders Døvle flyttet 1931 til Fjellborg (bnr. 11, s. d.) og begynte med støperi på bnr. 15 og 17 (se disse nr.). Drev senere og var eier av Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S (om dette, se Andebu prestegård, Feste nr. 18). I 1928 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Døvle solgte i 1930 bnr. 3 og 7 til flg. bruker. Han bodde 1931—34 på Fjellborg, deretter på Håsken til 1963, da han flyttet til Sem.

Døvle bnr. 3 kart etter Skog og landskap NIBIO.

Einar Gulliksen Sem 1936—46. F. 1901 i Sandar, g. 1930 m. Lilla Nilsen, Napperød i Sandar, f. 1906, d. 1968. Barn: Hjarand, f. 1936, skipsfører (f.t. boreplattformsjef), g.m. Mona Johansen Lingelem, Sandar, f. 1943; bosatt Hvitstein i Kodal, bnr. 19. I 1931 ble utskilt bnr. 11, i 1941 bnr. 20, i 1946 bnr. 26 (se disse nr.). Sem kjøpte i 1946 også gnr. 43, bnr. 7 («Smiehaugen»), s. d. Han flyttet til Flåtten (Mellom Sem) i Sandar og solgte 1946 bnr. 3 og 7 samt gnr. 43, bnr. 7 for kr. 45 000 (herav for løsøre kr. 2000) til

Håkon Skjelland 1946—57. F. 1917, g. 1948 m. Anni Therese Olsen fra Ø. Skjelland, f. 1923; øvrige personalia, se N. Skjelland, bnr. 2, farens tidligere gård, som Skjelland overtok etter Døvle. Solgte Døvle-gården i 1957 for kr. 75 000 (herav løsøre for kr. 10 000) til bror

Asbjørn Skjelland 1957—. F. 1920, g.m. Helga Toverød fra Skjee, f. 1928.

Bnr. 3 og 7 samt gnr. 43, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,90. Gården har 115 mål jord og ca. 350 mål blandingsskog, beliggende dels syd for innmarken, dels og mest i Skør nord for gården. Hage med frukttrær. Grasfrø avles på gården. Nåv. eier har lagt ca. 6600 m drensgrøft. Bebyggelse: Et glt. framhus (skal bli kårbygning) og et nytt, bygd av Asbjørn Skjelland. Uthus bygd ca. 1900, silo skurbygning og garasje. Har hatt smie. Nåv. vannanlegg anlagt 1950.

Marknavn: Sauehauen.

Antikviteter: Kiste fra 1845, med bokstavene K.A.I.D.

Besetning (ca. 1950). 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: 75 mål bygg, 2 mål poteter, 2—3 mål kålrot.

Bruksnr. 4 (skyld mark 3,78)

Arvingene etter Abraham Kristensen (se ovfr., Bruk 1) solgte gården i 1844 for 950 spd. og opphold for enken Mari Gulbrandsdtr., til sønn

Kristen Abrahamsen 1844—58. F. 1796, d. 1858, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdtr. Hesby, f. 1785, d. 1843. Hadde tidligere hatt gård på Møyland (se d.g., Bruk 1, hvor øvrige personalia finnes). Etter Kristens død gikk gården over til eneste gjenlevende barn,

Hans Kristensen 1858—73. F. 1831 på Møyland, d. 1920 på Kjærås. G. 1) 1851 m. Elen Elisabet Eriksdtr., d. 1853, 27 år gl.; de fikk 1851 sønnen (1.) Edvard, se ndfr. G. 2) 1857 m. Karen Olea Kristensdtr. Vegger, f. 1823, d. 1907. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Andrine Marie, f. 1861, d. 1957; stelte i mange år huset hos sin bror Kristian Hansen på Kjærås. 3. Kristian, f. 1864, se Kjærås, bnr. 4. 4. Abraham, f. 1867, d. ca. 1963; reiste til Amerika, ug. Hans Kristensen flyttet 1873 til Kjærås, bnr. 4 (s. d.) og solgte s. å. Døvlegården til eldste sønn Edvard Hansen (om ham og hans familie, se Møyland, bnr. 3 og Gulli, bnr. 7 (Grønli). I 1874 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Edvard solgte alt 1875 videre til Johan Halvorsen Stålerød, som tidligere hadde hatt gård på Askjem (se d.g., Bruk 1 b.a) og Stålerød (se d.g., hvor alle personalia finnes). I 1896 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Johan solgte gården i 1900 for kr. 8000 til

Kristian Henriksen 1900—45. F. 1871 i Kleppanmoen, d. 1945, g. 1900 m. Otilie Marie Fuske, f. 1878 i Ramnes, d. 1959. Barn: 1. Kaja, f. 1900, d. 1974, g.m. gbr. Asmund Hvidsten, Øre, Nøtterøy, f. 1902, d. 1973. 2. Thora, f. 1903, d. 1977, g.m. jernbanem. Just Malmin fra Sandnes, f. 1907, d. 1965; var bosatt i Tønsberg. 3. Hilda, f. 1906, se ndfr. 4. Maren, f. 1914, g.m. gbr. Alf Stulen, Ås i Sem, f. 1904, d. 1976. I 1905 ble utskilt bnr. 7 og 8 (se disse nr.), og fra bnr. 4 og bnr. 1 ble i 1938 utskilt bnr. 15 (s. d.). Etter Kristian Henriksens død ble i 1946 utskilt bnr. 27 (s. d.) og enken Marie Døvle solgte s. å. bnr. 4 for kr. 25 000 til svigersønn

Jørgen Askjem 1946—57. F. 1901 på Askjem, d. 1966, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906. Barn: Karen Marie, f. 1941, bosatt på Tjøme. G.m. Kjell Jensen fra Slagen; ektesk. oppi. Askjem solgte igjen 1957 (flyttet til bnr. 11, s. d.) for kr. 85 000 (heri løsøre for kr. 15 000) til

Ole Flaatnes 1957—92. Fra Vennerød i Stokke, f. 1925,sønn av Jacob Flaatnes f.1889 og Alfhild Gryte f. 1891 g.m. Gerd Trolldalen, f. 1927, datter av Olaf Trolldalen f. 1881 og Otilie f. 1891. Hadde tidligere forpaktet Kolkinn, bnr. 1. Barn: 1. Birger, f. 1956, se ndfr. 2.Tore f. 1962, samboer med Irene Storplassen f. 1959, bor i Andebu. 3. Ragnar f. 1968, samboer med Marita C. Eikeberg f, 1974, regnskapsfører. De bor på Barkåker. Solgte i 1992 til sønn

Birger Flaatnes 1992-. F. 1956, agronom og ingeniør g. 1979 m. Irene Kvia Flaatnes, f. 1956, fra Stokke,hjelpepleier, datter av Agnes Kvia f. 1924 og Harald Kvia f. 1923. Barn: 1. Elise Flaatnes, f. 1981, rådgiver i senior associate. Bor i Oslo. 2. Kjetil Flaatnes, f. 1985, prosjektleder. Bor i Oslo.
Døvle bnr. 4 kart etter Skog og landskap NIBIO.

Bnr. 4 har ca. 110 mål jord (derav ca. 30 mål kommet til ved utskiftningen 1955—60 og ved kjøp fra bnr. 2) og ca. 250 mål blandingsskog. Forrige eier har lagt ca. 5000 m drensgrøft. Grasfrø avles på gården; jordbærdyrking,(forrige eier). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Første traktor ble anskaffet i 1964. Jorden er idag bortforpaktet. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1870, uthus 1925, nå ombygd til grisehus. Bryggerhuset revet, samme sted oppført redskapshus 1980. Innlagt vann med naturlig trykk.


Oppdatering 2015

Svineproduksjonen opphørte i 1990. Våningshus restaurert i 1994 og 2000. Redskapshus bygget 1984 ble revet i 2011. Nytt redskapshus/sidebygning ble bygget i 2012. Nåværende eier etablerte selskapet Stillrigg som ble drevet fra gården de første åra, 1996 - 1998. Eiendommen fikk postadressen Boroaveien 1 da veinummer ble innført.

Marknavn: Svebrekke (ved Møyland), Trulsemyr (i Skør); begge er skogstykker.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Tilsådd areal: 45 mål bygg og havre, 4 mål poteter, 5 mål kålrot.

Bruksnr. 5, Møyland (Stigen) (skyld 27 øre)

Dette bruk (Stigen) var oppr. husmannsplass under Døvle (se ndfr. under Husmenn). Utskilt fra bnr. 4 i 1874 og s.å. av Edvard Hansen solgt til

Henrik Kristoffersen (personalia, se Kleppanmoen, Husmenn), som i mange år kjørte posten fra Sem st. til Andebu p.å. Han solgte i 1918 for kr. 3000 bnr. 5 til sønn

Lars Johan Møyland 1918—30. Han hadde allerede i 1897 kjøpt bnr. 6 (se ndfr.), som ble lagt inntil bnr. 5, og han overtok nok i virkeligheten snart driften av den samlede eiendom. F. 1877, d. 1930, g.m. Kristense Karlsdtr. fra Luksefjell i Telemark, f. 1890, d. 1972. 12 barn:


Henrik Kristoffersen Møyland og h. Karen Olea Møyland, f. Løverød.


1. Harald, f. 1909, se ndfr. 2. Kristian, f. 1910, hvalf., se Askjem, bnr. 18. 3. Karen Othilde, f. 1912, g.m. verkstedarb. Arne Føyn fra Tønsberg, f. 1910; bosatt Oslo. 4. Karoline, f. 1913, g.m. Hjalmar Tuften, f. 1903; bopel Stålerød (se d.g., bnr. 2) 5. Ragna, f. 1914, g. 1939 m. Arnt Stålerød; se Stålerød, bnr. 3. 6. Jørgen, f. 1916, tømmermann, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, bopel Lystad (Torp, bnr. 21), s. d. 7. Hilda, f. 1918, g. 1942 m. Nils Ellefsen; se Lerskall, bnr. 1. 8. Ragnar, f. 1920, d. 1946.Var matros og reiste ut 1939 og seilte i alliert fart ute under hele krigen. Han omkom da båten han var på, D/S Ramø,ble minesprengt på havna i Henningsvær 21.4.1946. 9. Kristine, f. 1922, g. 1945 m. trelasthandler Odd Trolldalen, se ndfr. bnr. 24 (Lund). 10. Ruth, f. 1924, d. 1934. 11. Asta, f. 1927, g.m. snekker Ingar Ellefsrød, f. 1921; bosatt Skaubo (Bakke, bnr. 10), s. d. 12. Aslaug, f. 1929, g.m. autogenbrenner Sverre Berg, f. 1927; bosatt Knausen (Bøen, bnr. 21), s. d. — Lars Johan Møyland overtok etter sin far vervet som postfører fra Sem til Andebu, og hadde dette fra ca. 1910 til 1926. I 1927 kjøpte han også bnr. 8 (s. d.). Etter hans død satt enken Kristense Møyland i uskifte til bnr. 5, 6 og 8 ble overtatt av eldste sønn

Harald Møyland 1965—76. Hadde i virkeligheten alt langt tidligere overtatt ansvaret for gårdsdriften. F. 1909, d. 1977, g.m. Rachel Klavenes fra Sandar, f. 1912. Barn: 1. Reidun, f. 1934, hjelpepleier, g.m. verkstedarb. Erling Pettersen (jfr. Åsheim, Berg, bnr. 14), bosatt Lyngholt (Døvle). 2. Fridtjov, f. 1940, se ndfr. 3. Berit, f. 1942, g.m. Ole Myhre, f. 1940, Volvo-arb. og gbr. (overtok 1979 Myre, bnr. 6, s. d.); bosatt Møyland. Møyland overtok i ung alder (i 1927) som postfører på ruta Andebu p.å.—Bråvoll—Prestbyen—Andebu p.å. (etterat faren hadde hatt dette vervet et års tid) og fortsatte som sådan helt til 1977. For sin pliktoppfyllende innsats ble han i 1977 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Gården ble i 1976 overtatt av sønn

Fridtjov Møyland 1976—2009. F. 1940, d. 2009, postmann, g.m. Ragnhild Møyland, f. Trollsås 1942 Vestre Skjee, medlem av Andebu kommunestyre og forliksrådet, datter av Johannes Trollsås f. 1919 på Horntvedt Vestre Skjee og Berta Trollsås f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim. Barn 1. Bjørnar, f. 1962 Stokke(Tbg), bonde og kommunalt ansatt i nye Sandefjord, gift 1g. m. Bente Brekke, f. Slagen, b.barn 1. Tilla Kristense Møyland, f. 1990 Andebu(Tbg), gift 2g. m. Hanne Gjelstad, f. 1964 Stokke, bibliotekar, b.barn 2. Henrik, f. 1995 Andebu(Tbg), anleggsgartner. Hanne har fra tidligere Jeanette Heimdal, f. 1982 Stokke, sambo m. Daniel Foster, f. 1983. 2. Elisabeth, f. 1967 Stokke, g. m. Karl Andersen, f. 1967 Oslo, arkitekt, b.barn 3, Sara Betine, f. 2003 Oslo. 3. Harald, f. 1972, Andebu(Tbg), gartner, bosted Andebu. Fridtjov Møyland har fortsatt i farens, bestefarens og oldefarens yrke som postfører.

Bnr. 5, 6 og 8 har ifølg opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 2,17. Gården har ifølge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark (derav bnr. 6 ca. 65 mål) og 80 mål skog, mest barskog, beliggende syd for innmarken i Vetan. I senere år gravd ca. 2000 m lukkegrav. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd på i 1918—19 og 1929, uthus, påbygd, og bygd nytt fjøs i 1920-åra, potetkjeller bygd 1924, hønsehus 1931. Nåv. vannanlegg fra 1940, el. pumpe fra brønn. Første el. motor kjøpt 1939.

Ved huset står et stort morelltre, ca. 100 år glt.

Marknavn: Veslevetæn.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Tilsådd areal: 3 5 mål havre og hvete, ca. 4 mål poteter, 2 mål kålrot.

Bruksnr. 6, Møyland (Stigen) (skyld mark 1,80)

Dette jordstykke på ca. 65 mål ble i 1897 utskilt fra bnr. 4 og av Johan Halvorsen Stålerød for kr. 4000 solgt til Lars Johan Møyland; personalia, se bnr. 5, som bnr. 6 senere følger.


Bruksnr. 7, Kvernhusrrønningen (skyld 42 øre)

Dette jordstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1905 fra bnr. 4 og solgt til Rikard A. Døvle, eieren av bnr. 3, som bnr. 7 fulgte til ca. 1960, da det ble off. jordskifte, og stykket tilhører nå Ole Kjærås, eieren av Døvle, bnr. 1.


Bruksnr. 8, Mellomvetan (skyld 10 øre)

Dette stykket på ca. 10 mål ble utskilt 1905 fra bnr. 4 og bryti opp ca. 1925. I 1927 solgt av Kristian Henriksen for kr. 400 til bror Lars Johan Møyland, eieren av bnr. 5 og 6, som bnr. 8 senere følger.


Bruksnr. 9, Nygård (skyld mark 1,30)

Utskilt fra bnr. 3 i 1925 (det hadde tidligere stått et utlade her) og etter Rikard A. Døvles død overtatt av enken

Døvle bnr. 9 kart etter Skog og landskap NIBIO.

Elise Døvle 1925—62. Hennes personalia, se ovfr., bnr. 2 og 3. Etter sin far, som var fra Kolkinn, hadde hun mange fine gamle ting, bl.a. det kjente «Døvle-teppet» og to flosstepper (ryer), som alle nå er i Hynnestua på Vestfold Fylkesmuseum; dessuten en del andre gamle ting som hun skjenket som gave til de nåv. eiere, bl.a. et meget fint forseggjort smørspann (antagelig fra Kolkinn) og en av teger flettet nøstekopp i fint mønster, ca. 30 cm i diam. Elise Døvle solgte bruket i 1962 for kr. 45 000 + husvær til

Erling Kvernsmyr 1962—. Fra Søndeled, f. 1914, g.m. Ingrid Møyland, f. 1921. Barn: 1. Håkon, f. 1946, murer, g.m. Anne Marie Olsen, f. 1946; bopel Tolvsrød, Slagen. 2. Kåre, f. 1951, forp. og søppelkjører, g.m. Birgit Marie Furuheim, f. 1951; bosatt Åsly (Askjem).

Bnr. 9 har 45 mål jord og ca. 70 mål skog, mest barskog, og beliggende i Skør, vestenfor garden.


Elise Døvle, f. Døvle. Døvle bnr. 9 kart etter Skog og landskap, NIBIO.


Merker etter kullmiler i innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Framhus, uthus og skurbygning ble satt opp i 1920-åra. Samtidig ble vann innlagt; i 1959 ble lagt nye ledninger og montert el. pumpe. Besetning (ca. 1950): 3 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Tilsådd areal: 17 mål bygg og havre, 2 mål poteter, 1 mål kålrot.

Bruksnr. 10, Fredheim (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1928 og solgt til

Ludvig Kristoffersen 1928—37. Var fra Storemyr (V. Hotvedt). Vokste opp i Struten. Bygde framhus og skurbygning her. F. 1902, d. 1941, sjøm., g.m. Ruth Emma Hansen fra Melsomvik, f. 1915. Barn: 1. Gunnar Kristoffer, f. 1933, sjåfør, g.m. Gerd Aina Pedersen fra Tønsberg, f. 1935; bosatt Tønsberg. 2. Rolf Kristian, stuert, g.m. Gunvor Gjengstø fra Nordmøre, f. 1936; bosatt Rotterdam. Solgt i 1937 til

Andreas Kihle 1937—. F. 1906 på V. Kile i Ramnes, verkstedarb., g. 1936 m. Karen Haugberg, f. 1912. Barn: 1. Reidun, f. 1937, g. 1958 m. verkstedarb. Kristian Mørken, f. 1931 i Arnadal; bosatt Døvle. 2. Irene, f. 1945, g.m. montør Thor Næss fra Ø. Høyjord, f. 1942; bosatt Nøtterøy.

Bnr. 10 er på ca. 3 mål. Har inngjerdet hage med frukttrær. Nåv. eier har bygd nytt hønsehus og skurbygning og rest. framhuset.


Bruksnr. 11, Fjellborg (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1931 og overtatt av Anders Døvle (personalia, se bnr. 3), som i 1941 solgte til rutebileier Nils Olsen. Denne solgte igjen året etter til fru Markussen, som i 1947 solgte parten til Asbjørn Steen Hotvedt (sønn av Severin Anton Hotvedt, se V. Hotvedt. bnr. 5), g.m. Gudrun Alvilde Eriksen fra Våle. f. 1922; han hadde fiskeforretning på Sem og kjørte fiskerute i Andebu. Hotvedt solgte igjen 1957 til Jørgen Askjem (personalia, se bnr. 4). Etter hans død 1966 eies parten av enken Hilda Askjem.


Bruksnr. 12, Aasheim (skyld 1 øre)

Utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til Johan Anton Olsen Dalen; personalia, se Dalen (Trolldalen, bnr. 5). Han bygde s. å. framhus og skurbygning. Solgte 1943 til Nils Ellefsen (personalia, se Lerskall, bnr. 1), som i 1953 solgte videre til

Kjell Hotvedt 1953—72. F. 1927 i Kleppanmoen, murer, g.m. Solveig Stein, f. 1927. Flyttet til nybygd hus tvers over veien (Kjølberg) og solgte bnr. 12 i 1972 til Vidar Skjeggerød, f. 1952, maskinfører, g.m. Turid Terjesen fra Nøtterøy, f. 1953. Flyttet 1979 til Askjemfeltet.


Bruksnr. 13 og 14, Vestli (skyld 4 øre)

Hilmar Hansen, født 1898, død 1973

Utskilt 1933 og 1935 fra bnr. 2 og solgt til

Hans K. Lilledal 1933–50; personalia, se Lille-Dal, bnr. 5. Bygde husene her. Etter hans død i 1950 ble eiendommen overtatt av sønnen

Hilmar Hansen 1950–62, f. 1898, d. 1973; ugift.

Bnr. 13 og 14 ble i 1962 kjøpt av Andebu kommune.

Bruksnr. 15, Voll (skyld 2 øre)

Utskilt 1938 fra bnr. 1 og 4 (med skyld 1 øre fra hvert) og kjøpt av Anders Døvle (personalia, se bnr. 3), som drev sementstøperi her. Han kjøpte også s. å. bnr. 17 (s. d.). I 1941 solgte han bnr. 15 og 17 for tils. kr. 4000 til Lars L. Haugberg (personalia, se Haugberg, bnr. 4). Lars drev bilverksted her til 1946, da han for kr. 4500 solgte begge bruk til Karsten Halum (personalia, se Sukke i Høyjord, bnr. 6), som drev verkstedet videre og siden innredet bygningen til beboelseshus. Halum solgte igjen begge bruk i 1948 for kr.11 000 til Johan Haugberg, f. 1914, d. 1971, g.m. Elsa Eidesen fra Tønsberg, ektesk. oppl.; var bosatt på Eik i Slagen. Bnr. 15 ble i 1971 kjøpt av

Kristian Taranrød 1971—72. F. 1908, hvalf., senere verkstedarb., d. 1972. G.m. Else Marie Johansen fra Sandefjord, f. 1924. Bnr. 15 ble i 1976 overtatt av enken Else Marie Taranrød.


Bruksnr. 16, Hvalstad (skyld 10 øre)

Utskilt 1938 fra bnr. 2 og av Nils Schjelsbæk for kr. 1110 solgt til trelasth. Olaf Trolldalen (personalia, se Taranrød, bnr. 2). Han kjøpte i 1939 også bnr. 18 (Sagatun), i 1941 bnr. 20 (Furuåsen), i 1944 bnr. 22 (Sagatun b.) og i 1946 bnr. 26 (Furuåsen II); se disse nr. Trolldalen bygde i 1938 først garasje og flyttet så s. å. saga fra Taranrød hit. Året etter bygde han våningshus (på bnr. 18). I 1941 satte han opp skur til generatorved; i 1950 bygde han nytt lagerhus, installerte klyvsag, dobbeltkant og kappsag, og i 1957 bygde han ny lastebilgarasje. Sagbruksvirksomheten, som etter hvert ble betydelig utvidet her ved Døvle Sag, ble i 1958 overtatt av sønnen Odd Trolldalen (personalia, se bnr. 24 (Lund)).

Han eier siden 1980 også Gravdal Sag & Høvleri, men begge sagbruk drives sammen med sønnene Olav Roar og Lars Trolldalen,

Bnr. 16 og 17 har en samlet matrikkelskyld på 12 øre. Eiend. har 5—6 mål innmark (benyttet dels til hage, dels til korn og poteter) og ca. 30 mål blandingsskog, beliggende nord for husene.


Bruksnr. 17, Sokka (skyld 2 øre)

Utskilt 1938 fra bnr. 2 og kjøpt av Anders Døvle (personalia, se bnr. 3). Deretter samme eier som for bnr. 15 (s. d.) inntil 1969, da Johan Haugberg (personalia, se ovfr., bnr. 15) solgte bnr. 17 til Odd Trolldalen (personalia, se bnr. 24).


Bruksnr. 18, Sagatun (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1939 og for kr. 300 solgt til Olaf Trolldalen (se ovfr. bnr. 16), som bygde våningshus her. I 1972 overtatt av sønnesønn

Olav Roar Trolldalen 1972—. F. 1946, trelasth., g.m. Torild Andreassen fra Tjølling, f. 1949(?). Kjøpte i 1972 også bnr. 20 og 22 (se disse nr.).


Bruksnr. 19, Ekholt (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1940 og solgt til overlege Anton Jervell, Tønsberg som s.å. bygde hytte her. Han solgte igjen til Kristian P. Døvle (personalia, se bnr. 2). Etter hans død i 1950 overtok søsteren Elise Døvle eiendommen, som hun i 1953 solgte videre til Nils Schjelsbæk (personalia, se bnr. 2). Han bygde på og ny-innredet huset til helårsbolig, og fikk lagt inntil en liten parsell. Etter hans død i 1957 solgte enken s. å. eiend. Til rådmann i Andebu kommune

Nils Grytnes 1957—1999. F. 1922, sønn av Ole H. Grytnes, Berg i Høyjord. G. 1953 m. Nelly Anette Hjerpekjønn fra Stensrud (Ø. Høyjord), f. 1932. Grytnes var assistent ved Andebu forsyningsnemnd fra 1945, assistent ved ligningskontoret 1947—53; deretter var han ligningssjef i Hof 1953—56. Ble formannskapssekretær i Andebu 1956, kontorsjef 1973, rådmann fra 1981 til vinteren 1989 da han sluttet i stillingen ved oppnådd aldersgrense. Grytnes var siden 1962 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og har også hatt andre komm. tillitsverv. Han utførte et omfattende og solid arbeid for Andebu kommune.Som pensjonist fullførte han boka Andebu kommunes historie 1837-1991. Grytnes flyttet til borettslagsleilighet i Skjeggerødveien 19. Grytnes solgte i 1999 til

Gunnar Sønstebø 1999 -. F.1964, ingeniør, født i Porsgrunn, foreldre Hans f. 1926 og Olaug f. 1931 Sønstebø, Andebu. G.m. ergoterapeut Susanne Linnestad Sønstebø, f.1972. Foreldre Harald f. 1950 og Bodil Linnestad f. 1957. Barn: 1. Jakob Linnestad Sønstebø f. 1999 2. Håkon Linnestad Sønstebø f. 2002. 3. Erle Linnestad Sønstebø f. 2006.

Bebyggelsen ble revet og nytt hus bygget på samme sted. En garasje/uthusbygning ble senere satt opp øst for huset.Bnr. 19 fikk postadressen Boroaveien 2 da veinummer ble innført.

Bruksnr. 20, Furuåsen (skyld 30 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og av Einar Sem for kr. 4400 solgt til Olaf Trolldalen (se ovfr.). I 1972 solgt til sønnesønn Olav Roar Trolldalen; personalia, se bnr. 18.


Bruksnr. 21, Svebrekke (skyld 20 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1942 og av Kristian O. Kjærås solgt til Alf Sørensen (personalia, se Gravdal, bnr. 4). Etter dennes død overtatt av enken Petra Sørensen, som i 1974 solgte til sønn Stener Sørensen (personalia, se Gravdal, bnr. 4).

Ang. navnet Svebrekke mener Rygh NG at første ledd er oppr. svið «sted som er svidd, ryddet ved brenning». R. Berg tenker seg at det kunne bety «glatt bakke» (jfr. uttrykket «det sveæ og var glatt»).


Bruksnr. 22, Sagatun b (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1944 og for kr. 500 solgt til Olaf Trolldalen (personalia, se ovfr.). I 1972 solgt til sønnesønn Olav Roar Trolldalen (personalia, se bnr. 18).


Bruksnr. 23, Åsheim b (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1944 og solgt til Nils Ellefsen, eieren av bnr. 12 (s. d.), som bnr. 23 senere følger.


Bruksnr. 24, Lund (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og for kr. 1850 solgt til

Odd Trolldalen 1944—58. F. 1918 på Taranrød, trelasth., g. 1945 m. Kristine Møyland, f. 1922. Bygde framhus og uthus her og anla hage. Barn: 1. Olav Roar, f. 1946, trelasth., se bnr. 18 (Sagatun). 2. Bjørg, f. 1951, g.m. lærer Leif Thorbjørn Lund fra Stokke, f. 1951; bosatt Askjemfeltet. 3. Lars, f. 1558, trelasth. Odd Trolldalen overtok sagbruket (se bnr. 16) i 1958 etter sin far, kjøpte i 1969 bnr. 17 (s. d.) og i 1980 også Gravdal Sag & Høvleri (se Askjem, bnr. 12 og 22). Han makeskiftet 1958 bnr. 24 til sin far Olaf Trolldalen, flyttet til et hus ved siden av sagbruket og bygde så 1965 hus (Havna) like ved Sagatun. — Bnr. 24 ble i 1964 solgt til Viggo Simonsen, som i 1966 solgte videre til Einar og Grethe Sundseth; hun er helsesøster i Andebu.


Bruksnr. 25, Fjellhaug (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og for kr. 400 solgt til montørformann Kaare Johnsen; personalia, se Andebu pgd., bnr. 14, jfr. Andebu pgd. feste nr. 19. Solgt 1956 til John Moland.


Bruksnr. 26, Furuåsen II (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1946 og av Einar Sem for kr. 1500 solgt til Olaf Trolldalen (se ovfr.). I 1972 overtatt av sønnesønn Olav Roar Trolldalen (personalia, se bnr. 16).


Bruksnr. 27, Eikelund (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1946 og overtatt av Kristian Henriksens enke Marie Døvle. I 1954 kjøpt av døtrene Kaja Døvle og Thora Malmin, 1966—75 eid av Kaja

Døvle Hvidsten alene, fra 1975 av søsteren Hilda Askjerm, enke etter Jørgen Askjem; jfr. bnr. 4.

Husmenn

Vi finner to navngitte husmannsplasser på Døvle, Stigen og Døvle- Ødegården (eller Døvle- Ødeplassen). Plassen Ødegården har antagelig vært der hvor Nygård (bnr. 9) nå ligger. Både i Stigen og i Ødegården nevnes husmenn fra midt på 1700-tallet og forbi 1800. Men det har nok vært husmenn på Døvle enda tidligere; det tales da om Døvle-eie. I det følgende oppføres de enkelte husmenn kronologisk.

Truls Døvle-eie får i 1687 sønnen Søren. I 1707 nevnes Hans Nilssøn Døvle-eie, g.m. Anne Nilsdtr., søster av Hans Nilssøn Våle; også Annes søster Ragne bor her.

Ole Stigen er husm. fra ca. 1730 til ca. 1760; d. 1766, 86 år gl. Hustruen het visst Kari. Datteren Anne Olsdtr. ble 1753 g.m. husm. Ketil Svendsen i Nesengen (s. d.). Sønnen Jakob, f. 1746, ble senere husm. i Stigen, se ndfr.

Lars Hansen var husm. i Døvle- Ødegården i 1770- og 80-åra. G. 1773 m. Marte Ellefsdtr. Bøen, f. 1741. I åra 1774—86 fikk de 6 barn her, hvorav 4 d. små.

Nils Olsen fikk husmannskontrakt på pl. Stigen i 1779 av Hans Fredriksen og Jens Kristoffersen, og bodde nok her til sin død 1793. Hadde tidligere hatt gård på Døvle (se d.g., Bruk 3, hvor alle personalia finnes).

Folketellingen av 1801 oppfører to husmenn på Døvle. Den ene er Guttorm Nilsen i pl. Døvle- Ødegården; ble senere husm. på Kjærås og i Rønningen u. Berg (s. d., Husmenn, hvor alle personalia finnes). Den andre var Jakob Olsen i Stigen, sønn av ovennevnte Ole Stigen. G. 1772 m. Gunhild Kristensdtr., f. 1747 i Stulstua.

1845-folketellingen, som ikke oppgir navn, oppfører «1 husm. m. jord» på Døvle (under bnr. 4). Senere nevnes ikke husmenn på Døvle.