Bøen

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

90 Bøen


Navnet. Ifølge Rygh N G antagelig av et opprinnelig gno. bærinn, bestemt form av bær, og betyr da rett og slett «gården», eller også er det en sammensetning av dette ord med vin «gressgang, naturlig eng» (N G Indl., s. 47).

Bålag: Skaug, Honerød, Hundsrød, Lien, Rolighet, Plassen, Kleppan, Nes og Skjeau.

Skylden. Bøen var fullgård og hadde Nordre Kleppan til underbruk. Den gamle skyld var for Bøen 18 lispd. mel og 2 bpd. smør, for Nordre Kleppan 7 ½ lispd. mel. Det at selve Bøen hadde blandet skyld, både mel og smør, betyr muligens at gården tidligere en gang har vært delt i to bruk, men vi har ikke kilder som kan bekrefte dette. Matrikkelen av 1667 gjør bare en liten endring i skylden, idet smørparten i hovedbølet ble økt til 2 bpd. 6 mk. smør. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 21 mark 2 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 8 5 12 3
1667 2 3 10 6 10 51 Sår 16 t,
trær 6 t
1723 1 2 ½ 15 10 38 1 skj. hvete,
4 skj. bl.korn,
15 t 4 skj. havre
1820 1 3 13 10 à 12 t havre
1835 2 4 12 10 2 1 t bygg,
20 t havre,
6 t poteter
1865 3 4 17 18 1 197skpd. 1 ¼ t hvete,
2 ½ t bygg,
23 ⅞ t havre,
15 t poteter
6
7 à 8
4
5
1875 3 3 9 6 3 1 ⅛ t hvete,
½ t rug,
1 5/16 t bygg,
15 ½ t havre,
1 t poteter

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 2.
  • 1888: 13.
  • 1904: 13.
  • 1950: 23.

Antall personer.

  • 1711: 8.
  • 1801: 14.
  • 1845: 20.
  • 1865: 31.
  • 1891: 39.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av gran og furu til noe ringe sagtømmer, dog mest «av vådeild oppbrent». Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Mager jordart.
  • 1803: Skog til husbehov og havn.
  • 1820: Skog betydelig til salg. God havn.
  • 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Mere enn tilstrekkelig havn. Skog til husbruk. Av gran og furu kan årlig selges skogsprodukter for tils. 108 spd.

Bøen var ryttergård fra ca. 1670 og utover.


Sag og kvern

Bøen-saga er i hvert fall kommet igang i 1635; det året ble det skåret 540 bord der; i 1636 420 bord, men i 1643 bare 120 bord. I 1656 heter det at saga er «nedbrent», men den er nok snart blitt bygd oppigjen, for i 1661—62 er skuren betydelig, hele 1920 bord, og det heter at «bonden (Aksel) skjærer selv». I 1681 ble fossen taksert til 2 lispd. tunge. Ved forordningen av 1688 ble Bøen-saga tillatt å fortsette og det som «privilegert» sag, med bevilling for 720 bord årlig skur. Tallene for det faktisk skårne antall bord var til dels en god del høyere, således i 1720 hele 1200 bord, mens tallet både for 1724 og 1725 var 720 bord, altså lik det bevilgede kvantum. Det heter i 1723 at fossen har halv damstokk med Hundsrød. I 1741 fikk Bøen-saga bevillingen forhøyet til 960 bords årlig skur. I 1816 holdtes besiktelse på denne saga. Det heter da at saga har ett blad og er i god forfatning. Vassdraget er bare en bekk, som gir tilstrekkelig vann høst og vår. Skogen er god og av temmelig vidde. Eieren av saga, Anders Ellefsen Bøen, eier også noe av Herre-Skjelbreds skog, men det skjæres ikke tømmer derfra her, da dét føres til Åletjønn-saga (dvs. Sameie-saga, se ndfr.), som han også eier en anpart i. Et og annet år leveres noen få tylfter hit fra Kleppan-skogen. Skuren sattes til 10 tylfter tømmer årlig.

Vannkraften til denne saga kom fra Kleiveren og Klostervann. I Klostervann var det oppført en atholdsdam, som demte innover Prestegården-brukenes eiendommer, og Prestegården hadde derfor rett til å få skåret et visst antall tylfter bord på saga. Dammen ved saga kaltes «Bukkedammen». Denne dammen demte innover jordene både i Lien og på Kleppan, og disse gårdene har vel hatt ønske om å få denne dammen revet.

I 1872 ble det inngått en kontrakt mellom dameierne, Hans Andrisen Bøen og Anders Mathiassen Bøen, og jordeierne Kristian Thorsen Lien, Kristen Eriksen Lien, Lars Gundersen Kleppan og Johan Ingebretsen Kleppan. I kontrakten forplikter dameierne seg til, mot en sum av 93 spd., innen 1. mai 1873 «at nedhugge og aldeles at tilintetgjøre ovennævnte Bukkedam, i hvis sted ingen Dam nogen Tid maa opføres». Det ble så bygd ny dam lenger nede. I 1881 fikk Hans A. Bøen kjøpt en parsell av Anders J. Skjauff, hvorved Hans fikk eiendom rundt hele dammen. Oppgangssaga ble revet og ny sirkelsag bygd ved den nye dammen. Den ble drevet av et brystvannshjul, som var i bruk til 1936, da man gikk over til elektrisk motor. Saga ble revet i 1963, men hadde da vært ute av bruk i endel år.

Bøen-saga ca. 1960. Foto: Edgar Henriksen

I 1768 fikk Asgaut Bøen og Nils Kristoffersen Vestre Høyjord i fellesskap bevilling på en ny sag, Sameie-saga eller Åletjønn-saga, med årlig kvantum 600 bord og beliggende på Bøens grunn, men dammen dels på Bøens, dels på Einarsrøds, og demmer på V. Høyjords eiendom. På «Kølabånn», som var materialplass, ble honen brent til kull, derav navnet. Imidlertid var det blitt skåret på saga tidligere uten bevilling, hvilket var ulovlig, og det kom til rettssak. I 1773 ble Asgaut Bøen, Nils Høyjord m.fl. dømt til å ha forbrutt de 373 tylfter og 4 bord som ved gården og saga forefantes ved beslagleggelsen 12. jan. 1768, og de 22 tylfter og 1 bord som var ført til Holmestrand. Om bordene ei fantes, skulle verdien utredes etter lovlig takst. — I 1816 ble besiktelse holdt på «Aalekjøn kvantumsag». Det heter at saga hadde ett blad. Vannet er tilstrekkelig høst og vår, men oppdemning om sommeren strider mot loven. De anviste skogstrakter var små, Skjelbreds parter tålelige, men Høyjords meget uthugget. Det skjæres ikke tømmer her fra omliggende skoger, da saga ikke ligger bekvemt til, men vassdraget er stadig. Da skogstraktene ikke tålte noen hugst, ansatte lagrettet sagas skur til bare 8 tylfter tømmer årlig.

Senere hadde Einarsrød ½ i Åletjønnsaga, V. Høyjord og Bøen ¼ hver. Jfr. ndfr. bnr. 10 og 11, samt Einarsrød og V. Høyjord.

Bøen hadde bekkekvern. I 1661 opplyses at den malte alene til husfornødenhet, likeså i 1723. Kverna nevnes også i 1820.


Setrer

Det er fremdeles merker etter Bøen-setrene. De lå ca. 2 km fra gården, i skogen sønnafor Klostervann; ingen kjørevei. Det var ett fjøs, men to størhus. Nordre Bøen hadde søndre seter, Søndre Bøen nordre. Til Bøen-setrene hørte fiskerett i Åletjønn og Klostervann. De var i bruk til sist i 1880-åra.

Det fortelles at engang i gamle dager var det ei seterjente her som het Guri. Hun var ute i skogen med kuene, og så traff hun på en bjørn. Guri fikk reddet seg opp på en kjempestor stein. Denne steinen ligger der den dag i dag og kalles «Guristeinen».


Eiere

Høyjord kirke hadde fra gammel tid ½ bpd. av hovedbølets smørpart. Denne lodden tilhørte kirken fram til 1766. Resten av smørparten, 1 ½ bpd., tilhørte i 1625 lensherren Gunde Lange, men var i 1639 pantsatt til Anbjørn Larssøn; i 1649 sees parten å være innløst av oppsitteren. Av hovedbølets melpart eier i 1624 en Gjerpenbonde og Halvor Berg i Andebu hver 4 lispd.; Bøen-enken eier i Bøen og Nordre Kleppan tils. 6 ½ lispd. I 1649 eide oppsitteren også melparten i Bøen samt Nordre Kleppan, altså det hele. I 1661 har dog Rolleiv Berg i Andebu ved arv ervervet Nordre Kleppan. Senere i århundret eier oppsitterslekten både selve Bøen og underbruket Nordre Kleppan, bortsett fra en liten lodd som Anders Madsen kjøpte opp, men som dog til slutt ble innløst. Senere er Bøens oppsittere selveiere, bortsett fra at det ene bruket i tiden 1708-40 eides, først av en brorsønn av Anders Madsen og deretter av medlemmer av slekten Stoltenberg. Se ellers under Brukere.


Brukere

Bøen var ett samlet bruk til ca 1660. Senere var gården for det meste delt i to, men med noen avbrudd da hele Bøen var på én hånd. På Nordre Kleppan bodde en tid en husmann.

Gulbrand bor på Bøen i 1593 og til ca. 1615. Deretter og fram til 1627 nevnes en enke, hvis navn vi ikke kjenner.

I 1628 overtar så Anders, som hadde Bøen til sin død 1658. Han var antagelig sønn av Gulbrand, da han oppkaller ham. Søsteren Ingeborg var gift med Halvor Berg i Andebu og ble 105 år gl. Anders eide i 1650 hele Bøen (bortsett fra det ½ bpd. smør til Høyjord kirke) og Nordre Kleppan og dessuten


i Søndre Kleppan

  • 2 ½ lispd. tunge

i Strand, Hillestad

  • 3 lispd. tunge

i Opprann, Ramnes

  • 1 1 ½ bpd. smør.


Tils. eide han i jordegods 3 bpd. smør og 1 skpd. 11 lispd. tunge. Tidligere hadde han også eid 4 skinn i Røsholt i Lardal og 8 lispd. tunge i Fjell på Ringerike. Med sin hustru Barbro fikk Anders 12 barn, hvorav iallfall 5 døde små. Etter Anders' død satt enken Barbro med gården til 1664, da hun deler den med sønnen Aksel Anderssøn; også hans søsken eier fortsatt lodder i gården. Aksel hadde 5 barn: 1. Anne, f. 1664. 2. Anders, f. 1666, se ndfr., Bruk 2. 3. Idde, f. 1668. 4. Mari, f. 1671. 5. Margrete, f. 1673. Aksel døde alt 1675, bare 38 år gl.; hans yngste bror Gulbrand var død kort i forveien. Moren Barbro levd helt til 1688. Bøen ble så delt mellom den tredje sønn Tollef Anderssøn (se Bruk 1) og Kristoffer Larssøn Hundsrød, som nå flyttet hit (se Bruk 2).


Bruk 1

Tollef (Tolli) Anderssøn 1675-1708. F. 1642, d. 1721 på Rød i Undrumsdal. G.m. Jøran Kristoffersdatter. Barn: 1. Marte, f. 1684, g. 1710 m. Hans Torsen, Fjugstad i Borre. 2. Barbro, f. 1691, d. 1715. Tollef ervervet i 1680-åra 15 mk. smør og 2 lispd. korn i Bergan i Borre, og eide fortsatt lodder i Strand i Hillestad og i Søndre Kleppan. I 1708 kjøpte han for 220 rdl. Rød i Undrumsdal og flyttet dit. S.å. solgte han Bøen-gården (med halve Nordre Kleppan) for 240 rdl. til Syvert (Sjul) Pedersen fra Grønbu i Svene, Numedal, g.m. Guri Kittilsdatter. Syvert solgte igjen s.å. til

tolder og skipsreder i Tønsberg Mads Gregersen (en brorsønn av Anders Madsen) 1708-31. Gården ble bygslet bort til Anders Akselsen Bøen (om ham, se Bruk 2) og Jakob Reiersen Nes; fra 1720 til Anders Akselsen alene. I 1731 selger Gregersen gården til Tønsbergkjøpmannen Vincents Stoltenberg, som i 1735 solgte videre til sin svigermor Kirsten Jensdatter, enke etter skipsreder Anders Gregersen (en annen brorsønn av Anders Madsen). Hun avhendet gården igjen i 1740 for 250 rdl. til Mads Hansen Fjugstad i Borre, som alt året etter selger videre for 280 rdl. til søskenbarnet Ellef Andersen Bøen (om ham, se Bruk 2). Han lånte 250 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Fra Ellef gikk gården i 1742 for 350 rdl. til

Ole Eriksen 1742-49. Han var fra Eik i Eiker; hustruen het Gunhild. 2 døtre født på Bøen, den ene døde liten; den andre var Marte, f. 1746. Ole lånte 220 rdl. av Hans Larsen Seeberg. Han solgte igjen 1749 for 350 rdl. til

Asgaut Torstensen 1749-58. Hadde tidligere hatt gård på Sukke (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes angitt). F. 1705, d. 1783. Også Asgaut lånte penger av Seeberg, 200 rdl. I 1758 solgte han halve gården ( ¼ av Bøen) for 175 rdl. til sønnen Even (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv (se Bruk 1 b).


BRUK 1 a

Even Asgautsen 1758-63. F. 1733 på Sukke, d. 1808. I 1762 flyttet Even til Herre-Skjelbred (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og solgte året etter Bøen-bruket for 420 rdl. til

Jakob Olsen 1763-70. Var fra Lardal, d. 1770, 48 år gl. G. 1762 m. Anne Olsdatter fra Nes, d. 1822 på Herre-Skjelbred, 83 år gl. En bror av Jakob, Hans, bodde på Klopp i Ramnes. Barn: 1. Ole, f. 1762. 2. Johannes, f. 1765, g. 1792 m. Berte Andersdatter fra Prestegården. 3. Ingeborg, f. 1767. 4. Ingebret, f. 1770. Jakob lånte 1763 160 rdl. av Anders Hansen Skaug. Ved skiftet etter Jakob sto boet i netto 96 rdl.; blant løsøret nevnes: ¼ i Bøen sagredskap 4 rdl., 1/8 i Åletjønn sagredskap 3 rdl., ¼ i kvern m. fullt tilbehør på Bøen 2 rdl. Enken giftet seg igjen 1772 m.

Anders Olsen 1772-94. Anders og Anne fikk barna: 1. Jakob, f. 1773. 2. Jøran, f. 1774. 3. Olea, f. 1776, g. 1801 m. Ingebret Evensen Herre-Skjelbred. Anders flyttet i 1794 til Skjelbred (s.d., Bruk 1 b.b) og solgte Bøen-parten for 699 rdl. til Anders Ellefsen, som nå ble eier av hele Bøen (om ham, se Bruk 2).


BRUK 1 b

Asgaut Torstensen (se ovfr.) fortsetter på denne part fra 1758 til sin død 1783. I 1764 låner han 200 rdl. av Mad. Marta Nilsdatter, enke etter Andreas Trulsen Wulfsberg i Tønsberg. Ved skiftet etter hans annen hustru, Marte Andersdatter, i 1766 ble jordegodset taksert til 300 rdl., og boet sto i 142 rdl. netto. Asgaut giftet seg 3. gang 1768 m. Mari Knutsdatter fra Nes; ingen barn sammen. S.å. fikk Asgaut og Nils Vestre Høyjord bevilling på Sameie-saga, Ca 1780 overdro Asgaut bruket til stesønnen Jakob Jakobsen. Denne tilsa 1783 Asgaut og hans hustru opphold; s.å. døde imidlertid Asgaut, henved 79 år gl. Snart etter solgte Jakob halvparten (1/8 av Bøen) til Aksel Ellefsen (sønn av Ellef Andersen, se Bruk 2). Denne hadde tidligere bodd et par år på Nes. F. 1753, g.m. Else Nilsdatter Sukke, f. 1757. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1789, g. 1816 m. Kristine Kjeldsdatter Løvås i Lardal. 2. Ellef, f. 1795. 3. Mari, f. ca 1801. Aksel solgte sin part 1790 til broren Anders Ellefsen (se Bruk 2). Aksel ble siden husmann på Vestre Høyjord, hvor både han og hustruen Else døde i 1810; deres bo var da fallitt. — Jakob Jakobsen solgte 1789 sin part til Anders Ellefsen (se Bruk 2).


Bruk 2

Kristoffer Larssøn Hundsrød ca 1677—90. Hans og familiens personalia, se under Hundsrød, som han overtok i 1694. Neste bruker var

Anders Akselssøn ca 1690—1733. Var brorsønn av ovennevnte Tollef Anderssøn og f. 1666, d. 1733. G.m. Anne Ellefsdatter, d. 1737. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Aksel, f. 1700, d. 1728. 2. Edel, f. 1701, g.m. Morten Sebjørnsen Valmestadrød. 3. Marte, f. 1703, g. 1740 m. em. Asgaut Torstensen Sukke. 4. Anne, f. 1706, g.m. em. Hans Guttormsen Berg i Høyjord. 5. Ellef, f. 1710, se ndfr. Anders innløste i åra 1698—1701 sine søsken og ble eier av hele bruket. Anders fikk dertil i 1704 bygselseddel på Lille-Dal (s.d.) og bygslet også fra 1714 (først sammen med Jakob Reiersen Nes) og utover i 20-åra Bruk 1 av Mads Gregersen. Etter Anders' død hadde enken gården til hun døde i 1737; deretter overtar eneste gjenlevende sønn

Ellef Andersen 1737—77. F. 1710, d. 1780, g. 1739 m. Mari Olsdatter Mellom Vivestad, d. 1765, 46 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Marte, f. 1741, g. 1773 m. Lars Hansen Stigen. 2. Anne, f. 1743, g. 1774 m. em. Villum Andersen Aulesjord. 3. Anders, f. 1746, overtok etter faren, se ndfr. 4. Edel, f. 1750. 5. Aksel, f. 1753, se ovfr., Bruk 1 b. 6. Olea, f. 1756. I 1740 lånte Ellef 90 rdl. av Kristen Jakobsen Skjeau og løste inn sine 3 søstres lodder, ialt vel 5 lispd. tunge og vel 13 mk. smør, for 116 ½ rdl. I 1741 kjøpte Ellef også Bruk 1 (s.d.) og eide dermed hele Bøen, men det varte bare ett år. I 1749 lånte han 99 rdl. av Karen Andersdatter Øvre Skjelland, og også i 1764 var han to ganger ute på lånemarkedet. Men han står seg godt, ved skiftet etter hustruen Mari står boet i 392 ½ rdl. netto. Gården takseres til 480 rdl., og blant løsøret nevnes 1 jernkakkelovn m. dør og spjeld 12 rdl., 1 kvinnesadel m. bigsel 1 ¼ rdl. m.v. Ellef tok opphold i 1777, og gården gikk over til sønnen Anders. Ellef døde brått i 1780; det heter i kirkeboken: «Gikk frisk ut og ble funnet død på veien ved Hundsrød».

Anders Ellefsen 1777—1827. F. 1746, d. 1831, g. 1779 m. Kari Jakobsdatter Skjeau, f. 1754, d. 1833. Av 3 barn vokste 2 opp: 1. Mari, f. 1780, g. 1802 m. Klaus Mathiassen Vestre Høyjord (se d.g.). 2. Olea, f. 1782, g. 1813 m. Halvor Taraldsen, bruker på Bøen, se ndfr. Som omtalt i det foregående, kjøpte Anders i åra 1789—94 de øvrige parter av Bøen, slik at fra 1794 til 1827 var hele Bøen samlet på én hånd.

I 1794 kjøpte Anders av Guttorm Hansen for 120 rdl. hugstretten (ikke grunn og havn) til 1/8 av Seterskogen på Herre-Skjelbred. Det fortelles om ham at når hestene ble 16 år, ble de skutt og skrottene brukt til bjørneåte. De ble lest ned med tømmer og stein. I 1827 ble Bøen m. Himberg igjen delt, idet Anders solgte den ene halvdel til dattersønnen Mathias Klausen (se videre bnr. 1) for 800 spd. + opphold og den annen halvdel til svigersønnen Halvor Taraldsen (se videre bnr. 2) for samme pris + opphold. Anders var, delvis ved sitt giftermål, blitt en meget holden mann: ved skiftet etter ham i 1832, sto boet, som var gjeldfritt, i den betydelige sum 1697 spd. netto.


Bruksnr. 1 (skyld mark 8,13)

Mathias Klausen 1827-60. F. 1803 på Vestre Høyjord, d. 1864. G. 1831 m. Anne Sofie Hansdatter fra Holt i Fon, f. 1808, d. 1877. 8 barn: 1. Anders, f. 1832, overtok etter faren, se ndfr. 2. Mathias, f. 1835, hadde gård på Holt i Fon, d. der 1906; ugift. 3. Kristiane Marie, f. 1837, g. 1860 m. Lars Kristoffersen Søndre Knatten i Botne, f. 1830; drev først denne gård, kom deretter til Mellom Greåker i Botne, så til Skrikestad i Fon. 4. Klaus, f. 1840, g. 1879 m. Pauline (Lina) Emilie Pedersen, f. 1852 på Jonstang i Våle, d. 1937; de hadde først gård på Holt i Fon, så på Jonstang i Våle. Klaus døde 1918 på Holtung i Fon. 5. Hanne Johanne, f. 1842, g. 1876 m. Elias Crøger Martinsen, f. 1851 på Søndre Holt, Ramnes. 6. Inger Lovise, f. 1844, d. 1908 på Hvitsteinstua i Fon; ugift. 7. Hans, f. 1846, g. 1874 m. Hella Bredine Olsdatter, Huseby i Våle; bodde der noen få år. 8. Olaus, f. 1848, g. 1874 m. Martine Olette Olsdatter fra Østre Huseby i Våle, f. 1847; de hadde gård på Øvre Borge i Våle. — Mathias Klausen kjøpte i 1860 gård på Holt i Fon; han døde der 1864. Han solgte i 1860 Bøen-gården til eldste sønn

Anders Mathiassen 1860—79. F. 1832, g. 1860 m. Anne Olea Jakobsdatter Skjeau, f. 1836. 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Mathias, f. 1865, d. 1881. 2. Andrine Dorthea, f. 1867. 3. Anne Sofie, f. 1872. Fra bnr. 1 ble i 1867 utskilt bnr. 7, i 1875 bnr. 3 og 11 og i 1877 bnr. 5, 6 og 12 (se disse nr.). Anders flyttet til Tønsberg, hvor han døde 1891. I 1879 ble bnr. 1, sammen med bnr. 5, 6, 12 og 13 (bnr. 12 og 13 ble dog snart etter solgt videre) ved auksjonsskjøte for kr. 10800 solgt til

Hans Andrisen (Andreassen) 1879-1925. F. 1846 på Bøen, d. 1925, g. 1881 m. Elen Marie Kristoffersdatter Halum, f. 1861, d. 1926. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1882, g. 1903 m. Anton Vallumrød i Vivestad; de hadde gård på Vallumrød. 2. Karen Sofie, f. 1886, g. 1916 m. kontorist Finn Eriksen, Horten. 3. Hanna Elise, f. 1888, g. 1923 m. gbr. Anders Grytnes, Våle, f. 1884. 4. Hella Olette, f. 1896, husholderske på Eik i Slagen; ugift. 5. Kristiane, f. 1899, g.m. Hans Grytnes, bruker på Bøen, se ndfr. Hans Andrisen solgte bnr. 12 og 13 igjen i 1879. Han kjøpte i åra 1881-82 også bnr. 2, 3 og 4; dermed var det aller meste av Bøen (inntil 1925) igjen
090.001.Hans A Bøen og Elen Marie Kristoffersd.jpg
]

samlet på én hånd.

Det samlede Bøen var Andebus største gård. Hans var formannskapsmedlem 1892—1907 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1896—1902. Etter hans død ble den store eiendommen igjen delt, i Nordre Bøen, som fikk det nye bnr. i (s.d., hvori var sammenføyd de tidligere bnr. 1, 2, 3, 4, 5 og 6) og Søndre Bøen, som fikk bnr. 14 (s.d.). Kjøpesummen for Nordre Bøen var kr. 38 000, for Søndre Bøen kr. 28000.


Bruksnr. 1 (nytt nr.), Nordre Bøen (skyld mark 8,87)

Opprettet 1928 ved delingen av Bøen.

Hans Grytnes 1929-70. F. 1903 på Herre-Skjelbred, d. 1975. G. 1924 m. Kristiane Hansdatter Bøen, f. 1899, d. 1975. Barn: 1. Ellen Marie, f. 1927, g.m. Johan Skarsholt, Skaug. 2. Ellef, f. 1930, se ndfr. 3. Helga Kirstine, f. 1936, g.m. Sverre Vildalen, f. 1933. Grytnes var medlem av formannskapet 1938-40 og var en tid formann i Andebu skogråd. I 1970 overdro han gården til sønnen Ellef.

Ellef Bøen f: 1930, g.m. Marit Orerød, f. 1936, foreldre: Johan Orerød, f: 1906, og Ingrid Sofie Thorvaldsdatter Berg, f: 1909. Barn: 1. Hans, f: 1958, gift i 1979 m. Anne Næss, f: 1956, foreldre Alvhild f: 1914 og Nils Næss f: 1917, Høyjord, skilt i 1989. 2. Erik, f: 1963, slakteriarbeider, død 2001, 3. Ingrid f: 1968, g.m. Odd Arild Nielsen f: 1964. Ellef hadde gården fra 1970, og solgte til sønnene Hans og Erik i 1995.

Etter Eriks død tok Hans Ellefsen Bøen, over hele eiendommen i 2002 -, Barn: 1. Lene Kristin, f: 1981, sykepleier, g.m. Henrik Hansen, f: 1981. 2. Ellef Andre Bøen, tømrer, f: 1985, samboer m. Marit Skogheim, barnehageass. f: 1986.

År 2005, Hans g.m. Solveig Bøen, f: 1962, foreldre : Thorleif Borgersen, f: 1929 og Olaug Borgersen, f: 1942. Solveigs barn: 1.Thomas Topstad, f: 1986, ekspeditør, far Øivind Topstad. G.m. Irene Skjerven f: 1981, barnehageleder. 2. Therese Bøen Nicolaisen, vernepleier, f: 1987, g.m. Henrik Næss, f: 1986, tømrer.

Lene Kristin og Henrik overtok gården i 2016. Barn: 1. Magnus Bøen Hansen, f: 2011, 2. Kristiane Bøen Hansen, f: 2013.

Noen opplysninger om bnr. 1 (nytt nr.) og bnr. 14:

Ved delingen av Bøen i 1928 fikk Nordre Bøen 185 mål innmark og 1080 mål skog, Søndre Bøen 135 mål innmark og 1000 mål skog. Skogen, som ligger vest for gårdene, grenser til innmarken og består vesentlig av granskog. Skylddelingsforretningen av 1928 inneholder bestemmelser om gjerdehold, veier, samt brønn, fossefallet og vann- og damrettigheter, og om bruken av saga. Denne, som lå på bnr. 1's eiendom, skulle være felles. Ny utvei ble bygd for Søndre Bøen da den nye hovedveien fra Bråvoll kom ca 1930. Det har vært gjerde mellom heimeskogen og seterskogen. Det har sikkert vært fellesbeite når det var to bruk.

I tidligere tid var det ikke mere enn én hovedbygning, selv om gården var delt i to bruk. Ved deling ble det oppført en ekstra uthusbygning, men hovedbygningen var felles. Den opprinnelige hovedbygningen hadde gang i midten. Bygningen var delt mellom Nordre og Søndre Bøen på skrå gjennom huset, fra det sydvestre hjørne og ut i det nordøstre. Men i 1840-åra ble eierne enige om å få hver sin inngang. Da ble annen etasje tatt av den søndre halvdel og satt ned på sydsiden. De på Nordre Bøen bygde gang mot nord. Framhuset til Søndre Bøen ble stående på samme stedet helt til det ble revet i 1971. Den nordre delen av bygningen er gjenreist av Tore Næss i et lite bygdetun på Skrellstad. (Se også illustr. i Kulturbindet, s. 411). Det gamle Bøentunet hører nå til Nordre Bøen. På det udelte Bøen var det dessuten bryggerhus, smie og kjone. Smia brant, og kjona er revet.

På Nordre Bøen er det siden siste deling oppført nytt uthus, ferdig 1950. Under restaureringen av hovedbygningen på bnr. 1 i 1972 ble det funnet et hull i fjellet under stuegulvet. Det lå på det høyeste punktet på fjellet, så det er mulig det i gammel tid har vært en årestue her. Det gamle uthuset ble tatt ned og i 1950 flyttet til Vestfold Fylkesmuseum. Det gamle bryggerhuset ble revet 1962; i rammen over skorsteinen sto utskåret årstallet 1800. Nytt vognskur og redskapshus er bygd. Potetkjeller.

Nordre Bøen

På Søndre Bøen er oppført ny uthusbygning, smie, verksted, redskapshus og hønse- og grisehus. I 1942 ble det boret dypvannsbrønn, felles for begge gårder.

Marknavn: Et sted på Søndre Bøen er det tufter etter hus, og jordstykket omkring kalles Kirstineekræ. Andre navn: Ingebretslettæ (i skogen), Kjonebakken, Gatevennæ, Kjørkevennæ, Sjulen, Kloppbakken, Hesteløkkene, Kølæbånn (ved Åletjønnelva).

Antikviteter: Glt. Toten stueur, laget av Gunder Vinge.

Besetning (ca 1950). Nordre Bøen: 2 hester, 6 kuer, 8 ungdyr, 4 griser, 4 sauer, 20 høns. - Søndre Bøen: 3 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 15 høns.

gardskart fra skogoglandskap

Oppdatering 2017

  • Bebyggelse: Hovedhuset er restaurert 2 g.g., siste gang i 2006. Påbygd i 1973 med 20 m2, i 2006 med 65 m2. Ny kårbolig er bygd i 1980, 150 m2, har fått nytt bnr. 31. Nytt redskapshus m/garage er bygd.
  • Drift: 50 mål skog er hugget ned og lagt til jordbruksarealet i 1975 - 1978 er bygd ca. 3 km. skogsbilvei. Traktor er kjøpt i 1950, skurtresker er kjøpt i 1985.

Kleppanenga.

I Kleppanenga, som i folketellingene oppføres under Bøen, bnr. 1 (glt. nr.), finner vi i 1875 Abraham Andersen, «huseier med litt jord». Han var f. 1813 i Lauvås u. Haugberg, d. 1881. G.m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1818 på Kleppanmoen i Andebu. De hadde tidligere hatt bnr. 4 på Kleppan (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Enken Anne Kirstine bodde ennå i 1891 i Kleppanenga, sammen med datteren Kirsten Karine og to dattersønner.

Bruksnr. 2 (skyld mark 8,50)

Opprettet ved delingen av Bøen i 1827 da Anders Ellefsen solgte denne halvdel til svigersønnen

Halvor Taraldsen 1827-35. F. 1786 på Ådne, d. 1868 på Jerpekjønn i Ramnes. G. 1) 1813 m. Olea Andersdatter Bøen, f. 1782, d. 1830. 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Bredine, f. 1814, g. 1834 m. Guttorm Hansen, Holt i Fon, f. 1811. 2. Karen, f. 1817, d. 1898 på Heimdal, g.m. Anders Halvorsen Søndre Ektvedt, f. 1809 på Stålerød. 3. Andris (Andreas, også kalt Anders), f. 1819, overtok gården, se ndfr. 4. Tollef, f. 1823, g. 1852 m. Anne Marie Hansdatter fra Stålerød, f. 1826; de kom til Vestre Jerpekjønn. G. 2) 1835 m. Gunhild Marie Halvorsdatter Stålerød, f. 1806, d. etter 1866. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 5. Ole, f. 1836 på Stålerød, g. 1863 m. Lovise Nilsdatter Tuften, f. 1838; Ole overtok farens gård på Jerpekjønn. 6. Anne Sofie, f. 1843 på Stålerød, d. på O i Vivestad 1913, g. 1870 m. gbr. Johan Hansen, Nedre Gunnerød i Ramnes, f. 1840. Det fortelles om Halvor Taraldsen at han engang gikk for å se etter stokkene sine. Da lå det en hare i stokken, og like ved satt det en bjørn. Men Halvor gikk bort til stokken og tok haren. Det eneste våpen han hadde var ei øks. Halvor flyttet til Stålerød og deretter ca 1843 til Vestre Jerpekjønn. Ved skiftet etter Olea Andersdatter i 1835 ble gården med ¼ i Åletjønnsaga og ½ i Himbergskogen utlagt hans eldste sønn

Andris (Andreas) Halvorsen 1835-81. F. 1819, d. 1901, g.m. Karen Sofie Larsdatter Torp, f. 1822, d. 1886. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olava Andrine, f. 1843, g. 1878 m. arb. Anders Andersen, Lien, f. 1850 i Sverige. 2. Hans, f. 1846, overtok gården, se ndfr. 3. Karen Andrea (tvilling), f. 1849, g. 1878 m. Abraham Helliksen, f. 1851 på Lerskall i Andebu. 4. Inger Martine, f. 1849, g. 1874 m. Jakob Ellefsen Einarsrød; de kom til Valmestad i Vivestad. 5. Maren Johanne, f. 1852, g. 1885 m. Ole Mathias Helgesen, f. 1860 på Kamfjord i Ramnes, kullkjører i Tønsberg. 6. Lars, f. 1854, g. 1876 m. Karen Martine Johansdatter Lien, f. 1852 (se Lien, gnr. 94, bnr. 5). 7. Bredine, f. 1858, g. 1895 m. Johan Abrahamsen Struten, f. 1862 på Haugberg. 8. Johanne Marie, f. 1861, g. 1887 m. Abraham Johansen Stålerød, f. 1860. 9. Mathias, f. 1865, g. 1887 m. Trine Sofie Larsdatter Berg i Høyjord, f. 1864; de kom til Aulesjord. Ved kontrakt av 1860 solgte Andris Halvorsen til kammerherre M. Treschow et skogstykke til uthugst i 19 år; 1/8 av Åletjønndammen skulle følge med, og det til odel og eie. Fra bnr. 2 ble i 1867 utskilt bnr. 8 og 9 (se disse) og i 1875 bnr. 10 (s.d.). Andris hadde i noen år også Rolighet (se Lien, gnr. 94, bnr. 4). I 1881 solgte han for kr. 10 600 bnr. 2 til eldste sønn, Hans Andrisen, som fra før eide bnr. 1, 3, 4, 5 og 6. Denne ble dermed eier av nesten hele Bøen. Om Hans' personalia og det sammenføyde Bøens videre skjebne, se bnr. 1.


Bruksnr. 3(skyld 13 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1875 og i 1882 av Anders Mathiassen solgt til Hans Andrisen, eieren av bnr. 1 m.fl. Parten danner siden en enhet med bnr. 1 m.fl.


Bruksnr. 4 (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 9 i 1875 og solgt til Hans Andrisen. Danner senere en enhet med bnr. 1 m.fl.


Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1877 og solgt til Preben og Hans Abrahamssønner (Kleppanenga). Solgt videre 1879 Hans Andrisen. Danner siden en enhet med bnr. 1 m.fl.


Bruksnr. 6 (skyld mark 1,01)

Utskilt fra bnr. 1 i 1877 og solgt til Hans Nilsen. Solgt videre 1879 til Hans Andrisen. Danner siden en enhet med bnr. 1 m.fl.


Bruksnr. 7, Bergetraet (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1867 og av Anders Mathiassen solgt til Johan Ingebretsen Kleppan; hans personalia, se Kleppan, gnr. 91, bnr. 5, som parten senere danner en enhet med, og som det henvises til m.h.t. partens videre skjebne og eiere. - Tidligere mest skogmark, men Johan Ingebretsen dyrket opp så det ble god åkerjord.


Bruksnr. 8, Ulebakken (skyld 4 øre)

Utskilt 1867 fra bnr. 2 og av Andris Halvorsen solgt til

Lars Johan Jakobsen 1867-84. F. 1825 på Høyjord, d. 1884, tømmermann. G.m. Karen Marie Gulliksdatter, f. 1823 på Moland, d. 1881. Barn: 1. Ingvald, f. 1860 (tvilling), se ndfr. 2. Olava, f. 1860; kom til Nøtterøy, hvor hun og mannen, som var svensk, hadde et småbruk. Flyttet siden til Tønsberg, hvor hun døde 1924; ingen barn. Lars Johan kjøpte i 1879 også bnr. 13 (s.d.). Ved skjøte av 1888 fra arvingene ble bnr. 8 og 13 for kr. 200 solgt til medarving

Ingvald Larsen 1888—1930. F. 1860, d. 1930, snekker og byggmester. G. 1886 m. Anne Sofie Olsdatter Bråvoll, f. 1856, d. 1935. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1887, se ndfr. 2. Ole Kristian, f. 1889, gbr. og tømmermann, g.m. Borghild Lovise Berg, f. 1892; de kom til Honerød (s.d., hvor nærmere personalia finnes). 3. Ingar Arnt, f. 1897, g. 1923 m. Margit Sofie Gran, f. 1905; bodde først i Stigen (gnr. 92, bnr. 2, s.d. hvor videre personalia finnes), flyttet 1938 til bnr. 18, se ndfr. I 1936 ble utskilt bnr. 16 (s.d.). Ved skjøte av 1938 solgte arvingene Ole Bøen og Ingar Bøen bnr. 8 og 13 for tils. kr. 4000 til medarvingen, broren

Ludvig Bøen 1938-52. F. 1887, d. 1952 (ved en bilulykke). Var snekker og byggmester. G. 1914 m. Josefine Marie Nilsdatter Lien, f. 1891. 6 barn: 1. Solveig, f. 1915 på Haslestad i Arnadal, g. 1938 m. gullsmed Fredrik Olsen, bor i Tønsberg. 2. Ingvar, f. 1917 i Tønsberg, bor i Horten, g. der. 3. Astrid, f. 1920 i Tønsberg, bor i Sandar, enke. 4. Nora, f. 1924 i Tønsberg, bor i Oslo, enke. 5. Henry (tvilling), f. 1929, bor i Tønsberg, g. der. 6. Rolf, f. 1929, bor i Tønsberg, g. der. Ludvig Bøen drev i mange år byggmesterforretning i Tønsberg (firma Bøen & Borge) og var da bosatt der. Etter morens død flyttet han hjem til Ulebakken, som han hadde til sin død. Ulebakken ble så overtatt av enken

Josefine Bøen 1952— 2000. Etter Josefines død overtok

Henry Bøen 2000 - , f: 1929, (byggmester), g.m. Ester Grønoset, f: 1934. Barn: Jan Fredrik Bøen, f: 1958, g.m. Siri Ek Trondsen, f: 1961. Skilt.


Bnr. 8 og 13 har en samlet skyld på 77 øre. Eiendommen har ca 30 mål innmark og ca 25 mål skog. Nå avles bare høy. Tidligere var her en besetning på 1 hest, 2 kuer og 2 ungdyr.


Ole Bøen forteller om den gamle bygdeveien at den gikk fra Bøensaga rett i nord på vestsiden av framhuset på Himberg og fortsatte i nordlig retning og opp Ulebakkbrekka og på vestsiden av det nåværende Ulebakken, som er av Bøens eiendom, fortsatte så ca. 100 m til det opprinnelige Ulebakken, på østsiden av tomta, og videre mot Høyjord, mellom husene på Søndre Skaug, videre opp til Anton J. Skaug og til Nordre Skaug, og så rett over til bru over bekken fra Bergsvann til Steinshagen. Så videre i nordøstlig retning til Mo (som før ble kalt «Dompen»), opp over haugen, ned til veien og opp til Stavkirken.

Bruksnr. 9, Himbergenga (skyld 48 øre)

Dette jordstykket ble utskilt fra bnr. 2 i 1867 og av Andris Halvorsen solgt til Anders Jakobsen Skjeauf (personalia, se gnr. 92, bnr. 1). Denne solgte i 1881 parten sammen med Skjeau-gården til Mathias Olsen Einarsrød. Bnr. 9 fulgte senere eierne av Nordre Skjeau (se gnr. 92, bnr. 1) til 1948, da Georgius Hansen Skjauff solgte det, sammen med andre eiendommer, til sønn Ingvald Skjauff; jfr. gnr. 92, bnr. 8. - I 1929 ble utskilt bnr. 15, i 1937 bnr. 17 (se disse nr.).


Bruksnr. 10, 1/8 i Åletjønndammen (skyld 45 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1875 og av Andris Halvorsen solgt til Larvik-firmaet Bugge & Co. Dette firmas konkursbo solgte i 1892 rettigheten til Jørgen Torgersen Einarsrød, som i 1906 avhendet den til brukseier L. M. Christensen, Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1911 ble rettigheten solgt til godseier F. M. Treschow, som igjen i 1952 overdro den til sønn brukseier G. A. Treschow.

Bruksnr. 11, 1/8 i Åletjønndammen (skyld 45 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1875 og av Anders Mathiassen solgt til Mathias Olsen Einarsrød. Rettigheten ble senere kjøpt av Jørgen Torgersen Einarsrød, som i 1906 solgte den videre til L. M. Christensen, Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1911 ble parten (sammen med bnr. 10) solgt til godseier F. M. Treschow, som igjen i 1952 overdro den til sønn brukseier G. A. Treschow.


Bruksnr. 12, Himberg (skyld 72 øre)

Het tidligere Himberg-enga, navnet forandret til Himberg i 1935. Utskilt 1877 fra bnr. 1 og solgt til Hans Andrisen. I 1878 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Hans solgte igjen i 1879 bruket til

Anders Abrahamsen 1879-97. F. 1843 på Kleppan, d. 1898, småbr. og skredder. G. 1873 m. Andrine Sofie Hansdatter, f. 1851 på Østre Høyjord, d. 1930. Barn: 1. Anton Himberg, f. 1873, se ndfr. 2. Hanna Anette, f. 1877, g.m. skredder Dyrsøe, bodde i Tønsberg. 3. Hans, f. 1878, skredder, d. 1902, ugift. 4. Karen Andrea, f. 1880, g.m. skipstømmermann Hans Ormestad, som ble gårdbruker på Lofstad i Undrumsdal og så ca 1925 flyttet til Tønsberg. 5. Kristian, f. 1882, d. 1959, g. 1904 m. Olise Karense Tovsen, Nordre O, f. 1884. Kjøpte 1908 småbruket Himberg unna Mellom Vivestad; han og hustruen bestyrte her Vivestad telefonsentral i mange år. 6. Anne Sofie, f. 1884, g. 1914 m. em. Andreas A. Høyjord, f. 1876; personalia, se bnr. 7 på Sjue. 7. Kirsten Andrine, f. 1887. 8. Peder, f. 1889, d. 1910, ugift. 9. Johanne Marie, f. 1891, d. 1977, ugift, bodde på Himberg. Etter Anders Abrahamsens død satt enken Andrine Sofie Hansdatter i uskiftet bo fra 1899 til sin død i 1930. Eiendommen ble snart etter solgt ved tv. auksjon til

Anton Himberg 1935-46. F. 1873, d. 1946 i Oslo. Var byggmester i V. Aker. G.m. Hanna Lund fra Horten, f. 1875 i Borre, d. 1915. I 1939 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Ved skjøte av 1950 fra Oslo skifterett på vegne av deres bo ble eiendommen for kr. 7000 solgt til barna Asbjørn Himberg, Margit Berggren og Astrid Hornmoen, hver for 1/3.

Eirik Berggren og flere søsken overtok gården ca. 1970 og solgte den videre i 2005 til

Thorvald Gran, f: 1976, produksjonsarbeider,g.m. Linda Gran f: Kristiansen i 1975. Foreldre til Thorvald er Henning Gan, Andebu og Inger Elisabeth Evensen, Stokke. Foreldre til Linda, Wenche f: 1944, og Kåre Kristiansen, f: 1937, Høyjord. Barn: 1. Isabel f: 2005, 2. Isak f: 2007, 3. Sara f: 2009.

Himberg

Bnr. 12 har ca 20 mål jord og ca 50 mål skog, mest granskog. I tidligere tid besto besetningen av 2 kuer og ungdyr.

Oppdatering 2014

  • Bygninger: Låve revet i 1975. Nytt våningshus er bygd i 2007, ca. 300 m2. Det er lagt inn vannbåren jordvarme. Nytt garasjebygg er under oppføring.
  • Drift: Eierne har startet med sauehold i 2011. Ingen annen næring er tilknyttet eiendommen.

Bruksnr. 13 (skyld 73 øre)

Utskilt 1878 fra bnr. 12 og av Hans Andrisen solgt til Lars Johan Jakobsen (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Eiendommen danner fra da av en enhet med bnr. 8. Senere eiere, se bnr. 8. - I 1936 ble utskilt bnr. 18 (s.d.).


Bruksnr. 14, Søndre Bøen (skyld mark 8,84)

Fradelt 1928 som den ene halvpart av det tidligere samlede Bøen og solgt til en dattersønn av Hans Andrisen,

Søndre Bøen_skogoglandskap.no

Anders Bøen 1929—74. F. 1907 i Glemmen, g. i 1942 m. Ingeborg Karoline Skjauff, f. 1907. Barn: Thora Kristiane, f. 1946, g.m. Tore Rye Johnson, f. 1945, se ndfr. I 1940 ble utskilt bnr. 22, i 1946 bnr. 23 (se disse nr.). Anders Bøen overdro i 1974 gården til datter og svigersønn

Thora og Tore Rye Johnson 1974—2009. Barn: 1. Annette f: 1967, se ndfr. 2. Trygve f: 1968, g.m Turid Trevland. Tore død i 2009. Endel opplysninger om bnr. 14 er gitt ovfr. under bnr. 1 (nytt nr.).

Anette Rye Johnson, 2009 - , g.m. maskineier Sigve Ektvedt, f: 1971, foreldre Jan og Karen Birgitte Jensen, Vivestad. Barn: 1. Caroline, f: 1998, 2. Catrine f: 2000.


Oppdatering 2014

  • Bebyggelse: Våningshus restaurert i 2012, 160 m2.
  • Drift: Skogsbilvei restaurert i 2011, 500 m. Senkning av bekk i 2011 508 m.


Bruksnr. 15, Foss (skyld 2 øre)

Utskilt 1929 fra bnr. 9 og av Georgius Hansen Skjauff for kr. 900 solgt til Arne Gravdahl, som bygde opp husene her og drev landhandleri og transportforretning (hans og familiens personalia, se Herre-Skjelbred, gnr. 78, bnr. 4). I 1941 solgte Gravdahl bnr. 15 til Kristian Flåtten. Solgt til K. Børresen i 1968 og i 1973 til Johnny Orerød, som i 1977 solgte til Ellef Bøen, eieren av bnr. 1.

Tore Næss F. 1954. Eier av Skrellstad, se Nes bnr. 19.

Sidebygning/bryggerhus brant i 1959, nytt oppsatt i 1960. Framhus brant i 1969. Asta Gravdal drev landhandel her fra 1929-30. I bryggerhuset begynte Arne Gravdal i beskjeden målestokk med håndproduksjon av bind. Dette var begynnelsen til Saba industrier på Råel i Slagen. Grisehus og hønsehus var i bruk fram til brannen i 1959.

Bruksnr. 16, Solstad (skyld 1 øre)

Utskilt 1936 fra bnr. 8 og solgt til Johannes Tveita, som bygde husene her. Tveita var kirkesanger og lærer ved Bøen skole 1922—67. Var midlertidig formann i skolestyret 24/5-22/8 1945. Deretter lærernes representant i skolestyret. F. 1900, g.m. Ragna Karoline Hverven, f. 1900. Barn: 1. Solveig (tvilling), f. 1923. 2. Ingeborg, f. 1923. Eiendommen ble solgt fra Solveig Tveitas dødsbo til

Niels Christian Svend Møller 2008 - , f: 1974, Vejle i Danmark. Yrke driftsoperatør i Andebu kommune. Foreldre: Jens Sørensen Møller, f: 1950, g.m. Bodil Marie Møller, f: 1953, Klorborg i Danmark. Barn: Liv Nora Sørensen Møller, f: 2004, mor Anne Merete Sørensen, Vivestad.

Eiendommen består av 5 bygninger: enebolig, uthus, husdyrhus, anneks og lager.

På eiendommen, som senere er utvidet, dyrkes korn, poteter og grønnsaker. Vakker hage. Biavl. Vann fra eget vannverk.

Se bruksnr. 27 og 28.

Bruksnr. 17, Snippen (skyld 13 øre)

Utskilt 1937 fra bnr. 9 og av Georgius Skjauff ved skjøte av 1941 solgt til sønnen Hjalmar Skjauff (personalia, se Skjeau, bnr. 1). Han overdro parten i 1963 til sønnen Gunnar Skjauff.


Bruksnr. 18, Solås (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 13 i 1938 og av Ludvig Bøen for kr. 350 solgt til Ingar Bøen. Han hadde tidligere bodd i Stigen (gnr. 92, bnr. 2, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Ingar Bøen døde 1975, og eiendommen tilhører nå sønnen Inge Gotfred Bøen, f. 1951. Samboer fra 1990 m. Florencia C. M. Bøen, f: 1957 i Filippinene. Foreldre: Adelaida De La Cruz og Alfredo Salvador Mendoza, Filippinene. Barn: Alf-Fredrik Mendoza Bøen, f: 1996. Garasje/verksted bygd i 1994.

Bruksnr. 19, Søndre Sagrønningen (skyld 1 øre)

Utskilt 1939 fra Himberg (bnr. 12) og solgt til Hans Grytnes. Ikke bebygd. I 1939 utskilt bnr. 21 (s.d.). Nåværende eier Sverre Berg.


Bruksnr. 20, Nordre Sagrønningen (skyld 5 øre)

Utskilt 1939 fra bnr. 1 og solgt til Anton Himberg. Ikke bebygd. Jfr. bnr. 12.


Bruksnr. 21, Knausen (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 19 i 1939 og solgt til skipsreder Odd I. Loennechen, Tønsberg. I 1961 solgt til

Sverre Berg, f. 1927, død 2011, g.m. Aslaug Møyland, f. 1929, død 2001. Barn: 1. Vigdis, f: 1953, adjunkt, g.m. Egil Andersen, f: 1952, adjunkt, (foreldre: Erling Georg Andersen, f. 1920, og Marit Helene Andersen, f. 1927 i Drammen). 2. Heidi f. 1957 sykepleier, bosatt på Torød, g.m. Kenneth Andersen, f. 1953 (foreldre: Gerd Kjellaug Andersen f. 1927 og Kjell Garfield Andersen, f. 1924), elektriker, skilt. g. andre gang m. Svein Brede Eriksen f. 1951 (foreldre: Grete Eriksen, f. 1933 og Leif Brede Eriksen), lærer.

Eiendommen ble solgt i 2012 til offshorearbeider Stian Rosselund, f: 1981 i Stavanger. samboer Trude Kruse f: 1980 i Larvik. Foreldre til Stian er Ole og Britt Rosselund, Stavanger. Foreldre til Trude er Morten og Britt Kruse fra Larvik.


Bruksnr. 22, Skaustua (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 14 i 1940 og solgt til Hjalmar Christensen. 1965 solgt til sønn kapellan Bernt Hjalmar Christensen, f: 1939, g.m. Sissel Grimsrud, f: 1943, senere skilt. Foreldre Solveig og Thoralf Grimsrud. Barn 1. Dag Rune , lektor bosted Oslo. 2. journalist Tor Bjarne, g.m. lektor Mette Halvorsern, bosted Drammen.


Bruksnr. 23, Granum (skyld 4 øre)

Utskilt 1946 fra bnr. 14 og solgt til Johan Skjauff. Ikke bebygd. Senere sammenføyd igjen med bnr. 14, eier Anders Bøen.


Bruksnr. 24. Nordly.

Johan Skarsholt, (se g.nr. 87, br.nr. 8) bygde huset i 1953, som senere er solgt til bror,

Henrik Skarsholt, (se g.nr. 87, br.nr. 1)

Tømrer Erling Skarsholt, f: 1968. Kjøpte eiendommen i 1995 av foreldrene: Henrik og Else Skarsholt. Gift m. siviløkonom Irene Orerød, f: 1972, foreldre Johnny og Berit Orerød. Skilt i 2007.


Bruksnr. 25. Bråten.

Ole Martin Bråten, f: 1913 fra Blaker, bygde huset i 1954. Død 1994.Gift med Maren Sofie Høyjord, 1918 - 1973. Barn: 1. Knut Arvid Bråten , f: 1939, gift m. Aud Øiaas, f: 1939. 2. Laila Marie Bråten, f: 1944, død 1986, gift m. Arvid Gjersøe, f: 1943.

Vidar Kristiansen kjøpte huset i 1994.

Yrkes-sjåfør Frode Halum, f: 1974, foreldre Anker og Torild Halum. Kjøpte eiendommen i 1999 av Vidar Kristiansen. Samboer fra 2005 m. omsorgsarbeider Susanne B. Berntinussen, foreldre: Marit og Willy Berntinussen, Kodal. Barn: 1: Henrik f: 1994, videreg. elektro, 2: Sandra, f: 1992, media/kommunik. Foreldre: Susanne B. Berntinussen og Jarle Liverød. Barn av Frode og Susanne: Maren f: 2008.

Bilmekaniker Kjetil Bergan, f: 1988. Kjøpte eiendommen i 2013 av Frode Halum, foreldre: Jan og Wenche Bergan. Samboer m. barne- og ungdomsmedarbeider Bettina Karlsson, f: 1988, foreldre Terje og Marianne Karlsson.


Bruksnr. 26, Fosshaug.

Ellef Bøen bygde huset i 1955/1956. Edith og Ingar Nilsen kjøpte huset i 1978, som i 1998 solgte til datter:

Connie Nilsen Lia, f: 1975. Foreldre: Edith Nilsen f: Karlsen f: 1953 og Ingar Nilsen f: 1948, d. 1990. G.m. Ole Gunnar Lia f: 1971, foreldre: Kjell Lauritz Lia, f: 1936, Sandsvær og Berit Lia, f: Larsen i 1940. Fostersønn: Alf Jonas Skaug, f: 1999, foreldre Trine Johansen og Alf Skaug. Barn: 1. Ruben-Elias Nilsen Lia, f: 2011, 2. Hanna Marie Nilsen Lia, 2013. Huset ble i 2016 solgt til frilanser,Gunnar Eikeberg, f: 1962 i Ramnes. Foreldre: Kristian og Oddbjørg Jenny Eikeberg, Ramnes. Samboer Inger Charlotte Skjelbred produksjonsarbeider, foreldre: Arild og Grete Olava Jensen, Høyjord. Barn: 1. Malin Skjelbred Eikeberg, f: 2004, 2. Tollef Skjelbred Eikeberg, f: 1006.

Bruksnr. 27, - Nesveien 275 - (3,8 mål)

Se bruksnr. 16.

Bruksnr. 28, - Nesveien 275 - (3,8 mål)

Se bruksnr. 16.

Bruksnr. 29, - Utgått ( mål)

Utgått matrikkelenhet.

Bruksnr. 30, - Nesveien 170 - (1,5 mål)

Tora og Tore Rye Johnson bygde kårbolig i 1975. Huset er skilt ut fra gården i 2011.

Bruksnr. 31, - Nesveien 204 - (1,7 mål)

Kårbolig er bygd i 1980 og utskilt fra gården i 2016.

Husmenn

Det er tradisjon om at det har vært to husmannsplasser på Bøen, den ene er Stubberød, som skal ha ligget oppe i skogen; den har vi ikke funnet uttrykkelig nevnt i noen kilde. Den andre er Sagrønningen (se ndfr.). Det opprinnelige Ulebakken, som lå på Skaugs grunn, skal ha vært plass under Skaug, se Skaug, husmenn. Vi omtaler nedenfor i kronologisk orden de husmannsfolk som nevnes i kildene, og med de opplysninger vi har.

I midten av 1600-åra er det en husmann på Nordre Kleppan, underbruk under Bøen; han betaler i 1661 ½ daler i landskyldavgift. I 1712 får Kristoffer Andersen på Bøen-eie datteren Berte. I åra 1716-18 betaler husmann Kristoffer Hansen hvert år 1 ort i krigsskatt.

I 1801 nevnes to husmenn på Bøen: Lars Andersen, «husmann med jord», 37 år, g.m. Ingeborg Gundersdatter, 48 år, d. 1811. Lars giftet seg igjen s.å. m. Mari Jonsdatter og flyttet til Ulebakken, som da visst var husmannsplass u. Skaug (s.d.). Den andre var Ole Kristensen, «jordløs husmann» og skomaker, 24 år, g.m. Ingeborg Guttormsdatter, 22 år; sønnen Kristen er 2 år.

Johan Ingebretsen og hustru fikk i 1846 festeseddel som husmannsfolk av Mathias Klausen på «en stue og en hage» under bnr. 1 (glt. nr.), med 12 dagers arbeidsplikt. Johan, som var f. på Hundsrød, kom hit fra Skjeau. Han fikk i 1867 kjøpt bnr. 7, og han ble også eier av parter i Lien og Kleppan. Hans og familiens personalia, se Kleppan, gnr. 91, bnr. 5.

I 1865 finner vi i Sagrønningen som husmann Johan Olsen. Hans (annen) hustru var Elen Marie Jonsdatter. Hadde tidligere vært husmann på Hundsrød (s.d., hvor ytterligere personalia er gitt). I tillegg til de 5 barna som ble født på Hundsrød, fikk de her i Sagrønningen: 6. Anton (tvilling), f. 1859. 7. Johanne Marie, f. 1859. 8. Edvard, f. 1863, kom til Skaug (s.d., bnr. 1, hvor hans og familiens personalia finnes). 9. Andrine Lovise, f. 1866. Johan døde 1878; enken Elen Marie levde her ennå i 1891, sammen med datteren Andrine Lovise.