Bråvoll

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

48 Bråvoll


Navnet, som uttales brå'væll, må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. Brúarvollr, av brù og vollr «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

Bålag: Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

Skylden. Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.


Matrikulerte bruk:

  • 1838: 1.
  • 1888: 2.
  • 1904: 2.
  • 1950: 7.

Antall personer.

  • 1801: 3.
  • 1845: 9.
  • 1865: 16.
  • 1891: 12.

Andre opplysninger:

  • 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
  • 1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
  • 1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
  • 1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
  • 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.


Sag, kvern og stampe

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble besiktiget i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

Kverna hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om stampa på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet dragonkvarter (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.


Eiere

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.


Brukere

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er Jon bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av Kristen Jørgenssøn, som d. 1673, ca. 60 år gl. En Hans og en Ole bor så her inntil Nils Evenssøn Skarsholt, stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under Skarsholt. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen Amund Eriksen (personalia, se Stålerød). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

Kristen Jensen ca. 1710—32. Var visst fra Østre Nøklegård (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

Helge Amundsen 1722—53. Fra Stålerød, f. ca. 1659, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve Vegger (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til Lerskall (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

Mathias Jakobsen fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til Torp (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til Amund Kristensen (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til Ellefsrød (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

Ole Olsen d.e. 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til Stålerød (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til Stålerød (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og Skatvedt (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen Vestre Hallenstvedt (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen Lerskall (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i Vegger (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen Gusland (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til Vegger (s. d.).

Ole Olsen d.y. 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

Peder Halvorsen Stålerød 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

Mikkel Bentsen Svindalen (personalia, se Svindalen), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til

Lars Kristoffersen 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. Prestegården i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen Sjue (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. Prestegården i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.


Bruksnr. 1 (skyld mark 2,20)

Kalles Nordistua.

Kristoffer Larsen 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo (Østre Høyjord, bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

Ole Olsen Struten 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim (Tolsrød, bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen Askjem (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås (Haugberg). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

Anders Johansen 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på Liverød (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til Liverød (se d.g., bnr. 4).

Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.
Edvard N. Nøklegård, Bråvoll

Edvard N. Nøklegård 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole Stålerød (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

Reinhardt Johansen 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

Bjarne Tangen, eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

Kjell Tangen 1978—. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987. 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

Bråvoll bnr.1, Nordistua

Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

Antikviteter (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.


Oppdatering 2016

  • Drift: Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.


Bruksnr. 2 (skyld mark 2,42)

Kalles Søistua.

Ole Larsen 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se Bøen, bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

Anders Abrahamsen 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på Haugberg (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

Johan A. Bråvold 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

Bjarne Tangen 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

Kjell Tangen 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.


Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.


Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

Hans Braavold 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se Gusland, bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

"Rune Hafsås og Ragnhild Hafsås " 1971-2002.

Ingeborg og Thorbjørn Fadum 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se Prestegården gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.


Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)

Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.

Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til Abraham A. Tolsrød (personalia, se Tolsrød, bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 l melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost. På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri;

"En dag på Bråvoll ysteri i 1913"

Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.
048.005.002..jpg

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

Åsmund Tolsrød 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, Tolsrød, bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

Asbjørn Tolsrød og Aage Larsen 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

Rita Tolsrød 1984-. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Tønsberg, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

Anja Hofsøy Tolsrød og Frode Jelstad Aune.


Oppdatering 2016

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb! Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over. Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården. Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leike stue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958. Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.


Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til Hans Braavold; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.


Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av Maren Bråvold (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

Ragnvald Bråvold 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst. Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9


Bruksnr. 8 Myra

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier Kjell Tangen.


Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

Ragnvald Bråvold 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

Abraham Skjelland 1963—1994. F.1916, d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947. Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

Roar Skjelland 2002—. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland.


Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

Harald Skorge 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Daleneveien fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet. Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se Gravdal bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se Vestre Høyjord gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord. (Barn: 1. Monica, f. 1969. Bor i Løkkeveien 2. Tom f. 1974.) 3. Else, 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se Sukke gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum. (Barn: 1. Tommy f. 1970. 2. Jørn, f. 1971.) 4. Kari, 1950, arbeider på Vestfold Slakteri, gm. Harald Bogre, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik. (Barn: Nikolay, f. 1993.)

Myrhaug ble i 1999 solgt til

Guro Elise Solheim og Kenneth Verngård 1999—2011. De solgte videre til

Hanne Garmel og Joar Christoffersen 2011—. Joar har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverer brent kaffe bl.a. til kaffebarer i Oslo.


Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

Ingvald Bråvold 1953—1991, se bnr. 4. Ingvald f. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991, bygde hus her. Ingvald gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. Barn: 1. Egil f. 1956, se nedenfor 2. Susann f. 1961.

Egil Bråvold 1991—, f. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Han bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Egil har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.


Bruksnr. 12 Skoglund

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se Stålerød, bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

Jørn Skjelbred 1997—


Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

Åsa og Aage Larsen 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personal se bnr. 5. Barn: 1 Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958.daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

Vivi Ann Larsen 2015-. Vivi Ann har barna: Thea Larsen Gurholt f. 1984 og Kristina Larsen Gurholt f. 1989.