Bångunnerød

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

70. Bångunnerød

Navnet uttales bå’nngunnre og skrives 1508 Barnegunnilderud, 1604 Bungunderød, 1723 Bondgundrøed, 1801 Bånegunnerød, 1865 Bongunrød, 1888 og senere Bångunnerød. Må iflg. O. Rygh gå tilbake på et opprinnelig Barna-Gunnhildarruð, og må være gitt etter en enke ved navn Gunnhildr, som pga. sin rikdom på barn har gått under navnet Barna-Gunnhildr. Smlgn. gårdsnavnet Bånkall i Aker, opprinnelig Barnakarlsrud, sammensatt med barnakarl, som sikkert må bety en mann som har hatt mange barn.

Oldtidsminner. Det ligger flere større gravhauger på eiendommen.

Bålag: Svensrød, Ilestad og samtlige Myre-gårder.

Skylden. Ødegård med gammel skyld 5 lispd. mel, som 1667 ble øket til 6 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 91 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Geiter Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 2 4 7 3 4
1667 1 1 4 1 4 16 5 t
1723 2 1 4 3 10 1 skj. bl.korn,
4 t havre
1803 1 1 4 4 à 5 t
1835 2 2 6 4 ⅛ t hvete,
½ t bygg,
6 t havre,
4 t poteter
1865 2 2 6 1 90 skpd. ¼ t hvete,
1 t bygg,
8 t havre,
6 t poteter
6
6
4
5
1875 2 2 6 3 5 ¼ t hvete,
⅛ t rug,
⅞ t bygg,
6 t havre,
6 t poteter,
8 skålpd. grasfrø

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 2.
  • 1888: 2.
  • 1904: 2.
  • 1950: 2.

Antall personer.

  • 1711: 3.
  • 1801: 5.
  • 1845: 11.
  • 1865: 11.
  • 1891: 9.

Andre opplysninger

  • 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
  • 1667: Skog til hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage finnes.
  • 1723: Skog til husfornødenhet, fehavn hjemme.
  • 1803: Skog til husbehov og fornøden havn.
  • 1865: Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk. Av skogsprodukter kan årligårs avsettes for 10 spd. av gran og furu.

Sag

Bångunnerød hadde fra gammelt part i Ilestad-saga. Ved en besiktelse i 1816 nevnes også ei lita bekkesag på Bångunnerød. Den ble anslått til å kunne skjære 3 tylfter tømmer årlig. Også en av Ilestadgårdene leverte noe tømmer til denne saga.


Eiere

Vi vet ingenting om eierforholdet før på 1600-tallet. Da eides Bångunnerød lenge av fremmede. Fra ca. 1620 til 1660 står den rike Mikkel Døvik i Undrumsdal som eier. Fra ham gikk gården over til Mikkels svigersønn, Oluf Hem i Undrumsdal, hvis hustru Barbro hadde arvet den. Etter Olufs død 1669 ble enken Barbro og barna eiere av Bångunnerød, deretter hennes nye mann, Reier Hem «på hans kvinnes vegne», fram til ca. 1680, da gården blir kjøpt av Kristen Høyjord, som flyttet hit. Etter hans død 1690 hadde enken og sønnen Hans hver sin part. Hans flyttet 1706 til Nordre Holtung i Fon, men eide fortsatt Bångunnerød, som etter hans død gikk over til hans barn. En tid er det nå leilendinger på gården. I 1735 blir så Bångunnerød kjøpt av Hans' sønn Kristen Hansen, som flyttet hit. Siden er Bångunnerød selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

I et diplom fra 1508 i anledning en tvist om delet mellom Bergs- og Stange-skogene i Ramnes opplyser Pål Halvardsson at hans far Halvard «satt på Bångunnerød i 19 år og hadde i disse år en dags arbeid hver uke hos Reder (Reidar) på Stange».

Så vet vi ingenting om brukerne før ca. 1605, da Ole er oppsitter. I 1612 og helt til ca. 1660 er Jon bruker; d. 1676. Sønnen Anbjørn Jonssøn overtar som leilending ca. 1660. Av barn nevnes Jøran, f. 1640, Barbro, f. 1645 og Jon, f. 1646. Anbjørn d. 1682. Han etterfulgtes som bruker av den nye eier,

Kristen Høyjord ca. 1685-90. Hadde tidligere hatt gård på Vestre Høyjord; hans og familiens personalia, se under denne gård. Kristen d. 1690. Gården var nå endel år delt i to bruk.

Enken etter Kristen drev den ene part i adskillige år. Deretter fulgte ca. 1715 Mikkel, ellers ukjent, som leilending, visstnok til 1735, da Kristen Hansen ble selveier på hele Bångunnerød. Den annen part drev Kristens sønn, Hans Kristensen fra 1690 til 1706, da han kjøpte Nordre Holtung i Fon og flyttet dit, men fortsatt eide Bångunnerød; han eide også en tid Kjær i Vivestad og part i Nedre Langved. Han døde på Holtung ca. 1720. Hans var g. m. Lisbet Andersdatter fra Søndre O i Vivestad. Barn: 1. Anders, bodde på Vallumrød. 2. Hans, bodde i Bjørndalen. 3. Kristen, hadde en tid Kjær, se ellers ndfr. 4. Jens, bodde på Råen i Borre. 5. Anne. Etter Hans finner vi som bruker først en Tore, deretter til 1720 Halvor Nilsen, som det året kjøpte Nordre Holtung i Fon; han var g. m. Anne Kristensdatter Holtung. Så fulgte Hans Kristensens sønn

Kristen Hansen 1721—41. F. 1700, g. 1) m. Anne Hansdatter fra Sulutvedt i Fon, d. 1735. Barn: 1. Hans, f. 1723, se ndfr. 2. Lisbet, f. 1724, g. m. Ole Hansen Svendsrød. 3. Marte, f. 1728, g. m. Abraham Amundsen Skjelbred, se ndfr. 4. Berte, f. 1731, kom visstnok til Fon. G. 2) 1735 m. Anne Larsdatter, d. på Svensrød 1749, 67 år gl. G. 3) 1750 m. Gunhild Jonsdatter. Se også under Svensrød. Kristen eide en tid Kjær i Vivestad, men solgte det igjen i 1729 til broren Hans, som snart etter kom til Bjørndalen. Ved skjøte av 1735 løste Kristen ut sine tre brødres arveparter i Bångunnerød for 41 rdl. og ble dermed selveier. I 1741 solgte Kristen gården for 180 rdl. til følgende bruker og flyttet til Svensrød (s.d.). Han døde på Ruelsrød 1755.

Nils Hansen 1741-51. F. 1704 på Taranrød, d. 1752. Kom hit fra Myre (s.d.). G. 1742 m. Ingeborg Torstensdatter fra Prestegården, f. 1711. Barn: 1. Jakob, f. 1745, se Taranrød, Bruk 1, 2. Else, f. 1748. 3. Mari, f. 1751. Nils solgte 1751 gården for 200 rdl. til følgende bruker og kjøpte s.å. av sin bror Ole halve Taranrød, men døde kort etter. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1753 m. Jens Kristensen fra Bleika i Ramnes; de kom til Taranrød (s.d.).

Søren Olsen 1751—55. Kom hit fra Døvle i Andebu. Lånte i anl. kjøpet 120 rdl. av enken Karen Skjelland. Solgte igjen alt i 1755 for 195 rdl. til følgende bruker og flyttet til Mørk en i Ramnes; kom siden til Nordre Ektvedt.

Hans Kristensen 1755-59. F. 1723, sønn av ovennevnte Kristen Hansen. Kom hit fra Søndre Slettingdalen (s.d.). Hans flyttet 1759 til Nes (s.d., hvor hans personalia finnes) og solgte s.å. Bångunnerød for 300 rdl. til Ole Halvorsen Bjørke i Våle, som var fra Sjue i Høyjord og da Våles rikeste mann. Leilendinger — to navn nevnes, Klaus og Asle - drev nok gården for ham de to åra han eide den. I 1761 solgte han Bångunnerød igjen for 300 rdl. til

Abraham Amundsen Skjelbred, som var g. m. ovennevnte Kristen Hansens datter Marte. De kom siden som husmannsfolk til Tom u. Jarlsberg hovedgård. Abraham solgte igjen straks for 360 rdl. til

Ole Larsen 1761— ca. 75. Var fra Øvre Kleivan i Botne. G. 1) m. Marte Pedersdatter, d. 1766, 63 år gl. 3 barn sammen, sønnene Lars og Peder og datteren Lisbet. G. 2) 1766 m. Anne Kristensdatter fra Kjærås, d. 1773, 41 år gl. Barn: 1. Mathias, f. 1767, bodde på Kjærås; ugift. 2. Kristen, f. 1769, reiste utenlands. 3. Marte, f. 1772, g. m. Hans Abrahamsen Søndre Sønset. Ole fikk ødelagt seg på saga og ble krøpling resten av livet; døde 1780, 58 år gl. Gården ble ca. 1775 for 360 rdl. solgt til Nils Halvorsen fra Skog i Våle, f. 1741, d. 1781; denne solgte til faren,

korporal Halvor Nilsen 1775-82. Hadde tidligere hatt gård på Skog i Våle, men presteenken der hadde fått drevet ham vekk derfra (om ham og hans familie, se Våle Bygdebok II, s. 655—56). Halvor døde i Bångunnerød 1782, 77 år gl., og hustruen Ingeborg Bentsdatter 1785, 79 år. Boet etter Halvor sto i netto 205 rdl. Kort før sin død hadde han solgt gården for 440 rdl. og opphold til svigersønnen

Jens Kristensen 1782-1808. F. 1733 på Bleika i Ramnes, d. i Bångunnerød 1808. Kom hit fra Taranrød (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Hans 2. hustru, Marie, datter av ovennevnte Halvor Nilsen, døde her 1790; hans 3. hustru, som han ektet 1791, het Mari Davidsdatter; hun var f. på Ragnhildrød i Skjee 1745 og hadde vært g. 1. gang m. Hans Hansen Unnarstvedt, 2. gang m. Hans Kristensen Øvre Horntvedt (d. 1791). Med sine to siste hustruer hadde Jens ingen barn; av de to barn fra 1. ekteskap (med Ingeborg Torstensdatter) levde bare datteren Inger, g. m. følgende bruker, som enken Mari i 1808 for 950 rdl. overdro gården og ½ i Ilestad-saga til. Mari kom til slutt til Øvre Løkje i Skjee.

Torstein Nirildsen 1808—30. Hadde tidligere vært i Trolldalen i Andebu, i Skjeggerød og på Mørken i Ramnes. G. 1785 m. Inger, datter av forrige bruker, f. 1756, d. 1817. Barn: 1. Niriid (Niri), f. 1789, se bnr. 1. 2. Ingeborg Marie, f. 1792, g. 1820 m. Guttorm Jensen Gran. 3. Jens, f. 1795, ble bruker av halve gården, se ndfr. 4. Halvor, f. ca. 1799, ble bruker av den annen halvpart, se ndfr. Torsten delte i 1812 Bångunnerød og solgte den ene halvdel for 400 rdl. til eldste sønn Niriid og beholdt den annen halvdel selv. Han døde 1830, 77 år gl. Se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

Bruksnummere

Bruksnr. 1 («Oppigården») (Skyld mark 2,89)

Niriid (Niri) Torstensen 1812-39. F. 1789, d. på Myre 1853. G. 1818 m. Mari Jensdatter, enke etter Nils Hansen Myre, og overtok 1818 også bnr. 2 på Myre (s.d., hvor hans og familiens videre personalia finnes). Nirild solgte 1839 sin halvpart av Bångunnerød og ¼ i Ilestad-saga for 300 spd. til broren

Jens Torstensen 1839-74. F. 1795, d. 1879. G. 1823 m. Marte Olea Olsdatter, f. 1799 på Mellom-Borge i Skjee, d. 1877. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Tor, f. 1823, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ole, f. 1826, kom 1870 til Lislebø i Fon. G. 1884 m. Karense Annette Abrahamsdatter, f, 1861 på Langemyr i Ramnes. 3. Hans, f. 1830, skomaker, kom også til Lislebø, hvor han døde ugift 1885. 4. Andrine Lovise, f. 1838, d. 1878, stelte huset for broren Tor. Jens overdro ved skjøte av 1874 gården til eldste sønn

Tor Jensen 1874-89. F. 1823, d. 1889. G. m. Martine Regine Abrahamsdatter fra Gåserød, f. 1842, d. 1933; ingen barn. Enken Martine giftet seg igjen 1891 m. Johan Hansen Vestre Jerpekjønn i Ramnes; de døde begge på pleiehjem i Tønsberg. Martine og eneste arving, Tor Jensens bror Ole Jensen Lislebø solgte i 1890 bruket for kr. 5000 til

Abraham Gundersen 1890-1911. F. 1842 på Kleppan i Høyjord, d. 1911. G. 1861 m. Anne Marie Kristoffersdatter, f. 1852 på Mellom Heian i Ramnes, d. 1907. Hadde tidligere et bruk på Botn i Fon. Barn: 1. Karense Anette, f. 1861, g. m. Ole Jensen Lislebø (sønn av ovennevnte Jens Torstensen). 2. Gina, f. 1863, g. m. Kristoffer Evensen, Horn i Fon. 3. Karen Helene, f. 1866, d. 1882. 4. Hans Julius, f. 1869. 5. Andrine, f. 1872, d. 1888. 6. Hanna, f. 1874, d. 1904 i Bångunnerød; g. m. sjømann Torvald Syvertsen, som senere ble gbr. på Strange i Våle. 7. Anton, f. 1876, se ndfr. 8. Hella, f. 1880, d. 1905 i Bångunnerød. Ved skifteskjøte av 1911 ble gården for kr. 7500 solgt til sønnen Anton Abrahamsen, f. 1876, g. m. Mina Larsen. Sønnen Harald f. 1912. Flyttet snart til Lislebø i Fon. Gården ble i 1917 ved auksjonsskjøte for kr. 10000 solgt til

Knut Vinjerui 1917-22. F. 1887 i Rauland, g. 1918 m. Gunhild Haugane, f. 1891 i Vinje. Vinjerui solgte igjen 1922 for kr. 20000 til

Hellik Hansen Furuheim 1922-28. F. 1866 i Bø i Telemark. Kjøpte 1929 bnr. 17 på Myre, «Furuheim» (s.d., hvor også hans og familiens personalia finnes). Bångunnerødgården ble ved auksjonsskjøte av 1928 for kr. 15000 solgt til Kristian Holt. Eiendommen ble 1930 ved tv.auksjon solgt for kr. 11000 til Andebu Sparebank, og ble året etter ved auksjonsskjøte for kr. 12000 solgt videre til

Olaf Olsen Myhre 1931—60. F. 1892, d. 1984, sønn av Ole Olsen Myhre. G. 1931 m. Helga Alvilde Tomte, f. 1901, d. 1970. Barn, f. i Bångunnerød: 1. Oddvar Harald, f. 1932 (tvilling). 2. Magnhild Alvilde, f. 1932, d. 2010. 3. Elsa Synnøve, f. 1933.
Oppigården
Olaf O. Myhre ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1935 frasolgt ham til Andebu Sparebank for kr. 7500, men han fikk gjeldsordning, og kjøpte i 1936 ved auksjonsskjøte gården tilbake for kr. 9000. Olaf O. Myhre flyttet 1960 til Sletta i Skjee og solgte s.å. gården til

Kåre Abrahamsen 1960—1987 . F. 1915 på Tjøme, maskinist. G. m. Karla Olea Larsen, f. 1918 i Ramnes, d. 1994. Abrahamsen kjøpte samtidig også bnr. 2 (se ndfr.). I 1987 ble gården solgt til sønnen

Kåre Arnold Abrahamsen f. 1956 og prosess tekn. Aase Abrahamsen, f. 1963. 1987-. Barn: 1, Ida, f. 1990 i Tønsberg, student. 2. Mari, f. 1993 i Tønsberg, student. 3. Haakon, f. 1993 i Tønsberg, student.

Bnr. 1 har ifølge opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 2,89. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 200 mål skog. Våningshuset bygd ca. 1840, uthuset er gammelt, fjøset av nyere dato. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 2 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Oppdatering 2013

  • Bebyggelse: Restaurert hovedhus 135 m2 i 1987. Nybygg kårbolig 140 m2 i1980. Nytt redskapshus bygget i 1975. Driftsbygninger til svin 1993-1999.
  • Drift: Svineproduksjon fra 1993. Økoproduksjon fra 1998.

Bruksnr. 2 («Nedigården») (Skyld mark 3,02)

Ved delingen av Bångunnerød i 1812 (se ovfr.) beholdt Torsten Nirildsen (om ham, se ovfr.) denne part selv og hadde den til sin død i 1830, Bruket gikk så over til arvingene, som i 1839 solgte det til Torstens yngste sønn

Halvor Torstensen 1839-70. F. ca. 1799, d. 1870. G. 1826 m. Helvig Kristiansdatter Ruelsrød, f. 1800. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Johanne, f. 1829, d. 1877, husholderske; ugift. 2. Kristian, f. 1832, d. 1879; ugift. 3. Tor Henrik, f. 1838, d. 1905, skomaker, g. 1880 m. enke Gunhild Martine Kristiansdatter, f. på Kleppan i Høyjord 1840, d. 1910; bodde på Mørken i Ramnes. Ved skjøte av 1879 solgte Halvor Torstensens øvrige arvinger bruket til medarvingen Kristian Halvorsen; denne hadde imidlertid da brukt gården i flere år. Kristian døde s.å. og overdro ved testamente gården til Halvors fostersønn Kristian Johan Karlsen, som i 1884 ved makeskiftebrev hjemlet gården til Lars Pedersen Svendsrød, som drev den som underbruk under Svensrød (s.d., hvor Lars' og familiens personalia finnes). Etter Lars' død 1892 gikk gården over til hans enke Elen Johanne Mathiasdatter. Hun døde 1906, og eiendommen tilfalt så eneste arving, Mathias Larsen Svendsrød. Denne solgte ved skjøte tgl. 1919 for kr. 8000 til

Thorvald Andersen 1919—46. F. 1874 på Grennes i Hof, d. 1964. G. 1) m. Anna Sofie Andreasdatter, f. 1875 i Våle, d. 1922. De hadde tidligere bodd på Grytnes og Rønningen i Våle. 10 barn sammen: 1. Laura, f. 1896 i Våle, g. m. Johan Marthiniussen, se ndfr. 2, Anders, f. 1898 i Våle, d. 1967, hvalf., g. 1929 m. Sigrid Nordby, f. 1905 i Lardal; kom til Båhus u. Hotvedt i Andebu, deretter til Brettum på Vestre Skorge (se gnr. 116, bnr. 18). 3. Agnes, f. 1901 i Våle, g. 1923 m. Erling R. Johansen, f. 1899 i Tønsberg, sjømann, bopel Tønsberg. 4. Hansine, f. 1904 i Våle, g. 1923 m. gbr. Halvor Vike, Hof, f. 1902, 5. Olga, f. 1906, g. m. Klaus Hansen, Bråte, Hobøl. 6. Arnt, f. 1909, bopel Fossnes, Arnadal. 7. Tora, f. 1911, g. 1937 m. motormann Asbjørn Amundsen, f. 1912 i Vivestad; bopel Nordre Ektvedt. 8. Hans, f. 1914, betongstøper, g. 1938 m. Signe Kristiane Klausdatter, f. i Steinshagen (Høyjord) 1916; bopel Elta i Andebu, senere Bogstad s.st. 9. Oskar, f. 1916, d. 1972, veiarbeider, g. m. Solveig Skjauffengen, bopel Kleppan i Høyjord. 10. Harald, f. 1918, d. 1974, skogsarbeider og snekker, bopel Kleppan. Thorvald ble g. 2) 1923 m. Anna Olsdatter Ramsås, f. 1892 i Brunlanes, d. 1937. 6 barn sammen: 11. Astrid, f. 1924, g. m. sjåfør Helge Stokke, bopel Tønsberg. 12. Hjørdis, f. 1925, g. 1948 m. maler Hans Aamot Lilleås, f. 1919 i Skjee, bopel Sem. 13. Toralf, f. 1927, maler, bopel Tønsberg. 14. Ella, f. 1929, g. m. sjømann Rolf Kristoffersen, Jareteigen, Barkåker. 15, Åge, f. 1930, maler, g. m. Anna Johansen, bopel Tønsberg. 16. Reidar, f. 1935, industriarb., g. m. Ragnhild Jensen, bopel Tønsberg. Før han kjøpte gården, hadde Thorvald Andersen visst allerede i noen år forpaktet eiendommen. Han ble ca. 1930 rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 for kr. 7 000 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken. Det ble imidlertid oppnådd gjeldsordning, og Thorvald fikk i 1935 kjøpt gården tilbake for kr. 7860. Ved skjøte av 1946 solgte han gården for kr. 15 000 (inkl. løsøre for kr. 5000) + husvære, ved og kost for livstid, verdsatt til kr. 3000 for 5 år, til svigersønnen

Johan Marthiniussen 1946—60. F. 1889 i Våle, d. 1973, veiarbeider, g. m. Laura, f. 1896, d. 1959, datter av ovennevnte gbr. Thorvald Andersen. Marthiniussen flyttet 1960 til Buer i Arnadal og solgte gården s.å. til maskinist Kåre Abrahamsen, som samtidig også kjøpte bnr. 1 (s.d.).

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 3,02. Gården har ca. 65 mål innmark og ca. 200 mål skog.