Berge

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

105 Berge

Navnet, som uttales bæ`rrje, er en gammel bøyningsform (dativ) av berg. Skrives 1528 Berig og Berigh, 1594 Berije, 1618 Berge, 1667 Berrie, 1723 Berie, 1770 og senere Berge.

Bålag: Berge, Brekke, Trevland, Skjeggerød, Tørrestad (1 gård), senere Vestly.

Skylden. Berge var fullgård, med gammel skyld 3 huder 4 skinn (eller 5 bpd. smør), i 1667 satt til 1 skpd. 15 lispd. tunge. Senere kommer hud-skylden tilbake og blir forøket til 3 ½ hud. 1838: 7 daler 1 ort 16 skill. 1888 og 1904: 12 mark 7 øre.

Berge var én gård til ut i 1700-åra, da den ble delt i to. På 1800-tallet kom to nye delinger, så det i alt ble 4 bruk, hvorav dog ett igjen ble nedlagt som egen gård.

I begynnelsen av 1700-tallet sees Berge å være utlagt til dragonkvarter.

Berge hadde ingen sag, og oppsitterne fikk lenge leie sagskur på Brekke og Svartsrød.

År Antall

bruk

Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høy-

lass

Utsæd Fold
1657 1 2 14   8 2      
1667 1 2 10 4 9   50 Sår 11 t

trær 4 t.

 
1723 1 2 13   12   40 1 kv, bl.korn,

12 t havre.

 
1803 2 2 6 2 6     2 skj. hvete,

10 t havre.


3 a 4

1835 3 4 10   8 3   1/2 t bygg,

12 t havre,
4 t poteter.

 
1865 3 4 19   14   183

skpd.

1 1/8 hvete,

1/4 t rug,
1 1/2 t bygg,
12 t havre,
10 t poteter.

6 a 8

8
6 a 8
5
4 a 5

1875 3 3 9 7 9     3/8 t hvete.

1 t rug,
2 t bygg,
10 1/2 t havre,
1/16 t vikker,
8 1/2 t poteter.

 
1900                  
1910                  


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 4.
  • 1888: 4.
  • 1904: 4.
  • 1950: 4.

Antall personer.

  • 1711: 2.
  • 1801: 12.
  • 1845: 23.
  • 1865: 16.
  • 1891: 14.

Andre opplysninger.

  • 1661: Noe granskog til sagtømmer, småbjelker og sperrer.
  • 1667: Ingen rydningsjord igjen. Humlehage. Eiendommen går til Goksjø og har der rett til snørefiske etter småfisk.
  • 1723: Skog til kull og husbehov.
  • 1803: Jordsmonnet består av moldmyr, med leire og stein i bunnen. God hamn og skog til gårdens fornødenhet.
  • 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Innmarken lider av vann, men skogen er økt i verdi. Av gran og furu kan årligårs selges for 24 ½ spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 bl. a. at gården har jordskog av gran, bjerk og or, men mest gran, som tildels er fullvoksen til sag- og bygningstømmer, dog bare til husfornødenhet; dessuten finnes atskillig skog egnet til kullved. Gården har også en god del bergskog (gran, tollfuru, osp og bjerk), som kan levere noe bygningstømmer og kullved. Eikeskog eller bokeskog finnes ikke. Skjønnsmennene finner at det årligårs kan utbringes ca. 30 lester kull, som bekvemmest leveres til Hagneshammeren, hvorhen det bare er litt over en fjerdings vei.


Eiere

Berges oppsittere var hele tiden selveiere. De sto seg meget godt økonomisk, ikke minst på 1600-tallet. En gren av slekten ble også eiere av Brekke, og Bergefolket sikret sin posisjon ved inngifte i andre velstandsfamilier. Se ellers under Brukere.


Brukere

Første gang vi hører Berge nevnt, er i en skatteliste fra 1528, hvorav fremgår at «enken på Berge» (navn ikke angitt) skal svare i skatt 1 lodd sølv.

Mikkel står som oppsitter 1593 og nevnes flere ganger de følgende år. Han eier 1624 3 huder i Berge og 3 ½ hud i Brekke, altså nesten hele begge disse gårdene. Mikkel døde i 1627. Enken Barbro satt så med gården til sin død 1632. Mikkel og Barbro hadde 5 sønner og 3 døtre: Sønnen Hans overtok Brekke, broren Kristen, som først hadde Berge noen år, overtok Brekke etter Hans' død. Torger fikk Berge etter Kristen; Torsten (Tosten) bodde på Berge til sin død 1684, først som «tjenestegutt», siden som «husmann»; Jakob var en tid på Brekke, men flyttet så vekk, og bodde visst senere i Sandefjord. Av døtrene var Mari g. m. Ole Iverssøn Hvitstein, Ingeborg med Ole Svartsrød og den tredje, som visst het Kari, med Lars Prestbyen.

Kristen Mikkelssøn var bruker på Berge de første åra etter morens død. Da broren Hans på Brekke døde 1642, flyttet Kristen dit. Berge ble så overtatt av Kristens bror,

Torger Mikkelssøn 1642—87. Ved arv og giftermål ervervet han betydelige midler. Medarvingene, særlig broren Jakob og svogrene Ole Svartsrød og Nils Prestbyen (g. m. Lars Prestbyens enke), beholdt dog lenge sine lodder i hjemgården. Men i 1682 har Torger løst inn det meste og eier da 2 huder 10 skinn i Berge; Ole Svartsrøds arvinger beholdt likevel sin lodd ( ½ hud) også etter Torgers død. Torger var gift første gang med Rønnaug Olsdatter Bjørndal og fikk med henne lodder i Nedre Solberg i Sandar og i Åmot i Skjee. De fikk 4 barn, hvorav de 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1643, g. m. Marte Nilsdatter fra Øvre Skjelland, kom til Nedre Solberg. 2. Rønnaug, f. 1648, g. m. Torbjørn Olssøn Sti. Et par år etter første hustrus død giftet Torger seg igjen med Siri (Sigrid) Rasmusdatter fra Berg i Høyjord og fikk i medgift parter i Rånnerud og Sørby i Våle og i Lefsrød i Ramnes. Torger og Siri fikk 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Mikkel, f. 1652, ble bruker på gården, se ndfr. 4. Ole, f. 1655, må være død ung. 5. Barbro, f. 1657, g. m. Hans Franssøn Åsrum i Hedrum. 6. Lars, f. 1659, ble bruker på gården, se ndfr. 7. Idde, f. 1662, g. 1) m. Henrik Nomme, som kom til Øvre Solberg i Sandar, 2) m. Torger Torstenssøn Trevland, 3) m. Helge Trulssøn Haugan i Stokke. — Torger Mikkelssøn var ved sin død i 1687 83 år gl. Han må ha vært en aktet mann i bygda; bl. a. deltok han i matrikuleringskommisjonen i 1667. Han var formynder for den foreldreløse Maren Bloch, datter av kjøpmann Christen Bloch i Tønsberg; hun vokste opp på Berge som datter i huset. Ved skiftet etter Torger ble løsøre og besetning alene taksert til 163 ½ rdl.; det var sølv for 21 rdl., deriblant et belte, verdsatt til 10 ½ rdl. Jordegods: 2 huder 10 skinn i Berge m. b., 6 skinn i Brekke (arv) u.b., 2 bpd. smør i Nedre Solberg m.b. Godset i Solberg hadde han dog i 1674 avhendet til sine barn av 1. ekteskap (Hans og Rønnaug), som også hadde arvet 2 bpd. der, men disse skulle da ikke ha krav på annet jordegods. Sønnen Mikkel ble kjent åsetesberettiget til Berge, men han satt foreløbig som bruker på Trevland. Mikkel og broren Lars ble ved skiftet utlagt hver 11 ⅓ skinn i Berge og 2 skinn i Brekke, søstrene hver det halve. Torgers enke Siri giftet seg igjen med Ingebret Torstenssøn Trevland og døde på Trevland i 1717.

Lars Torgerssøn ca. 1687 — ca. 95, overtok nå foreløbig Berge etter faren. F. 1659, g. m. Mari Torstensdatter Trevland; visstnok ingen barn. Etter noen år gjorde broren Mikkel sin åsetesrett gjeldende og flyttet hjem fra Trevland. Lars måtte da ut, han bygslet halvdelen av Øvre Holand og døde der 1734, 76 år gl.

Mikkel Torgerssøn ca. 1695—1726. F. 1652, d. 1726. G 1) m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712, som tidligere hadde vært g. m. Torsten Ingebretssøn Trevland (denne var død 1674). Mikkel solgte i 1701 sine 2 skinn i Brekke. I 1707 kjøpte han av broren Lars Øvre Holand dennes lodd i Berge (1 hud 3 skinn) for vel 67 rdl. Ellers innløste han etter hvert medarvingenes lodder i Berge, bortsett fra søsteren Idde Haugans part (6 skinn), som hun beholdt også etter Mikkels død. Ca. 1706—12 sees Mikkel å ha skåret betydelige kvanta på Trevlandsaga, som han også var medeier i. Mikkel og Marte hadde ett eneste barn som vokste opp, datteren Mari, g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla i Skjee, bruker på Berge, se ndfr. Etter Martes død giftet Mikkel seg igjen med 2) Kari Mathisdatter fra Ruelsrød i Andebu; ingen barn. Ved skiftet etter Mikkel viste boet den betydelige netto 737 rdl. Av løsøret kan nevnes et sølvkrus på 10 lodd (5 rdl.), en sølvkanne, 2 sølvskjeer med vindrueknapper, 2 andre sølvskjeer (2 rdl.), en sølvkanne (39 rdl.!). I rede penger for levert kull vel 18 rdl. Bøker: 1 bibel, Povel Andersens huspostill, en annen huspostill. Gården hadde også en svær besetning: 1 dragonhest (6 rdl.), 2 andre hester (à 10 rdl.), 1 stut, 21 kuer (noen bortsatt), 11 ungdyr, 10 sauer, 5 svin. Jordegods (taksert til 400 rdl.): Odelsgodset i Berge 2 ½ hud m.b. (176 rdl.), tilfalt svigersønnen Lars Nilsen, da hustruen hadde odels- og åsetesrett; enken fikk 3 bpd. smør m.b. i Lefsrød i Ramnes, ervervet av Mikkel i 1719 ved skjøte fra sine medarvinger på deres arveparter (100 rdl.), videre fikk hun fjerdeparten av Ruelsrød, 1 bpd. 3 mk. smør (54 rdl.). I pantet Dal i Ramnes fikk enken 46 rdl. og Lars 24 rdl.

Lars Nilsen 1726—31. Var fra Gjerla, g. m. foregående brukers datter Mari, som døde alt 1730; visst ingen barn. Lars flyttet til Herre-Unneberg i Sandar og deretter til Pinsle, hvor han døde 1758, 69 år gl. Han var g. 2. gang m. Kari Nilsdatter; fikk med henne 1 sønn og 5 døtre. Etter Lars ble Berge overtatt av

Jørgen Jakobsen 1732—62. Visst f. 1694, som sønn av Jakob Larssen Kjærås, og død 1775. Hadde tidligere vært bruker på Sletholt, Bjørndal og Gjerla. G. 1) m. Kari Andersdatter Sletholt, d. 1725, 2) m. Mari Helgesdatter Gjerla d.e., d. 1764, 62 år gl. Jørgen løste etter hvert inn atskillig av arvingenes lodder og lånte i den anledning 45 rdl. av byfoged Fabricius i Larvik. I 1744 står han som eier av 2 huder 1 skinn i Berge og en mindre lodd i Gjerla. Visst ingen barn i 1. ekteskap, men Jørgen og Mari fikk minst 7 barn, hvorav dog bare to vokste opp: 1. Marte, f. 1726 på Bjørndal, g. m. nedennevnte bruker Anders Iversen. 2. Helge, f. 1746, bruker på gården, se ndfr. I 1752 overdrar Jørgen og endel andre loddseiere 6 skinn i Berge for vel 36 rdl. til svigersønnen Anders Iversen. Berge ble dermed delt i to bruk (hadde vel faktisk allerede vært det noen år), som vi nå følger hver for seg.


Bruk 1 (Søistua)

Jørgen Jakobsen fortsatte å bruke sin halvdel av Berge til 1762, da han for 200 rdl. overdro sin halvpart til sønnen

Helge Jørgensen 1762—85. F. 1746, g. 1767 m. Inger Iversdatter Åsrum, søster av Anders Iversen på nabobruket. De fikk på Berge 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1767, g. m. Svend Larsen Nedre Løkje i Skjee. 2. Ivar, f. 1774. 3. Jørgen, f. 1777. 4. Helene Marie, f. 1781. I 1785 solgte Helge sin gård på Berge (1 hud 9 skinn) for 880 rdl. til Hans Evensen. Selv kjøpte Helge samme år et bruk på Bettum i Skjee og flyttet dit.

Hans Evensen 1785—95. F. 1755, d. 1827. Han kom fra From i Sandar (var opprinnelig fra Nordre Stange). G. m. Mari Larsdatter fra Øvre Bjørndal (hadde tidligere vært g. m. Gro Paulsdatter Tuten-Borge). Barn: 1. Marte Marie, f. 1786. 2. Else Marie, f. 1790. I 1795 solgte Hans bruket på Berge, kjøpte Deie-Borge i Skjee for 2290 rdl. og flyttet dit; de fikk der datteren Anne, f. 1795. Bruket på Berge solgte Hans for 1280 rdl. til

Peder Hansen 1795—1822. Peder var fra Østre Skorge, f. 1751, d. 1826. Det var visst han som ble kalt «Søistugammeln». Peder ble 1. gang g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti, f. 1756, d. 1809; de hadde datteren Kirstine, f. 1786, d. 1845. Peder giftet seg igjen med Abelones søster, Helvig Andersdatter Sti, f. 1755 (hun hadde tidligere vært g. m. Helge Trulsen Sti), d. 1826, samme år som sin mann. Peders datter Kirstine ble g. 1) 1805 m. Ingebret Kristensen Nordre Slettingdalen, 2) 1809 m. em. Hans Hansen Døvle i Andebu. I 1810 solgte Peder halve gården til svigersønnen Hans Hansen for 400 rdl.; denne blir imidlertid boende på Døvle til Peder i 1822 overdro til ham også resten av gården for 290 spd. Se videre under bnr. 1.


Bruk 2

Anders Iversen 1752—79. Anders var fra Åsrum i Hedrum, sønn av Ivar Brynnilsen og Mette Iversdatter Nomme. Som nevnt ovfr., ble han 1747 g. m. brukeren Jørgen Jakobsens datter Marte f. 1726, d. 1759. Barn: 1 Mette, f. 1750. 2. Mari, f. 1755, g. m. brukeren Jens Fredriksen, se ndfr. Ved skiftet etter Marte i 1760 står boet netto i den nokså beskjedne sum 120 rdl.; blant løsøret nevnes en kakkelovn (9 rdl.) og av bøker: Cathecismi Sang, en bønnebok og 2 gl. psalmebøker. Jordegodset, 6 skinn i Berge, ble delt med 3 skinn på enkemannen og 1 ½ skinn på hver av døtrene. Anders Iversen giftet seg igjen 1760 med Mari Olsdatter fra Søndre Tori i Skjee, d. 1770, 52 år gl. Dette ekteskapet var barnløst. Ved skiftet etter Mari viser boet en netto på 208 rdl. Anders eier nå en betydelig lodd i gården, idet han fra Abraham Nilsen Gjerla (der i mellomtiden, som odelsberettiget, hadde ervervet gods i Berge) har fått kjøpt ytterligere 1 hud; i 1773 innløser han også noen mindre parter fra Mari Olsdatters arvinger. Følgende bruker er svigersønnen

Jens Fredriksen 1779—1824, d. 1837, 86 år gl. Jens var fra Svines i Sandar. G. 1. gang 1779 m. datter av foregående bruker, Mari Andersdatter, f. 1755, d. 1781. De fikk sønnen Fredrik, f. 1779, d. 1796. Jens ble svigerfarens medbruker fra 1779, idet han det året for 180 rdl. fikk kjøpt omtrent halve gården av ham, og ved skjøte av 1784, tgl. 1785, kjøper han for 380 rdl. ytterligere 10 ½ skinn og får også overta svigerinnen Mettes arvepart mot å forsørge henne (Mette var vanfør og kunne ikke greie seg selv); dermed eier Jens hele gården (halve Berge). I forbindelse med kjøpet lånte han 250 rdl. av Anders A. Hundstok og 100 rdl. av Nils O. Tue; betale tilbake noen år senere. Jens giftet seg igjen 1782 med Idde Henriksdatter Trevland, f. 1757, d. 1809. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1787, senere bruker, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1789, g. 1811 m. Jørgen Pedersen Vike i Andebu. 3. Hans, f. 1792, ble bruker på Øvre Torrestad i Sandar, d. der 1861. 4. Gunhild, f. 1795, g. 1824 m. Johannes Nilsen Ljøsterød. 5. Henrik, f. 1798, senere bruker, se ndfr. I 1806 solgte Jens halvparten av bruket (fjerdeparten av Berge) til eldste sønn Anders, som noen år senere overtok driften av den (se part 2 a), mens Jens fortsatt drev den annen halvpart (se videre bnr. 2).

PART 2 a. Anders Jensen 1809—46. F. 1787, d. 1853. G. 1808 m. Berte Marie Hansdatter fra Vestre Gallis, d. 1854, 66 år gl. Anders hadde tidligere et års tid hatt et bruk på Gallis. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Hans, f. 1809 (på Gallis), bruker på Berge, se bnr. 3. 2. Inger Andrea, f. 1813, g. 1838 m. Antoni Tolfsen fra Vaggestad-Lia i Sandar; de kom til bnr. 2 på Brekke. 3. Jørgen, f. 1816, bruker på Berge, se bnr. 4. 4. Fredrik, f. 1818, g. 1852 m. Maren Andrea Sørensdatter fra Bergan-Ødegården i Skjee, f. 1825, d. 1890. Fredrik var tømmermann, han hadde først et bruk på Klavenes; i 1865 finner vi ham på Hem i Sandar. 5. Karen Marie, f. 1821, g. 1846 m. smed Johannes Jakobsen Brekke, f. 1820; de flyttet senere til Sandar, i 1865 finner vi dem på Haughem. 6. Lene Marie, f. 1823, g. 1850 m. Lars Pedersen fra Pisserød, som samme år kjøpte en part på Rusletvedt i Stokke og ble boende der. 7. Lars, f. 1826, ble handelsmann i Sandefjord, g. m. Kirsten Andersen, f. ca. 1833 i Bamle. 8. Berte Andrea, f. 1830. I 1846 delte Anders Jensen sin fjerdepart av Berge mellom sine to sønner, Hans og Jørgen, og sluttet med dem kontrakt om opphold for seg og sin hustru. Se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr. 4.


Bruksnr. 1 (Søistua).

Hans Hansen Døvle 1822—57. (Jfr. ovfr. under Bruk 1.) Hans var f. 1785 på Døvle i Andebu; foreldrene var Hans Fredriksen og Ellen Hansdatter, søster av ovennevnte bruker Peder Hansen. Hans hadde først hatt gård på Døvle 1805—22. Han var 1. gang g. 1807 m. Olene Olsdatter Struten, som døde ung alt året etter, visst i barselseng; tvillingparet hun fikk levde bare to dager. 2. gang ektet han 1809 søskenbarnet sitt, Peder Hansens datter, enken Kirstine, f. 1786, d. 1845. De hadde 5 barn, hvorav 4 vokste opp (alle født på Døvle): 1. Ingebret, f. 1811, overtok farens tidligere bruk på Døvle, se d.g. 2. Elen Olea, f. 1813, d. 1842, g. 1840 m. Anders Iversen Nedre Holand. 3. Henrik, f. 1817. 4. Karen Andrea, f. 1820. Ved skjøte tgl. 1857 overdro Hans Hansen gården for 2250 spd. til sønnesønnen

Hans Ingebretsen Døvle 1857—73. F. på Døvle 1839, d. 1873. G. 1862 m. Johanne Martine Jonsdatter Vestre Vaggestad, f. 1842, d. 1929. Barn: 1. Helene Kristiane, f. 1863, d. 1941, g. 1893 m. gbr. Olaf Rikard Olsen Lille Vaggestad, f. 1865, d.1956. 2. Julie, f.1864. Enken giftet seg igjen 1876 med følgende bruker,

Kristoffer Nilsen 1876—1917. F. 1848 i Rønningen under Berg i Andebu, d. 1917; ingen barn. Etter Kristoffers død gikk eiendommen ved skifteskjøte fra dødsboet for kr. 35 000 over til enken

Martine Berge 1917—29. Etter Martines død 1929 solgte arvingene gården ved skjøte tgl. s.å. for kr. 33 000 til

Otto Skjeggerud 1929—49. F. 1892, d. 1949. G. 1919 m. Agnes Ovesen, Sandefjord, f. 1891, d. 1920. Barn: Otto Bjørn, f. 1920, overtok som eneste arving eiendommen etter farens død.

Otto Bjørn Skjeggerud 1949— . F. 1920, agronom, g. 1947 m. Randi Dorthea, f. 1927, datter av Edvard Berge (se bnr. 3). Barn: 1. Otto Bjørn, f. 1947, g. m. Unni Synnøve Hansen, f. 1947. 2. Dag Henning, f. 1950. 3. Åshild, f. 1957.

Otto Bjørn Skjeggerud 2000- .

Bruksnr. 1 (Søistua)

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 6,60. Gården har ca. 120 mål innmark, og ca 500 mål skog, av forskjellig slag, beliggende nordvest og sydvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Det har vært humlehage ved det gamle tunet. Til gården hører et sandtak, hvorfra det i sin tid ble tatt grus til den nye veien fra Goksjø til Gjein, også senere er det hentet mye grus der. Tidligere gikk det en sti («kjørkestig») over til Svartsrød, som bruktes i flomtider.

Den opprinnelige gården har ligget ca. 250 m lenger mot nordvest. Det finnes enda merker etter murene, og det står fremdeles plommetrær der. Våningshuset er ca. 200 år gammelt. Uthusbygningen, som er ombygd, er også svært gammel. Gården har vedskjul og vognskjul, og det har tidligere vært smie og kjone. Den første vannledningen ble visstnok anlagt i 1860; ny ledning lagt 1948. Gården hadde tidligere hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1931.

Som tuntre står ei stor eik like nord for husene.

Marknavn: Potetlykkæ (ligger i utmarken, Kristoffer Nilsen hadde poteter der ca. 20 år i trekk), Larsrønningen, Moæ, Borroæ, Bjønnehøle, Orelykkæ, Tjuvedæl, Snarfotåsen, Vassvøllen (samlingsplass for ungdommen hver sankthanskveld), Herregården (en ås), Plommetreekeræ, Setoæ, Langteien, Ælveåkern, Rovæ, Våmmæ, Tangen, Rønningen (Dragonrønningen).

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6—8 kuer, ungdyr, 3—4 griser. Avling: 2—3000 kg hvete, 4000 kg havre, 160 t poteter.

Bruksnr. 2 (Nedistua).

Jens Fredriksen (se ovfr., bruk 2) fortsatte etter delingen som bruker på sin fjerdepart av Berge. Ved skiftet i 1809 etter Jens' annen hustru, Idde Henriksdatter, sto boet i netto 791 rdl.; jord og bygninger ble tils. taksert til 600 rdl. Jens, som levde helt til 1837 og ved sin død var 86 år gl., solgte i 1824 for 560 spd. bruket til sin yngste sønn,

Henrik Jensen 1824—38. F. 1798, d. 1838. G. 1826 m. Anne Marie Sørensdatter fra Nedre Løkje i Skjee, f. 1801, d. 1864. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jens, f. 1829, bruker på gården, se ndfr. 2. Idde Sofie, f. 1831, d. 1905 på Berge; ugift. 3. Inger Marie, f. 1834, d. 1890 på Berge, ugift. 4. Hans Mathias, f. 1837, se ndfr. Henrik solgte ved skjøte tgl. 1832 to jordstykker, Ormelia og halve Dragonrønningen (ved skyldelingen samme år skyldsatt til tils. 1 ¾ skinn) til Hans Andersen, sønn av Anders Jensen på nabobruket, for 200 spd. Ved skiftet etter Henrik i 1838 sto boet netto i 420 spd. Jordegodset, de 8 ¾ skinn i Berge, ble taksert til 525 spd. Gården ble utlagt til eldste sønn

Jens Henriksen 1838—1906. F. 1829, d. 1912; ugift. Jens hadde altså skjøte på gården, men han ble invalid etter årelating (jernet de brukte var rustent), og gården ble derfor drevet av Jens' bror, Hans Mathias Henriksen, f. 1837, d. 1924. Hans Mathias var g. m. Anne Elisabet Olsdatter fra Skarsholt (Storeng), f. 1840, d. 1891. Barn: 1. Anne Marie, f. 1873, g. m. Karl Svendsen, se bnr. 4. 2. Hulda Elise, f. 1876, g. 1903 m. Anton Olsen Kjærås. 3. Andrine Susanne, f. 1878, g. m. Olaf Andersen, Hem i Sandar. 4. Otilie, f. 1881, g. 1909 m. sjømann Borge Jørgensen Liverød, f. 1882. 5. Henrik, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1906 solgte Jens Henriksen bruket for kr. 3500 til brorsønnen

Henrik Hansen 1906—50. F. 1884, d. 1962. G. 1) 1912 m. Laura Sofie Larsdatter Brekke, f. i Sandefjord 1890, d. 1914; de fikk sønnen (1.) Einar, f. 1913, han ble g. m. Asta Torrestad, f. 1916, de har gård på Nedre Torrestad. Henrik ble g. 2) 1918 m. Helga Marie Andersen, Klavenes, f. 1894 i Sandar. Barn: 2. Odd, f. 1919, bruker på gården, se ndfr. 3. Haldis, f. 1925, g. 1943 m. snekker Oddvar Reidarsen Myhre, f. 1923. Henrik kjøpte i 1916 for kr. 6000 bnr. 4 (s.d.), som ble nedlagt som eget bruk og senere har dannet en enhet sammen med bnr. 2. Ved skjøte tgl. 1950 overdro Henrik og hans hustru bnr. 2 og bnr. 4 for tils. kr. 24 400 til sønnen

Odd Berge 1950—1986 . F. 1919, g. m. Randi Bergan, f. 1921. Barn: Frøydis, f. 1947, g. m. Kåre Hotvedt, Sandar, f. 1946.

Frøydis og Kåre Hotvedt 1986- . Frøydis og Kåre har to barn: 1. Ingvill f. 1971 g.m. Rolf Larsen f. 1967. 2. Odd Erik f. 1975 g.m. Gina Urheim f. 1978 ( Barn: 1. Jenny f. 2001, 2. Lena f. 2004, 3. Johan f. 2010.).

Bnr. 2 og bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,59 (henholdsvis mark 2,18 og mark 1,41). Gården har 86 mål innmark og 150 mål produktiv skog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

I eldre tid gikk utveien over åsen nord for husene («Kjørkebakken» — de reid til kjørka). Veien senere omlagt.

Våningshuset er gammelt. Nytt uthus bygd 1948. Bryggerhus og vedskjul. Ny kårbygning er oppført. Gården har hatt kjone. Ny vannledning lagt ca. 1922. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor kjøpt 1930. Eget treskeverk. Grasfrø har vært i bruk fra ca. 1900.

Bruksnr. 2 (Nedistua).

På gården er et gammelt tuntre, plantet av Henrik Jensen.

Antikviteter: Kiste fra 1743. Tidligere fantes en gl. tørkehekk. Gl. dokumenter.

Marknavn: Smietrae, Kjoneåsen, Hågæn. Der er merker etter kullbrennmg.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3—4 griser. Avling: 2500— 3000 kg hvete, 4000 kg havre, 100 t poteter, 3—4 mål kålrot.


Oppdatering 2015

  • Areal: Gården har 93 mål innmark som det dyrkes korn på og 281 mål skog.
  • Bebyggelse: Kårdboligen ble satt oppi 1973. Uthuset ble restaurert i 1978. Hovedhuset ble restaurert i 1980. Fjøset ble omgjort til redskapsrom i 1987.
  • Drift: Sluttet med husdyr i 1987. Nydyrking på Vasvollen (20 da.) i 1982. Ny driftsvei ble opparbeidet til Vassvollen og Gogsjø.

Bruksnr. 3 (Hagan).

Ved delingen av Part 2 a (se ovfr.) overdro Anders Jensen denne ene del til eldste sønn

Hans Andersen 1846—ca. 60. F. 1809, g. 1841 m. Berte Marie Jørgensdatter Prestbyen, f. 1811. Barn: 1. Anders, f. 1843 (visst i januar). 2. Johanne Margrete, f. 1843. 3. Jørgen, f. 1845. 4. Mikkel, f. 1847. 5. Berte Marie, f. 1850. 6. Hans, f. 1852. 7. Martine, f. 1855. Hans Andersen hadde alt i 1832 kjøpt jordstykkene Ormelia og halve Dragonrønningen av Henrik Jensen i Nedistua (se ovfr.) for 200 spd. I 1858 flyttet Hans til Hvarnes og byttet til seg gården Holt fra Amund Andersen Prestbyen, som isteden ca. 1860 overtok Hans' bruk på Berge og giftet seg med enken etter broren Jørgen på nabobruket (bnr. 4, s.d.). Dermed var bruksnumrene 3 og 4 for noen år på samme hånd.

Helt til venstre Andrine Nilsdatter Berge g.m. Edvard Helgesen , - Edvard Edvardsen Berge og h. Ragna Marie Osmundsen til høyre.

Amund Andersen ca. 1860—68. Amunds og familiens personalia, se under bnr. 4. Skjøte fra forrige eier ble for øvrig først skrevet i 1868 (etter Amunds død!); kjøpesummen var 1100 spd. Amund døde 1868 og enken Anne Kristine 1870. Deretter satt arvingene et par år med gården, inntil den i 1873 ved auksjonsskjøte ble solgt til

Kristen Hansen 1873—75. Han var fra Haughem i Sandar, var tømmermann, og hadde tidligere losjert hos sin bror Antoni Brekkedammen. Kristen døde 1875, og ved skjøte tgl. s.å. solgte arvingene bruket til

Berge bnr. 3, Tholf Berges gård.

Edvard Helgesen 1875— 98. F. 1849 på Gallis, d. 1898. Hadde tidligere noen år hatt et bruk på Rismyr (gnr. 102, bnr. 2). G. 1880 m. Andrine Nilsdatter Hasås-Sætra, f. 1853, d. 1928. 7. barn: 1. Hans Kristian, f. 1880, d. 1963, lærer i Kodal 1904—16, tillike kirkesanger 1906—16; deretter lærer på Haukerød skole, Sandar, også kjent som svømmelærer; g. 1907 m. Karen Rikardsdatter Trevland, f. 1886, d. 1964. 2. Nils Martin, f. 1882, d. 1943 i Amerika. 3. Maren Andrea, ysterske, f. 1884, g. 1913 m. Johan Andersen Bråvoll, f. 1883 på Haugberg, d. 1933. 4. Edvard, f. 1885, bruker på gården, se ndfr. j. Hilda Marie, f. 1887, d. 1953; drev forretning på Søndre Saga (se gnr. 106, bnr. 7). 6. Anne Elise, f. 1892, g. 1916 m. maler Nils Andreas Setre, Oklungen, f. 1886 i Eidanger. 7. Alma Sofie, f. 1896, g. 1923 m. Oskar Håvaldsen Svartsrød, f. 1883. Etter Edvards død gikk gården over til enken, som fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo,

Andrine Nilsdatter 1898—1909. I 1909 ble innkjøpt fra Trevland jordstykket Mivedalen og noe utmark (gnr. 106, bnr. 17 og 18). Andrine overdro ved skjøte tgl. 1909 eiendommen for kr. 2500 til sønnen

Edvard Berge (Edvard Edvardsen) 1909—70. F. 1885, d. 1970, g. 1912 m. Ragna Marie Osmundsen Hasås, f. 1887. Barn: 1. Osmund, f. 1913, hvalf., g. m. Else Tørrisen, Mosjøen; bopel Framnes, Sandefjord. 2. Margit, f. 1916, g. 1941 m. landhandler Arne Gaasholt, Prestbyen, f. 1916. 3. Astrid Helene, f. 1919, g. m. misjonær Kåre Bøe fra Lesja; bosatt i Oslo. 4. Ansgar, f. 1923, anleggsformann, g. m. Kirsti Hotvedt, Andebu; bosatt på Langerød i Sem. 5. Tholf, f. 1925, ugift, overtok gården se ndfr. Ansgar og Tholf kjøpte 1954 bnr. 2 på Vestre Skorge. 6. Randi Dorthea, f. 1927, g. 1947 m. Otto Bjørn Skjeggerud (se Berge, bnr. 1). 7. Ragna Elfrida, f. 1933, g. m. Ove Riis, Fossheim (se gnr. 106, bnr 14). Edvard Berge kjøpte inntil følgende mindre eiendommer (alle beliggende i nabobygda Sandar): I 1920 et stykke innmark fra Skjeggerød, samme år et skogstykke fra Torrestad (gnr. 1, bnr. 21 i Sandar, skyld 33 øre), i 1927 «Skogli» fra Skjeggerød. Etter Edvards død ble gården for kr. 75 000 overtatt av yngste sønn,

Bruksnr. 3 (Hagan).

Tholf Berge 1971—80.

Tom og Astrid Helene Heyerdahl 1980-2000.

Per Edvard Heyerdahl Apr. 2000- des.2000.

Hanne Cecilie Speilberg 2000-.

Bnr. 3 og gnr. 106, bnr. 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark, 2,38. Gården har 70 mål innmark og ca. 80 mål skog (barskog). Det meste av skogen ligger nordvest for husene, resten, ca. 20 mål, ligger adskilt ute ved Goksjø. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Framhusbygningen er fra 1880, uthuset fra 1879, begge satt opp av Edvard Helgesen. Nytt uthus bygd av Edvard Berge 1925, bryggerhus satt opp av samme (det er huset til Bredine Kjærås i Harabakken, som ble kjøpt og flyttet hit ca. 1930). Elektrisk lys og kraft innlagt 1933. Vannledning med elektrisk pumpe lagt 1937 fra ei olle på gården. Treskemaskin og rensemaskin kjøpt ca. 1915, senere anskaffet treskeverk.

Marknavn: Roæ, Kilen, Vestre og Østre Rønningen, Dragonbakken, Mivedæl, Vang (kommet fra Skjeggerød).

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2 griser, 50 høns. Avling: 1800 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter, 2 mål kålrot.

Bruksnr. 4 (Oppistua).

Ved delingen av Part 2 a (se ovfr.) overdro Anders Jensen denne annen del til sønnen

Jørgen Andersen 1846—53. F. 1816, d. 1853. G. 1846 m. Anne Kirstine Sørensdatter fra Bergan-Ødegården i Skjee, f. 1822, d. 1870. Barn: 1. Anders, f. 1847, overtok senere bruket, se ndfr. 2. Søren, f. 1849, g. 1876 m. Karoline Kristoffersdtr. Sverkholt i Lardal, f. 1850. 3. Berte Andrea, f. 1851, g. m. Lorens Bergan, f. 1853. 4. Jørgen (Jørgen Berg) f. 1853, d. 1933, stuert, g. m. Olava Torgersen, Dølebakken, d. 1930, bodde i Sverresgt. i Sandefjord; datteren Solveig ble g. m. Halfdan Fehn, Sandefjord. Ved skiftet etter Jørgen Andersen i 1854 ble gården utlagt enken

Anne Kirstine Sørensdatter 1854—60. Hun giftet seg igjen 1860 med

Amund Andersen 1860—68. F. 1827 på Prestbyen, d. 1868. Amund hadde tidligere noen år hatt Holt i Hvarnes, men byttet så gårder med Hans Andersen Berge, bror til Jørgen, som Amunds hustru tidligere hadde vært gift med; fra ca. 1860 hadde da Amund både bnr. 3 (s.d.) og bnr. 4. Amund og Anne Kirstine hadde 4 barn sammen: 1. Mathias, f. 1860, var lenge på Hasås; ugift. 2. Lorens, f. 1862, d. 1924 i Oslo, lærer og lokalhistoriker. G. 1886 m. Albertine Johanne Andresen, f. i Asker 1862, d. 1923. (Om Lorens Berg, se også forordet til dette verks kulturbind og under Skolelærere) 3, Hans, f. 1864, kom til Øvre Holand. 4. Anton, f. 1866, reiste til Amerika; døde der. Etter Amunds død satt Anne Kirstine, som nå var enke for annen gang, med gården et par år, inntil hun i 1870, kort før sin død, overdro den til sin eldste sønn i 1. ekteskap,

Anders Jørgensen 1870—79. Etter noen år flyttet han til Sandefjord, hvor han ble sagbruksarbeider; ble gift der med Elise Olsen, Langeby. Ved skjøte tgl. 1879 solgte han bruket til

Kristen Eriksen 1879—1904. F. ca. 1830, kom fra Skarsholt. G. m. Berte Marie Nilsdatter, f. 1837 i Skjee. Solgte ved skjøte tgl. 1904 for kr. 4500 til

Hans Kristian Andersen 1904—06. Han var fra Øvre Hønsvall, som han senere overtok (se nærmere om ham under denne gård). Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1906 for kr. 3500 til

Karl Svendsen 1906—09. F. 1872 i Sverige, g. m. Anne Marie, f. 1873, datter av Hans Mathias Henriksen Berge (se bnr. 2). 6 barn: Svend, reiste til Amerika, Hans ble håndverker i Tønsberg, de øvrige, Kaare, Astrid, Marta og Trygve, kom alle til Sandar. Karl flyttet ca 1909 til Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.) og bruket på Berge overtatt av Karl Svendsens svoger,

Borge Jørgensen Liverød 1909—16. F. 1882, g. 1909 m. Otilie Hansdatter Berge, f. 1881. Barn: 1. Aslaug, f. 1910. 2. Reidar, f. 1912. 3. Aagot, f. 1916. 4. Solveig, f. 1920. Ved skjøte tgl. 1916 gikk gården for kr. 6000 over til

Henrik Hansen på bnr. 2 (s.d.). Dermed ble bnr. 4 nedlagt som eget bruk (1918) og har siden dannet en enhet med bnr. 2. Uthuset ble revet 1919 og framhuset ca. 1930.

Det vil kunne passe her å gjengi i utdrag et dikt Lorens Berg skrev, 12 år gammel, da han skulle forlate denne gården på Berge som hadde vært hans barndomshjem:

Bruksnr. 4 (Oppistua). Gårdskart NIBIO
Forsvundne er nu de glade dage,
som jeg i hjemmet oplevet har.
Jeg bort må flytte fra ønsker kjære
og ud i verden jeg vandre må.
O hjem, dig aldrig jeg kan forglemme,
så lenge livet bor i mit bryst,
mit hjerte ønsker sig altid hjemme,
at ile derhen det er min lyst.
Så ung' vi var, da vor fader døde,
han som vi elsket så inderlig,
en stund derefter os atter møde
en sorg som gjør os utrøstelig.
Thi døden bortrev vår kjære moder,
som var vort håb og som var vor trøst.
Vort hjem vi snarligen nu forlade
med sorg og uro udi vort bryst.
---
Hvor godt den haver som Herren kjender
og som adlyder hans ord og bud.
Adskilt fra venner midt blandt uvenner
han fornøies udi sin Gud.
Hvor snart det jordiske sig forandrer,
og verdens glæder så korte er.
Fra glæde, fryd, man til sorgen vandrer,
i modgangs tåge indhylles brat.
Så umerkt ned daler lykkens stjerne
og håbets fakkel blir bleg og mat.
Vort ønskes mål bliver det fjerne,
borttaget og ifra øiet tat.
Til slutning beder jeg dig, o Herre,
at du vil vogte os av al nød!
Og når vi dør, da lad engle bære
vor sjel i Abrahams hulde skjød!

Tomt nr.1 - 1,0 mål

04.09.1942 - Etablert til Oddvar Myhre. Hyttetomt ved Trevlandbukta er senere utvidet og utgjør 2,3 mål pr. 2016.