Brekke

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

104 Brekke

Generelt

Navnet betyr «stor, bratt bakke» (gno. brekka). Skrives 1509 i Brekko, 1558 Brecke, 1664 Breche, 1723 Bræche, 1801 Bræcche, 1820 og 1865 Brække, 1888 og senere Brekke.

Bålag: Berge, Rismyr, Hønsvall, Tørrestad, Skjeggerød, Dalen.

Skylden. Brekke var fullgård med gammel skyld 4 huder, i 1667 endret til 1 ½ skpd. tunge (senere til dels oppført 2 skpd., svarende til de 4 huder), men hudskylden blir brukt senere også. 1838: 5 daler 4 ort 4 skill. 1888 og 1904: 11 mark 89 øre.

Brekke må opprinnelig ha vært en meget stor gård, da både Hønsvall og Rismyr temmelig sikkert er utskilt herfra. I 1600-åra lå Rismyr først under Hønsvall, deretter var det en tid delt mellom Brekke og Vaggestad. Også Skjeggerød (under Tørrrestad i Sandar) må for en del være utskilt fra Brekke.

År Antall

bruk

Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høy-

lass

Utsæd Fold
1657 1 2 12   6 2 46    
1667 1 2 9 5 8   20 Sår 12 t,
trær 5 t
 
1723 2 2 10   6     3/8 bl. korn,
14 t havre
 
1803 2 2 8   6 a 8     1 skj. bygg,
12 a 15 t havre

3 a 4

1835 5 3 11   11     1/2 t bygg,
15 t havre,
14 t poteter
 
1865 6 3 20   10   164

skpd

1 t hvete,
5/8 t rug,
1 3/4 t bygg,
14 1/2 t havre,
19 1/2 t poteter

6
8
6 a 8
3 a 5
4 a 5
1875 5 2 9 4 7     1/16 t rug,
1 3/4 t bygg,
10 t havre,
13 t poteter
 
1900                  
1910                  


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 5.
  • 1888: 8.
  • 1904: 8.
  • 1950: 8.

Antall personer.

  • 1711: 5.
  • 1801: 16.
  • 1845: 39.
  • 1865: 33.
  • 1891: 26.

Andre opplysninger.

  • 1661: Sag sammen med Hønsvall. Granskog til sagtømmer og til små bjelker og sperrer, samt noe bokeskog.
  • 1667: Skog av gran til noe ringe sagtømmer og smålast, samt bok til hjulved og brenneved, hvorav dog en del ved vådeild er oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til kull og husbehov.
  • 1751: Liten bekkekvern til husfornødenhet; kan brukes ved stor vannflom.
  • 1803: Jordsmonn av myr med leire i bunnen, vått og koldt lende. Fornøden havn og skog.
  • 1820: Har kvern.
  • 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Flere av brukene lider av vann. Årligårs kan av gran og bok selges for 44 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse 1751 at gården, foruten skog av gran, bjerk, or, osp og tollfuru, har en stor mengde fullvoksne og tilvoksende boketrær. Av granskog er det ikke mere enn til gårdens eget behov for sag- og bygningstømmer; av de andre tresorter kan årlig leveres 10 lester kull. Dessuten årlig 12 favner bokevel, som det vil falle besværlig å levere annetsteds og derfor etter utvisning kan brukes til husbrenne på gården. På sommertinget på Haukerød i 1762 ser vi da også at oppsitterne på Brekke begjærer å få anvist og merket hver 20 boketreer til husbrenne, og det ble bestemt at skogridder Schrader skulle utvise trærne.

Ca. 1620 hadde Brekke en kort tid to sager. Resten av 1600-åra hadde Brekke og Hønsvall lenge sag sammen. I slutten av hundreåret har de to gårder bygd hver sin nye sag, som begge også betjente bønder annetstedsfra, samtidig som Brekkebøndene når det passet slik, skar på Hønsvallsaga og omvendt. I 1757 finner vi at Brekke også benyttet Øvre Torrestad sag.


Eiere og brukere

Brekke synes fra eldgammel tid alt overveiende å ha vært selveiergods.

De første personer vi hører om her er Rannaug og Helga Torstensdøtre som 10/2 1509 lot holde skifte på Brekke etter far og mor. Rannaug skulle ha halvdelen av ødegården Heinswaldh (dvs. Hønsvall), som far hennes hadde undt henne i medgift, den annen halvdel skulle de begge skifte mellom seg. Helga hadde solgt ½ markebol i Brekke til Torleif Gulli og som betaling fått 1 sølvskje av vekt halvfjerde lodd, 6 alen mønstret teppe, en kåpe verd 12 mark og en spenne til 2 huders verdi. Men dette ville ikke Helga vedgå. Retten avsa da kjennelse for at Rannaug skulle ha sine penger igjen innen 3 dager før nestkommende St. Olavs dag; var de da ikke betalt, skulle det halve markebol i Brekke tilfalle Rannaug. (D.N. II, 757.)

I en skatteliste fra 1528 finner vi nevnt oppsitteren Gulbrand.

I et diplom av 15/3 1573, datert Sande i Borre, kunngjøres at Torkel Reidarsson ca. 15 år tidligere — altså ca. 1558 — har solgt 4 øresbol i Brekke i Kodal til Gard Ormsson, hvis hustrus odel det var; Gard var (iflg. Borre bygdebok, s. 589) antagelig fra Sande i Borre. Prisen for de 4 øresbol (= ½ hud) var et stykke blått verken, 12 lispd. salt, en sølvskje på 3 lodd samt 2 daler.

Gunhild har gården 1593 og 1595. Nils nevnes dernest som bruker fra ca. 1600 til 1621. Om ham hører vi i 1610 at han «i drukkenskap og dårlighet» hadde stjålet sauer i Skjee og måttet bøte 40 rdl. Nils er antagelig bror av Mikkel Berge og har måttet pantsette sin gård til Mikkel, som i 1624 sees å eie 3 ½ hud i Brekke, derav 2 huder som odelsgods og 1 ½ hud som pantegods.

Hans Mikkelssøn, sønn av Mikkel Berge, har så Brekke fra ca. 1621 til sin død 1642. Foruten andel i jordegodset etter faren eier Hans 13 mk. smør i Horntvedt i Skjee og 4 mk. i Megården på Tjøme. Hans hustru Kari var fra Trevland. Barn: 1. Ole, f. 1625. 2. Mikkel, f. 1627, bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1632. 4. Brynnil, f. 1634. 5. Gunhild, f. 1637, ble g. m. Ivar Torgerssøn Bjørndal. 6. Hans, f. 1639.

Kristen Mikkelssøn 1642—53, bror til Hans, hadde vært oppsitter på Berge noen år; han overtok nå Brekke i 1642. Men Hans' enke Kari og hennes sønner Ole og Mikkel synes å delta i driften av gården, og Berge-folket beholder fortsatt sine lodder. Kristen eier 1646 1 hud i Brekke; i 1650 sees han dessuten å eie 1 ½ skinn i Haug (på Tjøme?). Barn: Per, f. 1650. Kristen døde 1653 og etterfulgtes av sin brorsønn

Mikkel Hanssøn 1653—93. F. 1627, d. 1693. G. 1) m. Gunhild Helgesdatter fra Brønnum i Sandar, d. 1665, 2) m. Kari Evensdatter, d. 1696. Barn: 1 Hans, f. 1651, kom til Haughem i Sandar. 2. Anne, f. 1653. 3. Brynnil, f. 1655, kom til Åsrum i Hedrum. 4. Helge, f. 1660, kom til Vestre Skorge. 5. Knut, bruker på gården, se ndfr. 6. Ole, f. 1672. 7. Gunhild, f. 1676, g. m. brukeren Nils Erikssøn, se ndfr. 8. Marselis<ref>Kanskje oppkalt etter den rike hollandske handelsfamilien Marselis, som på denne tid lånte kongen penger og fikk jordegods og handelsprivilegier som vederlag.</ref> f. 1679. 9. Kari, f. 1682, g. 1) m. Rasmus Olsen Østre Vaggestad, som en tid eide halve Brekke (se ndfr.), 2) m. nedennevnte bruker Ole Andersen. 10. Torsten, f. 1685, bruker på gården, se ndfr. I 1670 eier Mikkel i Brekke 2 ½ huder, Torsten Berge 1 hud og Ole Hvitsteins arvinger ½ hud. Den sistnevnte part innløser Mikkel i 1681, og han eier fra da av ¾ i gården. Han hadde også gjennom hustruen ervervet 1 hud i Nordre Trollsås, som han solgte i 1683 til svogeren Jens Brønnum. Mikkel eide og drev dessuten halve Rismyr (9 mk. smør). Mikkel må ha vært en framtredende mann i bygda; han var lagrettesmann 1663—72, og presten Christianstad kaller ham ved hans død «en god, ærlig mann». Ved skiftet etter Mikkel i 1693 takseres hele Brekke til 200 rdl. (50 rdl. pr. hud), halve Rismyr til 12 ½ rdl. I disse bruk eier han tilsammen ca. 160 rdl. Løsøre og besetning settes til 100 rdl.

Da han har en god del gjeld, blir boets netto vel 180 rdl. Slektens økonomiske stilling ble nå betydelig svekket ved arvedeling. En del av Rismyr kom fortsatt til å følge Brekkes eiere.

Etter Mikkels død hadde enken Kari og sønnen Knut Mikkelssøn gården sammen noen få år, til Kari døde 1696, 52 år gl. Brekke ble så overtatt av en svigersønn av Mikkel, Nils Erikssøn, som først drev gården alene en kort tid. Knut ble boende på Brekke til 1701, da han kjøpte Vegger i Andebu og flyttet dit. Nils hadde selv lite midler; samme år kjøpte den velstående Lars Hønsvall halvparten (henved 2 huder) i Brekke, og omtrent samtidig er gården blitt delt.


Bruk 1

Nils Erikssøn 1701—15, fortsetter driften på halve Brekke. Nils var innflytter og g. m. Mikkel Brekkes datter Gunhild, f. 1676. Han eide bare 6 skinn i gården og en liten lodd i Rismyr. Barn: 1. Kari, f. 1699, d. 1780, g. 1723 m. Tolv Goli i Sandar. 2. Erik, f. 1702, d. 1755, g. m. Anne Kristoffersdatter, drev lenge jorden for lensmannen på Haukerød. 3. Mikkel, f. ca. 1707, kom til Hjertnes i Sandar. 4. Even, f. 1708, d. 1751, g. m. enken Anne Olsdatter Tutvedt i Hedrum og bodde der. Nils flyttet 1715 til Svines i Sandar. Han døde 1733 hos sin datter på Goli, 69 år gl. Neste bruker blir så Mikkel Brekkes yngste sønn,

Torsten (Tosten) Mikkelsen 1716—ca. 1742. F. 1685, d. i Rismyr 1755. G. m. Marte Pedersdatter Fossane i Hedrum, d. i Rismyr 1743, 48 år gl. Barn: 1. Gunhild, f. 1720, g. m. Paul Hansen Bisjord i Tjølling. 2. Peder, f. 1722. 3. Siri, f. 1725. 4. Kari, f. 1727, g. m. Jens Pedersen Moland. 5. Mikkel, f. 1731, bruker på gården, se ndfr. 6. Maittis, f. 1735, ble husmann på Brekke, se ndfr. 7. Ole, f. 1737, kom til Nomme. Torsten kjøpte i 1733 3 bpd. smør (= 2 huder, halve Brekke) av sin svoger Rasmus Olsen Vaggestad (g. m. Kari Mikkelsdatter) for 230 rdl. og låner penger av Isak Sletholt, Hans Larsen Seeberg i Tønsberg og Sti Wulf i Melsomvik. I 1736 selger han sin part i Rismyr til Isak Torp (tidligere Sletholt), året etter fjerdedelen av Brekke tilbake igjen til Rasmus Vaggestad for 60 rdl. og i 1738 den annen fjerdedel til Hans Mathisen Haughem (hvis mor var en datter av Rasmus Vaggestad) for 87 rdl. Torsten flyttet ca. 1742 til Rismyr, se denne gård. Bruket på Brekke går så over til en svoger av Torsten,

Ole Andersen ca. 1742—ca. 1757. Vi vet ikke hvor Ole er fra. G. m. Kari Mikkelsdatter (i dennes 2. ekteskap, hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Vaggestad, som døde 1739), søster av Torsten, hun var f. 1682, d. 1763 i Rismyr. Mikkel Torstensen, sønn av forrige bruker, er odelsberettiget til Oles bruk og lyser i 1753 pengemangel. I 1757 «bytter» så Ole og Mikkel gård: Mikkel får kjøpt av Ole dennes eiende fjerdepart i Brekke (ca. 1 hud) for 110 rdl., og Ole kjøper Mikkels part i Rismyr (4 ½ mk. smør) for 80 rdl. Mikkel flytter så til Brekke, og Ole til Rismyr (s.d.).

Mikkel Torstensen 1757—64. F. 1731, d. 1795 på Øvre Torrestad i Sandar. G. m. Anne Ditmansdatter, d. 1770. Barn: 1. Torsten, f. 1757, g. m. Berte Larsdatter fra Løkje i Skjee, kom til Vaggestad-Bergan i Sandar, d. 1792. 2. Anne, f. 1762, d. 1810, g. m. Jørgen Nilsen Nedre Torrestad. 3. Ole, f. på Øvre Torrestad og bodde først der, siden på Haughem-eie; g. m. Mari Hansdatter Skalberg. I 1764 kjøper Mikkel tilbake fra Ole Andersen parten i Rismyr, men selger så s.å. både sin eiendom på Brekke og Rismyr-parten for tils. 345 rdl. til Torger Aresen Brekke, kjøper for 400 rdl. halve Øvre Torrestad og er bruker der til sin død.

Torger Aresen 1767—1814. F. 1737 på Haughem i Sandar, d. 1814, sønn av Are Hansen (se Bruk 2). G. m. Anne Gulliksdatter, visst fra Hvitstein, f. 1748, d. 1805. Av de 5 barna vokste bare 3 opp, men også disse døde tidlig. 1. Abraham, f. 1769, d. 1797; hadde noen år et bruk på Nedre Møkkenes i Skjee. 2. Jakob, f. 1775, d. 1804. 3. Simen, f. 1780, d. 1807; de var alle ugifte. Torger hadde alt i 1758 av sin far fått kjøpt 1 hud i Brekke og part i Rismyr for tils. 180 rdl., og i 1764 kjøper han ytterligere ca. 1 hud samt fjerdeparten av Rismyr av Mikkel Torstensen for tils. 345 rdl.; han eier da halve Brekke. I 1765 selger han ca. ⅓ av Rismyr for 220 rdl. til Ole Simensen Vestre Gallis. I 1790 låner han 300 rdl. av Hedrum fattigkasse; han betaler tilbake i 1803.

I forbindelse med søknaden om dette lån holdtes 22. sept. 1789 på Torgers eiendom en takst, som fikk følgende utfall:

1. Jordveien, som i seg selv er av meget god art, er tillike vel dyrket og hevdet, så den er i beste stand 500 rdl.
2. Skogen er av vidløftig omfang. Den har ikke bare tømmer til husenes vedlikehold, gjerdefang og vedbrenne, men også noe skips- og bygningstømmer til salg. Dessuten er i denne skog meget god havn for kreaturene 100 rdl.
3. Husene, a) et forhus, 2 etasjer høyt, utvendig bekledt med bord og belagt med sten på taket. Deri er under: en stue med en enkelt jernkakkelovn og et med bord avdelt kjøkken, hvori er skorsten og bakerovn, samt i øverste etasje to nyinnredde værelser og loftsrom. Dette hus er i god stand og med en tilbygning av vedskur og svalgang ble ansatt for 70 rdl.
b) en uthusbygning med hontak og fornøden reising. Deri er låve, fornødne høy- og kornlader, samt skorslade, fehus, hestestall og svinehus, alt i fullkommen brukbar stand 30 rdl.
Samlet takstsum 700 rdl.

Torger Aresen tok i 1800 sønnen Jakob til medbruker, men denne døde få år etter. I 1814 solgte han halve gården til brorsønnen Johannes Hansen på nabobruket (se Bruk 2). Torger, som altså nå var uten livsarvinger, døde s.å. Skiftet etter ham viste at boets brutto var 295 rdl., og det var ingen gjeld. Johannes Hansen, som var nærmeste arving, ble nå eier av hele bruket, og dermed av hele Brekke (se ndfr.).


Bruk 2

Erik Larsen ca. 1701—11. F. 1681, sønn av Lars Halvorsen Hønsvall. Denne hadde 1701 kjøpt bruket og lot Erik drive det som leilending. Erik ble ca. 1710 g. m. enken Inger Hansdatter Fjære og flyttet dit. Han etterfølges som farens leilending av broren

Lars Larsen 1712—16. F. 1686, g. m. Kari Gunnarsdatter, visst fra Rømminga I Skjee. Barn: Halvor, f. 1716. Lars falt i krigen mot svenskene 1716. Enken bruker så gården et par år. Neste oppsitter er

Hans Torsen 1718—21. Får på Brekke sønnen Helge, f. 1719; hustruens navn kjenner vi ikke. Eieren Lars Hønsvall, som tidligere av Knut Mikkelssøn hadde fått kjøpt dennes odelsrett, lot i 1718 bekjentgjøre på tinget at om ingen odelsbåren ville innløse hans eiende gods i Brekke, måtte han selge til fremmede. De odelsberettigede Mattis og Are Haughem, sønnesønner av Mikkel Hanssøn Brekke, meldte seg, og de fikk av Lars kjøpt gården (halve Brekke), part i Rismyr og Knut Mikkelssøns odel for tils. 130 rdl.; brukeren, dragon Hans Torsen, skulle neste år (1721) ryddiggjøre gården, «og efter at foret er fortæret, udføre møgen paa dens nødvendige sted».

Are Hansen 1722—64. F. ca. 1684 på Haughem, d. 1766. Are drev de første årene samtidig også et bruk på Haughem. Broren Mattis, som hadde gård på Haughem, døde alt 1726; hans arvinger beholdt foreløbig lodden i Brekke. Are var g. m. Anne Margrete Pedersdatter fra Fossane i Hedrum, d. 1783, 79) (74?) år gl. Av 4 barn vokste 2 opp: 1. Hans, f. 1734, bruker på gården, se ndfr. 2. Torger, f. 1737, bruker på nabobruket, se ovfr. I tillegg til den 1 hud han tidligere eide, kjøpte Are ved skjøter 1735 og 1740 av sin brorsønn Hans Mathisen Haughem ytterligere 2 huder i Brekke med andel i Rismyr (halvdelen av dette hadde Hans kjøpt av Torsten Mikkelsen på nabobruket i 1737); dermed eide Are ¾ av hele Brekke. Are var en hyppig gjest i rettssalen, så han har nok vært en temperamentsfull og vel også uredd mann: I 1727 sto han for retten, anklaget for å ha gitt Hans Rasmussen Gunnerød (Hagnes) en ørefik, for det måtte han bøte 9 rdl. til herskapet og 2 rdl. i omkostninger. I 1729 var han tiltalt for å ha hugget bjelker og tømmer ulovlig; noen bjelker var kjørt hjem til gulv i fjøset, sagtømmeret hadde han solgt til Truls Sti mot for til kreaturene, og resten var kjørt til Hønsvallsaga for å skjæres til husfornødenhet. Bjelkene ble konfiskert og skulle avkappes til tømmer, endel av tømmeret tilfalt herskapet; i omkostninger måtte han ut med 15 rdl. Også senere hadde han flere ganger hugget og solgt last ulovlig og måtte tåle inndragning. I 1739 hadde prokurator Lerche på herskapets vegne stevnet ham for retten for å ha hugget 28 boketrær ulovlig. Are «ba om nåde» og slapp med å betale 5 rdl. i omkostninger og 2 rdl. til de fattige i Sandeherred; pengene til de fattige skulle leveres til prestens medhjelpere og utdeles i prestens påsyn. I 1758 solgte Are 1 hud i Brekke og part i Rismyr til sønnen Torger for 180 rdl. (se Bruk 1) og i 1764 2 huder i Brekke og part i Rismyr for 290 rdl. til sin annen søn Hans, som nå overtar bruket.

Hans Aresen 1764—89. F. 1734, d. 1789. G. 1765 m. Mari Klausdatter, f. 1748 på Lia under Haugan i Stokke, d. 1807 på Haughem i Sandar. 8 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Anne Katrine, f. 1766, g. 1790 m. Anders Hansen Haughem. 2. Marte, f. 1769, g. 1790 m. Tor Iversen Asbjørnrød, Hedrum. 3. Johannes, f. 1773, bruker på gården, se ndfr. 4. Edel, f. 1776, g. 1794 m. Ole Guttormsen Bjørndalen (under Haughem). Hans synes en tid å hatt det vanskelig økonomisk, men ved skiftet etter ham i 1789 står dog boet i netto 504 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1791 med Paul Olsen Øvre Torrestad og flyttet dit. Hun og de øvrige arvinger solgte 1796 gården (2 huder, halve Brekke) med part i Rismyr for 600 rdl. til sønnen

Johannes Hansen 1796—1814. F. 1773, d. 1815. G. m. Pernille Kristoffersdatter, f. ca. 1773, d. 1859, 86 år gl. Det opplyses ikke hvor hun var fra. Barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1795, d. 1815. 2. Jakob, f. 1797, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1800, g. m. Ingebret Kristiansen Sti. 4. Kristoffer, f. 1803, bruker på gården (se Halvpart B, part b og bnr. 6, Langerønningen). 5. Simen, f. 1807, bruker på gården (se ndfr., Halvdel A, part a). 6. Mikkel, f. 1813, g. m. Lise Hansdatter Hem, Sandar; hadde først et bruk på Øvre Torrestad, men solgte det til svogeren og bodde senere på Torrestad-eie (Rønningen). Johannes kjøpte 1814 1 hud i Brekke samt part i Rismyr av farbroren Torger Aresen for 5000 rbd. n.v., og da denne døde samme år uten livsarvinger, ble Johannes som nærmeste arving eier også av resten av Torgers gård og dermed av hele Brekke.

Johannes Hansen sto altså i 1814 som eier av hele Brekke, 4 huder, dertil 2 mk. smør i Rismyr. Han dør imidlertid alt året etter, 1815, bare 42 år gl.; like før var også eldste sønn Hans gått bort. Enken Pernille ble foreløbig sittende i uskiftet bo (hun overlevde ellers sin mann med hele 44 år), men ved skjøte av 1815, tgl. 1816, solgte hun til sønnen Jakob Johannessen halve Brekke, 2 huder, og 1 mk. smør i Rismyr for 1600 rbd. I 1822—23 ble det holdt skifte etter Johannes. Hele Brekke med jord og skog, husebygninger og løsøre ble da taksert til 1700 spd. Under skiftet ble enkens ovennevnte salg til sønnen Jakob godkjent av de øvrige arvinger, likeså hennes salg i 1822, før skiftet, til sønnen Kristoffer (1 hud) og til svigersønnen Ingebret Kristiansen (1/2 hud).

Som vi har sett av det foregående, var det overveiende ætlinger av den gamle Berge-slekten som hadde drevet og også i det vesentlige vært eiere av Brekke-gårdene utover i 1700-åra, og dette trekk blir, som vi skal se, fortsatt dominerende også i den følgende tid. Slekten hadde gradvis også arbeidet seg opp økonomisk. Jakob Johannessen beholdt om lag halve Brekke (nedenfor kalt Halvdel A) sin levetid ut, men det foregikk meget handel med små parter; særlig ble enkens opprinnelige halvdel (nedenfor kalt Halvdel B) etter hvert svært oppstykket. Vi skal nå først behandle tiden fram til 1865, da Jakob dør.

Halvdel A 1815—65.

Jakob Johannessen 1815—65. F. 1795, d. 1865. G. 1819 m. Gunhild Marie Hansdatter fra Svines i Sandar, d. 1866, 68 år gl. Av 10 barn vokste 8 opp: 1. Johannes, f. 1820, bruker på gården, se ndfr., Halvdel B, part b. 2. Maren Andrea, f. 1826, g. 1856 m. Abraham Olsen Sletholt. 3. Fredrik, f. 1829, bruker på gården, se ndfr. 4. Anne Pernille, f. 1831, d. 1849. 5. Hans, f. 1834, bruker på gården, se ndfr. 6. Antoni, f. 1836, ble vognmann i Sandefjord, g. 1860 m. Berte Andrine Ingebretsdatter Sti. 7. Lars, f. 1839, bruker på gården, se ndfr. 8. Inger Marie, f. 1841, g. 1885 m. Hans Kristian Andersen Torrestad (fra Hønsvall). Jakob fikk altså i 1815 kjøpt av sin mor Pernille 2 huder i Brekke (halve gården) samt 1 mk. smør i Rismyr, I 1828 kjøper han av broren Kristoffer Johannessen dennes part på 1 hud og ½ mk. smør i Rismyr (se Halvdel B, part a) for 400 spd., men selger igjen i 1834 halvparten herav ( ½ hud og ¼ mk. smør i Rismyr) for 300 spd. til en annen bror, Simen Johannessen, som det følgende år selger den videre til Jørgen Mikkelsen Prestbyen (se bnr. 3) for 400 spd. I 1829 solgte Jakob til broren Simen 2 jordstykker, Håkerønningen og Dalen, med tilliggende skog (se videre Halvdel A, part a) for 100 spd.; delingsforretning ble først holdt 1847. Jakob solgte i 1833 en liten part av Rismyr til Halvor Pipenholt (se Rismyr, gnr. 102, bnr. 4). I 1841 fikk han kjøpt av sin mor den ½ hud hun enda hadde tilbake, samt part i Rismyr, for 200 spd. + opphold for henne. I 1847 selger han til Jakob Andersen Prestbyen jordstykket Dammen og et havnestykke under Rismyr for 270 spd. (se bnr. 4); delingsforretning ble holdt samme år. Endelig, i 1860 kjøper han av sin sønn Johannes Jakobsen dennes ¼ hud (se Halvdel B, part b); herfra ble så samme år utskilt Langerønningen og solgt til Kristoffer Johannessen (se bnr. 6). Jakob Johannessen døde 1865. Ved skiftet samme år gikk halvdelen av Jakobs gård med besetning og løsøre først til enken, så i nytt skiftemøte til sønnen Fredrik for 1300 spd. + opphold til enken, dog med fradrag av en del løsøre (se ndfr., bnr. 1); boets annen halvdel (uten løsøre) gikk til sønnene Hans og Lars i fellesskap for 1800 spd. (se ndfr., bnr. 7). Delings- og skyldsetningsforretning ble holdt s.å. Sønnen Johannes fraskrev seg sin odelsrett mot at hans sønn Jakob Johannessen fikk boets andel i Natvall i Sandar + 10 spd. Boets netto var på vel 1520 spd.

HALVDEL A, PART a. Simen (Simon) Johannesen 1829—68. Parten besto av to jordstykker, Håkerønningen og Dalen, som Simen kjøpte i 1829 av broren Jakob Johannessen for 100 spd.; deling og skyldsetning ble først foretatt i 1847, skylden ble satt til 1 ort 13 skill. Simen var f. 1807, d. 1882. G. 1836 m. Anne Marie Pedersdatter fra Møkkenes i Skjee, f. 1800, d. 1881. Barn: 1. Anne, f. 1836, overtok senere Håkerønningen, se bnr. 5. 2. Johannes, f. 1841, bruker, se ndfr. Simen skjøtet i 1868 bruket til sønnen

Johannes Simensen 1868—81. F. 1841. G. m. Inger Helene Larsdatter. Barn: 1. Ingvald, f. 1869. 2. Severine Lovise, f. 1872. Johannes skjøtet i 1881 parten til søsteren Anne (se videre Håkerønningen, bnr. 5). Samtidig ble ved skylddeling utskilt parten Dalen, som Johannes beholdt (se bnr. 8).


Halvdel B 1815—65.

Pernille Kristoffersdatter 1815—41, Johannes Hansens enke, satt altså i uskiftet bo 1815—22, men hadde 1815 solgt halve Brekke til sin sønn Jakob (se ovfr., Halvdel A). Like før skiftet etter Johannes i 1822 solgte hun enn videre ¼ av Brekke + ½ mk. smør i Rismyr til sønnen Kristoffer Johannessen for 400 spd. Delingsforretningen 7/6 1822 beskriver delet mellom Kristoffers og Pernilles eiendommer meget nøye; Kristoffer fikk det «søndre» bruk, enken beholdt det «nordre». Husene skulle de foreløbig bruke i fellesskap. (Se videre om Kristoffers bruk ndfr., Halvdel B, part a.) Samtidig med ovenstående part solgte Pernille i 1822 også ½ hud (⅛ av hele Brekke) + ¼ mk. smør i Rismyr for 200 spd. til svigersønnen Ingebret Kristiansen; også denne part ble utskilt ved delingsforretning 7/6 1822. Ingebrets part kalles det «østre» bruk. Hamnegangen skulle Ingebret og Pernille ha felles, men Ingebret fikk ingen del i husene. (Se videre om Ingebrets bruk ndfr., Halvdel B, part b.) Pernille hadde da i behold bare 6 skinn eller ½ hud (⅛ av hele Brekke) og en liten part i Rismyr. I 1841 selger hun også denne sin siste rest til sønnen Jakob Johannessen for 200 spd. og opphold for sin livstid. Selv levde hun helt til 1859; hun hadde da vært enke i 44 år.

HALVDEL B, PART a. Kristoffer Johannessen 1822-28. Kristoffers personalia, se ndfr., Halvdel B, part b. Han solgte i 1828 bruket (1 hud i Brekke + ½ mk. smør i Rismyr) til broren Jakob for 400 spd. I 1829 kjøpte Kristoffer svogeren Ingebret Kristiansens bruk ( ½ hud, = ⅛ av hele Brekke, + ¼ mk. smør i Rismyr) for 200 spd. (videre om datte bruk, se ndfr., Halvdel B, part b).

Jakob Johannessen 1828—65. Jakobs personalia, se ovfr., Halvdel A. Han solgte ved skjøte av 1834 halvparten av bruket, altså ½ hud + ¼ mk. smør i Rismyr, for 300 spd. til broren Simen Johannessen (videre om dette bruk, se ndfr., bnr. 3). Deling mellom Simens og Jakobs parter ble foretatt 7/6 1834. Delet er nøyaktig beskrevet; Jakob beholdt jordstykkene Setotraet, Langetraet, Myra og Rønningen og søndre del av skog og utmark, mens Simen fikk jorda i Rismyrparten og nordre del av skog og utmark. Jakobs part ble værende en del av hans hovedbøle til hans død.

HALVDEL B, PART b. Ingebret Kristiansen 1822—29, Pernilles svigersønn, g. m. Anne Johannesdatter, hadde fått kjøpt parten ( ½ hud i Brekke + ¼ mk. smør i Rismyr) av Pernille i 1822. Han solgte igjen i 1829 til svogeren Kristoffer Johannessen for 200 spd. (samme pris som han hadde gitt), kjøpte Sti og flyttet dit (nærmere om Ingebrets personalia, se under Sti).

Kristoffer Johannessen 1829—60. F. 1803, d. 1874. G. 1828 m. Kristine Marie Kristiansdatter fra Åsildrød i Hedrum (tjente da i Rismyr), d. 1875, 75 år gl. Barn: 1. Inger Marie, f. 1828, g. m. Olaus Larsen på Nordre Fevang i Sandar (f. i Sem); de kom til Fevang i 1862. 2. Anne Pernille, f. 1833, d. 1916, ugift, stelte for broren Johannes i Langerønningen (se bnr. 6). 3. Anne, f. 1836. 4. Johannes, f. 1840, bruker i Langerønningen (se bnr. 6). 5. Maren Andrea, f. 1844. 6. Berte Helene, f. 1848. 7. Hans Kristian, f. 1853. Kristoffer Johannessen solgte i 1830 ¼ mk. smør i Rismyr til Halvor Abrahamsen Pipenholt for 100 spd. (se videre Rismyr, bnr. 4). I 1838 solgte han halvparten av sitt bruk i Brekke, altså ¼ hud (3 skinn) for 200 spd. til Antoni Tolfsen (denne halvpart videre, se bnr. 2); delingsforretning mellom Kristoffers og Antonis bruk ble holdt 29/6 1838. Den gjenværende halvpart av sitt bruk (3 skinn) solgte Kristoffer 1842 for 200 spd. til

Hans Havaldsen Hønsvall 1842—46. (Se om ham under Hønsvall.) Hans solgte igjen i 1846 for 200 spd. til Kristoffers brorsønn

Johannes Jakobsen 1846—60. F. 1820, g. 1846 m. Karen Marie Andersdatter Berge, f. 1821. Familien flyttet 1854 til Sandar og i 1865 finner vi ham som smed på Haughem. Barn født på Brekke: 1. Jakob, f. 1847. 2. Anne Pernille, f. 1850. 3. Andrine, f. 1853. Johannes solgte 1860 bruket til sin far

Jakob Johannessen 1860—65. (Om ham se ovfr., Halvdel A.) Jakob solgte ved skjøte av 1860, tgl. 1861 (skylddeling 1861), parten Langerønningen til Kristoffer Johannessen, som nok hele tiden fortsatt hadde bodd på Brekke; videre om Langerønningen, se bnr. 6.


Bruksnr. 1.

Fredrik Jakobsen 1865—92. F. 1829, d. 1898; ugift. Fredrik hadde ved skiftet etter faren, Jakob Johannessen, i 1865 overtatt halvparten av dennes gård med besetning og løsøre (se ovfr., Halvdel A). Ved skylddeling 1869 ble fraskilt en part, «Brekke-traet», med skyld 16 skill., som Fredrik solgte til Nils Tolfsen Hønsvall; parten inngikk i gnr. 103, bnr. 2, se under Hønsvall. Fredrik solgte bruket 1892 for kr. 8000 til broren

Hans Jakobsen 1892—98. F. 1834, d. 1898; ugift. Ved skiftet etter faren i 1865 hadde Hans og broren Lars, som vi hørte (se ovfr., Halvdel A) i fellesskap fått overta bnr. 7 (s.d.); ved skjøte av 1869 hadde Lars for 666 spd. solgt sin part i sistnevnte bruk til Hans, slik at denne fra da av hadde vært eier av hele bnr. 7; fra 1892 var han da eneeier til både bnr. 1 og bnr. 7, som siden har dannet en enhet og hatt felles eier. Dødsboet etter Hans solgte ved skjøte tgl. 1901 bnr. 1 og 7 for kr. 13 000 til broren

Lars Jakobsen 1901—10. F. 1839, d. 1916. G. 1872 m. Inger Sofie Olsdatter Hvitstein, f. 1851, d. 1933. De bodde i Sandefjord ca. 1870—ca. 1900, og barna er født der. Barn: 1. Oskar, f. 1875, g. m. Klara Antonisen Torrestad, bopel Vestly, Torrestad, Sandar. 2. Martin, f. 1885, bruker på gården, se ndfr. 3. Inga, f. 1872, d. 1952, g. m. Otter Johannessen, Torrestad, kommet fra Hof. 4. Klara Marie, f. 1893, g. m. Karl Andersen Hønsvall, reiste til Amerika. 5. Hilda Olava, f. 1883 d. 1952, g. m. Hans Andersen Hønsvall. 6. Laura Sofie, f. 1890, g. 1912 m. Henrik Hansen Berge. Lars Jakobsen solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 1 og 7 for kr. 12 000 til sønnen

Martin Larsen 1910—41. F. 1885, d. 1959; ugift. Martin kjøpte ved skjøte tgl. 1913 Langerønningen (bnr. 6, s.d.) av Johannes Knstoffersens dødsbo for kr. 1450, og ved auksjonsskjøte tgl. 1928 Håkerønningen (bnr. 5, s.d.) for kr. 2200. Begge disse bruk har siden gått sammen med bnr. 1 og 7 og hatt samme eier som disse. Ved skjøte tgl. 1941 overdro Martin Larsen til brorsønn Gunnar L. Brekke bnr. 1, 5, 6 og 7 for tils. kr. 30 000 (hvorav for løsøre kr. 8500). Selgeren forbeholdt seg videre 1) bruksrett for livstid over bnr. 5 og 6, verdsatt for S år til kr. 1000, 2) jaktrett for samtlige bruk, 3) fritt husvær m. v. og ved for livstid, verdsatt for 5 år til kr. 2500, 4) i 5 år fra 1942 huggbar skog av gran og furu på bnr. 1 og 7 ned til et lavmål av 21 cm i brysthøyde, samt legge- og driftsvei, verdsatt i 5 år til kr. 25 000, 5) forbud mot salg av eiendom eller parseller i selgerens livstid.

Brekke, Oddvar M. Brekkes gård.

Gunnar L. Brekke 1941—75. F. 1918 på Vestly, Torrestad i Sandar, sønn av Oskar Larsen, se ovfr. G. 1947 m. Synnøve Rød, Andebu, f. 1920. Barn: 1. Oddvar Martin, f. 1949, g. 1973 m. Gerd Lisbeth Nauf. 2. Åshild, f. 1952, g. 1973 m. Trond Karlsen. I 1975 ble gården overdratt til sønnen

Oddvar Martin Brekke 1975-1993.

Åshild Brekke Karlsen 1993-1996.

Trond Karlsen 1996-2013.

Erland Karlsen og Bjørnar Brekke 2013-.

Bruksnr. 1, 5, 6 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 9,14. Gården har 135 mål innmark og 1050 mål skog, mest blandingsskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Det har tidligere vært humlehage. Heimehavna ligger like nord for husene. Den gamle hovedveien gikk like forbi husene.

Det nåværende framhuset ble satt opp 1923, det tidligere uthuset 1911, bryggerhuset 1923, vognskjulet 1938, alt bygd av Martin Larsen. Nytt uthus ble bygd av Gunnar L. Brekke i 1963 etter brann p.g.a. lynnedslag. Kårbygning oppført 1975. Hovedbygningen restaurert 1976. Den gamle framhusbygningen ble revet 1923. Den ene enden av den var satt opp av Jakob Johannessen. Den andre enden var flere hundre år gammel; i den hadde det vært vinduer ca. 50 x 60 cm store og ei lita låg dør, ca 1,5 m høy. Tømmeret var gammelt og sotete, antagelig har det vært årestue. I annen etasje var det et rom som kaltes «Husken». Gården har sannsynligvis hatt både smie og kjone.

Bruksnr. 1.

I gammel tid hadde Brekke både sag og kvern, til dels brukt sammen med Hønsvall (se ovfr.). I senere tid sirkelsag. Tidligere hadde gården vannledning av tre og trepumpe i fjøset; ny vannledning lagt 1911. Gården har tidligere hatt hestevandring. Senere fikk de bensinmotor til tresking, ca. 1930 anskaffet elektrisk motor. Eget treskeverk. Det fortelles at for en tid tilbake var det en mann de kalte «Trebånnsvensken», som gikk rundt og tresket med stav; han skal ha vært i slekt med en av Rismyrfamiliene. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1905.

I eldre tid ble det av og til gjort dunning for å løse større fellesoppgaver. I 1899 gjorde de således dunning på å skjære åker og på innhøstingen; det var mest ungdom som var med. Trelasthandler Skorge gjorde dunning på kjøring av materialer; de leide da husene som sto øde her en tid.

Antikviteter: Husklokke fra 1845, merket Søren Høg; i 1865 bodde han i Drangedal (en liten plass under Haughem, nå under Vaggestad), han drev som urmaker. På gården har det vært en gammel hustavle, forestillende Moses og gullkalven.

Marknavn: Krapinnen, Rutterbekk, Hagærønningen, (i utmarken:) Skomaker-hamnæ, Brånæåsen, Fanten, Tronkæ, Tronkeåsen, Damveien, Dambekken, Jettegrytveien (det er ei stor jettegryte der).

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, ungdyr, 3—4 griser. Avling: Hvete 2500 kg, havre 4000 kg, poteter 150 t, kålrot 2—3 mål.

Bruksnr. 2.

Antoni Tolfsen 1838—84. F. 1811, kom fra Lia under Vaggestad i Sandar, d. 1889, g. 1838 m. Inger Andrea Andersdatter Berge, f. 1812, d. 1883. Antoni var snekker og rokkedreier, (mere om rokkedreieren Antoni og håndverket hans, se dette verks kulturbind under avsnittet «Håndverk»). Han kjøpte bruket i 1838 av Kristoffer Johannessen, og det utgjorde ½ av dennes tidligere eiendom (se ovfr., Halvdel B, part b); i delingsforretningen 29/6 1838 nevnes at Antoni da er i ferd med å bygge hus i sin innmark. Deres barn: 1. Maren Sofie, f. 1838. 2. Hans, f. 1840, d. 1915. G. m. Gunhild Marie Gundersdatter fra Ambjørnrød, f. 1855. Barn, født i Andebu: 1. Bjarne (tvilling), f. 1892. 2. Inga Marie, f. 1892. 3. Olga Marie, f. 1895. 4. Lydia Olette, f. 1898 (i Slettingdalen). Hans var en kjent rokkedreier. «Brekkerokkene» var etterspurt, de kostet 3 ½ daler og var å få kjøpt til inn i dette århundre. Døde i Andebu fattighus. 3. Trine Andrea, f. 1842. 4. Karen Marie, f. 1844, g. m. Andreas Eliassen Fevang. 5. Andrine, f. 1846, d. 1859 (druknet i elva.) 6. Anton, f. 1848, d. 1918, g. m. Inger Johanne Kristensen, f. 1850, d. 1940; en datter, Mathea, sykesøster. Anton var snekker og visst også rokkedreier som broren Hans. Bodde på Hasle. 7. Kristiane, f. 1850, d. 1936; ugift. 8. Inger Andrea, f. 1856, d. 1928, bodde i Sagstua (Søndre Trevland-Saga, se gnr. 106, bnr. 7), ugift. 9. Otilie, f. 1859, reiste til Amerika. G. m. Ingebret Landseth; en datter, Mary. 10 Severin, f. 1861, overtok bruket, se ndfr. Antoni Tolfsen overdro ved skjøte tgl. 1884 bruket for kr. 1200 + opphold (årlig verdi kr. 100) til sønnen

Severin Antonisen 1884—98. F. 1861, d. 1916, g. m. Else Marie Eriksen fra Nedre Torrestad i Sandar, f. 1860 i Sandar, d. 1912. Også Severin var snekker og rokkedreier. Barn: 1. Ingvald, f. 1885, d. 1925 (ble vekk på sjøen). Han var stuert og eide et bruk på Torrestad fra 1917 til han døde. G. m. Thora Salvesvoll fra Holt ved Tvedestrand, f. 1891, d. 1922. 2. Anna Margrete, f. 1887, d. 1.961, kom til Sandar; ugift. 3. Ellevine, f. 1890, d. 1946, g. m. Aleksander Reppesgård fra Hedrum, han var hvalf. og småbruker. De bodde på Kamfjord i Sandar. 4. Håkon, f. 1893, g. m. Sigrid Marie Nielsen Skjeggerud, f. 1895, d. 1967. Bopel Torrestad. 5. Signe, f. 1898 på Torrestad. G. m. hvalf. Borger Bjerklund fra Skjee, f. 1897. Bosatt på Knarberg, Nøtterøy. Severin flyttet til Nedre Torrestad etter ved skjøte tgl. 1898 å ha solgt dette bruk for kr. 1950 til

Kristoffer Olsen 1898—1933. F. 1868 i Elveskogen i Skjee, d. 1933. G. m. Ellevine Olsdatter fra Skjelbred i Skjee, f. 1874, d. 1957. Ved siden av bruket drev han som slakter. Barn: 1. Maren Louise, f, 1895, g. m. hvalf. Karl Jahnsen, bosatt i Sandefjord. 2. Anna Kristine, f. 1897, g. 1920 m. Håkon Trevland (se ndfr. bnr. 8, Dalen). 3. Olaf, f. 1904, overtok bruket, se ndfr. Etter Kristoffers død satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun solgte bruket for kr. 12 000 (hvorav for løsøre kr. 2000) med forbehold om fritt husvære for sin livstid (verdsatt til kr. 100 pr. år) til sønnen

Olaf Brekke 1943—63. F. 1904, g. m. Åsne Dale, f. 1912 i Telemark, oppvokst på Auby i Tjølling. Brekke var bygningssnekker av fag. I 1963 ble bruket solgt til Magne Bjerke, i 1966 til Sigurd Aschehaug, i 1967 til Knut A. Jacobsen og i 1970 til Eigil Haraldsen 1970—1994. F. 1927 på Grinna i Hedrum, d. 1987 i Kodal. G. m. Bertha Milla Alstadsæter, f. 1925 i Valldal på Sunnmøre, d. 2011 i Tønsberg. Barn: 1. Lars Harald, f. 1957 (se nedenfor), 2. Bernt Egil, f. 1961, 3. John Ivar, f. 1963, 4. Hans Jørgen, f. 1965.

Overtatt av Lars Harald Alstadsæter 1994-.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 57 øre. Eiendommen har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest lauvskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med frukttrær og bærbusker; det har tidligere vært humlehage. Bruket ble delvis ryddet i Antoni Tolfsens tid.

Framhuset var ferdigbygd 1841 av Antoni Tolfsen, som også satte opp uthus. Bryggerhuset satt opp av Kristoffer Olsen. Olaf Brekke har modernisert framhuset. I 1977 er oppført ny hovedbygning. Stor skjulbygning. Hønsehus satt opp 1945. I gammel tid utekjeller på eiendommen.

Det er antagelig Antoni som har plantet de to store trærne, en ask og en eik, som står på hver sin side av veien. De fire traer eller lykker er gjerdet inn hver for seg med steingard, og ved hver inngang er det satt opp to portsteiner med innhogget årstall og bokstavene A T (Antoni Tolfsen).

Bruket har hatt hestevandring, treske- og rensemaskin. Elektrisk motor anskaffet 1943. Vannledning innlagt 1943.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr. Avling: Havre 500 kg, poteter 25 t.

Bruksnr. 3

(Brekke og part av Rismyr. Nå nedlagt som eget bruk. Skyld mark 1,73.)

Simen Johannessen (hans personalia, se ovfr. under Halvdel A, part a) hadde kjøpt dette bruk ( ½ hud i Brekke og ¼ mk. smør i Rismyr) i 1834 for 300 spd. av broren Jakob Johannessen og solgte det igjen 1835 for 400 spd. til Jørgen Mikkelsen Prestbyen (hans personalia, se under Prestbyen). Ved skiftet etter Jørgen i 1845 (han var død året før) ble bruket utlagt sønnen

Erik Jørgensen 1845—97. F. 1818, d. i Rismyr 1907. G. 1. gang 1846 m. Inger Andrea Nilsdatter fra Vestre Hasås, f. 1821, d. 1858. Deres barn: 1. Martine, f. 1847. 2. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Kristian Gundersen Tveitan. 3. Johanne Marie, f. 1851, g. 1876 m. Andreas Larsen Løvald. 4. Elen Andrea, f. 1853, d. 1883 i Rismyr, ugift. 5. Maren Andrine, f. 1855, d. 1905 i Rismyr, ugift. 6. Jørgen, f. 1858, overtok bruket, se ndfr. — Erik ble g. 2. gang 1862 m. Berte Marie Kristensdatter fra Elveskogen i Skjee, f. 1826, d. 1905. Deres barn: 7. Inger Andrea (tvilling), f. 1863, d. 1931 på Skorge, ugift. 8. Karen Dorthea, f. 1863, d. 1908, g. 1) 1881 m. Hans Andersen Vestre Skorge, 2) 1896 m. Anton Olsen Svartsrød (senere Skorge). 9. Berte Olava, f. 1865, kom til Kroken i Skjee. 10. Anne Marie, f. 1868, d. 1931, g. m. Åsmund Thoresen, f. 1863, d. 1951, fra Skjold i Ryfylke, møbelsnekker, bodde i Oslo. Erik Jørgensen hadde også en liten gårdpart på Horntvedt i Skjee (jordstykke med uthusbygning). Han var medlem av formannskapet 1860—63. Ved skjøte tgl. 1897 solgte Erik bnr. 3 for kr. 2800 og opphold (vurdert til kr. 140 årlig) til sin sønn Jørgen Eriksen Riis, som samtidig kjøpte gnr. 102, bnr. 1, Rismyr (Jørgen Riis' personalia, se under denne gård); med det sistnevnte bruk ble da den heromhandlede part forenet og har senere fulgt dettes eiere.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk ca. 1890. Det lå ca. 200 m nordøst for husene på bnr. 1, Øvre Rismyr. Jorda er delt mellom de to Øvre Rismyr-gårdene. Framhuset, som brødrene Anders og Edvard Helgesen hadde brukt sammen, ble revet ca. 1910; halvdelen av dette huset kom til det nåværende Fossheim. Uthuset ble tatt ned ca. 1900, det kom til Kristian Johansen i Hvitsteinrønningen.


Bruksnr. 4, Dammen

(Skyld 47 øre.)

Jakob Johannessen (se ovfr., Halvdel A) solgte i 1847 jordstykket Dammen under Brekke og et havnestykke under Rismyr (ved skyldsetning samme år satt til skyld 1 ort 5 skill.) for 270 spd. til

Jakob Andersen Prestbyen 1847—56. F. 1824, d. 1857. G. 1846 m. Berte Karine Gulliksdatter fra Kullerød i Andebu, f. 1821, d. 1899. Barn: 1. Anders, f. 1847. 2. Kristian, f. 1849, kom til Rismyr (s.d.). 3. Elen Marie, f. 1850. 4. Gullik, f. 1852. 5. Karen Andrea, f. 1854. 6. Berte Johanne, f. 1856. Jakob flyttet 1856 til Prestbyen (se denne gård), hvor han døde året etter. Enken kom senere til Rismyr, hvor hun døde i 1899 (se gnr. 102, bnr. 4). Jakob solgte Dammen til

Antoni Hansen 1856—89. Han var fra Haughem i Sandar, f. 1823, d. 1889. G. m. Sybille Gundersdatter, f. i Stokke 1813. De var barnløse. Antonis bror, tømmermann Kristen Hansen, losjerte hos dem. Kristen døde 1875; han hadde de to siste leveåra et bruk på Berge (se gnr. 105, bnr. 3). Antoni og Sybille opprettet gjensidig testamente i 1868 (tgl. 1870). Etter Antonis død satt enken med bruket til 1894, da hun solgte for kr. 2000 til

Andreas Pedersen 1894—1909. F. 1851 i Eidsvoll, d. 1909. Andreas var murmester, hadde tidligere vært i Tjølling. G. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855, d. 1956, — 101 år gl. —, på Elgesem. Barn: 1. Peder, f. 1880, kom til Trevland-Saga (s.d.). 2. Inga, f. 1881, g. m. Hans Olafsen Elgesem, Sandar. 3. Johan, f. 1883, g. m. Bertha Jakobsen, overtok bruket, se ndfr. 4. Anna, f. 1884, g. M. Hans Olafsen Elgesem etter søsteren Ingas død. 5. Nils, f. 1885, reiste til Amerika og ble gift der. Etter Andreas' død hadde enken bruket i ca. 10 år og solgte det så ved skjøte tgl. 1919 for kr. 4500 til sønnen Johan. Selv flyttet hun til Elgesem.

Johan Rismyhr 1919—52. Johan hadde også et bruk på Rismyr; mere om ham og hans familie under denne gård (gnr. 102, bnr. 2). I 1952 skjøtet han Dammen for kr. 8000 til sønnen

Arthur Rismyhr 1952—79 . F. 1912, g. 1936 m. Maren Gurine Martinusdatter Liverød, f. 1916. Har vært hvalf., bor i Sandefjord. I 1959 kjøpte han av faren også Rismyrrønningen (gnr. 102, bnr. 7) for kr. 3500.

Phillip Lillian Rismyhr og Yngve Rismyhr 1979-.

Bnr. 4 omfatter 19 mål innmark og 30 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Bygningene består av framhus og uthus. Dammen har i senere tid vært brukt sammen med Rismyr.

Bruksnr. 5, Håkerønningen

(Skyld 39 øre.)

Håkerønningen hadde inntil 1881 dannet en enhet sammen med Brekke-Dalen; det året ble Dalen utskilt. (Om Håkerønningen før den tid, se ovfr. under Halvdel A, part a; om Dalen, se bnr. 8.) Johannes Simensen hadde i 1881 solgt Håkerønningen til sin søster

Anne Simensdatter 1881—1901. F. 1836. Anne flyttet senere vekk og solgte parten ved skjøte tgl. 1901 for kr. 1500 til

Hans Andersen 1901—27. F. 1858 i Opdal, d. 1927, g. m. Olava Jansdatter, f. i Tolga 1853, d. 1933. De hadde tidligere vært i Sande i Vestfold; hadde sønnene Anton, f. 1878 (se ndfr.), og Jan, f. 1888. Hans solgte ved skjøte tgl. 1927 parten for kr. 6000 til sønnen, skomaker Anton Brekke; ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble den solgt for kr. 2200 til Martin Larsen, eieren av bnr. 1 (s.d.), hvorved den ble lagt til hovedbølet, som den senere har fulgt. Framhus og uthus står enda. Anton Brekke flyttet til Haukerød, hvor han døde 1931.


Bruksnr. 6, Langerønningen

(Skyld 24 øre.)

Jakob Johannessen (se Halvdel A) solgte ved skjøte av 1860, tgl. 1861, en fra sin eiendom fraskilt part, kalt Langerønningen (skyldsatt 1861) til broren

Kristoffer Johannessen 1861—74. Kristoffer hadde tidligere hatt et annet bruk på Brekke (se ovfr., Halvdel B, part b; her også hans og hans families personalia). Ved skjøtet ble Kristoffer bl. a. tilsagt havn til ei ku i Jakobs skog. Kristoffer døde 1874, hustruen året etter. Langerønningen gikk nå over til sønnen

Johannes Kristoffersen 1874—1909. F. 1840, d. 1909; ugift. Ved frivillig auksjon i hans dødsbo ble parten ved auksjonsskjøte tgl. 1913 for kr. 1450 solgt til Martin Larsen, eieren av bnr. 1 (s.d.), hvorved den ble lagt til hovedbølet, som den senere har fulgt. Framhusene står enda.


Bruksnr. 7

(Skyld mark 4,43.)

Ved skiftet etter Jakob Johannessen i 1865, da Jakobs gård (se ovfr., Halvdel A) ble delt, ble denne halvpart av gården for 1800 spd. solgt til

Hans og Lars Jakobssønner 1865—69. Hans' og Lars' personalia, se ovfr., bnr. 1. Ved skjøte tgl. 1869 solgte Lars sin del i gården til broren

Hans Jakobsen 1869—98. Han var dermed eneeier av denne gård; fra 1892 til sin død 1898 eide han også bnr. 1. Fra da av har bruksnr. 7 gått sammen med bnr. 1 (se ovfr.) og hatt samme eiere.


Bruksnr. 8, Dalen

(Skyld 18 øre.)

Utskilt 1881 fra bnr. 5 (Håkerønningen). Johannes Simensen (hans personalia, se ovfr., Halvdel A, part a) beholdt bruket til 1889, da han solgte det for kr. 400 til

Hans Abrahamsen 1889—99. F. i Håv under Østre Hasås 1819, d. 1902. G. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-eie, f. 1822, d. 1893. Sønnen Abraham f. på Hasås 1850; datteren Helga Lovise f. 1864, ble g. m. senere bruker Karl Edvin Eriksen, se ndfr. Hans overdro ved skjøte tgl. 1899 bruket for kr. 580 og opphold (vurdert til årlig verdi kr. 80) til svigersønnen

Karl Edvin Eriksen 1899—1919. F. 1867 i Østre Aker, kom til Kodal som veiarbeider, g. 1894 m. datter av foregående bruker, Helga Lovise Hansdatter, f. 1864. Hun var da enke; hennes første mann, Olaus Olsen, hadde vært tømmermann til sjøs. Lovise hadde disse barna i første ekteskap: 1. Hans, kom til Mo i Sandar. 2. Markus, ble stuert på kystbåt nordpå. 3. Harald, reiste til Amerika. Karl og Lovise hadde sammen barna: 1. Erik Julius, f. 1895, kom til Slagen, gift der. 2. Birgitte Sofie, f. 1897, g. m. Ole Gute, bor på Hasle. 3. Helge Edvin, f. 1899, bor i Sandefjord og er gift der. 4. Sigurd, f. 1902, død; ugift. 5. Aslaug, f. 1904, g. m. Martin Thorød, bosatt på Framnes. 6. Erling, f. 1906, bor i Sandefjord og er gift der. Karl Eriksen kjøpte ved skjøte tgl. 1903 for kr. 400 en liten part av Trevland («Sagskogen», gnr. 106, bnr. 12) og brøt opp ny jord der; en del av denne parten, et skogstykke, solgte han for kr. 900 til Kristian Jakobsen Rismyr. Karl flyttet til Sandar (død på Sandar aldershjem) og solgte ved skjøte tgl. 1919 Dalen og gnr. 106, bnr. 12 for kr. 8000 til

Kristoffer Olsen Brekke 1919—33. Kristoffer hadde også bnr. 2 (s.d. om hans og hans families personalia). Etter Kristoffers død 1933 satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun overdro Dalen og Sagskogparten for kr. 11 000 til sin datter Anna Kristine og dennes mann

Håkon Trevland 1943—63. Hvalf., f. 1888, d. 1963, sønn av Edvard Trevland, g. 1920 m. Anna Kristine, f. 1897, datter av foregående bruker Kristoffer Olsen. Barn: 1. Knut, f. 1921, d. 1931. 2. Johanne, f. 1922, g. 1948 m. snekker Håkon Liverød, f. 1920; bopel Gjerstad. 3. Per, f. 1924, g. m. Haldis Løke, Skjee. 4. Kjell, f. 1926, d. 1951. 5. Sven, f. 1928. 6. Arthur (tvilling), f. 1932. 7. Kåre, f. 1932, g. m. Turid Kristiansen, Sandar. 8. Knut Edgar (tvilling), f. 1936, g. m. Kirsten Gundersen, Sandar. 9. Villy Kristoffer, f. 1936, g. 1973 m. Sylvia Langseth fra Kullerød i Andebu. 10. Torleif, f. 1938, g. m. Sidsel Henriksen, Sandar.

Etter Håkon Trevlands død ble gårdens drift 1963 overtatt av enken Anna Kristine Trevland, som i 1978 for kr. 70 000 solgte gnr. 104, bnr. 8 og gnr. 106, bnr. 12 til sønnen Arthur Trevland.

Bnr. 8 og gnr. 106, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på 20 øre. Bruket har ca 16 mål innmark og noe skog nordvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Eiendommen har utvei bort til utveien fra Øvre Rismyr. Endel av utmarken ble i 1975 regulert til boligfelt.

I den gamle framhusbygningen var det kjøkken, stue, kammers og langgang. Nytt framhus ble satt opp av Karl Eriksen i 1915, uthus av samme 1914. Hønsehus bygd 1923, utekjeller 1933, bryggerhuset er satt opp av Håkon Trevland.

Den første vannledningen lagt 1937, i 1951 lagt ny ledning med elektrisk pumpe. Elektrisk motor has.

Marknavn: Setoæ, Myræ, Rønningen, Olaves's spavenne, (i utmarken:) Kattelægdæ, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 60 høns. Avling: Ca. 4 mål havre, ca. 2 mål poteter.


Bruksnr. 9, Dalebo - 1,50 mål

(Skyld 18 øre.)

Utskilt fra bnr. 8 i oktober 1972 av Anna Kristina Trevland til Sven Trevland.

Bruksnr. 10, Rismyrfeltet 5,88 mål

Utskilt fra bnr. 8 i oktober 1980 av Arthur Trevland til Andebu kommune for veg- og arronderingsformål.

Tomt nr. 1 - 0.91 mål

25.06.1981 Overdratt til Håkon Trevland

Tomt nr. 2 - "Måltrostveien 23" - 1,01 mål

21.08.2012 - Solgt til Hans Christian Trollsås

06.07.2011 - Solgt til Aina Hallberg og Hans Christian Trollsås

19.03.1992 - Er overdratt til Anita Håøy Andersen

30.07.1982 - Er overdratt til Arne Bent Rismyhr

30.07.1982 - Er overdratt til Andebu Kommune

Tomt nr. 3 - "Måltrostveien 21" - 1,09 mål

07.12.1988 - Solgt til Jan Otto Reppesgård og Cathrine Reppesgård

05.08.1981 - Er overdratt til Kjell Trevland

27.07.1981 - Er overdratt til Andebu Kommune

Tomt nr. 4 - "Se bnr. 73 fnr 37 Tiurveien 21" - 0,08 mål

Tomt nr. 5 - "Se bnr. 73 fnr 44 Tiurveien 17" - 0,14 mål

Tomt nr. 6 - "Se bnr. 73 fnr 43 Tiurveien 19" - 0,21 mål

Bruksnr. 11, "Måltrostveien 17A " - 1,50 mål

29.06.2000 - Solgt til Staale Trevland og Grethe Johnsen

09.07.1999 - Etablert av Arthur Trevland fra bnr. 8.

Bruksnr. 12, " Storelvveien 2 " - 1,50 mål

13.10.2015 - Solgt til Marie Louise Björn og Johan Erik Björn

30.06.2015 - Solgt til Ellen Hasås Bakke og Finn Einar Andersen

Etablert av Åshild Brekke Karlsen og Trond Karlsen.

Bruksnr. 13, " Måltrostveien 25 " - 1,10 mål

11.01.2006 - Solgt fra Arthur Trevland til Håkon Trevland

Bruksnr. 14, " Måltrostveien 21 " - 1,30 mål

12.09.2016 - Overdratt til Jan Otto Reppesgård og Cathrine Reppesgård

24.12.2014 - Solgt fra Arthur Trevland til Andebu Kommune

07.12.1988 - Overdrattt til Jan Otto Reppesgård og Cathrine Reppesgård

27.07.1981 - Overdratt til Andebu Kommune

Husmenn

Det har i tidens løp vært mange husmenn på Brekke. De fleste av dem bodde nok i Brekke-Dalen eller på Rismyrs grunn. Rismyr var jo fra gammelt, helt eller delvis underbruk under Brekke, og hver gang bruk av Brekke ble solgt eller utskilt, fulgte lenge forholdsvise parter av Rismyr med; på disse partene hadde da åpenbart ofte Brekke-folket sine husmenn. Derfor finner vi mangen gang i kirkebøkene at en mann som et sted står oppført som boende på «Brekke-eie» eller «Brekke-pl.», et annet sted står oppført under Rismyr. Det fremgår ikke alltid av kildene hvor hver enkelt husmann har bodd. I det følgende blir derfor husmennene stort sett omtalt i kronologisk orden, men med angivelse av bosted hvor dette er noenlunde sikkert (Se også Rismyr.)

Ørjan nevnes 1686 som husmann i Rismyrstua (datteren Marte, sønnen Tore). I 1691 og utover finner vi som husmann i Rismyr Ole Torgersen, d. 1707, 66 år gl.; 2 sønner, Anders og Halvor. Den sistnevnte, Halvor Olsen, er oppført som husmann i 1711; han får året etter sønnen Anders og dør 1716. I 1727 finner vi nevnt Peder Sivertsen på Brekke-eie (Rismyr). Ole får et barn på Brekke-eie i 1715, Magnus Reiersen får 1734 datteren Else; samme sted dør Peder Jørgensen i 1737, og Daniel i 1750. I 1760-åra var husmann på Brekke-eie Mattis Torstensen, f. 1735, sønn av en av brukerne på Brekke, Torsten Mikkelsen (se ovfr., Bruk 1); hustruen het Mari, og 1768 får de datteren Anne. I 1770-åra har det på Brekke-eie vært en husmann Hans, og i 1794 finner vi på en plass under Brekke Even Mikkelsen og hustruen Mari Jonsdatter; de får dette året sønnen Jon.

I 1762 finner vi som husmann på Brekke Jørgen Jørgensen, som døde et års tid etter, 56 år gl.; hustruen Mari er død omtrent samtidig. I 1764 nevnes som husmann Klaus Jørgensen, formodentlig sønn av foregående.

Klaus Klausen fra Løken under Stavnum Nordre i Stokke, f. 1758, d. 1831, er registrert som husmann med jord under Brekke i folketellinga 1801. Ved barnedåpene fra 1782 og framover angis bostedet å være Rismyr. G. 1781 m. Randi Sivertsdatter fra Østre Nøklegård, f. 1756, d. 1833. Barn: 1. Kari, f. 1782, g. 1812 i Sandar med Paul Andersen fra Nysted under Hedrum prestegård, bodde i Kirkeroa under Sandar prestegård. 2. Sivert, f. 1785, kom til Dalen u. Svartsrød (s.d.). 3. Torger, f. 1788, senere husmann, se ndfr. 4. Ole. f. 1791, d. ung. 5. Mari, f. 1795, g. 1825 m. Anders Kristiansen Olsrød, Stokke. 6. Else Maria, f. og. d. 1799.

Knut Jørgensen, f. 1749 på Østre Hotvedt, g. m. Gunhild Henriksdatter, f., ca. 1753, var husmann i Brekke-Dalen, antagelig fra slutten av 1790-åra til henimot 1820. De var først på Østre Hotvedt (deres personalia, se denne gård),, senere på Gulli og på Holt, kom til slutt til Dalen. Gunhild døde i Dalen 1815,. 62 år gl., Knut 1829, 80 år. Knut ble nok etterfulgt av svigersønnen

Torger Klausen, f. 1788, som var sønn av ovennevnte husmann Klaus Klausen og selv husmann i Brekke-Dalen i 1820- og 30-åra; g. m. Olea, datter av ovennevnte husmann Knut Jørgensen; hun var f. 1789, d. 1848. 5 barn: 1. Gunhild Marie, f. 1819. 2. Randi Andrea, f. 1822. 3. Kari, f. 1825. 4. Ole, f. 1829, g. 1848 m. Maren Margrete Mikkelsdatter fra Tutvedt i Hedrum; de flyttet 1855 med barna Olava, Trine og Maren Andrine til Klavenes i Sandar. 5. Antoni, f. 1835, smed, g. m. Katrine Hansdatter fra Stokke; de flyttet til Sandar, hvor vi i 1865 finner Antoni på Hem som husmann med jord. Faren, enkemannen Torger, er vel flyttet med ut av bygda; det kan nemlig ikke sees at han er død i Andebu.

Om Svend Olsen, Jakob Simensen og Bertil Nilsen, som alle i noen tid hadde selveierparter i Rismyr i 1750—70-åra, men om hvem det til sist heter at de «bebor husmannsplasser i Rismyr og er meget fattige», se Rismyr, brukere.

Halvor Svendsen var husmann i Rismyr (flere ganger også benevnt «Brekke-pl.») ca. 1810 til han døde 1842, 61 år gl. Vi kjenner ikke hans herkomst; han kan vanskelig være sønn av den nettopp nevnte Svend Olsen. G. m. Mari Rasmusdatter, d. 1844, 66 år. Av 7 barn vokste 3 opp: 1. Hans Kristian, f. 1816, g. 1839 m. Maren Elisabeth Hansdatter Olsrød i Stokke. 2. Maren Sofie, f. 1821, g. m. Ole Nilsen Hvitstein. 3. Anders, f. 1822, g. 1848 m. Berte Marie Hansdatter Øvre Torrestad; de kom til Hvitstein.

Videre nevnes husmann Knut Andersen Brekke, g. 1820 m. Maren Andrea. Andersdatter, de får samme år datteren Gunhild Marie.

Mal:Reflist